Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 09:00 Vedr. befaring: Eventuell innkalling til befaring samme dag vil bli ettersendt. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2

3 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 50/14 PS 51/14 PS 52/14 Sakstittel Byggeskikk-komiteen for Numedal - Valg av ny representant fra Nore og Uvdal kommune Søknad om konsesjon ved erverv av Gnr/Bnr Spørsmålet om boplikt Søknad om konsesjon - spørsmålet om boplikt Gnr. 118, Bnr 1 og 7 Lian Lukket/åpent

4 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : C44 Saksmappe : 2004/2408 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Hilde Mari Loftsgård Byggeskikk-komiteen for Numedal - Valg av ny representant fra Nore og Uvdal kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /14 Saken gjelder: Valg av nytt medlem til byggeskikk-komiteen for Nore og Uvdal kommune. Fakta: Byggeskikk - komiteen består av 2 medlemmer fra hver av Numedalskommune, i alt 6 medlemmer. Lederen av komiteen velges for 2 år av gangen. Sekretariatet for komiteen er i den kommunen som har lederen i utvalget. Det er nå Nore og Uvdal kommune som skal ha denne funksjonen for inneværende og neste år (2014 og 2015). Etter det tar Flesberg kommune over disse funksjonene i to år. I NMK sak 7/12, ble det gjort følgende valg: Valgt for 2 år: Medlem Andreas Jahren, vara Viola Bergerud Valgt for 4 år: Medlem Astrid Larsen, vara Halvor Lesteberg. I kommunestyresak 90/12, ble Andreas Jahren innvilget fritak fra alle politiske verv ut valgperioden. I NMK sak 86/12, ble derfor Magne Berg (Frp) valgt som nytt medlem istedenfor Jahren. Det var da i praksis året 2013 som gjensto av perioden.

5 Saksbehandlers vurdering: Det må nå velges nytt medlem da toårsperioden Jahren/ Berg ble valgt for er over. Det foreslås at nytt medlem velges for fire år. En vil da oppnå effekten med at medlemmene overlapper hverandre med to år. Det foreslås at det velges nytt medlem med vara for årene 2014, 2015, 2016 og Medlem Astrid Larsen med vara Halvor Lesteberg sitter i to år til, altså årene 2014 og Medlemmene trenger iflg. statuttene ikke være medlem av hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk (NMK), men det anbefales at i alle fall en av medlemmene velges fra NMK. Oppsummering: Medlemmene i Byggeskikk-komiteen fra Nore og Uvdal kommune: Medlem Astrid Larsen vara Halvor Lesteberg 2014, 2015 Medlem xx vara xx 2014, 2015, 2016, 2017 Nore og Uvdal kommune har leder og sekretær i Byggeskikk-komiteen årene 2014 og 2015 Rådmannens forslag til vedtak: I valgsaker er det ikke praksis at administrasjonen kommer med forslag til medlemmer.

6 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 168/9 Saksmappe : 2014/699 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Silje Ljøterud Bergan Søknad om konsesjon ved erverv av Gnr/Bnr. 172/2, 169/3 og 4, 168/9 og 10 Nordre Kithelsland, Sunde og Juverud skog - Spørsmålet om boplikt MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /14 Saken gjelder: Anne Guri Rustgaard søker konsesjon på eiendommene Nordre Kittilsland 172/2 og 168/9, Sunde 169/3 og 4 og Juverud skog 168/10, fordi hun ikke har bosatt seg på eiendommen i tråd med vilkår ved konsesjonsfritt erverv. Det søkes om å oppfylle boplikten med upersonlig boplikt ved at foreldrene er bosatt på eiendommen. Fakta: Søker overtok eiendommene Gbnr 172/2 mfl. gjennom egenerklæring om konsesjonsfrihet 7/2.2011, tinglyst Eiendommen ble overdratt fra erververs foreldre, erverver har odelsrett til eiendommen. Erverver måtte for å oppfylle vilkår om konsesjonsfritt erverv av landbrukseiendom tilflytte eiendommen innen ett år og selv bebo den i minst 5 år sammenhengende. Ved gjennomgang av boplikts saker i første halvdel av 2014 ble det observert avvik ved at erverver ikke var folkeregistrert bosatt på eiendommen. For å ha oppfylt vilkårene skulle hun ha tilflyttet eiendommen innen 7. februar Det ble sendt forhåndsvarsel om forholdet i brev datert , frist for å sende inn merknader var satt til Det ble gjort rede for hvorfor ikke eiendommen var tilflyttet i brev fra erverver datert Merknadene endret ikke på krav om tilflytting til eiendommen og det ble sendt pålegg om å søke konsesjon med hjemmel i konsesjonsloven 13, Konsesjonssøknad ble mottatt i kommunen

7 Arealoppgaven i følge landbruksregisteret og gårdskart i 2014: Eiendom Gnr/bnr Total areal Fulldyrka Beite Prod. Skog Anna skog Anna areal Kittilsland Nordre, 172/2, 870,2 26, ,3 222,4 146,3 Bergeset og juverud 168/9 skog og 10 Sunde 169/3 2529,8 62, ,6 711,7 534,4 Totalt , ,9 934,1 680,7 Søker beskriver følgende i sin konsesjonssøknad og brev sendt kommunen tidligere: Søker eier bolighus på Norefjord gnr 160 bnr 41 og er bosatt der Foreldrene bebor våningshuset på eiendommen Kittilsland, og har borett på livstid. Det er et bolighus til på eiendommen 172/2, men huset er i dårlig stand, og det kreves en del ressurser for å sette dette i stand. Søker har ikke prioritert å sette det gamle våningshuset på gården i stand når hun hadde enebolig på Norefjord, i kort avstand fra gården. Erverver oppfyller driveplikten til eiendommene selv, produserer grovfôr for salg, er opptatt av å holde den dyrka jorda i hevd og driver aktiv skogskjøtsel av skogen. Det var tidligere husdyrhold med sau på eiendommen, men husdyrhold opphørte etter flere år med store tap etter gaupeangrep. Saksbehandlers vurdering: Forhold av betydning for om konsesjon på landbrukseiendommer skal gis er beskrevet i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. Om erverves formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. Om erverver anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Det skal legges vekt på: 6. eiendommens størrelse og avkastningsevne 7. husforholdene Korrigerende momenter: 8. tilknytning til eiendommen 9. livssituasjon Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. I saker der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd skal det i konsesjonsvurderingen legges særlig vekt på pkt. 2, 3, 5, punktene 6, 7 skal vektlegges, punkt 8 og 9 kan tillegges vekt som korrigerende momenter. Punktene 1 og 4 (prisvurdering og skikkethet) skal ikke vurderes i slike saker.

8 Bosetting I vurdering av konsesjonsspørsmålet skal det tas særlig hensyn til om erververen vil ta fast bopel på eiendommen ( 9 første led nr. 2). Kommunen må etter Rundskriv M-2/2009 ta standpunkt til om det er påkrevd å sette vilkår om boplikt og om boplikten skal være personlig eller ikke. Ut fra bosettingshensynet alene vil konsesjon kunne avslås, dersom kommunen anser det som lite sannsynlig at eiendommen vil bli brukt til boligformål. Kommunen er av den oppfatning at personlig boplikt best ivaretar hensynet til en stabil bosetting på eiendommen. Søkers foreldre bebor eiendommens våningshus og har borett på livstid, søker bor i kort avstand fra eiendommen og driver eiendommens jordbruksarealer selv. Det er et ønske om å opprettholde bosetningen i området. Bosettingshensynet vurderes til å være ivaretatt ved at søkers foreldre er bosatt på eiendommens våningshus og ved at søker selv er bosatt i nærområdet til eiendommene. Driftsmessig god løsning Ved vurdering av søknaden skal det vurderes om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning jf. 9 første ledd nr. 3. Det er nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendommene består av flere teiger, eiendommene 172/2 og 169/3 har en avstand på ca. 1, 5 km noe som ikke er langt i forhold til andre sammenlignbare landbrukseiendommer i kommunen. Jordbruksarealene er godt arrondert og lettdrevet og egner seg godt for grovfôrproduksjon. Søker driver grovfôrproduksjon for salg på arealene. Det er lite beiteareal på eiendommen. Ervervet anses som er driftsmessig god løsning. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord og skogbruksarealer, bygninger eller øvre deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Med kulturlandskap menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur og kulturopplevelser for allmennheten. Dette kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk.

9 Søker oppgir at hun er opptatt av å holde den dyrka jorda i hevd, og sørger for å rydde kanter m.v., slik at arealene ikke gror inn, slik en ser er tilfelle mange steder. Det er driftsplan for skogen på eiendommene, og det drives aktiv skogskjøtsel. Det er ingenting som tyder på at kulturlandskapsverdiene reduseres ved ervervet. Ressursene virker til å bli ivaretatt på en slik måte at det sikrer fremtidig drift og bosetting på eiendommen, samt fremtidige generasjoners behov. Eiendommens størrelse og avkastningsevne Eiendommen er samlet sett en stor landbrukseiendom, med betydelige produksjonsarealer, langt over gjennomsnittet for landbrukseiendommer i kommunen med 88 daa dyrka jord og nesten 1700 daa produktiv skog som gir godt grunnlag for inntekt fra tradisjonelt landbruk. Det er også flere hyttetomter (feste) til eiendommen som gir inntekter, samt andel i jaktsameige (Sunde/ Kittilsland). Eiendommens størrelse og ressurser taler ikke for upersonlig boplikt. Kommunen er av den oppfatning av at eiendommer av denne størrelse og karakter bør beos av eier selv, for å ivareta alle ressurser på best mulig måte for fremtidige generasjoners behov. Husforholdene Søker opplyser om at det er to våningshus på eiendommen Nordre Kittilsland, i tillegg til driftsbygning, redskapshus, stabbur og garasje. Det er og seterhus ved Fallstjern. Av de to våningshusene på eiendommen 172/2 så er det nyeste oppgitt til å være i middels god teknisk stand, mens det gamle våningshuset er oppgitt til å være i dårlig teknisk tilstand. Det nyeste våningshuset er bebodd av søkers foreldre som har borett her på livstid. Det må påregnes oppgradering av det gamle våningshuset for å oppnå vanlig god standard. På eiendommen Sunde 169/3 er det registrert ett våningshus, driftsbygning, og sommerhus/fritidsbygg. Det er flere festetomter tilhørende eiendommen. Våningshuset på eiendommen er i dårlig teknisk tilstand, og det vil kreve mye ressurser å få huset til vanlig god standard. Det synes ikke aktuelt å kreve tilflytting så lenger overdragerne har borett og benytter eiendommen 172/2 sitt våningshus som er i vanlig god standard. I dette tilfellet er de ikke aktuelt å kreve at de andre våningshusene på eiendommene settes i stand og tilflyttes ettersom søker bor i enebolig i kort avstand fra gården, og det vil medføre urimelig belastning. Tilknytning og livssituasjon Søkerens tilknytning til eiendommen og livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter jf rundskriv M-2/2009. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare dersom den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. Søker har vokst opp på eiendommen 172/2 og har sterk tilknytning til eiendommen, søker har gjennom livssituasjon før overdragelse av landbrukseiendommen overtatt annen enebolig på Norefjord hvor hun er bosatt sammen med sine barn, og har ikke

10 prioritert å bruke ressurser på å sette i stand det andre våningshuset på gården for å bosette seg der. Tilknytning og livssituasjon kan tillegges korrigerende vekt dersom er tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas. Andre momenter Boplikten er personlig for de som har overtatt eiendommer konsesjonsfritt etter konsesjonsloven 5 (reglene gjelder både for de som er odelsberettiget til eiendommen og de som har overtatt konsesjonsfritt på grunnlag av nært slektskap) Kommunen må etter Rundskriv M-2/2009 ta standpunkt til om det er påkrevd å sette vilkår om boplikt og om boplikten skal være personlig eller ikke. Ut fra bosettingshensynet alene vil konsesjon kunne avslås, dersom kommunen anser det som lite sannsynlig at eiendommen vil bli brukt til boligformål. Kommunen er av den oppfatning at personlig boplikt best ivaretar hensynet til en stabil bosetting på eiendommen. Erverver søker om å oppfylle boplikten upersonlig ved at foreldrene er bosatt på eiendommen. Gården har imidlertid en slik størrelse og karakter at kommunen ikke kan tilrå upersonlig boplikt. Formålet med bo og driveplikt er å sikre at landbrukseiendommer av en viss størrelse i størst mulig grad eies og bebos av brukeren. Konklusjon Landbrukseiendommene har til sammen betydelige ressurser i jord, skog, utmark og jakt. Eiendommene ligger i et attraktivt område med aktiv landbruksdrift og strandsone mot Kravik fjorden. Gårdens størrelse, ressursgrunnlag taler ikke for innvilgelse av upersonlig boplikt. Bosettingshensynet er likevel ivaretatt ved at både søker og søkers foreldre er bosatt i nærområdet til eiendommen. Ettersom eiendommens våningshus som er i vanlig god standard er bosatt av overdragerne og de har borett på eiendommen på livstid, vil vi i dette tilfellet ikke kreve tilflytning til et av de to andre bolighusene på eiendommene, søkers tilknytning og livssituasjon bygger opp under dette. Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til konsesjonsloven 2, rundskriv M , og retningslinjer for bopliktsaker vedtatt i kommunestyret i sak 051/14 gjøres følgende vedtak: Nore og Uvdal kommune gir Anne Guri Rustgaard konsesjon på eiendommene med Gbnr. 172/2 mfl. Med følgende vilkår jmf. Konsesjonsloven 11 Boplikten oppfylles ved at eiendommen tilflyttes innen ett år etter at foreldrene ikke lenger er bosatt på eiendommen og bebos sammenhengende i minst 5 år sammenhengende.

11 Vedlegg 1 Vedlegg til sak 2 Vedlegg - om bo- og driveplikt

12

13

14

15

16

17 Nore og Uvdal kommune Riota i MAI 2014 Anne Guri Rustgaard, NO. Arkivkode: Saksnr.: / /ii Saksbeh: Nore, den Nore og Uvdal kommune, Næring, miljø og kommunalteknikk, Att. Karl Huseby, 3630 RØDBERG. BO -OG DRIVEPLIKT ETTER KONSESJONSLOVEN 5, ANNET LEDD. Viser til brev av fra Nore og Uvdal kommune vedr bo-og driveplikt i henhold til konsesjonsloven, og vil gi følgende informasjon. Det er riktig at jeg overtok mine foreldres eiendommer, gnr 172, bnr 2 m fl i Ang boplikten: ønsket mine barn fortsatt å bo i et forholdsvis nytt bolighus oppført på Norefjord, gnr 160 bnr 41, hvor de hadde vokst opp og gikk på skole. På Kittilsiand har mine foreldre borett på livstid, I den situasjonen jeg er i, harjeg ikke funnet det riktig å flytte, jeg har prioritert barna. Jeg har også vært i den tro at boplikten er oppfylt ved at jeg bor kort avstand fra gården/i samme kretsen, likt postnr, samt at også mine foreldre bor på Kittilsland. Ang driveplikten: Jeg driver med govforproduksjon på hele arealet, foret blir solgt kfr årlige søknader om tilskudd m. bilag. Jeg har gjødseiplan. Jeg er opptatt av å holde den dyrka jorda i hevd, og har sist høst bl.a. tilført 22 tonn kalk. Videre harjeg rydda kanter m.v. slik atjordene ikke gror inn, noe som er tilfelle mange steder. Mine foreldre dreiv med sau, men slutta med det på grunn av store tap etter gaupeangrep. Skogen harjeg drevet, hittil med rydding i plantefelt etter tidligere hogster, men skal nå hogge i en del av skogen. Jeg har også drifispian for skogen. Husene på eiendommen, med 3 setre, i alt 20 hus, blir holdt i stand. Jeg mener selv jeg har oppfylt driveplikten. Er kommunen fortsatt usikker på om jeg oppfyller den, berjeg om tilbakemelding, slik at jeg kan rette opp evnt mangler. Jeg ber om at opplysninger om mine personlige forhold blir untatt offentlighet. Med vennlig hilsen c_ Aiitte Gun REistgaärd \ c;i

18 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 118/1 Saksmappe : 2014/588 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Silje Ljøterud Bergan Søknad om konsesjon - spørsmålet om boplikt Gnr. 118, Bnr 1 og 7 Lian MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /14 Saken gjelder: Jan Magne Erland søker konsesjon på eiendommene Lian Nedre og Østre Gbnr 117/1 og 7, fordi han ikke har bosatt seg på eiendommen i tråd med tidligere vedtak. Det søkes primært om å oppfylle boplikten med upersonlig boplikt ved at mor til søker bosetter seg på eiendommen, subsidiært søkes det om utsettelse til 2019 da leieavtalen for jordbruksarealene går ut. Det vises til søknad om konsesjon datert 19/ Fakta: Søker overtok eiendommene Gbnr 117/1 og 7 gjennom egenerklæring om konsesjonsfrihet , tinglyst Eiendommen ble overdratt fra erververs mor. Erverver måtte for å oppfylle vilkår om konsesjonsfritt erverv av landbrukseiendom tilflytte eiendommen innen ett år og selv bebo den i minst 5 år sammenhengende. Det ble i forkant av overdragelsen i 2008 søkt om fritak for bo og driveplikt, subsidiært ble det søkt om å oppfylle boplikten ved upersonlig boplikt ved at søkers mor bosetter seg på eiendommen. Søknaden ble fra kommunens side ikke innvilget verken mht. fritak eller upersonlig boplikt, bosettingshensynet ble tillagt avgjørende vekt i saken. Saken ble avgjort i Fylkeslandbruksstyret i Buskerud i sak 25/08, fylkeslandbruksstyret innvilget en utsettelse på boplikt for istandsettelse av våningshuset på 5 år. Søknad om fritak/upersonlig boplikt ble ikke innvilget. Ved gjennomgang av boplikts saker i første halvdel av 2014 ble det observert avvik ved at erverver ikke var folkeregistrert bosatt på eiendommen. For å ha oppfylt vilkårene skulle han ha tilflyttet eiendommen innen

19 Det ble sendt forhåndsvarsel om forholdet i brev datert , frist for å sende inn merknader var satt til Det ble gjort rede for hvorfor ikke eiendommen var tilflyttet i brev fra erverver datert Merknadene endret ikke på krav om tilflytting til eiendommen og det ble sendt pålegg om å søke konsesjon med hjemmel i konsesjonsloven 13, Konsesjonssøknad ble mottatt i kommunen Arealoppgaven i følge landbruksregisteret og gårdskart i 2014: Eiendom Gnr/bnr Total areal Fulldyrka Beite Prod. Skog Anna skog Anna areal Lian Nedre og Østre 117/1 og ,7 31,9 36,2 284,8 726,6 425,2 Søker beskriver følgende i sin konsesjonssøknad og brev sendt kommunen tidligere: Oppussingen av bolighuset på Lian har vært mer tid og ressurskrevende enn søker hadde sett for seg Vannskade i kjelleren ble oppdaget i 2011, noe som førte til at det måtte graves opp og legges ny drenering rundt hele huset. Dette arbeidet var ferdig høsten Både kjøkken og bad i huset trenger fullstendig renovering Personlige forhold beskrives som årsak for at arbeidet med oppussing har gått sakte etter høsten Driveplikten er ivaretatt ved at jorda er leid bort på 10 års avtale fra 1. mai Saksbehandlers vurdering: Forhold av betydning for om konsesjon på landbrukseiendommer skal gis er beskrevet i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. Om erverves formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. Om erverver anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Det skal legges vekt på: 6. eiendommens størrelse og avkastningsevne 7. husforholdene Korrigerende momenter: 8. tilknytning til eiendommen 9. livssituasjon Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. I saker der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd skal det i konsesjonsvurderingen legges særlig vekt på pkt. 2, 3, 5, punktene 6, 7 skal vektlegges, punkt 8 og 9 kan tillegges vekt som korrigerende momenter.

20 Punktene 1 og 4 (prisvurdering og skikkethet) skal ikke vurderes i slike saker. Bosetting I vurdering av konsesjonsspørsmålet skal det tas særlig hensyn til om erververen vil ta fast bopel på eiendommen ( 9 første led nr. 2). Jan Magne Erland søker i konsesjonssaken om å oppfylle boplikten ved upersonlig boplikt eller ytterligere utsettelse av boplikten frem til mai 2019 (når jordleieavtalen går ut). Kommunen må etter Rundskriv M-2/2009 ta standpunkt til om det er påkrevd å sette vilkår om boplikt og om boplikten skal være personlig eller ikke. Kommunen har grunn til å tro at eiendommen vil bli bosatt om den kommer ut for salg, da det er stor etterspørsel etter landbrukseiendommer og boliger fra familier som vil bosette seg i kommunen. Ut fra bosettingshensynet alene vil konsesjon kunne avslås, dersom kommunen anser det som lite sannsynlig at eiendommen vil bli brukt til boligformål. Kommunen er av den oppfatning at personlig boplikt best ivaretar hensynet til en stabil bosetting på eiendommen. Dersom boplikten skulle oppfylles av andre vil kommunen kunne kreve boplikt i mer enn fem år. Kommunen kan sette vilkår om at boligen leies ut som helårsbolig i den tiden søker eier den. Eiendommen er ikke bosatt i dag. Bosettingshensynet taler ikke for at søkeren innvilges upersonlig boplikt eller ytterligere utsettelse av boplikten. Driftsmessig god løsning Ved vurdering av søknaden skal det vurderes om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning jf. 9 første ledd nr. 3. Det er nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendommene består av flere teiger, men de mest produktive jordbruksarealene ligger i teiger i kort avstand fra gården og er godt arrondert, utmarksområdene ligger i området ved Storestølen, og opp i mot Såtefjell. Det er innmarksbeite på setervoll ved Storestølen. Dyrka marka og beiter er leid bort på 10 årsavtale fra 1. mai Jordbruksarealene er noe brattlendte og tungdrevne, men egner seg til grovfôrproduksjon. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord og skogbruksarealer, bygninger eller øvre deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Med kulturlandskap menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur og kulturopplevelser for allmennheten.

21 Dette kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Søker oppgir at jordbruksarealene er leid bort til aktiv gårdbruker på 10 års avtale for å ivareta driveplikten søker har. Ressursene knyttet til jordbruksarealene vurderes slik sett til å være ivaretatt. Eiendommens størrelse og avkastningsevne Eiendommen er over gjennomsnittlig størrelse for landbrukseiendommer i kommunen. Med til sammen 64 daa dyrka mark og innmarksbeiter, samt nesten 290 daa produktiv skog. Eiendommens størrelse og ressurser taler ikke for upersonlig boplikt. Kommunen er av den oppfatning av at eiendommer av denne størrelse og karakter bør bebos av eier selv, for å ivareta alle ressurser på best mulig måte for fremtidige generasjoners behov. Husforholdene Søker opplyser om at det er ett våningshus på eiendommen Nedre Lian, i tillegg til driftsbygning. Bolighuset er i søknaden oppgitt til å være i middels god stand, søker har tidligere fått utsatt sin boplikt for å sette i stand våningshuset. Arbeidet er kommet godt i gang, men noe arbeid gjenstår for å få huset i vanlig god standard. Hus forholdene taler for å innvilge en mindre ytterligere utsettelse på boplikten. Tilknytning og livssituasjon Søkerens tilknytning til eiendommen og livssituasjon kan tillegges vekt som korrigerende momenter jf. rundskriv M-2/2009. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare dersom den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. Søker har ikke vokst opp på eiendommen og kan ikke tillegges å ha sterk tilknytning til gården. Søker beskriver i sin søknad at han og familien på sikt ønsker og tilflytte eiendommen på sikt og drive pensjonat sommerstid, huset på Lian har tidligere vært brukt til dette formålet. Søker beskriver videre at dersom ikke upersonlig boplikt kan aksepteres så ønskes det en ytterligere utsettelse for å sette i stand huset og helst til 2019 når leieavtalen for jordbruksarealene går ut. Bakgrunnen for ønske om utsettelse til leieavtalen går ut om 5 år er i seg selv ikke tilstrekkelig for at utsettelse av boplikten skal gis.

22 Andre momenter Boplikten er personlig for de som har overtatt eiendommer konsesjonsfritt etter konsesjonsloven 5 (reglene gjelder både for de som er odelsberettiget til eiendommen og de som har overtatt konsesjonsfritt på grunnlag av nært slektskap) Erverver søker primært om å få oppfylle boplikten upersonlig ved at hans mor er bosetter seg på eiendommen, subsidiært er det ønskelig med en ytterligere utsettelse for å sette i stand bolighuset og det er primært ønskelig med en utsettelse til våren 2019, dvs for 5 nye år. Formålet med bo og driveplikt er å sikre at landbrukseiendommer av en viss størrelse i størst mulig grad eies og bebos av brukeren. Konklusjon Landbrukseiendommen har gode ressurser i jord og skog. Det er også påregnelig at eiendommen blir bosatt dersom den legges ut for salg da det er stor pågang fra familier som vil bosette seg på landbrukseiendommer i vår kommune. Det er viktig å opprettholde bosettingen i denne delen av kommunen. Som vurderingen i saken viser er det flere momenter som taler mot å lempe på vilkåret om boplikt satt i endelig vedtak i klagesak behandlet av fylkeslandbruksstyret i 08. kanskje særlig det faktum at søker har misligholdt boplikten tidligere og derfor måtte søke konsesjon. Det er viktig å påpeke at misligholdet ikke er vesentlig, da fristen for tilflytting var oversittet med 3 måneder da kommunen registrerte avvik i saken. Søker viser til at mye godt arbeid er lagt ned på å sette i stand våningshuset siden søker fikk innvilget utsettelse i 2008, jordbruksarealene er leid ut og søker ivaretar på den måten sin driveplikt, søker driver skogressursene til eiendommen selv (innleie av entreprenør). Han ønsker på sikt og tilflytte eiendommen og drive denne. Eiendommens størrelse og karakter, samt bosettingshensynet taler ikke for å innvilge søker upersonlig boplikt. På bakgrunn av de forhold søker har oppgitt som grunn for at han ikke har ferdigstilt oppussing av våningshuset, så gir det rom for å innvilge en mindre utsettelse på boplikten. Dersom boplikten først skal gjelde fra januar 2016, må det være endelig frist og medfølge oppfølging av brudd på konsesjonsvilkår jf. Konsesjonslovens bestemmelser dersom fristen ikke holdes. Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til konsesjonsloven 2, rundskriv M , og retningslinjer for bopliktsaker vedtatt i kommunestyret i sak 051/14 gjøres følgende vedtak: Nore og Uvdal kommune gir Jan Magne Erland konsesjon på eiendommene med Gbnr. 118/1 og 7. Med følgende vilkår jmf. Konsesjonsloven 11 Landbrukseiendommen gbnr 117/1 og 8 må tilflyttes innen utgangen av 2015, og bebos på helårs basis av Jan Magne Erland personlig i minst 5 år sammenhengende fra dato for tilflytning. Ytterligere utsettelse av boplikten kan ikke påregnes.

23 Vedlegg 1 Vedlegg til sak

24

25

26

27