Studentene og digitale tekster (Ref # )

Transkript

1 Studentene og digitale tekster (Ref # ) Søknadssum: Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen BI / Oslo Institusjonens leder Tom Colbjørnsen Ansvarlig kontaktperson (søker) Dagmar Langeggen / dagmar.langeggen@bi.no Mål for prosjektet Prosjektet skal legge til rette for å bedre læringsvilkår ved å gi studenter tilgang til digitale pensumtekster gjennom brukervennlige grensesnitt og gode studieverktøy. Det er prosjektets mål å utvikle en tjeneste med tilgang til pensumlitteraturen som oppleves så god av brukerne at digital tekst velges framfor trykket tekst der dette vil være naturlig. Som deltaker i det NB-støttete prosjektet Fra papir til digitalt pensum, vil BI ha dannet seg en oversikt over omfanget av tilgjengelig digitalt pensum. I dette prosjektet er formålet å innhente kunnskap om hvordan bruk av digitale tekster påvirker studievaner og undervisnings- og læringsmetoder. I tillegg skal prosjektet gjøre utredninger og gi innspill til en komplett tjeneste for levering av digitale tekster som videreutvikles på bakgrunn av erfaringer og funn i prosjektet. Disse undersøkelsene gjøres på en studentgruppe som deltar i kurset IT i organisasjoner i regi av førstelektor Ragnvald Sannes. Basert på tidligere gjennomføringer forventes det at 40 til 60 studenter vil delta på kurset. Underliggende premiss i prosjektet er at studier og analyser som gjøres, brukes direkte inn i utviklingen og gir utslag i kravspesifikasjon for løsning og løsningsarkitektur i et planlagt system for klarering som er under utvikling av Akademika. Prosjektbeskrivelse Handelshøyskolen BI i Oslo har en bokhandelavtale med Akademika. Avtalen omfatter drift av fysisk fagbokhandel, andre salgskanaler rettet mot studentene og ansatte ved BI i Oslo og nettbutikk rettet BIs totale system. Side 1 av 6

2 Åndsverksloven regulerer BIs mulighet for å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale. BI oppfyller kravene til tvangslisens for bruk av beskyttet materiale i undervisningssammenheng gjennom deltakelse i mønsteravtalen fremforhandlet av UHR. Denne avtalen dekker digital kopiering men har et unntak for definert kursmateriale som pensum, anbefalt lærestoff mv. Ønsket om å kunne tilby digitale kompendier er økende blant de kursansvarlige ved BI. På bakgrunn av de enkelthenvendelsene biblioteket mottar, kan det anslås at BI gjennom lisensavtalene som biblioteket fremforhandler, har digital tilgang til 8 av 10 artikler som ønskes benyttet i et "digitalt kompendium". I tillegg er vi kjent med at faglig stab som på bakgrunn av avtalelisensene distribuerer artikler elektronisk på læringsplattformen It s Learning. Det er også utstrakt bruk av lenker til annet digitalt læremateriell som er åpent tilgjengelig på nett, eller der man innhenter tillatelse til distribusjon direkte med den som har opphavsrett. Studentenes arbeid med digitale tekster i en læringssituasjon handler om mer enn tilgang til å kunne lese en tekst. I likhet med papirbaserte tekster er det naturlig å ta notater, gjøre markeringer og på andre måter bruke teksten aktivt i en bearbeidingssituasjon. En fordel med digitale tekster sammenlignet med manuelle tekster er muligheten til å hyperlenke mellom ulike kilder og internt i en tekst. Det gjelder både innholdsleverandøren så vel som brukeren (i dette tilfelle studenten). Det er sannsynlig at studentenes bearbeiding av læremateriell gjennom at de selv etablerer hyperlenker mellom kilder, for eksempel lærebok, en artikkel eller bloggpost, noe relevant bakgrunnsmateriale, en side i en powerpointpresentasjon, et interaktivt læringsobjekt, og egne notater eller refleksjoner, vil fremme deres personlige læringsutbytte. Det er derfor ønskelig at et verktøy for digitale tekster har slik funksjonalitet. I dagens verden med sosiale medier og en delingskultur er det også naturlig å se på effekten av å sette en notat og lenke -funksjonalitet i sammenheng med verktøy for deling av lenker og notater mellom studenter, og mellom studenter og forelesere. Bruk av digitale tekster i et læringsmiljø handler derfor om mer enn digitalt pensum og rettighetsklarering. Verktøykassen som tilbys studentenes bør ha en funksjonalitet som på en hensiktmessig og brukervennlig måte støtter læreprosessen minst like godt, og helst bedre, enn ved papirbaserte tekster. Det må også tas med i vurderingen ergonomiske hensyn som lesbarhet på papir vs. skjerm, muligheten til å se flere kilder samtidig på papir mens man i utgangspunktet har ett begrenset digitalt vindu til sitt digitale materiell, dvs. i samme lese og skriveflate. Veien frem til en hensiktsmessig design av gode løsninger forutsetter at man jobber systematisk med utprøving og testing. Når man først tilrettelegger for et digitalt læringsmiljø gjennom digitale tekster er det også relevant å se på andre aspekter av et kurstilbud. Det er ingen tvil om at digitale verktøy også har inntatt våre undervisningsrom, men det er i liten grad utnyttet systematisk i en læringssituasjon. Dette prosjektet ønsker å legge til rette for en eksperimentering og utprøving av dette i kombinasjon med digitale tekster. Kurset IT i organisasjoner har allerede et relativt stort innslag av verktøybruk for studentene, men i liten grad som en aktiv del av det organiserte undervisningsopplegget. I sammenheng med dette prosjektet er det derfor ønskelig å foreta en del småskalaeksperimentering med dette, koblet med andre prosjekter og aktiviteter som BI driver med på området: Ragnvald Sannes har vært deltaker i prosjektet Nærproduksjon av video som gjennomføres i samarbeid med andre institusjoner og med støtte fra Norgesuniveristetet. Det gjennomføres piloter på elementer i dette kurset fra studieåret 2011/ Kurset omfatter prosessevaluering og prosesskriving med bruk av Wiki (Prosjektet hadde støtte fra Norgesuniversitetet) Side 2 av 6

3 Ragnvald Sannes har sammen med Espen Andersen i flere år drevet med webforelesninger som en del av managementprogrammet Strategisk Forretningsutvikling og Innovasjon. Programmet har erstattet samlingsdager med webbaserte aktiviteter. I dette prosjektet er det ønskelig å eksperimentere med tilsvarende verktøy for en hybridsesjon, dvs. samtidig i klasserom og på web. Dvs. at studenter som vil kan følge undervisningen vis web i stedet for klasserom. Det vil da også kunne legges ut opptak i etterkant. Ragnvald Sannes har vært en ressursperson i IT-avdelingen sitt prosjekt informasjon rett i lomma. Gjennom prosjektet er det utviklet en mobilapplikasjon som understøtter forskning, undervisning og læring. Denne gir bl. a. tilgang til BIBSYS og desentrale tidsskriftbasen Business Source Complete. På kurset testes sosiale medier som verktøy for å supplere It s learning som informasjonskanal til deltakerne i kurset. Kurset omfatter mye informasjon og interaksjon forutsetter at studentene må følge med på It s learning. Gjennom å supplere de vanlige kanalene i It s learning med å dele informasjon via Facebook og Google+ kan vi få kunnskap om dette bidrar til vi i større grad når frem til kursdeltakerne med informasjon, spesielt i de tilfellene som krever tilbakemelding eller aktivitet fra studentene. Det å foreta slike eksperimenter i kombinasjon med digitale tekster vil gi synergieffekter gjennom at studenten får en mer omfattende opplevelse av et digitalt læringsmiljø. Helheten i opplegget vil gi oss bedre kunnskap om studentenes erfaringer og preferanser samt hensiktsmessigheten av ulike verktøy. Det vil derfor berike prosjektet og gi partene et større kunnskapsutbytte enn å se på disse elementene uavhengig av hverandre. Dette prosjektet vil omfatte aktiviteter som er nyskapende for BI og forhåpentligvis UH-sektoren. Samtidig er det mange organisasjoner som har erfaring med ulike aspekter av det som skal gjøres. I 1. halvår av 2012 vil det derfor gjøres en innsats med å samle og systematisere slike erfaringer. Vi er kjent med en del aktiviteter som det er relevant å se nærmere på. Diverse prosjekter støttet av Norgesuniversitetet, bl.a Læring rett i lomma ved UiO Både UiO og NTNU har gjennomført prosjekter med pensumlitteratur på ipad og andre lesebrett. Erfaringen tyder på at aktiv lesing (dvs. med notater m.m.) er mer effektivt for læringsutbytte enn passiv lesing (kun lesing), og viktig for studentenes opplevelse av om digitalt pensum var et fremskritt eller ikke sammenlignet med tradisjonell bok. IMD har på sin sommerskole 2010 delt ut pensum på ipad, gratis til utlån for deltakerne. Deres erfaring var at det betalte seg i en reduksjon i kopierings- og distribusjonskostnader allerede første året. Samtidig rapporterer de en oppfattet positiv effekt på læringsmiljøet. Det er en kontinuerlig strøm av rapporter fra studier av effekter fra ulike former på teknologistøttet læring i akademiske tidsskrifter som vil gjennomgås i en innledende fase av prosjektet. Delmål 1 - Innhenting av kunnskap om studieatferd i et digitalt læringsmiljø Kunnskapen skal være basert på erfaringer mht studentenes egen opplevelse av lærings miljøet og de verktøy som tilbys samt en erfaringsrapport fra kursansvarlig/undervisers perspektiv. Erfaring med bruk av ulike digitale verktøy som nettbrett, hybridforelesninger (klasserom+web i sanntid+opptak) Erfaring med bruk av relevant programvare for dialog/prosesskriving samt for støtte til studentenes egne læreprosesser (individ og gruppe) Sammenligning av ulike teknologier, f.eks. Wiki mot Google docs for samskriving (prosesskriving) Side 3 av 6

4 Gjennomføring av en pilot med digitalt pensum Bruk av Facebook og Twitter som supplement til it's learning for informasjon til/dialog med studentene Erfaring med "nærproduksjon av video" Premisser: Alle studentene i prosjektet får tilgang til nettbrett i hele prosjektperioden. Totalt ca. 40 studenter. Pensum på kurset er i dag boken Laudon & Laudon, Pearson, Management Information Systems 12th ed. Pensum for gjennomføring høsten 2012 ikke endelig avklart. Vil bl. a. bestå av en lærebok som skal klareres og være tilgjengelig for studentene også etter endt studie.. Forøvrig vil studiet basere seg på digitale tekster som er fritt tilgjengelige eller avtalelisensiert gjennom biblioteket. Ragnvald Sannes har publiseringsrettigheter på funnene i prosjektet. Delmål 2 - kravspesifikasjon for løsning og løsningsarkitektur i et system for klarering Teste og utvikle en betaversjon av tjeneste utviklet av Akademika som gir studenter enkel tilgang til digitalt pensum gjennom en adgangskontrollert aktiv pensumliste via en pensumportal eller andre former for tjenester som på sikt Min side Tjenesten skal videreutvikles til et terminaluavhengig studieverktøy med avansert funksjonalitet som skal fungere som et studieverktøy. For å nå dette målet må tjenesten være mer enn portal med tekster som bare kan leses. Systemet må fungere som den arenaen studenten velger for å arbeide med faglig materiale, herunder pensumbøker, pensumartikler, egne dokumenter og ha muligheter for notering, markering, kunnskapsdeling, søk på tekster og notater mm. Løsningen skal fungere som et prosjektrom lignende det som eksisterer på f.eks Portalen skal være terminaluavhengig. På sikt kan det være ønskelig med utvikling for videre tilpasning mot mobile enheter (nettbrett, smarttelefoner) med mulighet for lagring og synkronisering av mange typer informasjon rett fra nettleser. Eksempler på tjenester man kan ta utgangspunkt i er Diigo, Evernote, Springpad, Kindle m.fl. Side 4 av 6

5 Start- og sluttdato for prosjektet Prosjektvarighet Ettårig Fra dato Til dato Aktivitetsplan for prosjektet Beskrivelse Fra dato Til dato Planleggingsfase BI og Akademika Prosjektgjennomføring Kunnskap om studieatferd i et digitalt læringsmiljø Kravspesifikasjon digitalt system for klarering Utarbeidelse av analyse og rapport Andre opplysninger Høyskolelektor Ragnvald Sannes ved BI vil lede prosjektet. Samarbeidspartnere Organisasjon/institusjon Formell avtale Rolle Akademika Postboks 84 Blindern 0314 Oslo nei Utvikler av system for klarering. Prosjektdeltakelse. Side 5 av 6

6 Budsjett Søknadssum Utgifter Beskrivelse Denne periode Totalt for prosjektet Personalressurser: Prosjektledelse, inkl. utarbeidelse av rapport Kartlegging Planlegging og tilrettelegging Oppfølging og brukerstøtte Egeninnsats Akademika: Klarering lærebok og prosjektdeltakelse Egeninnsats: Innkjøp nettbrett (ipad) Totale utgifter Inntekter Beskrivelse Denne periode Totalt for prosjektet Tilskudd fra Nasjonalbiblioteket Egeninnsats BI Personalressurs (bekreftet tilskudd) Egenandel Akademika Klarering lærebok og prosjektdeltakelse (bekreftet tilskudd) Egenandel BI Innkjøp nettbrett (ipad) (bekreftet tilskudd) Totale inntekter Vedleggsoversikt Beskrivelse Side 6 av 6