Bymiljøpakke Bergen. Bymiljøavtalen. Solstrand Adelheid Nes Sekretariatsleiar for bymiljøavtalen i Bergen

Transkript

1 Bymiljøpakke Bergen Bymiljøavtalen Solstrand Adelheid Nes Sekretariatsleiar for bymiljøavtalen i Bergen

2 Innhold Bakteppet for bymiljøavtalene Avtalen hva inneholder den? Styring og oppfølging av avtalen

3 Bakteppet for bymiljøavtalene Paris-avtalen, klimaforliket, klimautslipp

4

5 Internasjonal klimapolitikk Parisavtalen trer i kraft I DAG 4/ oktober 2016 ratifiserte EUparlamentet avtalen. Dermed var kravet til antall land, og mengde utslipp, oppfylt. Gjennom avtalen har Norge forpliktet seg til en reduksjon i klimagassutslipp på 40% i 2030, relativt til 2005-nivå.

6 Klimaforliket i Stortinget 2012 Bredt forlik mellom alle partier på Stortinget bortsett fra FrP, slår fast at: Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene. Statens tilskudd til investering og drift av fylkeskommunal kollektivtransport og andre miljøvennlige transportformer skal øke. Kommunene har en sentral oppgave i å redusere transportbehovet gjennom en samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging, å legge til rette for kollektivtransport og å benytte andre virkemidler som påvirker valg av transportform.

7 Reduksjoner i transportsektoren Norge planlegger å gjennomføre sine reduksjoner i klimagassutslipp i samarbeid med EU EU har tildelt Norge et nasjonalt mål på -40% fra 2005 til 2030, tilsvarer 11 millioner tonn CO2* Mesteparten må tas i transportsektoren. Totale utslipp fra transportsektoren i Norge er på 15,4 millioner tonn CO2 (i 2014) * Ikke kvotepliktig sektor

8 Byområdene en nøkkel Stor befolkningsvekst Kraftig økning i personbiltrafikken Lokal luftforurensning Byspredning gir økt transportbehov Stort potensiale for kollektiv, sykkel og gange i byområdene

9 Nullvekstmålet operasjonalisert i NTP Rammeverket for bymiljøavtaler lansert i NTP : Bymiljøavtalene bygger på nullvekstmålet Bymiljøavtaler skal sikre samordning av areal- og transportplanleggingen i byområdene Inngås mellom nasjonale, regionale og lokale styresmakter 9 byområder i Norge er aktuelle for en avtale

10 Bymiljøavtalen hva inneholder den? Rammeverk, innhold, status for Bergen

11 Innholdet i en bymiljøavtale Fastsetter det geografiske området avtalen skal gjelde for Beskriver målsetningene for avtalen nullvekstmålet er en forutsetning Beskriver hovedinnsatsområder og tiltak som skal til for å nå nullvekstmålet Beskriver hvordan finansieringen av tiltakene er fordelt mellom partene Fastsetter forpliktelser knyttet til arealbruk, fortetting langs viktige kollektivtraseer, knutepunktsutvikling og parkeringspolitikk Fastsetter prinsipper for måling og rapportering av måloppnåelse Fastsetter styringsprinsipper og styringssystem for bymiljøavtalen/bymiljøpakken Side 11 Bymiljøpakke Bergen

12 Rammeverket for bymiljøavtalene Totalt 34,3 mrd. kr i inneværende NTP-periode: Bymiljømidler: 16,9 mrd. kr Belønningsmidler: 9,2 mrd. kr Sykkelsatsing i og utenfor byområdene: 8,2 mrd. kr Framlegg til ny NTP : Totalt 66,5 mrd kr til bymiljøpakkene 9 byområder i Norge er utpekt som aktuelle for en bymiljøavtale. Trondheim inngikk bymiljøavtale i 2016, Oslo er i forhandlinger, Bergen og Nord- Jæren forventer å starte forhandlingene med staten om kort tid Side 12 Bymiljøpakke Bergen

13 Rammeverket for bymiljøavtalene Grunnleggende krav for å få en bymiljøavtale: KVU/KS1, supplerende byutredning Arealplaner som bygger opp under målene for bymiljøavtalene Styringsmodell som m.a. sikrer lokalpolitisk forankring og likeverd mellom partene Finansieringsplan. Lokale bidrag forutsetter normalt en bompengepakke. Statens bidrag løyves årlig over statsbudsjettet Et felles minimum indikatorsett som kan dokumentere effekten av tiltakene Side 13 Bymiljøpakke Bergen

14 Bymiljøavtalen for Bergen Forhandlinger startes når dept. har fastsatt forhandlingsmandat 1. generasjons avtale baseres på rammene i inneværende NTP. Statlig finansieringsbidrag til Bybanen 4 til Fyllingsdalen står sentralt 2. generasjons avtale inngås i 2018/19 og baseres på rammene som vedtas i NTP Utvidet prosjektportefølje.

15 Bymiljøavtalen for Bergen Prosjekter og tiltak som er/kan være aktuelle: Videre utbygging av Bybanen Full framkommelighet for buss Sammenhengende sykkelvegnett Gåbyen Bergen Fortetting og knutepunktsutvikling Trafikkrestriktive og trafikkstyrende tiltak Delingsløsninger og ITS (intelligente transportsystemer) Nullutslippskjøretøy Omkjøringsveger

16 Styring og oppfølging Rammeverk, innhold, status for Bergen

17 Overordnet organisering (modell fra Oslopakke 3) Forhandlingsutvalg Styringsgruppe Vegdirektør Jernbanedirektør Fylkesordførar i Hordaland Byråd for byutvikling i Bergen Fylkesmannen (observatør) Politisk Referansegruppe Administrativ koordineringsgruppe Sekretariat for Bymiljøpakken i Bergen Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Side 17 Bymiljøpakke Bergen

18 Porteføljestyring Prinsipper for porteføljestyring skal sikre at samlet ressursinnsats og prioritering av tiltak er i samsvar med de overordnede målene for bymiljøpakken. Porteføljestyringen baseres i hovedsak på: Bidrag til måloppnåelse Disponible midler Planstatus Kapasitet på planlegging og gjennomføring Porteføljestyring krever utredninger som dokumenterer hvordan prosjektene bidrar til måloppnåelse Side 18 Bymiljøpakke Bergen

19 Porteføljestyring årshjul Vedtak av fireårige handlingsprogram Budsjettvedtak for neste år på alle nivå i desember Sekretariatet utarbeider forslag til handlingsprogram i løpet av våren Omtale av bymiljøpakken legges inn i forslag til statsbudsjett i oktober Styringsgruppen innstiller handlingsprogram på forsommeren Handlingsprogr am vedtas av fylkesting og bystyre i løpet av sommeren Side 19 Bymiljøpakke Bergen

20 Forhandlingsprosess for bymiljøavtalen Oppstart av forhandlinger Enighet om avtaleutkast Lokalpolitisk behandling Stortings-behandling Signering av avtale, budsjettvedtak i stortingsprop. Forhandlingsmandat må foreligge før formelle forhandlinger kan starte Krav som må tilfredsstilles for å få bymiljøavtale: KVU og KS1 må foreligge Nullvekstmålet skal legges til grunn Hovedinnsatsomr ådene skal være avklart Lokale arealplaner skal være i tråd med målene i bymiljøavtalen Styringssystem i tråd med kravene i NTP Avtaleutkastet skal behandles og vedtas av hhv. bystyre og fylkesting Brukerbetaling som bidrag til finansiering skal være avklart. Det skal være gjort nødvendige vedtak på kommunalt og fylkes-kommunalt nivå i tråd med kravene for ordinære bompenge-pakker. De ulike forvaltningsnivåenes bidrag til til finansiering skal være konkretisert og vedtatt lokalt. Staten gjør sitt vedtak ved behandling i Stortinget. Side 20 Bymiljøpakke Bergen

21 Indikatorer og måloppnåelse Målindikator: Utvikling av persontransport med bil, målt ved Endring i antall kjøretøykilometer med personbil i byområdet. Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Endring i ÅDT for lette kjøretøy (vegtrafikkindeksen) for byområdet Supplerende indikatorer: Endring i transportmiddelfordelingen. Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen. Endring i antall kollektivreiser (påstigende/reiser). Kilde: SSB/kollektivselskapene (fylkeskommunene) Utvikling av klimagassutslipp, målt i CO2-utslipp fra vei (tonn CO2 ekvivalenter) i byområdet. Kilde: SSB Indikatorer for oppfølging av innsatsområder: Arealbruk Parkering Side 21 Bymiljøpakke Bergen

22

23

24 Stor økning i kollektivtrafikken Kilde: TØI, Engebretsen, Christiansen og Strand

25

26 ÅDT Personbiltrafikken i Bergen går ned Registert årsdøgntrafikk (ÅDT) gjennom bomstasjonene Trafikknedgang : -5% Trafikknedgang : -6% År

27

28

29

30

31

32 Byutviklingsavtale Et verktøy for å følge opp arealdimensjonen i bymiljøavtalene Det løyves ikke midler fra staten gjennom byutviklingsavtalene Avtalene skal bidra til en samordnet og effektiv planlegging av boligbygging og nødvendig infrastruktur i storbyområdene Rammeverket er mindre utviklet enn for bymiljøavtalene Byutviklingsavtalen brukes til å følge opp den regionale areal- og transportplanen

33 Byutredning Et verktøy for å identifisere hva som skal til for å nå målene i bymiljøavtalene Byutredninger skal gjennomføres for hver av de ni byområdene som er aktuelle for forhandlinger om bymiljøavtaler, dersom ikke utredningsbehovet er dekket eller vil bli dekket på annen måte (først og fremst gjennom KVU) Hensikten med byutredningene er å gi et samlet bilde av utfordringene og behovene i hvert byområde, og analysere hvilke tiltak som kan bidra til å nå målet om at veksten i persontransporten skal tas av kollektivtrafikk, sykling og gåing

34 Noe er på gang i Bergen Bybanen Stamlinjenett kollektiv Rushtidsavgift Bymiljøavtale

35

36 Bybanen Første byggetrinn Sentrum-Nesttun åpnet 2010 Andre byggetrinn Nesttun-Rådal åpnet 2013 Tredje byggetrinn Rådal-Flesland* åpnet august 2016 Fjerde byggetrinn Sentrum- Fyllingsdalen under planlegging Femte byggetrinn Sentrum-Åsane, oppstart planarbeid tidligst i 2017

37 Bystamlinjer Høg frekvens og stive ruter; minimum 10- minutt på dagtid, og 20-minutt på kveld og helg Enkel linjeføring utan omvegar og variantar Bybane eller låg-golvsbussar som sikrar rask på og avstiging Høg kvalitet på haldeplassane, på store stoppestader også sanntidsinformasjon og billettautomatar

38 Stor økning i kollektivtrafikken Kilde: TØI, Engebretsen, Christiansen og Strand

39 ÅDT Personbiltrafikken i Bergen går ned Registert årsdøgntrafikk (ÅDT) gjennom bomstasjonene Økte takster i 2013: fra 15 til 25 kr Trafikknedgang i perioden : -5% År

40 Virkninger av rushtidsavgift Normalavgift: 19 kr Rushtidsavgift: 45 kr Tidspunkt Trafikk feb Trafikk feb Endring 06:30 09: % 06:00 09: % 14:30 16: % 14:00 17: % 00:00 23: %

41 Sykkelstrategi Hovedmål I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen øke til minst 10 % av alle reiser Hovedvegnettet for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 Fasit hittil: Kun en brøkdel av hovednettet er bygd ut Sykkelandel på rundt 3%, synkende Kamp om arealene

42 Den aktive og attraktive byen Visjonen for Bergens nye kommuneplan

43 Aktiv og attraktiv Aktiv: Gåbyen Fremtidsrettet Engasjert Drivkraft Attraktiv: Kompakt Mangfoldig Trygg Særpreget

44 Gåbyen Bergen Bergen skal ha et effektivt og attraktivt gangnett. I Bergen skal alle nye bygninger utformes slik at fotgjengere har hovedprioritet ved tilkomst. Bergen skal prioritere utbygging og tjenestetilbud som gjør det lettere for folk å gå i hverdagen. Bergen skal etablere gode sykkelanlegg. Bergen skal styrke den blågrønne strukturen som del av. rekreasjonstilbudet. Bergen skal legge til rette for organisert og uorganisert fysisk aktivitet i alle nærområder.

45

46 Styrke den blågrønne strukturen

47 Den kompakte byen En kompakt bystruktur gir grunnlag for gode bo og livskvaliteter, aktive nærmiljø og en klima- og miljøvennlig byutvikling. Den reduserer reisebehovet og gjør at en stor del av reisene kan tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Den kompakte byen skal derfor være fremtidens bystruktur for Bergen.

48 Den kompakte byen ekspansjon transformasjon intensivering

49 Den kompakte byen

50 Den kompakte byen Ekspansjon i det sentrale byområdet ved utvidelse i sjø

51

52 Torgallmenningen 1902

53 Torgallmenningen 1972

54

55 Er Bergen på rett veg? JA