Reguleringsplan, Langhus Ski kommune Geoteknikk vurdering av grunnforhold, fundamentering og utbygging

Transkript

1 Notat 01 Reguleringsplan, Langhus Ski kommune Geoteknikk vurdering av grunnforhold, fundamentering og utbygging Til: Jens Birkely, Unionconsult Frederiksen AS Fra: Stein H. Stokkebø, Stokkebø Competanse AS Kopi: Sven Venske, Ski kommune Dato: Rev.: 1. Innledning og grunnlag Ski kommune jobber med en reguleringsplan for et større område omkring Langhus sentrum. Det aktuelle området er 2 delt, med den nordre delen omkring idrettsparken og den søndre delen omkring kjøpesenteret. Tiltaket omfatter utbygging av ulike type kommunale og private boligprosjekter, samt utbygging av ulike typer infrastruktur og kulturanlegg. Vi viser til mottatte utkast til plankart som definerer planene og vårt grunnlag. Stokkebø Competanse AS har fått i oppdrag fra Ski kommune gjennom Unionconsult Frederiksen AS om å forta en vurdering av grunnforholdene innenfor planområdet, og å foreta en generell vurdering av fundamenteringsprinsipper for de planlagte tiltakene. Vi foretok en befaring i planområdet den , og oppsummerte erfaringene i en epost samme dag. Det er ikke foretatt en grunnundersøkelse eller prøvegraving på området, kun en gjennomgang av området på vår befaring og innhenting av generell informasjon på NGU sine kartblader. Bygningene er planlagt tilpasset terreng og krav, og med antall etasjer i henhold til praktiske krav og muligheter. Det aktuelle planområdet er allerede delvis bebygd, men andre deler er også uberørt. Planområdet er i dag delvis skogareal og fjell i dagen, og delvis noe bevokst myrareal. Det går enkelte bekkedrag gjennom enkelte deler av planområdet. Bilde 1. Buss- og parkeringsområdet mellom del sør og del nord. Sett inn mot del nord. 1

2 Stokkebø Competanse AS har laget dette Notat 01 på generelt grunnlag, med bakgrunn i registreringer på vår befaring og innhentet informasjon, og med bakgrunn i de dokumenter vi har fått tilsendt fra vår oppdragsgiver. Dette Notat 01 er videre utarbeidet på bakgrunn av den generelle erfaring vi besitter og de retningslinjer som foreligger for prosjektering av geotekniske konstruksjoner. A. Dokumenter Vi har mottatt følgende dokumenter fra vår oppdragsgiver, som et grunnlag for våre vurderinger og anbefalinger for utbyggingen av planområdet: Plankart og situasjonskart for planområdet og for enkeltdeler av dette. Prosjektbeskrivelse for reguleringsplanen for planområdet. B. Kontroller Kontroll av grunnforholdene, og av forutsetninger for senere geoteknisk prosjektering av de ulike feltene i planområdet skal foretas som befaring på stedet i forbindelse med en prøvegraving av enkelte gravehull og/eller grunnboring på eiendommen. Slike kontroller skal primært foretas på myrarealer som vist på Vedlegg E5. Senere detaljprosjektering av PRO geoteknikk vil beskrive slike kontroller nærmere. 2. Grunnforhold Det aktuelle planområdet ligger nord og sør for Gamle Vevelstadvei. Del Nord ligger omkring idrettsparken, og Del Sør ligger mellom Gamle Vevelstadvei og Vevelstadveien. Vi har som grunnlag for våre vurderinger av grunnforholdene benyttet opplysninger på NGU sine løsmassekart og berggrunnskart, og registreringer på vår befaring den A. NGU kartblad NGU løsmassekart viser at det er bart fjell eller tynn havavsetning i hele planområdet. Befaringen viser vel at dette er noe unyansert og litt lite detaljert, men stemmer i grove trekk. Områder som er merket som bart fjell er enten bart fjell eller fjell med tynt humusdekke / tynt lag med løsmasser. Områder i planområdet som er merket med løsmasser av tynn havavsetning består for det meste av < 1-2 m løsmasser, bortsett fra områder som er oppfylt med tilførte løsmasser og områder langs bekker og vann. Her er sannsynligvis dybden til fjell noe større. Områder merket som tynn havavsetning er sannsynligvis et tynt lag med humus / torv over meget fast siltig leire eller leirig morene på fjell. De registrerte myrarealene er ikke markert som dette på NGU løsmassekart. Et utsnitt av NGU løsmassekart for planområdet er vist på Vedlegg E1. NGU berggrunn kart viser at det er ulike typer gneis i hele planområdet. Dette anser vi å stemme godt med registreringer på befaringen. Dette er solide og harde bergarter, men gneis kan være noe oppsprukket og blokkaktig i overflaten. Gneis er også ømfintlig for sprengning, og kan da sprekke opp i svakhetssoner. Høye fjellskrenter i byggegroper må derfor vurderes i forhold til fare for utrasing og behov for fjellsikring. Et utsnitt av NGU berggrunnskart for planområdet er vist på Vedlegg E2. B. Grunnundersøkelse og prøvegraving Det er ikke foretatt en prøvegraving på eiendommen i forbindelse med utarbeidelsen av dette Notat 01. Dette er foreløpig vurdert som ikke nødvendig på dette stadiet, men vil bli vurdert foretatt i forbindelse med senere geoteknisk prosjektering av de enkelte separate tiltakene. Slik prøvegraving blir foretatt med utgangspunkt i endelige eller senere planer for utbyggingen. Slik prøvegraving vil bli kombinert med en grunnboring for å kartlegge dybden til fjell på 3 delområder i planområdet. Dette er 3 arealer som i dag er dekket av torv. Et grovt overslag over foreslått prøvegraving og grunnboring er vist på Vedlegg E5. 2

3 Det er heller ikke foretatt en grunnundersøkelse på planområdet i denne omgang eller tidligere. Vi anser også dette som unødvendig. Dersom store deler av arealene med torv skal bebygges kan det senere være aktuelt å foreta en grunnundersøkelse for å definere massenes struktur og styrke under torvlaget, for bruk i vurderingen av endelige grunnarbeider og fundamenteringsmetoder. C. Befaring Vi foretok en befaring på eiendommen den der vi gikk igjennom store deler av planområdet, både del nord og del sør. Rute og observasjoner er beskrevet grovt på Vedlegg E3 for del nord og Vedlegg E4 for del sør. Vi vurderer derfor å ha god og tilfredsstillende kunnskap og oversikt over grunnforholdene i planområdet generelt for den foreløpige vurderingen beskrevet i dette Notat 01. Delområde Nord: Vi gjennomgikk området, og foretok enkelte kontroller av mektigheten av løsmasser ved bruk av en stang med spiss til vingebor utstyret vårt. Befaringsruten er i grove trekk vist på Vedlegg E3. Del Nord av planområdet består av et område som i dag er utbygd med en større idrettspark. Del Nord er i den nye reguleringsplanen merket med I1-3, N1 og S1+S2, altså med idrettsanlegg, naturområde og 2 byggeprosjekter, S1 og S2. Det er også vurdert utbygging inn på deler av naturområdet. Delområde Nord består av flere idrettsbaner og idrettshall. Den søndre delen består av en større skogkledt åsrygg som mot sørvest til sørøst grenser mot bekker og et myrareal langs dagens parkeringsareal. Hele Del Nord består av fjell i dagen eller fjell med et tynt lag med løsmasser. Løsmassene består av jord, humus, stedvis torv og morene på fjell. Tykkelsen med løsmasser er målt og vurdert som < 0,5-1,0 m de aller fleste steder. Områder som i dag er idrettsbaner er ikke vurdert, men her er tykkelsen med løsmasser og fyllinger større enn for øvrige arealer. Langs dagens parkeringsareal og fjellskrenten mot nordvest renner det en bekk, og grunnen består av torv over løsmasser. Dette er arealer som er merket med N1, S1 og S2. Naturområdet N1 består av torvarealet og fjellskrenten oppover åsryggen. Som vist på Vedlegg E5 har vi anbefalt prøvegraving og grunnboring på dette arealet for å definere dybder til fjell. Ut fra enkle kontroller og observasjoner langs bekkene vil vi anslå at torvtykkelsen er < 1,0-2,0 m og at det er relativt faste siltige leirige morenemasser ned til fjell. Vi har ikke opplysninger på hvordan dagens parkeringsareal er bygd opp. Delområde Sør: Vi gjennomgikk området, og foretok enkelte kontroller av mektigheten av løsmasser ved bruk av en stang med spiss til vingebor utstyret vårt. Vi foretok også kontroll av skjærstyrken til morenemassen i bekken gjennom myrarealet helt i sørøst. Befaringsruten er i grove trekk vist på Vedlegg E4. Del Sør av planområdet består av et område mor nordøst som i dag er utbygd med ulike bygninger, mens den sørvestre delen er vann og naturområde. Del Sør er i den nye reguleringsplanen merket Natur/Park, S3 og B1-B3, samt enkelte udefinerte arealer innimellom. S3 og B1-B3 er i dag delvis bebygde arealer. Delområde Sør består av skogkledte skråninger og åsrygger, med vann og myrarealer innimellom. Det renner enkelte bekker gjennom området, til og fra vannene, og som fortsetter videre mot nordvest langs Delområde Nord. Store deler av Del Sør består av fjell i dagen eller fjell med et tynt lag med løsmasser. Løsmassene består av jord, humus, stedvis torv og morene på fjell. Tykkelsen med løsmasser er målt og vurdert som < 0,5-1,0 m de aller fleste steder. På myrarealene er det sannsynligvis noe større tykkelse med løsmasser. Ut fra enkle kontroller og observasjoner langs bekken i sørøst vil vi anslå at torvtykkelsen er < ca. 1,0 m og at det er meget faste siltige leirige morenemasser ned til fjell. Vingebor kontroll foretatt langs bekken viste 0,3-0,4 m torv over meget faste løsmasser, leirig steinig morene. Forsøkte å presse vingebor utstyr med spiss ned, men klarte kun å presse denne ned ca. 0,5-1,0 m. Natur- og parkområdet mot sørvest, omkring vannene, består av myrarealer og fjell i dagen / fjell med tynt humusdekke. Som vist på Vedlegg E5 har vi anbefalt prøvegraving og grunnboring på de 2 større myrarealene for å definere dybder til fjell. 3

4 Skisse 1 - Prinsippskisse for undergrunnen - myrarealer Ut fra generell vurdering kan vi beskrive undergrunnen som vist på følgende skisse for de 3 myrarealene: < ca. 1,0 m Torv, myr; middels fast < 2,0-3,0 m Siltig leire; fast til meget fast < ca. 0,5 m Steinig leirig morene; meget fast Fjell D. Konklusjon grunnforhold Våre vurderinger og konklusjoner av grunnforholdene i planområdet er at det generelt er meget gode grunnforhold. Det er i stor grad bart fjell eller fjell med tynt humusdekke i hele planområdet. Stedvis er det utfylte arealer, for det meste fyllinger av steinmasser på fjell. Mindre områder består av torv over morene. Torvtykkelsen er liten til moderat, og løsmassene under torvlaget er fast til meget fast siltig leire og/eller steinig leirig morene. Områder langs bekker og omkring vann består generelt av myrarealer med torv over fast til meget fast leire og/eller morene. Bergarten i planområdet er gneis, altså en meget solid og stabil bergart. Gneis kan være noe oppsprukket og blokkaktig i overflaten, så det må påregnes noe sikringsarbeider i høye fjellskrenter. Slik sikring vil hovedsakelig bestå av sikring med fjellbolter. Ut fra innhentet informasjon og registreringer på vår befaring anser vi grunnforholdene generelt som meget gode for den planlagte utbyggingen, beskrevet i mottatt plankart. Grunnvannstanden står like under terrengnivå på myrarealene. Utover dette er det ikke grunnvann eller høy vannstand i terrenget som utbyggingen må håndtere spesielt. Vi vil derfor ut fra våre vurderinger og beregninger beskrevet over konkludere med at planområdet kan bygges ut som planlagt ved bruk av vanlige fundamenteringsmetoder. Vi anbefaler imidlertid at det foretas prøvegraving og grunnboring på de 3 definerte myrarealene vist på Vedlegg E5 i forkant av detaljprosjekteringen. Vi anser derfor at de fleste bygninger benytter direktefundamentering på fjell eller meget fast leire / morene. Bruk av alternative fundamenteringsløsninger som vekt kompensert fundamentering og fundamentering på peler er generelt unødvendig, men kan ikke utelukkes for enkelte bygninger, der slike etableres ute på eller inn mot myrarealer. Vi anser at veier, gangveier og utearealer etableres direkte på stedlige masser eller ned på leire / morene ved bruk av fiberduk + geonett + knust fjell masser, evt. med steinmasser på utsprengt fjell. Ut fra innhentet informasjon og registreringer på gjennomført befaring har vi vurdert og beskrevet grunnforholdene som solid fjell med tynt humusdekke og en begrenset tykkelse av fast til meget fast siltig leire 0g/eller steinig leirig morene på solid fjell. Vi anser at det ikke er kvikkleire eller sprøbruddsleire i planområdet, og i hvert fall ikke i de deler av planområdet der det er aktuelt med utbygging eller tiltak av betydning. Dybde til fjell og massenes konsistens på 3 mindre områder, antatt størst mektighet av løsmasser, blir kontrollert med prøvegraving og grunnboring og beskrevet på et senere tidspunkt i planarbeidet, eventuelt i forkant av detaljprosjektering for PRO geoteknikk av endelige planer. 4

5 3. Bilder fra befaring Vi har i dette kap. 3 lagt inn en del bilder fra befaringen av planområdet. Bildene er ment å vise prinsipper, og er ikke direkte plassert på plankart, men er lagt inn i rekkefølge av vår befaringsrute. Bilder fra Del Nord: Bilde 2. Typisk fjell med humusdekke, ved barnehage. Bilde 3. Typisk terreng på åsrygg, bak hallen. Bilde 4. Fylling og skogsterreng, baner i nordøst. Bilde 5. Fjell i dagen nord for banene i nordøst. Bilde 6+7. Typisk skogsterreng oppe på åsryggen, ved lysløype. Tynt dekke på fjell og små myrarealer. 5

6 Bilde 8+9. Areal langs bekkene mot sør-sørvest. Flater med tynt lag med torv over faste løsmasser. Bilde 10. Parkeringsareal for planlagt S1+S2 bebyggelse. Bekk, myrareal og fjellskrent inn til venstre. Bilder fra Del Sør: Bilde 11. Typisk terreng på nordøstre delen. Bilde 12. Fylling av steinmasser på fjell på platået. 6

7 Bilde 13. Myrareal langs bekk mot sørøst. Bilde 14. Myrdrag mot bekken, enden av bo- og servicesenter. Bilde 15. Typisk terreng nordøst for nedre gangvei. Bilde 16. Typisk terreng mot vest-sørvest, mot vannet. Lave fjellskrenter, fjell i dagen, tynt humusdekke. Fjellknauser og myrareal mot bekk og vannene. Bilde Myrareal med bekker ved barnehagen helt i nordvest, mot snuplass buss og mot Del Nord. 7

8 4. Utbygging og fundamentering Grunnforholdene på hele planområdet er vurdert som meget bra. Enkelte områder består av torv, men dette er primært ikke der bebyggelse er planlagt, eller så er utbyggingen planlagt slik at svake masser på disse arealene blir gravd vekk. Ut fra mottatt plankart der planlagte bygninger er plassert så vil det meste av disse byggegropene blir etablert ned på eller inn i fjell eller på områder med liten dybde til fjell. Arealer med løsmasser og myrarealer er for det meste planlagt benyttet til idrettsanlegg, gangveier og naturarealer. Bekkedrag åpnes eller legges i rør, avhengig av øvrig utnyttelse av disse områdene. A. Byggegroper og fundamentering Ut fra mottatt volumplan blir de fleste byggegropene etablert ned på og inn i fjell, evt. på tynne steinfyllinger på fjell eller på meget faste løsmasser. Det antas og forutsettes derfor at bruk av direktefundamentering på stripe- og søylefundamenter og gulv på grunn eller med helstøpt plate på mark med ringmur/grunnmur er den mest aktuelle metode for fundamenteringen av planlagte bygninger. Dette vil senere detaljprosjektering avklare og definere. Avhengig av situasjonen kan det bli aktuelt å armere pukkfundamentene med geonett for å øke massenes stabilitet. Skisse 2 - Prinsippskisse for fundamentering på fjell: 0,5 m Ringmur, grunnmur Dekke, gulv på grunn 0,1 m 1:2 Stripe- el. søylefundament Pukkfundament, F k mm + singel Skisse 3 - Prinsippskisse for fundamentering på løsmasser: Ringmur, grunnmur 1,0 m 0,5 m Dekke, gulv på grunn 0,3 m 1:2 Stripe- el. søylefundament Pukkfundament, F k 4-64 mm + singel Geonett, E Grid 3030 el. tilsv. Fiberduk kl.3 B. Fjellskrenter Det må forventes at enkelte byggegroper blir etablert inn i fjell. Dette innebærer at det etableres fjellskrenter med varierende høyde. Krav til sprengningsarbeider eller pigging avklares ved detaljprosjekteringen og endelig i byggefasen. Bergarten i området er ulike typer gneis. Bergarten er stabil og solid, men bergarten har en sprø struktur. Bergarten kan derfor sprekke opp ved sprengning. Vi anser derfor at det er sannsynlig at det må foretas sikring av enkelte blokker og partier i byggegroper med høye fjellskrenter. Slik sikring foretas primært med fjellbolter. C. Frostsikring Vi har i denne sammenheng eller omgang ikke foretatt en vurdering av dimensjonerende frostdybde i området eller behovet for frostsikring av bygninger. Fremtidig fundamentering foretas for det meste ned på fjell eller undersprengt fjell. Vi antar derfor foreløpig at det ikke vil være behov av å isolere fundamentene ut fra fare for telehiv. Vi forutsetter derfor foreløpig at fundamentene i bygningene isoleres kun ut fra bygningstekniske krav. 8

9 D. Grunnbrudd og setninger Dersom fundamentene ikke overbelastes i forhold til senere oppgitte bæreevneverdier, begrensninger og forutsetninger vil massene i undergrunnen ha så god styrke og stabilitet at grunnbrudd i bygningenes fundamenter ikke skal kunne oppstå eller forekomme. Dette pga at tilleggslastene ned på undergrunnen fra bygningene er relativt små, og bygningene blir stående på meget gode grunnforhold. De planlagte bygningene tåler noen setninger uten at det oppstår en bruddutvikling. Men det er ikke ønskelig eller akseptabelt med setninger i fundamentene utover det normale og som definert i senere kravspesifikasjoner. Grunnforholdene fra fundamentnivå og nedover er definert som fjell eller meget faste løsmasser. Stedlige masser vurderes derfor som lite setningsømfintlige. Vi anser derfor muligheten for at det oppstår skadelige og relevante setninger i undergrunnen som minimal som følge av senere planlagt utbygging. Utbyggingen av planområdet innebærer ikke senkning av grunnvannstanden i noen av delområdene, da de fleste områdene består av fjell eller et tynt lag med løsmasser på fjell. Arealer med løsmasse ligger nede i avgrensede søkk i terrenget, uten tilknytning til utbygde områder omkring. Det er derfor ikke fare for setninger i nabobygninger som følge av den planlagte utbyggingen. 5. Øvrige konstruksjoner I dette kapittel 5 har vi beskrevet krav til og generelle løsninger på andre konstruksjoner som skal etableres i planområdet. Detaljene til slike konstruksjoner blir dimensjonert og beskrevet senere, i forbindelse med detaljprosjekteringen. Dette kapittel 5 beskriver foreløpig kun generelle krav og muligheter. A. Permanente skråninger og graveskråninger Vanlige skråninger av stedlige masser med tilført jord utenpå skal ikke etableres brattere enn med en skråningshelning = 1:3 eller slakere. Ved bruk av mer stabile masser eller ved bruk av erosjonssikring av overflaten kan skråninger etableres med en helning = 1:2 eller slakere. Masser i permanente skråninger skal komprimeres til minimum Lett komprimering i hht NS 3458 Komprimering. Det er foreløpig vurdert at det ikke blir etablert graveskråninger av særlig betydning på prosjektet. Graveskråninger ned i stedlige løsmasser av fast til meget fast siltig leire eller steinig leirig morene kan på generelt grunnlag planlegges etablert med helning 1:1 eller slakere. B. Støttemurer Det er foreløpig ikke beskrevet bruk av støttemurer, men dette kan bli aktuelt i forbindelse med detaljprosjekteringen. Valg av type front og dimensjonering av eventuelle støttemurer foretas som del av senere detaljprosjektering. PRO konstruksjoner foretar dimensjonering og beskrivelse av plasstøpte betongmurer, PRO geoteknikk kan foreta dimensjonering og beskrivelse av andre typer støttemurer. C. Utearealer og gangarealer Det planlegges opparbeidelse av en del utearealer som idrettsanlegg, park- og naturarealer, og gang- og sykkelveien, og parkerings- og kjørearealer. Disse blir etablert på større og mindre deler av planområdet. Vi antar at slike arealer planlegges plassert der grunnforholdene er registrert som svakest, men antar også at slike arealer etableres inn på fjellgrunn omkring areal med løsmasser. Men også den vestre delen blir benyttet som uteareal. Slike arealer består i dag både av torvmasser og av jordholdig steinmasse på fjell. 9

10 Alle slike konstruksjoner må oppnå tilstrekkelig god bæreevne og styrke. Samtidig er det svært viktig at det etableres god drenering under og bort fra slike konstruksjoner. Bruk av fiberduk blir viktig for å skille masser med ulike fraksjoner. Bruk av knust fjell / pukk blir viktig for å etablere kapillærbrytende sjikt mellom undergrunn med høy vannstand og etablert konstruksjon, altså på myrarealer. Bruk av geonett som armering i pukkmasser er viktig for å oppnå tilstrekkelig styrke og stabilitet til konstruksjonene, spesielt på myrarealer. Bruk av lette masser, som skumglass, kan bli aktuelt som lett isolerende masse ved fundamentering av konstruksjoner eller arealer med strenge krav til jevnhet og setninger. Senere detaljprosjektering vil beskrive dimensjoneringen av og oppbyggingen av ulike slike løsninger og konstruksjoner, bl.a. både kjøre- og parkeringsarealer, gang- og sykkelveier, gressarealer, idrettsanlegg og parkarealer, etc. D. Bekkedrag Det er viktig å etablere en god drenering vekk fra ulike konstruksjoner og arealer nede langs søkkene og de lavereliggende myrarealene og bekkedragene. En mulighet er også å heve terrenget ved bruk av utsprengte steinmasser fra området. Lukking av deler av enkelte bekker anser vi også som aktuelt, spesielt bekken som renner forbi S1-S2. Andre steder kan det være aktuelt å etablere vannspeil eller fordrøyningsbasseng innenfor planområdet. Dette vil også senere detaljprosjektering vurdere og beskrive. 6. Konklusjoner Ski kommune jobber med en reguleringsplan for et større område omkring Langhus sentrum. Det aktuelle området er 2 delt, med den nordre delen omkring idrettsparken og den søndre delen omkring kjøpesenteret. Tiltaket omfatter utbygging av ulike type kommunale og private boligprosjekter, samt utbygging av ulike typer infrastruktur og kulturanlegg. Vi viser til mottatte utkast til plankart som definerer planene og vårt grunnlag. Vi viser også til våre Vedlegg E1-E5 som grunnlag for våre vurderinger i dette Notat 01. Stokkebø Competanse AS har fått i oppdrag fra Ski kommune gjennom Unionconsult Frederiksen AS om å forta en vurdering av grunnforholdene innenfor planområdet, og å foreta en generell vurdering av fundamenteringsprinsipper for de planlagte tiltakene. Vi foretok en befaring i planområdet den , og oppsummerte erfaringene i en epost samme dag. Det er ikke foretatt en grunnundersøkelse eller prøvegraving på området, kun en gjennomgang av området på vår befaring og innhenting av generell informasjon på NGU sine kartblader. Bygningene er planlagt tilpasset terreng og krav, og med antall etasjer i henhold til praktiske krav og muligheter. Det aktuelle planområdet er allerede delvis bebygd, men andre deler er også uberørt. Planområdet er i dag delvis skogareal og fjell i dagen, og delvis noe bevokst myrareal. Det går enkelte bekkedrag gjennom enkelte deler av planområdet. Vi har beskrevet forslag til prinsipielle løsninger på fundamentering og ulike infrastrukturarealer. Vi anser disse som aktuelle og som meget tilfredsstillende for videre planlegging av planområdet. Stabiliteten til området og ulike typer konstruksjoner er vurdert som meget god og tilfredsstillende. Arealer med svakere masser kan benyttes til utomhusarealer eller en foretar masseutskiftning av svake masser. De fleste bygninger fundamenteres på eller inn i fjell eller undersprengt fjell. Utbygging av planområdet kan derfor anbefales med utgangspunkt i mottatt plankart og her beskrevne forslag. Lommedalen, Stein H. Stokkebø, Sivilingeniør geoteknikk Stokkebø Competanse AS 10

11

12

13

14

15