Uttalelse til utført søknadspliktig byggearbeid og omsøkt tiltak på bolighus GID 74/233 - Sjøgata 5 - Uthaug, Ørland kommune

Transkript

1 «få r'»»v; :' är". 1'7; r r {'n_/';,.; ; :_»f :_;_};';; i» K fift, i "I_. " l.ni 15/61SÅ Ørland kommune Postboks BREKSTAD Vår referanse Deres referanse Dato /2015/1621/74/233/ARNNOR Uttalelse til utført søknadspliktig byggearbeid og omsøkt tiltak på bolighus GID 74/233 - Sjøgata 5 - Uthaug, Ørland kommune Vi viser til henvendelse angående utførte søknadspliktige byggearbeider og omsøkte tiltak på historisk bolighus i Sjøgata 5 på Uthaug. Bakgrunn for den nå ettersendte byggesøknaden er igangsatte søknadspliktige arbeider i Sjøgata 5. Våningshuset var, før arbeidene ble igangsatt, den best bevarte bygningen i Sjøgata på Uthaug. Det historiske huset kjennetegnes av en særskilt høy grad av autentisitet. Panel og listverk fra perioden 1850 til 1900 er i sin helhet bevart mot sjøen. Grunnmuren i kalkmurt naturstein likedan. Hovedkonstruksjonen i gulv, vegger og tak er bevart. Mot gården og gavlveggen i tømmerdelen som var opprinnelig upanelt, er panelet skiftet/etablert på til tallet. Dette gjelder også vinduene i hele bygningen. Det ble i tillegg etablert en utgangsdør mot gårdsrommet i samme periode. Papp som ble lagt på den delen av fasadene er fra samme tid. Huset har opprinnelig hatt torvtak som alle historiske hus i Sjøgata rundt Husets historie er svært typisk for fiskeri- og bondesamfunnet på Uthaug. Bygningen har opprinnelig bestått av en kombinert bolig- og uthus stall/fjøsdel. Uthusdelen ble ombygget til bolig i 1946 (Sefrak). Tømmerkassen og bindingsverkdelen er i følge Sefrak oppført ca Det er derfor grunnlag for å behandle bygningen etter kulturminnelovens 25. Tømmeret bør dendrokronologisk dateres for å få fastslått nøyaktig alder. Sjøgata som verdifullt kulturmiljø I regional plan for kulturminner for Sør-Trøndelag er kulturmiljøet på Uthaug med Uthaugsgården og Sjøgata spesifikt oppført som et regionalt prioritert kulturmiljø. Hovedmålet med denne listen over nyere tids kulturminner - og miljøer er å sikre et utvalg som kan gi et representativt bilde av den kulturhistoriske utviklingen i Sør-Trøndelag. Disse kulturminnene - og miljøene skal sikres, istandsettes og vedlikeholdes. Det vil altså si at de skal ivaretas best mulig slik de er pr i dag, uten vesentlige endringer. Saksbehandler: Hauke Haupts, hauke.haupts@stlk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: _f; Postboks 2350 Fylkeshuset Bankkonto: Postmottak@stfl<.no f' sluppen Erling Skakkesgt.14 Org.nr.: Internett: 7004 TRONDHEIM 7004 TRONDHEIM fjf»

2 FYLKESKOMMUNE Regionallltvikling Area! cg Miija Reguleringsplan for Uthaug Gjeldende reguleringsplan for Uthaug ble vedtatt , og det er denne man må forholde seg til ved eventuelle endringer av bebyggelsen. Sjøgata med tilhørende brygger i front er ihht denne planen regulert til spesialområde antikvarisk område. Tilhørende reguleringsplanen er også et sett reguleringsbestemmelser, datert , som legger nærmere føringer for bevaring og utvikling av Uthaug. 12 i bestemmelsene regulerer det antikvariske området. I punkt 1.3 står det at: «Planer om riving, påbygging, tilbygging, ombygging, omfattende reparasjoner og oppussing av alle typer bygninger i området skal godkjennes av bygningsrådet. Videre skal utvendig materialbruk, utforming av dører og vinduer, taktekking og farger godkjennes av bygningsrådet.» Antikvariske myndigheter skal uttale seg i slike typer saker før bygningsrådet fatter vedtak, jf. punkt 1.6. Vurdering av omsøkte tiltak Gjeldende reguleringsplans hovedformål er bevaring. Kulturhistorisk verdi baserer seg hovedsakelig på autentisitet og alder i forhold til et kulturminnets spesifikke historie og alder. De igangsatte arbeidene har svekket verneverdien vesentlig og vi ser derfor svært alvorlig på saken. I følge kommunen har søker fortsatt med disse arbeidene etter stoppordren. Det ble muntlig gitt tillatelse til å sikre den åpne bindingsverksdelen. Det er i etterkant støpt gulv og festet isolasjonsplater på den nye grunnmuren i Leca stein. å; ~--.s íííthi ll " II II.w :- Tiltak utført etter stoppordre fra kommunen Fra før er fasadekledning, bærekonstruksjon i bindingsverksdelen, original grunnmur og piper blitt fjernet. Bygget er i tillegg hevet, uklart hvor mye. Eier og ansvarlig utførende av bygningsmessige arbeider er håndverker. Vi må derfor forutsette at søker er godt kjent med gjeldende lover og regler samt hva som er vedlikehold og hva som er søknadspliktige tiltak/fasadeendringer. Dokumentnr.: side 2 av 5

3 SGR-TRBNDELAG FYLKESKDMMUNE Regional lltviklirig Area! cg Milja Den nå ettersendte søknaden inneholder betydelige mangler og er for ufullstendig til at vi kan ta stilling til søknadens omfang. Stort sett alle tiltak som skisseres utløser krav om dispensasjon fra gjeldende planbestemmelser. Søker ønsker å fornye eller tilbakeføre bygningsdeler. Her mangler det en nøyaktig beskrivelse hvilke typer vinduer, enkeltglass, gjennomgående sprosser som ønskes etablert. Ny dør til gården må detaljeres ytterligere. Før Etter Taket: vindskier, raftet, takrenne/nedløp er ikke nærmere beskrevet og visualisert. Begrunnelsen for etterisolering og utskifting av gulvet er ikke tilstrekkelig begrunnet. På befaringer ble det i fellesskap konstatert at grunnen er svært godt drenerende og at det derfor ikke er behov for ny høyere grunnmur eller støpt gulv. Årsaken til råteskadene i syllstokken er den påstøpte muren på utsiden av den originale natursteinsmuren og endringer i terrenget rundt bygningen. Dette kan rettes ved at konstruksjonen fra tallet, som ikke har kulturhistorisk interesse og er skadelig for originalkonstruksjonen, fjernes. Terrenget senkes etter at grunnen er drenert og taknedløpet ført i lukket system helt til det offentlige avløpssystemet. Rådet ble gitt flere ganger til søker på befaring og møter. Det ble videre konkludert med at det er bare mindre skader i tømmerkassen og at den isolerer tilstrekkelig. Dette er dokumentert med bilder tatt etter at gulvbord og utvendig sementsokkel fra tallet delvis ble åpnet. De påståtte skadene er svært begrenset og bør repareres av en fagkyndig antikvarisk håndverker ved at det spunses inn kopier av originale bygningsdeler. Bindingsverkdelen kan etterisoleres uten at fasaden og dermed husets proporsjoner endres ved at det plasseres isolasjon i veggen. Energiveilederen som tiltakshaver bruker som argument sier uttrykkelig at det kan, ikke må etterisoleres for at et historisk hus blir beboelig. Mange titusen talls nordmenn bor i godt vedlikeholdte historiske hus i verneområder og freda hus med godt inneklima. Det er heller ikke riktig å betegne en tømmerkonstruksjon/et tømmerhus som «uisolert». Bygningsfysikken handler ved en energiøkonomisering om å forbedre isolasjonsevnen i en viss grad. Dette beskrives godt i nevnte Sintef veileder. Søker begrunner ikke sitt forslag om å legge nytt sperretak opp på eksisterende tak. Et slikt inngrep endrer husets karakter og proporsjoner vesentlig etter vår vurdering, er i strid med bevaringsformàlet og kan derfor ikke aksepteres. Etterisolering kan gjøres ved at mellomrommet i eksisterende tak fylles med isolasjon. Vårt inntrykk av prosjektet slik vi fikk på to forhåndskonferanser og to befaringer er at dette blir «et nybygg prosjekt med rester av en historisk tømmerkasse». Dokumentnr.: side 3 av 5

4 SBR-TRBNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Milje Uavhengig om det kan være forskjellige faglige tilnærminger hvordan en historisk bygning kan tilpasses moderne krav, er stort sett alle omsøkte tiltak i strid med gjeldende plan. Nye reguleringsplaner etter 2010kan regulere bevaringen av deler av interiøret. Gjeldende plan gjør ikke dette. Vi anbefaler likevel at innvendig hovedstruktur/grunnplan bevares. Vi er svært skeptisk til foreslått ny grunnplan fordi den innebærer at den historiske bærekonstruksjonen svekkes grunnet blant annet åpninger i gulv, flytting av trapp og fjerning av vegger. Utførte søknadspliktige tiltak Den originale natursteinsmuren, deler av det originale panelet, bindingsverket og pipene er fjernet, i tillegg til at bygningen er hevet. Vi har åpnet for at tiltakshaver kan søke om å tilbakeføre/fjerne den pipen til høyre sett fra inngangen fordi den kom en gang på tallet. Vi anmoder derfor kommunen å kreve følgende tilbakeføring av de endringene som er gjort: - Senke huset til opprinnelig nivå Reetablere/kopiere den originale natursteinsmuren - Reetablere pipen til venstre med original teglstein/ tro kopi av slike stein, murt med kalkmørtel Det støpte gulvet omfattes strengt tatt ikke av bestemmelser og formål men siden den påvirker høyden i første etasje må tiltakshaver vurdere om redusert romhøyde aksepteres. For at vi kan ta stilling til de ikke igangsatte men nå omsøkte tiltak som taktekking og vindusutskifting behøver vi søkers avgjørelse hvilke konkrete alternativer vi skal ta stilling til. Det er teknisk mulig at fasadene, også de med originalt panel, tettes ved at pappsjiktet fornyes, så lenge panelet de- og remonteres på antikvarisk måte. Dette innebærer at smidde spiker og panelet bevares ved at spiker kappes mellom vegg og panel. Vi anbefaler likevel at dette ikke gjøres fordi vi vurderer tømmerkonstruksjonen å være i bra stand. Det er behov for mindre reparasjoner under vinduer og syllstokk, skadde deler skiftes ut på antikvarisk vis. Vi anbefaler i alle slike saker som berører verneområder at arbeidene utføres av antikvarisk faghåndverker med lang erfaring. Når det gjelder energiøkonomisering i eldre hus anbefaler vi til vanlig Sintef veilederen Fiin gammel aargang: Antikvarisk restaurering er til vanlig noe mer kostnadskrevende. Vi råder derfor eierne om å søke om økonomisk støtte fra f. eks. Norsk kulturminnefond, Stiftelsen UNI, Norsk kulturarv. Informasjon om dette er tidligere gitt eier. Konklusjon Sør-Trøndelag Fylkeskommune som antikvarisk myndighet ser svært alvorlig på de ikke omsøkte fasadeendringene, som er i strid med gjeldende reguleringsplan i et regionalt prioritert kulturmiljø. Vi oppfordrer Ørland kommune som ansvarlig myndighet å sørge for at de gjennomførte tiltakene tilbakeføres og rettes som beskrevet i vår uttalelse. De av oss observerte bygningstekniske problemene knytter seg hovedsakelig til mislykkete oppgraderinger/endringer Dokumentnr.: på 1970-tallet. side 4 av 5

5 SEiR-TRBNDELAG FYL_KESKOMI ~/iui\je Renionai Utvikiin - /lreal cw Mil'e i: H De omsøkte, ikke gjennomførte tiltakene behøver mer detaljert beskrivelse og begrunnelse for at vi kan vurdere dem som en dispensasjonssøknad. Å fjerne originale fasadedeler, samt à legge sperretak på eksisterende tak er klart i strid med bevaringsformålet. Kopi av opprinnelige vinduer som tilbakeføring kan tillates forutsatt at produktet oppfyller antikvariske krav beskrevet over. Vi anbefaler at det velges et tradisjonelt torvtak med mest mulig kopi av originale detaljer. Vi ber om å bli fortløpende orientert i saken og at vedtak kommunen fatter i denne saken sendes oss umiddelbart. Vi sender vàr uttalelse i kopi til Fylkesmannen og Riksantikvaren fordi vi ser behov for å drøfte om plan- og bygningsloven gir tilstrekkelig vern til historiske bygninger i antikvariske verneområder Med hilsen Stig/Roald Amundsen Fagsjef auke Haupts Kopi: Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep., 0034 OSLO Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Juridisk enhet, Postboks 4710 Sluppen, 7468 TRONDHEIM Dokumentnr.: side 5 av 5