Notat 01. Vedlegg F1. Områderegulering, Gjellebekkstubben Lier kommune PRO geoteknikk - grunnforhold og fundamentering. 1. Innledning og grunnlag

Transkript

1 Notat 01 Områderegulering, Gjellebekkstubben Lier kommune PRO geoteknikk - grunnforhold og fundamentering Vedlegg F1 Til: Neil Samuelsen, Lani Invest AS Fra: Stein H. Stokkebø, Stokkebø Competanse AS Kopi: Dato: Rev.: 1. Innledning og grunnlag Lani Invest AS planlegger en omregulering av 2 eiendommer i Gjellebekkstubben på Liertoppen i Lier kommune. Eiendommene har G.nr / B.nr. 97 / i Lier kommune. Omreguleringen omfatter en ubebygd og en bebygd eiendom (Pillefabrikken). Eiendommene planlegges bygd ut med bygg for kontor, lager, industri og plasskrevende handel. På deler av eiendommene er terrenget delvis flatt, men faller av nedover mot fra vest til nord. Stokkebø Competanse AS har fått i oppdrag av Lani Invest AS om å være RIG PRO geoteknikk og geologi på prosjektet. Dette innebærer en generell geoteknisk og geologisk vurdering av de aktuelle eiendommene og å utarbeide en vurdering av grunnforhold, stabilitet og fundamentering, samt utarbeide plan for eventuelle sikringstiltak av fjellskrenter. Det er ikke foretatt en geoteknisk grunnundersøkelse på eiendommene i denne omgang. Vi var på en befaring på eiendommen den , og inspiserte eiendommene og vurderte grunnforholdene. Løsmassene var da i ferd med å bli gravd av på den ubebygde eiendommen. I tillegg har vi innhentet informasjon om berggrunn og løsmasser på NGU sine kartblad. Vår vurdering er at vi har tilstrekkelig informasjon om grunnforhold og bergarter på eiendommene til å utarbeide dette Notat 01 som beskrivelse av de geotekniske og geologiske forhold. Denne informasjon er derfor vårt grunnlag for en geoteknisk vurdering av eiendommene med tanke på grunnforhold, stabilitet og fundamentering. Vi har i tillegg foretatt en generell vurdering av faren for flom, snøskred og ras. Bilde 1. Oversikt over del av den ubebygde eiendommen, sett mot nordøst. Pillefabrikken til høyre. 1

2 Stokkebø Competanse AS har laget dette Notat 01 på generelt grunnlag og med bakgrunn i de dokumenter og opplysninger vi har fått fra vår oppdragsgiver. Dette Notat 01 er videre utarbeidet på bakgrunn av den erfaring vi besitter og de retningslinjer som foreligger for prosjektering av geotekniske og geologiske konstruksjoner. Vi har i tillegg erfaring fra området gjennom vårt PRO geoteknikk oppdrag på naboeiendommen mot sørvest, Harlem Food utbyggingen. Dette Notat 01 foretar vurderinger kun på generelt grunnlag, når det gjelder fundamentering, stabilitet og andre vurderinger. Senere detaljprosjektering vil foreta slike vurderinger og beskrivelser mer eksakt og konkret. A. Dokumenter Vi har mottatt og benyttet følgende dokumenter som grunnlag for våre vurderinger og anbefalinger for utbyggingen av eiendommene i Gjellestadbekken i Lier kommune: Utbyggingsplan for eiendommene. Utbyggingsplan for eiendommene. Beskrivelse av planene for eiendommene. 2. Grunnforhold Stokkebø Competanse AS foretok en befaring på eiendommen den , og fortok da en del registreringer, spesielt på arealer der løsmassene var fjernet. Vi baserer derfor våre beskrivelser og vurderinger i dette Notat 01 på registreringer fra befaringen og på generell informasjon om bergarter, løsmasser og skredfare på NGU sine nettsider. A. Generelle NGU kartblad I følge NGU berggrunnskart består bergarten i området av granitt, som er en solid og stabil bergart. Registreringer på befaringen bekrefter dette. NGU løsmassekart viser at eiendommen består av både bart fjell og tynt torvdekke på fjell. Mot nordøst er det noen fyllmasser som grenser mot morene. I nærliggende områder er det også tykk havavsetning og marin strandavsetning. Dette stemmer også med observasjonene på befaringen. Deler av eiendommene består av oppfylte masser, uten at dette er registrert. Vedlegg E1 viser et utsnitt av området. B. Grunnundersøkelser Vi har ikke foretatt en grunnundersøkelse på eiendommen. Vi har heller ikke tilgang på eller informasjon om at det tidligere er utført slike grunnundersøkelser. Vi anser imidlertid at det ikke er behov av å utføre en grunnundersøkelse på eiendommene. C. Prøvegraving og befaring Vi var på befaring på eiendommen den Da var løsmassene på store deler av den ubebygde eiendommen gravd av. Vi kunne da registrere dybder til fjell og øvrige masser under torvlaget. Fjellets struktur var også godt synlig. Vi anser derfor at det ikke er behov for en egen prøvegraving foreløpig. Dette kan bli aktuelt på et senere stadium dersom grunnforhold og dybde til fjell ønskes konkretisert der løsmassetykkelsen kan være størst, mot nordøst. Registreringene på befaringen viser at det stedvis er fjell i dagen, ellers et tynt lag med løsmasser på fjell. Tykkelsen på laget av løsmasse er inntil ca. 1,0 m. Løsmassene består av ren torv eller torv over steinig grusig sand og torv over steinig sandig silt. Mot vest synker terrengnivået ned til et søkk med noe fuktigere torvjord. Ut fra registreringer er løsmassetykkelsen også her svært begrenset. Dette er et typisk terreng og grunnforhold for området. 2

3 Bilde 2. Oversikt mot sørvest. Typisk terreng. Bilde 3. Typisk struktur og sprengningskant. Bilde 4. Typisk lagdeling nedover i skråningen. Bilde 5. Blokker og steiner ligger innimellom. Bilde 6. Oversikt mot sørvest. Typisk terreng. Bilde 7. Groper i terrenget med løsmasser, sand, grus. 3

4 D. Konklusjon grunnforhold Vi har innhentet generell informasjon om grunnforholdene i området fra NGU løsmassekart. Vi har vært på befaring og foretatt registreringer av grunnforholdene. NGU berggrunnskart viser at bergarten i området er granitt, som er en solid og stabil bergart. Registreringer på befaringen bekrefter dette. NGU løsmassekart viser at løsmassene eiendommen består av både bart fjell og tynt torvdekke på fjell. Dette bekreftes av registreringer på befaringen og erfaring fra området. Registreringene på befaringen viser at det stedvis er fjell i dagen, ellers et tynt lag med løsmasser på fjell. Tykkelsen på laget av løsmasse er inntil ca. 1,0 m. Løsmassene består av ren torv eller torv over steinig grusig sand og torv over steinig sandig silt. Grunnforholdene er derfor ansett som meget gode, og som jevne og stabile. Det er ikke fare for utdrenering mot nabokonstruksjoner, med fare for utvikling av setninger, da utbyggingen ikke forventes å senke grunnvannstanden eller normal vannstand. Vi anser ut fra erfaring og terrengformasjoner at grunnvannstanden ligger lavt, og godt nede i fjellet. E. Skisse 1 prinsipp for grunnforhold Ut fra registreringer fra grunnboringer består undergrunnen som vist på følgende skisse: 0,0 0,3 m Torv, jord 0,0 0,7 m Løsmasser; sandig siltig grusig masse Fjell 3. Generelt vurderingsgrunnlag I det følgende har vi definert grunnlaget for våre vurderinger og anbefalinger, som også vil være retningsgivende og aktuelle for senere detaljprosjektering. A. Faglitteratur Vi har i hovedsak benyttet følgende litteratur vi vårt arbeid med dette prosjektet: Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging Håndbok N200 Vegbygging NS-EN :2004, Eurokode 7 + NA:2008 Geoteknisk prosjektering NS-EN 1998, Eurokode 8 Prosjektering av konstruksjoner for seismiske påvirkninger Ulike NS-EN ISO standarder Kartblad fra NGU, løsmasse og berggrunn Ulik faglitteratur om geosynteter B. Prosjekteringsklasse Vi benytter NS-EN :2004, Eurokode 7+ NA:2008 Geoteknisk prosjektering som grunnlag for vurdering av geoteknisk kategori. Vi velger å benytte Geoteknisk kategori 2. Dette valg fremkommer ut fra følgende kriterier: Skadekonsekvens = meget alvorlig, og Vanskelighetsgrad = lav. Grunnforholdene på stedet er fast og stabilt fjell. 4

5 Pålitelighetsklasse sikkerhetsklasse: Vi anser at prosjektet kan plasseres i pålitelighetsklasse 2, kontor- og lagerbygg. Tiltaksklasse: Med utgangspunkt i beskrivelser og vurderinger over vil vi beskrive og vurdere at tiltaket kan plasseres i Tiltaksklasse 2. Grunnforholdene er forventet meget gode og tiltaket er kontor- og lagerbygg. C. Materialfaktor Materialfaktoren bestemmes i hht Håndbok 016 kapittel og NS Vi benytter følgende materialfaktor: Materialfaktor = γ m = 1,5 benyttes i beregningene ut fra vurdering av: skadekonsekvens = meget alvorlig bruddsituasjon = nøytralt brudd D. Seismisk kontroll Utbyggingen blir kontrollert for seismiske belastninger. Grunntype defineres av RIG PRO geoteknikk, og seismiske beregninger og beskrivelse av konsekvenser for byggene av seismiske belastninger og andre rystelser foretas av RIB PRO betong. E. Dreneringsforhold Det er antatt fast solid fjell på eiendommene. Fjellet er lagdelt og vil sprekke opp ved sprengning. Eiendommene ligger med lite tilsig fra høyereliggende terreng. Den normale grunnvannstanden eller vannstanden på eiendommen ligger lavt, og nede i fjellet. Vi anser at vanntilførsel og vanninnholdet i grunnen varierer med nedbørsmengder og årstider. Overflatevann fra omkringliggende arealer eller terreng vil ikke berøre eiendommene i et omfang som dreneringen rundt byggene og ut av området ikke skal klare å håndtere. Vi anser derfor at dreneringsforholdene blir godt ivaretatt. F. Beregningsprogrammer For kontroll av bæreevnen til de ulike massene og for kontroll av de ulike fundamentene har vi kun foretatt enkle beregninger i henhold til prinsipper og formler definert i Håndbok 016 kapittel 6. Vi benytter programmet ReSSA (3.0) for kontroll av og dimensjonering av stabilitet til ulike geotekniske konstruksjoner eller situasjoner. Terrenget heller utover mot vest til nord. Her kan det bli aktuelt med omfattende utfylling som må prosjekteres. Vi har foreløpig ikke foretatt noen slike dimensjoneringer. ReSSA (3.0) er et avansert stabilitetsprogram som er utviklet spesielt for å beregne jordarmerte konstruksjoner. Programmet ReSSA (3.0) kontrollerer den eksterne kapasitet til konstruksjonen gjennom ulike glidesirkler ved bruk av Comprehensive Bishop metode. I tillegg kontrolleres den interne kapasitet til jordarmeringslagene gjennom ulike glideflater ved bruk av Direct sliding - 2 part wedge, Spencer metode. Programmet kan også foreta 3 part wedge, Spencer kontroller dersom dette er ønskelig eller påkrevet. De formler og beregningsprinsipper som ReSSA (3.0) benytter og bygger på er derfor helt i tråd med de formler og metoder som gjelder i Norge. Programmet kan også benyttes for kontroll av stabiliteten til generelle prosjekter, også der det ikke benyttes jordarmering. G. Grensetilstander De benyttede formler og figurer i Håndbok 016 og i ReSSA beregner tillatt grunntrykk og stabilitet i bruddgrensetilstanden. I tillegg har vi foretatt en vurdering av byggene i bruksgrensetilstanden i form av muligheten for setninger og deformasjoner å opptre, og byggenes ømfintlighet for setninger. For senere dimensjoneringer med ReSSA vil vi vurdere verdiene på ulike parametere, for å ta hensyn til konstruksjonene i bruksgrensetilstanden. Vi anser derfor disse beregningsmetoder å tilfredsstille kravene til dette prosjektet. 5

6 H. Parametere for massene Jordparametere for massene i undergrunnen og for tilførte knuste masser er definert ut fra retningslinjer i Håndbok 016 kapittel 3.5 figur 3.3. Benytter følgende parametere for tilførte steinmasser og for knust fjell under fundamentene: Egenvekt = γ = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = φ = 42 Attraksjon = a = 5 kn/m² I. Parametere for fiberduk og geonett Fiberduk. Krav til bruksklasse for fiberduk bestemmes i hht. Norsk Standard, NS 3420-I4, Tabell I46.1:3. Type fiberduk skal være NorGeoSpec godkjent. Vi har foreløpig ikke beskrevet bruk av fiberduk i noen konstruksjoner. Bruk av fiberduk avklares fortløpende med PRO geoteknikk. Fiberduk skal benyttes mellom alle åpne og finstoffholdige masser. Geonett. Type geonett som eventuelt skal benyttes skal være stivt ekstrudert geonett produsert ved varmstrekking. Krav til strekkstyrke for geonett bestemmes av PRO geoteknikk, og skal være bestemt ved testmetode NS-EN ISO Jordarmering. Type jordarmering som eventuelt skal benyttes i ulike konstruksjoner skal være vevd jordarmeringsduk eller jordarmeringsnett av høystyrke polyesterfibre. Krav til type struktur og strekkstyrke for jordarmeringen i begge retninger beskrives for aktuell type konstruksjon av PRO geoteknikk. Strekkstyrken skal være bestemt ved testmetode NS-EN ISO J. Komprimering Alle masser skal komprimeres til minimum Normal komprimering i henhold til NS 3458 Komprimering. 4. Dimensjonering av tillatt såletrykk og fundamentering Ut fra registreringer og opplysninger gitt tidligere i dette Notat 01 har vi her foretatt en vurdering av massenes dimensjonerende bæreevne i bruddgrensetilstanden. Vurdering av tillatt grunntrykk og fundamentenes størrelse tar også hensyn til vurderingen av mulige setninger som følge av høy utnyttelsesgrad av massenes bæreevne, og vurderes senere sammen med bygningenes generelle ømfintlighet overfor opptredende setninger, ikke minst ujevne setninger. Vi antar og forutsetter at bygningene direktefundamenteres med stripefundamenter og/eller søylefundamenter ned på et pukkfundament på undersprengt fjell. A. Parametere for massene og deres bæreevne Parametere for undersprengt fjell, tilkjørt steinmasse og knust fjell er definert i dette Notat 01 kapittel 3 over. Massenes bæreevne er med disse forutsetninger definert ut fra Håndbok 016 kapittel 6.2. Ruheten = r b er bestemt ut fra generelle vurderinger, ut fra at bygningen må kunne ta opp noen horisontallaster. Følgende generelle forutsetninger gjelder for kontrollerte masser: Fundamentene får i uk betongfundament et sidetrykk på ca. 0,4 m masse. Tilførte masser (knust fjell) og stedlig undersprengt fjell defineres som drenerte masser. Ruheten, r b = 0,1 for alle fundamenter, og forårsaket primært av vindbelastningen. Fundamentbredden regnes som stripefundamenter, B = 1,0 m som gir B 0 = 0,9 m og søylefundamenter, B = 1,5 m som gir B 0 = 1,35 m 6

7 B. Bæreevnen til undersprengt fjell, tilførte steinmasser og for knust fjell er: Egenvekt = γ = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = φ = 42 Attraksjon = a = 5 kn/m² Udrenert poreovertrykk = 0 Dette gir følgende bæreevneparametere: Materialfaktor = 1,5 som gir: tg ρ = 0,60 Ruhet, r b = 0,1 gir: N q = 19 N γ = 20 Overlagringshøyde = z = 0,4 m Dette gir følgende bæreevne for stripefundamenter på steinmasser og knust fjell: Bæreevnen = σ v = 19x(19x0,4+5) + 0,5x20x19x0,9 5 = = 405 kn/m 2 Av hensyn til overflatestabilitet ønsker vi å begrense belastningen til = 400 kn/m 2 Dette gir følgende bæreevne for søylefundamenter på steinmasser og knust fjell: Bæreevnen = σ v = 19x(19x0,4+5) + 0,5x20x19x1,35 5 = = 491 kn/m 2 Av hensyn til overflatestabilitet ønsker vi å begrense belastningen til = 450 kn/m 2 C. Konklusjon bæreevne: Vi har i dette kap. 4 definert bæreevnen til undersprengt fjell og til tilførte steinmasser og knust fjell. Som det fremkommer er massenes bæreevne sterkt avhengig av fundamentenes dybde i forhold sidestøtten og bredden på fundamentene. Bæreevnen som er definert er derfor aktuell kun ved bruk av parametere som definert over. Beskrivelse av bæreevnen til stedlige undergrunnen er definert slik at videre prosjektering av bygninger på eiendommene skal ha et realistisk grunnlag for konkrete forslag for fundamenteringen. Vi anser at bæreevnen og stabiliteten til de stedlige massene er meget god. Både underlag av undersprengt fjell og tilførte steinmasser og knust fjell må komprimeres meget godt for å oppnå beregnet bæreevne. Det er også viktig at avrettingen av steinmassene med singel ikke blir tykkere enn absolutt nødvendig, og maksimalt 50 mm. Dette for å unngå ustabilitet i et tykt lag med ustabil singel. D. Skisse 2 prinsippskisse for fundamentering Følgende prinsippskisse gjelder derfor for stripe- og søylefundamenter og gulv på grunn etablert ned på et pukkfundament på stedlig undersprengt fjell: Terrengnivå, min. 1,0-1,5 m 1,0 m 0,4 m 1:2 0,3 m 0,5 m Gulv på grunn Grunnmur / Vegg / søyle Stripe- og søylefundament Pukkfundament, F k mm + singel Undergrunn, undersprengt fjell 7

8 Vi har foreløpig ikke foretatt en fundamentkontroll da vi ikke har mottatt konkrete last- og fundamentplaner for planlagte bygningen. Valgte bredder på fundamentene i utførte bæreevnedimensjonering er valgt ut fra generelle vurderinger. Last- og fundamentplaner kontrolleres og godkjennes i senere detaljprosjektering, og utarbeides av RIB PRO konstruksjoner. E. Grunnbrudd og setninger Dersom fundamentene ikke overbelastes i forhold til her oppgitte bæreevneverdier vil grunnbrudd i fundamentene ikke kunne forekomme. Dette pga at bygninger ligger stabilt på en relativt flat eiendom, og planlagte bygninger antas å ligge på en utsprengt flate inn i terrenget. Massenes bæreevne må imidlertid ikke overskrides. Planlagte bygninger tåler noen setninger uten at det oppstår en bruddutvikling. Bygninger etableres med stripe- og søylefundamenter og gulv på grunn. Stedlige masser i undergrunnen er undersprengt solid fjell med et pukkfundament oppå. Vi anser derfor muligheten for setninger som minimale. Det er imidlertid svært viktig at det undersprengte fjellet komprimeres sammen med pukkfundamentet, slik at det ikke oppstår setninger i disse massene. Det er også svært viktig at massene har fraksjoner slik at finere steinmasse ikke forsvinner nedover i masser med større åpninger og hulrom. 5. Dimensjonering for jordskjelvbelastning Bygninger skal dimensjoneres for krefter forårsaket av jordskjelv. Metode og krav i hht NS-EN 1998 / Eurokode 8 skal benyttes. Stokkebø Competanse AS har i denne sammenheng kun foretatt en vurdering og definisjon av undergrunnens grunntype. Videre detaljering av jordskjelvdimensjonering foretas av RIB PRO konstruksjoner, og de definerer resultatene og konsekvensene av dimensjoneringen, i form av opptak av dimensjonerende horisontalbelastninger eller andre former for rystelser. Bygninger blir fundamentert på komprimert knust fjell på undersprengt fjell. Undergrunnen defineres derfor som Grunntype A. 6. Vurdering av ras- og flomfare Vi har som del av dette Notat 01 ikke foretatt noen beregninger av hverken total eller lokal stabilitet til hverken området generelt eller spesielt. Stabiliteten til eventuelle skåninger og fyllinger mot vest til nord blir vurdert og dimensjonert når utformingen er bestemt. Stabiliteten til eiendommene er vurdert som OK, da undergrunnen består av solid grunnfjell, og terrenget har ikke større helning enn at løsmasser vil ligge stabilt. Fremtidige bygninger vil bli bygget på utsprengt og undersprengt fjell. Stabiliteten til fjellskrenter i byggegroper vurderes på generelt grunnlag ved detaljprosjektering, og vurderes på nytt i utbyggingsfasen. Vi har basert våre vurderinger og beskrivelser på registreringer fra befaringen og på tilgjengelige opplysninger på nettsidene til NGU. På dette grunnlag og med utgangspunkt i vår kunnskap og erfaring har vi nedenfor foretatt en generell vurdering av terrengformasjonene. Deretter har vi foretatt en generell vurdering av faren for de ulike typer ras og flom. 8

9 A. Terrengformasjon ras og skred Terrenget er et typisk småkupert terreng med avrundete åsrygger og fjell i dagen eller med et tynt lag torv og løsmasser, men med myrer innimellom. Dette preger også type vegetasjon. NGU løsmassekart sier at det aktuelle området består av bart fjell, stedvis med et tynt lag med løsmasser. Det er slakt til flatt terreng videre i helningsretningen mot øst-sørøst. Terrenget er bevokst med løvtrær og bartrær. Dette tilsier at snøras og skred av ulik form ikke er aktuelt i området og ikke vel kunne ramme eiendommene. B. Fare for flom Eiendommen er ikke utsatt for flom. Eiendommen ligger opp mot toppen av åsryggen der vannet naturlig går mot søkk og bekkeløp i terrenget. Nedslagsfeltet er således begrenset, og tilstrømningen av vann begrenser seg til nedbør på eiendommene og de nære områder. Fjellet består av granitt som er delvis blokkaktig og oppsprukket, og sprekker en del opp ved sprengning. Dette gjør at vann lett forsvinner ned i bakken, spesielt i byggegropen. Det renner et par mindre bekker i området, på utsiden av eiendommene. Dette viser hvor vannet har sine naturlige veier ut av området. Disse bekkene ligger et stykke utenfor eiendommene, og vil ikke berøre aktuelle bygninger på eiendommene. Tilsig av vann inn mot eiendommene vil i ekstreme situasjoner derfor kun bestå av overflatevann fra de nære arealer. Det vil derfor ikke renne så store vannmengder inn gjennom eiendommen at senere utarbeidete løsninger ikke vil kunne håndtere en slik situasjon. Det er derfor generelt ikke fare for flom på eller gjennom de aktuelle eiendommene. C. Fare for steinsprang Fjellet i området generelt og på eiendommen består som beskrevet tidligere av fast solid granitt. Denne bergarten er homogen og meget hard og solid. Bergarten er til dels lagdelt, og vil sprekke opp ved sprengning. Ut fra besiktigelse av fjellskrenter i området og fra erfaring fra naboeiendommen ligger lagdelingen relativt horisontal. Dette er gunstig, og gjør at utglidninger av større flak ikke er sannsynlig. Sprengningsarbeidene vil nok etablere noe oppsprekking i overflaten, som igjen vil kunne medføre noe løs stein og blokk i utsprengt overflate. Det er derfor sannsynlig at det i byggegropene blir behov av både rensk og sikring av utsprengte fjellskrenter. Slik sikring gjøres primært ved bruk av fjellbolter. 7. Skråninger, fjellskrenter og opparbeidelse av terreng Bygninger skal etableres inn i terrenget på en eiendom som heller slakt utover på store deler av arealet. Eiendommene blir således forsøkt etablert mest mulig slik at massebalanse oppnår. A. Naturlige skråninger og graveskråninger Permanente skråninger skal ikke etableres brattere enn 1:2 ved bruk av stabile masser. Det er viktig å så til eller beplante skråningene raskt for å unngå erosjon. Bruk av slakere skråninger må benyttes dersom mindre stabile masser benyttes. Det blir i liten grad benyttet graveskråninger av særlig høyde på tiltaket. Eventuelle graveskråninger kan etableres med helning 1:1 eller slakere, men dette skal avklares med PRO geoteknikk ved detaljprosjekteringen eller i byggefasen. B. Bratte skråninger og støttemurer Det er foreløpig ikke beskrevet bruk av bratte skråninger eller støttemurer. Når slike eventuelt blir beskrevet vil PRO geoteknikk som del av detaljprosjekteringen foreta slik dimensjonering og beskrivelse. Det vil kunne bli aktuelt med en bratt steinfylling nede i skråningen mot vest nord, ned mot Gamle Drammens vei. 9

10 C. Fjellskrenter Fjellet i området generelt og på eiendommen består som beskrevet tidligere av fast solid granitt. Denne bergarten er homogen og meget hard og solid. Bergarten er til dels lagdelt, og vil kunne sprekke opp ved sprengning. Ut fra besiktigelse av fjellskrenter og av erfaring forventer vi at lagdelingen er relativt horisontal. Dette er gunstig, og gjør at utglidninger av større flak ikke er sannsynlig. Sprengningsarbeidene vil kunne etablere noe oppsprekking i overflaten, som igjen vil kunne medføre noe løs stein og blokk i utsprengt overflate. Det må derfor tas høyde for at det i byggegroper blir behov for både rensk og sikring av utsprengte fjellskrenter. Slik sikring gjøres primært ved bruk av fjellbolter. Vi anbefaler derfor bruk av sømboring av sprengningskanten for å redusere oppsprekkingen innover. Vi som PRO geoteknikk skal foreta en kontroll av utsprengte byggegroper, og beskrive krav til sikring av fjellskrentene. Slik sikring skal ta hensyn til behovet for både midlertidig sikring i anleggsperioden og permanent sikring etter at deler av fjellskrentene muligens er tilbakefylt med masser. 8. Konklusjoner Lani Invest AS planlegger en omregulering av 2 eiendommer i Gjellebekkstubben på Liertoppen i Lier kommune. Eiendommene har G.nr / B.nr. 97 / i Lier kommune. Omreguleringen omfatter en ubebygd og en bebygd eiendom (Pillefabrikken). Eiendommene planlegges bygd ut med bygg for kontor, lager, industri og plasskrevende handel. På deler av eiendommene er terrenget delvis flatt, men faller av nedover mot fra vest til nord. Stokkebø Competanse AS har fått i oppdrag av Lani Invest AS om å være RIG PRO geoteknikk og geologi på prosjektet. Dette innebærer en generell geoteknisk og geologisk vurdering av de aktuelle eiendommene og å utarbeide en vurdering av grunnforhold, stabilitet og fundamentering, samt utarbeide plan for eventuelle sikringstiltak av fjellskrenter. Det er ikke foretatt en geoteknisk grunnundersøkelse på eiendommene i denne omgang. Vi var på en befaring på eiendommen den , og inspiserte eiendommene og vurderte grunnforholdene. Registreringer og vurderinger som er foretatt som grunnlag for dette Notat 01 dokumenterer at de 2 eiendommene i Gjellebekkstubben på Liertoppen i Lier kommune kan bebygges med bygninger som planlagt i mottatte dokumenter. Vi har i dette Notat 01 beskrevet grunnforholdene gjennom registreringer på vår befaring den og gjennom opplysninger på NGU sine nettsider, samt ut fra erfaring som PRO geoteknikk på naboeiendommen mot sørvest. Utbyggingen av eiendommene er i sin fremlagte form foreløpig tilstrekkelig dokumentert til å kunne si at utbyggingen ikke innebærer fare for ras eller skred, eller annen type geoteknisk eller geologisk skade. Ut fra en geoteknisk vurdering er eiendommene godt egnet for den planlagte utbygging. Ytterligere detaljprosjektering skal imidlertid foretas når konkrete utbyggingsplaner foreligger. En slik detaljprosjektering skal inneholde kontroll og godkjenning av last- og fundamentplaner, dimensjonering og beskrivelse av bratte skråninger og støttemurer i den grad dette er aktuelt, og beskrivelse av nødvendige sikringstiltak av fjellskrenter. Slik detaljprosjektering og beskrivelse skal fortløpende foretas når nødvendig informasjon og detaljerte planer på dette foreligger. Lommedalen, Stein H. Stokkebø, Sivilingeniør - geoteknikk Stokkebø Competanse AS 10