Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen - E134 Helganesvegen

Transkript

1 PLANPROGRAM Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen - E134 Helganesvegen Karmøy kommune HØRINGSUTGAVE Region vest Vegavdeling Rogaland Dato: 7. september 2016

2

3 1 FORORD Statens vegvesen har startet opp arbeid med kommunedelplan og konsekvensutredning for ny trasé for fv. 47 på strekningen mellom Veakrossen og E134 Helganesvegen i Karmøy kommune. Prosjektet inngår i Haugalandspakken. Dagens veg har kapasitetsproblemer i rushtidene, er utsatt for ulykker, er en barriere og en kilde til støy. Målet med prosjektet er å avlaste dagens veg, forbedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten, redusere støy og barrierevirkning langs dagens veg, bidra til økt kollektivandel og gi grunnlag for økt sykkelbruk og gange. Som et ledd i arbeidet med å identifisere og søke etter aktuelle løsninger er det gjennomført en kreativ fase. Denne fasen ble fulgt opp med siling av alternativ, slik man står igjen med aktuelle, realistiske og ulike alternativ som skal legges til grunn for videre planlegging og utredning. Dette er dokumentert i en silingsrapport, som er vedlegg til planprogrammet. Vegtiltaket er utredningspliktig etter Forskrift om konsekvensutredning etter plan og bygningsloven. Planprogrammet gjør rede for problemstillinger i planarbeidet, hvordan disse skal utredes og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Når planprogrammet er fastsatt, blir det tatt stilling til hvilke alternativ som blir videreført til konsekvensutredning og kommunedelplan. Planprogrammet er utarbeidet av Statens vegvesen Region vest. Det har vært et nært samarbeid med Karmøy kommune, og kontakt mot statlige og fylkeskommunale myndigheter. Planprogrammet sendes på høring av Statens vegvesen. Deretter behandles merknader/innspill og planprogrammet fastsettes så av Karmøy kommune. Stavanger 7. september 2016

4 2 Innhold: 1 INNLEDNING FORMÅLET MED PROSJEKTET KOMMUNEDELPLANPROSESSEN FORMÅLET MED PLANPROGRAMMET FORMÅLET MED KONSEKVENSUTREDNINGEN RAMMER OG FØRINGER RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER NASJONAL TRANSPORTPLAN OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER AREALPLANER FORPROSJEKT FV. 47 VEA EIDE - T-FORBINDELSEN GJENNOMFØRING AV PLANARBEIDET ORGANISERING FRAMDRIFT PLANPROSESS, INFORMASJON OG MEDVIRKNING DAGENS SITUASJON BOSETNING OG NÆRINGSLIV VEG- OG TRANSPORTSYSTEM LANDSKAPSBILDE Generelt Landskapsområder innenfor planområdet Landskapsområder innenfor studieområdet NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Generelt Friluftsområder innenfor planområdet Friluftsområder innenfor studieområdet NATURMANGFOLD Generelt Områder innenfor planområdet Områder innenfor studieområdet KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Generelt Områder innenfor planområdet Områder innenfor studieområdet NATURRESSURSER Generelt OMFANG AV PLANARBEIDET VEGSTANDARD Alternativer i ny trase Alternativ i dagens veg TRAFIKKANALYSE OG TRAFIKKPROGNOSER ALTERNATIV SOM SKAL UTREDES Innledning alternativet - grunnlaget for sammenligning Utbyggingsalternativ Forkastede alternativ TEKNISKE FORHOLD SOM SKAL VURDERES Geotekniske og geologiske vurderinger Tunnel Bruer og større konstruksjoner Håndtering av overskuddsmasse... 35

5 Andre tekniske forhold RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE, TRAFIKKSIKKERHET VIDEREFØRING AV E134 FRA HELGANESVEGEN OG NORDOVER OMFANG AV KONSEKVENSUTREDNINGEN LOVER OG FORSKRIFTER PRISSATTE KONSEKVENSER Metode Byggekostnader og framtidige driftskostnader Budsjettvirkning for det offentlige Trafikant og transportbrukernytte Støy- og luftforurensing Operatørnytte - kollektivtrafikk Gående og syklende IKKE-PRISSATTE KONSEKVENSER Metode Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv, herunder barn og unges oppvekstsvilkår Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser ANDRE KONSEKVENSER Konsekvenser i anleggsperioden Etappevis utbygging LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING SAMMENSTILLING OG VURDERING STATENS VEGVESENS ANBEFALING... 45

6 4 1 Innledning 1.1 Formålet med prosjektet Statens vegvesen har startet arbeid med kommunedelplan og konsekvensutredning for ny trasé for fv. 47 med tilhørende kryssplassering på strekningen mellom Veakrossen og E134 Helganesvegen i Karmøy kommune (planområdet). Det skal i tillegg gjøres overordnede vurderinger av trase for ny E134 mellom Helganesvegen og Bøvågen (studieområdet). Avklaring av trase og standard for denne strekningen må skje i en påfølgende kommunedelplan for E134 mellom Helganesvegen og Aksdal(E39). Med bakgrunn i overordnede mål og mål for Hauglandspakken er det utformet følgende samfunnsmål for prosjektet: Avlaste dagens veg og forbedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten Redusere støy og barrierevirkning for beboerne langs dagens veg Bidra til økt kollektivandel og gi grunnlag for økt sykkelbruk og gange 1.2 Kommunedelplanprosessen En kommunedelplan er en oversiktsplan som består av en tekstdel og en kartdel. En kommunedelplan vil også omfatte en konsekvensutredning, ofte forkortet som KU. Forut for konsekvensutredningen skal det utarbeides et planprogram som legges ut til offentlig ettersyn og formelt blir fastsatt av kommunen. Kommunedelplanen inneholder en skriftlig framstilling med beskrivelse av alternative tiltak, problem, arealkonflikter, kostnader og andre konsekvenser. Konsekvensene er inndelt i prissatte og ikkeprissatte tema, og begge inngår i konsekvensutredningen. Plandelen og konsekvensutgreiinga blir framstilt i et samlet hefte. Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning blir lagt ut til offentlig ettersyn slik at berørte parter og andre interesserte kan komme med merknader. Planen blir òg sendt til statlige og fylkeskommunale instanser (sektormyndigheter) til uttale. Vedtatt trase for kommunedelplan skal innarbeides i kommuneplanens arealdel. Når planen er endelig godkjent, vil den være et juridisk og praktisk grunnlag for å utarbeide reguleringsplan(er). 1.3 Formålet med planprogrammet Planprogrammet skal ifølge plan- og bygningslovens 4-1: gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Ifølge forskrift om konsekvensutredninger 2 bokstav b skal kommunedelplaner der det blir angitt område for utbyggingsformål, alltid håndteres etter forskriften. I samsvar med 5 og 6 skal planprogrammet: ligge til grunn for utarbeiding av planforslag skildre opplegg for informasjon og medvirkning, spesielt for grupper som blir antatt å bli særlig berørt avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet være tilpasset omfanget av og nivået på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte

7 5 beskrive utbyggingsstrategier og alternativ som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som vil bli belyst, medregnet hvilke utredninger som blir antatt nødvendig for å gi et godt beslutningsgrunnlag gi en beskrivelse av planen eller tiltaket og antatte problemstillinger som vil bli belyst og hvilke alternativ som vil bli vurdert gjøre rede for hvilke forhold som er avklart i overordnet plan og hvilke utredninger som blir foreslått å inngå i planforslaget, samt hvilke metoder som vil bli benyttet inneholde kart som viser plan- eller tiltaksområde og lokaliseringa av tiltaket innenfor dette bli sendt på høring til berørte styresmakter og interesseorganisasjoner og bli lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist på minimum 6 uker orientere omgivelsene om at det skal utarbeides en konsekvensutredning Planprogrammet skal i tillegg kort skildre tema som gjelder natur, miljø og samfunn, som skal vurderes i konsekvensutredningen. 1.4 Formålet med konsekvensutredningen Formålet med retningslinjene i forskrift om konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir vurdert under forberedelse av planer eller tiltak, og når en skal ta stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres (jf. 1). Konsekvensutredningen/konsekvensanalysen vil være en samfunnsøkonomisk analyse som på et overordnet nivå skal synliggjøre om tiltaket øker velferden for samfunnet. I praksis innebærer dette å veie fordeler mot ulemper for ulike alternativ. Målet er å velge løsninger der samla fordeler overstiger samla ulemper. Konsekvensanalysen vil bli gjennomført som beskrevet i håndbok V712. Analysen skal ta hånd om både såkalt prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, og konsekvensutredningen skal være så grundig at ytterligere utredninger på reguleringsplannivå ikke er nødvendig. I denne sammenhengen er likevel plassering av massedeponi unntatt, slike skal først avklares på reguleringsplannivå. 2 Rammer og føringer 2.1 Rikspolitiske retningslinjer Innenfor veg- og transportplanlegging er det fastsatt retningslinjer som skal legges til grunn for planlegging etter plan- og bygningsloven, og kommunedelplanen skal utformes i tråd med følgende rikspolitiske retningslinjer: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (rundskriv T-5/93). Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (rundskriv T- 2/08). Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming 2.2 Nasjonal transportplan Gjeldende nasjonal transportplan ble vedtatt i 2013, og med følgende mål for planperioden: Redusere avstandskostnader mellom regioner Bedre transportsystemet og påliteligheten Bedre framkommeligheten for gående og syklende Halvere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken Bidra til å redusere klimagassutslipp i tråd med klimamålene Bidra til å oppfylle mål for ren luft og støy Bidra til at hele reisekjeder er universelt utformet

8 6 2.3 Overordnede planer og føringer KVU Haugesund (høringsutgave) Det foreligger høringsutgave for KVU Haugesund (konseptvalgutredning). Denne tar også for seg E134 frem til Helganesvegen, og skisserer to alternative løsninger på Karmøy som begge omfatter ny fire-felts bru over Karmsundet; a) ny trase vest for dagens veg frem til Helganesvegen og b) trase som går i dagens veg. Avklaring av trase og standard må skje i en påfølgende kommunedelplan for E134 mellom Helganesvegen og Aksdal(E39). Regional plan for areal og transport på Haugalandet Planen ble vedtatt av Fylkestinget 14. juni 2016, og fastsetter en regional strategi for en overordnet sentrumsutvikling, bolig- og næringsbygging, transport og arealforvaltning på Haugalandet. Det skal satses på gange og sykkel på korte reiser, mer effektiv kollektivtransport og utbygging av vegnettet etter behov. Om vegnettet står det: «Hovedvegnettet utbedres og utvikles videre innenfor rammene av nasjonale og regionale transportplaner og eventuelle transportpakker med fokus på tilgjengelighet, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming. I de bynære områdene prioriteres økt tilgjengelighet for miljøvennlig transport og næringstransport. I spredtbygde områder må tilgjengelighet i første rekke baseres på biltransport.» Det er gitt følgende retningslinjer for samferdsel (utdrag område 2): Haugalandspakken Haugalandspakken er navnet på en utbygging- og finansieringsplan med sikte på utvikle transportsystemet på Haugalandet. Planen omfatter hovedsakelig en standardheving av de to viktigste transportårene gjennom regionen; E134 og fv. 47. Det inngår flere tiltak på fv. 47 og E134 på Karmøy. Målene for Haugalandspakken er: å oppnå en mer effektiv og miljøvennlig vegtransport å redusere veksten i biltrafikken i byområdet å redusere tallet på trafikkulykker og støyplager som resultat av vegtrafikken å utvikle et tilrettelagt og velfungerende transportsystem for alle brukergrupper, blant annet ved å styrke kollektivtransporten og bygge nye sykkel- og gangveger

9 7 2.4 Arealplaner Kommuneplan for Karmøy Arealdelen til kommuneplanen for Karmøy kommune ble vedtatt i kommunestyret 16. juni 2015, se figur 1. I planbeskrivelsen er det angitt følgende mål for samferdsel og kommunikasjon: «Legge til rette for utbygging av et effektivt og trafikksikkert vegnett i Karmøy tilpasset transportbehovet for kommunens innbyggere og næringsliv. Målsetningene i nasjonal gåstrategi og nasjonal sykkelstrategi skal legges til grunn for utbyggingen av kommunens gang- og sykkelvegnett. Avklare nødvendige arealer for etablering av anlegg for sjøtransport, lufttransport og et attraktivt busstilbud.» Om fv. 47/E134 er det omtalt følgende: «Statens vegvesen har til nå ikke utredet eventuell ny trase for E134 til flyplassen og Husøy så detaljert at det er relevant å vise noen hensynssone i kommuneplanen. Det samme gjelder utredning av strekningen Veakrossen - T-forbindelsen på fv47. Strekningen Eide T-forbindelsen inngår i Haugalandspakken.» Figur 1 Utsnitt av kommuneplanen for Karmøy

10 8 Kommunedelplan for fv. 47 Åkra sør - Veakrossen Karmøy kommune har vedtatt kommunedelplan for ny fv. 47 mellom Åkra sør og Veakrossen. Det foreligger innsigelse, og saken ligger hos kommunal- og moderniseringsdepartementet til avgjørelse. Plan for fv. 47 fra Veakrossen Helganesvegen kan ta utgangspunkt i dagens veg ved Veakrossen eller ny trase dersom den blir godkjent. 2.5 Forprosjekt fv. 47 Vea Eide - T-forbindelsen Det ble i oktober 2014 utarbeidet et forprosjekt som hadde som hensikt: «.. å få en prinsippavklaring om veg i dagens trasé skal utbedres med firefeltsveg og 60 km/t, eller om det skal planlegges for to felt og 90 km/t i ny trasé. Forprosjektet skal vurdere om måloppnåelse er tilstede for 0+, og om en alternativ omkjøringsveg har potensiale til å ivareta målene like bra eller bedre». Forprosjektet anbefalte ny trase (alternativ 1a), og mente at trafikktallene tilsier at det bør planlegges for fire felt. Med bakgrunn i forprosjektet gav Statens vegvesen en orientering til Karmøy kommune og styringsgruppen for Haugalandspakken, og anmodet i brev til kommunen om mandat til å starte oppe kommunedelplan for fv. 47 på strekningen fra Veakrossen til Helganesvegen (flyplasskrysset). Formannskapet gav tilslutning til dette i sitt møte Gjennomføring av planarbeidet 3.1 Organisering Tiltakshaver og planforslagstiller er Statens vegvesen Region vest. Statens vegvesen har det overordnede ansvaret for organisering, framdrift og faglig innhold. Planmyndighet er Karmøy kommune. Prosjekteier er Statens vegvesen, Vegavdeling Rogaland. En prosjektleder koordinerer arbeidet og har dialog med kommunen og andre myndigheter. Det er tenkt at det etableres en ekstern samarbeidsgruppe. Det skal vurderes om denne skal erstattes av en kontaktgruppe med fylkesmannen og fylkeskommunen, og egne møter med kommunens ledelse. En representant for kommunen inviteres til å delta i prosjektmøter. Det er etablert en prosjektgruppe og en intern samarbeidsgruppe i Statens vegvesen. Det praktiske arbeidet med å utarbeide planforslag med konsekvensanalyse settes bort til konsulent. Se figur 2.

11 9 Prosjekteier Statens vegvesen vegavdeling Rogaland Prosjektleder Ekstern samarbeidsgruppe Prosjektgruppe Intern samarbeidsgruppe Figur 2 Organisasjonskart, overordnet 3.2 Framdrift Det er skissert følgende framdriftsplan fram til fastsetting av kommunedelplanen: Silingsrapport Forslag til planprogram/oppstartvarsel: Fastsatt planprogram: Planutkast: Planforslag til offentlig ettersyn: Planvedtak i kommunen: august 2016 september kvartal kvartal kvartal kvartal Planprosess, informasjon og medvirkning Planleggingen blir gjennomført i samsvar med plan- og bygningsloven av 27. juni Planprosessen blir styrt i samsvar med Statens vegvesens håndbok R760; Styring av vegprosjekter, og føringer gitt i vedtatt planprogram. Planprogrammet er et opplegg for planarbeidet og analyser som skal utføres. Når planprogrammet er endelig fastsett er det allment forpliktende, og skal danne grunnlag for planarbeid med konsekvensutredning. Kommunedelplanen skal ta stilling til valg av utbyggingsalternativ, kryss og vegstandard, i tillegg til eventuelt andre forutsetninger som danner grunnlag for utarbeiding av reguleringsplan for gjennomføring av prosjektet. Hele planprosessen har til hensikt å sikre åpenhet, og dessuten å invitere til offentlig innsikt og debatt omkring vurderinger og faktagrunnlag. Statens vegvesen og planmyndigheten har som målsetning å gi god informasjon om planarbeidet slik at alle parter har god innsikt i prosessen, i

12 10 foreslåtte løsninger og konsekvensene av disse. Gjennom informasjonsarbeidet ønsker Statens vegvesen å oppnå lokal medvirkning i planarbeidet. I forkant av silingsrapporten har det blitt arrangert traseutviklingsseminar der lokale interesseorganisasjoner, kommunen og regionale myndigheter var invitert. Det er utarbeidet rapport fra seminaret. Varsel om planoppstart og offentlig ettersyn vil bli annonsert i media, og i de to høringsfasene blir aktuell saksdokumentasjon lagt ut på hjemmesiden til Karmøy kommune ( og på Statens vegvesens hjemmeside ( og Her vil også nyheter bli lagt ut, og kontaktinformasjon er tilgjengelig. Det vil bli avholdt åpent informasjonsmøte i forbindelse med varsling av oppstart og høring av planprogram. Når forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning foreligger, vil det bli arrangert åpent informasjonsmøte og kontordag på Karmøy. Figur 3 Oversiktstegning, dagens situasjon

13 11 4 Dagens situasjon 4.1 Bosetning og næringsliv Karmøy er den største øya i Rogaland og med sine ca innbyggere den mest folkerike kommunen på Haugalandet. Kommunen består av øya og et område på fastlandet med ca innbyggere. Det har vært en betydelig folkevekst i de seneste årene. Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn har bystatus. Andre tettsteder er Vedavågen, Norheim og Vormedal. Næringslivet har tradisjonelt vært knyttet til jordbruk og fiske, og Karmøy er fortsatt en betydelig fiskerikommune. I dag er det tradisjonell industri (bla Hydro), mekanisk industri rettet mot maritim/offshore og servicenæringene som er viktigst for sysselsettingen. Karmøy har landets eneste gassdistribusjonsselskap med lavtrykksnett for naturgass (Gasnor). Kommunene på Haugalandet utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. 4.2 Veg- og transportsystem Karmøy er knyttet til fastlandet via to forbindelser; via Karmsund bru (E134) og via tunnel (fv. 47 T- forbindelsen). Se figur 3. Fv. 47 går fra Skudeneshavn frem til E134 ved Helganesvegen (flyplasskrysset), der vegen fortsetter videre som E134 mot Haugesund. Dagens trafikk på fv. 47 strekningen varierer mellom ca kjøretøy pr døgn (ÅDT). Over Karmsund bru er trafikken på ca kjøretøy pr døgn. Trafikken har vært sterkt økende de siste årene, og det er fremkommelighetsproblemer i rushtidene. Det er mye interntrafikk mellom Åkra Vea Kopervik. Fartsgrensen på dagens fv. 47 varierer mellom 50 og 70 km/t på strekningen. Det er mye bebyggelse nær vegen, og en rekke direkte avkjørsler. Fv. 47/E134 er utsatt for ulykker, og på figur 4 er det vist ulykker siste 10 år. I planområdet har det skjedd to dødsulykker, tre ulykker med alvorlige skadde og en lang rekke ulykker med lettere personskader. Det er gjennomgående tilbud til gående og syklende langs strekningen, men standarden er variabel, det er systemskifte og flere steder er det kombinasjon med adkomstveg. Sykkelandelen er relativt lav. Karmsund bru er ikke tilrettelagt for gående/syklende og fremstår som en barriere for disse trafikantene. Kolumbus kjører i dag 5 ruter på og til/fra Karmøy. I tillegg går kystbussen via Håvik (T-forbindelsen). Kollektivandelen er på ca. 3 % på Haugalandet totalt, og enda lavere på Karmøy. Det er i hovedsak barn og unge som reiser kollektivt (ca. 70 % av totalen). For arbeidsreiser er det en andel på ca. 1 %. Kollektivandelen har vært synkende de siste årene.

14 12 Figur 4 Oversiktstegning med ulykker siste 10 år 4.3 Landskapsbilde Generelt Karmøy ligger i landskapsregion, Kystbygdene på Vestlandet (nr. 20), i underregion Øygarden/ Karmøy. Karakteristiske trekk ved landskapet er kystlyngheiene, der enkelte markerte topper stikker opp av det ellers jevnhøge landet. Vann og myrområdene gir regionen god variasjon og intensitet. På Karmøy finnes store sammenhengende områder med kulturlandskap, vekslende mellom lyngheier og bølgende grasmarker for beite. I vest er områdene i liten grad er påvirket av større tekniske inngrep. Småknudrete berg og topper som stikker opp og skaper mange lune og skjermede områder. Landskapet er et småskala landskap, med små og store landskapsrom. Små gårdsbruk og enkelthus ligger spredt og danner en naturlig del av landskapet. Boligområder ligger som perler på en snor langs fv. 47 Karmøyvegen. Næringsbebyggelsen er konsentrert sør i planområdet ved Veakrossen, og på Bygnes. Her dominerer store, lave betongbygninger uten visuelle kvaliteter, noe uryddig plassert og med store asfaltflater. Totalt sett oppleves likevel strekningen som landlig med god plass og god utsikt til kultur- og naturlandskapet. Under omtales kort registrerte landskapsområder som ut fra flere kriterier er vurdert til å falle inn under verdiklasse «middels» eller «stor verdi» etter håndbok V712 Konsekvensvurderinger.

15 Landskapsområder innenfor planområdet Figur 5 Landskapsbilde i planområdet Landskapsområde 1: Veavågen Langstrakt og smal sjøstrekning med buktende kystlinje og holmer, som danner flere mindre rom. Berg og skogsområdet gir området variasjon og spenning, og husene ligger godt integrert mellom terrengformasjonene. Overgangen mellom sjø og land gir området god kontrast/ intensitet. Se figur 5. Landskapsområde 2: Brekke - Ytre Eide Åpent og levende kulturlandskap med beitende sau, og med en høy tetthet av registrerte kulturminner som gir området stor tidsdybde. Herunder kan nevnes eldre kulturminner som gravhauger, gravrøyser, rydningsrøyser, hustufter mm., og nyere tids kulturminner som to steinhvelvsbroer (Brekkevatn), krigsminner, tun og våningshus, potetkjellere og steingarder som bukter seg i flere retninger. Høydedraget har god utsikt nordover mot sjøen. Er registrert som verdifullt kulturlandskap i Kommuneplanens landbruks-, natur- og friluftsområder.

16 14 Landskapsområde 3: Store og litle Fotvatnet med flere vatn Området består av flere vann, knudrete berg, kystlynghei og plantet granskog. Variasjonen er stor i området, der nye mindre landskapsrom og utsikter gis tilkjenne etter hvert som man beveger seg i landskapet. Området er variert og overgangen mellom vann, myr, hei og skog gir området intensitet. Landskapsområde 4: Vorråvågen og Helgaberg Området har et innholdsrikt kulturlandskap med flere kulturlandskapselementer samlet innenfor et lite avgrenset område. Det vokser naturlig løvvegetasjon på sørøstsiden av Helgaberget. Lyngmark er også registrert. Synlige kulturminner som våningshus, løe og SEFRAK-bygg, bygningsruiner, potetkjellere og steingarder er andre kulturlandskapselementer. Lenger vest dominerer et stort og sammenhengende lyngheilandskap, brutt opp av små myrer, bekker og bergknatter som gir området god variasjon. Er registrert som verdifullt kulturlandskap i kommuneplanens landbruks-, natur- og friluftsområder. Landskapsområde 5: Kjerringtuva Fiskåvatnet (sør for Helganesveien) Langstrakt, og sammenhengende heiområder bundet sammen av vann og våtmarker. Mest lynghei i sør og innslag av gressmarker lenger nord. Innslag av planteskog avgrenser områdene Landskapsområder innenfor studieområdet Figur 6 Landskapsbilde i studieområdet

17 15 Landskapsområde 6: Søre Våge Området domineres av dyrka åkerland i mer moderne stil med rette grenser og steingjerder med spredte gårder og hus. Innslag av områder med skogbryn fra Kongshaug og vestover og kystlynghei helt i vest mot Visnes. Området er mer ensartet og mindre variert enn områdene lenger sør. Se figur 6. Landskapsområde 7: Avaldsnes - Reehaugane Avaldsnes er registrert som «landskap av nasjonal/ internasjonal interesse» i rapporten, Vakre landskap i Rogaland, utgitt av Rogaland fylkeskommune og Stavanger turistforening. Avaldsnes er et åpnet kulturlandskapsområde med bølgende terrengformer. Sammen med flere flate og avrundede øyer og holmer som rolig møter vannflaten skapes det et særpreget landskap med en karakteristisk kontakt med sjøen. Avaldsnes er det eneste landskapsområdet i de sentrale deler av Karmsundet som ikke er berørt av store fysiske inngrep, og har stor grad av helhet. Avaldsnes kirke er et kjent landemerke på områdets høyeste punkt, og dominerer landskapsbildet sammen med miljøet omkring kongsgården. Dette gir historiske særpreg og et variert kulturlandskap av særlig høy verdi. Området opp mot Reehaugane vurderes av Statens vegvesen som en naturlig forlengelse av den historisk kontinuitet i denne aksen, og med velholdte gårdstun i denne aksen. Landskapsområde 8: Vikingstad - Gunnarshaug Landskapet lengst i vest mot kysten gir størst intensitet der havet møter kystens oppskårede og småknudrete relieff og visuell kontakt med sjøen. Landet innenfor består av det typiske åpne kulturlandskapet med veksling mellom jordteiger, lynghei og spredte hus og enkeltgårder i liten målestokk. Landskapsområde 9: Karmsundet Smalt sund mellom fastlandet og øya Karmøy med broforbindelse. Broa er en karakteristisk buebro av stål, nesten 700 m lang og med høyt seilspenn. God utsikt nord- og sørover i sundet som gir et godt overblikk over det karakteristiske landskapet. 4.4 Nærmiljø og friluftsliv Generelt Bebyggelsen består både av spredt bosetning av gårder og enkelthus, men også av boligkonsentrasjoner av småhus langs fv. 47 Karmøyvegen. Det største tettstedet i planområdet er Kopervik, der størstedelen av bebyggelsen ligger noe tilbaketrukket fra hovedvegen. Ellers ligger flere mindre boligkonsentrasjoner kloss opp i vegen som ved Veavågen/Eide, Vorrå/Våge og Avaldsnes. Det finnes flere skoler, barnehager og idrettsanlegg langs vegen. Bebyggelsen ligger som «perler på en snor» langs fv. 47. Det er turområder eller stier/gårdsveier omtrent på hele øya, så det er kort veg fra mange boligområder til friluftsområdene. I planområdet er det hovedsakelig tre turområder med sammenhengende stinett. Her finnes flere badeplasser, fiskevatn, skogs- og heiområder. Under omtales kort kartlagte friluftsområder og områder for orienteringsløp og turorientering. Nærmiljøanlegg som skoler, barnehager, kirker/gravlunder, idrettsanlegg, fritidsinstitusjoner, parker og sentrumsområder for handel og næring er kun markert på kart, og danner et grunnlag for hva som må tas hensyn til videre i planlegging.

18 Friluftsområder innenfor planområdet De kartfestede friluftsområdene er fra Karmøy kommunes egen kartbase, som bygger på Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet (godkjent)/regional plan for areal og transport på Haugalandet (utkast). Hensynssonene for friluftsliv og LNF-områder, parker og idrettsanlegg er ikke tatt med på kartet. Områdene er omtalt blant annet i rapporten «Kartlegging av kommuneplanens landbruks, natur- og friluftsområder: verdier og kvaliteter» fra Figur 7 Friluftsliv i planområdet Friluftsområde 1: Stangelandsmarka Ligger i nærheten av Kopervik og er det største friluftsområdet på Sør-Karmøy. Er markert som regionalt friluftsområde i Regionalplan for Haugalandet (under høring). Har turveier av høy standard og brukes av alle lag av befolkningen. Lyssatt løype kan brukes også på den mørkeste årstiden. Mange fiskevann. Tilgang og parkering blant annet i nord ved Eide. Se figur 7. Friluftsområde 2: Fotvatnet og områdene rundt Populært turområde med merkede stier, og varierende grad av standard på stiene. Variert terreng med små knauser, planteskog, lynghei, våtmarksområder og syv vann. Flere bademuligheter.

19 17 Tilrettelagt badeplass med brygge og søppeldunker i nordøstre del av Midtre Fotvatnet, med parkeringsplass. Her finnes også flere fiskevann, der man kan fiske ørret. Friluftsområdet har status som regionalt friluftsområde. Friluftsområde 3: Kvalavågmarka (Varden Eggane Kollstøvarden) Småkupert terreng med enkelte høye topper, sør for Flyplassvegen. Betydelige deler er nå skogkledt, særlig østre del har storvokst granskog. Flere gode turalternativer. De mest brukte innfallsportene er ved Kvalavåg skole og ved Flyplassvegen. Turmarsjer arrangere vår og høst av Kvalavåg Velforening Friluftsområder innenfor studieområdet Figur 8 Friluftsliv i studieområdet Friluftsområde 4: Avaldsnes Avaldsnes kirke er i aktiv bruk til gudstjenester, konserter og andre kulturaktiviteter. Som Norges eldste kongesete tiltrekker dette historiske stedet seg mange turister. Det går turstier fra Avaldsnes og ut til Bukkøy, og disse brukes av lokalbefolkningen. Øya er et populært utfartsområde for båter, med kai og enkle ilandstigningsplasser. Se figur 8.

20 18 Friluftsområde 5: Bjørgene Ligger som et landemerke i den nordre delen av kommunen med sine avrundede koller, beplantet med gran og furu, i et ellers flatt jordbrukslandskap. Et godt tilrettelagt turområde med et nett av stier, barkede løyper og gruslagte turveier. Området er lett tilgjengelig med parkeringsmuligheter fra nord, vest og sør. Orientering og turorientering Torvastad idrettslags orienteringsgruppe disponerer flere kart, blant annet av Fotvatnområdet og Kvalavåg i planområdet og Avaldsnes og Bjørgene i studieområdet. Disse benyttes både til orienteringsløp og turorientering. Kopervik idrettslag har orienterings- og turorienteringskart over nordre del av Karmøy-Sør; Veamarka og Stangelandsmarka, som berører planområdet. 4.5 Naturmangfold Generelt Karmøy har mange områder med stor verdi som leveområder for dyr og planter. Jordbruksområdene er stort sett konsentrert langs kyststripa av øy, men indre deler av Karmøy er dominert av lynghei- og myrområder. Myr- og lyngheiområder innehar ofte flere sjeldne plantearter. Karmøy sitt relativt våte og milde klima bidrar også til gode leveforhold for ulike plantearter. Flere av de mest sårbare artene er avhengig av at arealene blir beitet. Jordbruksarealet på Karmøy er karakterisert av mange smale teiger. Dette bidrar til at arealene på korte avstander har ulike karakter og veksler mellom fulldyrka areal, beite og fuktige partier. Slike fragmenterte områder er ofte viktige leveområder for ulike fugler. Karmøy har også flere mindre vatn, myr og gruntvannsområder som er viktige rasteområder for fugler på trekk. Lyngheiområdene er leveområde for rovfugler og ugler. Registrerte naturmangfoldområde som alene eller ut fra flere kriterium er vurdert til å falle inn under verdiklasse «middels» eller «stor verdi» etter håndbok V712 er kort omtalt. Flere av områdene inneholder arter i kategoriene kritisk trua, sterkt trua og sårbar på den nasjonale rødlisten. Det finnes også punktregisteringer av rødlistearter (ikke fugl) utenfor verdiområdene. Disse blir ikke omtalt her, men må tas med i KU vurderingen Områder innenfor planområdet Område 1: Øygardstjørn Området er både registrert som naturtypen rik kulturlandskapssjø med verdi B og som viltområde for fugl. Område innehar mange ulike plantearter. En hybrid mellom alaskamjølke og myrmjølke har Øygardstjørn og i Bøvatnet (område 10) som eneste voksested i Norge. Område er også leve- og hekkeområde for ett stor antall ender. Se figur 9. Område 2: Sør og vest for Helgabergsnuten Våtmarkene mellom Helgaberg og Kvalingstad er mye bruk for beiteområde for hjort. Våtmarksområdene vest for Helgaberg er viktig hekke- og leveområde for grasender, bekkasiner og rødstilk. Området er også del av et større sammenhengende leveområde for ugler og rovfugler. Område 3: Fuglerik edelløvskog ved Karmsund mølle Like vest for Karmsund mølle ligger en liten edelløvskog. Lokaliteten er vurdert som svært viktig på grunn av forekomst av lind og en særpreget utforming av eføy. Løvskogen er også leveområde for et

21 19 stort antall spurvefugl. Like sør for edelløvskogen renner Fiskånå, denne er registrert som naturtypen viktig bekkedrag. Ved utløpet av Fiskåbekken er det vinterstid ofte stor ansamling av toppand. Område 4: Søylå Området er registrert både for naturtypen strandeng og strandsump, med verdi A, og som viltområde for fugl. Området er svært artsrikt, det er registrert i underkant av 80 karplanter i området, noen av dem sjeldne. Området er viktig beite- og rasteområder for trekkende vadefugler. Flere sjeldne fugler er observert her. I tillegg ligger flere viktige naturområder i randsonen til planområdet. Disse blir trolig ikke direkte berørt, men en bør være oppmerksom på potensielle konflikter knyttet til nærføring. Figur 9 Naturmangfold planområdet Område 5: Brekkevatnet Naturtypeområde registrert som rik kulturlandskapssjø med lokal verdi. Viktig leveområde for andefugl. Område 6: Øvre Eide naturreservat Rikmyr. Viktig å ikke gjøre tiltak som endrer vannbalansen.

22 20 Område 7: Fiskåvassdraget Viktig leveområder for vadere og ender Områder innenfor studieområdet Figur 10 Naturmangfold i studieområdet Område 8: Bø - Øvrabø Ett aktivt jordbruksområde med beite, fulldyrka eng og restareal med myr/sump/grøfter. Kjerneområde for vipe. Vipa er karakterisert som sterk trua (EN) på på rødlista. En sjelden art, gresshoppesangeren hekker årlig innenfor området. Arten er nær trua (NT) på rødlista. Se figur 10. Område 9: Bøvika Ett av de viktigste områdene for rast og næringssøk på Karmøy. Tusenvis av måker, vadefugl og ender oppholder seg her i løpet av året. Område 10: Bøvatnet Område er registrert både som naturtypeområde rik kulturlandskapssjø med verdi B, og som viltområde for fugl. Rik flora. Leveområde for mange ulike fugler, også mange sjeldne fugler på trekk er observert her. Rødlistearten sothøne (VU) hekker her.

23 Kulturminner og kulturmiljø Generelt Plan- og studieområdet er, i likhet med Karmøy som sådan, rikt på kulturminner og kulturmiljø med stor tidsdybde. I en særstilling er Avaldsnesområdet der arkeologiske funn samt skriftlige kilder forteller om en særdeles stor konsentrasjon av makt fra bronsealder og frem til 1300-tallet, representert ikke minst ved Rehaugene. Kulturminnelovens definisjon på kulturminner og kulturmiljø er ganske vid, i realiteten er det alle spor etter menneskelig aktivitet. Ikke alt kan vernes, men det er et mål å verne et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljø og således ta vare på mangfoldet av kulturminner. Ifølge loven har automatisk fredete kulturminner pr. definisjon nasjonal, og dermed stor verdi. I Håndbok V712 settes imidlertid automatisk fredete kulturminner som er vanlig forekommende og ute av kontekst til liten verdi. I kap og blir kulturmiljø som er vurdert å falle inn under verdiklassene middels og stor etter Håndbok V712 kort omtalt Områder innenfor planområdet Figur 11 Kulturmiljø i studieområdet

24 22 Område 1: Eide Dette er et kulturmiljø med stor tidsdybde. På selve platået langs Øvre Eidevegen ligger to gårdsanlegg og tre gravfelt, på det ene gravfeltet er det en stor bronsealderhaug. Mellom disse fornminnene ligger det en rekke SEFRAK-bygg, de fleste fra før Tidsdybden understrekes av at det også er et krigsminne i form av befestninger fra andre verdenskrig som kunne bevokte hele Veavågen. Sammen viser disse kulturminner Eideplatåets viktighet gjennom flere årtusener. Her er Karmøy smalest og man kan kontrollere trafikken. I skråningen nord for selve platået er det flere fornminner i form av en grav og tre rydningsrøysfelter. Området har også stort potensiale for fornminner. Lengst vest i området er det to broer som ifølge Karmøy kommunes kulturminneplan er de eneste i Norge med den eksakte typen gotisk bue. Se figur 11. Område 2: Flesland Asaldalen I dette området er det 13 SEFRAK-bygg 5 av dem fra før Det er også en god del automatisk fredete kulturminner. Tre av dem er synlige, resten er enten fjernet eller lokaliteter under markoverflaten. Disse må kalles mer alminnelig forekommende. På gnr. 68 bnr 95 er det en sekundærstasjon. Fra 1960-talelt, som i Karmøy kommunes kulturminneplan B-objekt og omtales som representativ for perioden og byggestilen. Område 3: Vårå I tillegg til 16 SEFRAK-objekter, herav sju som er fra før 1850 er det her bevart en lang rekke kulturlandskapselement i form av bakkemurer og ruiner. Dette er også prioritert kulturlandskap i kommunens kulturminneplan. Det er også automatisk fredete kulturminner i form av gårdsanlegg, gravfelter, rydningsrøysfelter samt bautasteinslokaliteter. Det er også et stort potensial for flere automatisk fredete kulturminner, noe som bl.a. løsfunn av bronseringer i særklasse viser. Imidlertid deles kulturmiljøet allerede i to deler av dagens veg, noe som trekker verdien litt ned. Område 4: Meland Kolstø Madland Fiskå 24 SEFRAK-objekter herav 19 fra før Dessuten sju automatisk fredete kulturminner i form av tre gravminner og steinalderboplasser. Disse må kalles alminnelig forekommende. Det er i tillegg stort potensial for funn av flere automatisk fredete kulturminner. Helt i nord er det et bygningsmiljø rundt Karmlund mølle som er ett av de teknisk industrielle kulturminner som fremheves i Karmøy kommunes kulturminneplan. Kulturminnene fordeler seg imidlertid over et stort område og dagens veg går gjennom området Områder innenfor studieområdet Område 5: Hinderåker Skeie Søre Våge Her er flere SEFRAK-tun der de fleste er fra før 1850, og som ligger med en viss avstand. Her er en gravrøys, ellers er fornminnene enten fjernet eller slike som er under markoverflaten. Stort potensial for fornminner. Se figur 12.

25 23 Figur 12 Kulturmiljø i studieområdet Område 6: Avaldsnes Utvik Rehaugene Bø: Avaldsnes kulturmiljø med middelalderkirke, rester etter kongsgård, samt en mengde automatisk fredete kulturminner i form av gravhauger, nausttufter og bosetningsspor fra en lang rekke av forhistoriens perioder. Dette ligger utenfor planområdet, men kontakten med Rehaugene Utvik Bø er viktig. I forhold til større inngrep må derfor hele området ses på som et samlet kulturmiljø. Rehaugene vest i dette området: Dette omtales som Norges største samling av jordbygde hauger fra bronsealderen. Det er gjort rike og spesielle funn i disse. Denne samlingen jordhauger er derfor spesiell i nasjonal sammenheng, og sammenhengen med Avaldsnes er viktig. Rehaugene er det tyngste beviset på at dette området har hatt en stor maktkonsentrasjon allerede fra ca f.kr. Det er derfor viktig å beholde den visuelle sammenhengen mellom Avaldsnes og Rehaugene uten for mange forstyrrende element mellom.

26 24 Dette understrekes også av at disse haugene er ett av svært få områder i Norge som i 1970-årene ble kjøpt opp av Staten på grunn av deres viktighet. Et større område rundt haugene er også regulert til spesialområde bevaring for å unngå større inngrep slik at haugene kan oppleves mest mulig i sin opprinnelige sammenheng. På Bø ligger de automatisk fredete kulturminnene også tett. Spesielt kan Grønhaug på Bø (id72135) fremheves. Det er én av Nord-Europas 14 kjente skipsbegravelser (Gokstad og Oseberg er to av de andre) og id24508 som er restene etter en middelalder kirkegård. Det er også en rekke nyere tids kulturminner i området, bl. a. fire tun med bevaringsverdige bygninger: Utvik 85/1, 85/14, Hauge nedre 127/2 og Bø 146/246. Alle disse er B-objekter i Karmøy kommunes kulturminneplan, og med unntak av Utvik 85/14 er alle disse SEFRAK-registrerte. 4.7 Naturressurser Generelt Karmøy er en stor landbrukskommune med ca dekar jordbruksareal. Ca dekar er innmarksbeite, resten fulldyrka areal. Landbruket er preget av mange små bruk der eiendommen ofte er smale og strekker seg fra sjøen og opp til utmarksarealet «midt på» øya. Ny veg i nord/sør retning vil derfor bidra til å splitte opp mange eiendommer. I tillegg oppgir Karmøy kommune i rapport om kartlegging av kommuneplanens landbruks-, natur- og friluftsområder at det finnes ca dekar skog i kommunen. Berggrunnen i Karmøy er variert og består av bergarter av ulike alder og type, Tidligere har noen bergarter gitt grunnlag for storstilt gruvedrift, men i dag er det slutt på all virksomhet. Kart utarbeidet av Norges Geologiske Undersøkelser, viser tre punktforekomster av metall (malm) innenfor planområdet som på kort og langs sikt kan utnyttes som råstoff. Så å si hele planområdet og hele studieområdet er registrert til å ha begrenset grunnvannspotensiale. En stor del av jordbruksarealet både innenfor plan- og studieområdet er definert som kjerneområde for landbruk i gjeldende kommuneplan for areal og transport på Haugalandet. Følgende kriterier er lagt til grunn for kjerneområde jordbruk: - Produksjonsverdi, arealkvalitet av nasjonal interesse (klimasone, jordkvalitet) - Størrelse på områder og grad av sammenhengende struktur (DMK) - Driftsmessige forhold infrastruktur, landbruksmiljø (driftssenter, driftsopplegg mv.) - Verdi som grøntområder og landskapselement (kjente registeringer) Kriteriene samsvarer i stor grad med kriteriesett for verdsetting av landbruksareal i V712. Se figur 13 og 14.

27 25 Figur 13 Naturressurser i planområdet Figur 14 Naturressurser i studieområdet

28 26 5 Omfang av planarbeidet 5.1 Vegstandard Alternativer i ny trase Både dagens og fremtidige trafikktall tilsier at det skal dimensjoneres for ny firefelts veg, jf. Statens vegvesens håndbok N100 som angir at trafikk over kjøretøy/døgn krever fire felt. Det er etter en vurdering av overordnede mål om redusert trafikkvekst, av samspill mellom ny og eksisterende veg og usikkerhet i trafikkgrunnlag, lagt til grunn at ny trase planlegges som en høystandard tofeltsveg etter dimensjoneringsklasse H5. Vegen kan forberedes for en eventuell utvidelse til fire felt. Klasse H5 innebærer en veg med 12,5 m bredde og med fysisk midtdeler. Det skal også være forbikjøringsmuligheter, dvs. strekninger med tre felt. Kryss må utformes som 2-plans kryss og avkjørsler tillates ikke. Avstand mellom kryss skal være minst 1 km. Dimensjonerende fart er 90 km/t. Se figur 15. Tilbud for gående og syklende vil være langs dagens veg. Figur 15 Dimensjoneringsklasse H Alternativ i dagens veg Det vil være urealistisk store inngrep med en løsning med ny veg med standard H5 samt lokalveg som ligger i/ved dagens trase. Ved utredning av alternativ i dagens veg legges derfor til grunn en veg med fire felt, kryss i plan (rundkjøring) og 60 km/t, dvs. dimensjoneringsklasse H6. Se figur 16. Avkjørsler tillates ikke. Bredden på vegen er 16,0 m, men etablering av tilbud for gående og syklende samt omlagte adkomstveger vil gjøre bredden vesentlig større. Minste bredde inkludert ensidig gang-/sykkelveg vil være 22,0 m ekskl. sideareal, mens en løsning der det er nødvendig med adkomstveger og gang- og sykkelveger på begge sider kan få en bredde på inntil ca. 44,0 m. Alternativet i dagens veg er senere i dokumentet omtalt som 0+. Figur 16 Dimensjoneringsklasse H6. Tilbud for gående og syklende, samt omlagte adkomstveger kommer i tillegg. Totalbredde vil variere mellom 22 og 44 m, eksklusive sidearealer.

29 Trafikkanalyse og trafikkprognoser Dagens trafikktall på strekningen mellom Veakrossen er mellom ca og kjøretøy pr døgn. Veganlegg skal normalt dimensjoneres for trafikk 20 år etter åpning (prognoseåret). I dette tilfellet er det gjort en særskilt vurdering av standard, jf. pkt For å kunne gjøre økonomiske beregninger (Effekt) og sammenligning mellom alternativer, samt for vurdering av støy, trengs trafikktall for prognoseåret. Som en del av planarbeidet skal det gjennomføres beregninger med trafikkmodell (RTM). Jf. også pkt Foreløpige beregninger for år 2040 viser trafikktall på inntil ca kjøretøy/døgn for alternativer i ny trase, og inntil ca kjøretøy/døgn ved trase i dagens veg. 5.3 Alternativ som skal utredes Innledning Grunnlaget for alternativene som blir anbefalt utredet er konklusjoner fra silingsrapport datert 30. august Denne bygger igjen på to traseutviklingsseminarer. Vurderingene i silingsrapporten er gjort på en forenklet måte, der det er gjort overordnede vurderinger ut fra følgende tema: Trafikale konsekvenser: trafikal nytte, avlasting av dagens veg og vegens funksjon Ikke-prissatte konsekvenser: landbruk/naturressurser, kulturminner og kulturmiljø, landskap, naturmangfold, nærmiljø og friluftsliv. Grunnlaget er foreløpige temakart basert på tidligere registreringer og befaringer Trafikksikkerhet og krav til vegutforming Investeringskostnader På figur 17 er det vist alle traseer som er forslått utredet. Disse er omtalt i kap Figuren viser også varslet planområde.

30 28 Figur 17 Oversikt over traséer som blir anbefalt utredet, inkludert varslet planområde

31 29 Det er anbefalt å ta med et alternativ med tunnel vest for Eide, der det skal gjennomføres grunnundersøkelser for å avklare om det er tilstrekkelig bergoverdekning til å bygge tunnel. Det må inntil videre tas forbehold om gjennomførbarheten. For å handtere og sette navn på alle alternativ og varianter, er området delt inn i fem delområder (A- E). Fire av disse er i planområdet sør for Helganesvegen, mens studieområdet ligger nord for Helganesvegen. Løsninger i studieområdet skal ikke inngå i kommunedelplanen eller konsekvensutredningen, men omtales i planbeskrivelsen. Hensikten er å se på hvilke muligheter/føringer en trase for fv. 47 sør for Helganesvegen kan gi for en fremtidig E134 nordover mot Bøvågen/evt. ny bru over Karmsundet. Til sammen er et stort antall alternativ vurdert, og disse kan igjen kombineres på en rekke måter slik at det total antallet løsninger er høyt. For å håndtere de ulike løsningene som er vurdert, har det vært nødvendig å slå sammen løsninger som er tilnærmet like. Vurderingene av konsekvenser er i silingsrapporten gjort på et overordnet og grovt nivå, og mer detaljerte studier kan medføre at alternativ må justeres og eventuelt også forkastes. Det kan også komme opp nye og aktuelle alternativ i videre prosess. Optimalisering og justering av løsninger vil skje i løpet av planprosessen. Plassering av kryss er foreløpig ikke vist. I løsninger med ny trase vil det bli vurdert kryss ved Veakrossen, Eide, Håvik og Helganesvegen. I alternativ i dagens veg må det gjøres en vurdering av antall kryss, om nye kryss kan etableres og om noen av dagens kryss må nedlegges alternativet - grunnlaget for sammenligning 0-alternativet er dagens løsning med fremskrevet trafikk. Alternativet er referansen som de andre alternativene skal sammenlignes med. Det skal være en beskrivelse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført, og omfatter vedtatte og forventede endringer i løpet av analyseperioden.

32 Utbyggingsalternativ DELOMRÅDE A, VEAKROSSEN-EIDE Figur 18 Oversikt over alternativer i delområde A Veakrossen-Eide A1 Alternativet går parallelt med dagens veg fra Veakrossen, krysser dagens veg/brekkeelva på bru og inn i skjæring mellom Øvre Eidevegen og dagens fv. 47, videre i dagen til Eide der det etableres et toplanskryss med kontakt mot dagens fv. 47, fv. 511 Austre Karmøy veg og Asadalsvegen. A2 Fra Veakrossen går traseen litt nord for dagens fv. 47, krysser dagens veg/brekkeelva og inn i en ca. 0,6 km tunnel ved Brekke, videre i dagen sør for Øvre Eidevegen og frem til Eide der det etableres kryss som i alternativ A1. 0+ Alternativ 0+ er en utvidelse av dagens veg til fire felt, og med rundkjøring ved Brekke og ved Eide. Nye løsninger for gang/sykkel og adkomstveger må etableres. På grunn av krapp kurvatur ved Brekke kan det være aktuelt å rette ut dagens trase. Egenskaper ved alternativer som foreslås videreført i delområde A I delområde A vil det gjenstå tre forskjellige alternativer som vil ha ulike konsekvenser når det gjelder fremkommelighet, kostnader og konsekvenser for ikke-prissatte tema, miljø og omgivelser/bebyggelse.

33 31 DELOMRÅDE B, EIDE - VÅRÅVÅGEN Figur 19 Oversikt over alternativer i delområde B Eide - Våråvågen B1, B2 Nord for Eide er det skissert to forskjellige varianter, som vil ha forskjellige konsekvenser for eksisterende og for planlagt boligbebyggelse (reguleringsplan Asalheim). Videre nordover vil traseen gå i kanten av etablert og planlagt næringsområde og med nærføring til grøntområdet langs Fotvatnet. Det skal vurderes om det er behov for kryss (fullt kryss, halvt kryss) ved avkjøring til bl.a Gassco. Alternativ 0+ Alternativ 0+ er en utvidelse av dagens veg til fire felt, der dagens kryssfunksjoner kan beholdes. Egenskaper ved alternativer som foreslås videreført I delområde B vil det da gjenstå to forskjellige hovedalternativer som vil ha ulike konsekvenser når det gjelder fremkommelighet, eksisterende og planlagt bebyggelse samt nærføring til Fotvatnet.

34 32 DELOMRÅDE C, VÅRÅVÅGEN HÅVIK Figur 20 Oversikt over alternativer i delområde C Våråvågen - Håvik C1 Traseen tar utgangspunkt i BØ6, går på vestsiden av Helgaberg og rett på vestsiden av Gasnor og Gassco sine anlegg. Det skal vurderes nytt kryss og adkomstveg mot Håvik/T-forbindelsen. Videre mot nord går traseen frem til E134 Helganesvegen i delområde D. C2 Traseen tar utgangspunkt i BØ6, går på østsiden av Helgaberg og rett på østsiden av Gassco sitt anlegg. Det skal vurderes nytt kryss og adkomstveg mot Håvik/T-forbindelsen. Videre mot nord går traseen frem til E134 Helganesvegen i delområde D. C3 Traseen følger i prinsippet dagens fv. 47, enten på østsiden eller vestsiden eller med kryssing underveis. Dagens fv. 47 blir i hovedsak liggende som lokalveg, men må legges om enkelte steder. Det etableres kryss ved Håvik som gir tilknytning til T-forbindelsen, dagens veg og mot Håvik terrasse. Det kan også være aktuelt å vurdere en delt kryssløsning; dvs halvt kryss ved Hydrokrysset og halvt kryss nord for Håvik. Nord for Håvik svinger traseen av mot nordvest og videre mot E13 Helganesvegen. 0+ Alternativ 0+ er en utvidelse av dagens veg til fire felt, og med kryss ved Hydro og Håvik/Tforbindelsen. Nye løsninger for gang/sykkel og adkomstveger må etableres parallelt med ny veg. Egenskaper ved alternativene som foreslås videreført I delområde C vil det gjenstå fire alternativer som har klare forskjeller når det gjelder nærhet og tilknytning til dagens veg, forholdet til boligbebyggelse og for ikke-prissatte konsekvenser.