Sammendrag: GrunnTeknikk AS er engasjert som geoteknisk rådgiver i forbindelse med oppføring av nye omsorgsboliger på Eskelund, i Rygge kommune.

Transkript

1 TEKNISK NOTAT TIL: Rygge kommune André Øraas Kopi: Fra: GRUNNTEKNIKK AS Dato: Dokumentnr: n1 Prosjekt: Utarbeidet av: Janne Reitbakk Kontrollert av: Runar Larsen Rygge. Eskelund omsorgsboliger Prøvegraving og fundamentering Sammendrag: GrunnTeknikk AS er engasjert som geoteknisk rådgiver i forbindelse med oppføring av nye omsorgsboliger på Eskelund, i Rygge kommune. I dette notatet er våre anbefalinger vedrørende fundamentering og utgraving gitt basert på utførte prøvegravinger som også er beskrevet. Mer detaljerte vurderinger fremgår av notatet. GRUNN TEKNIKK AS Pb VEAR Org.nr

2 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Grunnforhold Prosjektforutsetninger Regelverk Geoteknisk kategori, pålitelighetsklasse, tiltaksklasse Dimensjoneringsforutsetninger Prosjekt Grave- og fundamenteringsløsninger Seismisk Forsterkningsfaktor Resultat Sluttkommentar... 14

3 Side 3 1. Innledning GrunnTeknikk AS er engasjert av Rygge kommune v/ André Øraas som geoteknisk rådgiver i forbindelse med planlegging av nye omsorgsboliger på Eskelund i Rygge kommune. De planlagte boligene ligger ved Eskelundveien med gnr./bnr. 11/24. Vi har mottatt situasjonsplan og plantegninger for bygget. Det er planlagt i 2 etasjer med kjeller under deler av bygget. I dette notatet er våre anbefalinger vedrørende fundamentering og utgraving gitt basert på prøvegraving 10. februar Prøvegravingen er omtalt i eget kapittel. 2. Grunnforhold GrunnTeknikk AS har på bakgrunn av befaring på stedet i desember 2013 og NGUs kvartærgeologiske kart anbefalt prøvegraving i 3 hull som dekker området der omsorgsboligene skal bygges. Figur 1 Kvartærgeologisk kart fra NGU.no. Rød ring markerer aktuelt område NGUs kvartærgeologiske kart forteller oss at det forventes tykk morene på tomten.

4 Side 4 Figur 2: Situasjonsplan med plassering av prøvegroper Prøvegravingen viste like forhold i alle de tre prøvegropene. Løsmassene på stedet kan dermed sies å bestå av: - 0 0,2 m tynt topplag av organiske materialer, røtter og matjord. - 0,2-1,0 m sandig gruslag med innhold av mye stor stein/blokk - 1,0-2,5 m tørrskorpeleire, sandig grusig, med mye stor stein/blokk - 2,5 4 m svært fast og lite sensitiv leire med innhold av stein/blokk, ofte omtalt som moreneleire. Prøvegraving avsluttet på 4 m. Det er registrert vann stående i terreng under prøvegravingen, og svært drenerende løsmasser i toppen. På de neste sidene er bilder fra prøvegravingen vist:

5 Side 5 Prøvegrop 1: Overgang til mer ren leire registrert på 2,5 m under terreng Prøvegrop 1: Vannsig inn gjennom topplag. Svært fast leire med innhold av stein. Prøvegrop avsluttet på 3,8 m dybde under terreng.

6 110826n1 Side 6 Prøvegrop 2: Tynt lag med organisk materiale, derunder grus med innhold av stor stein. Prøvegrop 2: Overgang til leirmasse om lag 2,5 m under terreng. Vannsig fra terreng og fra grusmassene i topplaget. Vi ser i bunnen merker av at det er dratt opp noen store steiner. Prøvegrop avsluttet på 4 m dybde under terreng.

7 110826n1 Side 7 Prøvegrop 3: Prøvegrop avsluttet på 3,8 m dybde under terreng.

8 Side 8 3. Prosjektforutsetninger 3.1. Regelverk Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: - NS-EN : NA:2008 (Eurokode 0) - NS-EN : NA:2008 (Eurokode 7) - Statens vegvesen Håndbok Geoteknisk kategori, pålitelighetsklasse, tiltaksklasse NS-EN :2004+NA:2008 stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 Krav til prosjektering. Utgravingen skal foregå på flatt terreng på et område med god avstand til nabokonstruksjoner. Utgravingen er å betrakte som grunn og i gode, stabile masser. Det velges krav til prosjektering i henhold til geoteknisk kategori 1. NS-EN 1990:2002+NA:2008 definerer videre konstruksjonens plassering med hensyn til konsekvensklasse og pålitelighetsklasse (CC/CR). Det aktuelle prosjektet er et boligprosjekt/institusjonsbygg som kan plasseres i pålitelighetsklasse 2. Geoteknisk kategori 1 og pålitelighetsklasse 2 gir krav om kontrollklasse N (normal), dvs. for prosjektering gjelder dermed at det utføres grunnleggende kontroll ( egenkontroll ) og i tillegg kollegakontroll. For utførelse gjelder at det skal utføres basis kontroll og i tillegg intern systematisk kontroll. Da prosjektet er vurdert i konsekvensklasse CC2 og grunnforholdene består av fast moreneavsatt materiale, er bruddgrensetilstanden vurdert med partialfaktor m = 1,4 (CC2/konsekvensklasse «alvorlig» og bruddmekanisme for nøytralt brudd). Ref. Statens vegvesen håndbok 016, fig 0.3. For vurdering av dimensjonerende bruddgrenselaster (CLS) er det benyttet mest ugunstig beregnede verdi av SLS med materialfaktor m = 1,4 på jorda, Konfr. tabell NA.A1.2(C) eller brukslaster (SLS) Gj,sup = 1,35*bruksgrenselast, kfr. tabell NA.A1.2(B) I forbindelse med søknad om ansvarsrett for geoteknisk prosjektering iht. TEK10 ( 9-3. Fastsettelse av tiltaksklasser) anser vi prosjektet innenfor tiltaksklasse 1. Det vil dermed ikke være behov for uavhengig kontroll av geoteknisk prosjektering Dimensjoneringsforutsetninger Terrenglaster forutsettes iht Statens vegvesen Håndbok 016. Plassering av bygget er oppgitt av oppdragsgiver og vist på mottatte planer fra arkitekt under neste kapittel.

9 Side 9 4. Prosjekt Vi viser til mottatte planer for Eskelund omsorgsbolig herunder vist med situasjonsplan og snitt gjennom kjellerdelen, samt delen uten kjeller. Den nordre delen av bygget er tenkt tilnærmet i terreng med to etasjer. Den søndre delen er tenkt med kjeller under terreng og 2 etasjer. Figur 3 Situasjonsplan av Eskelund omsorgsboliger

10 Side 10 Figur 4 Snitt gjennom del med kjeller Figur 5 Snitt av del uten kjeller 5. Grave- og fundamenteringsløsninger Generelt bør byggene plasseres i høyde slik at man unngår oppfylling av betydning over opprinnelig terrengnivå på tomta, det bør også unngås for dyp utgraving. Den planlagte bebyggelsen i to etasjer anbefales da direktefundamentert på konvensjonell måte med randforsterket plate av betong eller med stripefundamenter og innvendig gulv på grunn. For valg av jordparametere anbefales fig i Statens Vegvesen håndbok 016 lagt til grunn;

11 Side 11 Fig.6 Tabell 2.39 fra håndbok 016. Erfaringsparametere. Ut fra en helhetsvurdering av massene ved prøvegraving mener vi det bør benyttes følgende karakteristiske jordparametere for dimensjonering av fundamenter; Friksjonsvinkel; = 32 o (tan = 0,62) Attraksjon; a = 0 kpa tyngdetetthet; = 19 kn/m 3 For dimensjonering av fundamenter påkjent av vertikallast medfører dette et maksimalt grunntrykk i bruddgrensetilstanden på v = *B kn/m 2 hvor B = bredden av stripefundamentet. Dette forutsetter at fundamentene kun blir belastet med vertikallast, og at underkant fundament legges min. 0,5 m under terreng eller laveste gulv. Minste fundamentbredde bør ikke være mindre enn 0,5 m. Fundamenter utsatt for horisontale laster må dimensjoneres spesielt. Vi anbefaler at kjellerdelen støpes med vanntett betong. Det vil være viktig å pumpe grunnvann for å holde tørr grop og hindre oppdrift av kjelleren under bygging. Man unngår da en permanent senking av grunnvannsstanden som vil føre til setninger også på omkringliggende konstruksjoner. Topplag av torv og humusholdig materiale må fjernes i fundamenteringsområdet og under andre utearealer som krever god kvalitet, f. eks asfalterte kjørearealer. Gravearbeidene må utføres skånsomt, under mest mulig tørre forhold og med plant skjær på gravemaskin for å unngå unødig omrøring i bunn trau. Gravearbeidene bør videre planlegges slik at

12 Side 12 man unngår trafikkering av bunn trau. Omrøring av traubunn kan medføre skadelige setninger på direktefundamenterte bygg. Graveskråning opp til 3,5 m kan utføres med skråningshelning 1:2. Vi anbefaler at utgraving på stedet utføres i tørr sesong. Det må likevel påregnes vanninnstrøming fra 0,5 m under terreng. Dette vannet må håndteres i anleggsfasen. Det må derfor påregnes etablering av pumpesumper og fortløpende pumping i anleggsfasen. Vi anbefaler at graveskråningene dekkes til med plast eller lignende i perioder med mye nedbør. Dette gjelder særlig når anleggsplassen ikke er under drift (helg, ferier). Bunn trau vil bestå av tørrskorpeleire og stedvis fast leire. Leirige, siltige og finsandige løsmasser vil få svekket bæreevne ved tilføring av vann og omrøring. Utgraving og utlegging av egnet fiberduk og avrettingslag for bunnplate bør derfor utføres i seksjoner. Grunnen på tomta er telefarlig, og grunne fundamenter og gulv må isoleres mot frost. Ved anleggsarbeider vinterstid må også utgravd trau isoleres mot frost. 6. Seismisk Forsterkningsfaktor I Eurokode 8-1 (NS-EN1998-1:2004+NA:2008) er jordartene klassifisert i syv klasser, A til S2, avhengig av grunnforholdene som vist i Tabell 1 Klassifisering av grunntype bestemmes primært etter jordens gjennomsnittlige skjærbølgehastighet for de øverste 30 m (eller ned til fjell dersom fjell er grunnere enn 30 m), vs,30. Gjennomsnittlig skjærbølgehastighet beregnes med følgende formel:, Eurokode 8-1 har gitt verdiene for forsterkningsfaktorer (S) for grunntype A til grunntype E, men når det gjelder grunntype S1 og S2 krever Eurokoden at spesielle undersøkelser utføres for å fastslå den seismiske påvirkningen. Tabell 1, Grunntyper etter NS-EN :2004/NA:2008

13 Side 13

14 Side 14 Resultat Siden det ikke er utført tilstrekkelige grunnundersøkelser for å kartlegge løsmassenes dynamiske egenskaper eller dybde til fjell har vi konservativt vurdert at en forsterkningsfaktor for type E kan benyttes for tomten. Iht. EC8 NA del 1. Tabell NA3.1 og tabell NA3.3 så er forsterkningsfaktoren S lik 1,7 (Tb(s)=0,15, Tc(s)=0,35 og Td(s)=1,5). 7. Sluttkommentar Det er registrert gode grunnforhold på tomta. Grunnen er generelt godt egnet for direkte fundamentering med stripefundamenter/enkeltfundamenter og gulv på grunnen. Kjelleren bør lages vanntett da grunnvannstanden ligger grunt. Dersom drenert kjellerkonstruksjon velges, bør konsekvens for grunnvannssenking vurderes nærmere av geoteknisk sakkyndig. Eventuelle setninger i grunnen som følge av tilførte bygningslaster antas å bli små. Vi forventer derfor ikke at det vil oppstå skadelige setninger på bygget. Imidlertid anbefaler vi at endelig fundamentplan med aktuelle laster vurderes nærmere av geoteknisk rådgiver. Terrengheving ved oppfylling med eksempelvis knust/sprengt stein over opprinnelig terrengnivå vil gi tilleggsbelastning og risiko for setninger i grunnen. Dersom det lokalt planlegges oppfylling på området, bør dette vurderes spesielt av geoteknisk sakkyndig.

15 Side 15 Kontrollside Dokument Dokumenttittel: Rygge. Eskelund omsorgsboliger, Prøvegraving og fundamentering Oppdragsgiver: Rygge kommune Emne/Tema: Fundamentering Dokument nr: n1 Dato: Sted Land og fylke: Norge, Østfold Kommune: Rygge Sted: Eskelund UTM sone: Nord: Øst: Kvalitetssikring/dokumentkontroll Egenkontroll av Sidemannskontrav Rev Kontroll dato sign dato sign Oppsett av dokument/maler jr Rula Korrekt oppdragsnavn og emne jr Rula Korrekt oppdragsinformasjon jr Rula Distribusjon av dokument jr Rula Laget av, kontrollert av og dato jr Rula Faglig innhold jr Rula Godkjenning for utsendelse Dato: Sign.: Janne Reitbakk