1. ALFA ARBEIDSGRUPPE

Transkript

1 SAMFERDSELSSJEFENE: 2012 NORMTALL FOR BUSSDRIFTSKOSTNADER Oppdatering av ALFA-systemet for 2012 Side ALFA ARBEIDSGRUPPE Samferdselssjefenes arbeidsgruppe for ALFA består i 2011 av: Kjell Arild Eidet (leder) Aust-Agder fylkeskommune Kjell-Erik Dyrli Møre og Romsdal fylkeskommune Johny Liestøl Agder Kollektivtrafikk AS Terje Øen Rogaland Kollektivtrafikk FKF/Kolumbus Per Morten Norborg Vestviken Kollektivtrafikk AS Driftsdirektør Petter Kure Torgersen i Nettbuss AS konsernstab har deltatt i årets møte i gruppen som observatør. Asplan Viak AS v/lars Erik Furu er gruppens faste konsulent. Normtallsystemer utviklet eller vedlikeholdt av Asplan Viak AS har vært i bruk siden avtaleåret Normtallsystemene har ved utløpet av 2012 vært virksomme i 27 år. Samferdselssjefenes avtale med Asplan Viak AS løper ut inneværende år og blir ikke fornyet videre. Dette innebærer at Samferdselssjefenes normtalltallsystem ALFA ikke blir oppdatert etter ALFA er i dag lite i bruk, og mange avtaler som har vært regulert med utgangspunkt i normtallsystemene løper ut og blir konkurranseutsatt før 3. desember 2019 i henhold til EUs rådsforordning om kollektivtrafikk fra Samferdselssjefenes normtallssystem ALFA er tilgjengelig for alle versjonen kan lastes ned fra våre nettsider ( uten passord frem til Egenproduksjon av busstransporttjenester og kjøp av mindre transportvolumer fra mindre og mellomstore selskaper er i EUs Rådsforordning på visse vilkår unntatt fra kravet om konkurranseutsetting. Forordningen angir i et eget bilag hvordan godtgjørelsen skal beregnes når det ikke benyttes konkurranse, bl.a. under ivaretakelse av effektivitetskrav, transparens og krav til forholdsmessighet. BUSSKOST oppfyller slik vi ser det, disse kravene. Asplan Viak AS har opphavsretten til BUSSKOST. Bruk av BUSSKOST er derfor forbeholdt de fylkeskommunene og transportselskapene som har avtaler med oss. Fremtidig vedlikehold av BUSSKOST kan i kraft av dette bare utføres av, eller etter avtale med, Asplan Viak AS. 2. RAMMEBETINGELSER OG ENDREDE FORUTSETNINGER FOR 2011 Statens rammebetingelser for fylkeskommunenes aktiviteter i kollektivtrafikken neste år går frem av Meld. St. nr. 1 ( ) Nasjonalbudsjettet for 2012, i avgiftsproposisjonen Prop. nr. 1 ( ) Skatte-, avgifts- og tollvedtak samt i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon Prop. 1 S ( ). Veksten i konsumprisene (KPI) ble 2,5 prosent fra 2009 til 2011,5 prosent til 2011 (antatt 1,75 i Nasj.budsj. for 2011) og anslås til 1,6 prosent til KPI-JAE-indeksen, hvor avgiftsendringer og

2 NORMTALL FOR BUSSDRIFT 2012 Side energivarer holdes utenfor, øker med 1,4 prosent fra 2009 til 2010, med 1,1 prosent til 2011 og forventes å øke 1,8 prosent til ALFA-arbeidsgruppen har etter drøfting bestemt at den generelle KPI-indeksen skal ligge til grunn for fremregning i ALFA. Lønnsveksten fra 2010 til 2011 ser nå ut til å bli 4 prosent (3,25). Regjeringen forventer samme vekst i Lønnsfremskrivningen i normtallsystemene tar KPI 1,5 1,6 utgangspunkt i Trinn 3 for sjåfører utenfor Lønn 4,0 4,0 Oslo/Akers-hus og gjeldende månedslønnssatser per Gjennomsnitt 2,75 2,8 oktober I normtallsystemene for 2012 legges det til grunn en lønnvekst på 4 prosent på årsbasis, eksklusive virkningen av bussbransjeavtalen. Oljeprisen For 2011 er nasjonalbudsjettets anslag for gjennomsnittlig oljepris satt til 600 kroner per fat mot antatt 475 kroner per fat i nasjonalbudsjettet. For 2012 er nasjonalbudsjettets anslag 575 kroner per fat. Vi mottar løpende PLATTs-priser per uke fra SHELL. Det vises til særskilt notat om drivstoffprisene. Vi legger for 2012 til grunn uendret pris i forhold til gjennomsnittsprisen for de siste 3 måneder. Arbeidsgiveravgiften Det er ikke foreslått endringer i satsene for arbeidsgiveravgift i Avgifter på transport Mineraloljeavgiften på 59 øre per liter i 2011 foreslås økt til 60 øre i Autodieselavgiften er omdøpt til en veibruksavgift som i 2012 øker fra 367 til 373 øre per liter for lavsvovlet dieselolje. Veibruksavgift på ren biodiesel (B100) settes i 2012 til 184 øre per liter (181). Vektgradert og miljødifferensiert årsavgift for busser og lastebiler oppjusteres med ca. 1,6 prosent. Denne årsavgiften behandles som budsjettkostnader i normtallsystemene og nye satser er lagt inn i modulene. 3. FREMREGNINGER Varedelen i bilgummielementet er oppdatert med prisstigningen fra 2010 til 2011, dvs. 1,5 prosent, og fremregnes til 2012-nivå med 1,6 prosent. Arbeidsdelen fremregnes med en forventet lønnsvekst på 4 prosent på årsbasis. Vaskekostnadselementet er endret med gjennomsnittet av lønns- og KPI-endring, til inneværende år 2,75 prosent og fremregnes til 2012 med 2,8 prosent.

3 NORMTALL FOR BUSSDRIFT 2012 Side Administrasjonskostnadene er også oppdatert til 2012-nivå med snittet av lønns- og KPIutviklingen på 2,8 prosent slik: 4. NEDLASTING AV NORMTALLSMODULENE Notatene vedrørende normtallsoppdateringen er tilgjengelige for alle og kan lastes ned fra vårt nettsted Normtallsmodulene lastes også ned derfra. Åpning av ALFA-modulene gjøres uten passord. Åpning av BUSSKOST-modulene forutsetter passord som de aktuelle fylkeskommunene samt registrerte brukere i rutebilnæringen får tilsendt fra oss per e-post. Filene er pakket i kjørbare ZIP-filer (.exe). Disse skal ved nedlasting først lagres hos brukeren, deretter dobbeltklikker man på filen i utforskeren, skriver inn åpningspassordet og følger instruks på skjermen. Enkelte servere har brannmurer som ikke godtar import av.exe-filer som ikke er spesielt registrert. Meld fra om slike problemer på e-post larserik.furu@asplanviak.no, så sender vi originalmodulene per e-post. De som har 2007-versjonen av MS Office-systemene, finner de spesielle menyene for manøvrering, innlasting av kildefiler som REGALFA osv. under Tillegg på Excels hovedmeny. RGALFA2012.xls er oppdatert med ny pumpepris for diesel i celle G81 og tillegg for lønn etter bussbransjeavtalen (se lønnsoppdateringen). Som følge av disse endringene kan gamle REGALFAfiler ikke benyttes sammen med ALFA2012. BUSSKOST-systemet oppdateres av Asplan Viak AS utenom kontrakten med samferdselssjefene og er tilgjengelig for de fylkeskommunene som har avtale om dette. Dersom det er andre fylkeskommuner som ønsker å benytte BUSSKOST-systemet, kan de få tilsendt passord ved henvendelse til oss. Sandvika, den 31. oktober 2011 Asplan Viak AS

4 NORMTALL FOR BUSSDRIFT 2011 Side

5 Samferdselssjefene: 2012 Normtall for bussdriftskostnader Drivstoffkostnader Side Drivstoffprisene på verdensmarkedet Grunnlaget for oppfølging av dieselprisene har vært det internasjonale spotmarkedet for dieselolje og tilsvarende produkter i Rotterdam. Prisnoteringer med basis dette markedet får vi fra SHELL. Innledningsvis gir vi en oversikt over råoljeprisutviklingen på verdensmarkedet: Råoljeprisene (her brukes ICE Brent Crude) har fortsatt å fluktuere kraftig (figur 1): Figur 1: ICE Brent Crude fra oktober 2010 til oktober 2011 (Kilde Som følge av sterk vekst i etterspørselen etter olje og uroen i Nord-Afrika og Midt-Østen økte oljeprisen markert gjennom vinteren. Toppen ble nådd i begynnelsen av april. Etter det har oljeprisen falt, men med store fluktuasjoner. I Meld.St. nr 1 (Nasjonalbudsjettet) har Regjeringen lagt til grunn en oljepris på 600 kroner per fat i 2011 og 575 kroner per fat i 2012 (regnet i norske 2012-kroner). 2.Prisutviklingen for dieselolje i Norge I oppdateringsnotatet for drivstoff for 2011 har vi redegjort for overgangen til SHELLs prisinformasjon fra PLATTs og hvordan pristillegg for tilsetninger og svinn er priset inn i vår tidsserie med 7,3 øre og 0,85 prosent. Månedsgjennomsnittet for SHELLs priser i norske øre per liter for dieselolje levert på det norske markedet i 2010 og hittil i 2011 inklusive tilsetninger, vinterkvalitet og påslag for svinn har vært:

6 NORMTALL FOR BUSSDRIFT 2012 Side Tabell 1. Utviklingen i Shell's prisnoteringer (PLATTs) SHELL 1 SHELL Januar 324,0 422,5 Februar 317,7 442,3 Mars 343,9 481,8 April 369,7 489,4 Mai 381,6 464,5 Juni 371,1 462,8 Juli 368,4 463,4 August 360,1 456,3 September 366,6 461,4 Oktober 372,5 November 383,9 Desember 408,2 Gjennomsnitt 364,2 (1-9) 460,6 Avgifter og kostnader 446,7 446,9 Selskapenes kostnader 811,0 (1-9) 907,4 Diagrammet nedenfor viser månedsgjennomsnittet for utviklingen i normert drivstoffkostnad per liter basert på Shell/Platts frem til oktober 2011, årsgjennomsnitt for 2010 og så langt i 2011 samt ALFA-prognosene for 2010 og 2011 og årets anslag for prisene i Figur 2: Normtallsystemenes drivstoffprisgrunnlag for 2010 og 2011 sammenlignet med prisgrunnlag basert på Shells prisnoteringer for Diesel B7 tillagt stipulert kuldekvalitets- og andre påslag avgifter, avanse og kostnader 1 Beløpene er korrigert ift. tidligere notater

7 NORMTALL FOR BUSSDRIFT 2012 Side Gjennomsnittlig PLATTs-pris for dieselolje på verdensmarkedet ekskl. avgifter og avanse var i ,2 øre per liter. Avanse, kostnader og norske avgifter unntatt mva. utgjorde for bussdiesel B7 446,7 øre per liter. Selskapenes stipulerte kostnader i 2010 utgjorde dermed i gjennomsnitt 811,0 (737,6) øre per liter. Basert på prisnoteringene for 2011 i tabell 1, er gjennomsnittlig basispris inkl. tilsetninger og svinn 460,7 øre per liter frem til 10. oktober Med avgifter og avanse på 446,9 øre per liter, gir dette et kostnadsgrunnlag på 907,4 øre per liter for perioden fra 1.1. til Priskonstruksjonen for 2010 og -11 illustreres i tabell 2: I forhold til fjoråret gir dette en brutto prisøkning fra 2010 til 2011 på 96,4 øre eller 11,9 prosent. I forhold til forventningen til prisutviklingen i ALFA2011, utgjør differansen 80,6 øre per liter eller 9,7 prosent i selskapenes disfavør. Tabell 2. Priskonstruksjon Priskonstruksjon øre per liter FAKTISK (B5) ALFA (B7) FAKTISK (B7) Basispris PLATT 364,2 380,0 (1.-3. kv.) 460,6 Mineraloljeavgift 56,6 54,9 54,9 Anlegg/overføring 8,0 8,0 8,0 Selskapets avanse 30,0 30,0 30,0 Veibruksavgift 352,2 354,0 354,0 Sum påslag 446,7 446,9 446,9 Prisgrunnlag ALFA 811,0 826,9 (1.-3. kv.) 907,4 Mineraloljeavgiften er i øre per liter og veibruksavgiften 367 øre per liter for lavsvovlet diesel og 181 øre for biodiesel. Det betales ikke mineraloljeavgift for biodiesel. For 2012 foreslår Regjeringen mineraloljeavgiften satt til 60 øre og veibruksavgiften til 373 øre per liter. Vanlig innblanding av biodiesel til bussdrift er i dag 7 prosent. Da blir mineraloljeavgiften 55,8 øre og veibruksavgiften på 359,8 øre per liter. Tillagt 38 øre til leverandøravanse og interne kostnader gir dette til sammen et påslag på 453,6 øre per liter. I Nasjonalbudsjettet er det lagt inn en forventning for 2012 om en mindre nedgang i råoljeprisene fra nivået i midten av Prisutsiktene vil være avhengige av hvordan verdensøkonomien utvikler seg, hvor mulighetene for stagnasjon og redusert etterspørsel klart er til stede. Vi antar et nivå på netto markedspris inkl. tillegg som svarer til nivået i 3. kvartal 2011, dvs. 460,3 øre per liter. Det gir en bruttokostnad på 913,9 øre per liter for selskapene, noe som er 6,5 øre (0,7 prosent) høyere enn gjennomsnittet fra mnd. 01 til og med 09 for 2011: Priskonstruksjon 2012 øre per liter ALFA (B7) Basispris PLATT 460,3 Mineraloljeavgift 55,8 Anlegg/overføring 8,0 Selskapets avanse 30,0 Veibruksavgift 359,8 Sum påslag 453,6

8 NORMTALL FOR BUSSDRIFT 2012 Side Listeprisene for dieselolje Prisgrunnlag ALFA 913,9 Listeprisene for dieselolje med avgift utviklet seg slik frem til og med medio oktober 2011: Figur 3: Essos prisnoteringer for diesel med avgift oktober 2009 oktober 2011 Gjennomsnittlig listepris for avgiftsbelagt diesel i 2011 er så langt 1 115,3 øre per liter dvs. 110,4 øre eller 10,99 prosent høyere enn i 2010, og 95,3 øre (9,34 prosent) høyere enn antatt for ALFA2011. Vi foreslår for ALFA2012 en listeprisforventning på 1090 øre per liter, noe lavere enn gjennomsnittet hittil i Sandvika den 31. oktober 2011 Asplan Viak AS 31. oktober 2011/LEF/- Disl docx

9 Samferdselssjefene 2012 Normtall for bussdriftskostnader Lønnsforutsetninger Side I tariffoppgjøret for 2011 ble det avtalt et generelt tillegg for alle på kr. 2,00 per time og kr. 1,00 for overenskomster i lavtlønnsgruppen, som i dette oppgjøret omfattet både Bussbransjeavtalen og Transportoverenskomsten. Lønnsutviklingen fra 2004 i transportoverenskomsten mellom LO og NHO beskrives i tabell 1: Dato Tabell 1: Lønnsjusteringer og -satser Transportoverenskomsten Tillegg Lønn pr. mnd. sjåfører utenfor Oslo Delt sats vedr. fagbrev: uten med Lønnsindeks ( = 100) + kr. 2,00 per time for alle, fagarbeidertillegg kr. 2,50, ansien.-till. kr. 1, , ,- 191,9 202, kr. 1,00 per time for alle , ,- 193,6 204, kr. 2,00 per time for alle , ,- 196,9 207, kr. 5,50 per time for alle , ,- 205,9 216, kr. 3,50 per time for alle , ,- 211,6 222, kr. 5,00 + 0,50 for alle, ny lønnsskala trinn 3 uten med , ,- 231,0 241, kr. 1,00 + 1, , ,- 234,3 245, kr. 1,50 + 1, , ,50 238,4 249, kr. 0, , ,- 239,2 250, kr. 3, , ,- 244,1 254,9 Trinn 3 er representativt lønnstrinn fra 2008 i indeksberegningen ovenfor. (Dette ble endret fra Trinn 2 i Endringen er tilbakeført slik at forholdet mellom indeksverdiene for årene etter 2007 ikke påvirkes av endringen.) Lønnsutviklingen illustreres i diagrammet i Figur 1:

10 NORMTALL FOR BUSSDRIFT 2012 Side Figur 1: Lønnsutviklingen Transportoverenskomsten og Bussbransjeavtalen Nye lønnstabeller fra finnes på: Lønnsoppgjøret i 2011 illustreres i følgende tabeller (tabell 2): Tabell 2: Transportoverenskomsten Lønn per måned Uten fagbrev Nye ansiennitetstrinn Tariff fra Endring kr per time Tariff fra Endring i % Trinn , ,14 % Trinn , ,10 % Trinn , ,05 % Med fagbrev Nye ansiennitetstrinn Tariff fra Endring kr per time Tariff fra Endring i % Trinn , ,04 % Trinn , ,00 % Trinn , ,96 % Representativt lønnstrinn økte således per med til sammen 1,96 prosent for sjåfører med fagbrev og 2,05 prosent for ufaglærte. Gjennomsnittlig lønnsindeks for 2011 blir 242,93 for ufaglærte og 253,68 for fagarbeidere. Den gjennomsnittlige lønnsveksten fra 2010 til 2011 blir henholdsvis 2,06 prosent uten og 2,15 prosent med fagarbeidertillegg uten Bussbransjeavtalen:

11 NORMTALL FOR BUSSDRIFT 2012 Side Tabell 3: Lønnsindeks og -endring Årsindeks Endring Sjåfør uten fagbrev 237,81 242,93 2,15 % Sjåfør med fagbrev 248,57 253,68 2,06 % Gjennomsnittlig (uveid) lønnsvekst fra 2010 til 2011 blir 2,104 prosent. Sett i forhold til lønn per oktober 2010, blir gjennomsnittslønnen i ,51 prosent høyere. Normtallssystemenes fremregning ble satt til 2,7 prosent. Faktisk lønnsvekst til 2011 blir dermed 1,2 prosentenheter lavere enn innregnet i systemene. Innføring og implementering av Bussbransjeavtalen gir likevel en høyere lønnsvekst. Uten lønnstillegg i 2012 blir lønnsnivået i ,5 prosent høyere enn gjennomsnittet for Nasjonalbudsjettet for 2012 forventer en lønnsvekst på årsbasis på 4 prosent fra 2011 til Det tilsvarer en fremregning i lønnselementet i ALFA med 3,5 prosent. Bussbransjeavtalen (BBA): Avtalen ble fremforhandlet i 2006/-2007 og skal avløse alle de øvrige tariffavtalene i Avtalen innebærer et lønnsløft for alle, mest for de som hadde lavere lønn i gjeldende tariffavtaler. Implementering av avtalens lønnssatser knyttes til inngåelse av nye og reforhandlete kontrakter, og skulle gi kr. 13,50 per time i tillegg og dessuten en kompensasjon for gjennomførte kompetansemoduler. Noen av lavtlønnstilleggene i Transportoverenskomsten gjaldt ikke for Bussbransjeavtalen og kommer til fradrag i beregningen av forskjellen mellom TO og BBA. Fradraget er til sammen kr. 4,50. Lønnspåslaget for BBA med fullt innslag utgjør per i dag dermed totalt kr. 9,00 per time. Hver av kompetansemodulene gir kr. 3,- per time som lønnstillegg fra den dato modulen er gjennomført. Lønnstilleggene i Bussbransjeavtalen innarbeides i beregningssystemene med følgende tabell i REGALFA (og tilsvarende i beregningsdelen i BUSSKOST): Tabell 4: Beregningstabell for tilleggene under Bussbransjeavtalen De som bare har gjennomført basislønnstillegget på kr. 3,50 fra , fører dette inn i tabellen. For reforhandlede avtaler er lønnspåslaget kr. 5,50 per time første året og kr. 9,00 det andre året. Innarbeiding av BBA-tilleggene må gjøres individuelt for hvert selskap ettersom tilleggene og takten i gjennomføringen av kompetansemodulene vil kunne være vidt forskjellige i de ulike selskapene.

12 NORMTALL FOR BUSSDRIFT 2012 Side Kopi av de sentrale avtaledokumentene i Bussbransjeavtalen kan lastes ned fra Nye lønnstabeller fra lastes ned her: Satsene for den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften foreslås av Regjeringen ikke endret for 2012: Sone 2011 Sone I 14,1 pst. Sone IA 14,1 pst. 4 Sone II 10,6 pst. Sone III 6,4 pst. Sone IVa 7,9 pst. Sone IV 5,1 pst. Sone V 0,0 pst. Etterutdanning av sjåfører Obligatorisk etterutdanning av sjåfører er innført i Norge i september 2008 for bussjåfører og i september 2009 for godssjåfører. EU-direktivet om dette omfatter to viktige nyordninger for yrkessjåfører i Norge: krav om videreutdanning for alle nye sjåfører, og krav om etterutdanning hvert 5 år. Det stilles krav om 35 timers etterutdanning for alle yrkessjåfører hvert 5. år. Dette koster for kurs, mat og diett ca kr pr sjåfør hvert 5. år, dvs. i gjennomsnitt ca. kr ,- per sjåfør per år. Spørsmålet om inndekning av kostnadene for dette har vært drøftet bl.a. i Kollektivtrafikkforeningens kontraktsgruppe, som den anmodet juridiske eksperter om å vurdere oppdragsgivernes ansvar for å dekke disse kostnadene i ulike kontraktssituasjoner. Eventuell kompensasjon føres som budsjettkostnad i normtallsystemene. Kompensasjon for delte skift Partene i Transportoverenskomsten har avtalt at delte skift skal kompenseres etter lokale avtaler. Dersom lokale avtaler ikke er inngått, skal følgende gjelde: Antall oppmøter begrenses til to. Ingen del av noe skift skal være kortere enn to timer. Delte skift avsluttes senest kl Opphold i tjenesten skal skje på sjåførens stasjoneringssted, evt. på annet avtalt pausested med godkjent oppholdsrom. Delte skift kan blandes med andre turnuser. Ingen delte skift lør-, søn- og helligdager samt 1. og 17. mai. 4 I sone Ia er satsen 14,1 prosent, men 10,6 pst. dersom differansen mellom den avgift som ville følge av satser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger kroner for foretaket i For veitransportforetak (herunder rutebiler) er satsen 10,6 pst. inntil nevnte differanse overstiger kroner for foretaket i 2011.

13 NORMTALL FOR BUSSDRIFT 2012 Side Delte skift kompenseres med et tillegg som kan være fra 14 til 20 prosent av laveste dagslønn etter 0-3 års-satsen. Den nye ordningen normeres ved at det er lagt inn en beregningstabell i REGALFA. Det kreves registrering for beregningsåret av antall sjåførdager hvor de ulike pauselengdene oppstår og lønnsberegnes: Beregning av kompensasjon for delte skift Utstrekning av opphold: Kompensasjon Antall dager Pauser mellom 1 og 2 timer 14 % Pauser mellom 2 og 3 timer 16 % Pauser mellom 3 og 4 timer 18 % Pauser over 4 timer 20 % Gjennomsnittlig kompensasjon (Beregnes) (Summeres) Gjennomsnittlig kompensasjon og antall dager overføres til ALFA som beregner tillegget og legger det til lønnskostnadene. Tilsvarende registrering og beregning er innarbeidet i beregningsdelen i BUSSKOST. Sykelønnsordningen Statistisk Sentralbyrås siste artikkel om tapte dagsverk som følge av sykefravær kan leses på Figur 2 nedenfor viser utviklingen i sykefraværet i alle næringer og i transportsektoren. Figur 2: Sykefravær i % i transportsektoren og totalt kvartalsvis fra 2004 til 1.kv (kilde: SSB).

14 NORMTALL FOR BUSSDRIFT 2012 Side Det totale sykefraværet i Norge økte fra 6,3 til 6,5 prosent fra 2. kvartal 2010 til 2. kvartal Samlet over perioden 3. kvartal 2010 tom. 2. kvartal 2011 var det likevel en reduksjon med 3,1 prosentenheter. For transportsektoren er nivået på sykefraværet høyere enn fraværet totalt, og forskjellen er økende. Nedgangen i det samlede fraværet for transportsektoren er også litt mindre enn nedgangen i totalfraværet. Det er størst nedgang i det egenmeldte fraværet (som imidlertid bare utgjør ca. 11 prosent av alt fravær), og litt større nedgang i egenmeldt fravær i transportsektoren enn generelt. Endringen over perioden fra 2. halvår halvår 2010 til tilsvarende periode illustreres av diagrammet i Figur 3: Figur 3: Endring av sykefravær i transportsektoren og totalt fra 2009/2010 til 2010/2011 (kilde: SSB). Sykefraværet er fortsatt langt fra å nå IA-avtalens mål for 2009 om en reduksjon på 20 pst. fra 2. kvartal Langtidsfraværet i arbeidslivet generelt har riktignok brutt en ganske kraftig stigende trend i første halvår i 2010, men synes å stabilisere seg på nivået fra Fraværet i transportsektoren har økt i forhold til øvrig det øvrige arbeidsliv og ligger for 2010/2011 ca. 0,93 prosentenheter høyere enn generelt. Det foreslås ikke endringer i sykelønnsordningen som får virkning for normtallspåslagene, og kostnadspåslaget på 3,5 prosent videreføres / LONN

15 Samferdselssjefene: 2012 Normtall for bussdriftskostnader Vognkostnader Side Statistikk Opplysningsrådet for veitrafikken fører statistikk over salget av nye busser. Vi har fått tilgang til detaljert statistikk over busser fordelt på størrelse under 18, fra 18 til 25 og over 25 sitteplasser. I 2010 ble det registrert følgende antall busser av ulike merker og størrelser: Kilde: Opplysningådet for veitrafikken Diagrammet bekrefter bl.a. inntrykket av at tilbudet på busser i mellomsegmentet sitteplasser et svært lite. De mellomstore og store bussene som gjelder rutetrafikk omfatter følgende registreringer: Kilde: Opplysningådet for veitrafikken Diagrammene viser Volvos og Mercedes Benz dominerende stilling i dette markedet og Volvos særlig sterke posisjon i markedet for de større bussene. Dette har vart noen år: Asplan Viak AS

16 NORMTALL FOR BUSSDRIFT 2012 Side Kilde: Opplysningådet for veitrafikken Diagrammet viser også at salget av de større busser var betydelig større i 2010 enn de foregående årene. Dette kan ha sammenheng med stor anbudsaktivitet i Busspriser Prismatrisen i ALFA2011 var slik: TabeII 1: Vognpriser i ALFA2011 Disse prisene ble videre fremskrevet til 2011-nivå med nasjonalbudsjettets forventinger om KPI-utvikling som var på 1,75 prosent. Vi har hatt tilgang til prisinformasjon for til sammen 94 nyregistrerte store busser i Innkjøpene gjaldt 19 bybusser, 10 langrutebusser og 45 forstadsrutebusser, samlet i 8 «pakker» på alt fra én til 32 like enheter. Prisene lå på følgende nivå, sett i forhold til antall passasjerplasser (sitteplasser og ståplasser): Asplan Viak AS

17 NORMTALL FOR BUSSDRIFT 2012 Side Figur 1: Priser for 94 busser solgt i 2011 Disse prisene ligger til dels lavere enn laveste alternativ i prismatrisen (alternativ 1) for Langrutebussene ligger litt over prismatrisens midlere alternativ (alt. 2) for Dette indikerer liten eller ingen prisstigning for bussene fra 2010 til Vi lar derfor prismatrisen på busser stå uendret fra 2011 til Prisene fremregnes med nasjonalbudsjettets forventede prisstigning på 1,6 prosent fra 2011 til Prisene i matrisen er i NOK uten merverdiavgift og fratrukket dekk. Ovenstående priser for vogngruppe 4 gjelder 12 meters busser. Busser kan i dag registreres med lengde inntil 15 meter. Hver meters forlengelse kostet i 2010 normalt ca kroner og en ekstra aksling med hjulpar kostet i tillegg kroner. Gjennomsnittlig prisstigning for busser ekskl. merverdiavgift de siste 5 årene blir ca. 2,0 prosent per år (2,9). 3. Vektgradert og miljødifferensert årsavgift på busser Satsene for vekt- og miljøårsavgiften økes i forslaget til statsbudsjett for 2012 med 1,6 prosent. Avgiften, som er todelt, føres som budsjettkostnad i normtaiisystemene ved hjelp av 2 særskilte beregningstablåer i REGALFA2011 (og tilsvarende i BUSS2011). Asplan Viak AS

18 NORMTALL FOR BUSSDRIFT 2012 Side Renter Renteutviklingen ved NIBOR 3 mndrs rente og ALFAs renteelement fra 2007 til i dag illustreres i figur 2: Figur 2: NIBOR tre måneders rente fra 2006 med påslag 1,25 prosentpoeng smlg. med ALFAs rentefaktor og Norges Banks sannsynlige rentebane for 2011 Figuren illustrerer også et rentenivå tilsvarende 1,25 prosentpoeng over NIBOR 3 mndr. som indikasjon på en mulig markedsrente for busslån. Som en ser var rentenivået lavere enn forventet både i 2009 og 2010 mens renten hittil i 2011 har beveget seg mot det antatte nivå. Norges Banks styringsrente er siden mai ,25 prosent. I pressemeldingen etter rentetmøtet den heter det: «Uroen knyttet til gjeldskrisen i Europa har tiltatt. Veksten er svak og det er utsikter til at styringsrentene ute vil være svært lave i flere år fremover. Utviklingen i norsk økonomi er fortsatt god, men også her hjemme har produksjonen og etterspørselen etter varer og tjenester vært noe svakere enn ventet. Veksten i konsumprisene har avtatt. - Renten er lav. Vår analyse fra juni tilsa en gradvis økning i styringsrenten gjennom andre halvår. Uro og usikkerhet ute, lavere prisvekst og dempede utsikter her hjemme, taler for at styringsrenten holdes lav lenger enn vi da så for oss.» Dette innebærer uendret styringsrente trolig frem mot årsskiftet og en mindre økning i En eventuell økt finansuro i Europa kan føre til at bankene sikrer seg noe høyere renter enn styringsrenten alene skulle tilsi. Et sannsynlig gjennomsnittsnivå på NIBOR 3 mndr. for 2012 kan ligge mellom 3,25 og 3.75 %. Vi setter på den bakgrunn renten i ALFA2011 til 5,0 prosent. Vogn /LEF/31. oktober 2011 Asplan Viak AS