Budsjettrenter

Transkript

1 Budsjettrenter (Oppdatering etter ny pengepolitisk rapport PPR3/14) Kommunalbanken har de siste årene laget forslag til budsjettrente / flytende rente til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode. Renteforslagene er utarbeidet for kommuner og fylkeskommuner og følger samme fremgangsmåte som tidligere. De baserer seg både på offentlig tilgjengelige prognoser og markedsrenter. Vi vil fortsatt påpeke særlig tre usikkerhetsfaktorer ved estimering av lånerente for de neste 3-4 årene; 1) Norges Banks styringsrente, 2) risikopåslaget i pengemarkedet og 3) bankenes utlånsmarginer. A. Norges Banks foliorente/ styringsrente danner rentegulvet i det norske markedet. Styringsrenten er innrettet mot å påvirke inflasjonen slik at denne tar seg tilbake til det langsiktige målet på 2,5%. I en årrekke har inflasjonen ligget godt under dette nivået. Samtidig er det en målsetting å unngå finansielle ubalanser så vel som store svingninger i produksjon og sysselsetting. Kronekursen er derved også blant faktorene som spiller inn ved fastsettelsen. Styringsrentene internasjonalt har lenge ligget svært lavt. Den europeiske sentralbanken (ESB) satte styringsrenten ned til 0,15 prosent i juni og videre til 0,05 prosent september i år. I juli satte den svenske Riksbanken sin styringsrente ned 0,5 prosentpoeng til 0,25 prosent. I USA har styringsrenten lenge ligget nær null. Diagrammet under er hentet fra Norges Banks Pengepolitiske rapport fra juni i år og viser styringsrentenes utvikling samt beregnede terminrenter fra hhv. mars og juni i år. Man ser at forventningene til renteheving har blitt ytterligere skjøvet ut i tid i denne perioden.

2 . Følgende figur viser Norges Banks såkalte «rentevifte» fra Pengepolitisk Rapport 4/14, som kom 18. september Den viser anslag på styringsrenten med sannsynlighetsfordeling. Norges Bank skriver at veksten i konsumprisene har vært litt høyere enn ventet, men den underliggende prisveksten anslås fortsatt å være mellom 2 og 2,5 prosent. Veksten i norsk økonomi i 2. kvartal var noe høyere enn ventet, men at oppgangen trolig var midlertidig. Vekstutsiktene er moderate. Investeringene, særlig innen oljesektoren, ventes å kunne falle markert neste år. Anslagene i PPR4 går ut på at «styringsrenten holdes omlag på dagens nivå ut neste år og at den deretter økes gradvis». Renteøkningen er altså igjen skjøvet ut i tid. B. Foruten styringsrenten betyr utviklingen av risikopåslaget i pengemarkedet mye. Risikopåslaget i mange land lå høyt over «normalen» i årene etter finanskrisen, men kom etter hvert ned igjen. I det norske markedet har påslaget det siste året svingt mellom 15 og 35 rentepunkter. I begynnelsen av september er 3 mnd Nibor 1,70%, dvs 0,20 prosentpoeng over styringsrenten. Følgende figur viser Norges Banks styringsrente og påslag til 3 mnd nibor de siste 4 årene.

3 C. Et tredje element er bankenes utlånsmarginer. Forretningsbankene har det siste halvåret kunnet sette lånerenten noe ned igjen etter renteøkning i fjor av hensyn til forventet strengere kapitalkrav. I det følgende brukes både prognoser og markedsrenter for å konkludere med forslag til budsjettrente. Det tas utgangspunkt i to prognosekilder, fra hhv. Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå, samt løpende FRA-renter avlest i markedet. Norges Bank Norges Bank utgir Pengepolitisk Rapport (PPR) fire ganger i året, hvor den siste (PPR3) kom i september Tabellen under viser Norges Banks anslag på styringsrente fremover. Neste kolonne viser differensen mellom styringsrenten og 3 mnd Nibor. Norges Bank har tidligere anslått 0,30 prosentpoeng som et normalt påslag, og det er ikke registrert noen endring i dette anslaget fra Norges Banks side. Vi tar derfor utgangspunkt i 0,30 prosentpoeng som et normalnivå videre. Deretter følger som et resultat Norges Banks anslag på 3 mnd Nibor som en snittrente pr år. 1 Norges Bank-anslag hentet fra Pengepolitisk rapport 3/14 Norges Bank ÅR NB anslag styringsrente snitt pr år NB anslag påslag i pengemarkedet NB anslag 3 mnd Nibor Bank marginpåslag på Nibor Budsjettert lånerente ,50 0,30 1,80 0,40 2, ,50 0,30 1,80 0,40 2, ,00 0,30 2,30 0,40 2, For å anslå kommunesektorens lånerente må det tas hensyn til kredittpåslaget til bankene. Påslaget på NIBOR varierer fra bank til bank, mens sertifikatmarkedet tradisjonelt har hatt lavere påslag (eventuelt fradrag), men med større variasjoner over tid. Det legges her til grunn et påslag for de første årene på 0,40%-poeng for langsiktige lån. Dette er uendret siden tilsvarende artikkel i fjor og er Kommunalbankens gjeldende marginpåslag for langsiktige lån til kommuner og fylkeskommuner. SSB

4 SSB har i sin «Økonomiske analyser 4/2014» for perioden » direkte anslag på NIBOR, som gir årlige gjennomsnittsrenter som gjengitt i tabellen under. Det er brukt samme bankmargin-påslag som i tabellen over. 2 FRA-renter SSB - Makroøkonomiske hovedstørrelser SSB anslag 3 mnd Nibor Bank margin-påslag på Nibor Markedets egen oppfatning av utviklingen kan leses av på de såkalte FRA-kontraktene som noteres daglig i markedet, og som konkret sier noe om hva NIBOR forventes å ligge på fremover i tid. Det er brukt renter fra standardiserte FRA-kontrakter i markedet, omregnet til årlige snittrenter for hele perioden. Disse vil alltid reagere raskt på hendelser i markedet og kan derved svinge mye over tid. Tallene under er sist oppdatert 19. september og viser derved oppdaterte markedsbevegelser etter siste pengepolitiske rapport (PPR 3/14). SSB Budsjettert lånerente ÅR ,70 0,40 2, ,80 0,40 2, ,10 0,40 2, Markedspriser 1 FRA: Markedets prising av Bank margin-påslag på ÅR fremtidig 3 mnd Nibor Nibor/FRA Lånerente (FRA-basert) ,68 0,40 2, ,78 0,40 2, ,07 0,40 2, ,34 0,40 2,74 Konklusjon: I følgende tabell er alternativene sammenstilt (se også grafikk). Man ser de markedsbaserte alternativene i år som i fjor viser en lavere utvikling enn prognosene fra Norges Bank og SSB. I forsøket på en konklusjon, er det lagt mest vekt på Norges Banks og SSBs anslag. Budsjettår Norges Bank SSB Markedet (FRA-basert) FORSLAG BUDSJETTRENTE (Ingen fasit) ,20 2,10 2,08 2, ,20 2,20 2,18 2, ,70 2,50 2,47 2, ,74 3,00

5 Til syvende og sist vil det være synsing som avgjør hva man bruker, men vi håper likevel systematikken kan være til hjelp i denne og senere budsjettprosesser. Kilder: - PPR2/14 og PPR3/14 - SSB Økonomiske analyser 4/2014, publisert 4. september 2014 Se også KBN Marked for oppdaterte markedsrenter og nyheter: Artikkel er utarbeidet av Børge Daviknes Vi gjør oppmerksom på at dette er vårt eget anslag for kommunal budsjettrente, anslaget vil endres over tid, avhengig av anslag fra Norges Bank og når markedsrentene endrer seg. Vi ber om at anslaget brukes med forsiktighet. Kommunalbanken fraskriver seg ethvert ansvar for at den fremtidige utviklingen av rentesatser som ikke harmonerer med våre anslag.