Kan legeerklæringer i visse sammenhenger være enkeltvedtak?

Transkript

1 Kan legeerklæringer i visse sammenhenger være enkeltvedtak? For eksempel ved spørsmål om en person er helsemessig skikket til arbeid på oljeplattform, til å ha førerkort eller motta trygdeytelser. Kandidatnummer: 740 Leveringsfrist: 25. April kl. 12:00 Antall ord: 13822

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema, problemstilling og bakgrunn Avgrensninger Metodiske spørsmål Fremstillingen videre GENERELT OM ENKELTVEDTAK Hva er et enkeltvedtak? Definisjon GENERELT OM LEGEERKLÆRINGER Hva er en legeerklæring? Definisjon Innholdsmessige krav til legeerklæringer NÅR ER DET KRAV OM LEGEERKLÆRING VED FØRERKORT, TRYGDEYTELSER ELLER OFFSHORE-ARBEID? SÆRREGULERING FOR LEGEERKLÆRING VED OFFSHORE-ARBEID Definisjon av legeerklæring utstedt av petroleumslegen Innholdsmessige krav til legeerklæringer utsendt av petroleumslegen SAMMENLIGNING AV LEGEERKLÆRINGER OPP MOT FORVALTNINGSLOVENS VILKÅR FOR ENKELTVEDTAK Legeerklæringen må gjelde en eller flere bestemte personer Legeerklæringen må være truffet under utøving av offentlig myndighet Legeerklæring i førerkort- og trygdesaker Petroleumslegens erklæring Legeerklæringen må være bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer Legeerklæring i førerkort- og trygdesaker Petroleumslegens erklæring Legeerklæringen må være en avgjørelse Legeerklæring i førerkort- og trygdesaker Petroleumslegens erklæring ANDRE HENSYN Legeerklæring i førerkort- og trygdesaker i

3 7.2 Petroleumslegens erklæring SKANDINAVISK RETT HVIS LEGEERKLÆRING I VISSE SAMMENHENGER KAN VÆRE ENKELTVEDTAK- HVA DA? KONKLUSJON LITTERATURLISTE Lover Forarbeider Forskrifter Offentlig utredning Utenlandske lover Utenlandsk forskrift Bøker Veileder Tidsskrift Nettsider Personlig Meddelelse ii

4 1 Innledning 1.1 Tema, problemstilling og bakgrunn Denne avhandlingen behandler forholdet mellom legeerklæringer og enkeltvedtak etter forvaltningsloven (Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av , fvl.), 2 bokstav a sammenholdt med bokstav b. Problemstillingen som reises og besvares er om legeerklæringer i visse sammenhenger kan være enkeltvedtak, for eksempel ved spørsmål om en person er helsemessig skikket til arbeid på oljeplattform, til å ha førerkort eller motta trygdeytelser. Dette er tre ganske forskjellige områder. For det første snakker vi om en del av arbeidslivet, nemlig offshore-arbeid på oljeplattform der en legeerklæring vil kunne dokumentere skikkethet for tjeneste. For det andre er det snakk om å kunne fungere i trafikken med ansvar for eget og andres liv og helse. For det tredje er det snakk om det å kunne motta ytelser fra fellesskapet på grunn av for eksempel manglende arbeidsevne. I alle tre nevnte tilfeller kan legeerklæringen være et viktig og nødvendig redskap i vurderingen om en person skal oppnå ønsket rettighet, nemlig førerkort, trygdeytelse eller å jobbe på oljeplattform. Det har vært lite fokus på legeerklæringer i denne sammenhengen, dette gjør det spennende å foreta en analyse av vilkår og virkning for forholdet mellom legeerklæringer og enkeltvedtak. At problemstillingen befinner seg på et rettsfattig område preger imidlertid avhandlingen. I dag må personer som trenger legeerklæring oppsøke legen på eget initiativ, selv om dette initiativet som oftest er motivert av ytre faktorer, for eksempel at en arbeidsgiver krever dette. Legen foretar så en helsesjekk av pasienten, og undersøker og vurderer om pasienten oppfyller helsekravene for ønsket erklæring. Informasjonen fra helsesjekken nedtegnes i et skjema som utgjør legeerklæringen. Basert på pasientens medisinske tilstand krysser legen av om søkeren tilfredsstiller helsekravene eller ikke, og avslutter med sin konklusjon. Legeattester i førerkortsaker eller saker om trygdeytelser sendes videre til fylkesmannen eller NAV, som treffer bindende vedtak i saken. Legeerklæringer for en person som skal ut og jobbe på oljeplattform sendes ikke videre for endelig vedtak. Dette gjør det interessant å se på de rettslige virkningene i forhold til enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 1.2 Avgrensninger Jeg vil kun behandle tilfeller der legeerklæringer virker innskrenkende eller utvidende på rettigheter og muligheter for den det gjelder. Problemstillingen i seg selv er snever og avgrenser oppgaven til å omhandle kun noen få typer legeerklæringer, nemlig legeattester i 1

5 førerkortsaker, saker om trygdeytelser og saker der en person skal ut og jobbe på oljeplattform. Juridiske personer (private rettssubjekter), jfr. fvl. 2 bokstav a, vil ikke bli behandlet under generelt om enkeltvedtak (punkt 2.1.), da dette faller utenfor oppgavens tema. Jeg avgrenser også mot å behandle Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64 (hpl.), 15 annet og tredje ledd, da dette faller utenfor oppgavens tema. Legeerklæringer utstedt av dykkerlegen behandles ikke, da jeg valgte å fokusere på legeattester utstedt av petroleumslegen ved spørsmål om en person er helsemessig skikket til å jobbe på oljeplattform. 1.3 Metodiske spørsmål Siden problemstillingen befinner seg på et rettsfattig område har jeg støtt på en del metodiske problemer i løpet av prosessen. Blant annet har jeg ikke funnet noen rettspraksis/nemndspraksis eller uttalelser fra Sivilombudsmannen som berører eller belyser problemstillingen. Jeg fant heller ikke noen juridisk teori om problemstillingen. På den annen side fant jeg mye generell teori om både legeerklæringer og enkeltvedtak. Jeg har derfor basert fremstillingen på lovtolkning og generell juridisk teori om temaene. 1.4 Fremstillingen videre Avhandlingen starter med en utgreiing om enkeltvedtak, der jeg fokuserer på hva dette er. Utgreiingen krever større plass enn hva bakgrunnsinformasjon ellers ville krevd, dette er begrunnet i at jeg prøver å lokalisere en nedre grense for enkeltvedtak, for å se om legeerklæringen er under eller over denne grensen. Etter dette behandles legeerklæringer i førerkortsaker og trygdeytelser, herunder hva dette er og innholdsmessige krav. Dette vurderer jeg opp mot regler og prinsipper i forvaltningsretten, for å se om de gir uttrykk for noe av det samme som kan tale for at slike legeerklæringer er å anse som enkeltvedtak. Det samme gjør jeg ved særreguleringen for legeerklæringer for personer som skal jobbe på oljeplattform. Jeg nevner kort noen av situasjonene der det er krav om legeerklæring i førerkortsaker, saker om trygdeytelser og offshore-arbeid, for å sette problemstillingen inn i en sammenheng. Så vurderer jeg om legeerklæringer i visse tilfelle kan være enkeltvedtak etter vilkårene i fvl. 2 a sammenholdt med b, som jo er det sentrale spørsmålet i denne avhandlingen. Etter dette går jeg over til andre hensyn som kan tale for eller imot dette. Videre ser jeg hvordan legeerklæringer for førerkort og offshore-arbeid er vurdert i Sverige og Danmark, siden de skandinaviske landene ofte har like regelsett. Etter dette drøfter jeg rettslige konsekvenser av å anse legeerklæringer i førerkortsaker, om trygdeytelser og arbeid 2

6 på oljeplattform som enkeltvedtak. Tilslutt følger konklusjonen om legeerklæringer i visse sammenhenger kan anses å være enkeltvedtak. 2 Generelt om enkeltvedtak Enkeltvedtak er en beslutningsform innen forvaltningsrett. I forvaltningsretten står legalitetsprinsippet sterkt. Dette prinsippet er et ulovfestet krav med grunnlovs rang, og går ut på at myndighetsutøving overfor borgerne må ha hjemmel i lov. 1 Dette er blant annet for å oppnå forutberegnelighet for borgerne og hindre urettmessige inngrep fra myndighetenes side. Kravet om lovhjemmel er derimot kun nødvendig når ikke annet rettslig grunnlag foreligger, som for eksempel avtale eller sedvane. 2 Videre er kravet til rettssikkerhet viktig, og både loven og ulovfestede prinsipper er med på å verne om borgernes rettssikkerhet. I forvaltningsrett er det forvaltningsloven (Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av , fvl.) som regulerer prosessen i forvaltningssaker. Kapittel IV-VI gjelder for enkeltvedtak, jfr. fvl. 3. I tillegg til forvaltningsloven finnes fem ulovfestede grunnprinsipper i forvaltningen. Disse har betydning for saksbehandlingen i den grad de medvirker til avgjørelser som er riktige, gjennomtenkte og vurderte. De fem ulovfestede grunnprinsippene innen forvaltningsrett er: (1) forsvarlighetsprinsippet, (2) saklighetsprinsippet, (3) forbudet mot vilkårlige avgjørelser, (4) forbudet mot sterkt urimelige avgjørelser og (5) forbudet mot usaklig forskjellsbehandling. De to første hensynene kommer til utrykk gjennom forvaltningsloven, mens de tre siste er utviklet gjennom rettspraksis Hva er et enkeltvedtak? Definisjon. Vedtak kan deles inn i to underkategorier; enkeltvedtak og forskrift, jfr. fvl. 2 bokstav b og bokstav c. Begge må oppfylle de generelle krav til vedtak, i tillegg til enkelte spesielle krav. Den vesentlige forskjellen mellom disse er at enkeltvedtak gjelder for en eller flere bestemte personer, jfr. fvl. 2 første ledd, bokstav b, mens forskrifter gjelder for et ubestemt antall Bernt (2010) s. 43 Eckhoff (2010) s. 359 Eckhoff (2010) s. 212, 419 og 410 3

7 eller en ubestemt krets av personer, jfr. fvl. 2 første ledd, bokstav c. Forskrifter faller utenfor problemstillingen og vil derfor ikke bli behandlet nærmere. Legaldefinisjonen av vedtak finner vi i fvl. 2 første ledd, bokstav A: en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter). (min understreking). Det første kravet bestemmelsen stiller er at det må være en avgjørelse. Som hovedregel faller faktiske handlinger, råd, uttalelser og prosessledende avgjørelser utenfor, altså under grensen for hva som er å anse som et enkeltvedtak. 4 Dette betyr at avgjørelser i forvaltningsrettslig forstand er beslutninger som er en realitetsavgjørelse i saken. Prosessledende avgjørelser kan i enkelte tilfelle være vanskelig å skille fra vedtak. Generelt kan man si at prosessledende beslutninger gjelder avgjørelser internt i den offentlige myndighet. Woxholth skriver at: Et selvstendig pålegg om å gi opplysninger må anses som (enkelt)vedtak. Derimot er det normalt ikke enkeltvedtak der pålegget er knyttet til en sak om enkeltvedtak der den det gjelder er part. 5 I tilfeller der et organ gjør politiet eller andre instanser oppmerksomme på en lovovertredelse, eller sender saken over til nærmere undersøkelse, er det ikke å regne som et enkeltvedtak, jfr. forarbeidene. 6 Dette kan for eksempel være der politiet med har skjellig grunn til å tro at en person ikke lenger oppfyller de helsemessige kravene for førerkort og sender personen til legeundersøkelse for nærmere utredning, jfr. vegtrafikkloven av 18. mai 1965 nr. 4 (vtrl.) 34 I sak jnr. 1226/71E fra Lovavdelingen er konfirmasjon av testament etter tidligere arvelov 32 å anse som et enkeltvedtak. 7 Betydningen av konfirmasjonen ligger i at testament opprettet av person under 18 år, eller som en umyndiggjort, ikke blir gyldig uten den. Det dreier seg her om en skjønnsmessig offentlig godkjenning av en privat erklæring, og det må være opplagt at konfirmasjonen gjelder offentlig myndighetsutøvelse og at avgjørelsen gjelder rettigheter og plikter til flere bestemte personer Woxholth (1999) s. 53 Woxholth (1999) s. 55 Ot.prp. nr. 3 ( ) s. 55 Woxholth (1999) s. 56 Woxholth (1999) s. 56 4

8 Her kan den nedre grensen for enkeltvedtak sies å ligge på en lav terskel når det gjelder faktisk handling. Dette illustrerer at betydningen av handlingen og virkningene av den er det som er sentralt. Videre stilles det krav om at avgjørelsen må treffes under utøving av offentlig myndighet. Her siktes det til at beslutningen er av offentligrettslig art, ikke at det er den offentlig myndighet som opptrer. 9 Woxholth skriver: Et ledende synspunkt kan være at avgjørelsestypen er særpreget for det offentlige ved at den er et utslag av det offentliges makt over borgerne. Når det er sagt, må det minnes om at også avgjørelser om tildeling av offentlige midler ofte vil være vedtak. 10 Avgjørelser som omfatter goder fra det offentlige, for eksempel godkjenning, løyver, bevilgninger og lignende er avgjørelser truffet under utøving av offentlig myndighet. 11 På den annen side er også avgjørelser som virker tyngende, og innskrenker ens personlige frihet, faktisk eller rettslig, ved pålegging av plikter, også avgjørelser truffet under utøving av offentlig myndighet. Her er det altså beslutningens art som avgjør og utgjør en nedre grense. Dersom den er av offentligrettslig karakter faller den inn under utøving av offentlig myndighet. Privatrettslige disposisjoner faller utenfor det man regner som vedtak i lovens forstand, selv om disse også kan være bestemmende for rettigheter og plikter. 12 Slike forhold legger plikter på begge parter, mens myndighetsutøvelse består typisk av påbud, tillatelser og forbud kun for den ene parten. 13 Avgjørelsen må generelt eller konkret være bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer. Med plikt menes pålegging av ansvar eller rådighetsinnskrenkning. Begrepet i seg selv er temmelig selvforklarende og uten store gråsoner. Hva som inngår i rettigheter kan være mer ubestemmelig. Begrepet er ment å favne vidt. Både sammensatte posisjoner og enkeltstående krav faller inn under rettigheter. 14 Begrepet gjelder også rettigheter, der rettigheten innebærer skjønnsutøvelse fra forvaltningsorganet. 15 Avgjørelser som gir rettigheter faller også under enkeltvedtak. I forhold til problemstillingen er det rettighet som er det sentrale her, siden man sjelden får en plikt ved en legeerklæring. I stedet for rettigheter eller plikter kan vi bruke ordet rettsstilling. Dette ble opprinnelig Woxholth (1999) s. 64 Woxholth (1999) s. 64 Woxholth (1999) s. 64 Eckhoff (2010) s. 277 Eckhoff (2010) s. 277 Eckhoff (2010) s. 275 Eckhoff (2010) s

9 foreslått i Ot.prp. nr. 3 ( ), men ikke gjennomført, da Stortingets justiskomité mente at rettigheter og plikter var lettere å forstå, men det skulle ikke medføre noen realitetsendring. 16 I forhold til problemstillingen kan rettsstilling være mer passende, fordi legeerklæringer kan heller sies å endre personens rettsstilling, istedenfor å gi en rettighet, selv om begge ordvalg er passende og jeg bruker dem videre uten å skjelne mellom begrepene. Det er imidlertid ikke nok at en avgjørelse omhandler rettigheter eller plikter til private personer, avgjørelsen må være bestemmende for deres rettsstilling. Dette vil si at gjennom enkeltvedtaket blir ens rettsstilling fastslått, den blir bestemt. Det er også et enkeltvedtak om avgjørelsen fastslår at en rettighet eller plikt foreligger og her kan den nedre grensen for bestemmende sier å gå. 17 Det er en bindende realitetsavgjørelse man tar sikte på. Men det er ikke avgjørende om den som har kommet med utsagnet mente at det ikke skulle være bindende, her må utsagnet tolkes. Mottagerens oppfatning tillegges også vekt i tolkningen om utsagnet får en bindende virkning. 18 På denne måten kan avgjørelser som ikke er endelige, komme over den nedre grensen for enkeltvedtak. For at et enkeltvedtak skal være gyldig må det foreligge tre typer kompetanse: materiell, personell og formell kompetanse. Materiell kompetanse omhandler innholdet i avgjørelsen, altså hva forvaltningen kan bestemme i forhold til andre. Vedtaket kan ikke inneholde noe forvaltningen ikke har lov til å bestemme. Personell kompetanse handler om hvilke personer eller organer som kan ta avgjørelsen. En avgjørelse er ikke gyldig om personen/organet ikke innehar kompetansen til å fatte vedtaket. Formell kompetanse (også kalt prosessuell kompetanse) viser til at vedtaket må være materielt riktig vedtatt, altså at saksbehandlingsreglene må ha blitt fulgt. 19 Her kan det trekkes linjer til kompetansen som må foreligge ved utstedelse av legeerklæring. Legeerklæringen inneholder opplysninger om en persons helsemessig tilstand i forhold til formålet med utstedelsen, jfr. helsepersonelloven Legeerklæringen kan ikke inneholde helseopplysninger som den som utsteder den ikke har kompetanse om, dette er legeerklæringens materielle kompetanse. Videre må legeerklæringen være utstedt av en lege for å være gyldig, jfr. forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l., 2 annet ledd, dette er den personelle kompetanse Eckhoff (2010) s. 275 Eckhoff (2010) s. 276 Woxholth (1999) s. 60 Eckhoff (2010) s. 43 Lov om helsepersonell m.v. av 2.juli 1999 nr. 64 (hpl.) Av 18. desember 2008 nr

10 Til slutt må legen ved utstedelse av legeerklæring følge prosessuelle regler for dette, for eksempel kravet om at de må være varsomme, nøyaktige og objektive, jfr. hpl. 15. Ved at de tre formene for kompetanse må foreligge for både enkeltvedtak og legeerklæring for at de skal være gyldige, taler dette for at legeerklæringer kan være samme beslutningsform som enkeltvedtak. Hva et enkeltvedtak kan inneholde gir ikke forvaltningsloven noen konkret veiledning om. Dette er fordi forvaltningens saksområder er mangfoldige og forvaltningsloven angir kun prosessuelle regler. Hva det kan fattes vedtak om er angitt i andre lover. Legalitetsprinsippet gir i seg selv en skranke for hva enkeltvedtak kan inneholde siden det må finnes en rettsregel som gir rettigheten til å bestemme over andre rettslig. 7

11 3 Generelt om legeerklæringer 3.1 Hva er en legeerklæring? Definisjon. Ved spørsmål om en person er helsemessig skikket til å ha førerkort eller motta trygdeytelser er det som oftest fastlegen som utsender legeerklæring, men også sykehjemslege, sykehuslege m.v. gjør dette. I forhold til problemstillingen betyr dette at det kan være mange som vedtar enkeltvedtak på daglig basis i sin yrkesutøvelse, gitt at legeerklæringer er enkeltvedtak. I Helsepersonelloven av 2. juli 1999 nr. 64 (heretter forkortet hpl.) 15 er krav til attester, erklæringer o.l. nedfelt. Dette er hovedregelen, og gjelder for alle som utsteder legeerklæringer. Forarbeidene til hpl. 15 skiller ikke klart mellom erklæring og attest, men forarbeidene fra benytter / mellom erklæring og attest. 22 Dette kan tale for at det er et skille mellom de to. I merknadene til 1 i forskrift om krav til helsepersonells attester, står det i annet ledd at: I forskriften benyttes begrepet attester, erklæringer o.l. jf. helsepersonelloven 15. Når forskriften omtaler attester, erklæringer o.l. under ett, innebærer det at det i forskriften ikke er lagt opp til noen skarp definisjon eller avgrensning mellom de ulike former for attester, erklæringer, bekreftelser, bevitnelser osv. som helsepersonell utsender. 23 Dette taler for at attester og erklæringer kan forekomme i ulike former, men at de hovedsakelig er det samme. I Den Store Norske Bokmålsordboka er verken legeattest eller legeerklæring definert, men attest og erklæring er definert: 24 attest skriftlig erklæring erklæring 1 kunngjøring; proklamasjon; det å erklære; uttalelse avgi en komme med en uttalelse 2 sakkyndig betenkning; rapport 3 attest; bekreftelse.. Etter dette å dømme ser det ut til å være liten språklig skilnad mellom legeattest og legeerklæringer. Den Store Bokmålsordboka fra 2007 definerer ordene forholdsvis likt. Aslak Ot.prp. nr. 13 ( ) s. 224 og Ot.prp. nr. 25 ( ) s. 68 Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l. av 18. desember 2008 nr Kirkeby (2014) s. 97 og s

12 Syse opplyser i e-post om at legeattest og legeerklæring er to ord for samme fenomen. 25 Videre i oppgaven vil jeg derfor bruker legeattest og legeerklæring om hverandre uten å sjeldne mellom betydningsforskjeller. Verken hpl. 15 eller forarbeidene til denne bestemmelsen inneholder noen definisjon av hva en legeerklæring er. Det finnes imidlertid i forskriften gitt med hjemmel i hpl. 15 fjerde ledd. 26 Forskriften inneholder også en nærmere utgreiing om krav til legeerklæringer. 27 I 2 annet ledd beskrives hva som menes med erklæringer : Med attest, erklæring o.l. menes enhver skriftlig bevitnelse, bekreftelse, vurdering e.l. avgitt av helsepersonell som ledd i yrkesutøvelsen for å dokumentere helseopplysninger, helsetilstand eller behandlingsforhold knyttet til enkeltpasienter med formål å skulle benyttes overfor andre enn pasienten selv. Etter definisjonen over er en legeattest all slags skriftlig bevitnelse, bekreftelse, vurdering e.l. fra leger i deres yrkesutøvelse for å dokumentere helseopplysninger, helsetilstand eller behandlingsforhold knyttet til enkeltpasienter med formål å skulle benyttes overfor andre enn pasienten selv. Etter definisjonen er skriftlighet, dokumentasjon av pasientens helseforhold og formålet at attesten skal benyttes overfor andre enn pasienten selv, det sentrale. Dette medfører at for eksempel brev til pasienten om pasientens egen helsetilstand faller utenfor, siden formålet ikke er å benytte det overfor andre enn pasienten selv. Definisjonen isolert sett taler ikke for at legeerklæringer er å anse som enkeltvedtak fordi den heller gir uttrykk for at legeattester er en sakkyndig uttalelse. 3.2 Innholdsmessige krav til legeerklæringer. Innholdet i en legeerklæring bestemmes i stor grad av formålet med erklæringen. Helsepersonelloven 15 første ledd inneholder likevel noen generelle og objektive krav til legeattester: Den som utsteder attest, erklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, erklæring o.l. skal være korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Attest, erklæring o.l. skal inneholde alle opplysninger som helsepersonellet bør forstå er av betydning for mottageren og for formålet med Syse (2016) Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l. av 18 desember 2008 nr Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l. av 18 desember 2008 nr

13 attesten, erklæringen o.l. Helsepersonellet skal gjøre det klart dersom attesten, erklæringen o.l. bare bygger på en begrenset del av de relevante opplysningene helsepersonellet har. Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven 6, skal ikke utstede attest, erklæring o.l. Ved utførelsen av selve testene og de fysiske sjekkene som danner grunnlaget for legeerklæringen, gjelder det generelle forsvarlighetskravet i helseretten som er lovfestet i hpl. 4. Legen må således opptre forsvarlig ut ifra egne kvalifikasjoner og hva som anses for faglig forsvarlig. I forvaltningsrett er det et ulovfestet prinsipp om forsvarlighet, dette går ut på at vedtak skal fattes på forsvarlig måte ut ifra blant annet hvor mye det haster og hvor viktig saken er. 28 Forsvarlighetskravet innen helserett er derfor ikke sammenfallende med forsvarlighetsprinsippet i forvaltningsrett, selv om de begge går ut på at man skal opptre forsvarlig. Ihht. til hpl. 15 første ledd er det første objektive kravet som gjelder ved utstedelse av legeattester at den som utferdiger en attesten skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Legeerklæringer skal således utferdiges med presisjon, blant annet for å hindre tvetydighet og ikke inneholde subjektive utsagn/meninger uten at dette kan underbygges av et objektivt faktum. Enkelte legeattester består av fastsatte skjemaer legen skal fylle inn, for eksempel ved helseattest i forbindelse med søknad om førerkort. 29 Et slikt skjema bidrar til at attesten er nøyaktig og objektiv. Her kan det trekkes paralleller til forvaltningens saksbehandling som skal være saklig og unngå vilkårlige og tilfeldige avgjørelser. Kravet til korrekt innhold ved utsendelse av erklæringer gjelder både de faktiske forhold og legens vurdering. 30 Ved de faktiske opplysninger i erklæringen er det ikke et krav om at legen med full sikkerhet må vite at de er korrekte, men så lenge opplysningene er innhentet på forsvarlig måte, har legen gjort alt som kan kreves av ham/henne. 31 Leger må kunne stole på enkelte opplysninger som pasienten kommer med. Kravet om korrekt innhold utgjør også en begrensning for legen ved at han ikke må uttale seg om noe utenfor hans kompetanse eller kunnskapsfelt. Hvis slike opplysninger er relevante må legen sende pasienten videre til en spesialist. Dette fremgår i forskrift om krav til helsepersonells attester 9. Både tidsfaktoren og den økonomiske faktoren spiller en rolle i hvor langt legen skal gå i sine undersøkelser. Forvaltningsorganets utredningsplikt etter 17 om forvaltningens utrednings- og informasjonsplikt inneholder også en regel om at forvaltningen til en viss grad må stole på Eckhoff (2010) s. 212 Den Norske Legeforening (2008) s.24 Befring (2002) s.283 Befring (2002) s

14 opplysninger en part kommer med. Hvis forvaltningsorganet skulle kontrollert absolutt alle opplysninger ned til den minste detalj ville dette gått ut over saksbehandlingstiden. I tillegg til å kun inneholde korrekte opplysninger som er relevant for formålet, skal en attest også inneholde informasjon som helsepersonell bør forstå er av betydning for mottakeren og for formålet med attesten jfr. hpl. 15 tredje ledd. Hvilke opplysninger helsepersonell bør forstå er av betydning for mottakeren skal avgjøres ved en konkret og til en viss grad skjønnsmessig vurdering jfr. forarbeidene. 32 Dette er et markant skille fra hva et enkeltvedtak skal inneholde, som er lovfestet i fvl. 25. Etter denne bestemmelsen skal begrunnelsen som hovedregel vise hvilke regler og faktiske forhold vedtaket bygger på og hvilke hovedhensyn som var gjeldende ved utøvd skjønn. Imidlertid består legeerklæringer i saker om førerkort eller trygdeytelser av allerede fastsatte skjemaer som legen fyller ut med personens helsetilstand. For legeerklæringer i saker om førerkort fremgår helsekrav, og ved legens utfylling også personens helsemessig tilstand, som kan sies å utgjøre faktiske forhold. Legeerklæringen inneholder også plass der legen kan utdype med opplysninger ved behov. 33 Dette kan sies å være tett opp til hva fvl. 25 krever, og således tale for at slike legeerklæringer er å anse som enkeltvedtak. Ved legeerklæringer til NAV om for eksempel folketrygd kom det et nytt system i mai 2015 ved bruk av dialogmeldinger sammen med elektronisk sykemelding. Slik blir for eksempel sykemeldingen mer tilpasset den aktuelle situasjonen. Dette systemet forutsetter elektronisk pasientjournalsystem som er tilrettelagt for dialogmeldinger. 34 Sykemeldingsskjema leveres elektronisk av legen på fastsatt skjema. Her fremgår ikke helsekrav, kun spørsmål legen skal vurdere opp mot helsetilstanden til personen. 35 Dette er igjen et steg bort fra kravene til begrunnelse for enkeltvedtak etter fvl. 25, og taler imot at legeerklæringen er å anse som enkeltvedtak. Habilitetskravet i forvaltningsloven 6 gjelder for utferdigelse av legeattest, jfr. hpl. 15 første ledd, siste setning. Legen kan altså ikke være i nær slekt med pasienten eller ha et slikt forhold til en pasient at det anses som et interessefellesskap mellom dem. 36 På denne måten kan både objektive forhold (som nær slekt) og subjektive forhold (som at det foreligger særegne forhold eller interessefellesskap, for eksempel hvis legen utferdiger attest til sin gode nabo gjennom mange år) medføre at en lege blir inhabil. Reglene om inhabilitet får ikke Ot.prp. nr. 25 ( ) s.69 Vegvesenet (2016) NAV (2016) NAV (2015) Befring (2002) s

15 anvendelse dersom det fremstår utad som at den spesielle tilknytningen mellom legen og pasient ikke vil påvirke legens standpunkt, jfr. forvaltningsloven 6 fjerde ledd. 37 Her gjelder altså samme habilitetskrav som ved enkeltvedtak. Dette kan tyde på at både legeerklæringer og enkeltvedtak omhandler rettigheter det er viktig at ikke blir influert av personlige forhold som kan påvirke innholdet på noen måte. Som vist over utrykker reglene om legeerklæringer og enkeltvedtak noe av det samme, dette kan tale for at legeerklæringer er å anse som enkeltvedtak. Det subjektive innholdet i en legeerklæring, går på vurdering og bevitnelse av pasientens helsetilstand, både fysisk og psykisk. En legeerklæring om en persons helsemessige skikkethet til å ha førerkort, vil inneholde opplysninger og informasjon om nettopp dette. Legeerklæringen vil i disse tilfellene bekrefte eller avkrefte om personen fyller de helsemessige standardene som kreves i nevnte tilfeller. 37 Befring (2002) s

16 4 Når er det krav om legeerklæring ved førerkort, trygdeytelser eller offshore-arbeid? Det kan være interessant å gå litt inn i bakgrunnen for at legeerklæring kreves i de nevnte tilfellene, for å sette problemstillingen inn i en praktisk sammenheng. For første gangs utstedelse i førerkortklassene A, A2, A1, B, B1, BE, AM, S og T kreves som hovedregel kun egenerklæring om helse, med mindre Regionvegkontoret eller politiet mener noe annet, jfr. 5 i vedlegg 1 til Forskrift om førerkort m.m. (førerkortforskriften). 38 Det sier seg selv at det ikke alltid er like lett for politiet å vurdere hvem som bør fremlegge legeattest og ikke. Ved syn og hørsel kan enkle standarder legges til grunn, men det kan være andre begrensende helsetilstander som er vanskelige å oppdage. I disse tilfellene er det førerkortsøkerens plikt å opplyse om relevante helsetilstander, jfr. 1 i vedlegg 1 til førerkortforskriften. For personer under 75 år som bruker synskorrigering, for eksempel briller eller linser, er det krav om legeerklæring gjeldende synsfunksjonen, jfr. 5 i vedlegg 1 til førerkortforskriften annet ledd, tredje setning. For personer over 75 år kreves legeerklæring som gis med 3 års gyldighet. Etter fylte 78 år er legeattesten gyldig for 2 år om gangen, jfr. førerkortforskriften 4-1, nest siste og siste setning. Ved utvidelse av førerkort i klassene A, A2, A1, B, B1, BE, AM, S og T kreves helseattest, jfr. 5, tredje ledd, i vedlegg 1 til førerkortforskriften. Legeerklæring kreves ved førstegangs utstedelse, fornyelse og utvidelse i klassene: C, CE, C1, C1E, D, DE, D1 og D1E, jfr. fjerde ledd. Det neste jeg vil ta for meg er i hvilke tilfeller det er krav om legeerklæring ved trygdeytelser. Trygdeytelser er blant annet regulert i folketrygdloven (ftrl.). 39 Krav om trygdeytelser må dokumenteres med blant annet legeerklæring. Dette gjelder for eksempel ved rett til sykepenger, jfr. ftrl. 8-7 første ledd. Det samme gjelder ved stønad ved barns og andre nærståendes sykdom (ftrl. 9-7 og 9-14), arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader (ftrl. 11-9), ved ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon (ftrl til og med 14-13) og ved spesielle tilfeller ved stønad til enslig mor eller far (ftrl. 15-6, 15-8). Sistnevnte kan være hvis de selv eller barnet har en sykdom som hindrer yrkesrettet aktivitet januar 2004 nr. 298 Lov om folketrygd av nr

17 Når det gjelder personer som skal ut og jobbe på oljeplattform, skal de til enhver tid inneha helseerklæring utferdiget i samsvar med bestemmelsene jfr. 4 i Forskrift om helsekrav for personer til havs. 40 Personen står fritt i å velge hvilken petroleumslege som skal utferdige erklæringen., jfr. Forskrift om helsekrav for personer til havs, 4. Kravet om til enhver tid å ha gyldig helseerklæring skiller seg fra arbeidslivet generelt ved at det er et absolutt krav om helseerklæring til en hver tid. Kravene en person må oppfylle for å kunne dra ut å jobbe på oljeplattform fremgår av Forskrift om helsekrav for personer til havs. Det fremgår av 1 i forskriften at: Forskriften skal bidra til at personer i arbeid på innretninger i petroleumsvirksomheten til havs ikke på grunn av sin helsetilstand utgjør en fare for seg selv eller andre eller for sikker drift av innretningen. Bakgrunnen for kravet om at man til en hver tid må være i helsemessig god form er både sikker drift av plattformen og at det kan oppstå farlige situasjoner der man kan være avhengig av rask evakuering, vurderinger og reaksjoner fra de ansatte. 40 Forskrift om helsekrav for personer i arbeid på innretninger i petroleumsvirksomheten til havs av 20.desember 2010 nr

18 5 Særregulering for legeerklæring ved offshore-arbeid. 5.1 Definisjon av legeerklæring utstedt av petroleumslegen Ved spørsmål om en person er helsemessig skikket til arbeid på oljeplattform gjelder noen særregler i tillegg til dem som allerede er gjennomgått. Blant annet er det spesialkvalifiserte leger som utferdiger legeerklæringen, såkalte petroleumsleger. Lov om petroleumsvirksomhet er taus angående legeerklæringer om arbeid offshore. Legeattester ved offshore-arbeid er derimot regulert i Forskrift om helsekrav for personer til havs. 41 Denne gjelder for personer i arbeid og personer som oppholder seg på innretninger i petroleumsvirksomheten til havs som omfattes av petroleumslovens virkeområde. jfr. 2 første ledd. Petroleumslege er definert i forskriften 3 første ledd, som: Lege som er bemyndiget til å utstede helseerklæringer og erklæringer om ikke oppfylte helsekrav etter denne forskrift for personer som ikke arbeider under forhøyet omgivende trykk.. Hvis personen skal arbeide under forhøyet omgivende trykk foretas undersøkelsen og utstedelsen av erklæringen av en dykkerlege, jfr. forskriften 6 annen setning. Dette gjelder for eksempel dykkere. Petroleumsleger klarerer alle yrkesgrupper som skal jobbe på plattformen, unntatt de som skal jobbe under forhøyet trykk. Det fremgår av 3 første ledd i forskriften at petroleumslegen er den som har myndighet til å vurdere om personen oppfyller helsekravene i forhold til jobb på oljeplattform og utsteder erklæringer om en persons helsemessige tilstand i forbindelse med slik jobb. Det er således petroleumslegen som tar avgjørelsen om en person er helsemessig skikket til å jobbe på oljeplattform. Dette kan tale for at han tar en avgjørelse i forvaltningsrettslig forstand. I 3 første ledd er også helseerklæring definert: Erklæring fra petroleumslege om at en person er undersøkt i samsvar med forskriften, jf. veileder, og funnet å oppfylle helsekravene i denne. Videre fremkommer en erklæring om ikke oppfylte helsekrav: Erklæring fra petroleumslege om at en person er undersøkt i samsvar med forskriften, jf. veileder, og ikke funnet å oppfylle helsekravene i denne.. 41 Forskrift om helsekrav for personer i arbeid på innretninger i petroleumsvirksomheten til havs nr

19 Etter disse definisjonene utsteder petroleumslegen to typer erklæringer, helseerklæring hvis personen oppfyller helsekravene og erklæring om ikke oppfylte helsekrav, det er tilfellet. Etter 14 annet ledd i Forskrift om helsekrav for personer til havs, kan petroleumslegen også utstede begrenset helseerklæring for et bestemt tidsrom. Disse legeattestene blir bestemmende på hver sin måte for søkeren. Ved en helseerklæring får han dra ut på jobb, ved begrenset helseerklæring får han dra ut på jobb i et bestemt tidsrom, og ved en erklæring om ikke oppfylte helsekrav blir han hindret i å dra ut på jobb. 5.2 Innholdsmessige krav til legeerklæringer utsendt av petroleumslegen. Når en person skal arbeide på oljeplattform, må personen oppfylle fire generelle krav og 14 spesifikke helsekrav jfr. Forskrift om helsekrav for personer til havs 11. Helseerklæringen består av et skjema som petroleumslegen fyller inn. 42 Det er også et eget skjema for erklæring om ikke oppfylte helsekrav. 43 Forskrift om helsekrav for personer til havs 13 stiller krav til petroleumslegens helseundersøkelse. Etter første ledd skal petroleumslegen innhente den nødvendige informasjon for å kunne ta stilling til om personen oppfyller helsekravene. Dette er informasjon om både søkerens arbeidsforhold og arbeidsoppgaver. Etter annet ledd skal petroleumslegen i nødvendig utstrekning innhente uttalelse fra annen lege eller helseinnsats. Etter tredje ledd skal petroleumslegen presentere mottatte opplysninger for søkeren hvis de har betydning for saken. Her kan vi trekke linjer til forvaltningslovens bestemmelser. Blant annet om forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt i fvl. 17, ved at saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Annet ledd i 13 i Forskrift om helsekrav for personer til havs kan også sies å inneholde en regel om kontroll av opplysninger ved at petroleumslegen for eksempel kan kontakte fastlegen til søkeren. Denne regelen kjenner vi igjen fra fvl. 17 om forvaltningens kontroll av opplysninger. Etter fvl. 17 andre ledd skal som hovedregel opplysninger som kommer frem om en part under saksforberedelsen presenteres for parten, og han skal gis rett til å uttale seg. Etter reglene i Forskrift om helsekrav for personer til havs 13 står det ikke uttrykkelig i tredje ledd at parten har rett til å uttale seg om opplysningene petroleumslegen presenterer han for. Dette kan derfor sies å være en ren informasjonsplikt for petroleumslegen der søkeren blir Fylkesmannen i Rogaland (2014) Fylkesmannen i Rogaland (2014) 16

20 kjent med opplysninger som har betydning for saken. Her kan det trekkes linjer til partens rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter etter fvl. 18. Saksbehandlingsreglene for petroleumslegens helseundersøkelse er således temmelig lik noen av de sentrale saksbehandlingsreglene etter forvaltningsloven. Dette kan tyde på at petroleumslegens legeerklæring er å anse som et enkeltvedtak. 17

21 6 Sammenligning av legeerklæringer opp mot forvaltningslovens vilkår for enkeltvedtak. For å besvare oppgavens hovedtema om legeerklæringer i visse sammenhenger kan være enkeltvedtak, ved spørsmål om en person er helsemessig skikket til arbeid på oljeplattform, til å ha førerkort eller motta trygdeytelser, skal jeg ta for meg legeerklæringer og vurdere dem opp mot vilkårene for enkeltvedtak etter fvl. 2 bokstav a sammenholdt med b. Over kom jeg frem til at reglene for legeerklæring og enkeltvedtak har likhetstrekk, men oppfyller legeerklæringene vilkårene forvaltningsloven stiller? Først og fremst må forvaltningslovens regler kunne komme til anvendelse på leger som utferdiger legeattester. Lovens generelle virkeområde fremgår av fvl. 1: (1) Loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. (2) Som forvaltningsorgan reknes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune. Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift. Det fremgår av annet ledd at private rettssubjekter kan regnes som forvaltningsorgan der de treffer enkeltvedtak. Regnes de som forvaltningsorganer, kommer forvaltningslovens bestemmelser til anvendelse, jfr. første ledd, tredje punktum. Leger er ikke å anse som organ for stat eller kommune, derfor kommer regelen om private rettssubjekter i annet ledd til anvendelse dersom de fatter enkeltvedtak. Leger er gitt kompetanse gjennom hpl. 15 til å utferdige legeattester, på denne måten vil de også være underlagt forvaltningslovens saksbehandlingsregler, hvis legeattesten er å anse som et enkeltvedtak. Spørsmålet blir således om legeattester i visse sammenhenger er å anse som enkeltvedtak i forvaltningsrettslig forstand. Enkeltvedtak inneholder fire kumulative vilkår, jfr. fvl. 2 bokstav a sammenholdt med bokstav b, og disse er behandlet og tolket over. For at legeerklæring skal være enkeltvedtak, må legeerklæringen oppfylle alle fire vilkår. Legeerklæringen må altså: (1) gjelde en eller flere bestemte personer, (2) være truffet under offentlig myndighet, (3) være bestemmende for rettigheter eller plikter og (4) være en avgjørelse. Disse skal jeg ta for meg i nevnt rekkefølge. 18

22 I utgangspunktet er det realiteten som er avgjørende ved tolkningen om noe er et (enkelt)vedtak; hvis det har en annen overskrift enn vedtak, men likevel har en form og et innhold som om det var et enkeltvedtak, er det det som avgjør. 6.1 Legeerklæringen må gjelde en eller flere bestemte personer. Et enkeltvedtak retter seg mot en eller flere bestemte personer. Subjektene vedtaket gjelder må være konkret identifiserbare. 44 Det kan leses ut fra hpl. 15 andre og tredje ledd at attesten skal gjelde en bestemt person, jfr. ordet pasienten. Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l. 2, som blant annet definerer legeerklæring, definerer dette som enhver skriftlig bevitnelse av helsetilstand knyttet til enkeltpasienter. 45 Dette kan forstås som at legeerklæring er ment å kun gjelde en bestemt person. I tillegg er det i samme forskrift vedtatt et ufravikelig påbud om at attesten skal inneholde bakgrunnsopplysninger om pasienten, herunder identitet, bosted og nasjonalitet, jfr. 4 annet ledd bokstav d. Dette taler for at en legeerklæring gjelder en bestemt person. Praksis er også slik at skjemaene man fyller ut for for eksempel helseattest ved søknad om førerrett, inneholder kun rom for personalia til en person. Slike legeattester retter seg dermed kun mot en bestemt person, og denne personen er konkret identifiserbar. Det samme gjelder ved legeerklæring ved spørsmål om en person er skikket til jobb på oljeplattform. I tillegg til hpl. 15 annet og tredje kommer det også frem av Forskrift om helsekrav for personer til havs at legeerklæringen kun gjelder en person jfr. 3 første ledd, om helseerklæring. Skjemaene som petroleumslegen fyller ut, inneholder også kun personalia til en person. En legeerklæring er legens vurdering av en pasients helsetilstand. Det er både uhensiktsmessig og forvirrende om legen skriver en attest for flere enn en bestemt person på en gang. Vilkåret om at legeerklæringen må gjelde en eller flere bestemte personer må derfor anses oppfylt Flølo (2001) s desember 2008 nr

23 6.2 Legeerklæringen må være truffet under utøving av offentlig myndighet Legeerklæring i førerkort- og trygdesaker Som jeg var inne på i utgreiingen om enkeltvedtak, må dette vilkåret tolkes som beslutninger av offentligrettslig art det ledende synspunktet er at beslutningen må være et utrykk for det offentliges makt over borgerne. 46 Tildeling av offentlige midler regnes ofte som enkeltvedtak. 47 Bernt og Rasmussen skriver: enkeltvedtak behøver imidlertid ikke dreie seg om plikter og andre byrder for borgerne. De kan også angå tildeling av egentlige goder til borgerne økonomisk bistand eller tjenester. Det kan her være tale om økonomiske støtteordninger som folketrygd (etter Folketrydgloven) 48 Tildeling av trygdeytelser er å anse som enkeltvedtak. Ved førerkort får man tildelt rettigheten førerrett når man oppnår bestemte krav myndighetene har vedtatt, og det kan sees på om en offentlig tillatelse i denne sammenhengen. Woxholt skriver: Dersom den begunstigende eller forpliktende avgjørelsen bygger på den offentligrettslige myndighet organet har eller er blitt tildelt gjennom Grunnlov, lov, forskrift eller annet gyldig kompetansegrunnlag, foreligger det offentlig myndighetsutøvelse.. 49 Leger har som en av mange arbeidsoppgaver å utferdige legeattester. Denne arbeidsoppgaven kommer til utrykk i hpl. 15, og man kan da si at legeattesten bygger på myndigheten leger er blitt tildelt gjennom lov. For å kunne kalle seg lege må man ha godkjenning fra det offentlige. Det er myndighetene som bestemmer hvilke helsemessige krav en person må oppfylle for å få tildelt førerrett, trygdeytelser eller kunne jobbe på oljeplattform. Rammen rundt legens vurdering av personens helsetilstand opp mot helsekravene er således lagt av det offentlige. Legen blir på denne måten myndighetenes talsmann for om en person oppfyller helsekravene. Dette kan tale for at legeattester er truffet under utøving av offentlig myndighet Woxholth (1999) s. 64 Woxholth (1999) s. 64 Bernt (2010) s. 27 Woxholth (1999) s

24 Erklæringen legen skriver om en pasients helsetilstand har en utløsende effekt på trygdeytelser og andre rettigheter. Legen kan i denne sammenheng derfor sies å være en forvalter av velferdsgoder. 50 Dette er også nedfelt i etiske regler for leger 2 annet ledd: [l]egen har ulike roller som behandler, sakkyndig og forvalter av velferdsgoder. Legen vurderer og avgir erklæring om en pasients helsetilstand, og gjennom utsending av legeattesten kan rettighetene til ulike velferdsgoder bli realisert. Legens attest av pasienten danner grunnlag for vurderingen av om ulike offentlige goder blir aktuelle eller ikke. Befring skriver at [l]eger som forvaltere gis en myndighetsposisjon for å kunne håndheve, styre, fordele og allokere samfunnets normer og ressurser.. 51 I saker om førerkort og trygdeytelser er det Fylkesmannen eller NAV som fatter den endelige beslutningen i saken. Imidlertid utøver legen den myndigheten har han fått i kraft av hpl. 15. Dette taler for at legeattesten er utøving av offentlig myndighet. Rent faktisk vurderer legen helsetilstanden til pasienten og skriver en attest ut ifra hva han anbefaler, på bakgrunn av de testene og sjekkene som er gjort. Denne anbefalingen har karakter av en tillatelse eller et forbud. Tillatelser og forbud er det i stor grad forbeholt det offentlige å utgi. For å få førerrett eller motta trygdeytelser må man til det offentlige for å få godkjenning/krav om ytelse, dette er ikke noe private kan gi. Slike tillatelser gir kun rettigheter til den som søker hvis den blir innvilget, det offentlige får verken plikter eller rettigheter ved å tildele noen førerrett eller trygdeytelser. Dette avgrenser mot privatrettslige disposisjoner som faller utenfor enkeltvedtak. Siden det er snakk om tillatelser kun forbeholdt det offentlige, følger det at når legen vurderer ens helsetilstand opp mot reglene for en slik offentlig tillatelse, utøver han offentlig myndighet. På den annen side kan det spørres om legers utgivelse av attest i slike saker som problemstillingen nevner, heller har karakteren av service-ytelser, noe som faller utenfor myndighetsutøvelse. Legen påtar seg å vurdere om en person oppfyller helsekravene myndighetene har satt. Imidlertid er kun er leger som kan utstede legeerklæring. Ved at legeerklæring i saker om førerrett, trygdeytelser eller jobb på oljeplattform er en nødvendig og avgjørende faktor for å få tildelt ytelsen, blir det en nødvendighet for borgerne å oppsøke lege for ønsket attest. På denne måten virker det igjen som om legen blir den talsmann for myndighetene ved spørsmål om en person fyller helsekrav myndighetene har satt. Dette taler for at slike legeattester faller inn under myndighetsutøvelse Befring (2002) s. 278 Befring (2002) s

25 6.2.2 Petroleumslegens erklæring Ved offshore-arbeid kreves legeattest fra en godkjent petroleumslege, jfr. Forskrift om helsekrav for personer til havs 4 jfr. 2 og 6. Her er det petroleumslegen som avgjør om man er helsemessig skikket til offshore-arbeid og utferdiger legeattest. Petroleumsleger får sin godkjenning av Helsedirektoratet og er gjennom Forskrift om helsekrav for personer til havs 6 gitt myndighet til å foreta helseundersøkelser og utstede erklæringer etter reglene i denne forskrift..., jfr. første ledd. 52 Legeattesten fra petroleumslegen gir søkeren en tillatelse eller et forbud (jfr. drøftelsen over). Vilkåret om at legeerklæringen fra petroleumslegen må være truffet under utøving av offentlig myndighet er også her å anse som oppfylt. 6.3 Legeerklæringen må være bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer. Videre må legeattesten være generelt eller konkret bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer. I denne oppgaven er det rettigheter som er relevant, da fåtallet av legeattester fastsetter plikter for pasienten. Rettsstilling kan også brukes uten at det er noen meningsforskjell. 53 Det er klart at legeerklæringer kun gjelder private personer, fordi bedrifter eller selskaper ikke kan få utstedt legeerklæringer. Det videre spørsmålet blir derfor om legeattesten er bestemmende for rettsstillingen til private personer. Her tar jeg først for meg om legeerklæringer i saker om førerkort og trygdeytelser er bestemmende, før jeg går over til legeerklæringer utstedt av petroleumslegen. Denne oppdelingen skyldes særreguleringen for legeattester ved offshore-arbeid Legeerklæring i førerkort- og trygdesaker Woxholth skriver at etter sitt innhold kan avgjørelsen være bestemmende hvis den gjelder stiftelse, opphevelse eller begrensning av rettigheter. 54 Legeattester som avhandlingen omhandler, inneholder legens konklusjon om pasientens helsetilstand og legens vurdering om pasienten er helsemessig kvalifisert til å inneha førerkort eller motta trygdeytelser. Legen konkluderer for eksempel med at en person er helsemessig skikket til å inneha førerkort, men bare for to år fremover, eller at en person ikke kan jobbe og må motta trygdeytelser. Attesten blir avgjørende for pasientens stilling i forhold til bestemte goder. Virkningen av en legeerklæring vil således være stiftende, opphevende eller begrensende på en persons Endr. i forskrift om helsekrav for personer til havs kap. III Eckhoff (2010) s. 275 Woxholth (1999) s

26 rettigheter og muligheter. En person som for eksempel ikke oppfyller de helsemessige krav til å ha førerkort, vil miste eller få begrenset førerretten, jfr. antitetisk tolkning av vtrl. 24 fjerde ledd, andre setning. En legeattest for førerkort fylles inn i et skjema, under konklusjon krysser legen av hvilken gruppe kjøretøy pasienten er vurdert til, og under jeg vurderer det som forsvarlig at førerrett gis, er det alternativer der legen fyller ut angitt tid fremover. En legeattest kan på denne måte få virkning flere år frem i tid. Dette taler i den retning at legeattester er bestemmende for rettsstillingen til pasienten. Legeattesten blir sendt videre til Fylkesmannen i regionen, som treffer det endelige vedtaket i saken. Det er Fylkesmannens avgjørelse som får bestemmende virkning for pasienten. I juridisk forstand har pasienten rett til å føre bil helt til Fylkesmannen har vedtatt noe annet, med mindre det gjelder førerkort i klassene C, CE, C1, C1E, D, DE, D1 og D1E, der det er krav om legeattest ved førstegangs utstedelse, jfr. 5 fjerde ledd i vedlegg 1 til førerkortforskriften. I saker om trygdeytelser blir legeattesten sendt til NAV som kontrollerer krav om ytelse. 55 Her sender fastlegen attesten inn til NAV, som har egne leger som overprøver legeattesten. Personen mottar ikke trygd før NAV har truffet endelig vedtak. Dette taler imot at slike legeattester er bestemmende for personene. Woxholth skriver at avgjørelsen må være bindende men at den ikke trenger å være endelig. 56 Når legen etter en vurdering av helsetilstanden til en person konkluderer med bekreftende eller avkreftende svar på attesten, blir dette stående som gjeldende for pasienten fremover til et eventuelt annet utfall av et høyere organ. Legeattesten kan virke bindende for pasienten ved at han selv føler han må følge legens råd, men erklæringen har ingen bindende virkning i juridisk forstand. Man står fortsatt fritt til å fortsette som før, helt til et forvaltningsorgan vedtar noe annet. Dette taler imot at legeerklæringen er bestemmende for rettighetene til pasienten. I Veileder IS-1437 om Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort mv. fra Helsedirektoratet står det at: Legen gir medisinsk-faglige erklæringer som sakkyndig til forvaltningen. Legen har ingen vedtaksmyndighet, verken i spørsmålet om helsekravene er oppfylt, eller vedrørende dispensasjon fra disse kravene Den norske legeforening (2008) s. 16 Woxholth (1999) s. 60 Fylkesmannen (2011) s. 8 23