MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 20/14 14/179 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTUMILJØER - FINANSIERING

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: Tid: Etter FUP og fram til kl MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/14 14/179 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTUMILJØER - FINANSIERING 21/14 14/145 SØKNAD OM KOMMUNAL STØNAD TIL BOKPROSJEKT OM "SKIHISTORIEN I ALVDAL" 22/14 13/1046 KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM UTEN BOSETTING NR. 21 BNR.1 Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes

2 SP V AP Krf Frp tirsdag kl Kommunestyresalen tirsdag kl Kammerset onsdag kl Kommunestyresalen onsdag kl Kammerset onsdag kl Kammerset

3 Sak 20/14 Møtebok for Formannskapet Sak 20/14 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTUMILJØER - FINANSIERING Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 20/14 Formannskapet /14 Fast utvalg for plansaker Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: 1. Invitasjon fra Fylkesmannen i Hedmark datert Søknad om midler fra Tynset og Alvdal kommune datert Melding om vedtak sendes til Plan byggesak og geodata v / Gunnhild Ryen Saksopplysninger: Det vises til sak i Fast utvalg for plansaker, journalnummer 14/ Sakene behandles parallelt i hhv FUP og formannskapet, da en en slik plan har kommunedelplanstatus, smat at det foreslås finansiering ved bruk av kraftfond. Bruk av kraftfond er delegert formannskapet. Kulturminner og kulturlandskap sees på som en viktig ressurs for verdiskaping og næringsutvikling og er et grunnlag for lokalsamfunnsutvikling både i Alvdal og Tynset kommune. En kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er viktig for å lykkes med satsing på kulturarv som kjerne til næringsutvikling. Kulturarvens betydning for kommunene trekkes frem i Alvdal kommunes kommuneplan for , kommunedelplan for Alvdal tettsted (20), Tynset kommunes planstrategi (vedtatt ), Tynset kommunes reiselivsstrategi og Strategisk næringsplan for Tynset kommune I Kulturplan for Tynset kommune (mars 2013) trekkes utarbeidelsen av en kulturminneplan frem som en viktig strategi for videreutvikling av bredden i kulturtilbudet og for å skape vekst i kultur og opplevelsesnæringene. I Tynset kommunes planstrategi er oppstarten av Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer lagt til Planen har flere formål: Å skaffe tilveie en bedre statusoversikt og foreta nødvendige tillegg-registreringer. Bedre kartlegging av samiske kulturminner og miljøer. Trekke opp mål og innsatsområder for forvaltning og verdiskaping av ressursene. Utarbeide et handlingsprogram som prioriterer tiltak for å skape utvikling. Skape et grunnlag for formidling av kommunenes kulturarv for den oppvoksende slekt. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 12

4 Sak 20/14 Skape et godt kunnskapsgrunnlag for kommuneplanarbeidet- både samfunnsdel og arealdel. Avklare forvaltningshensyn gjennom hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer som brukes inn i kommuneplanens arealdel. I november 2013 inviterte Hedmark Fylkeskommune, Miljøverndepartementet og Riksantikvaren til samarbeid for kommuner som ønsket å øke kompetansen og sikre god lokal forvaltning innen kulturminnevern (vedlegg 1). For kommuner som ønsket dette ville det bli det stilt midler og veiledning til rådighet blant annet for utarbeidelse av en kulturminneplan. I brev datert (vedlegg 2) søkte Tynset og Alvdal kommuner om midler til interkommunal kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. I forbindelse med søknaden ble det utarbeidet en prosjektplan som trekker opp rammer for organisering, økonomi og finansiering av planarbeidet. Prosjektplanen danner utgangspunktet for planprogrammet som vil bli utarbeidet for planarbeidet. Økonomi og finansiering For Tynset og Alvdal kommune er det søkt om til sammen fra Hedmark Fylkeskommune og fra Riksantikvaren. I tillegg er det søkt midler fra Sametinget. Samtidig er det behov for egeninnsats og egne midler fra kommunen. Planarbeidet er ikke tatt inn i budsjettet for avdeling for Plan, byggesak og geodata for , og må følgelig dekkes gjennom egen bevilgning, hvis kommunen ønsker deltakelse i prosjektet. Egenandel for hver av kommunene er kr Totalt er budsjettet for planarbeidet på kr Fremdrift Planprogrammet angir fremdriften for planarbeidet. Foreløpig fremdrift ser slik ut: Vedtak planprogram august 2014 Høring av planforslag vår 2015 Vedtak av kommunedelplan høst 2015 Planprogram I henhold til plan og bygningslovens 4-1 skal det utarbeides et planprogram som legger grunnlaget for kommuneplanarbeidet. Planprogrammet vil ha følgende hovedstruktur: Planens formål og nasjonale, regionale og lokale forutsetninger. Eksisterende kunnskapsgrunnlag og behovet for nye utredninger. Hovedutfordringer. Kommunedelplanens innhold og struktur, temakartets innhold og omfang. Organisering, styring og medvirkning. Fremdrift og økonomi. Saksvurdering: Tynset kommune vedtok i kommunal planstrategi å starte opp arbeidet med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Det foreslås nå å fremskynde oppstarten av planarbeidet til Dette med bakgrunn i at kommunedelplanen vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget ved rullering av kommuneplanens arealdel i Tynset. På grunn av Side 4 av 12

5 Sak 20/14 nødvendig kunnskapsinnhenting vil arbeidet med hovedplanen først starte opp i 2015 som planlagt. Det foreslås også å gjøre kulturminneplanen til et interkommunalt prosjekt for Alvdal og Tynset. For Alvdal vil kommunedelplanen være et viktig supplement til arbeidet med kulturminner som ble gjennomført i forbindelse med kommunedelplan Planen vil bidra med nødvendige prioriteringer av kulturminner og tiltak knyttet til disse. En interkommunal plan vil sikre et helhetlig perspektiv på bevaring og utvikling av kulturminner i kommunene, og legge grunnlag for samarbeid ved prioritering og planlegging av konkrete tiltak. Gjennom en fremskyndet oppstart av planarbeidet vil kommunene dra nytte av eksterne midler som nå stilles til disposisjon og muligheten for veiledning i arbeidet. I tillegg vil oppstarten ivareta det engasjementet invitasjonen fra Hedmark Fylkeskommune, Miljøverndepartementet og Riksantikvaren har skapt blant lokale organisasjoner og ressurspersoner. Rådmannen ser positivt på at arbeidet med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer kommer i gang. Rådmannen anbefaler formannskapet å slutte seg til forslag til framdrift og organisering av planarbeidet som beskrevet i saken. Rådmannen ser det videre som naturlig at dette er et arbeid der den kommunale egenandelen finansieres ved bruk av kommunalt kraftfond. Innstilling: Kommunal egenandel ved utarbeiding av kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, totalt kr , finansieres ved bruk av kommunalt kraftfond. Side 5 av 12

6 Sak 21/14 Møtebok for Formannskapet Sak 21/14 SØKNAD OM KOMMUNAL STØNAD TIL BOKPROSJEKT OM "SKIHISTORIEN I ALVDAL" Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Bente Linjordet Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 21/14 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Søknad om kommunal stønad til bokprosjektet om "Skihistorien i Alvdal" Prosjektbeskrivelse Statutter for Alvdal Idrettslags minnefond Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM KOMMUNAL STØNAD TIL BOKPROSJEKT OM "SKIHISTORIEN I ALVDAL" Melding om vedtak sendes til Bokkomitéen v/anne Berit Gjermundshaug, 2560 Alvdal Saksopplysninger: Bokkomitéen for prosjektet "Skihistorien i Alvdal" søker Alvdal kommune om kr til gjennomføring av bokprosjektet. Gjennom Alvdal Idrettslags minnefond og dets formål ønskes det å lage en dokumentasjon om skihistorien i Alvdal. Folklorist og forfatter Thor Gotaas har tatt på seg oppdraget som forfatter av boken. Gotaas er forfatter av flere idrettsrelaterte bokverk, og nå senest boka "Femmila". Bokkomitéen skriver i sin søknad at det er en stor utfordring for dem at prosjektet utløser en del utgifter allerede fra starten av arbeidet, men at inntektene kommer først når boka er ferdig trykket og lagt ut for salg. Et eventuelt overskudd på bokprosjektet ønsker bokkomitéen skal tilflyte idrettslagets minnefond. Komitéen skriver at det er grunn til å tro at kommunevåpenet og dets opprinnelse vil bli omtalt i boka som en bekreftelse på at skiidretten har hatt en vesentlig og positiv betydning for kommunens omdømme. Derfor synes komitéen det er naturlig å søke kommunen om økonomisk støtte, og de håper boka vil gi god markedsføring tilbake. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 12

7 Sak 21/14 Saksvurdering: Skigåing er en vesentlig del av Alvdals identitet og kultur, og det å få samlet kommunens skihistorie i en bok er viktig for å ta vare på og formidle lokal historie og kulturarv. Boka vil også kunne gi god profilering av Alvdal. Rådmannen stiller seg positiv til denne søknaden, men da et eventuelt overskudd tilfaller Alvdal idrettslags minnefond og vil kunne brukes til andre formål anbefales det at det innvilges delvis underskuddstøtte inntil kr , og at det kreves fremlagt sluttrapport med regnskap før beløpet utbetales. Rådmannen anbefaler formannskapet at tiltaket belastes kraftfondet. Innstilling: Alvdal kommune, Formannskapet, innvilger søknad om økonomisk støtte fra bokkomitéen for prosjektet "Skihistorien i Alvdal" delvis, inntil kr ved et eventuelt underskudd. Beløpet belastes kommunens kraftfond. Side 7 av 12

8 Sak 22/14 Møtebok for Formannskapet Sak 22/14 KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM UTEN BOSETTING NR. 21 BNR.1 Arkiv: GARD 21/1 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 22/14 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Kart som viser hele driftsenheten Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM GARD 21/1 Melding om vedtak sendes til Helge Sølna, 2500 TYNSET Saksopplysninger: Helge Sølna søker konsesjon for sitt erverv av eiendommen Sølna, gnr./bnr. 16/44, 21/1 og 23/61 i Alvdal, som han har overtatt etter sin far. Erverv innen nær familie er i utgangspunktet konsesjonsfritt. Et erverv innen nær familie utløser en lovbestemt boplikt i fem år, jfr. konsesjonsloven 5 annet ledd. Dette betyr at konsesjonsfriheten er betinget av at ny eier innen ett år fra overtakelsen bosetter seg på eiendommen og sjøl bebor den i minst fem år i sammenheng. Sølna ønsker ikke å tilflytte eiendommen og bosette seg der. Bopliktbestemmelsen er slik at dersom erverver ikke kan/vil oppfylle boplikten på landbrukseiendom, må det søkes om konsesjon. Det er ikke mulig å søke om fritak fra boplikt. Rådmannen mener at saken er av prinsipiell karakter og velger derfor å legge den fram for politisk nivå. Om konsesjonseiendommen Eiendommen Sølna ligger i Sølndalen om lag 6 km sørvest for Gjelten bru på Plassen i Alvdal. Avstand til Alvdal sentrum er om lag 10 km. Bygda Plassen har blant annet barneskole og butikk. Eiendommen har ikke hatt fast bosetting de siste årene. Driftsenheten som Helge Sølna er eier av består av tre ulike gnr./bnr. i Alvdal. Dette er 16/44 Stormyrteig mm (to skogteiger i Haustdalen), 21/1 Sølna (m gardstun og jord) og 23/61 Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 12

9 Sak 22/14 Sjøliteigen (vest for Haustsjøen). Skogteig i Haustdalen har bebyggelse om i følge matrikkelen er fritidsbebyggelse. Bebyggelsen består Helge Sølna har eid gnr. 16 bnr. 44 siden Etter overtakelse av farens eiendom i 2013 er denne teigen, i henhold til jordloven 12, å betrakte som del av den samlede driftsenheten. I følge databasen gardskart har denne driftsenheten et arealgrunnlag som består av 61 dekar fulldyrka jord, 254 dekar produktiv skog, 467 dekar annen fastmark og myr samt 38 dekar ikke klassifisert areal. Jorda drives ved bortleie på 10-årig leiekontrakt. Om konsesjonssøkeren Helge Sølna er i dag bosatt med sin familie i Tynset. Han skriver i konsesjonssøknaden at han ønsker å fortsette bortleie av jordbruksarealet og utleie av stallplasser til hest som i dag. Eier har også egen hest oppstallet på eiendommen. Han skriver i søknaden at han overnatter på eiendommen i forbindelse med stell av hest, snøbrøyting og vedlikehold. Han ønsker å benytte eiendommen til fritidsformål, og at eventuell utleie av våningshuset til boligformål krever restaurering av boligen. Framtidige planer for bruken av eiendommen er skogsdrift og vedproduksjon. Saksvurdering: I konsesjonsloven finnes det tre former for boplikt. Lovbestemt boplikt i fem år, for nær slekt eller odelsberettigede som overtar landbrukseiendom, er en av dem. Denne formen for boplikt følger direkte av konsesjonsloven 5 andre ledd og er personlig. Det vil si at for å oppfylle boplikten må eieren selv være registrert i folkeregisteret som bosatt på eiendommen. Eieren må flytte til eiendommen innen ett år. Eiendommen må oppfylle et arealkrav og ha et bolighus. Eiendommen må ha over 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka jord eller over 500 dekar produktiv skog, og den må ha et hus som har vært eller er i bruk som helårsbolig, eller et hus som er tillatt oppført som helårsbolig, eller det skal føres opp helårsbolig på eiendommen. Ved avgjørelsen av denne type konsesjonssøknad skal det legges særlig vekt på om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, ivaretar hensynet til bosettingen i området, hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I tillegg skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Eierens tilknytning til eiendommen og livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Kommunen kan gi konsesjon på vilkår (for eksempel tilflytting til eiendommen på et senere tidspunkt) eller avslå søknaden. Hvis søknaden blir avslått, skal eieren få velge om han/hun likevel vil oppfylle boplikten. Velger eieren ikke å oppfylle boplikten, skal det settes frist for salg på vanlig måte (se under mislighold). Etter konsesjonsloven 9 første ledd nr. 2 er bosettingshensynet et forhold det skal legges særlig vekt på. Dette innebærer at det må avklares om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området og med hvilken tyngde. Det må tas stilling til om det er nedgang eller fare for nedgang i folketallet i denne delen av kommunen. Bosettingshensynet kan bl.a. tilsi at søknaden avslås, eller at det i konsesjonsvedtaket stilles vilkår om boplikt. Dersom det fastsettes vilkår om boplikt har landbruksmyndighetene en plikt til å vurdere om det er nødvendig å sette vilkår om personlig boplikt. Det kan fastsettes vilkår om personlig boplikt hvis det for eksempel er klart at en personlig boplikt ivaretar hensynet til en stabil bosetting på eiendommen bedre enn om andre Side 9 av 12

10 Sak 22/14 enn eieren bor der. Det samme gjelder dersom en kommer til at eiendommen blir bedre tatt vare på om eieren selv bor der enn om andre bor der, eller at personlig boplikt på eiendommen antas å øke aktiviteten i lokalsamfunnet. Konsesjonsloven 9 fjerde ledd sammenholdt med første ledd angir de momenter som tillegges vekt dersom en odelsberettiget eller nær slekt søker konsesjon fordi boplikten etter konsesjonsloven 5 annet ledd ikke skal oppfylles. Det følger av 9 fjerde ledd første punktum, jf. 9 første ledd, at det skal det legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Det skal ved konsesjonsvurderingen i slike tilfeller ikke legges vekt på de hensyn som er nevnt i første ledd nr. 1 og 4 (prisvurderingen og hvorvidt erververen anses skikket til å drive eiendommen). Med eiendommens størrelse siktes det til eiendommens totalareal på samme måte som begrepet bruksstørrelse i tidligere odelslov 27 a. Av større betydning ved avveiningen er likevel størrelsen på det produktive arealet og dets avkastningsevne. En stor landbrukseiendom kan ha begrenset med produktive arealer, typisk store fjelleiendommer med lite produktiv skog, beitearealer eller andre ressurser, eller avkastningsevnen knyttet til ressursene kan være marginal som følge av skogen for eksempel ligger i et verneområde. En vurdering av eiendommens avkastningsevne bygger på en framtidsrettet vurdering av hva som er påregnelig avkastning. Produktive arealer vurderes på bakgrunn av arealenes landbruksmessige produksjonsegenskaper. Også påregnelig avkastning utover tradisjonelle landbruksinntekter må trekkes inn, herunder avkastning fra tilliggende rettigheter som for eksempel jakt og fiske, turisme og utleie av hytter. Det skal legges vekt på husforholdene på eiendommen. Ved denne vurderingen skal alle bygningene som står på eiendommen tas i betraktning. Boplikt etter konsesjonsloven 5 annet ledd gjelder eiendom som er eller har vært brukt som helårsbolig. Er det dårlige husforhold på eiendommen, må en følgelig vurdere om eiendommen er egnet til, og kan fungere som boplass. Ved denne vurderingen må det sees hen til eiendommens beliggenhet, muligheter for oppgradering til vanlig god standard med innlagt strøm, vann og kloakk, veiforhold til eiendommen m.m. Det må videre tas stilling til om det er påregnelig at andre vil erverve eiendommen til boligformål. Etter 9 fjerde ledd tredje punktum kan det legges vekt på eierens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon. Disse momentene kan bare tillegges vekt som korrigerende moment. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. Søkers tilknytning til eiendommen kan være av ulik karakter. En søker som er oppvokst på gården vil ofte ha sterk tilknytning til den, men også annen form for tilknytning som for eksempel besøk i ferier, familietilknytning mm omfattes av uttrykket. Eksempler på at hensynet til søkers livssituasjon gjør seg gjeldende kan være forhold knyttet til arbeids- eller utdannelsessituasjon, familiære, helsemessige eller andre sosiale forhold. Den forståelse som er lagt til grunn ved anvendelsen av disse uttrykkene etter odelsloven 27 a, skal videreføres. Side 10 av 12

11 Sak 22/14 Eiendommen Sølna har et arealgrunnlag som gjør at den oppfyller konsesjonslovens arealkrav til eiendom som utløser boplikt. Boligen på eiendommen beskrives av søkeren å være i middels stand og at utleie til boligformål krever restaurering. Boligen har vært uten fast bosetting i de siste årene, men var fram til da benyttet som helårsbolig av tidligere eier. Eiendommen framstår som velholdt og i god skikk. Rådmannen legger derfor til grunn at boligen er beboelig sjøl om den ikke har moderne standard. Dette taler for konsesjon med boplikt. Den øvrige bebyggelsen på eiendommen er av eldre dato og beskrives av søker å være i middels til dårlig stand. Bygningene er ikke egnet til husdyrdrift etter dagens krav og oppstart av husdyrproduksjon vil utløse behov for vesentlige påkostninger. Dette taler for konsesjon uten boplikt. Eiendommen Sølna ligger i en relativt grisgrendt del av kommunen, og det er om lag 6 kilometer til skole og butikk. Avstand til nærmeste fastboende nabo er om lag 1 kilometer. Sølndalen er sårbar for fraflytting, men på Plassen er det utbygging av boligområder og noe økt tilflytting. Dette tilsier at bygda der eiendommen Sølna ligger ikke er spesielt sårbar for fraflytting og avfolkning. Dette innebærer at det neppe er avgjørende for å opprettholde befolkning og bosetting i bygda at eiendommen Sølna har helårs bosetting. Dette taler for konsesjon uten boplikt. En slik eiendom som Sølna vil kunne være et attraktivt bosted for folk som etterspør småbruk for bosetting i kombinasjon med hold av for eksempel hester eller hunder. Dette tilsier at eiendommen har verdi som bosettingsgrunnlag og at eieren derfor bør bo på eiendommen. Ut fra eiendommens størrelse og beliggenhet mener rådmannen også at det er påregnelig at andre vil erverve eiendommen til boligformål. Det er derfor grunnlag for å si at det i utgangspunktet bør være helårs bosetting på eiendommen. Dette tilsier konsesjon med boplikt. I følge retningslinjer for praktisering av konsesjonsloven i Alvdal kommune, vedtatt gjelder følgende om bosettingshensynet i konsesjonsloven 9 og boplikten i 11: «Med bakgrunn i ønsket om å opprettholde bosettingen, hindre at et økende antall landbrukseiendommer blir fritidseiendommer, samt å holde mest mulig av ressursene på lokale eierhender, skal boplikten håndheves. Det kan gis konsesjon på vilkår om upersonlig boplikt dersom det blir godtgjort at bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap blir ivaretatt på en like god måte, som om eieren bor der selv.» Så langt rådmannen kjenner til er Sølna søkerens barndomshjem og stedet han har vokst opp. Det er derfor rimelig å anta at han er relativt sterkt knyttet til eiendommen. Eieren driver eiendommen ved bortleie av jorda til aktiv landbruksdrift og han driver skogen sjøl med uttak av tømmer og vedproduksjon. Eiendommen drives etter rådmannens mening på en forsvarlig måte og bebyggelsen holdes i stand. Dette tilsier at eiendommen blir godt ivaretatt både vedlikeholdsmessig og driftsmessig sjøl om eieren ikke er bosatt på eiendommen. Dette taler for konsesjon uten personlig boplikt. Rådmannens konklusjon Det er viktig at også mindre landbrukseiendommer i Alvdal blir benyttet til bosetting og deltids- eventuelt hobbybruk. Dette vil være med på å sikre bosettinga i områder som kan være sårbare for fraflytting, og det vil sikre ivaretakelse av jordressurser og kulturlandskap. Rådmannen mener det er påregnelig at andre vil kunne ha interesse av å erverve eiendommen til Side 11 av 12

12 Sak 22/14 boligformål, og at eiendommer som Sølna derfor bør ha helårs bosetting. Dette tilsier at det vil være vanskelig å gå inn for konsesjon uten boplikt. Rådmannen mener at eiendommen vil bli godt ivaretatt også dersom andre enn eieren bor på eiendommen. Boplikten kan ut fra dette oppfylles ved bortleie og rådmannen mener at eieren kan gis konsesjon med en upersonlig boplikt. Rådmannen regner med at behov for restaurering vil gjelde enten huset skal leies bort ved eventuell upersonlig boplikt eller beos av eieren sjøl. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, gir Helge Sølna konsesjon på erverv av eiendommen Sølna, gnr. 21 bnr. 1 mfl i Alvdal. 2. Det er et vilkår for konsesjon at eiendommen blir brukt som helårsbolig i den tiden Helge Sølna eier den. Dersom Helge Sølna selv bosetter seg på eiendommen i henhold til vilkårene i konsesjonsloven 6, er boplikten begrenset til fem år regnet fra registreringen i folkeregisteret. 3. Det er videre et vilkår at eiendommens jordbruksareal drives i henhold til bestemmelsene i jordloven 8 (om driveplikt). 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11 og begrunnes med hensyn til bosettingen i området. Side 12 av 12