TRØGSTAD KOMMUNE NY BÅSTAD BARNEHAGE. Totalentreprise Ny Båstad barnehage. Vedlegg 1 RIG 3 og RIG 4

Transkript

1 TRØGSTAD KOMMUNE NY BÅSTAD BARNEHAGE Totalentreprise Ny Båstad barnehage Vedlegg 1 RIG 3 og RIG 4

2 Til: Trøgstad Kommune v/john-cato Eknes Fra: Norconsult v/magnus Deilhaug Dato: Båstad barnehage - Prøvegraving Innledning I forbindelse med bygging av ny barnehage i Båstad er det utført en forenklet grunnundersøkelse som har til hensikt å påvise dybder til fjell og eventuell laginndeling av ovenforliggende løsmasser. Disse undersøkelsene er gjort for å gi en indikasjon på hvilken form fjellet har i området og i så måte gi et noe bedre beslutningsgrunnlag for plassering og utforming av nytt barnehagebygg. Fig.1: Ny barnehage med sort skravur. Kartgrunnlag NGU har flere kart som omfatter området. Nedenfor er utdrag fra de mest relevante kartutsnittene. Fig. 3: NGU løsmassekart. Byggeområdet i rød sirkel Side 1 av 4

3 Fig.3: NGU-Løsmassekart. Byggeområdet i rød sirkel. Som antydet på kartutsnittene ovenfor ligger byggeområdet i randsonen mellom bart fjell og tykke avsetningslag. Basert på konturene av fjellet rundt og lenger sør-vest kan det antas en relativt grunn "bukt" i fjellet sør for byggeområdet. Fig.4: NGU-Kvikkleirekart. Byggeområdet i rød sirkel. Som vist på bildet ovenfor er det en betydelig kvikkleiresone rett vest for byggeområdet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at denne sonen påvirker et større område enn hva som er skravert, og det bør derfor gjøres en vurdering av områdestabiliteten Side 2 av 4

4 Prøvegraving Basert på kartutsnittene ovenfor er det valgt å gjøre fire prøvegroper på plassen. Disse er markert på bildet nedenfor, sammen med omriss av nytt bygg og ny parkeringsplass. Fig.5: Blått omriss: ny barnehage, grønt omriss: ny parkeringsplass, stiplet sort: fjell i dagen, røde kryss: prøvegravinger. Grop 1: Dybde til fjell: 3,7m Løsmasser fra topp: 1,0m sand/jord, 1,5m stiv blåleire, 1,2m bløt leire med høy vannmetning og lav fasthet. Grop 2: Dybde til fjell: 1,5m Løsmasser fra topp: 0,5m sand/jord, 1,0m stiv blåleire. Grop 3: Dybde til fjell: 1,0m Løsmasser fra topp: 0,5m jord, 0,5m stiv blåleire. Grop 4: Dybde til fjell: 6,0m Løsmasser fra topp: 0,5 sand/jord, 2,5m stiv blåleire, 3,0m bløt leire med høy vannmetning og lav fasthet Som vist ovenfor er det relativt store variasjoner i fjellnivået på byggområdet. Det ser ut til at fjell under mark følger samme kontur som fjell i dagen. Det vil si små plane flater, store lokale sprang og fallende nivå mot sør og sør-vest Side 3 av 4

5 Fundamentering I nord ligger fjellnivået rett under overflaten, mens det mot sør er vesentlig dypere. Til tross for at det på det dypeste nivået er en tykk og fast tørrskorpe anbefales det ikke å fundamentere et nytt bygg delvis på fjell og delvis på løsmasser, bla. pga. faren for setningsforskjeller. Avhengig av byggets utforming og belastninger bør det vurderes flere alternative fundamenteringsmetoder. Skal det bygges kjeller bør denne plasseres mot sør på sprengsteinsfylling mot fjell. Uten kjeller bør bygget fundamenteres på peler der det ikke kan settes direkte på fjell. Om bygget er svært lett og fordeler kreftene godt til grunnen, uten store punktlaster, kan det vurderes å fundamentere direkte på tørrskorpen. Konklusjon Det anbefales å gjøre en vurdering av områdestabiliteten pga. nærheten til kvikkleiresoner. Anbefalt fundamenteringsmetode er direkte til fjell hvor mulig, og bruk av peler forøvrig. Små "villapeler" vil være det mest hensiktsmessige med tanke på kostnader og installasjonstid. Om bygget overfører små laster til grunnen, og sprer disse godt uten store punktlaster, kan det vurderes å fundamentere direkte på tørrskorpen (undersprenge der det er fjell). Nytt bygg bør ikke fundamenteres delvis på fjell og delvis på løsmasser, pga faren for setningsforskjeller. Askim, Magnus Deilhaug Side 4 av 4

6 Notat nr.: RIG04 Til: Trøgstad kommune v/hans Gunnar Raknerud Fra: Norconsult AS v/magnus Deilhaug Dato/Rev: Båstad skole og barnehage Tomtens egnethet Innledning Dette notatet bygger på tidligere utarbeidet notat "RIG03 Båstad barnehage Prøvegraving" datert 5. mai 2015 og NVE sin innsigelse mot reguleringsplan datert 31. august Den aktuelle tomten er g.nr 159/b.nr 5 i Trøgstad kommune. Notat "RIG03" er utarbeidet på bakgrunn av stedlige prøvegravinger med påvisning av dybder til fjell. Hensikten med undersøkelsene var å kartlegge hvorvidt tomten var egnet for utbygging, hvor på tomten et bygg eventuelt kan plasseres og hvilke fundamenteringsmetoder som kan benyttes. Grunnforhold I notatet "RIG03" fremkommer det at dybden til fjell, der nytt barnehagebygg er tenkt plassert, varierer mellom fjell i dagen og ca. 6 meter under dagens terreng. Videre er det også henvist til en betydelig kvikkleiresone vest for den aktuelle byggetomten. Utførte grunnundersøkelser på den aktuelle byggetomten har ikke påvist kvikkleire i grunnen, og ut i fra en helhetsvurdering av topografi og grunnforhold, mener vi områdestabilitetsforholdene er tilfredsstillende. De lokale stabilitetsforholdene ved utgraving mot RV 22 må ivaretas ved detaljprosjektering. Dette må utføres i samråd med geoteknisk sakkyndig. Om det går et kvikkleireskred vest for byggeområdet vil dette kunne påvirke omkringliggende arealer og føre til utglidning eller setninger utenfor angitt kvikkleiresone. Dette er forhold som må hensyntas i prosjekteringsfasen av en eventuell utbygging, og kan løses på flere måter. I "RIG03" er det nevnt flere alternative fundamenteringsmetoder, som vil gi tilstrekkelig reduksjon av innvirkningen fra et slikt skred. Ved å anlegge eventuelle nybygg på selvbærende fundamenter som ikke er ømfintlige for bevegelser i omkringliggende løsmasser vil den bygningsmessige risikoen være begrenset. Dette kan gjøres enten ved å etablere en stabil steinfylling til fjell, eller ved at peler dimensjoneres for å ta opp både vertikal- og horisontallaster uten stabiliserende bidrag fra løsmasser. Det anses derfor som forsvarlig å kunne tillate bygging på tomten dersom fundamentene ikke er avhengig av stabiliteten til dagens løsmasser. Dersom det skal fundamenteres større bygg direkte på dagens løsmasser må det imidlertid gjøres en mer detaljert vurdering av omdrådestabiliteten og påvirkning fra et eventuelt skred. Konklusjon Det foreligger ikke geotekniske forhold som anses å utgjøre en så stor effekt at det vil være uforsvarlig å tillate byggearbeider på tomten. Ved en eventuell utbygging må det tas hensyn til innvirkning fra et eventuelt kvikkleireskred vest for tomten, men dette lar seg gjøre med relativt tradisjonelle metoder for fundamentering av nye bygg. Det kan dermed konkluderes med at tomten egner seg for utbygging. x:\nor\oppdrag\askim\514\18\ \5 arbeidsdokumenter\53 geo\notater\båstad barnehage\rig04 tomtens egnethet.docx Side 1 av 2

7 Notat nr.: RIG04 Sluttkommentar Alle grunn- og fundamenteringsarbeider må detaljprosjekteres i samråd med geoteknisk sakkyndig. Våre vurderinger er ment som innledende anbefalinger og veiledning for videre arbeider. Tilstrekkelig lokalstabilitet må dokumenteres i alle faser av anleggsarbeidene. Før grunnarbeidene startes opp bør det foretas tilstandsregistrering av eventuelle naboeiendommer og bygninger. Rystelseskontroll og evt. montering av setningsbolter i omkringliggende bebyggelse må vurderes. Askim, Magnus Deilhaug x:\nor\oppdrag\askim\514\18\ \5 arbeidsdokumenter\53 geo\notater\båstad barnehage\rig04 tomtens egnethet.docx Side 2 av 2