Kompetanseplan i helse- og omsorgstjenestene Harstad kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetanseplan i helse- og omsorgstjenestene Harstad kommune 2013-2025"

Transkript

1 Kompetanseplan i helse- og omsorgstjenestene Harstad kommune Godkjent Kommunestyret 19. september 2013

2 Forord Fremtiden kommunerolle med nye oppgaver, et stramt arbeidsmarked og en tiltagende kamp om den kvalifiserte arbeidskraften, gjøre det viktig å utforme en overordnet plan for hvordan Harstad kommune skal sikre at kommunen har rett kompetanse og tilstrekkelig kapasitet. Harstad kommunestyre har i vedtatt Virksomhetsplan under kompetansemål for personalet vedtatt overordnet strategi for alle enheter i Harstad kommune: «etablere en lærende organisasjon med myndiggjorte medarbeidere som har fokus på læring, evaluering og utvikling av hverdagen» Selv om styringsdokumentene gjenspeiler en overordnet politikk i forhold til kommunens målsettinger, har ikke kommunen noen helhetlig og strategisk plan for kompetanseutvikling innen helse og omsorgstjenestene. En klar og helhetlig plan er viktig for at Harstad kommunen skal kunne nå sine overordnede mål som tjenesteyter og utvikling av tjenestene, vinne kampen om den kvalifiserte arbeidskraften, og utnytte ressursene best mulig innenfor begrensede økonomiske rammer i de kommende år. Utgangspunktet for den kommunale kompetanseplanen er Veileder for kommunal kompetanseplanlegging i helse- og omsorgstjenestene utarbeidet av Fylkesmannen i Troms. 2

3 Innhold Forord Innledning Planens oppbygging Betydningen av å ha en kompetanseplan... 5 Sikre rekruttering og stabilisering... 5 Arbeidsmiljø og sykefravær... 5 Sikre kompetanseutvikling... 5 Viktig for omdømmebyggingen Kompetansebegrepet Sentrale føringer og kommunens forankring av kompetanseplan for helse- og omsorgstjenestene Harstad kommunes forankring av kompetanseplan Presentasjon av kommunen Befolkningsutvikling Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Presentasjon av eksisterende kommunale helse- og omsorgstjenester Presentasjon av dagens kompetansesammensetning i helse- og omsorgstjenesten Årsverk Antall ansatte i deltidsstillinger og i heltidsstillinger Avgang i ulike yrkesgrupper/seniorpolitikk Hva er fremtidens behov for helse- og omsorgspersonell? Samhandlingsbehov Kompetansebehov i Harstad kommune Strategi for å rekruttere, beholde og mobilisere kompetanse Tilskuddsordninger permisjon - økonomi Tiltaksplan Rullering Høring Vedlegg: Utdyping av tjenestetilbud 3

4 1. Innledning Personell er den største ressursen og den viktigste innsatsfaktoren i helse- og omsorgstjenesten. Utviklingen og omstillingen i helse- og omsorgssektoren er helt avhengig av god ledelse, tilstrekkelig og riktig rekruttering samt kompetanseheving. Arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren skal fremstå som attraktive både for egne ansatte og arbeidssøkende. Utdanning, rekruttering, ledelse og arbeidsmiljø må ses i sammenheng med kvalitet og kunnskap. Å lykkes med utdanning, rekruttering og kompetanseutvikling er avgjørende for å nå målene i samhandlingsreformen, og for å skape en bærekraftig utvikling i helse- og omsorgstjenesten. Overordnete mål er å sikre en utvikling på personellområdet som støtter opp om reformens intensjoner og mål. Ønsket utvikling er avhengig av tilstrekkelig tilgang på personell med nødvendig kompetanse til oppgavene i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det blir spesielt viktig å rekruttere, beholde og bruke nødvendig kompetanse i den kommunale helseog omsorgstjenesten. Kompetanseplan skal si noe om hvilken type kompetanse kommunen trenger og hvilke områder som kommunen trenger å utvikle. 1.1 Planens oppbygging Kapitel 2 omtaler betydningen av å ha en oppdatert og oversiktlig kompetanseplan. Kompetansebegrepet vil beskrives og defineres da det vil være viktig å ha en felles begrepsforståelse. Sentrale føringer samt kommunes forankring av planen skisseres. Kapitel 3 gir en kort presentasjon av Harstad kommune med en beskrivelse av befolkningsutvikling og fremtidens helse- og omsorgsutfordring. Det vil gis en presentasjon av kommunes helse- og omsorgstjenester samt kompetansesammensetningen slik det foreligger Det gjøres en analyse på personalbehovet frem mot 2040 basert på befolkningsframskriving. Kapitel 4 omhandler fremtidens kompetanse, samhandling, personellbehov sett i sammenheng med Samhandlingsformens endring i tjenestetilbudet. Kapitel 5 gir en kort innføring i strategi for å beholde, rekruttere og mobilisere kompetanse. Tiltaksplan på sektornivå skisseres under pkt

5 2. Betydningen av å ha en kompetanseplan Sikre rekruttering og stabilisering Kompetanseplanen vil kunne ha betydning for rekruttering og stabilisering av personell i helse- og omsorgstjenesten. Den er også, i et rekrutteringsperspektiv, nødvendig for å fokusere på gode og mange nok lærlingplasser, elevplasser og praksisplasser for studenter. Etablering av flere læreplasser i fagene helsearbeider, barne- og ungdomsarbeider vil være viktig som rekrutteringsstrategi. Arbeidsmarkedet er presset, og konkurransen om den kvalifiserte arbeidskraften er stor innenfor kommunens helse og omsorgstjenester. Mangelen på arbeidskraft forventes å øke i årene som kommer. Dette vil gi kommunen store utfordringer med å sikre tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft. En stadig større andel eldre i befolkningen og nye oppgaver i forbindelse med Samhandlingsreformen, gjør helse- og omsorgstjenestene til det største vekstområdet i kommunesektoren. Det er allerede i dag underdekning på kvalifisert arbeidskraft innenfor denne sektoren. Undersøkelser viser også at utfordrende arbeidsoppgaver, gode utviklingsmuligheter og godt arbeidsmiljø er de viktigste faktorene som betyr mest for å rekruttere og beholde medarbeidere både i privat og offentlig sektor. For å lykkes i kampen om arbeidskraft må sektorens arbeidsplasser gjøres attraktive med godt omdømme og god identitet. Det vil bli viktig å synliggjøre hvilke spennende oppgaver, utviklings- og ansvarsmuligheter kommunen kan by på i fremtiden med tanke på å være en attraktiv arbeidsplass. Arbeidsmiljø og sykefravær Gjennom tilrettelegging for kompetansehevende tiltak ønsker kommunen å signalisere at det er muligheter for personlig utviklingsmuligheter. Dette kan være med å bidra til økt trivsel og et bedre og mer aktivt arbeidsmiljø. Ansatte må tilføres ansvar etter kompetanse. Riktig kompetansesammensetning vil kunne ha betydning for arbeidsmiljø, fagutvikling og positiv utvikling av tjenestetilbudet. Sykefraværet i kommunen er høyere enn ønsket. Dette forsterker arbeidspresset på øvrige medarbeidere. Det er en utfordring å tilrettelegge arbeidet slik at sykmeldte arbeidstakere kan komme raskt tilbake i jobb, samtidig som man ivaretar og ikke overbelaster øvrige medarbeidere. Høyt sykefravær over tid øker også rekrutteringsbehovet for vikarer Sikre kompetanseutvikling Kompetanseplan vil bidra til å signalisere en kunnskapsutvikling i kommunens helse og omsorgstjeneste. Dette kan bidra til økt fagnivå på tjenesteinnhold og produksjon. For mange ansatte vil personlig utvikling være viktig for motivasjon, arbeidsmiljø og konkurransedyktighet. En kompetanseplan som er oppdatert og forankret forventes å bidra til etterspørsel hos de ansatte i forhold til å dyktiggjøre seg i tjenesteproduksjon. De ansatte vil gjennom kompetanseplanen få synliggjort mulighetene for etter- og videreutdanning. Planen vil gi oversikt på kommunens fremtidige behov for kompetanse. Viktig for omdømmebyggingen Helse- og omsorgstjenesten er en tjeneste som har store utfordringer knyttet til omdømmebygging. 5

6 I Røvik, 2004, side 63 defineres omdømme som: Summen av omgivelsenes oppfattede erfaringer med organisasjonen. De beste omdømmebyggerne er kompetente og tilfredse ansatte. Hvordan en opptrer utad og hvordan en ufører sine arbeidsoppgaver er med på å bygge omdømme. En har alle et ansvar for å utvikle gode verdier og holdninger. God og effektiv omdømmebygging starter innenfra og er langsiktig arbeid. Medarbeidere som er stolte av arbeidsplassen sin bidrar til et godt omdømme, som kan vise potensielle arbeidssøkere at kommunen er en aktiv arbeidsplass. De etiske retningslinjer i kommunen beskriver viktigheten og legger føringer på hvordan ansatt skal opptre. En del av rekrutterings- og omdømmearbeidet ligger også i å ta imot studentene, elever, lærlinger, vikarer på en god faglig og inkluderende måte. Kompetanseplan vil kunne bidra til et godt omdømme for kommunen som en viktig tjenesteleverandør i velferdssamfunnet, og signaliserer at kommunen er kvalitetsbevisst i forhold til tjenesteutviklingen. Kommunen kan gjøres mer attraktiv som arbeidsgiver ved å tilby heltidsstillinger til de som ønsker dette. 2.1 Kompetansebegrepet Begrepet kompetanse er sammensatt og kan ha mange definisjoner. Harstad kommune velger å bruke begrepet slik det står beskrevet i KS (Kommunesektorens organisasjon). Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål (Linda Lai, 2004). Kompetansebegrepet fyller på denne måten flere funksjoner og oppgaver, og må ses i sammenheng til de krav som stilles til funksjonene og oppgavene som skal løses. Linda Lai mener videre at mellom % av medarbeiderne i kommunal sektor ikke får brukt kompetansen sin, enten fordi de er direkte overkvalifiserte eller fordi de ikke får reelle muligheter. Det er en sterk overfokusering på kompetanseutvikling/-heving og såkalt kompetansekartlegging og underfokusering på å bruke tilgjengelig kompetanse (dvs. mobilisere medarbeidernes kompetansepotensial). (Kilde: Linda Lai: Strategisk kompetansestyring, Fagbokforlaget (Oslo, 1997) Kompetansebegrepet omfatter formell kompetanse og realkompetanse. Formell kompetanse: den dokumenterte kompetanse /utdanning. Realkompetanse: omhandler kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger som ikke er dokumentert gjennom utdanningssystem eller sertifisert på annen måte. Realkompetanse kan være mer sammensatt og vil kunne avklares ut fra enheten/virksomheten/avdelingens mål og behov for kompetanse på nåværende tidspunkt og de mål en ser fremover. 6

7 Elementer her kan være; Faglig kompetanse Administrativ kompetanse Personlig kompetanse Sosial kompetanse kunnskaper, ferdigheter og holdninger av relevans for å kunne utføre oppgaver og funksjoner på en faglig tilfredsstillende måte Lederferdigheter og -kvalifikasjoner, herunder ansvar for oppgaver og funksjoner både personalmessig og strategisk, ferdigheter og evner til å ta beslutninger, organisere, definere mål og tilrettelegge for måloppnåelse. Ferdigheter, evner og holdninger som påvirker oppgaveutførelse, f eks ansvarsfølelse, etisk bevissthet, fleksibilitet, nøyaktighet, kreativitet, evne til nyutvikling og egenutvikling. Faktorer som er av betydning for oppgaveutførelse i samarbeid med andre, f eks kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter, Linda Lai mener strategisk satsing på kompetanse kan skisseres slik: Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre organisasjonen og den enkelte medarbeider nødvendig kompetanse for å nå organisasjonens forretningsmessige mål. Det er 4 strategier for å nå kompetansemål: 1. Anskaffelse rekruttering og samarbeid m.m. 2. Utvikling tilrettelegging for læring 3. Mobilisering tilrettelegging for optimal bruk av kompetanse 4. Avvikling selektiv avvikling av kompetanse Begrep som kompetent og inkompetent er det også aktuelt å ha et reflektert forhold til. Å være kompetent: Er å være i stand til å møte dagens og morgendagens oppgaver og krav. Dvs. å ha kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som passer til oppgaver og krav. Dette er ikke en egenskap, men det er situasjonsbetinget. Å være inkompetent: Er å ha feil, dvs. uegnede, for lave eller for høye kvalifikasjoner. Overkvalifikasjon kan være like negativt som underkvalifikasjon. I kommunesektoren finnes begge deler. Modellen nedenfor viser vilkårene for og gevinstene ved å satse på å mobilisere eksisterende kompetanse hos de ansatte. 7

8 Mestringstro Innsats og ytelse Autonomi Kompetanse - mobilisering Indre motivasjon Lojalitet Tilhørighet Turnoverintensjon (Linda Lai) De grønne figurene på venstresiden står for det lederen må tilrettelegge for å mobilisere kompetansen. Figurene på høyresiden blir gevinsten og effekten av å mobilisere kompetansen hos de ansatte. Slik modellen fremstår viser den at det er en sammenheng mellom ledelse og effekt når det snakkes om kompetansemobilisering. Dette betinger god lederopplæring. 2.2 Sentrale føringer og kommunens forankring av kompetanseplan for helse- og omsorgstjenestene Sentrale føringer har i lang tid hatt fokus på det å utforme en helhetlig strategisk kompetanseplan i kommunene. Harstad kommunes strategier og tiltak har til en viss grad vært preget av fragmentering og lite koordinert ansvar og samhandling. Helse- og omsorgstjenesten påvirkes og styres av mange faktorer. For å kunne utvikle tjenestene i riktig retning og treffe gode beslutninger, kreves kunnskap om bl.a. lover, forskrifter, nasjonale og lokale mål og føringer. Kompetanseplanens målsettinger bygger på nasjonale strategier og føringer samt Harstad kommunes styringsdokumenter (Kommuneplanen, Virksomhetsplan, Helse og omsorgsplan) og lokale temaplaner. Kompetanseplan er forankret i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ), Omsorgsplan 2015 Stortingsmelding nr. 25 ( ) - Mestring, muligheter og mening framtidas omsorgsutfordringer og Samhandlingsreformen - Stortingsmelding nr. 47 ( ) - Rett behandling på rett sted til rett tid. De mest sentrale lovene kommunen må legge til grunn ved utvikling av kompetanse er helseog omsorgstjenesteloven (hotl), og spesielt nevnes her 4-1: 8

9 Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene I Omsorgsplan 2015 (St. meld. nr 25) og Samhandlingsreformen finnes viktige nasjonale mål og føringer der det fremheves at styrking av den faglige kompetansen er en av de viktigste strategiene for å sikre kvaliteten på tjenestetilbudet. Det er også en nødvendig forutsetning i det langsiktige arbeidet for å sikre god ressursutnyttelse. Planen vil også bygge på Kompetanseløftet 2015 som har fem delmål: nye årsverk med relevant fagutdanning frem til Heve det formelle utdanningsnivået i omsorgstjenestene. Sikre bruttotilgang på helsefagarbeidere per år. Skape større faglig bredde. Styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning. 2.3 Harstad kommunes forankring av kompetanseplan Kommuneplanens samfunnsdel skal behandle kommunens langsiktige utfordringer, overordnede mål og strategier over en 12-årsperiode. Planen er et overordnet politisk styringsdokument som skal legges til grunn ved planlegging og utvikling i kommunen. Kommunens mål for gjeldende planperiode fremgår av samfunnsdelen. Denne er ikke juridisk bindende, men skal være førende for hvordan Harstad kommune håndterer sine utfordringer og valg av løsninger. Langsiktige mål for helse- og omsorgssektoren skal blant annet være å sørge for tilstrekkelig og godt kvalifisert personell med stor faglig bredde. Føringer for helse og omsorg er å finne i politiske vedtak av kommunestyret i følgende saker: Kommuneplan for Harstad Helse- og omsorgsplan Virksomhetsplan Kommunes helse- og omsorgsplan foreslår strategier og tiltak for de neste 15 år. Tilgang på tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse er en hovedutfordring i fremtidens folkehelsearbeid og i helse- og omsorgstjenestene. For kommunen innebærer dette kontinuerlig vurdering av kompetansebehovet og etablering av kompetansehevende tiltak i tjenestene. Gjennom rundskriv IS-1/2012 om nasjonale mål og prioriterte områder, ber Helsedirektoratet kommunene spesielt arbeide med følgende: 9

10 I samarbeid med fylkesmannen utarbeider kompetanse- og rekrutteringsplaner for ledere og øvrige ansatte innen folkehelse og helse- og omsorgstjenestene. Det forventes at behovet for helsefagarbeidere gis høy oppmerksomhet i planene. Bidrar i utdanning av helsepersonell ved å etablere gode praksisplasser og sørge for god praksisundervisning. Etablerer gode læreplasser i helsearbeiderfaget. Sørger for gode rutiner ved tilsetting av helsepersonell, jf. Helsedirektoratets veileder Gode rutiner gode tilsettinger (IS-1902). Har kontinuitet i arbeidet med Kompetanseløftet Aktiviteter og satsingsområder i 2012 er i hovedsak de samme som tidligere. Kommunen har utarbeidet egne prosedyrer og retningslinjer som brukes ved utdanninger/kompetanseheving. Dette ligger i kvalitetsystemet og er forankret mot Kompetanseløftet 2015 samt kommunens helse- og omsorgsplan. 3 Presentasjon av kommunen Harstad kommune har en rik historie og utvikling, men har de senere år har hatt store omstillinger innen næringslivet, spesielt innen forsvaret og industri. Kommunens har en viktig oppgave med å være tjenesteprodusent for befolkningen og legge til rette for utvikling av Harstad. Kommunen har utviklet en egen KOMMUNEPLAN Langsiktige mål innenfor helse- omsorg er skissert som følger (Kommuneplan s.29): Et helhetlig og velfungerende omsorgstilbud med en aktiv omsorgsprofil, som er forberedt på å møte framtidens utfordringer En omsorgstjeneste som er til for alle uansett alder, diagnose, problem eller funksjonshemming En omsorgstjeneste som er tilrettelagt for mennesker med demens God kvalitet som sikrer forsvarlig behandling og ivaretakelse av grunnleggende rettsikkerhet Et godt utbygd hjemmetjenestetilbud og tilstrekkelig og godt tilrettelagte sykehjem og omsorgsboliger Tilstrekkelig og godt kvalifisert personell i omsorgstjenesten med større faglig bredde, fortrinnsvis i hele stillinger. 3.1 Befolkningsutvikling Harstad kommune hadde 1. januar 2013, innbyggere. Økning i folketallet skyldes hovedsakelig fødselsoverskudd og innvandring samt kommunesammenslåing fra Grovt sett er utviklingen oppsummert på denne måten: 10

11 nedgang i antall fødsler for første gang på 3 år (0 år) økning i barnehagegruppen fortsatt nedgang i antall grunnskoleelever økning i antall arbeidsaktive (16-67 år) nedgang i aldersgruppen (20-39 år) økning i de 3 eldste gruppene (67 og oppover) Kortidsprognosen vil være: økning i barnehagegruppa reduksjon i grunnskolegruppa på kort sikt, sterkere enn tidligere antatt liten reduksjon i antall yrkesaktive liten endring i gruppa Totalt Tabell 1.Fremskrevet befolkning etter middelalternativet. Harstad og Bjarkøy. SSB. Langtidsprognosen vil være: økning i barnehagegruppa frem mot 2025, litt mer enn tidligere antatt reduksjon i grunnskolegruppa til 2015 og deretter vekst til samme nivå som i dag fram mot 2025 vesentlig reduksjon i antall yrkesaktive markant økning i gruppen Totalt Tabell 2. Fremskrevet befolkning etter middelalternativet. Harstad og Bjarkøy. SSB. Harstad hadde i 2011 en gjennomsnittlig ledighet på 232 personer, som tilsvarer en ledighetsprosent på 1,6 % av arbeidsstyrken. Dette er en nedgang fra tidligere år, og er lavere enn fylket og landet for øvrig. 11

12 3.2 Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Det vises til St.meld. nr 47 ( ) samhandlingsreformen og forskning forut for den. Man vil se sterk økning av livsstilsykdommer som kols, diabetes, overvekt, demens, kreft, rusproblematikk og psykiske lidelser. Dette samsvarer med funn man har gjort i Harstad kommune. Riktig kompetanse for å møte disse utfordringene vil være viktig. Folkehelsemelding (Meld. St. 34) «God helse felles ansvar» ble behandlet i Stortinget 20.juni 2013 og vil være førende for regjeringens politikk på området. Helse- og omsorgstjenestens rolle i det forebyggende arbeid står sentralt i samhandlingsreformen. Målet er at innsatsen skal settes inn tidligere, enten i form av forebyggende tiltak eller tidlig behandling. Helse- og omsorgstjenestens ansvar for forebyggende arbeid er understreket i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og folkehelseloven. Tjenesten har i hovedsak tre roller i det forebyggende arbeidet: forebygging som en integrert del av helse- og omsorgstilbudet helsekontroller, helseopplysning og livsstilsendring, opplysning, råd og veiledning for å forebygge sosiale problemer støtte til det tverrsektorielle arbeidet gjennom oversikt og kunnskap om helseutfordringer, årsakssammenhenger og tiltak Stortingsmeldingen bygger på erkjennelsen av at folkehelseutfordringene ikke kan løses i helsesektoren alene, men er en felles oppgave for hele samfunnet. Samtidig får man ansvar for behandling av pasientgrupper som tidligere var innlagt i sykehus, noe som krever større grunnkompetanse, spisskompetanse og samhandlingskompetanse. Befolkningen blir stadig eldre og andelen yngre arbeidstakere synker. Kommunen må starte forberedelse for å kunne møte denne utfordring. For å lykkes vil det være viktig å tenke langsiktig. Iflg KS vil det være 6 hovedsatsingsområder 1. styrke kommunens omdømme 2. rekruttere ung og nyutdannede 3. beholde arbeidskraften og bidra til lavere sykefravær og mindre bruk av deltid 4. benytte arbeidskraftreservene 5. økt bruk av teknologi og mer effektiv organisering 6. økt kompetanse i tjenestene Tydelige og god ledelse, både politisk og administrativt, er nødvendig for å lykkes med å beholde og rekruttere arbeidskraft. Ansatt må ha lyst å bli i kommunen og andre må ha lyst å søke. 3.3 Presentasjon av eksisterende kommunale helse- og omsorgstjenester Harstad kommune har et omfattende tjenestetilbud innenfor helse- og omsorgssektoren. I oversikten under er det også tatt med tjenestetilbud som driftes av enheter i oppvekstsektoren. For ytterligere informasjon om de enkelte tilbud, henvises det til vedlegg som er en kopi fra Helseomsorgsplanen. 12

13 Type tilbud Spesifikk tilbud Målgruppe Antall og type avdelinger Primær forebyggende arbeid Helsestasjon Rehabiliteringstjeneste Folkehelsearbeid Samfunnsmedisin Miljørettet helsevern Fysioterapi Ergoterapi Barn Unge Eldre Somatikk Psykiske lidelser Demens Funksjonshemmede Rus Helsestasjon for barn Helsestasjon for eldre Helsestasjon for ungdom Helsestasjon for flyktninger Skolehelsetjeneste Jordmortjeneste Vaksinasjonskontor Legetjeneste Fastelege Alle 7 legetjenester/senter Legevakt Akuttmedisinsk tilbud Alle Akutten Akutt medisinsk beredskap Omsorgsboliger uten døgnkontinuerlig tilsyn Dagtilbud Bolig Aktivitetstilbud Alle Beredskap og krise Alle Plan Eldre Funksjonshemmede Psykiske lidelser Rusavhengige Funksjonshemmede Demente Psykiske lidelser Folkehelsekoordinator Rehab avdeling Heggen Inngår som hjemmetjenester Sama aktivitetssenter Kanebogen aktivitetssenter Sørvik aktivitetssenter Dagsenter demente Stangnes Åpen omsorg / Behandling Eldre Hjemmetjenesten Sør hjemmetjenester Pleie og omsorg Funksjonshemmede Hjemmetjenesten Sentrum Psykiatritjenester Krisesenter Barn- og ungdomstjenester Fysioterapi Avlastning Hjemmesykepleie Praktisk bistand Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistent Trygghetsalarm Mattilbud Behandling Avlastning Hjemmetjenester Rustiltak Bo- og hjelpetilbud Forebyggende arbeid Fritidstilbud Barnevernstjenester Støttekontakt Hjelpemiddeltjenester Tekniske hjelpemidler Alle Omsorgsboliger med døgnkontinuerlig tilsyn Avlastningstilbud Institusjonstilbud - Kortidsplasser Bolig Avlastning Sykehjem Psykiske lidelser Rusavhengige Barn og unge Eldre Funksjonshemmede Psykiske lidelser Rusavhengige Eldre Funksjonshemmede Psykiske lidelser Adferdsproblematikk Rusavhengige Somatikk Psykiatri Demens Hjemmetjenesten Nord Hjemmetjenesten Øysamfunn Inngår som hjemmetjenester Institusjonstilbud - Sykehjem Somatikk Somatisk avd Slottet Langtidsplasser Psykiatri Psy/demens avd Stangnes Demens Skjermet avd Stangnes Somatisk avd Sama Somatisk avd Heggen 13

14 3.4 Presentasjon av dagens kompetansesammensetning i helse- og omsorgstjenesten Årsverk Kartlegging av ansatte innenfor helse- og omsorgssektoren. Antall årsverk 2013 Prosentandel av det totale ansatte Ansatte uten formell helse- og sosialfaglig utdanning (assistent / Hjemmehjelp) 45 9 Lærlinger 6 1 Ansatte med helse-/sosialfaglig utdanning fra videregående skole Spesialhjelpepleier (utdanning fra videregående m/videreutdanning) Høyskoleutdannede/universitetsutdannede Helsesøster 14 3 *Høyskoleutdannede/universitetsutdannede med videreutdanning Tabell 3 Årsverk *Ikke representativt tall - flere med videreutdanning er registrert som sykepleier og ikke spesialsykepleier slik utdanning tilsier. Ut fra kommunen befolkningsutvikling (tabell 2)er det laget en felles analyse over personellbehov frem mot Det er i følgende tabell ikke skissert analyse for hvordan personellsammensetningen bør være. Årsverk (tabell 3) viser at 2% av innbyggertall per 2013 jobber innenfor helse-omsorgssektoren. 14

15 Tabell 4. Årsverk i kommunen basert på fremskrevet innbyggertall pr. d.d frem til Årsverk innenfor helse- omsorgsektoren vil i fremtiden også måtte basere seg på; hvordan sektoren er organisert økning av antall eldre sykdomsutvikling i befolkningen endering av kommunale oppgaver Antall ansatte i deltidsstillinger og i heltidsstillinger Helgearbeid og arbeidstidsordninger bidrar til at det i omsorgstjenesten er bruk av deltidsstillinger for å sikre at det til enhver tid er nødvendig personell på vakt for å utføre oppgavene brukerne har behov for. Noen av personalet arbeider i deltidsstilling etter eget ønske, en del ønsker å arbeide fulltid eller i økt stilling uten at det er rom for det. Både KS og fagforbundene bruker mye tid og ressurser på å vurdere løsningsstrategier for å få redusert bruk av deltidsstillinger. Rapport utarbeidet av Fafo i 2012 på området slår fast at det både er flere årsaker og løsninger på problemet. Det er en utfordring å rekrutter til delstillinger. Dette medfører mange ubesatte stillinger som kan medføre en belastning for leder/ansatte i hverdagen. Det kan i lange perioder være problemer med å skaffe vikarer i omsorgsektoren, både ufaglærte og faglærte. Det medfører vakter med underbemanning / bruk av overtid i den daglige drift, noe som igjen kan generere økt sykefravær. Årsakene til sykefravær kan være mange og sammensatte; arbeidsrelaterte som for eksempel belastningsskader og for høy arbeidsbelastning eller ikke arbeidsrelatert. Harstad kommune har forskjellige turnusordninger. Personalet har derfor mulighet til å jobbe/søke dit turnusordninger fungere bra ut fra egen livssituasjon. 15

16 Harstad kommune har over lang tid (2008) jobbet med å utvide delstillinger. Forskjellige turnusordningene har bidratt til å løse dette. Lederne skal ha fokus på å ansette fast fremfor bruk av midlertidige kontrakter. Dette kan bidra til stabile arbeidstakere. Deltidsstillinger Ansatte i % deltidsstilling Ansatte i % deltidsstilling Ansatte i % deltidsstilling Ansatte i % deltidsstilling Ansatte i % deltidsstilling Tabell 5. Deltidsstillinger. Antall ansatte som innehar redusert stillingsdel 43 ansatte / 7,9 årsverk 27 ansatte / 7 årsverk 114 ansatte / 53,3 årsverk 244 ansatte / 174,5 årsverk 288 ansatte / 275 årsverk Avgang i ulike yrkesgrupper/seniorpolitikk Harstad kommune har utfordringer vedrørende naturlig pensjonsavgang innenfor gruppen Hjelpepleiere/omsorgsfagarbeidere og sykepleiere/vernepleiere. I løpet av de neste år vil 93,4 årsverk slutte i stillingen pga av alderspensjon (se tabell nedenfor). Kommunen har utarbeidet egen Seniorpolitiske retningslinjer hvor målet er å få flest mulig fra fylte 62 år til å stå i arbeid til ordinær pensjonsalder. Retningslinjene har tiltak fra fylte 55 år. Deltidsstillingsproblematikken og alderssammensetningen i kommunene vil kreve god kompetanseplanlegging og rekruttering. Alder Hjelpepleier med evt videre utdanning Sum antall ansatte Årsverk Miljøterapeut/ Sykepleier/ Vernepleier med evt videreutdanning Sum antall ansatte Årsverk Helsesøster Sum antall ansatte Årsverk Hjemmehjelp Sum antall ansatte ,5 8 4, , ,1 Tabell 6. Avgang pga av alder i en periode på år. I tillegg kommer annen naturlig avgang ved at ansatte slutter av andre årsaker. Årsverk 16

17 4. Hva er fremtidens behov for helse- og omsorgspersonell? Samhandlingsreformen og ny folkehelselov innebærer endring i tjenestetilbudet i kommunen gjennom Økt fokus på forebygging Økt kommunalt ansvar for folkehelse - statusoversikt og tiltak Lærings- og mestringstjenester Kommunalt ansvar for tjenester før, i stedet for og etter sykehusopphold Medfinansiering av spesialisthelsetjenester Uten effekter av økt forebygging eller andre endringer i sykelighet og forbruksmønster av helse og omsorgstjenester vil kostnadene til pleie- og omsorgstjenester øke med opp mot 70% fra nivå. (Helsedirektoratets samhandlingstatistikk 2010) Tjenester av et slikt omfang tilsier stor økning av behov personell i tillegg til økte kostnader. I tillegg til å erstatte fagfolk som går av med pensjon og annen naturlig avgang de nærmeste årene, må man også rekruttere fagfolk til nyopprettede stillinger. Samtidig får man ansvar for behandling av pasientgrupper som tidligere var innlagt i sykehus (både somatikk og psykiatri), noe som krever større grunnkompetanse og spisskompetanse. Midt-Troms regionråd har gitt følgende uttalelser vedrørende "Kompetanseutfordring som følge av samhandlingsreformen": Kritiske behov for personellgrupper, satt opp i prioritert rekkefølge: I flg ny lov om kommunal helse- og omsorgstjeneste er det er det viktig å få utdannet folk som kan jobbe med: Helsepersonell med IT-kompetanse som kan jobbe med dokumentasjons- og samhandlingssystemene. Disse har en viktig oppgave med opplæring i alle tjenester som bruker disse systemene. Rehabilitering og habilitering som vernepleiere, helsefagarbeidere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere. Leger i fht sykehjemsmedisin og folkehelse. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, helsefagarbeidere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere i fht forebyggende virksomhet barns helse, psykisk helse og rusproblematikk. Folkehelsekoordinatorer/koordinatorer med bakgrunn i helse, omsorg eller oppvekst. Dette samsvarer med de utfordringer Harstad kommune vil ha i fremtiden. Tydelige og god ledelse, både politisk og administrativt, er nødvendig for å lykkes med å beholde og rekruttere arbeidskraft. Ansatt må ha lyst å bli i kommunen og andre må ha lyst å søke. Utviklings- og forskningsarbeid i kommunen Helse- og omsorgstjenesteloven fastslår kommunenes plikt til å samarbeide om forskning, utdanning, praksis og læretid ( 6-2). Nærmere bestemmelser om dette, og særlig kommunens plikter, finnes i lovens kap.8. 17

18 Helse- og omsorgstjenesteloven 8-3 sier at kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunene har plikt til å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder videre- og etterutdanning. Helse- og omsorgstjenestens ansvar og medvirkning er knyttet til praksisdelen av aktuelle utdanninger. Kommunen plikter å oppfylle krav til fagutdanning av helsepersonell, herunder turnustjeneste og praksisplasser. Tjenesteavtale 7 (Unn -Harstad kommune)«samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid» understøtter dette. Det skal samtidig bygges opp kompetanse hos helse- og omsorgspersonell, og legges til rette for forskning og innovasjon som understøtter samhandlingsreformens intensjoner. Medvirkningsansvaret innebærer ikke et krav om at kommunene selv skal initiere eller finansiere forskning. Kommunene bør likevel tilstrebe selv å ha et aktivt forhold til forskning i egen tjeneste da et slikt forskningsfokus vil bidra til økt kunnskap og kompetanse både i helsetjenesten og helseadministrasjonen. Helse- og omsorgsdepartementet vil utarbeide en strategi for samhandlingsforskning som vil konkretisere hva medvirkningsansvaret innebærer. I arbeidet med forskning, undervisning, praksis og læretid bør partene tilstrebe utprøving og bruk av elektroniske hjelpemidler og e-læringsverktøy der dette kan være nyttig. Helse- og omsorgsdepartementet lanserte i Stortingsmelding nr. 25 ( )en plan for etablering og oppretting av fem regionale FoU-sentra for omsorgsforskning. Senter for omsorgsforskning Nord-Norge ligger i Tromsø og er en integrert del av Universitetet i Tromsø, Institutt for helse- og omsorgsfag. Senteret skal være et kompetansesenter for fagspesifikk og flerfaglig forsknings- og utviklingsarbeid, samt formidling. Det skal bidra til å styrke forskning og fagutvikling, og kompetanseheving i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Forskningsgruppen har utarbeidet strateginotat med utgangspunkt i Strategiplanen ved Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) og Stortingsmelding nr. 25 (2005/2006) «mestring, muligheter og mening» Informasjon kan leses ved hjemmesiden: Utviklings- og forskningsarbeid i Harstad kommune Harstad kommune har fra 2012 startet opp Lean- prosessen som skal fremme nytenking og effektivisere oppgaveløsning og prosesser. I denne utviklingsprosessen involveres både arbeidstakere og ledere. Harstad kommune har avtale med Senter for omsorgsforskning, Nord Norge og deltar i forskning i enkeltprosjekt. Vedlikehold av kompetanse Rett kompetansesammensetning er viktig for en positiv og riktig utvikling av tjenestetilbudet og arbeidsmiljøet. Ansatte må i større gard gis mulighet til å nyttiggjøre egen kompetanse. Kommunen som arbeidsgiver og enhetsledere har en utfordring i å skape en kultur for at det skal være attraktivt å drive med kompetansebygging, både for lederne ut fra et organisasjons- og tjenesteperspektiv, og for den enkelte ansatte i forhold til egen utvikling (se også pkt 3.2) Lederne har et viktig ansvar for å tilrettelegge og nyttiggjøre kompetanse i egen enhet/avdeling. 18

19 4.1 Samhandlingsbehov Samhandling er utrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. (St.meld. 47, ( ), Harstad kommune helse- og omsorgsplan har som strategi at "forpliktende samhandling skal sørge for gode pasientforløp". Det vil etableres ulike former for samhandling mellom aktører innen helse og omsorg, private og offentlige, med den hensikt å oppnå sammenhengende og effektive pasientforløp. (Helse- omsorgsplan s.67) Kommunen ønsker å knytte til seg pasient- og brukerorganisasjoner for å kunne bruke deres erfaring og kompetanse. Slike organisasjoner kan også ivareta tjenesteoppgaver i samarbeid med det offentlige tilbud. Kommunen vil samarbeide med utdanningsinstitusjoner i den hensikt å kunne bidra til at det utdannes personell med ønskelig kompetanse i et tilstrekkelig omfang. (Helse- omsorgsplan, s.69) Harstad kommune har avtale med Høgskolen i Harstad og i den forbindelse opprettet "praksisråd". Kvæfjord kommune og Tromsø kommune deltar også i dette fora. Fora gir mulighet til diskusjon og løsning rundt utfordringer/planlegging/tilrettelegging for gode praksisarena og utdanning av gode praksisveiledere. Type samarbeid: Har i dag: Muligheter i fremtiden: Interkommunalt samarbeid og Legevaktsamarbeid Lødingen, Samhandlingsavtale med samhandling Kvæfjord fastlegetjenesten Samhandling med annet tjenester/fagnivå, NAV, spesialisthelsetjenesten, utdanningsaktører og forsknings aktører, Lærings og mestringssenter(lms) Dialog/samarbeidsmøter mellom Fylkesdirektør i Nav og Rådmann i HK Dialog/samarbeid med spesialisthelsetjenesten/nav vedrørende felles brukere der dette er aktuelt./ IP Samarbeid/avtale med Høgskolen i Harstad, Senter for Omsorgsforskning, Videregående skoler Utvikle og bedre samhandlingsmøtene/fora. Tydeliggjøre oppgavefordeling Samarbeid og samhandling med frivillige organisasjoner/grupper/ og partnerskap med familie og lokalsamfunn Annet Tabell 7 Samhandling Frivillighetssentralen, Mental Helse, Utvikle samarbeidsfora 19

20 4.2 Kompetansebehov i Harstad kommune Kompetanse er sammensatt og betydningen av dette er beskrevet i pkt 2.1. De ansatte i Harstad kommunen har mange og sammensatte utfordringer med å løse sine lovpålagte oppgaver. Denne planen beskriver kompetansemål, strategier og tiltak for Harstad kommune. Planen beskriver kompetansebehov i forhold til nye oppgaver kommunen har fått i forbindelse med Samhandlingsreformen. Å bygge riktig kompetanse i forhold til dette vil være et suksesskriterium for at kommunen skal nå sine mål. En slik kompetansebygging kan derfor sees på som en investering. Er de ansatte gode og trygge på å gjøre nye oppgaver, vil kommunen kunne spare store penger ved å etablere tiltak som for eksempel hindrer sykehusinnleggelser. Lederne har en viktig rolle og skal i henhold til kommunes målekart ha fokus på verdsetting, myndiggjøring, empati og gode relasjoner som plattform for etablering av en lærende organisasjon. Utviklingsprogram for ledere er realisert med hovedfokus på å utvikle en lærende organisasjon, og hvor læring og utvikling står sentralt i styring, organisasjon, ledelse og hos den enkelte ansatte. Det blir viktig at kompetansen til ansatte brukes og utvikles (se pkt 1.2) Kommunens utfordring blir å styrke lederkompetansen og sørge for en ledelsesorganisering som gjør helse- omsorg i stand til å levere tjenester på høgt nivå. Nært lederskap med personlig oppfølging av den enkelte arbeidstaker er en avgjørende faktor både for arbeidsmiljø, faglig utvikling og ressursutnyttelse.(helseomsorgsplan) Eksempler på Kritiske kompetanseområder som må utvikles i organisasjonen: Ernæring: Feilernæring er et problem som kan gi store helseplager, både blant unge og eldre, og det er viktig å ha spesialkunnskap tilgjengelig for å drive forebyggende arbeid, identifisere ernæringssvikt særlig hos eldre, samt iverksette rutiner som forebygger videre ernæringssvikt. dette vil være viktig både innenfor det forebyggende feltet, men også i fht sykdom. Kreft og lindrende behandling: Forekomst av kreft er økende. Det er viktig med økt kunnskap når det gjelder kreft og lindrende behandling da mer av behandling / oppfølging av denne type pasienter i framtida vil foregå i kommunene. I Harstad kommune med ca innbyggere vil ca 130 av innbyggerne få diagnosen kreft hvert år. Det finnes over 200 forskjellige kreftdiagnoser. Prognosen anslår at dette tallet vil stige. Det anslås at det i kommunen er ca 850 som har kreft (tall hentet fra Kreftforeningen) Behovene til personer som får/har kreft vil være varierende. Kreftpasienter uttrykker et behov for å bli sett som et helt menneske og trenger tilrettelagte og koordinerte tjenester der de bor. En slik sykdom rammer ikke bare et menneske men også familie, nettverk og arbeidsplass. Sekundær- og tertiærforebygging/rehabilitering: Harstad kommune har rehabiliteringsavdeling med fysioterapeut, ergoterapeut, høgskoleutdannede med videreutdanning i rehabilitering. Det bør fortsatt ha stor fokus og sette pasientene med funksjonstap/sykdom i stand til å mestre egen sykdom/tap av funksjonsevne. 20

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk

Detaljer

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Utlysning av midler 2013 omsorgstjenesten KOMPETANSELØFTET 2015

Utlysning av midler 2013 omsorgstjenesten KOMPETANSELØFTET 2015 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Karina Kolflaath 77 64 20 50 20.03.2013 2013/1202-1 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/rådmannen Øvrige mottakere jf adresseliste Utlysning av midler

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid UNIVERSITETSSYKEHUSET DAVVI NORGCA UNIVERS'TEHTABUOHCCEVIESSU NORD-NORGE BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 7 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF OM samarbeid om forskning, utdanning,

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr 7 mellom Loppa kommune og Finnmarkssykehuset HF CM1 samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Pafter Denne avtalen er inngått mellom Loppa kommune (heretter kalt kommunen)

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

OMSORG 2020 KOMMUNALT KOMPETANSE OG INNOVASJONSTILSKUDD Anne Barkve Andersen

OMSORG 2020 KOMMUNALT KOMPETANSE OG INNOVASJONSTILSKUDD Anne Barkve Andersen OMSORG 2020 KOMMUNALT KOMPETANSE OG INNOVASJONSTILSKUDD 2015 Anne Barkve Andersen 19.01.2016 1 Omsorg 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020. Den omfatter prioriterte områder

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/2919-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Interkommunalt samarbeid og samhandlingsreformen Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt samarbeid

Detaljer

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem

Detaljer

Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer

Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer 2 UTFORDRINGENE Utfordringer Nye brukergrupper Aldring Knapphet på omsorgsytere Medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold

Detaljer

Kompetanseløftet 2015

Kompetanseløftet 2015 Kompetanseløftet 2015 en delplan under Omsorgsplan 2015 Hovedmålsettingen er å styrke pleie- og omsorgstjenesten i kommunene gjennom økt rekruttering og kompetanse Delmål: 12 000 nye årsverk med relevant

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Kompetanseløftet Søkerverksted

Kompetanseløftet Søkerverksted Kompetanseløftet 2020 Søkerverksted 6.1.2017 Kompetanseløftet 2020 Består av seks strategier: Sikre god rekruttering og stabil bemanning av helse- og sosialfaglig personell Sikre at grunn og videreutdanning

Detaljer

KOMPETANSEPLAN RAMMEPLAN FOR LEBESBY KOMMUNE

KOMPETANSEPLAN RAMMEPLAN FOR LEBESBY KOMMUNE KOMPETANSEPLAN RAMMEPLAN FOR LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Administrasjonsutvalget sak 446/08 DEL 1: INNLEDNING 1. Bakgrunn: Behov All forskning og statistikk tilsier at det kommer til å bli mangel på arbeidskraft

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling

Strategisk kompetanseutvikling Felles kompetanse- og rekrutteringsplan føretak og kommunar Strategisk kompetanseutvikling Fredag 27. januar 2012 Color Line Stadion Åsbjørn Vetti Seniorrådgiver og Daglig leder Agenda Hvordan bør vi jobbe

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Omsorgsutfordringene de neste tiårene, kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. De må løses ved å involvere

Detaljer

Kompetanseutvikling. Omsorgsenheten i Risør Per Christian Andersen Kragerø RISØR KOMMUNE. Vi skal vokse

Kompetanseutvikling. Omsorgsenheten i Risør Per Christian Andersen Kragerø RISØR KOMMUNE. Vi skal vokse Kompetanseutvikling Omsorgsenheten i Risør Per Christian Andersen Kragerø 04.12.14 Organisasjonskart Enhetsleder 122,5 årsverk Avd. for hjemmetjenester 42 årsverk Avd. for psykisk helse, rehabilitering

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr 7 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune

Detaljer

KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010

KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010 KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010 Behandles i Vadsø bystyre 17.12.2009. 1 INNLEDNING Vadsø kommune anser kompetanseutvikling som et viktig område innenfor personalplanlegging. Målrettet kompetanseutvikling

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis Praktiske verktøy og eksempler Strategisk kompetansestyring KOMPETANSEPLANLEGGING IMPLEMENTERING AV TILTAK

Detaljer

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Karina Kolflaath 77 64 20 50 19.03.2014 2014/1793-1

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Karina Kolflaath 77 64 20 50 19.03.2014 2014/1793-1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Karina Kolflaath 77 64 20 50 19.03.2014 2014/1793-1 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/rådmannen Øvrige mottakere jf adresseliste UTLYSNING AV MIDLER

Detaljer

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016 Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020 Hamar 19.1.2016 Kompetanseløftet 2015 Målgruppe: Ansatte i helse- og omsorgstjenestene Satsingsområder: Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten uten formell

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Plan for utvikling av kompetanse og tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg

Plan for utvikling av kompetanse og tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/1887-1 Saksbehandler: Torgeir Skevik Saksframlegg Plan for utvikling av kompetanse og tjenester 2016-2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg

Detaljer

KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2012

KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2012 KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2012 Vedtatt av Vadsø bystyre. 1 INNLEDNING Vadsø kommune anser kompetanseutvikling som et viktig område innenfor personalplanlegging. Målrettet kompetanseutvikling

Detaljer

Tjenesteavtale 7. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning og utdanning

Tjenesteavtale 7. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning og utdanning UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 7 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF samarbeid om forskning og utdanning

Detaljer

Sentrale styringsdokumenter

Sentrale styringsdokumenter Sentrale styringsdokumenter Plan som virkemiddel virker Evalueringen av Omsorgsplan 2015 viser at plan virker. Kommunene som har satt helse- og omsorgsutfordringene på dagsorden i kommunenes planverk prioriterer

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Kompetanseløftet. Dialogmøte Beate Helland, rådgiver

Kompetanseløftet. Dialogmøte Beate Helland, rådgiver Kompetanseløftet Dialogmøte 20.02.14 Beate Helland, rådgiver Kompetanseløftet 2015 Fem delmål 12 000 nye årsverk m/relevant fagutdanning innen 2015 Heve det formelle utdanningsnivået i omsorgstjenestene

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Therese Sivertsen, KS Rogaland Møteplass for koordinerende enhet innen habilitering/rehabilitering, 28.oktober 2010 KS

Detaljer

UvinC9 9V 9*«1 WvIZNW,

UvinC9 9V 9*«1 WvIZNW, Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE7 (revidert 2016) Tjenesteavtale om samarbeid om forskning, utdannin, raksis o læretid mellom FINNMARKSSYKEHUSET FINNMARKKUBUOHCCIVIESSU

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen Vår dato Vår referanse 28.02.2013 2013/553 (bes oppgitt ved svar) Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Irene Hanssen, 62 55 13 58 731.9

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Helse- og omsorgskonferansen 2. og 3. november 2016 Anders Aasheim Seniorrådgiver

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Ny regjering Samhandlingsreformen skal videreføres Politisk enighet om utfordringsbildet og i stor grad enighet om virkemidlene Mange prosesser er startet, og mange er godt i gang

Detaljer

Medisinsk kompetanse på sykehjem

Medisinsk kompetanse på sykehjem Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Inspirasjon mot 2015 Utviklingssentrene roller, organisering og oppgaver Kathrine Cappelen University of Agder Telemark University College Aftenposten 04.11.2010 «Før lå pasientene

Detaljer

Inn på tunet og samfunnets behov for velferdstjenester

Inn på tunet og samfunnets behov for velferdstjenester Inn på tunet og samfunnets behov for velferdstjenester Bygdeforskningsdagen sesjon III Anne Strøm Prestvik og Ivar Pettersen, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Inn på tunet Definisjon: Tilrettelagte

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren. (Halvdan Skard

Detaljer

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Innledning Brukerne skal gis mulighet til å klare seg selv (hverdagsrehabilitering) Nyskaping og fornyelse i omsorgssektoren

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Svar påp. henvendelse fra Lister brukerutvalg Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister

Svar påp. henvendelse fra Lister brukerutvalg Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister Svar påp henvendelse fra Lister brukerutvalg 4.4.2011 Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal I hvilken grad har kommunen vurdert etablering av

Detaljer

Kompetanseløft 2020 ny satsing nye muligheter

Kompetanseløft 2020 ny satsing nye muligheter Kompetanseløft 2020 ny satsing nye muligheter Seniorrådgiver Karina Kolflaath 3.11.16 Kompetanseløft 2020 Kort historikk fra forrige satsing Kompetanseløft 2015 hva er utfordringsbildet? Ny satsing Kompetanseløft

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet

Nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet 1 Utfordringsbildet Vi spurte pasientene først, og de ga klare svar Bred enighet om utfordringene, som kan deles i to grupper: Generelle, gjennomgående utfordringer Spesielle utfordringer knyttet til noen

Detaljer

Eldre, tenner, kropp og hode

Eldre, tenner, kropp og hode Statssekretær Kjell Erik Øie Stjørdal 28. mai 2013 Disposisjon for foredraget: Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) Morgendagens omsorg (Meld. St. 29) God kvalitet trygge tjenester (Meld. St. 10) Tannhelse

Detaljer

Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand. Seniorrådgiver Inger Huseby

Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand. Seniorrådgiver Inger Huseby Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand Seniorrådgiver Inger Huseby Reformens intensjoner Avvikle institusjonsomsorgen Utviklingshemmede skulle få mulighet til å leve et så normalt liv som mulig

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Strategisk kompetanseplanlegging

Strategisk kompetanseplanlegging Strategisk kompetanseplanlegging Tove Klæboe Nilsen Fagansvarlig for forskning og utdanning Helse Nord RHF Helse Nord RHF Nasjonalt: Fra oppdragsdokumentet til Helse Nord RHF for 2008 Utdanning av helsepersonell

Detaljer

C,KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 7 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

C,KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 7 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 7 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer