Rapport 01. Nybygg, Nye Bryne Videregående skole Bryne kommune RIG - beskrivelse av grunnforhold og fundamentering. Vedlegg F1

Transkript

1 Rapport 01 Vedlegg F1 Nybygg, Nye Bryne Videregående skole Bryne kommune RIG - beskrivelse av grunnforhold og fundamentering Til: Andreas Dørum, Asplan Viak AS Fra: Stein H. Stokkebø, Stokkebø Competanse AS Kopi: Reidar Rose, Ing. R. Rose AS Dato: Rev.: Revisjon 01, Innledning og grunnlag Stokkebø Competanse AS har fått i oppdrag fra Rogaland Fylkeskommune, via Ing. R. Rose AS, om å være RIG ansvarlig på prosjektet Nye Bryne Videregående skole. Stokkebø Competanse AS påtar seg dermed ansvarsrett for PRO geoteknikk, i fbm ombygging og bygging av nye Bygg A og Bygg B på prosjektet. Dette innebærer en kontroll og vurdering av grunnforholdene på eiendommen, vurdering av fundamenteringsmetode, og beregning og kontroll av fundamentplan for bygningene. I tillegg inngår geotekniske beregninger, beskrivelser og kontroller, som stabilitet støttemurer, av graveskråninger og av kranfundamenter. Stokkebø Competanse AS har laget denne Rapport 01 på generelt grunnlag, med bakgrunn i de dokumenter vi har fått tilsendt fra andre involverte konsulenter, og med bakgrunn i møte med Asplan Viak AS der prosjektet ble gjennomgått. Det er foreløpig foretatt grunnundersøkelse både på den aktuelle eiendommen og på et område like nord for eiendommen, i fbm byggingen av et parkeringshus. Vår Rapport 01 er videre utarbeidet på bakgrunn av den erfaring vi besitter og de retningslinjer som foreligger for prosjektering av geotekniske konstruksjoner. A. Dokumenter: Vi har mottatt følgende dokumenter fra vår oppdragsgiver eller andre involverte firmaer, som også er viktige grunnlag for våre vurderinger og anbefalinger for fundamentering av byggene. Forprosjekt Landskapsplan for det planlagte tiltak Fasade-, plan- og snitt tegninger av de planlagte Bygg A og B Geoteknisk rapport med boreresultater fra Ing. R. Rose AS, på eiendommen datert Geoteknisk rapport med boreresultater fra Multiconsult AS, for Forum Jæren AS datert B. Kontroll av prosjektering og utførelse: Kontroll av prosjektering av fundamentering gjøres som egenkontroll av Stokkebø Competanse AS. I tillegg skal PRO geoteknikk foreta en befaring av byggegropen ved utgraving, evt. at bilder oversendes, for å dokumentere at grunnforholdene minimum er som forutsatt i denne Rapport 01. UTF foretar egenkontroll av utført arbeid. Bilder kan gjerne oversendes Stokkebø Competanse AS for kontroll. Stokkebø Competanse AS har kun ansvaret for PRO geoteknikk for fundamenteringen av betongfundamentene i byggene, og ikke av selve betongfundamentene. Dette innebærer at Stokkebø Competanse AS spesifiserer tillatt grunntrykk på de forskjellige lagene med masse ved spesifisert sidetrykk og fundamentbredde, og foretar en fundamentkontroll når dimensjonerende laster av RIB er beregnet og oppgitt. Med dette som grunnlag beskriver vi hvordan oppbyggingen under betongfundamentet skal etableres. Stokkebø Competanse AS har således ikke ansvaret for armeringsmengde og annen prosjektering eller utførelse av selve betongfundamentene i byggene. 1

2 2. Resultat av grunnundersøkelser Det er foretatt en relativt omfattende grunnundersøkelse på eiendommen, gjennom boring av 10 stk totalsonderinger og måling av grunnvannstanden. Grunnboringen er foretatt utført av Ing. R. Rose AS. I tillegg har Multiconsult AS foretatt en enda mer omfattende grunnundersøkelse av eiendommen rett mot nord. Eiendommen anses derfor å være tilstrekkelig undersøkt for å angi hvilke masser som er i grunnen, og styrkeparametere til disse. Det er foretatt 10 totalsonderinger på eiendommen i Boringene er foretatt på hele eiendommen, og gir et godt bilde av grunnforholdene. Boringene viser at dybde til fjell = 2,3 14,5 m. Det ble benyttet slag og spyling tilnærmet i hele lagtykkelsen i tilnærmet alle borehull. Dette viser at grunnforholdene er svært gode og faste. Det er definert sand, grus og steinrik morene i alle borehullene. På opparbeidete områder er det oppfylte masser i toppen. Resultatene fra målinger på naboeiendommen i nord viser tilsvarende resultater. Prøver viser at massen i de øverste ca. 2,0 m er sand/grus definert som T2-masse, som er lite telefarlig. Videre nedover er det steinig morene. På et mindre område helt i nordvest på denne eiendommen er det registrert et sjikt med torv. Dette sjiktet stopper videre inn på tomten og fortsetter sannsynligvis ut av området. Dette torvsjiktet har ingen relevans for den aktuelle eiendommen for skoleutbyggingen. Målinger av grunnvannstanden i borehull 10 viser at denne på det aktuelle tidspunkt ligger ca. 1,8 m under terrengnivå, som tilsvarer ca. kote +28,00. Borehull 10 ligger i sør på eiendommen. Grunnvannstanden vil sannsynligvis variere noe, men den aktuelle målingen anses å ligge relativt høyt i fht historisk verdi. Dette pga at målingen ble foretatt sommeren 2011 etter lengre tid med mye nedbør. Uansett ligger grunnvannstanden så dypt at det ikke er fare for at den innvirker på fundamenteringen av de planlagte bygninger. Ut fra mottatte dokumenter vil vi konkludere med at grunnforholdene er meget gode og ikke minst som jevne. Vi kan anbefale og å tilråde bruk av direktefundamentering av de planlagte bygninger. Det benyttes stripefundamenter for hele ringmuren og innvendige bærevegger, samt søylefundamenter på bærende søylepunkter. Ut fra registreringer fra tidligere grunnboringer kan vi beskrive en generell oppbygging av undergrunnen som vist på følgende skisse: 0,0-0,5 m Jord, asfalt eller andre tilførte masser 1,0-2,0 m Sand, grus, noe steinig 1,0 12,0 m Steinig morene, lagdelt Fjell 2

3 3. Generelt dimensjoneringsgrunnlag I det følgende har vi definert grunnlaget for våre beregninger og anbefalinger. A. Faglitteratur Vi har i hovedsak benyttet følgende litteratur i vårt arbeid med dette prosjektet: Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging NS-EN : NA:2008 Geoteknisk prosjektering NS-EN 1998, Eurokode 8 Prosjektering av konstruksjoner for seismiske påvirkninger Ulike NS-EN ISO standarder Ulik faglitteratur om geosynteter B. Prosjekteringsklasse Vi benytter NS-EN : NA:2008 Geoteknisk prosjektering som grunnlag for vurdering av geoteknisk kategori. Vi velger å benytte Geoteknisk kategori 2. Dette valg fremkommer ut fra følgende kriterier: Skadekonsekvens = meget alvorlig, og Vanskelighetsgrad = middels. Grunnforholdene på stedet er stort sett fast sand, grus over meget fast steinig morene på fjell. Dybden til fjell er målt til 2,3 14,5 m i de ulike boringene. Grunnforholdene i byggegropen skal derfor være meget gode og jevne, og vi anser det ikke å være nødvendig med ytterligere grunnundersøkelser. Det er uansett ønskelig at RIG som PRO Geoteknikk foretar en kontroll av grunnforholdene ved oppgraving av byggegroper i form av oversendelse av bilder og med en beskrivelse av massene. Vi anser det som nødvendig å ha en kontrollplan for anleggsarbeidene. Kontrollplanen skal være enkel og omhandle hovedområdene som skal kontrolleres. C. Beregningsprogrammer Vi har ikke benyttet noen programmer for beregning av de aktuelle fundamentene, men kun foretatt enkle beregninger i hht prinsipper og formler definert i Håndbok 016 kapittel 6. Vi benytter programmet ReSSA (3.0) for beregning av total og lokal stabilitet av graveskråninger, kranfundamenter og støttemurer dersom slike konstruksjoner eller situasjoner blir aktuelt å dimensjonere på et senere tidspunkt. ReSSA (3.0) er et stabilitetsprogram som er utviklet spesielt for å beregne stabiliteten i jordarmerte konstruksjoner, men kan også benyttes for å beregne stabiliteten til uarmerte konstruksjoner. Programmet ble opprinnelig utviklet for Vegvesenet i USA, og er et brukervennlig program som har stor fleksibilitet og anvendelighet. ReSSA er en videreutvikling av programmet ReSlope som mange i Norge benytter og er kjent med. Programmet kontrollerer den eksterne kapasiteten til konstruksjonen gjennom ulike glidesirkler ved bruk av Comprehensive Bishop metode. I tillegg kontrolleres intern kapasitet til eventuelle lag med jordarmering gjennom ulike glideflater ved bruk av Direct sliding - 2 part wedge, Spencer metode. Programmet kan også foreta 3 part wedge, Spencer dersom dette er ønskelig eller påkrevet. D. Grensetilstander De benyttede formler og figurer i Hb 016 og i ReSSA (3.0) beregner tillatt grunntrykk og stabilitet i bruddgrensetilstanden. I tillegg har vi foretatt en vurdering av konstruksjonene i bruksgrensetilstanden i form av muligheten for setninger å opptre, og bygningenes ømfintlighet for setninger. Vi anser derfor disse beregningsmetoder å tilfredsstille kravene til dette prosjektet. 3

4 E. Seismisk kontroll Bygningene skal kontrolleres for seismiske belastninger. Vi som RIG PRO geoteknikk definerer seismisk Grunntype, og seismiske beregninger og beskrivelse av konsekvenser for bygningene foretas av RIB PRO betongkonstruksjoner. F. Materialfaktor Materialfaktoren bestemmes i hht Håndbok 016 kapittel og NS Vi benytter følgende materialfaktor: Materialfaktor = m = 1,5 benyttes i beregningene ut fra vurdering av: skadekonsekvens = meget alvorlig bruddsituasjon = nøytralt brudd G. Dreneringsforhold Grunnvannstanden er i grunnboringer fra Ing. R. Rose AS beskrevet å ligge ca. 1,8 m under terrengnivå i borehull 10. Dette tilsvarer at grunnvannstanden ligger på kote + 28,0. Vi anser derfor grunnvannstanden å ligge betydelig lavere enn byggegropen. I tillegg etableres vanlig drenering rundt bygningene og andre konstruksjoner, og ut av byggegropen. Vi anser derfor at dreneringsforholdene er godt ivaretatt. H. Parametere for massene Jordparametere for massene i undergrunnen og for tilførte knuste masser er definert ut fra retningslinjer i Håndbok 016 kapittel 3.5 figur 3.3. Benytter følgende parametere for tilførte steinmasser og for knust fjell: Egenvekt = = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = = 42 Attraksjon = a = 0 kn/m² Benytter følgende parametere for stedlig fast sand / grus eller steinig morene: Egenvekt = = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = = 36 Attraksjon = a = 5 kn/m² I. Parametere for fiberduk og geonett Krav til bruksklasse for fiberduk bestemmes i hht. Norsk Standard, NS 3420-I4, Tabell I46.1:3. Type fiberduk skal være NorGeoSpec godkjent. Vi har beskrevet bruk av fiberduk av bruksklasse 3 i bunnen av byggegropen under pukkfundamentet og opp langs graveskråningene i de tilfeller der et slikt pukkfundament benyttes. Type geonett skal være stivt ekstrudert geonett produsert ved varmstrekking. Krav til strekkstyrke defineres som kn/m i begge retninger, bestemt ved testmetode NS-EN ISO Bruk av geonett er foreløpig ikke beskrevet, og anses foreløpig som ikke aktuelt. 4

5 4. Dimensjonering av tillatt såletrykk Ut fra registreringer og opplysninger gitt tidligere i denne Rapport 01 har vi her foretatt en vurdering av massenes dimensjonerende bæreevne i bruddgrensetilstanden. Senere vurdering av tillatt grunntrykk og fundamentenes størrelse vil også ta hensyn til vurderingen av mulige setninger som følge av høy utnyttelsesgrad av massenes bæreevne, og må vurderes sammen med bygningenes generelle ømfintlighet overfor opptredende setninger, ikke minst ujevne setninger. A. Parametere for massene og deres bæreevne Parametere for tilført stein / knust fjell og stedlige masser i undergrunnen er definert i denne Rapport 01 kapittel 3 over. Massenes bæreevne er med disse forutsetninger definert ut fra Håndbok 016 kapittel 6.2. Ruheten = r b er foreløpig antatt konservativt ut fra generelle vurderinger. Følgende generelle forutsetninger gjelder for alle kontrollerte lag med masser: Fundamentene får i uk betongfundament et sidetrykk på ca. 0,7 m masse. Tilførte masser (knust fjell) defineres som drenerte, stedlig fast sand og grus defineres som drenert. Ruheten = r b = 0,2. Fundamentbredden (antatt ut fra mottatte tegninger): o Stripefundamenter, B = 1,5 m som gir B 0 = 1,2 m. o Søylefundament, B = 3,0 m som gir B 0 = 2,4 m. Bæreevnen til de tilførte steinmassene og for knust fjell er: Egenvekt = = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = = 42 Attraksjon = a = 0 kn/m² Udrenert poreovertrykk = 0 Dette gir følgende bæreevneparametere: Materialfaktor = 1,5 som gir: tg = 0,60 Ruhet, r b = 0,2 gir: N q = 16 N = 16 Overlagringshøyde = z = 0,7 m Dette gir følgende bæreevne for stripefundamenter: Bæreevnen på knust fjell = v = 16x19x0,7 + 0,5x16x19x1,2 = = 395 kn/m 2 Dette gir følgende bæreevne for søylefundamenter: Bæreevnen på knust fjell = v = 16x19x0,7 + 0,5x16x19x2,4 = = 577 kn/m 2 Bæreevnen til stedlig fast sand og grus, og steinig morene: Egenvekt = = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = = 36 Attraksjon = a = 5 kn/m² Udrenert poreovertrykk = 0 Dette gir følgende bæreevneparametere: Materialfaktor = 1,5 som gir: tg = 0,48 Ruhet, r b = 0,2 gir: N q = 10,0 N = 8,0 Overlagringshøyde = z = 1,0 m 5

6 Dette gir følgende bæreevne for stripefundamenter: Bæreevnen på sand/grus = v = 10x(19x1,0+5) + 0,5x8x19x1,2 5 = = 326 kn/m 2 Dette gir følgende bæreevne for søylefundamenter: Bæreevnen på sand/grus = v = 10x(19x1,0+5) + 0,5x8x19x2,4 5 = = 417 kn/m 2 Dette viser at bæreevnen ned på den stedlige faste sand og grus massen er dimensjonerende for bredden på fundamentene, selv om vi tar hensyn til at belastningsflaten ned på dette laget er større enn for pukklaget. På generelt grunnlag vil vi også presisere at bæreevnen reduseres dersom sidetrykket reduseres eller om fundamentdimensjonene reduseres. Tilsvarende vil bæreevnen øke dersom disse 2 parametrene øker. B. Skisse på fundamentering: Følgende prinsippskisse gjelder derfor for oppbyggingen av pukkfundament og betongfundament: Dekke Overflate utomhus Vegg, søyle min. 700 mm Betongfundament Knust fjell, F k 4 64 mm min. 300 mm Fiberduk kl. 3 Undergrunn, fast sand, grus, morene min. 1,0 m Det er også mulig å fundamentere direkte ned på stedlige sand- og grusmasser. Kravene til slike masser er at de ikke er finstoffholdige, at det i utgravd traubunn er relativt ren sand og/eller grus, som er drenerende og ikke telefarlige, altså kan klassifiseres som T1 masse. Ved fundamentering direkte på disse sand- og grusmassene må også bæreevnen til massen justeres ned, da sidetrykket blir redusert til z = 0,7 m. Dette gir følgende bæreevne for stripefundamenter: Bæreevnen på sand/grus = v = 10x(19x0,7+5) + 0,5x8x19x1,2 5 = = 269 kn/m 2 Dette gir følgende bæreevne for søylefundamenter: Bæreevnen på sand/grus = v = 10x(19x0,7+5) + 0,5x8x19x2,4 5 = = 360 kn/m 2 6

7 5. Kontroll av fundamentdimensjoner Vi har foreløpig ikke mottatt en last- og fundamentplan fra RIB ansvarlig der dimensjonerende laster ned på de ulike fundamentene er definert. Utgangspunktet for bestemmelse av fundamentenes dimensjoner er beregning av massenes bæreevne som definert i punkt 4 over. Den stedlige sand- og grusmassen har en beregnet bæreevne = kpa ved fundamentdimensjoner som benyttet. De stedlige massene er svært stabile, slik at vi kan ut fra vurdering av bruksgrensetilstanden anbefale å begrense belastningen ned på den stedlige sanden / grusen til ca kpa for de 2 ulike fundamentdimensjonene ved bruk av et fundament av knust fjell under betongfundamentene. Ved direkte fundamentering av betongfundamentene rett ned på komprimert sand / grus reduseres anbefalt bæreevne til ca kpa for de 2 ulike fundamentdimensjonene. A. Kontroll av ringmur: Ringmur er på foreløpige tegninger definert å ha bredde, B = 1,5 m. Dvs. at ringmuren alene, forutsatt at ringmuren er armert slik at belastninger fordeler seg som en jevnt fordelt last, kan belastes med en jevnt fordelt og sentrisk belastet linjelast 360 kn/m ved bruk av et pukkfundament. Ved fundamentering rett på sand/grus kan det benyttes en belastet linjelast 300 kn/m. B. Kontroll av søylepunkter: Søylefundamenter er på foreløpige tegninger definert å ha ulike bredder, har derfor valgt ut en standard bredde, B = 3,0 m. Dvs. at søylefundamentet, forutsatt at søylen er plassert og belastes sentrisk, kan belastes med en last kn ved bruk av et pukkfundament. Ved fundamentering rett på sand/grus kan det benyttes en last kn. Enkelte søyler skal ta opp relativt store laster, og må føres ned på større fundamenter enn her beskrevet. Maksimal søylelast for Bygg A = kn i bruddgrensetilstand. Disse fundamentene monteres med uk betongfundament = kote +30,7 med nivå ok gulv = kote +32,0. Dette tilsier teoretisk et sidetrykk fra 1,3 m masse. Vi reduserer denne dybden til z = 1,0 m av ulike årsaker. Vi antar også at dette betyr at fundamentene får en bredde, B > 3,5 x 3,5 m. Disse forutsetninger gir en bæreevne ned på stedlig sand / grus, v = 505 kn/m 2, som justeres til 500 kpa. Denne belastning krever en belastningsflate = 5.600:500 = 11,2 m 2. Dette betyr krav om en belastningsflate ned på stedlig sand / grus = 3,35 x 3,35 m som tilsvarer et betongfundament med B 0 = 3,05 x 3,05 m eller med bredde, B = 3,82 x 3,82 m. Med en justert bæreevne vil vi kunne aksepterer betongfundamenter på knust fjell med bredde, B = 3,8 x 3,8 m. Ved fundamentering direkte på stedlig sand / grus blir bæreevne ned på stedlig sand / grus med tilsvarende forutsetninger som over at bæreevnen, v = 478 kn/m 2, som justeres til 470 kpa. Vi har i dette tilfellet benyttet B = 4,0 x 4,0 m og z = 1,0 m. En belastning = kn krever en belastningsflate = 5.600:470 = 11,9 m 2. Dette betyr krav om en belastningsflate ned på stedlig sand / grus = 3,45 x 3,45 m som tilsvarer B 0. Dette betyr at betongfundamentet må ha bredde, B = 4,31 x 4,31 m. Med en justert bæreevne vil vi kunne aksepterer betongfundamenter på stedlig sand / grus med bredde, B = 4,3 x 4,3 m. 7

8 C. Grunnbrudd og setninger: Dersom fundamentene ikke overbelastes i fht her oppgitte bæreevneverdier vil grunnbrudd i fundamentene og dermed i bygningene ikke kunne forekomme. Dette pga at fundamentene ligger fhv dypt under terrengnivå, terrenget er tilnærmet flatt og massene i undergrunnen har meget god stabilitet. Massenes bæreevne må imidlertid ikke overskrides. De planlagte bygningene tåler noen setninger uten at det oppstår en bruddutvikling. Men det er ikke ønskelig eller akseptabelt med setninger i bygningen utover det normale og som definert i kravspesifikasjoner. Grunnforholdene fra fundamentnivå og nedover er definert som fast sand og grus over meget fast steinig morene på fjell. Det er derfor liten sannsynlighet for at skadelige setninger skal oppstå så lenge belastningen ikke overstiger massens bæreevne. For å redusere faren for setninger ytterligere er det mulig å øke fundamentenes dimensjoner i forhold til det som her er definert som minimumskrav. 6. Opparbeidelse av byggegroper Vi har tidligere i denne Rapport 01 beskrevet hvilke masser som er i byggegropen, og beregnet bæreevnen til disse massene. I dette kapittel 6 har vi beskrevet en del praktiske krav og forutsetninger for opparbeidelse av byggegropene. A. Opparbeidelse av byggegrop og arealer Følgende punktvise generelle prosess legges til grunn for etableringen av byggegrop og pukkfundament: 1. Utgraving av jord og andre masser ned til definert nivå for byggegrop. 2. Kontroll av massene og komprimering av stedlige masser dersom dette anses som nødvendig. 3. Utlegging av fiberduk kl. 3 med minimum 0,5 m overlapp. 4. Utlegging og komprimering av pukkfundament som min. 300 mm knust fjell fraksjon 4-64 mm eller tilsvarende fraksjon. Avretting med finere masser vurderes ved behov avhengig av valgt fraksjon på pukkfundamentet. Massen komprimeres til min. Normal komprimering i hht. NS Komprimering. 5. Utstøping av betongfundamenter som stripefundament og / eller søylefundament. Vi har ovenfor definert en standard prosedyre ved bruk av et pukkfundament på stedlig sand / grus. Andre fundamenteringsforhold kan være aktuelle, og medfører endringer i beskrevet rutine. Ved fundamentering på stedlig sand / grus utgår punkt i beskrivelsen over. Ved fundamentering på fjell eller delvis på fjell / delvis på stedlige masser skal det benyttes et pukkfundament. Da vil punkt 1 utvides til å lyde i tillegg: «Der det er fjell i byggegropen skal dette sprenges ut og undersprenges ca. 1,0 m under nivå uk pukkfundament». Da vil punkt 3utgå der det er undersprengt fjell, men benyttes på stedlige masser. Spesielt for Bygg B kan det bli aktuelt å treffe på fjell i byggegropen, og at den østre delen av bygget blir fundamentert på undersprengt fjell. De stedlige massene er sand, grus og steinig morene. Store deler av eiendommen skal fylles opp, spesielt rundt og sør for Bygg A. Mot Bygg B etableres en støttemur og arealet vest for Bygg B fylles opp i betydelig tykkelse. Det er helt ok å foreta slik oppfylling ved bruk av de stedlige massene, bortsett fra rett bak støttemurene. Massene legges ut og komprimeres i lag med tykkelse maks. 0,5 m. Komprimeringen utføres til min. Normal komprimering i hht. NS 3458 Komprimering der det er forventet å belaste oppfylt areal, eller der ferdig areal er ømfintlig for setninger. På øvrige utomhusarealer komprimeres utlagt masse til min. Lett komprimering i hht. NS Komprimering. Vi vil anta at arealer som er oppfylt med stedlige masser og komprimert til Normal komprimering kan trafikkeres med vanlige anleggsmaskiner, så sant massen er tilstrekkelig stabil i overflaten. Det må imidlertid forventes en del hjulspor i massen som senere må jevnes til. Bruk stedlige sand/morene masser til slik oppretting. 8

9 B. Anleggstrafikk De stedlige masser har en relativt god styrke og stabilitet. Vi antar derfor at anleggstrafikk skal kunne foregå oppå stedlige masser i fbm utgravingen av byggegroper. Vi anbefaler at utgraving starter innerst på området (i fht utkjøringsretningen), og at utlegging av fiberduk + knust fjell som pukkfundament legges ut og komprimeres enten fortløpende samtidig med utgravingen, eller foretas i etterkant ved å starte ytterst på området (i fht utkjøringsretningen). Da unngår en å kjøre direkte på utgravd traubunn som byggegrop. Det skal for øvrig være fullt mulig og akseptabelt å kjøre på både utgravd og komprimert traubunn og på utlagt og komprimert pukkfundament. Eneste krav er at det ikke etableres spor eller deformasjoner > 20 mm i stedlige masser. Slike spor i stedlige masser i byggegropen må fjernes før utlegging av fiberduk + pukk. Spor i pukkfundament jevnes til før forskaling av betongfundamentene i den grad det anses nødvendig. Vi vil imidlertid påpeke at muligheten av å belaste pukkfundamentet med anleggsmaskiner avhenger av stabiliteten til massen, altså av fraksjonen til massen. En åpen massefraksjon er mer stabil enn en ensgradert fraksjon. C. Frostsikring Vi har i denne sammenheng eller omgang ikke mottatt informasjon om dimensjonerende frostdybde i Bryne eller hvilke krav til frostsikring som foreligger. Dybde fra terrengnivå til uk betongfundamenter = min. 0,7 m. Til topp stedlige masser av sand, grus eller steinig morene er det derfor min. 1,0 m. De stedlige massene beskrevet som sand, grus og steinig morene er i Multiconsult AS sin geotekniske rapport beskrevet som siltig sand T2 som er litt telefarlig. Disse prøvene av massen er tatt på nivå 2,0-4,0 under terrengnivå, og består derfor av den steinige morenen. Den stedlige sand og grus antar og anser vi å være T1 masse, altså ikke telefarlig. Ut fra vurderinger vil vi derfor anta at uk pukkfundament ligger noe lavere enn dimensjonerende frostdybde på stedet. Vi vil foreløpig og generelt vurdere at byggegropen etableres i den stedlige sand og grusmassene, og at innholdet av silt og leir i dette nivået er minimalt. Derfor kan vi anta at massen kan betegnes som T1 masse, som betyr at den er ikke telefarlig. Dette kan avklares i fbm kontroll av massene i byggegropen. I tillegg legges det drenering oppå stedlige masser, og dreneringen føres med fall ut av byggegropen. Dette reduserer ytterligere faren for frost i underliggende stedlige masser under fundamentene. Vi anser derfor foreløpig at frostisolasjon av fundamentene ikke er nødvendig. D. Fjell Avstand til fjell er betydelig på hele området for Bygg A. Borehull 9 rett øst for Bygg B har dybde til fjell = 5,1 m som betyr på kote ca. +30,15 m. Vi har fått oppgitt at uk fundament for Bygg B = kote +30,6 / +30,9 som innebærer en dybde til fjell > 450 mm. Det betyr at hele Bygg B etableres på stedlig sand / grus eller steinig morene. Dette betyr også at ingen fundamenter på hverken Bygg A eller Bygg B blir etablert på underspreng fjell. Dersom det allikevel skulle vise seg at fjell avdekkes i byggegropen for Bygg B skal fjell under fundamenteringen undersprenges med ca. 1,0 m. Deretter komprimeres steinmassen og forkiles med knust fjell med tykkelse 300 mm ferdig komprimert. For detaljer om løsning, se tidligere beskrivelse. E. Tilbakefylling mot grunnmurer Tilbakefylling mot grunnmurer foretas med knust fjell masser uten nullfraksjon. Dette sikrer god drenering og frostfrie masser. Det er også mulig å fylle tilbake mot grunnmur med stedlige masser av sandig grus, T1 masse. 9

10 F. Krav til nabobygg i nord Mot nord er det planlagt bygging av et parkeringshus. Dette byttet skal etter planene etableres betydelig lavere enn Bygg A. Det er viktig at utbyggingen av dette parkeringsbygget ikke medfører at grunnvannstanden under Bygg A senkes. Tiltak må iverksettes slik at slik grunnvannstand ikke inntreffer. Situasjonen må følges opp ved oppgraving av byggegropen. Byggegropen for parkeringshuset må ikke etableres for nærme Bygg A, og ikke nærmere enn at stabiliteten til Bygg A er opprettholdt. På generelt grunnlag vil vi foreløpig definere at graveskråningen over grunnvannstanden ikke etableres brattere enn 1:1 og at topp graveskråning i nivå uk betongfundament ikke er nærmere enn 2,0 m ut fra ytterkant betongfundament. Dette er en foreløpig generell vurdering, og mer konkret vurdering og eksakt beregning må foretas når detaljert informasjon om parkeringsbygget foreligger. På generelt grunnlag bør utbygging av del av parkeringshuset som skal ligge under bakkenivå foregå før fundamenteringen av Bygg A foretas. 7. Dimensjonering for jordskjelvbelastning Bygningene skal dimensjoneres for krefter forårsaket av jordskjelv. Metode og krav i hht NS-EN 1998 / Eurokode 8 skal benyttes. Stokkebø Competanse AS har i denne sammenheng kun foretatt en vurdering og definisjon av undergrunnens grunntype. Videre detaljering av jordskjelvdimensjonering foretas av RIB ansvarlig, og de definerer resultatene og konsekvensene av dimensjoneringen, i form av opptak av dimensjonerende horisontalbelastninger. Bygg A blir fundamentert på løsmasser i form av knust fjell på fast sand, grus og morene på fjell. Dybden til fjell varierer noe, men har generelt en relativt beskjeden tykkelse. Tykkelsen til fjell er i grunnundersøkelsene definert til = 2,0-14,5 m. Undergrunnen defineres derfor som Grunntype B. Bygg B blir fundamentert på fjell eller undersprengt med mulighet for deler av bygget fundamentert på fjell eller på begrenset tykkelse med løsmasser i form av knust fjell på fast sand, grus og morene på fjell. Undergrunnen defineres derfor som Grunntype A. 8. Stabilitet til graveskråninger, kranfundamenter og støttemurer Den planlagte bygningen Bygg A skal etableres uten kjeller eller underetasje, Bygg B skal ha 1 etasje under bakkenivå. Dette betyr at fundamentene står relativt grunt og graveskråningene blir beskjedne, inntil 1 etasje = ca. 4,0 m høyde på det meste. Graveskråningene kan derfor etableres med helning inntil 1:1 uten at dette skaper problemer. Dette forutsetter at det ikke plasseres byggekran ut mot slike graveskråninger. Kontroll av graveskråning med kranfundament: Vi har foreløpig ikke mottatt planer som viser hvor byggekraner skal plasseres, eller størrelsen på disse. Vi forutsetter derfor at vi som RIG PRO geoteknikk får fremlagt ønske om plassering med dimensjonerende belastninger fra byggekranene. Vi vil på dette grunnlag foreta endelig dimensjonering av stabiliteten til en slik situasjon. På generelt grunnlag vil vi imidlertid ikke forvente at byggekranene skal medføre problemer med stabilitet eller bæreevne. 10

11 9. Konklusjoner Beregninger og vurderinger foretatt i denne Rapport 01 dokumenterer at de planlagte bygningene Bygg A og B kan bygges som planlagt og beskrevet ved bruk av direktefundamentering ned på stedlig sand / grus. Stabiliteten til bygningene er tilfredsstillende dersom de her beskrevne oppbygginger og detaljer benyttes. Vedlagt søknadsdokumenter og KS dokumenter for de ansvarsområder vi er bedt om å inneha. Det er imidlertid viktig at UTF ansvarlig foretar observasjoner i byggefasen, og gir tilbakemelding til PRO ansvarlig for geoteknikk om de observerer eller måler avvik fra de krav og forutsetninger vi her har beskrevet. Det er også svært viktig at en nøye følger de anbefalinger som her er angitt. Kontrollplan: Vi forutsetter at alle involverte parter setter seg grundig inn i alle de vedlagte dokumenter, og spesielt denne Rapport 01. Vi ber om at UTF ansvarlig er nøye med komprimeringen og registrerer metode og omfang av komprimeringen av de ulike nivåene, og at kontrolldokumenter benyttes. Lommedalen, Stein H. Stokkebø, Sivilingeniør. Stokkebø Competanse AS 11