Sola skole - Sola kommune PRO geoteknikk - Beskrivelse av grunnforhold og fundamentering

Transkript

1 Notat 01 Sola skole - Sola kommune PRO geoteknikk - Beskrivelse av grunnforhold og fundamentering Til: Helge A. Rasmussen, Novaform AS Fra: Stein H. Stokkebø, Stokkebø Competanse AS Kopi: Per Skretting, Sola kommune Dato: Rev.: 1. Innledning og grunnlag Sola kommune planlegger en utvidelse av Sola skole. Utvidelsen består blant annet av et nybygg som plasseres sørvest for eksisterende skolebygning, der det i dag er en idrettsbane. Den nye bygningen skal ha 2 etasjer over terrengnivå uten kjeller eller underetasje. Bygningen skal oppføres i betong og stål. Stokkebø Competanse AS har i prosjekteringsgruppen fått i oppdrag å være RIG ansvarlig på prosjektet, og dermed påta seg ansvarsrett for PRO geoteknikk, i forbindelse med utarbeidelse utviklingen av det planlagte nybygget på Sola skole. Nybygget forutsettes fundamentert på stedlige masser på stripe- og søylefundamenter og med gulv på grunn konstruksjon. Denne delen av eiendommen er i dag opparbeidet med idrettsbane og grøntareal. Området omkring er i dag delvis bebygd og delvis dyrket jordbruksareal. Eiendommen der nybygget skal plasseres er i dag relativt flatt, men har en slak helning utover mot sørvest. Vårt arbeid som PRO geoteknikk innebærer en kontroll og vurdering av grunnforholdene på eiendommen, vurdering av fundamenteringsmetode, og beregning og kontroll av last- og fundamentplan for bygningen som planlegges. I tillegg inngår senere i prosessen andre geotekniske beregninger, beskrivelser og kontroller, som fundamentering av byggekraner og stabilitet til og eventuell sikring av graveskråninger. Denne delen av eiendommen er opparbeidet delvis med en idrettsbane med asfaltdekke og delvis med plenareal. Det er derfor noe oppfylte masser i toppen på området. Ut over dette vil vi foreløpig ikke anse at det har foregått terrenginngrep på området for den planlagte nye bygningen. Stokkebø Competanse AS har laget dette Notat 01 på generelt grunnlag, med bakgrunn i de dokumenter vi har fått tilsendt fra vår oppdragsgiver, og med utgangspunkt i nylig utførte grunnundersøkelse på eiendommen, utført av Grunnundersøkelser AS. Vi anbefaler allikevel at geotekniker foretar en kontroll av utgravd byggegrop, og at observasjonene kontrolleres opp mot beskrivelser i dette Notat 01. Vi har også innhentet grunndata fra NGU sine løsmassekart. Vi anser med dette at vi har tilstrekkelig med informasjon om grunnforholdene for dette prosjektet og med den planlagte utbygging til å foreta beskrivelser som gitt senere i dette Notat 01. Vårt Notat 01 er videre utarbeidet på bakgrunn av den erfaring vi besitter og de retningslinjer som foreligger for prosjektering av geotekniske konstruksjoner. 1

2 A. Dokumenter Vi har mottatt følgende dokumenter fra vår oppdragsgiver, som også er et grunnlag for våre vurderinger og anbefalinger for fundamenteringen av nybygget og for vår vurdering av setninger, drenering og stabilitet. Situasjonsplan for tiltaket. Foreløpige plantegninger Geoteknisk grunnundersøkelse, utført av Grunnundersøkelser AS i uke B. Kontroll av prosjektering og utførelse Oppdragsgiver foretar uavhengig kontroll av prosjekteringen beskrevet i dette Notat 01. I tillegg anbefaler vi at geotekniker foretar en kontroll av byggegropen ved utgraving, for å dokumentere at grunnforholdene minimum er som forutsatt i dette Notat 01 og andre dokumenter. UTF foretar egenkontroll av utført arbeid. Stokkebø Competanse AS har kun ansvaret for PRO geoteknikk for fundamenteringen av betongfundamentene i bygningen, og ikke av selve betongfundamentene. Dette innebærer at Stokkebø Competanse AS spesifiserer tillatt grunntrykk på de forskjellige lagene med masse ved spesifisert sidetrykk og fundamentbredde. På et senere tidspunkt skal Stokkebø Competanse AS foreta en kontroll og godkjenning av endelig valgt last- og fundamentplan for bygningen. 2. Grunnforhold Eiendommen som skal bebygges er i dag et opparbeidet areal med idrettsbane og grøntareal. Det planlagte nybygget skal stå sørvest for dagens skolebygning. Mindre justeringer av plassering kan være aktuelt, uten at dette har betydning for grunnforholdene eller beskrevet fundamenteringsmetode. A. Generelle NGU kartblad Vi har i forbindelse med utarbeidelsen av dette Notat 01 kontrollert grunnforholdene i området ut fra NGU sine løsmassekart og berggrunnskart. NGU berggrunnskart viser ikke dekning i det aktuelle området. Vi har derfor ikke eksakt informasjon om bergarten i området. Det er imidlertid fjell i dagen ikke langt unna den aktuelle eiendommen. NGU løsmassekart viser at det i området er marin strandavsetning på eiendommen som mot vest grenser til vindavsetning og mot sør grenser mot tykk morene. Det er også mindre områder med bart fjell like nord og sør for eiendommen. Marin strandavsetning består normalt av rundet materiale og i relativt ensgraderte sjikt. Sand og grus er mest vanlige graderinger i slike avsetninger. Vindavsetning er normalt sand, og tykk morene inneholder normalt dårlig sorterte masser av alt fra leir til blokk. Se også utskrift av løsmassekartet i Vedlegg E1. B. Prøvegraving og grunnundersøkelse Det er ikke foretatt en prøvegraving på eiendommen. Vi anser at det ikke er nødvendig å foreta slik prøvegraving, men forutsetter at geotekniker foretar en kontroll av utgravd byggegrop, som kontroll av grunnforholdene i forhold til beskrivelser i dette Notat 01. Det er foretatt en egen grunnundersøkelse på eiendommen i forbindelse med det aktuelle prosjektet. Denne grunnundersøkelsen ble foretatt av Grunnundersøkelser AS i uke , og beskrevet i rapport datert Det ble i grunnundersøkelsen foretatt 5 totalsonderinger med innboring i antatt fjell og opptak av 1 jordprøve for visuell vurdering. Vi henviser til Rapport fra Grunnundersøkelse AS for detaljer som plassering av borehullene, boreresultater og vurdering av resultatene. 2

3 Totalsonderingene viser at det er 1,0 3,5 m til fjell. Det er størst dybde til fjell mot nord, og minst dybde i sør. Boringene viser at det er asfalt over grusige sandige masser over meget fast lagret sandig steinig siltig morene på fjell. Jordprøven viser at det er sand av ulik karakter og lagringsfasthet til fjell. Vi antar at laget under asfaltdekket er tilførte masser. C. Konklusjon grunnforhold Vi har innhentet generell informasjon om grunnforholdene i området fra NGU løsmassekart. Vi har i tillegg mottatt en grunnundersøkelse utført i 2014 av Grunnundersøkelser AS. Kartblad og grunnundersøkelse har sammenfallende informasjon om grunnforholdene på eiendommen og i området. Vi anser derfor at grunnforholdene er dokumentert i tilstrekkelig grad. Grunnforholdene består av et tynt lag med tilførte masser over fast til meget fast lagret sand og sandig siltig steinig grusig morene på fjell. Dybden til fjell er moderat til liten, med dybder fra ca. 1,0-3,5 m fra terrengnivå. Løsmassene er for det meste meget fast lagret, med > 10 kn i hele dybden i borehullene. Vi antar ut fra beskrivelsen av massene at undergrunnen drenerer godt, og massene skal ikke være særlig telefarlige. Det er derfor meget faste og stabile grunnforhold på eiendommen der nybygget skal bygges. Vi anser at muligheten for at byggegropen kommer i kontakt med fjell som liten, men eventuelt dype grøfter kan muligens komme ned mot fjellet, avhengig av plassering. Vi kan derfor anbefale at planlagt bygning benytter direktefundamentering på stripe- og søylefundamenter, forutsatt at de senere beskrevne løsninger benyttes. Vi anser at det ikke vil være behov av å benytte andre mer omfattende fundamenteringsløsninger, som masseutskifting, vekt kompensert fundamentering eller pelefundamentering. Grunnforholdene er derfor meget gode og stabile. Det er ikke fare for utdrenering mot nabokonstruksjoner, med fare for utvikling av setninger, som følge av den planlagte utbyggingen. Grunnvannstanden antas og forventes å ligge relativt lavt og ned mot nivå fjell, og vi vurderer at vannstanden varierer med årstid og nedbørsmengde. Det må utarbeides en graveplan for tiltaket og en last- og fundamentplan. D. Skisse 1 prinsipp for grunnforhold Ut fra registreringer fra grunnboringer består undergrunnen som vist på følgende skisse: 0,3 1,0 m Asfalt og grusig masse, oppfylte masser 0,7 2,5 m Sandig siltig steinig grusig morene, meget fast lagret Fjell 3

4 3. Generelt dimensjoneringsgrunnlag I det følgende har vi definert grunnlaget for våre beregninger og anbefalinger. A. Faglitteratur Vi har i hovedsak benyttet følgende litteratur vi vårt arbeid med dette prosjektet: Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging NS-EN :2004, Eurokode 7 + NA:2008 Geoteknisk prosjektering Kartblad på NGU sine nettsider. NS-EN 1998, Eurokode 8 Prosjektering av konstruksjoner for seismiske påvirkninger Ulike NS-EN ISO standarder Ulik faglitteratur om geosynteter B. Prosjekteringsklasser Vi benytter NS-EN :2004, Eurokode 7 + NA:2008 Geoteknisk prosjektering som grunnlag for vurdering av geoteknisk kategori. Vi velger å benytte Geoteknisk kategori 1. Dette valg fremkommer ut fra følgende kriterier: Skadekonsekvens = alvorlig, og Vanskelighetsgrad = lav. Grunnforholdene på stedet er et tynt lag med asfalt og tilførte masser over meget faste løsmasser i form av sandig siltig steinig grusig morene på fjell. Det er utført grunnundersøkelse på eiendommen. Vi anser at det ikke er nødvendig med ytterligere grunnundersøkelser. PRO Geoteknikk skal foreta en kontroll av byggegropen for vurdering av de faktiske grunnforholdene. Vi anser det som nødvendig at UTF Grunnarbeider har en kontrollplan for anleggsarbeidene. Kontrollplanen skal være enkel og omhandle hovedområdene som skal kontrolleres. Pålitelighetsklasse sikkerhetsklasse: Vi anser at prosjektet kan plasseres i pålitelighetsklasse 1, skolebygning med mindre enn 3 etasjer og gode grunnforhold. Tiltaksklasse: Med utgangspunkt i beskrivelser og vurderinger over, og ut fra krav til prosjektet, vil tiltaket bli plassert i Tiltaksklasse 2. Bygningen er en skolebygning med 2 etasjer uten kjeller. Grunnforholdene er kontrollert og er vurdert og beskrevet som meget gode og jevne. C. Materialfaktor Materialfaktoren bestemmes i hht Håndbok 016 kapittel og NS Vi benytter følgende materialfaktor: Materialfaktor = γ m = 1,4 benyttes i beregningene ut fra vurdering av: skadekonsekvens = alvorlig bruddsituasjon = nøytralt brudd D. Seismisk kontroll Vi anser at bygningen skal kontrolleres for seismiske belastninger. Vi som RIG PRO geoteknikk definerer seismisk Grunntype, og beregninger og beskrivelse av konsekvenser for bygningen fra seismiske bevegelser og andre rystelser foretas av RIB PRO betongkonstruksjoner. 4

5 E. Grensetilstander De benyttede formler og figurer i Hb 016 og ReSSA (3.0) beregner tillatt grunntrykk og stabilitet i bruddgrensetilstanden. I tillegg har vi foretatt en vurdering av bygningen i bruksgrensetilstanden i form av muligheten for setninger å opptre, og bygningens antatte ømfintlighet for setninger. Vi anser derfor disse beregningsmetoder å tilfredsstille kravene til dette prosjektet. F. Beregningsprogrammer Vi har ikke benyttet noen programmer for beregning av bæreevnen til de ulike massene og som kontroll av de aktuelle fundamentene, men kun foretatt enkle beregninger i henhold til prinsipper og formler definert i Håndbok 016 kapittel 6. Vi benytter programmet ReSSA (3.0) for beregning av total og lokal stabilitet for ulike konstruksjoner, dersom slike beregninger på et senere stadium anses som ønskelig eller nødvendig. Vi har foreløpig ikke foretatt slike konkrete beregninger, da vi foreløpig anser slike dimensjoneringer som ikke aktuelt. ReSSA (3.0) er et stabilitetsprogram som er utviklet spesielt for å beregne stabiliteten i jordarmerte konstruksjoner, men kan også benyttes for å beregne stabiliteten til uarmerte konstruksjoner. Programmet kontrollerer den eksterne kapasiteten til konstruksjonen gjennom ulike glidesirkler ved bruk av Comprehensive Bishop metode. I tillegg kontrolleres intern kapasitet til eventuelle lag med jordarmering gjennom ulike glideflater ved bruk av Direct sliding - 2 part wedge, Spencer metode. Programmet kan også foreta 3 part wedge, Spencer dersom dette er ønskelig eller påkrevet. De formler og beregninger som programmet ReSSA (3.0) benytter og foretar er derfor i tråd med regler og metoder som gjelder i Norge. G. Dreneringsforhold Massene på eiendommen er meget faste og antatt moderat til godt drenerende. Grunnvannstanden er ikke definert, men vi forventer at den ligger relativt lavt, og ned mot nivå fjell. Vi antar imidlertid at vannstanden eller vanninnholdet i massene varierer en del med årstider og nedbørsmengder. Det etableres vanlig drenering rundt bygningen som ledes ut i terreng eller inn på overvannsledning. Terrenget er relativt flatt, og området er allerede bebygd. Dreneringsløsninger for overflatevann er derfor allerede innarbeidet i de eksisterende konstruksjoner og bygninger. Vi anser at dreneringsforholdene er godt ivaretatt. H. Parametere for massene Jordparametere for stedlige masser og for tilførte knuste masser er definert ut fra retningslinjer i Håndbok 016 kapittel 3.5 figur 3.3. Benytter følgende parametere for tilførte steinmasser og for knust fjell i fundamenter: Egenvekt = γ = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = φ = 42 Attraksjon = a = 5 kn/m² Benytter følgende parametere for fast til meget fast lagret sandig siltig steinig grusig morene: Egenvekt = γ = 18 kn/m³ Friksjonsvinkel = φ = 36 Attraksjon = a = 5 kn/m² 5

6 I. Parametere for fiberduk Fiberduk. Krav til bruksklasse for fiberduk bestemmes i hht. Norsk Standard, NS 3420-I4, Tabell I46.1:3. Type fiberduk skal være NorGeoSpec godkjent. Vi har beskrevet bruk av fiberduk kl. 3 i bunnen av byggegropen. Bruk av fiberduk avklares fortløpende med PRO Geoteknikk. Det skal benyttes fiberduk mellom alle åpne og finstoffholdige masser. Geonett. Type geonett skal være stivt ekstrudert geonett produsert ved varmstrekking. Krav til strekkstyrke defineres som kn/m i begge retninger, bestemt ved testmetode NS-EN ISO Vi har foreløpig ikke beskrevet bruk av geonett i bunnen av pukkfundamentet. J. Komprimering Alle masser skal komprimeres til min. Normal komprimering i henhold til NS 3458 Komprimering. 4. Dimensjonering av tillatt såletrykk Ut fra registreringer og opplysninger gitt tidligere i dette Notat 01 har vi her foretatt en vurdering av massenes dimensjonerende bæreevne i bruddgrensetilstanden. Senere vurdering av tillatt grunntrykk og fundamentenes størrelse vil også ta hensyn til vurderingen av mulige setninger som følge av høy utnyttelsesgrad av massenes bæreevne, og må vurderes sammen med bygningens generelle ømfintlighet overfor opptredende setninger, ikke minst ujevne setninger. Det benyttes direktefundamentering med stripefundamenter og søylefundamenter og gulv på grunn for bygningen, etablert på et pukkfundament på stedlige masser. A. Parametere for massene og deres bæreevne Parametere for tilkjørt steinmasse / knust fjell og stedlig meget fast lagret sandig morene er definert i dette Notat 01 kapittel 3 over. Massenes bæreevne er med disse forutsetninger definert ut fra Håndbok 016 kapittel 6.2. Ruheten = r b er bestemt ut fra generelle vurderinger. Følgende generelle forutsetninger gjelder for alle kontrollerte lag med masser: Fundamentene får i uk betongfundament et sidetrykk på ca. 0,4 m masse. Tilførte masser (knust fjell) defineres som drenerte masser. Stedlige masser av sand og sandig morene defineres som drenerte masser. Ruheten, r b = 0,1 for alle fundamenter Fundamentbredder: o Stripefundamenter, B = 1,0 m som gir B 0 = 0,9 m. o Søylefundament, B = 2,0 m som gir B 0 = 1,8 m. B. Bæreevnen til tilførte steinmasser og for knust fjell er Egenvekt = γ = 19 kn/m³ Friksjonsvinkel = φ = 42 Attraksjon = a = 5 kn/m² Udrenert poreovertrykk = 0 Dette gir følgende bæreevneparametere: Materialfaktor = 1,4 som gir: tg ρ = 0,64 Ruhet, r b = 0,1 gir: N q = 22 N γ = 26 Overlagringshøyde = z = 0,4 m 6

7 Dette gir følgende bæreevne for stripefundamenter på knust fjell: Bæreevnen = σ v = 22x(19x0,4+5) + 0,5x26x19x0,9 5 = = 494 kn/m 2 Dette gir følgende bæreevne for søylefundamenter på knust fjell: Bæreevnen = σ v = 22x(19x0,4+5) + 0,5x26x19x1,8 5 = = 716 kn/m 2 C. Bæreevnen til stedlig meget fast lagret sandig morene er Egenvekt = γ = 18 kn/m³ Friksjonsvinkel = φ = 36 Attraksjon = a = 5 kn/m² Udrenert poreovertrykk = 0 Dette gir følgende bæreevneparametere: Materialfaktor = 1,4 som gir: tg ρ = 0,52 Ruhet, r b = 0,1 gir: N q = 13,0 N γ = 12,0 Overlagringshøyde med 0,3 m pukkfundament gir z = 0,7 m Dette gir følgende bæreevne for stripefundamenter på meget fast lagret sandig morene: Bæreevnen = σ v = 13,0x(19x0,7+5) + 0,5x12,0x18x0,9 5 = = 330 kn/m 2 Av hensyn til mulighet for setninger å utvikles ønsker vi å begrense denne til σ v = 300 kn/m 2 Dette gir følgende bæreevne for søylefundamenter på meget fast lagret sandig morene: Bæreevnen = σ v = 13,0x(19x0,7+5) + 0,5x12,0x18x1,8 5 = = 427 kn/m 2 Av hensyn til mulighet for setninger å utvikles ønsker vi å begrense denne til σ v = 400 kn/m 2 D. Konklusjon bæreevne Vi har i dette kap. 4 definert bæreevnen til stedlige masser og til tilført knust fjell. Som det fremkommer er massenes bæreevne sterkt avhengig av fundamentenes dybde i forhold sidestøtten og bredden på fundamentene. Bæreevnen som er definert er derfor aktuell kun ved bruk av parametere som definert over. Eksakt og endelig vurdering av bæreevnen til de enkelte fundamentene foretas når en endelig eller noenlunde konkret last- og fundamentplan foreligger. Parametere som er benyttet i utregning og vurdering av bæreevnen kan også bli justert ut fra registreringer og vurderinger fra utgravingen av byggegropen, selv om slike justeringene uansett blir små, og sannsynligheten for justeringer er liten. Ved bruk av beskrevne faktorer, lagtykkelser og bæreevner så er bæreevnen ned på den stedlige undergrunnen dimensjonerende for tillatt last ned på stripe- og søylefundamentene. Dette ut fra en lastsprednin = 2:1 ned gjennom pukkfundamentet. Dette skal kontrolleres endelig ved senere kontroll av en konkret last- og fundamentplan. 7

8 5. Forslag til fundamentering Grunnforholdene på eiendommen er vurdert som meget gode. Det er meget fast lagret sandig morene på fjell i byggegropen, og med liten dybde til fjell. Byggegropen forventes derfor å bli etablert på meget fast lagret sandig morene. Det er derfor anbefalt bruk av direktefundamentering med stripe- og søylefundamenter og gulv på grunn, etablert på et tynt pukkfundament. Vi anser derfor andre fundamenteringsløsninger som ikke aktuelle. A. Fundamentering Bygningen etableres med stripe- og søylefundamenter og gulv på grunn. Vi har foreløpig beskrevet stripefundamenter med bredde, B = 1,0 m og søylefundamenter med bredde, B = 2,0 m. Bygningen er oppgitt å være en kombinasjon av betong- og stålkonstruksjon. Nedenfor har vi laget en prinsippskisse som skal benyttes for fundamenteringen av stripe- og søylefundamenter og gulv på grunn, og for indre bærevegger og søylepunkter. Prinsippskissen gjelder for fundamentering oppå et geonett armert pukkfundament. B. Skisse 2 prinsippskisse for fundamentering Følgende prinsippskisse gjelder derfor for stripe- og søylefundamenter på geonett armert pukkfundament: 1,0-2,0 m 0,3 m Søyle / vegg 0,4 m Fiberduk kl. 3 Gulv på grunn Stripe- eller søylefundament Knust fjell, Fk mm Undergrunn, meget fast sandig morene C. Grunnbrudd og setninger Dersom fundamentene ikke overbelastes i forhold til her oppgitte bæreevneverdier vil grunnbrudd i fundamentene ikke kunne forekomme. Dette pga at fundamentene ligger stabilt og med tilstrekkelig dybde under terrengnivå, terrenget er relativt flatt, og massene i undergrunnen har tilstrekkelig god stabilitet. Massenes bæreevne må imidlertid ikke overskrides. Den planlagte bygningen tåler noen setninger uten at det oppstår en bruddutvikling. Men det er ikke ønskelig eller akseptabelt med setninger i bygningen utover det normale og som definert for prosjektet. Grunnforholdene fra fundamentnivå og nedover er definert som meget fast lagret sandig siltig steinig grusig morene på fjell. NGU sine løsmassekart definerer at området ligger i et område med marin strandavsetning. Grunnboringene på eiendommen bekrefter dette, og viser meget fast lagret sandig masse på fjell, og med liten dybde til fjell. Det er derfor liten sannsynlighet for at skadelige setninger skal oppstå så lenge belastningen ikke overstiger massens bæreevne. Følgende punktvise prosess legges til grunn for fundamenteringsarbeidet: 1. Utgraving av asfalt, jord og andre masser ned til definert nivå for fundamenteringen. 2. Utlegging av fiberduk kl. 3 med minimum 0,5 m overlapp. 3. Utlegging og komprimering av minimum 300 mm knust fjell fraksjon mm eller tilsvarende fraksjon. Massen komprimeres til min. Normal komprimering i hht. NS Komprimering. 4. Utstøping eller montering av betongfundamenter som stripefundament og / eller søylefundament. 8

9 6. Dimensjonering for jordskjelvbelastning Bygningen skal dimensjoneres for krefter forårsaket av jordskjelv. Metode og krav i hht NS-EN 1998 / Eurokode 8 skal benyttes. Stokkebø Competanse AS har i denne sammenheng kun foretatt en vurdering og definisjon av undergrunnens grunntype. Videre utførelse av jordskjelvdimensjonering foretas av RIB ansvarlig, og de definerer resultatene og konsekvensene av dimensjoneringen, i form av opptak av dimensjonerende horisontalbelastninger, seismiske bevegelser og andre rystelser. Bygningen blir fundamentert på løsmasser i form av knust fjell på meget fast til fast lagret sandig morene på fjell. Dybden til fjell varierer noe, men er målt til 1,0 3,5 m fra terrengnivå i mottatte grunnundersøkelse. Tykkelsen til fjell er derfor < 5,0 m over hele arealet, og undergrunnen defineres derfor som Grunntype A. 7. Stabilitet til graveskråninger Bygningen skal etableres grunt og uten kjeller. Dette betyr at det ikke blir bratte graveskråninger av særlig stor høyde i byggefasen. Dette innebærer at byggegropen etableres ned i stedlige sandig morene og med inntil ca. 1,0 m høye graveskråninger. Vi forutsetter foreløpig at disse ikke etableres brattere enn 1:1. Permanente skråninger skal ikke etableres brattere enn 1:2. Vi har foreløpig ikke foretatt kontroll av fundamenteringen av byggekran, men dette skal gjennomføres når slike planer er bestemt og foreligger. 8. Konklusjoner Kontroller, vurderinger og beregninger foretatt i dette Notat 01 dokumenterer at den planlagte skolebygningen kan bygges på det aktuelle området av skoleeiendommen og kan fundamenteres ved bruk av standard direktefundamentering ned på et komprimert pukkfundament. Grunnforholdene på eiendommen er dokumentert gjennom utført grunnundersøkelse og søk på NGU løsmassekart. Grunnforholdene består av tilført asfalt og grusmasse over lag av sandig morene. De opprinnelige lagene med sandig morene er fast til meget fast lagret. Vi har derfor god oversikt og informasjon om grunnforholdene på eiendommen. Dybde til fjell er liten, og faren for grunnbrudd eller setninger i bygningen er minimal, så sant krav og løsninger som beskrevet i dette Notat 01 følges. Det er viktig at RIG - PRO geoteknikk mottar en endelig last- og fundamentplan for bygningen for kontroll av fundamentenes dimensjoner og forutsetninger. Vi forutsetter også at geotekniker foretar en endelig kontroll av grunnforholdene i byggegropen for vurdering av eventuelle justeringer av beskrevet løsning eller beskrevne detaljer. Stabiliteten til utbyggingen er tilfredsstillende dersom det fundamenteres i henhold til løsninger og detaljer beskrevet i dette Notat 01. Lommedalen, Stein H. Stokkebø, Sivilingeniør - geoteknikk Stokkebø Competanse AS 9