Sammenstilling av parkeringsnormer i Oslo og Akershus og lignende regioner

Transkript

1 Sammenstilling av parkeringsnormer i Oslo og Akershus og lignende regioner Utarbeidet på oppdrag for Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus

2

3 RAPPORT Sammenstilling av parkeringsnormer i Oslo og Akershus og lignende regioner Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sammenstilling av parkeringsnormer for Oslo og Akershus og lignende regioner Sweco har på oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeidet en sammenstilling av gjeldende parkeringsnormer i alle kommuner i Oslo og Akershus, samt i noen andre store byer i Norge, Sverige og Danmark. Det er gjort en gjennomgang av hvilke normer som finnes og en sammenstilling av normene for bil og sykkel innenfor de ulike arealbruksformålene normene omfatter. Det er sett på hvordan normene benyttes for å redusere bilbruk, og gitt anbefaling i forhold til hvordan fremtidige normer bør utarbeides for å ivareta klimautfordringene samfunnet står overfor. I de fleste kommuner er dagens parkeringsnormer differensiert i forhold til befolkningstetthet og kollektivtilbud, slik at det er strengere parkeringsrestriksjoner i sentrumsområder og områder med god kollektivdekning. De viktigste arealbruksformålene i forhold til parkering er bolig, handel og kontor. Felles for de fleste kommunene er at normene skal sørge for at det gis tilstrekkelig parkering for boliger, og begrense parkering for arbeidsreiser slik at disse i størst mulig grad skjer med kollektivtrafikk eller gang- og sykkel. Flere kommuner har imidlertid kun minimumsnorm for kontorparkering og følgelig ingen begrensning av biltrafikken. Parkeringsnormene er et viktig bidrag i håndtering av samfunnets utfordringer i forhold til klimautslipp innen transportsektoren, og derfor bør dette verktøyet utformes strategisk som en del av en overordnet og fremtidsrettet areal- og transportplanlegging. Hvis p-normen skal brukes til å begrense bilbruken må forskjellige soner ses i sammenheng for ett større område (for eksempel hele Oslo og Akershus) for å unngå sub-optimalisering i enkeltkommuner. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Maria Lindøen, Kyrre Gran og Kimme Arnesen Kontrollert av: Steinar Gylt Oppdragsansvarlig / avd.: Kimme Arnesen/ Trafikk Sign.: Oppdragsleder / avd.: Kyrre Gran/ Trafikk

4

5 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Metode Grunnlag Leserveiledning for normer og diagrammer Erfaringer fra andre byer i Norge og Skandinavia Innledning Normer for bilparkering Handel Industri Kontor Bolig Barnehage Undervisning Fritid Institusjoner Forsamlingslokaler Normer for sykkelparkering Handel Industri Kontor Bolig Barnehage Undervisning Fritid Institusjoner Forsamlingslokaler Sammenstilling av parkeringsnormer i Oslo og Akershus Innledning Normer for bilparkering Handel Industri Kontor Bolig Barnehage Undervisning Fritid i

6 4.2.8 Institusjoner Forsamlingslokaler Normer for sykkelparkering Handel Industri Kontor Bolig Barnehage Undervisning Fritid Institusjoner Forsamlingslokaler Oppsummering og vurdering Analyse av bruken av parkeringsnormene Innledning Geografiske avgrensninger Arealbruksformål Måleenheter Nivåer/intervaller Eksempler på parkeringsnormens funksjon for redusert bilbruk Sykkelparkering Avgiftsbelagt parkering BREEAM Sammenligning mot andre byer Anbefalinger om bruk av parkeringsnormer Generelt Geografisk avgrensning Arealbruksformål Måleenheter Nivå på parkeringsnormer Sykkelparkering Avgiftsbelagt parkering Bildeling Arealplanlegging og parkeringsnormer Vedlegg 1: Litteraturliste for parkeringsnormer ii

7 1 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) for å sammenstille parkeringsnormene i Oslo og kommunene i Akershus. Innledningsvis vil bakgrunn for prosjektet, samt metode for gjennomføring bli presentert. Parkeringsnormer benyttes i bygge- og reguleringssaker for å avklare antallet parkeringsplasser som skal etableres ved nybygging, ombygging og bruksendring. Parkeringsnormene har hjemmel i plan- og bygningslovens Krav til parkering på egen grunn utløses av tiltak som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Parkeringsnormene i de forskjellige kommunene har ulik ordlyd og inndeling. For oversiktens skyld har det derfor vært nødvendig å gjøre noen forenklinger og sammenfatninger i fremstillingen i rapporten. Bruk av parkeringsnormer fra rapporten bør derfor gjøres med litt forsiktighet og sjekkes mot gjeldene norm hos aktuelle kommune. 1.1 Bakgrunn Et viktig politisk mål er at veksten i persontrafikken i storbyområdene skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange. Køprising og parkeringsrestriksjoner er viktige tiltak for å lykkes med målsettingen, og kommunene oppfordres til å utvikle en helhetlig parkeringspolitikk. Det er økt fokus på parkeringsnormer som et effektivt virkemiddel som biltrafikkdempende tiltak, og det har derfor oppstått et behov for en felles veileder for utarbeidelse av parkeringsnormer i Oslo og Akershus. I dette prosjektet sammenstilles eksisterende parkeringsnormer i Oslo og kommunene i Akershus, samt at de blir sammenlignet med normene i andre byer i Norge og Skandinavia. Parkeringsnormer både for bil og sykkel er sammenstilt i rapporten. 1.2 Metode Kommunenes normer er samlet inn ved hjelp av en kontaktperson i kommunen, eller ved hjelp av kommunenes nettsider. I prosjektets tidligfase ble alle kommunene forespurt om å oppgi en kontaktperson for prosjektet som vi kunne kontakte. Ikke alle kommunene har besvart denne forespørselen og dermed har Sweco selv engasjert seg i å finne riktig kontaktperson. Parkeringsnormene, -vedtektene og -bestemmelsene er systematisert og bearbeidet i Excel. 1

8 1.3 Grunnlag Dette kapittelet gir en oversikt over hvilket grunnlag som er benyttet til sammenstillingen. Tabell 1 presenterer en oversikt over hvilke parkeringsnormer, -bestemmelser eller vedtekter som er samlet inn fra hver kommune. Det er dette grunnlaget som er benyttet til sammenstillingen av parkeringsnormer. Enkelte kommuner har ikke (eller det er ikke funnet) noen generell parkeringsnorm for kommunen, og det er derfor benyttet ulike reguleringsplaner eller kommunedelplaner som grunnlag i sammenstillingen. 2

9 Tabell 1 Grunnlag for sammenstillingen i Oslo og Akershus. Kommune Grunnlag Asker Parkeringsnorm for Asker i Vei- og gatenormal for Asker kommune Aurskog-Høland Planbestemmelser til kommuneplanens arealdel Parkeringsnormer i Bærum (tilsendt av kommunen) Bærum Egne normsett for Fornebu og Sandvika (av nyere dato) Kommunedelplan for Eidsvoll sentrumsområde Eidsvoll Kommunedelplan for Råholt Sagmoen Kommunedelplan for Langset sentrum Enebakk Parkeringsnorm for Enebakk (tilsendt av kommunen) Fet Planbestemmelser for kommunedelplan for Fetsund sentrum Bestemmelse i kommuneplanens arealdel (fra Plan- og bygningslovens 20-4, 2.ledd, Frogn bokstav b) Høringsutkast til ny kommuneplan for Frogn Gjerdrum Har ikke parkeringsnorm Hurdal Har ikke parkeringsnorm Lørenskog Vedtekter til Plan- og bygningsloven av 1985 Nannestad Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Maura sentrum Nes Parkeringsvedtekter for Nes kommune (tilsendt av kommunen) Nesodden Parkeringsnorm i veiledning for reguleringsplanforslag (fra 2006) Parkeringsbestemmelser i kommuneplan Parkeringsbestemmelse i forslag til detaljreguleringsplan for utvidelse av Mo-senteret Nittedal (Nittedal sentrum) Kommunedelplan for Nittedal sentrum Reguleringsplan for Kruttverket Oppegård Parkeringsvedtekter for Oppegård kommune Parkeringsnorm for næring og offentlige formål i Oslo (veiledningshefte) Oslo Parkeringsnorm for boliger i Oslo (veiledningshefte) Reguleringsbestemmelser for Bjørvika Bispevika Lohavn Rælingen Kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer Skedsmo Kommuneplanens arealdel , planbestemmelser Ski Kommuneplan Retningslinjer for parkeringskrav Reguleringsplan for Frogner sentrum Sørum Reguleringsplan for Lørenfallet sentrum Reguleringsplan for Sørumsand sentrum Byplanen for Jessheim Kommunedelplan for Borgen Ullensaker Kommunedelplan for Nordkisa Kommunedelplan for Kløfta Områdereguleringsplan for Gardermoen næringspark II B og C Vestby Forskrift om parkering i Vestby kommune Reguleringsplan for Einarstujordet Reguleringsplan for Ås Campus Reguleringsplan for Pentagon (studentboliger) Ås Reguleringsplan for et område mellom Brekkeveien og jernbanen Reguleringsplan for Brannstasjonstomta Reguleringsplan for Ås videregående skole 3

10 I sammenstillingen har det for Frogn kommune blitt benyttet både parkeringskravene i gjeldende bestemmelser i kommuneplanens arealdel, samt bestemmelsene for parkering i høringsutkastet til ny kommuneplan. Dette er fordi det nye høringsutkastet har normer til flere formål enn det som per i dag er gjeldende. Dagens normer er faste måltall, mens i høringsutkastet er normene gjeldende som minimumskrav. For boliger er normene i høringsutkastet blitt brukt, ettersom de angir et lavere krav for p-plasser pr bolig. I sammenstillingen ellers har dagens faste måltall blitt benyttet der de eksisterer, og ellers er normene hentet fra høringsutkastet. Tabell 2 viser hvilket grunnlagsmateriale sammenstillingen av parkeringsnormer for andre byer er gjort på bakgrunn av. Tabell 2 Grunnlag for sammenstillingen for andre byer. By Grunnlag Bergen Parkering: veiledning for bruk av vedtekter og normer/retningslinjer Stavanger Kommuneplan : bestemmelser om parkering Kommuneplanens arealdel : Krav til parkering (veileder) Trondheim Områdeplan for Lilleby Malmö Parkeringspolicy och Parkeringsnorm, för bil, mc och cykel i Malmö Göteborg Vägledning till parkeringstal vid detaljplaner och bygglov 2011 Nya parkeringstal för bostäder i Stockholms innerstad och ytterstad (tilsendt Stockholm av Stockholm stad) København Kommuneplan 2011, normer for cykelparkering og bilparkering Göteborg sine normer er basert både på geografisk avgrensning, formålstype og i tillegg etter hvor godt kollektivtilbud et område har. For enklere å kunne sammenligne Göteborgs normer med normene for Oslo, kommunene i Akershus og for andre byer, har kun den geografiske avgrensningen blitt presentert. Antall parkeringsplasser knyttet til hver grad av kollektivtilgjengelighet har blitt summert sammen med antall parkeringsplasser til en respektiv områdeavgrensning. Eksempelvis har antall parkeringsplasser for områder med god tilgjengelighet for kollektivtransport blitt slått sammen med antall parkeringsplasser for Göteborg sentrum. Dette er gjort for de formålene der dette er aktuelt. 4

11 I sammenstillingen er virksomhetene fordelt på ulike hovedformål for arealbruk. Hvert hovedformål har ulike underformål og disse presenteres i tabell 3. Tabell 3 Arealformål benyttet i parkeringsnormer. Hovedformål Underformål Handel Detaljhandel, forretning, kjøpesenter, dagligvarehandel, sentrumsformål Industri Industri, lager, verksted, volumbedrifter, produksjon, bensinstasjon Kontor Kontor, offentlig kontor, flerfunksjonelt bygg (kontor, forretning, bolig, mm.) Bolig Enebolig, småhus/rekkehus, blokkleilighet, hybel, hytte og omsorgsboliger (der de er definert som kun boenheter) Barnehage Barnehage, familiebarnehage, barnepark Undervisning Barne- og ungdomsskole, videregående skole, høyskole/universitet Fritid Hotell/overnatting, restaurant/bevertning, idrettsanlegg, mosjonslokaler, gatekjøkken, småbåthavn Institusjoner Bo- og servicebolig, sykehjem, sykehus og omsorgsbolig (der de er definert sammen med øvrige institusjoner) Forsamlingslokaler Kirker, kino, teater, forsamlingslokaler København inndeler kommunen etter områdetype, og enkelte av disse områdetypene skiller seg fra de hovedformålene som er angitt i tabell 3. Byen har en norm for tekniske anlegg og denne normen er i sammenstillingen plassert under hovedformålet industri og kommentert spesifikt. Videre har København en norm for sykkelparkering knyttet til arbeidsplasser generelt. Denne sykkelnormen er kommentert spesifikt under de aktuelle formålene kontor og industri. Stavanger oppgir kun en generell norm for næringsvirksomhet og knytter ikke parkeringsnormene sine til spesifikke formål. Disse normene er derfor bare kommentert kort under de aktuelle formålene. 5

12 2 Leserveiledning for normer og diagrammer Ettersom kommunene opererer med ulik ordlyd og inndeling av normene, har det vært nødvendig med forenklinger og sammenfatninger i denne fremstillingen. Bruk av parkeringsnormer fra rapporten bør derfor gjøres med litt forsiktighet og sjekkes mot gjeldende norm hos aktuell kommune. Normene angis som minimums- eller maksimumsnormer, eller som faste måltall. I denne rapporten oppgis det om normen er gjeldende som minimum eller maksimum. Der det ikke kommenteres om normen en minimums- eller maksimumsverdi, er normen å betrakte som et fast måltall. Diagrammene som presenterer de ulike normene, viser disse ulike normverdiene. En kommunes minimumsnorm er fremstilt ved at søylen strekker seg helt ut til maksimalverdien til x-aksen. X-aksen viser antall parkeringsplasser normen til kommunen krever pr oppgitt enhet. Som eksempel er det i figur 1 vist sammenstilling av industrinormene til andre byer, der Bergen (ytre by) har minimumsnormer knyttet til lager/engros og industri/verksted. Dette er skissert med at søylen strekker seg helt til oppgitt maksimal x-verdi, noe som skal illustrere at normen fortsetter til det uendelige og at det ikke eksisterer noe maksimumsnorm for dette formålet. Malmø, Sone 2 Malmø, Sone 1 Göteborg, Övriga Göteborg Göteborg, Centrala Göteborg Göteborg, Innerstaden Göteborg, City Trondheim, Ytre sone Trondheim, Midtre sone Trondheim, Indre sone Bergen, Ytre by, Lager /Engros Bergen, Indre by, Lager /Engros Bergen, Sentrum, Lager /Engros Bergen, Ytre by, Industri / Verksted Bergen, Indre by, Industri / Verksted Bergen, Sentrum, Industri / Verksted Fast måltall Maksimumsnorm Minimumsnorm Minimums-/maksimumsnorm (Ppl/1000 m²) Fast måltall (Ppl/1000 m²) Figur 1 Konkret eksempel på hvordan normtypene fremstilles i figurene. 6

13 3 Erfaringer fra andre byer i Norge og Skandinavia 3.1 Innledning Parkeringsnormene for Bergen, Trondheim og Stavanger, har blitt samlet inn og sammenstilt. Det har også blitt sett på parkeringsnormene i storbyene Malmö, Göteborg, København og Stockholm. Felles for alle disse byene er at normene er differensiert geografisk. Det vil si at det er mer restriktive krav for parkeringsnormene i sentrum av byene, enn det er utenfor sentrumsområdet. Dette går hovedsakelig på at det er godt kollektivtilbud sentralt i byene og dermed er ikke behovet etter parkering like høyt som det kanskje vil være mer desentralisert. For flere av arealformålene benyttes enheten parkeringsplasser pr 1000 m 2. Det vanligste er at normene angir antall plasser per m 2 bruksareal (BRA). Et unntak er Malmö som i sine normer angis som antall plasser pr m 2 brutto totalareal (BTA), Göteborg har ikke angitt hvilken måleenhet de benytter. De resterende byene bruker BRA som måleenhet. For å forenkle fremstillingen er det ikke skilt på BTA/BRA i framstilling av p-normene i kapitel 3, men beskrivelsen i forrige avsnitt gjelder for hele dette hovedkapitlet. 3.2 Normer for bilparkering Handel Under dette temaet inngår: forretning, detaljhandel, kjøpesenter, bilorientert handel, dagligvarehandel, servicevirksomhet og blandet virksomhet. Med unntak av Stockholm har alle byene en eller annen form for handelsnormer. Enheten som benyttes for handel er p-plasser pr 1000 m 2. København Malmö, Sone 2 Malmö, Sone 1 Trondheim, Områdeplan for Lilleby Trondheim, Ytre sone Trondheim, Midtre sone Trondheim, Indre sone Bergen, Ytre by Bergen, Indre by Bergen, Sentrum Minimums-/maksimumsnorm (Ppl/1000 m²) Fast måltall (Ppl/1000 m²) Figur 2 Parkeringsnorm for handel (andre byer), p-plasser pr 1000 m 2. 7

14 I tillegg til å benytte enheten p-plasser pr 1000 m 2, benytter Malmö også enheten p-plasser pr ansatt for handelsnormer. For sone 1 er normen 0,2 p-plasser pr ansatt og for sone 2 er normen 0,3 p-plasser pr ansatt. Bergen kommune har i tillegg følgende norm for kjøpesenter: Sentrum: 5 p-plasser pr 1000 m 2. Indre by: p-plasser pr 1000 m 2. Ytre by: p-plasser pr 1000 m 2. Göteborg oppgir også handelsnormene sine med enheten p-plasser pr 1000 m 2, men deler inn handelsvirksomheten etter nær og ekstern bilhandel. Disse presenteres i tabell 4. Tabell 4 Parkeringsnormer for Göteborg fordelt på type handelsvirksomhet, p-plasser pr 1000 m 2. City Göteborg Innerstaden Centrala Göteborg Övriga Göteborg Handel, blandet bybebyggelse Bilorientert handel, nært Bilorientert handel, ekstern 40 Dagligvarehandel, blandet bybebyggelse Bilorientert dagligvarehandel, nært Bilorientert dagligvarehandel, ekstern 48 København oppgir også en generell norm for service- og blandet virksomhet. Normen er lik for begge virksomhetene og er 7 p-plasser pr 1000 m 2 for tettbyen og utpregete byutviklingsområder og 10 p-plasser 1000 m 2 for øvrige områder. Stavanger sine normer er knyttet til den generelle betegnelsen næringsvirksomhet og benytter enheten p-plasser pr 1000 m 2 : Sone 1 (utvidet sentrumssone, Paradis og Jåttåvegen): 9 p-plasser pr 1000 m 2. Sone 2 (hovedakser for kollektivtrafikk, influensområde 300 og 500 meter), inkludert bydelssentra og universitetet: maksimum 12 p-plasser pr 1000 m 2. Sone 3 (ytre): minst 10 p-plasser pr 1000 m 2. 8

15 3.2.2 Industri I dette temaet inngår: Industri, verksted, lager, engros, bensinstasjon og tekniske anlegg. Alle byene, med unntak av Stockholm, har en eller annen form for industrinorm. Hovedsakelig benyttes enheten p-plasser pr 1000 m 2 for industrinormer. Göteborg angir ikke noen måleenhet. Malmö, Sone 2 Malmö, Sone 1 Göteborg, Övriga Göteborg Göteborg, Centrala Göteborg Göteborg, Innerstaden Göteborg, City Trondheim, Ytre sone Trondheim, Midtre sone Trondheim, Indre sone Bergen, Ytre by, Lager /Engros Bergen, Indre by, Lager /Engros Bergen, Sentrum, Lager /Engros Bergen, Ytre by, Industri / Verksted Bergen, Indre by, Industri / Verksted Bergen, Sentrum, Industri / Verksted Minimums-/maksimumsnorm (Ppl/1000 m²) Fast måltall (Ppl/1000 m²) Figur 3 Parkeringsnormer for industri (andre byer), p-plasser pr 1000 m 2. Bergen har egne parkeringsnormer for henholdsvis industri/verksted og lager/engros og begge disse normene presenteres i diagrammet. Malmö benytter også enheten p-plasser pr ansatt til å angi normer knyttet til industri: Sone 1: minimum 0,2 p-plasser pr ansatt. Sone 2: minimum 0,3 p-plasser pr ansatt. Stavanger sine normer er knyttet til den generelle betegnelsen næringsvirksomhet og benytter enheten p-plasser pr 1000 m 2 : Sone 1 (utvidet sentrumssone, Paradis og Jåttåvegen): 9 p-plasser pr 1000 m 2. Sone 2 (hovedakser for kollektivtrafikk, influensområde 300 og 500 meter), inkludert bydelssentra og universitetet: maksimum 12 p-plasser pr 1000 m 2. Sone 3 (ytre): minimum 10 p-plasser pr 1000 m 2. 9

16 Bensinstasjon Bergen og Trondheim oppgir egne parkeringsnormer for bensinstasjon med enheten pr 10 årsverk. Følgende normer er gjeldende for de to byene: Bergen: o Sentrum: ingen p-plasser. o Indre by: 0,9 p-plasser pr 10 årsverk. o Ytre by: minimum 1,2 p-plasser pr 10 årsverk. Trondheim: o Indre sone: maksimum 2 p-plasser pr 10 årsverk. o Midtre sone: 3-8 p-plasser pr 10 årsverk. o Ytre sone: 6-13 p-plasser pr 10 årsverk. Bilverksted Trondheim har også normer knyttet til bilverksted som er fordelt på områder. Denne parkeringsnormen er tilsvarende lik som for normene knyttet til bensinstasjon. Tekniske anlegg København har egen parkeringsnorm for tekniske anlegg angitt pr 1000 m 2. Normen er gjeldende for hele København og er maksimum 10 p-plasser pr 1000 m 2. 10

17 3.2.3 Kontor Bergen, Trondheim, Stavanger, Göteborg og Malmö har parkeringsnormer knyttet til virksomheten kontor. Enheten som benyttes, er hovedsakelig p-plasser pr 1000 m 2. Malmö, Sone 2 Malmö, Sone 1 Göteborg, Övriga Göteborg Göteborg, Centrala Göteborg Göteborg, Innerstaden Göteborg, City Trondheim, Områdeplan for Lilleby Trondheim, Ytre sone Trondheim, Midtre sone Trondheim, Indre sone Bergen, Ytre by Bergen, Indre by Bergen, Sentrum Minimums-/maksimumsnorm (Ppl/1000 m²) Fast måltall (Ppl/1000 m²) Figur 4 Parkeringsnormer for kontor (andre byer), p-plasser pr 1000 m 2. Malmö oppgir i tillegg normer med enheten pr ansatt og har følgende minimumsnorm: Sone 1: 0,2 p-plasser pr ansatt. Sone 2: 0,3 p-plasser pr ansatt. Stavanger sine normer er knyttet til den generelle betegnelsen næringsvirksomhet og benytter enheten p-plasser pr 1000 m 2 : Sone 1 (utvidet sentrumssone, Paradis og Jåttåvegen): 9 p-plasser pr 1000 m 2. Sone 2 (hovedakser for kollektivtrafikk, influensområde 300 og 500 meter), inkludert bydelssentra og universitetet: maksimum 12 p-plasser pr 1000 m 2. Sone 3 (ytre): minimum 10 p-plasser pr 1000 m 2. 11

18 3.2.4 Bolig Bolig inneholder undertemaene enebolig, småhus/rekkehus, blokkleilighet, hybel, hytte og omsorgsbolig (der de er definert som kun boenheter). Alle byene som betraktes, har en eller annen form for parkeringsnorm knyttet til boliger. Hovedsakelig benyttes enheten antall p-plasser pr bolig/boenhet, men enkelte byer opererer med enheten p-plasser pr 100 m 2. Enebolig Stockholm, ytterstad Malmö, alle soner Göteborg, alle områder Stavanger, alle soner 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 Minimums-/maksimumsnorm (Ppl/boenhet) Fast måltall (Ppl/boenhet) Figur 5 Parkeringsnormer for eneboliger med egen parkering (andre byer), p-plasser pr bolig. De samme byene har også egne parkeringsnormer for eneboliger med felles parkering. Normen for disse er noe lavere enn for boligene med egen parkering. Bergen, Trondheim og København oppgir bolignormene sine ved bruk av enheten p-plasser pr 100 m 2. Følgende parkeringsnormer er oppgitt for de aktuelle byene: Bergen: o Sentrum: 1 p-plass pr 100 m 2. o Indre by: 1,2 p-plasser pr 100 m 2. o Ytre by: minimum 1,4 p-plasser pr 100 m 2. Trondheim: o Indre sone: minimum 0,71 p-plasser pr 100 m 2. o Midtre sone: minimum 1,43 p-plasser pr 100 m 2. o Ytre sone: minimum 2,14 p-plasser pr 100 m 2. o Områdeplan for Lilleby: maksimum 1,43 p-plasser pr 100 m 2. København: o Alle områder: 0,5-1 p-plass pr 100 m 2. 12

19 Blokkleilighet Kun de svenske byene har normer for blokkleilighet. Normene for blokkleilighet gjeldende i Göteborg og Stockholm er delvis avhengig av antall rom (1-roms, 2-roms, 3-roms, 4-roms og 5-roms eller større). I fremstillingen er det valgt å vise gjennomsnittet av normene for alle boligstørrelsene. I Malmö er normen lik uavhengig av størrelsen på boligen og områdetype. Stockholm,ytterstad Stockholm, Innerstad Malmö, Alle soner Göteborg, Övriga Göteborg Göteborg, Centrala Göteborg Göteborg, Innerstaden Göteborg, City 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 Minimums-/maksimumsnorm (Ppl/boenhet) Fast måltall (Ppl/boenhet) Figur 6 Parkeringsnormer for blokkleilighet (andre byer), p-plasser pr boenhet. Hybel Malmö har en egen norm for hybler som er uavhengig av romstørrelse og soneinndeling. Malmö opererer med en parkeringsnorm på minst 0,15 p-plasser pr hybelenhet. Omsorgsboliger Malmö har i tillegg en egen parkeringsnorm for omsorgsboliger på minimum 0,3 p-plasser pr boenhet, uavhengig av hvilken sone man befinner seg i og størrelsen på boligen. Stockholm har en norm for omsorgsboliger i ytterstaden, som er avhengig av antall rom i omsorgsboligen. Ved å beregne gjennomsnittet av alle romstørrelsene, har Stockholm en parkeringsnorm for omsorgsboliger på 0,5 p-plasser pr boenhet. Göteborg har følgende parkeringsnormer for omsorgsbolig: City og Innerstaden: 3 p-plasser pr 1000 m 2. Centrala Göteborg: 3,3 p-plasser pr 1000 m 2. Övriga Göteborg: 4,1 p-plasser pr 1000 m 2. 13

20 3.2.5 Barnehage Under dette temaet inngår barnehage, barnepark og førskole. Bergen, Trondheim, Göteborg og Malmö har parkeringsnormer knyttet til dette arealformålet. Enhetene som benyttes for å angi parkeringsnormer for barnehage varierer og er følgende: p- plasser pr 72 storbarns-ekvivalenter, p-plasser pr 1000 m 2, p-plass pr ansatt/årsverk og p- plasser pr avdeling. Flest byer angir parkeringsnormen som p-plasser pr årsverk/ansatt og det er disse byene som presenteres i figur 7. Malmö, Sone 2 Malmö, Sone 1 Bergen, Ytre by Bergen, Indre by Bergen, Sentrum 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 Minimums-/maksimumsnorm (Ppl/ansatt) Fast måltall (Ppl/ansatt) Figur 7 Parkeringsnorm for barnehage (andre byer), p-plasser pr ansatt. Malmö har i tillegg følgende minimumsnorm med enheten p-plasser pr avdeling: Sone 1: 1,5 p-plasser pr avdeling. Sone 2: 2,5 p-plasser pr avdeling. Trondheim opererer med en enhet for barnehager som ikke er funnet hos noen andre byer eller kommuner, nemlig p-plasser pr 72 storbarns-ekvivalenter. Følgende normer er gjeldene for Trondheim kommune: Indre sone: maksimum 2 p-plasser pr 72 storbarns-ekvivalenter. Midtre sone: 4-8 p-plasser pr 72 storbarns-ekvivalenter. Ytre sone: 6-12 p-plasser pr 72 storbarns-ekvivalenter. Göteborg oppgir sine normer for barnehager med enheten p-plasser pr 1000 m 2. Følgende parkeringsnormer er gjeldende for Göteborg, inndelt etter områder: City: 4,5 p-plasser pr 1000 m 2. Innerstaden: 5,5 p-plasser pr 1000 m 2. Centrala Göteborg: 7 p-plasser pr 1000 m 2. Övriga Göteborg: 11,5 p-plasser pr 1000 m 2. 14

21 3.2.6 Undervisning Temaene som inngår her er barne- og ungdomsskole, videregående skole og høyskole/universitet. Bergen, Trondheim og Göteborg er de byene som har parkeringsnormer tilknyttet denne virksomheten. Parkeringsnormene for undervisning har varierende enheter: p-plasser pr årsverk, p-plasser 1000 m 2 og p-plasser pr student. Barne- og ungdomsskole Trondheim, Ytre sone Trondheim, Midtre sone Trondheim, Indre sone Bergen, Ytre by Bergen, Indre by Bergen, Sentrum 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8 2 Minimums-/maksimumsnorm (Ppl/årsverk) Fast måltall (Ppl/årsverk) Figur 8 Parkeringsnorm for barne- og ungdomsskole (andre byer), p-plasser pr årsverk. Göteborg oppgir sine normer for barne- og ungdomsskole med enheten p-plasser pr 1000 m 2. Følgende parkeringsnormer er gjeldende for Göteborg fordelt på område: City: 2 p-plasser pr 1000 m 2. Innerstaden: 2,8 p-plasser pr 1000 m 2. Centrala Göteborg: 4 p-plasser pr 1000 m 2. Övriga Göteborg: 5,6 p-plasser pr 1000 m 2. Videregående skole Trondheim, Ytre sone Trondheim, Midtre sone Trondheim, Indre sone Bergen, Ytre by Bergen, Indre by Bergen, Sentrum 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Minimums-/maksimumsnorm (Ppl/årsverk) Fast måltall (Ppl/årsverk) Figur 9 Parkeringsnormer for videregående skole (andre byer), p-plasser pr årsverk. 15

22 Göteborg oppgir sine normer for videregående skole med enheten p-plasser pr 1000 m 2 : City, innerstaden og centrala Göteborg: 2,5-5 p-plasser pr 1000 m 2. For Övriga Göteborg kreves særskilt utredning. Høyskole/universitet Trondheim, Ytre sone Trondheim, Midtre sone Trondheim, Indre sone Bergen, Ytre by Bergen, Indre by Bergen, Sentrum 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Minimums-/maksimumsnorm (Ppl/årsverk) Fast måltall (Ppl/årsverk) Figur 10 Parkeringsnorm for høyskole/universitet (andre byer), p-plasser pr årsverk. Göteborg oppgir sine normer for høyskole/universitet med enheten p-plasser pr 1000 m 2. City, Innerstaden og Centrala Göteborg: 2,5-5 p-plasser pr 1000 m 2. Övriga Göteborg: krav om særskilt utredning. 16

23 3.2.7 Fritid Under dette temaet er hotell, motell, restaurant/bevertning, idrettsanlegg, mosjonslokaler, gatekjøkken og småbåthavn/havneformål kategorisert. Med unntak av Stavanger og Stockholm har alle byene ulike normer for fritid. Hvilke byer som har norm varierer mellom undertemaene. Hotell/overnatting Malmö, Sone 2 Malmö, Sone 1 Trondheim, Ytre sone Trondheim, Midtre sone Trondheim, Indre sone Bergen, Ytre by Bergen, Indre by Bergen, Sentrum Minimums-/maksimumsnorm (Ppl/10 rom) Fast måltall (Ppl/10 rom) Figur 11 Parkeringsnorm for hotell (andre byer), p-plasser pr 10 rom. Göteborg opererer med enheten p-plasser pr 1000 m 2 for hotell. I tillegg har byen en egen parkeringsnorm for motell som skiller seg fra hotellnormen. Følgende normer er gjeldende for Göteborg: Hotell/konferanse: o City: 2 p-plasser pr 1000 m 2. o Innerstaden: 2,2 p-plasser pr 1000 m 2. o Centrala Göteborg: 3,6 p-plasser pr 1000 m 2. o Övriga Göteborg: 9,4 p-plasser pr 1000 m 2. Motell: o Hele Göteborg: 22 p-plasser pr 1000 m 2. Restaurant/bevertning Parkeringsnorm for restaurant/bevertning oppgis med enhetene p-plasser pr 10 seter eller p- plasser pr 1000 m 2. Normene er gjeldende for Trondheim, Bergen og Malmö og er som følger: Bergen: o Sentrum: ingen p-plasser. o Indre by: 2 p-plasser pr 1000 m 2. o Ytre by: minimum 4 p-plasser pr 1000 m 2. 17

24 Trondheim: o Indre og midtre sone: 0-1 p-plasser pr 10 seter. o Ytre sone: 1-7 p-plasser pr 10 seter. Malmö: o Hele Malmö (sone 1 og sone 2): minimum 25 p-plasser pr 1000 m 2. Idrettsanlegg/mosjonslokaler Malmö, Sone 2 Malmö, Sone 1 Trondheim, Ytre sone Bergen, Ytre by Bergen, Indre by Minimums-/maksimumsnorm (Ppl/10 tilskuere) Fast måltall (Ppl/10 tilskuere) Figur 12 Parkeringsnormer for idrettsanlegg (andre byer), p-plasser pr 10 tilskuere. Bergen og Trondheim oppgir i tillegg parkeringsnormer knyttet til mosjonslokaler. Der ikke annet er oppgitt benyttes normene som faste måltall: Bergen: o Sentrum: 1 p-plass pr 1000 m 2. o Indre by: 5 p-plasser pr 1000 m 2. o Ytre by: minimum 10 p-plasser pr 1000 m 2. Trondheim: o Indre sone: maksimum 1 p-plass pr 1000 m 2. o Midte sone: 0,3-2 p-plasser pr 1000 m 2. o Ytre sone: 1,5-6 p-plasser pr 1000 m 2. Gatekjøkken Bergen og Trondheim har parkeringsnormer for gatekjøkken. Der ikke annet er oppgitt er normene gjeldende som faste måltall: Bergen: o Sentrum: ingen p-plasser. o Indre by: 4 p-plasser pr 10 årsverk. o Ytre by: minimum 6 p-plasser pr 10 årsverk. Trondheim: o Indre sone: maksimum 1 p-plass pr 10 årsverk o Midte sone: 0-2 p-plasser pr 10 årsverk. o Ytre sone: 5-9 p-plasser pr 10 årsverk. 18

25 Småbåthavn/havneformål Bergen og København har parkeringsnormer knyttet til havneformål. For begge byene er normene gjeldende for hele kommunen. Bergen har 0,5 p-plasser pr båtplass, mens København har 1 p-plass pr 100 m 2 havneformål. 19

26 3.2.8 Institusjoner Under dette temaet inngår sykehus, sykehjem/pleiehjem, omsorgs- og eldrebolig. Bergen, Trondheim, Göteborg og København har parkeringsnormer tilknyttet denne virksomheten. Det opereres med enhetene p-plasser pr 10 senger og p-plasser pr 1000 m 2. Trondheim, Ytre sone Trondheim, Midtre sone Trondheim, Indre sone Bergen, Ytre by Bergen, Indre by Bergen, Sentrum Minimums-/maksimumsnorm (Ppl/10 senger) Fast måltall (Ppl/10 senger) Figur 13 Parkeringsnorm for syke- / pleiehjem (andre byer), p-plasser pr 10 senger. Bergen har i tillegg egne parkeringsnormer for sykehus. Der ikke annet er oppgitt er normene gjeldende som faste måltall: Bergen: o Sentrum: 3 p-plasser pr 10 senger. o Indre by: 4 p-plasser pr 10 senger. o Ytre by: minimum 4 p-plasser pr 10 senger. Göteborg opererer med én norm for omsorgs-/eldrebolig og én annen norm for sykehus: Omsorgsbolig/eldrebolig: o City: 3 p-plasser pr 1000 m 2. o Innerstaden og Centrala Göteborg: 3,3 p-plasser pr 1000 m 2. o Övriga Göteborg: 4,1 p-plasser pr 1000 m 2. Sykehus: o Hele Göteborg: p-plasser pr 1000 m 2. 20

27 3.2.9 Forsamlingslokaler Herunder kirke, kino, teater og andre forsamlingslokaler. Bergen, Trondheim og Malmö har parkeringsnormer for dette arealformålet. Det opereres med enhetene p-plasser pr 10 seter eller p-plasser pr 1000 m 2. Trondheim, Ytre sone Trondheim, Midtre sone Bergen, Ytre by Bergen, Indre by Minimums-/maksimumsnorm (Ppl/10 seter) Fast måltall (Ppl/10 seter) Figur 14 Parkeringsnorm for forsamlingslokaler (andre byer), p-plasser pr 10 seter. Trondheim har i tillegg parkeringsnormer knyttet spesifikt mot undertemaet kino/teater for ytre sone. Denne parkeringsnormen er 0,1-0,5 p-plasser pr 10 seter og er dermed lavere enn for kirke/andre forsamlingslokaler som er vist i figuren. Malmö opererer med to ulike undertemaer, samt to enheter pr undertema. Parkeringsnormene er minimumsverdier og er gjeldende for hele Malmö: Kirke, moskeer, synagoger og andre forsamlingslokaler: o 0,5 p-plasser pr 10 seter. o 25 p-plasser pr 1000 m 2. Kino, teater: o 1 p-plass pr 10 seter. o 50 p-plasser pr 1000 m 2. 21

28 3.3 Normer for sykkelparkering På lik linje som for normene for bilparkering, oppgis også enkelte av sykkelnormene som antall sykkelplasser pr 1000 m 2. Måleenhetene er tilsvarende som for bilparkering og det henvises derfor til kapittel 3.2 for oversikt over hvilke måleenhet som benyttes av de respektive byene Handel Alle byene har en eller form for handelsnorm med unntak av Stockholm. Hovedenheten som benyttes er antall sykkelplasser pr 1000 m 2, men enheten sykkelplasser pr ansatt og besøkende blir også brukt. Malmö, Sone 2 Malmö, Sone 1 Trondheim, Ytre sone Trondheim, Midtre sone Trondheim, Indre sone Bergen, Ytre by Bergen, Indre by Bergen, Sentrum Minimums-/maksimumsnorm (Spl/1000 m²) Fast måltall (Spl/1000 m²) Figur 15 Parkeringsnorm for handel (andre byer), sykkelplasser pr 1000 m 2. Malmö benytter i tillegg normer knyttet til antall besøkende og ansatte. For sone 1 er kravet minimum 0,4 sykkelplasser pr ansatt og besøkende, mens for sone 2 er den minst 0,3 sykkelplasser pr ansatt og besøkende. Bergen og København har også normer knyttet til kjøpesentre. Sykkelnormene for Bergen er tilsvarende som normene for handel som presenteres i figur 15 og er gjeldende som minimumskrav. København opererer med en norm på 40 sykkelplasser pr 1000 m 2. Göteborg oppgir også handelsnormene sine med enheten pr 1000 m 2, men deler inn handelsvirksomheten etter nær og ekstern bilhandel. Disse presenteres i tabell 5. 22

29 Tabell 5 Parkeringsnormer for Göteborg fordelt på handelsvirksomhet, sykkelplasser pr 1000 m 2. Handel, blandet stadsbebyggelse Bilorientert handel, nært Bilorientert handel, ekstern City, Innerstaden & Centrala Göteborg Övriga Göteborg 8,5 4,5 3 Stavanger sine normer er knyttet til den generelle betegnelsen næringsvirksomhet og benytter enheten sykkelplasser pr 1000 m 2 : Sone 1: minimum 30 sykkelplasser pr 1000 m 2. Sone 2: minimum 20 sykkelplasser pr 1000 m 2. Sone 3: minimum 15 sykkelplasser pr 1000 m 2. 23

30 3.3.2 Industri Bergen, Trondheim, Stavanger, Göteborg og Malmö har sykkelnorm knyttet til industriformål. Enhetene som benyttes, er sykkelplasser pr 1000 m 2 og antall sykkelplasser pr ansatt. Malmö, Sone 2 Malmö, Sone 1 Göteborg, alle områder Trondheim, alle soner Bergen, alle områder Minimums-/maksimumsnorm (Spl/1000 m²) Fast måltall (Spl/1000 m²) Figur 16 Parkeringsnormer for industri (andre byer), sykkelplasser pr 1000 m 2. Malmö opererer i tillegg med en minimumsnorm med enheten sykkelplasser pr ansatt: Sone 1: 0,4 sykkelplasser pr ansatt. Sone 2: 0,3 sykkelplasser pr ansatt. København har en norm for sykkelparkering for arbeidsplasser generelt. Denne normen er på 15 sykkelplasser pr 1000 m 2. Stavanger sine normer er knyttet til den generelle betegnelsen næringsvirksomhet og benytter enheten sykkelplasser pr 1000 m 2 : Sone 1: minimum 30 sykkelplasser pr 1000 m 2. Sone 2: minimum 20 sykkelplasser pr 1000 m 2. Sone 3: minimum 15 sykkelplasser pr 1000 m 2. Bensinstasjon Bergen og Trondheim har egne sykkelnormer knyttet til bensinstasjoner. Begge byene har normen minimum 2 sykkelplasser pr 10 årsverk for sentrum og sentrumsnære områder og minimum 1 sykkelplass pr 10 årsverk for forholdsvis ytre by og -sone. Bilverksted Trondheim har minimumsnormer for bilverksted. Størrelsen på normen er tilsvarende som for bensinstasjon. 24

31 3.3.3 Kontor Bergen, Trondheim, Göteborg, Stavanger, Malmö og København har normer knyttet til kontorvirksomhet. Hovedsakelig benyttes enheten sykkelplasser pr 1000 m 2. Malmö, Sone 2 Malmö, Sone 1 Göteborg, Övriga Göteborg Göteborg, City, Innerstaden, Centrala Göteborg Trondheim, Ytre sone Trondheim, Midtre sone Trondheim, Indre sone Bergen, Ytre by Bergen, Indre by Bergen, Sentrum Minimums-/maksimumsnorm (Spl/1000 m²) Fast måltall (Spl/1000 m²) Figur 17 Parkeringsnorm for kontor (andre byer), sykkelplasser pr 1000 m 2. Malmö opererer i tillegg med en minimumsnorm med enheten sykkelplasser pr ansatt: Sone 1: 0,4 sykkelplasser pr ansatt. Sone 2: 0,3 sykkelplasser pr ansatt. Stavanger sine normer er knyttet til den generelle betegnelsen næringsvirksomhet og benytter enheten sykkelplasser pr 1000 m 2 : Sone 1: minimum 30 sykkelplasser pr 1000 m 2. Sone 2: minimum 20 sykkelplasser pr 1000 m 2. Sone 3: minimum 15 sykkelplasser pr 1000 m 2. København har en norm for sykkelparkering for arbeidsplasser generelt. Denne normen er på 15 sykkelplasser pr 1000 m 2. 25

32 3.3.4 Bolig Med unntak av Stockholm har alle de aktuelle byene en eller annen norm for sykkelparkering i tilknytning til boliger. Hovedsakelig benyttes enheten antall sykkelplasser pr boenhet, men enkelte byer bruker enheten antall sykkelplasser pr 100 m 2 bolig. Enebolig København Trondheim, ytre sone Trondheim, indre og midtre sone Bergen, alle områder 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 Minimums-/maksimumsnorm (Spl/100 m²) Fast måltall (Spl/100 m²) Figur 18 Parkeringsnormer for enebolig (andre byer), sykkelplasser pr 100 m 2. Bergen, Trondheim og København har normer for boliger med enheten pr 100 m 2. For København er denne gjeldende som et fast måltall, mens for Bergen og Trondheim er normen gjeldende som minimumskrav. Stavanger har egne sykkelnormer knyttet til om eneboligen har individuell eller felles parkering: Individuell parkering: o Sentrum: minimum 3 sykkelplasser pr boenhet. o Utenfor sentrum: minimum 4 sykkelplasser pr boenhet. Felles parkering: o Sentrum: minimum 2 sykkelplasser pr boenhet. o Utenfor sentrum: minimum 3 sykkelplasser pr boenhet. Småhus/rekkehus Kun Malmö har norm for småhus/rekkehus og denne er minst 2,5 sykkelplasser pr boenhet for hele kommunen. Blokkleilighet Göteborg er den eneste byen som oppgir normer knyttet til antall sykkelplasser pr boenhet i blokker. Normen er kun avhengig av størrelsen på leiligheten og er lik på tvers av områdeinndelingen. For leiligheter mindre enn tre rom kreves det 1,5 sykkelplasser pr boenhet, mens for leiligheter med 3 rom og større er kravet 2 sykkelplasser pr boenhet. 26

33 Hybel Malmö har norm på 1,5 sykkelplass pr boenhet, uavhengig av antall rom og plassering av hybelen. København har norm for ungdomsboliger på 4 sykkelplasser pr 100m 2. Omsorgsboliger Göteborg, Malmö og København har normer for denne boligtypen og normen er uavhengig av plasseringen: Göteborg: 6,5 sykkelplasser pr 1000 m 2. København: 1,5 sykkelplasser pr boenhet. Malmö: 1 sykkelplass pr boenhet. 27

34 3.3.5 Barnehage Bergen, Trondheim og Malmö er de eneste byene som har sykkelnorm knyttet til barnehage. Enheten som brukes, varierer og er sykkelplasser pr ansatt (årsverk), sykkelplasser pr avdeling eller sykkelplasser pr 72-storbarns-ekvivalenter. Malmö, Sone 2 Malmö, Sone 1 Bergen, alle områder 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Minimums-/maksimumsnorm (Spl/ansatt) Fast måltall (Spl/ansatt) Figur 19 Parkeringsnormer for barnehager (andre byer), sykkelplasser pr ansatt I parkeringsnormen for Malmö er disse tallene knyttet til virksomheten förskola, men det er valgt å definere det som barnehage i denne sammenhengen. Malmö har i tillegg normer knyttet til antall avdelinger og inndelt etter soner: Sone 1: 3,4 sykkelplasser pr avdeling. Sone 2: 3 sykkelplasser pr avdeling. I Trondheim brukes minimumsnormen 2 sykkelplasser pr 72 storbarns-ekvivalenter om hvor mange sykkelparkeringsplasser som kreves ved en barnehage. Denne sykkelnormen er gjeldende for alle soner i kommunen. 28

35 3.3.6 Undervisning Bergen, Trondheim, Göteborg, Malmö og København har alle en eller annen form for norm knyttet til formålet undervisning. Enhetene som benyttes til dette formålet, er sykkelplasser pr elev (/student), sykkelplasser pr ansatt, sykkelplasser pr 1000 m 2 og sykkelplasser pr student og ansatt. Barne- og ungdomsskole Bergen og Trondheim benytter enheten sykkelplasser pr ansatt tilknyttet barne- og ungdomsskoler og normen er minimum 2 sykkelplasser pr ansatt for begge kommunene og i alle områder. Göteborg har normen sykkelplasser pr 1000 m 2 som gjeldende for alle områder. Malmö benytter normen sykkelplasser pr 100 elever og denne sykkelnormen er gjeldene i begge soner. Videregående skole Tilsvarende som for barne- og ungdomsskole, benytter byene de samme enhetene: Bergen, alle områder: minimum 2 sykkelplasser pr ansatt. Trondheim, alle soner: minimum 4,8 sykkelplasser pr ansatt. Göteborg, alle områder: sykkelplasser pr 1000 m 2. Malmö, begge soner: sykkelplasser pr 100 elever. Høyskole/universitet For høyskole/universitet benytter alle de aktuelle byene ulike enheter for sykkelnormer: Bergen: minimum 0,3 sykkelplasser pr student. Trondheim: minimum 4,8 sykkelplasser pr ansatt. Göteborg: sykkelplasser pr 1000 m 2. København: 0,5 sykkelplasser pr student og ansatt. 29

36 3.3.7 Fritid Bergen, Trondheim, Göteborg og Malmö har alle normer knyttet til ulike fritidsformål. Enhetene som benyttes, varierer avhengig av hvilket formål som betraktes. Hotell/overnatting Trondheim, Ytre sone Trondheim, Midtre sone Trondheim, Indre sone Bergen, Ytre by Bergen, Indre by Bergen, Sentrum Minimums-/maksimumsnorm (Spl/10 rom) Figur 20 Parkeringsnormer for hotell/overnatting (andre byer), sykkelplasser pr 10 rom. Göteborg benytter enheten sykkelplasser pr 1000 m 2. For sentrum og sentrale områder benyttes normen 2,3 sykkelplasser pr 1000 m 2, mens for øvrige områder brukes 1,2 sykkelplasser pr 1000 m 2. Restaurant/bevertning Bergen og Trondheim er de eneste byene som har egne sykkelnormer knyttet til restaurant: Bergen o Sentrum og indre by: minimum 2 sykkelplasser pr 1000 m 2. o Ytre by: minimum 1 sykkelplass pr 1000 m 2. Trondheim: o Indre og midtre sone: minimum 2 sykkelplasser pr 10 seter. o Ytre sone: minimum 1 sykkelplass pr 10 seter. 30

37 Idrettsanlegg/mosjonslokaler Malmö, Sone 2 Malmö, Sone 1 Trondheim, Ytre sone Trondheim, Midtre sone Trondheim, Indre sone Bergen, Alle områder Minimums-/maksimumsnorm (Spl/10 tilskuere) Figur 21 Parkeringsnormer for idrettsanlegg (andre byer), sykkelplasser pr 10 tilskuere For idrettsanlegg benyttes enheten antall sykkelplasser pr 10 tilskuere, mens for mosjonslokaler benyttes enheten sykkelplasser pr 1000 m 2. Bergen og Trondheim har også egne normer for mosjonslokaler. Normene er like for de to byene: Sentrum og sentrale områder: minimum 4 sykkelplasser pr 1000 m 2. Ytre by/sone: minimum 3 sykkelplasser pr 1000 m 2. Gatekjøkken Bergen og Trondheim er de eneste byene som har sykkelnorm knyttet til gatekjøkken. Normene er gjeldene som minimumskrav og er uavhengig av plassering. Bergen og Trondheim har like normer for gatekjøkken, nemlig minimum 2 sykkelplasser pr 10 årsverk. Småbåthavn Bergen krever minimum 0,1 sykkelplasser pr båtplass i hele kommunen. 31

38 3.3.8 Institusjoner Bergen, Trondheim, Göteborg, København og Malmö har sykkelnormer knyttet til institusjoner. Hovedenheten er sykkelplasser pr 10 senger, mens enkelte byer benytter sykkelplasser pr 1000 / 100 m 2. Malmö, begge soner Trondheim, Ytre sone Trondheim, Midtre sone Trondheim, Indre sone Bergen, alle områder Minimums-/maksimumsnorm (Spl/10 senger) Figur 22 Parkeringsnormer for institusjoner (andre byer), sykkelplasser pr 10 senger. Göteborg har normen sykkelplasser pr 1000 m 2 og normen er gjeldende for hele kommunen. København krever 1,5 sykkelplass pr 100 m 2 for pleiehjem. 32

39 3.3.9 Forsamlingslokaler Bergen, Trondheim og Malmö har sykkelnormer knyttet til forsamlingslokaler. Enheten som benyttes til dette formålet er sykkelplasser pr 10 seter. Malmö, Sone 2 Malmö, Sone 1 Trondheim, Ytre sone Trondheim, Midtre sone Trondheim, Indre sone Bergen, Ytre by Bergen, Indre by Bergen, Sentrum Minimums-/maksimumsnorm (Spl/10 seter) Figur 23 Parkeringsnormer for forsamlingslokaler (andre byer), sykkelplasser pr 10 seter Trondheim har i tillegg en egen norm for kino og teater. Størrelsen på denne normen er identisk som for normen for andre forsamlingslokaler, presentert i figur 23, med unntak av i ytre by der minimumsnormen er dobbelt så mange sykkelplasser (2 sykkelplasser pr 10 seter). 33

40 4 Sammenstilling av parkeringsnormer i Oslo og Akershus 4.1 Innledning En sammenstilling av gjeldende parkeringsnormer i Oslo og Akershus er gjengitt i kapitel 4. Kapitel 4.2 omtaler normer for bilparkering og kapitel 4.3 omtaler normer for sykkelparkering. Underkapitler omtaler normene for hvert av de aktuelle arealbrukstemaene, både for bil- og sykkelparkering. For kommunene i Oslo og Akershus er også normene for flere formål angitt som antall plasser pr 1000 m 2. Hovedsakelig gjelder arealstørrelsen per m 2 bruksareal (BRA). Enkelte kommuner benytter gulvflate i bebyggelse, eller brutto totalareal (BTA), som måleenhet. Denne måleenheten brukes av Bærum (kun Fornebu), Eidsvoll, Enebakk, Lørenskog, Rælingen og Sørum. Nannestad oppgir ikke hvilken måleenhet de benytter. De resterende kommunene bruker BRA som måleenhet. For å forenkle fremstillingen er det ikke skit på BTA/BRA i framstilling av p-normene i kapitel 4, men beskrivelsen i forrige avsnitt gjelder for hele dette hovedkapitlet. Måleenheten er den samme både for bil- og sykkelparkering og for de ulike arealformålene innad i kommunene. 4.2 Normer for bilparkering Handel Under temaet handel, inngår undertemaene forretning, detaljhandel, sentrumsformål, dagligvarehandel og kjøpesenter. Alle kommunene har en form for handelsnorm med unntak av Gjerdrum og Hurdal. 34

41 Figur 24 Type parkeringsnorm for handel i de ulike kommunene. Grønt viser fast måltall eller maksimumsnorm. Gult viser minimumsnorm. Rødt viser ingen norm. Gul/grønt viser kommuner med delvis fast måltall/maksimum og minimumsnorm. Parkeringsnorm knyttet til handel er oppgitt med enheten p-plasser pr 1000 m 2. I figur 25 presenteres de normene som er direkte knyttet til forretning og detaljhandel. 35

42 Ås, Reg. plan sentrum nord Ås, Reg. plan omr. Mellom Brekkeveien og jernbanen Ås, Reg. plan brannstasjonstomta Vestby Ullensaker, Kommunedelplan for Kløfta, Kløfta sentrum Ullensaker, Kommunedelplan for Kløfta, øvrige områder Ullensaker, Kommunedelplan for Nordkisa Ullensaker, Kommunedelplan for Borgen Ullensaker, Byplanen for Jessheim Sørum Ski Skedsmo, Øvrige områder Skedsmo, Lillestrøm og Strømmen Rælingen Oslo, sentrum Oslo, Den åpne by Oslo, Den tette by Oslo, Bjørvika Oppegård Nittedal, utvidelse av Mosenteret Nittedal Nesodden Nes Nannestad, Maura sentrum Lørenskog Frogn Fet, Fetsund sentrum Enebakk Eidsvoll, Forretning Eidsvoll, Detaljhandel Bærum, Øvrige Bærum Bærum, Lysaker Bærum, Sandvika Bærum, Fornebu Bærum, Bekkestua, Stabekk Aurskog-Høland Asker Minimums-/maksimumsnorm (Ppl/1000 m²) Fast måltall (Ppl/1000 m²) Figur 25 Parkeringsnormer for handel, p-plasser pr 1000 m 2. Eidsvoll oppgir ulike parkeringskrav for undertemaene forretning og annen detaljhandel. I sammenstillingen er derfor begge disse parkeringskravene presentert. Nittedal sentrum (utvidelse av Mosenteret) opererer med et minimumskrav for p-plasser for forretning som er lavere enn det som gjelder for kommunen generelt. 36

43 Enkelte kommuner har normer knyttet til dagligvarehandel og kjøpesenter. Aurskog-Høland, Nes og Oppegård har parkeringsnormer knyttet til dagligvarehandel: Aurskog-Høland: minimum 30 plasser pr 1000 m 2. Nes: 30 plasser pr 1000 m 2. Oppegård: 40 plasser pr 1000 m 2. Oslo, Skedsmo, Ski og Ullensaker (Jessheim) har parkeringsnormer for kjøpesenter: Oslo: - Sentrum: maksimum 2 p-plasser pr 1000 m 2. - Den tette byen: 9-15 p-plasser pr 1000 m 2. - Den åpne byen: p-plasser pr 1000 m 2. Skedsmo: - Lillestrøm og Strømmen: 10 p-plasser pr 1000 m 2. - Øvrige områder: minimum 25 p-plasser pr 1000 m 2. Ski: minimum 20 p-plasser pr 1000 m 2. Ullensaker (Jessheim): 25 p-plasser pr 1000 m 2. Antall parkeringsplasser for kjøpesenter øker med økende avstand fra sentrumsområder og kollektive knutepunkt. Asker og Sørum har egne minimumsnormer for henholdsvis sentrumsformål og varehus: Asker (sentrumsformål): 33 p-plasser pr 1000 m 2. Sørum (varehus): 40 p-plasser pr 1000 m 2. I reguleringsplanene Sørumsand Fokus og Tverrvegen, Frogner sentrum og Lørenfallet sentrum for Sørum kommune er det mer restriktive krav til biloppstilling for forretning enn det som er presentert som minimumsnorm for kommunen generelt. 37

44 4.2.2 Industri Industri inneholder undertemaene: industri, lager, verksted, bensinstasjon, volumbedrifter og produksjon. Med unntak av Bærum, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Nittedal og Ås har alle kommunene parkeringsnorm for industri. Hovedsakelig er enheten p-plasser pr 1000 m 2 benyttet, men Nesodden opererer i tillegg med enheten p-plass pr ansatt. Vestby Ullensaker, Gardermoen næringspark, Produksjon Ullensaker, Gardermoen næringspark, Logistikk/lager Ullensaker, Kom.delplan for Kløfta,øvr.omr., Industri Ullensaker, Kom.delplan for Kløfta,øvr.omr., Lager/logistikk Ullensaker, Kommunedelplan for Nordkisa Ullensaker, Kommunedelplan for Borgen Ullensaker, Byplanen for Jessheim Sørum, Industri Sørum, Lager Ski, Industri Ski, Lager Skedsmo, Øvrige områder Skedsmo, Lillestrøm og Strømmen Rælingen Oslo, Den åpne by, Industri/verksted Oslo, Den åpne by, Lager/engros Oslo, Den tette by, Industri/verksted Oslo, Den tette by, Lager/engros Oslo, Sentrum, Industri/verksted Oslo, Sentrum, Lager/engros Oppegård Nesodden Nes, Industri Nes, Lager Nannestad, Maura sentrum Lørenskog Frogn Enebakk Aurskog-Høland, Industri Aurskog-Høland, Lager Asker Minimums-/maksimumsnorm (Ppl/1000 m²) Fast måltall (Ppl/1000 m²) Figur 26 Parkeringsnormer for industri, p-plasser pr 1000 m 2. Aurskog-Høland, Nes, Oslo, Ski, Sørum og enkelte kommunedelplaner for Ullensaker opererer med én norm for industri og én annen norm for lager. Dette fremgår av figur 26. Nesodden har en norm med 0,6 p-plasser pr ansatt. Asker har parkeringsnorm for volumbedrifter med 12,5-25 p-plasser pr 1000 m 2. 38