Nybygg, Nye Bryne Videregående skole, Bygg C Time kommune PRO geoteknikk - beskrivelse av grunnforhold og fundamentering

Transkript

1 Notat 01 Nybygg, Nye Bryne Videregående skole, Bygg C Time kommune PRO geoteknikk - beskrivelse av grunnforhold og fundamentering Til: Jørgen Skar, Rogaland Fylkeskommune Fra: Stein H. Stokkebø, Stokkebø Competanse AS Kopi: Andreas Dørum, Asplan Viak AS Dato: Rev.: 1. Innledning og grunnlag Stokkebø Competanse AS har fått i oppdrag fra Rogaland Fylkeskommune om å være RIG ansvarlig på prosjektet Nye Bryne Videregående skole - Bygg C, også kalt Trallfa-bygget. Stokkebø Competanse AS påtar seg dermed ansvaret for PRO geoteknikk, i forbindelse med byggingen av nytt Bygg C på prosjektet. Dette innebærer en kontroll og vurdering av grunnforholdene på eiendommen, vurdering av fundamenteringsmetode, og beregning og kontroll av fundamentplan for bygningen. I tillegg inngår andre geotekniske beregninger, beskrivelser og kontroller, som stabilitet til støttemurer, av graveskråninger og av kranfundamenter. Nybygget forutsettes fundamentert på stedlige masser på stripe- og søylefundamenter og med gulv på grunn konstruksjon. Det står i dag en eldre bygning på denne delen av eiendommen, og denne skal rives. Områdene omkring er i dag bebygd med ulik bebyggelse. Eiendommen der Bygg C skal bygges er flatt. Stokkebø Competanse AS har laget dette Notat 01 på generelt grunnlag, med bakgrunn i de dokumenter vi har fått tilsendt fra vår oppdragsgiver. Det er nylig foretatt en grunnundersøkelse på den aktuelle eiendommen, og vi har tidligere grunnundersøkelser fra nærliggende områder. Vårt Notat 01 er videre utarbeidet på bakgrunn av den erfaring vi besitter og de retningslinjer som foreligger for prosjektering av geotekniske konstruksjoner. A. Dokumenter Vi har mottatt følgende dokumenter fra vår oppdragsgiver, som også er vårt grunnlag for de vurderinger og anbefalinger for fundamenteringen beskrevet i dette Notat 01. Situasjonskart som viser eksisterende bebyggelse og bygning i dag. Situasjonskart for planlagt ny bygning. Geoteknisk rapport med boreresultater fra Ing. R. Rose AS, på eiendommen datert Geoteknisk rapport med boreresultater fra Multiconsult AS, for Forum Jæren AS datert B. Kontroll av prosjektering og utførelse Kontroll av prosjektering av fundamentering gjøres som egenkontroll av Stokkebø Competanse AS. I tillegg skal PRO geoteknikk foreta en befaring av byggegropen ved utgraving, evt. at bilder og beskrivelse oversendes, for å dokumentere at grunnforholdene minimum er som forutsatt i dette Notat 01. UTF foretar egenkontroll av utført arbeid. Bilder kan gjerne oversendes Stokkebø Competanse AS for kontroll. Stokkebø Competanse AS har kun ansvaret for PRO geoteknikk for fundamenteringen av betongfundamentene i bygget, og ikke av selve betongfundamentene. Dette innebærer at Stokkebø Competanse AS spesifiserer tillatt grunntrykk på de forskjellige lagene med masse ved spesifisert sidetrykk og fundamentbredde, og foretar en last- og fundamentkontroll når dimensjonerende laster av RIB er beregnet og oppgitt. 1

2 2. Grunnforhold Eiendommen som skal bebygges er i dag bebygd med en eldre bygning i betong med asfalterte arealer rundt. Det planlagte nybygget skal stå tilnærmet på samme sted som den gamle bygningen, med enkelte mindre justeringer, uten at dette har betydning for grunnforholdene eller beskrevet fundamenteringsmetode. A. Generelle NGU kartblad Vi har i forbindelse med utarbeidelsen av dette Notat 01 kontrollert grunnforholdene i området ut fra NGU sine løsmassekart og berggrunnskart. NGU berggrunnskart viser ikke dekning i det aktuelle området. Vi har derfor ikke eksakt informasjon om bergarten i området. Fra tidligere nærliggende prosjekt er det imidlertid registrert fjell av en type granitt eller gneis, altså en meget fast og solid bergart. NGU løsmassekart viser at det i området er tykk morene i en stor omkrets, som grenser mot mindre arealer med torv og områder med breelvavsetninger. Tykk morene indikerer at det er meget fast lagrer løsmasse av alt fra leir til blokk, men med sand og grus som normalt dominerende. Se også utskrift av løsmassekartet i Vedlegg E2. B. Prøvegraving og grunnundersøkelse Det er ikke foretatt en prøvegraving på eiendommen. Vi anser at det ikke er nødvendig å foreta slik prøvegraving, men forutsetter at geotekniker foretar en kontroll av utgravd byggegrop, som kontroll av grunnforholdene i forhold til beskrivelser i dette Notat 01. Vi har imidlertid god erfaring og kunnskap om grunnforholdene gjennom utbyggingen av Bryne VGS bygg A og B for kort tid tilbake. Det er foretatt en egen grunnundersøkelse på eiendommen i forbindelse med det aktuelle prosjektet. Denne grunnundersøkelsen ble foretatt av Grunnundersøkelser AS i uke , og beskrevet i rapport datert Det ble i grunnundersøkelsen foretatt 9 totalsonderinger med avslutning i antatt fjell og i løsmasser, opptak av 1 jordprøve for visuell vurdering. Vi henviser til Teknisk Notat fra Grunnundersøkelse AS for detaljer som plassering av borehullene, boreresultater og vurdering av resultatene. Boringenes plassering ble definert ut fra vår Boreplan A, vist i Vedlegg E1. Totalsonderingene viser at det er mer enn 10 m til fjell. Boringene viser at det under asfalt og oppfylte masser er meget fast lagret sand, grus og steinig morene til store dybder. Området mot vest-sørvest, borehull 2 og 3, inneholder lag med meget fast siltig sandig leire ned ca. 9 m dybde, med varierende tykkelse. Opptatt prøve ved borehull 2 viser stein, grus og sand over fuktig meget fast siltig sandig leire ned til 5 m, der prøveserien ble avsluttet. Vi antar at massene under asfaltdekket er tilførte masser. De registrerte boringene samsvarer godt med tidligere utførte grunnundersøkelser av Ing. R. Rose AS og av Multiconsult AS. Vi anser derfor at grunnundersøkelsen gir et riktig inntrykk av grunnforholdene på eiendommen. Fra tidligere byggetrinn erfarte vi at det stedvis var noe humus og finstoff i de stedlige massene, og at slike partikler lett fløt opp i utgravde byggegroper. Det er derfor viktig at fremtidig utbygging tar hensyn til at tilsvarende situasjon kan oppstå, selv om massene på denne aktuelle eiendommen virker å drenere godt. 2

3 C. Konklusjon grunnforhold Vi har innhentet generell informasjon om grunnforholdene i området fra NGU løsmassekart. Vi har i tillegg mottatt en grunnundersøkelse utført i 2014 av Grunnundersøkelser AS. Kartblad og grunnundersøkelse har sammenfallende informasjon om grunnforholdene på eiendommen og i området. Vi har i tillegg tilgjengelig tidligere utførte grunnundersøkelser fra området like nord og øst for den aktuelle eiendommen, med sammenfallende boreresultater og erfaring. Vi anser derfor at grunnforholdene er dokumentert i tilstrekkelig grad. Grunnforholdene består av et lag med tilførte masser over fast til meget fast lagret sand, grus og steinig morene. 2 av borehullene, vest-sørvest for planlagt bygning, viser et lag av fuktig meget fast siltig sandig leire, mellom lag av sand, grus og steinig morene. Vi anser at dybde til fjell er betydelig og > 10 m. Løsmassene er meget fast lagret, med matekraft > 10 kn på de fleste nivåer der det ikke var behov av spyling og slag. Vi antar ut fra beskrivelsen av massene at undergrunnen drenerer godt, og massene er ikke telefarlige. Det er derfor meget faste og stabile grunnforhold på eiendommen der nybygget skal bygges. Vi anser at byggegropen ikke kommer i kontakt med fjell. Vi kan derfor anbefale at planlagt nytt Bygg C benytter direktefundamentering på stripe- og søylefundamenter, forutsatt at de senere beskrevne løsninger benyttes. Vi anser ut fra erfaring og grunnundersøkelse at det ikke vil være behov av å benytte andre mer omfattende fundamenteringsløsninger, som masseutskifting, vekt kompensert fundamentering eller pelefundamentering. Grunnforholdene er derfor meget gode og stabile. Den planlagte utbyggingen vil ikke medføre fare for utdrenering mot nabokonstruksjoner, med fare for utvikling av setninger. Grunnvannstanden antas og forventes å ligge lavere enn planlagt utgravd byggegrop. Ut fra opptatt prøve kan registrering av vannrik prøve tyde på at vannstanden stod ca. 2-3 m under terrengnivå. Dette er noe lavere enn tidligere beskrevet grunnvannstand i området, som av Ing. R. Rose AS ble definert som ca. 1,8 m under terrengnivå like østnordøst for Bygg C. Vi vurderer at vannstanden vil variere med årstid og nedbørsmengde. Det må utarbeides en graveplan for tiltaket og en last- og fundamentplan. D. Skisse 1 prinsipp for grunnforhold Ut fra registreringer fra grunnboringer består undergrunnen som vist på følgende skisse: 0,0 3,5 m Asfalt og grus / stein, oppfylte masser > 10 m Sand, grus og steinig morene, meget fast lagret Fjell 3

4 3. Generelt dimensjoneringsgrunnlag I det følgende har vi definert grunnlaget for våre beregninger og anbefalinger. A. Faglitteratur Vi har i hovedsak benyttet følgende litteratur vi vårt arbeid med dette prosjektet: Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging NS-EN :2004, Eurokode 7 + NA:2008 Geoteknisk prosjektering Kartblad på NGU sine nettsider. NS-EN 1998, Eurokode 8 Prosjektering av konstruksjoner for seismiske påvirkninger Ulike NS-EN ISO standarder Ulik faglitteratur om geosynteter B. Prosjekteringsklasser Vi benytter NS-EN :2004, Eurokode 7 + NA:2008 Geoteknisk prosjektering som grunnlag for vurdering av geoteknisk kategori. Vi velger å benytte Geoteknisk kategori 2. Dette valg fremkommer ut fra følgende kriterier: Skadekonsekvens = meget alvorlig, og Vanskelighetsgrad = lav. Det er utført grunnundersøkelse på eiendommen. Grunnforholdene på stedet er meget fast lagret sand, grus og steinig morene til antall fjell. Dybden til fjell er ikke malt, men er > 10 m. Grunnforholdene i byggegropen er derfor meget gode og jevne, og vi anser det ikke å være nødvendig med ytterligere grunnundersøkelser. Det er uansett ønskelig at RIG som PRO Geoteknikk foretar en kontroll av grunnforholdene ved oppgraving av byggegroper i form av oversendelse av bilder og med en beskrivelse av massene. Vi anser det som nødvendig at UTF Grunnarbeider har en kontrollplan for anleggsarbeidene. Kontrollplanen skal være enkel og omhandle hovedområdene som skal kontrolleres. Pålitelighetsklasse sikkerhetsklasse: Vi anser at prosjektet kan plasseres i pålitelighetsklasse 1, skolebygning med mindre enn 3 etasjer og gode grunnforhold. Tiltaksklasse: Med utgangspunkt i beskrivelser og vurderinger over, og ut fra krav til prosjektet, vil tiltaket bli plassert i Tiltaksklasse 2. Bygningen er en skolebygning med 2 etasjer uten kjeller. Grunnforholdene er kontrollert og er vurdert og beskrevet som meget gode og jevne. C. Materialfaktor Materialfaktoren bestemmes i hht Håndbok 016 kapittel og NS Vi benytter følgende materialfaktor: Materialfaktor = γ m = 1,5 benyttes i beregningene ut fra vurdering av: skadekonsekvens = meget alvorlig bruddsituasjon = nøytralt brudd D. Seismisk kontroll Vi anser at bygningen skal kontrolleres for seismiske belastninger. Vi som RIG PRO geoteknikk definerer seismisk Grunntype, og beregninger og beskrivelse av konsekvenser for bygningen fra seismiske bevegelser og andre rystelser foretas av RIB PRO betongkonstruksjoner. 4

5 E. Beregningsprogrammer Vi har ikke benyttet noen programmer for beregning av bæreevnen til de ulike massene og som kontroll av de aktuelle fundamentene, men kun foretatt enkle beregninger i henhold til prinsipper og formler definert i Håndbok 016 kapittel 6. Vi benytter programmet ReSSA (3.0) for beregning av total og lokal stabilitet for ulike konstruksjoner, dersom slike beregninger på et senere stadium anses som ønskelig eller nødvendig. Vi har foreløpig ikke foretatt slike konkrete beregninger, da vi foreløpig anser slike dimensjoneringer som ikke aktuelt. ReSSA (3.0) er et stabilitetsprogram som er utviklet spesielt for å beregne stabiliteten i jordarmerte konstruksjoner, men kan også benyttes for å beregne stabiliteten til uarmerte konstruksjoner. Programmet kontrollerer den eksterne kapasiteten til konstruksjonen gjennom ulike glidesirkler ved bruk av Comprehensive Bishop metode. I tillegg kontrolleres intern kapasitet til eventuelle lag med jordarmering gjennom ulike glideflater ved bruk av Direct sliding - 2 part wedge, Spencer metode. Programmet kan også foreta 3 part wedge, Spencer dersom dette er ønskelig eller påkrevet. De formler og beregninger som programmet ReSSA (3.0) benytter og foretar er derfor i tråd med regler og metoder som gjelder i Norge. F. Grensetilstander De benyttede formler og figurer i Hb 016 og ReSSA (3.0) beregner tillatt grunntrykk og stabilitet i bruddgrensetilstanden. I tillegg har vi foretatt en vurdering av bygningen i bruksgrensetilstanden i form av muligheten for setninger å opptre, og bygningens antatte ømfintlighet for setninger. Vi anser derfor disse beregningsmetoder å tilfredsstille kravene til dette prosjektet. G. Dreneringsforhold Massene på eiendommen er meget faste og antatt moderat til godt drenerende. Grunnvannstanden er ikke konkret definert i denne omgang, men er i tidligere grunnundersøkelse definert å ligge ca. 1,8 m under terrengnivå. Dette samstemmer med tidligere erfaringer og vurdering av opptatte prøver ved gravehull 2. Vi antar og forventer at vannstanden eller vanninnholdet i massene varierer en del med årstider og nedbørsmengder. Det etableres vanlig drenering rundt bygningen som ledes ut i terreng eller inn på overvannsledning. Terrenget er relativt flatt, og området er allerede bebygd. Dreneringsløsninger for overflatevann er derfor allerede innarbeidet i den eksisterende bygningen og for nyere utbygginger av Bryne VGS Bygg A og B. Vi anser at dreneringsforholdene derfor er godt ivaretatt. H. Parametere for massene Jordparametere for stedlige masser og for tilførte knuste masser er definert ut fra retningslinjer i Håndbok 016 kapittel 3.5 figur 3.3. Benytter følgende parametere for tilførte steinmasser og for knust fjell i fundamenter: Egenvekt = γ = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = φ = 42 Attraksjon = a = 5 kn/m² Benytter følgende parametere for stedlig meget fast lagret sand, grus og steinig morene: Egenvekt = γ = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = φ = 36 Attraksjon = a = 5 kn/m² 5

6 I. Parametere for fiberduk Fiberduk. Krav til bruksklasse for fiberduk bestemmes i hht. Norsk Standard, NS 3420-I4, Tabell I46.1:3. Type fiberduk skal være NorGeoSpec godkjent. Vi har beskrevet bruk av fiberduk kl. 3 i bunnen av byggegropen. Bruk av fiberduk avklares fortløpende med PRO Geoteknikk. Det skal benyttes fiberduk mellom alle åpne og finstoffholdige masser. Geonett. Type geonett skal være stivt ekstrudert geonett produsert ved varmstrekking. Krav til strekkstyrke defineres som kn/m i begge retninger, bestemt ved testmetode NS-EN ISO Vi har foreløpig ikke beskrevet bruk av geonett i bunnen av pukkfundamentet. J. Komprimering Alle masser skal komprimeres til min. Normal komprimering i henhold til NS 3458 Komprimering. 4. Dimensjonering av tillatt såletrykk Ut fra registreringer og opplysninger gitt tidligere i dette Notat 01 har vi her foretatt en vurdering av massenes dimensjonerende bæreevne i bruddgrensetilstanden. Senere vurdering av tillatt grunntrykk og fundamentenes størrelse vil også ta hensyn til vurderingen av mulige setninger som følge av høy utnyttelsesgrad av massenes bæreevne, og må vurderes sammen med bygningens generelle ømfintlighet overfor opptredende setninger, ikke minst ujevne setninger. Det benyttes direktefundamentering med stripefundamenter og søylefundamenter og gulv på grunn for bygningen, etablert på et pukkfundament på stedlige masser, evt. fundamentert direkte ned på stedlige masser av ikke telefarlig sand og grus. A. Parametere for massene og deres bæreevne Parametere for tilkjørt steinmasse / knust fjell og stedlig meget fast lagret sand, grus og steinig morene er definert i dette Notat 01 kapittel 3 over. Massenes bæreevne er med disse forutsetninger definert ut fra Håndbok 016 kapittel 6.2. Ruheten = r b er bestemt ut fra generelle vurderinger. Følgende generelle forutsetninger gjelder for alle kontrollerte lag med masser: Fundamentene får i uk betongfundament et sidetrykk på ca. 0,6 m masse. Både tilførte masser (knust fjell) defineres som drenerte masser. Stedlige masser av sand, grus og steinig morene defineres som drenerte masser. Ruheten, r b = 0,2 for alle fundamenter Fundamentbredder: o Stripefundamenter, B = 1,5 m som gir B 0 = 1,2 m. o Søylefundament, B = 3,0 m som gir B 0 = 2,4 m. B. Bæreevnen til tilførte steinmasser og for knust fjell er Egenvekt = γ = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = φ = 42 Attraksjon = a = 5 kn/m² Udrenert poreovertrykk = 0 Dette gir følgende bæreevneparametere: Materialfaktor = 1,5 som gir: tg ρ = 0,60 Ruhet, r b = 0,2 gir: N q = 16,0 N γ = 16,0 Overlagringshøyde = z = 0,6 m 6

7 Dette gir følgende bæreevne for stripefundamenter på knust fjell: Bæreevnen = σ v = 16x(19x0,6+5) + 0,5x16x19x1,2 5 = = 439 kn/m 2 Dette gir følgende bæreevne for søylefundamenter på knust fjell: Bæreevnen = σ v = 16x(19x0,6+5) + 0,5x16x19x2,4 5 = = 621 kn/m 2 C. Bæreevnen til stedlig meget fast lagret sand, grus og steinig morene er, med pukkfundament Egenvekt = γ = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = φ = 36 Attraksjon = a = 5 kn/m² Udrenert poreovertrykk = 0 Dette gir følgende bæreevneparametere: Materialfaktor = 1,5 som gir: tg ρ = 0,48 Ruhet, r b = 0,2 gir: N q = 10,0 N γ = 8,0 Overlagringshøyde med 0,3 m pukkfundament gir z = 0,9 m Dette gir følgende bæreevne for stripefundamenter på meget fast lagret sand, grus og morene: Bæreevnen = σ v = 10,0x(19x0,9+5) + 0,5x8,0x19x1,2 5 = = 307 kn/m 2 Av hensyn til mulighet for setninger å utvikles ønsker vi å begrense denne til σ v = 300 kn/m 2 Dette gir følgende bæreevne for søylefundamenter på meget fast lagret sand, grus og morene: Bæreevnen = σ v = 10,0x(19x0,9+5) + 0,5x8,0x19x2,4 5 = = 398 kn/m 2 Av hensyn til mulighet for setninger å utvikles ønsker vi å begrense denne til σ v = 390 kn/m 2 D. Bæreevnen til stedlig meget fast lagret sand, grus og steinig morene er, direkte på massen Egenvekt = γ = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = φ = 36 Attraksjon = a = 5 kn/m² Udrenert poreovertrykk = 0 Dette gir følgende bæreevneparametere: Materialfaktor = 1,5 som gir: tg ρ = 0,48 Ruhet, r b = 0,2 gir: N q = 10,0 N γ = 8,0 Overlagringshøyde med betongfundamenter på stedlige masser gir z = 0,6 m Dette gir følgende bæreevne for stripefundamenter på meget fast lagret sand, grus og morene: Bæreevnen = σ v = 10,0x(19x0,6+5) + 0,5x8,0x19x1,2 5 = = 250 kn/m 2 Av hensyn til mulighet for setninger å utvikles ønsker vi å begrense denne til σ v = 250 kn/m 2 Dette gir følgende bæreevne for søylefundamenter på meget fast lagret sand, grus og morene: Bæreevnen = σ v = 10,0x(19x0,6+5) + 0,5x8,0x19x2,4 5 = = 341 kn/m 2 Av hensyn til mulighet for setninger å utvikles ønsker vi å begrense denne til σ v = 340 kn/m 2 7

8 E. Konklusjon bæreevne Vi har i dette kap. 4 definert bæreevnen til stedlige masser og til tilført knust fjell. Som det fremkommer er massenes bæreevne sterkt avhengig av fundamentenes dybde i forhold sidestøtten og bredden på fundamentene. Bæreevnen som er definert er derfor aktuell kun ved bruk av parametere som definert over. Eksakt og endelig vurdering av bæreevnen til de enkelte fundamentene foretas når en endelig eller noenlunde konkret last- og fundamentplan foreligger. Parametere som er benyttet i utregning og vurdering av bæreevnen kan også bli justert ut fra registreringer og vurderinger fra utgravingen av byggegropen, selv om slike justeringene uansett blir små, og sannsynligheten for justeringer er liten. Ved bruk av beskrevne faktorer, lagtykkelser og bæreevner så er bæreevnen ned på den stedlige undergrunnen dimensjonerende for tillatt last ned på stripe- og søylefundamentene. Dette ut fra en lastspredning = 2:1 ned gjennom pukkfundamentet. Dette skal kontrolleres endelig ved senere kontroll av en konkret last- og fundamentplan. Dette viser at bæreevnen ned på den stedlige meget faste masser av sand, grus og steinig morene er dimensjonerende for bredden på fundamentene, selv om vi tar hensyn til at belastningsflaten ned på dette laget er større enn for pukklaget. Ved fundamentering direkte ned på stedlige masser reduseres bæreevnen til denne massen ytterligere pga redusert sidestøtte. På generelt grunnlag vil vi også presisere at bæreevnen reduseres dersom sidetrykket reduseres eller om fundamentdimensjonene reduseres. Tilsvarende vil bæreevnen øke dersom disse 2 parametrene øker. 5. Forslag til fundamentering Grunnforholdene på eiendommen er vurdert som meget gode. Det er meget fast lagret sand, grus og steinig morene på fjell på eiendommen i hele byggegropen. Dybden til fjell er stor. Det er derfor anbefalt bruk av direktefundamentering med stripe- og søylefundamenter og gulv på grunn. Fundamentene etableres enten på et tynt pukkfundament eller direkte på stedlige masser. Vi anser foreløpig at det ikke er aktuelt å vurdere å benytte andre fundamenteringsløsninger som peler eller vektkompensert fundamentering. A. Fundamentering Bygningen etableres med stripe- og søylefundamenter og gulv på grunn. Vi har foreløpig beskrevet stripefundamenter med bredde, B = 1,5 m og søylefundamenter med bredde, B = 3,0 x 3,0 m. Bygningen antas å bli bygget som en betongkonstruksjon. Nedenfor har vi laget en prinsippskisse som skal benyttes for fundamenteringen av stripe- og søylefundamenter og gulv på grunn, og for indre bærevegger og søylepunkter. Prinsippskissen gjelder for fundamentering oppå et geonett armert pukkfundament. B. Skisse 2 prinsippskisse for fundamentering Følgende prinsippskisse gjelder derfor for stripe- og søylefundamenter på pukkfundament: 1,5 / 3,0 m 0,3 m Søyle / vegg 0,6 m Fiberduk kl. 3 Gulv på grunn Stripe- eller søylefundament Knust fjell, Fk mm + singel Undergrunn, meget fast sand / morene 8

9 C. Grunnbrudd og setninger Dersom fundamentene ikke overbelastes i forhold til her oppgitte bæreevneverdier vil grunnbrudd i fundamentene ikke kunne forekomme. Dette pga at fundamentene ligger stabilt og med tilstrekkelig dybde under terrengnivå, terrenget er relativt flatt, og massene i undergrunnen har tilstrekkelig god stabilitet. Massenes bæreevne må imidlertid ikke overskrides. Den planlagte bygningen tåler noen setninger uten at det oppstår en bruddutvikling. Men det er ikke ønskelig eller akseptabelt med setninger i bygningen utover det normale og som definert for prosjektet. Grunnforholdene fra fundamentnivå og nedover er definert som meget fast lagret sand, grus og steinig morene på fjell. Det er registrert siltig sandig leire nede i grunnen på et område mot vest-sørvest, men dette området ligger utenfor bygningens grunnflate. NGU sine løsmassekart definerer at området ligger i et område med tykk morene. Grunnboringene på eiendommen og i området fra tidligere bekrefter dette, og viser meget fast lagret sand, grus og steinig morene. Massene anses som svært lite setningsømfintlige. Dybde til fjell er stor og > 10 m. Det er derfor liten sannsynlighet for at skadelige setninger skal oppstå så lenge belastningen ikke overstiger massens bæreevne. Følgende punktvise prosess legges til grunn for fundamenteringsarbeidet: 1. Utgraving av asfalt, jord og andre tilførte masser ned til definert nivå for fundamenteringen eller ned til opprinnelige masser av fast lagret sand, grus og steinig morene. 2. Utlegging av fiberduk kl. 3 med minimum 0,5 m overlapp. 3. Oppfylling til planlagt byggegrop der utgravd nivå er lavere enn planlagt nivå byggegrop. Massen legges ut lagvis og komprimeres til min. Normal komprimering i hht. NS Komprimering. 4. Utlegging og komprimering av minimum 300 mm knust fjell fraksjon mm eller tilsvarende fraksjon. Massen komprimeres til min. Normal komprimering i hht. NS Komprimering. 5. Utstøping eller montering av betongfundamenter som stripefundament og / eller søylefundament. D. Kontroll av last- og fundamentplan Vi har foreløpig ikke mottatt forslag til en last- og fundamentplan for Bygg C. Slik last- og fundamentplan skal mottas og godkjennes av PRO geoteknikk på prosjektet. Forslag til last- og fundamentplan utarbeides på grunnlag av bæreevnekapasiteter som beskrevet tidligere i dette Notat Dimensjonering for jordskjelvbelastning Bygningen skal dimensjoneres for krefter forårsaket av jordskjelv. Metode og krav i hht NS-EN 1998 / Eurokode 8 skal benyttes. Stokkebø Competanse AS har i denne sammenheng kun foretatt en vurdering og definisjon av undergrunnens grunntype. Videre utførelse av jordskjelvdimensjonering foretas av RIB ansvarlig, og de definerer resultatene og konsekvensene av dimensjoneringen, i form av opptak av dimensjonerende horisontalbelastninger, seismiske bevegelser og andre rystelser. Bygningen blir fundamentert på løsmasser i form av knust fjell på meget fast til fast lagret sand, grus og steinig morene på fjell. Dybden til fjell varierer noe, men er målt til > 10 m fra terrengnivå på hele eiendommen i mottatte grunnundersøkelse. Tykkelsen til fjell er derfor > 5,0 m over hele arealet, og undergrunnen defineres derfor som Grunntype B. 9

10 7. Stabilitet til skråninger Bygningen skal etableres grunt og uten kjeller. Dette betyr at det ikke blir bratte graveskråninger av særlig stor høyde i byggefasen. Dette innebærer at byggegropen etableres ned i stedlige masser av sand, grus og steinig morene og med inntil ca. 1,0 m høye graveskråninger. Vi forutsetter foreløpig at disse ikke etableres brattere enn 1:1. Permanente skråninger skal ikke etableres brattere enn 1:2. Vi har ikke foretatt vurdering av støttemurer, da slike konstruksjoner ikke er beskrevet på prosjektet. Vi har foreløpig ikke foretatt kontroll av fundamenteringen av byggekran, men dette skal gjennomføres når slike planer er bestemt og foreligger. 8. Konklusjoner Kontroller, vurderinger og beregninger foretatt i dette Notat 01 dokumenterer at den planlagte skolebygningen Bygg C kan bygges på den aktuelle eiendommen og kan fundamenteres ved bruk av standard direktefundamentering ned på et komprimert pukkfundament, eventuelt direkte ned på stedlige masser. Grunnforholdene på eiendommen er dokumentert gjennom utført grunnundersøkelse og søk på NGU løsmassekart. Grunnforholdene består av tilført asfalt og løsmasser over lag av sand, grus og steinig morene. De opprinnelige massene av sand, grus og steinig morene er fast til meget fast lagret. Vi har derfor god oversikt og informasjon om grunnforholdene på eiendommen. Dybde til fjell er stor, og faren for grunnbrudd eller setninger i bygningen er minimal, så sant krav og løsninger som beskrevet i dette Notat 01 følges. Det er viktig at RIG - PRO geoteknikk mottar en endelig last- og fundamentplan for bygningen for kontroll av fundamentenes dimensjoner og forutsetninger. Vi forutsetter også at geotekniker foretar en endelig kontroll av grunnforholdene i byggegropen for vurdering av eventuelle justeringer av beskrevet løsning eller beskrevne detaljer. Stabiliteten til utbyggingen er tilfredsstillende dersom det fundamenteres i henhold til løsninger og detaljer beskrevet i dette Notat 01. Lommedalen, Stein H. Stokkebø, Sivilingeniør - geotekniker. Stokkebø Competanse AS 10

11 Teknisk notat Bryne vgs, Time kommune Prosjektnr: Dato: Rev: Rev. Dato: Side: september 2014 Stokkebø Competanse AS Mellomskarva 7, 1350 Lommedalen v/stein Stokkebø Kopi Bygg og eiendomsavdelingen RFK Prosjektleder Bryne vgs v/jørgen C. Skar Rapport fra grunnundersøkelse Bryne vgs, Time kommune. Bakgrunn. Undersøkelser har blitt foretatt i Trallfavegen 2, 4344 Bryne, G/B-nr /114. Det er eksisterende bygg i fire etasjer. Oppdragsgiver ønsker undersøkelser av grunnforhold siden eksisterende bygg skal rives og nytt oppføres. Området er undersøkt med totalsondering og prøvetaking. Arbeidet medførte ikke skader på helse eller miljø. Arbeidet ble utført i uke 36 i Beskrivelse området Området ligger på en slette ca. kote 30 moh. Fra nasjonal løsmassedatabase til NGU består løsmassene av tykk morene. Undersøkt område ligger over marin. Påvising av kabler og ledninger: Kabler og ledninger i bakken ble påvist av Geomatikk og representanter for oppdragsgiver. Boringene medførte ingen skade på ledningsnett eller kabler. Innmåling: Boringenes nr. og plassering vises på vedlagte borplan og kof-fil. Boreplan og beskrivelse av sonderinger Sonderingenes nummer og plassering vises på vedlagt boreplan. Dybder refererer seg til terrengnivå. Borpunkt 6 og 8 ble ikke boret pga pågående byggearbeider. Borepunkt 1. 0,0-3,5 meter: Stein og grus, trolig tilførte masser. Spylevann kommer ikke opp. 3,5-10,8 meter: Boret gjennom sand, grus og steinrik morene, fast lagret. Boring avsluttet i blokk eller mulig fjell. Borepunkt 2. 0,0-1,8 meter: Blandede masser, sand og stein. 1,8-8,9 meter: Boret gjennom finkornige masser, antatt silt/leire. Fast lagret. 8,9-11,8 meter: Boret gjennom sand, grus og steinrik morene, fast lagret. Boring avsluttet i løsmasser. GRUNNUNDERSØKELSER AS Org.nr Tlf Solbergveien Tvedestrand

12 Teknisk notat Bryne vgs, Time kommune Prosjektnr: Dato: Rev: Rev. Dato: Side: september 2014 Borepunkt 3. 0,0-6,6 meter: Boret gjennom sand, grus og steinrik morene, fast lagret. 6,6-8,8 meter: Boret gjennom finkornige masser med høy fasthet. 8,8-10,8 Meter: Boret gjennom sand, grus og steinrik morene, fast lagret. Boring avsluttet i løsmasser. Borepunkt 4. 0,0-10,8 meter: Boret gjennom sand, grus og steinrik morene, fast lagret. Boring avsluttet i løsmasser. Borepunkt 5. 0,0-10,8 meter: Boret gjennom sand, grus og steinrik morene, fast lagret. Boring avsluttet i løsmasser. Borepunkt 7. 0,0-9,6 meter: Boret gjennom sand, grus og steinrik morene, fast lagret. Boring avsluttet i steinige masser da boret kilte seg. Borepunkt 9. 0,0-10,5 meter: Boret gjennom sand, grus og steinrik morene, fast lagret. Borepunkt 10. Boring avsluttet i steinige masser da boret kilte seg. Boringen gjennomført uten forankring. 0,0-5,8 meter: Boret gjennom sand, grus og steinrik morene, fast lagret. 5,8-9,1 meter: Boret gjennom finkornige masser, antatt sand silt/leire. Fra 7,7 meter ble spyling benyttet. 9,1-10,8 meter: Boret gjennom sand, grus og steinrik morene, fast lagret. Boring avsluttet i løsmasser. Borepunkt 11. 0,0-5,4 meter: Boret gjennom sand, grus og steinrik morene, fast lagret. Boring avsluttet i løsmasser da boret kilte seg. Jordprøve Det ble tatt opp jordprøve med skovle ved bpkt 2. De ble klassifisering visuelt. 0-1 meter: Stein, grus, sand. 1-2 meter: Stein, grus, sand. 2-3 meter: Siltig/leirig sand, vannrik. 3-4 meter: Leire, siltig. Fast. 4-5 meter Leire, siltig. Fast. GRUNNUNDERSØKELSER AS Org.nr Tlf Solbergveien Tvedestrand

13 Teknisk notat Bryne vgs, Time kommune Prosjektnr: Dato: Rev: Rev. Dato: Side: september 2014 Andre undersøkelser i området Området nord og øst for Trallfavegen 2 er undersøkt høsten 2011 av Ing R Rose AS. Disse resultatene samsvarer med denne undersøkelsen, bortsett fra at det ikke ble avdekket leire. Det skal ved opparbeidelse av eksisterende inngangsparti i sydvest, ble det byttet ut masser. Dette skal ha vært pga at stedlige masser ble vurdert uegnet (for bløte?) for belastningene ved trafikk. Nes Verk, 2. september 2014 Nicolai Aall, Grunnundersøkelser AS Vedlegg: Boreplan Totalsonderinger, 9 stk. Innmålingsdata i kof-format GRUNNUNDERSØKELSER AS Org.nr Tlf Solbergveien Tvedestrand

14 Vedlegg Bryne vgs, Time kommune Prosjektnr: Dato: september 2014 Boreplan

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24