FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA. Kl: 22.00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA. Kl: 22.00"

Transkript

1 FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA Fylles ut av kandidaten: Del 1 Videreutdanningens navn: Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom Helsesøsterutdanning Videreutdanning til hygienesykepleier/smittevernrådgiver Årsstudiet i kristen sjelesorg (kryss av): Heltid: Deltid: x Del 2 Kandidatnummer: (Brukes kun ved 414 fordypningsoppgave i form av artikkel) Veileders navn: (Brukes kun ved Liv Sandnes Aabø. fordypningsoppgave i form av artikkel) Kull: 12 Semester og år: 4. semester, Tidspunkt og dato for Kl: innlevering: Antall sider vedlagt dette 17 forsidearket: Antall ord: 2999

2 SAMMENDRAG Tittel: Bare meg, helt alene. Bakgrunn: Forskning viser at flere unge blir ensomme. Det vises til en sterk sammenheng mellom ensomhet i ung alder og det å senere utvikle psykiske helseplager, som kan gi alvorlige psykiske lidelser. Hensikt: Artikkelens hensikt er å komme med forskningsbasert kunnskap om ensomhet blant unge, samt gi ny kunnskapsmessig innsikt i hvordan helsesøster i skolehelsetjenesten kan bidra til å forebygge ensomhet. Metode: Litteraturstudie. Resultat: For at skolehelsesøster skal kunne bidra til å forebygge ensomhet, må hun være jevnlig tilgjengelig. Skolehelsesøster bør bruke både problemfokuserte og følelsesfokuserte mestringsstrategier i forebyggingen. Mestringsstrategiene er med på å øke bevisstheten og aksepten rundt ensomhet, formidle betydningen av vennskap eller rådgivning, samt formidle viktigheten av økt sosialt nettverk. Tverrfaglig samarbeid blir viktig. Konklusjon: Da unge ensomme ønsker å bli involvert og inkludert, er det mye som tyder på at helsesøster, i samråd med skolen, foreldrene og ungdommen selv, kan forebygge ensomhet. Helsesøster må forebygge både på individnivå og skolenivå, og legge til rette for universell forebygging, som inkluderer alle. Prisen for ikke å forebygge ensomhet kan bli høy, da ubehandlet ensomhet kan utvikle seg til alvorlig psykiske lidelser. Nøkkelord: Ensomhet, ungdom, helsesøster og skolehelsetjenesten.

3 ABSTRACT Title: Just me, all alone Background: Research shows that more young people become lonely, and that there is a strong association between loneliness at a young age, and the development of serious mental disorders later. Aim: The aim of this paper is to look at research already conducted about loneliness among young people, and to contribute with new knowledge on how public health nurses may help prevent loneliness. Method: Literature-study. Result: In order for the public health nurse to help prevent loneliness, she must be regularly available. The public health nurse should use problem-solving and emotion-focused coping strategies. These coping strategies help increase awareness and acceptance about loneliness, convey the importance of friendship or advice, and highlight the importance of an increased social network. Multidisciplinary collaboration becomes important. Conclusion: When lonely adolescents want to be involved and included, there is much to suggest that public health nurses, in collaboration with the school, parents and the adolescents themselves, can prevent loneliness. Public health nurses can prevent loneliness individually and on a school level, and should facilitate universal prevention, creating an inclusive environment. The consequences of not preventing loneliness can be serious, as untreated loneliness can develop into serious mental illness. Keywords: Loneliness, adolescent, public health nurse and school health service.

4 INTRODUKSJON I Norge har helsesøster ansvar for mye av det helseforebyggende arbeidet til barn og unge, som omfatter å forebygge sykdom og fremme helse (Mæland, 2010). For å nå målet fra sosial- og helsedirektoratets veileder (2004), om at befolkningen skal få flere leveår med god helse, blir helsesøster en viktig aktør med sin spesialkunnskap innen forebygging. Mange unge er ensomme Emosjonelle lidelser er den gruppen av psykiske lidelser som forekommer hyppigst blant barn og unge. Emosjonelle lidelser omfatter blant annet ensomhet, som oppgaven videre vil fokusere på (Mathiesen, Karevold & Knudsen, 2009). Ensomhet blant unge er et økende problem. Det vises til en sterk sammenheng mellom ensomhet i ung alder og det å senere utvikle psykiske helseplager, som kan gi alvorlige psykiske lidelser (Anvik & Gustavsen, 2012). Dette viser hvor viktig tidlig intervensjon er, og det er her helsesøster med et forebyggende perspektiv kommer inn. Som en tankevekker er psykiske lidelser dyrere enn all annen sykdom, samtidig som det utgjør 1/4 av all sykdomsbyrde i Europa (Holte, 2013). Dette viser klart den samfunnsmessige interessen. På bakgrunn av dette, tenker jeg det er viktig at helsesøster i skolehelsetjenesten bidrar med å forebygge ensomhet, som kan være et tidlig tegn på en mer alvorlig psykisk lidelse. «Det er billigere å forebygge enn å behandle.» (Glavin, 2005, s. 56). Mange unge mennesker er ensomme. Dette konkluderer flere forskningsrapporter og undersøkelser med, som er gjort den siste tiden (Høifødt, 2013). Forskningsstudien «Ikke slipp meg», viser at tre av fire unge har opplevd ensomhet. Studien viser en sterk sammenheng til ensomhet og utrygghet, og vansker med å finne trygg forankring som ung voksen (Anvik & Gustavsen, 2012). Undersøkelsen fra Ipsos-MMI & Røde Kors (2013), viser at en av tre mellom 8-19 år, føler seg ensomme ofte, eller av og til. Ensomhet er et tabulagt tema, der 25 % forsøker å skjule sin ensomhet. Redsel og usikkerhet er blant de vanligste grunnene til at de føler seg ensomme (Ipsos- MMI & Røde kors, 2013). For å forebygge ensomhet, vil artikkelen trekke inn Lazarus og Folkmans mestringsmodell, som skiller mellom problemfokusert og følelsesfokusert mestring. Problemfokusert mestring handler om å forandre på selve situasjonen som gjør oss ensomme, mens følelsesfokusert mestringen inkluderer alt vi gjør for å regulere de negative følelsene (Lazarus & Folkman, 1984). 3

5 I St.melding nr. 47 ( ), står det at skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud for barn/ungdom som bidrar til forebygging av psykiske problemer. Skolen er en sentral, sosial arena hvor mye ensomhet utspiller seg (Halvorsen, 2005). Helsesøster kan møte skoleelevene, og forebygge på individnivå, klassenivå eller skolenivå. Artikkelen baserer seg på et primærforebyggende perspektiv, som tar sikte på å hindre skade og sykdom, samt fremme helse hos friske individer (Mæland, 2010). Hensikt og problemstilling Hensikten med artikkelen er å komme med forskningsbasert kunnskap om ensomhet blant unge. Artikkelen skal gi ny kunnskapsmessig innsikt i hvordan skolehelsesøster kan bidra til å forebygge ensomhet. På bakgrunn av dette har jeg kommet frem til følgende problemstilling: «Hvordan kan helsesøster i skolehelsetjenesten bidra til å forebygge ensomhet hos unge?» Det fokuseres på primærforebygging av helsesøster på ungdomsskolen. Ungdom mellom år blir målgruppen. I denne perioden er unge ekstra sårbare på grunn av økende kognitiv modenhet og orientering mot jevnaldrende (Anvik & Gustavsen, 2012). Artikkelen avgrenses delvis til individuell og universell forebygging. 4

6 METODE Artikkelen er basert på et litteraturstudie, som er en systematisk gjennomgang av litteratur. Det er gjort søk i vitenskapelige databaser, hovedsakelig Ovid Nursing, Pubmed og PsycINFO. Bibsys, samt pensumlitteratur er også benyttet. I tillegg til norske søkeord som «ensomhet, emosjonelle lidelser, helsesøster og skolehelsetjenesten», brukte jeg disse engelske søkeordene: «Loneliness, emotional disorders, public health nurse og school health service». Artikler som ikke omhandlet ungdom, ble ekskludert. Litteratur som var eldre enn 10 år, ble også ekskludert, med unntak av noen kilder som ble viktige for oppgaven. Artikler som omhandlet forebygging av mobbing, der ensomhet ble diskutert, inkluderes. Kildekritisk fikk jeg opp få artikler som omhandlet eksakt forebygging av ensomhet. Til tross for dette, er artiklene svært relevante da ensomhet blir diskutert. Artiklene er fra anerkjente tidsskrift; «The journal of school nursing og Journal of research in special educational needs». Artiklene er av nyere dato og samsvarer på mange sentrale temaer, dette styrker validiteten. 3 av 4 forskningsartikler er utført i Norge, noe som styrker kvaliteten. To mye brukte artikler er skrevet av Ingrid Lund og Lisbeth Kvarme som fagpersoner. Artikkelen av Cheryl (2008), er en oversiktsstudie, altså sekundærlitteratur. Dette kan påvirke kvaliteten og påliteligheten, noe jeg har vært klar over (Dalland, 2012). For å vurdere studiens kvalitet og validitet ble sjekklister fra nasjonalt kunnskapssenter benyttet (2008). Jeg har vært bevisst at artiklene som er i bruk i oppgaven er godkjent av etisk råd. 5

7 RESULTATER Forfatter og utgivelsesår Cheryl, A. Krause- Parello Lund, Ingrid Anvik, Cecile & Gustavsen, Annelin Land Hensikt Design/ Metode USA Norsk Norsk Presentere et rammeverk for å forstå ensomhet blant unge. Diskutere forhold, situasjoner og konsekvenser av ensomhet. Diskutere hvordan helsesøster på skolen kan bidra til å forebygge ensomhet. Beskrive unges opplevelse av å være sjenert i en skolesammenheng, i en slik grad at det regnes for å være en atferdsmessig og et emosjonelt problem. Målgruppen var jenter fra år. Beskrive unges sammensatte livssituasjon og erfaringer med tanke på psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid. Deltakerne var fra år, mens spørsmålene baserte Oversiktsstudie - Kvalitativ metode. (Dybdeintervju). Kvantitativ metode. (Spørreskjema) Kvalitativ metode. (Dybdeintervju) Deltakere Resultat Ensomhet er en smertefull og stressende opplevelse. Ensomhet kan ha en innvirkning på ungdommens psykisk og fysisk helse. Ensomme elever oppsøker skolehelsesøster oftere, noe som gjør helsesøster i en utmerket posisjon til å kunne forebygge ensomhet. Ungdom må få kunnskap om ensomhet, og lære seg mestringsstrategier som kan bidra til å forebygge ensomheten. 10 De tause barna ønsker å bli sett og inkludert. De blir ofte oversett av lærere. Taushet er et betydelig sosialt og personlig problem for disse ungdommene, og det blir et stort problem i deres liv Frafall fra videregående skole og arbeidsliv, skyldes tydelig ungdommens negative erfaringer fra tidligere. 3 av 10 dropper ut av videregående, og i over 50 % av 6

8 seg på opplevelser fra oppvekst til 16-års alder. Fokuset for forskningsundersøkelsen var spørsmål angående ungdomsskolen, altså fra år. tilfellene skyldes dette psykiske helseproblemer. Studien viser en sterk sammenheng mellom tidligere erfaringer som mobbing, ensomhet og vansker med å finne en trygg forankring som ung voksen. 3 av 4 sier at de har opplevd ensomhet. Kvarme, Lisbeth G Norsk Undersøke hva som kan fremme psykososial helse hos sosialt sårbare skolebarn i års alder. 3 delstudier: 1. studien: Kvantitativ metode. (tverrsnittstudie). 2. studien: Kvantitativ metode. (Intervensjonsstudie). 3. studien: Kvalitativ metode. (Fokusgruppe intervju) For å bli inkludert i skolen, trenger sosialt sårbare skolebarn hjelp fra skolen og skolehelsetjenesten. Ved å skape et trygt og inkluderende skolemiljø, fremmes helse. Dette blir en viktig oppgave for helsesøster i samarbeid med skolen og familien. Løsningsfokuserte grupper, kan øke mestringsforventningene til sosialt tilbaketrukket barn. Metodisk kvalitet er høy eller middels høy i Kvarmes (2011) og Anvik & Gustavsens studie (2012). Utvalget til Lund (2008) er noe snevert, og sees på som en svakhet. Oversiktsstudien av Cheryl (2008) er veldig relevant, og kan knyttes dirkete oppimot problemstillingen. Tre av forskningsartiklene, har tatt utgangspunkt i alder fra år. Dette dekker målgruppen min, og styrker utvalget. En svakhet i utvalget er at ingen studie utenom Cheryl's (2008) kun omhandler ensomhet, dog blir ensomhetsfølelsen godt gjort rede for i de andre studiene. Samme funn fremkom i flere av artiklene, og det tyder på at unge ensomme trenger hjelp fra skolehelsetjenesten. 7

9 Jevnlig tilgjengelig Forskning og rapporter som foreligger sier noe om at det er et utviklingsbehov som ligger i en ensomhetsfølelse, som bygger på at alle har behov for kontakt med andre (Cheryl, 2008). Samtidig viser forskning at ensomme studenter oppsøker helsesøster oftere, noe som gjør helsesøster i en utmerket posisjon til å kunne forebygge ensomhet i en tidlig fase (Cheryl, 2008). I Kvarmes doktorgrad (2011) fant man, at for å kunne bidra til å forebygge ensomhet er det vesentlig at helsesøster er jevnlig tilgjengelig på skolen, uten timebestilling. Ungdommen må vite hvor og når helsesøster er til stede. Det må være et lavterskeltilbud hvor man kan gå for å få profesjonell hjelp. Helsestasjon for ungdom blir en viktig arena. Samtidig må helsesøster drive oppsøkende virksomhet (Kvarme, 2011). Forskning viser at forebygging og tidlig intervensjon er viktig både for å forhindre, og for å redusere belastningen av sekundære problemer som kan oppstå ved ensomhet (Anvik & Gustavsen, 2012). Mestringsstrategier Ensomhet kan forebygges ved bruk av mestringsstrategier (Cheryl, 2008). Cheryl (2008), støtter bruken av problemfokuserte og følelsesfokuserte mestringsstrategier. I oversiktsstudien fant man ulike problemfokuserte strategier som går ut på å snakke med andre og utvide sitt sosiale nettverk. Videre beskrives følelsesfokuserte strategier, som omhandler å øke bevisstheten og aksepten rundt ensomhet, ha bedre tro på seg selv og evnen til å få et problem i perspektiv. Ensomhet har mange alvorlige konsekvenser, så det er viktig at skolehelsesøster kjenner til symptomer, og har kunnskap om hvordan man kan forebygge ensomhet (Cheryl, 2008). Cheryl (2008), anbefaler å lage et mestringsprogram som inkluderer hele skolen. Hensikten med programmet blir å informere om ensomhet, og lære ungdom både problemfokuserte og følelsesfokuserte strategier som kan hjelpe med å forebygge ensomhet. Her er noen mestringsstrategier, som helsesøster kan bidra med: Refleksjon og akseptering (øke bevisstheten og aksepten rundt ensomheten). Egenutvikling og forståelse (betydningen av nye vennskap eller rådgivning). Bygge nettverk for sosial støtte (betydningen av økt sosialt nettverk). Refleksjon og akseptering: Ungdom må ha kunnskap om ensomhet (Cheryl, 2008). Helsesøster kan hjelpe ungdom til å få en realistisk forståelse av hva som skaper ensomhet, og foreslå ulike tiltak 8

10 som kan forhindre det. De må kunne forstå hva det er, for å kunne forebygge og gjøre noe med sin egen ensomhet (Anvik & Gustavsen, 2012). Egenutvikling og forståelse: Ungdom har behov for å være en integrert del av et sosialt fellesskap, både av jevnaldrende og voksne. Samtidig har de behov for å bli sett og verdsatt (Kvarme, 2011). Helsesøster kan se den enkelte og gi råd for hvordan man kan takle sin ensomhet. Skolebarna må også få hjelp til å tro på egen kompetanse. Dette kan helsesøster bidra med, ved å gi positive tilbakemeldinger og være en god rollemodell (Kvarme, 2011). I denne perioden, er venners meninger kanskje viktigere enn hva de voksne mener og sier (Lund, 2008). Mange har også dårlig selvbilde, som forverrer situasjonen (Anvik & Gustavsen, 2012). Bygge nettverk for sosial støtte: Her blir skolehelsesøster en viktig støttespiller. Helsesøster kan legge til rette for universelle tiltak, som belyser viktigheten av å inkludere alle. For forskning viser at ensomme ønsker å bli involvert og inkludert (Lund, 2008). Skolehelsesøster kan hjelpe med å utvikle nye relasjoner eller styrke eksisterende, ved å diskutere måter å forbedre sosiale relasjoner og øke skolens tilknytning på (Cheryl, 2008). Helsesøster bør også anbefale fysisk aktivitet som både vil øke ungdommens sosiale nettverk, samt styrke deres helse (Cheryl, 2008). Skolehelsesøster og tverrfaglig samarbeid Det er ofte skolen som er arena når en skal drive forebyggende arbeid med barn og unge (Anvik & Gustavsen, 2012). Primærforebyggende arbeid, er tiltak helsesøster setter i gang før ensomheten har forekommet. Innsatsen rettes mot individer, grupper, klasser eller skolen. Det blir sentralt å spre kunnskap og danne holdninger, som inkluderer alle (Kvarme, 2011). For at helsesøster skal kunne forebygge ensomhet, må hun forebygge på ulike nivå (Kvarme, 2011). På individnivå kan helsesøster ha samtaler med stille og tilbaketrukne elever. Helsesøster kan på klassenivå, sammen med lærerne, lage klasseregler mot ensomhet, klasseråd og felles positive aktiviteter der alle er inkludert. På skolenivå kan helsesøster lage spørreskjema om ensomhet, øke engasjementet i friminuttene og sette opp miljøutviklingsgrupper som passer på at alle har det bra. For å forebygge ensomhet, er det vesentlig at helsesøster ser hvordan miljøet rundt den enkelte er (Kvarme, 2011). Da ensomhet er et sammensatt problem, er det nødvendig at ulike profesjoner samarbeider for å forebygge ensomhet (Kvarme, 2011). I studien utført av Lund (2008), fant man mange grunner til at 9

11 voksne ikke legger merke til de tause og ensomme barna. En av hovedgrunnene er at de voksne ikke oppfatter at disse unge har et problem. De sitter bare der, de forstyrrer ikke andre og oppleves problemfrie. Til tross for at mange ensomme opplever dårlig livskvalitet, er det relativt få som oppsøker og mottar profesjonell hjelp (Lund, 2008). Helsesøster kan ikke forebygge ensomhet alene, men kan med tverrfaglig samarbeid bidra. Viktige samarbeidspartnere, foruten ungdommen selv, blir skolen og foreldrene (Cheryl, 2008). Disse bør også informeres om ensomhet. Informasjonen bør inneholde vanlige kjennetegn på ensomhet, hva som bidrar til ensomhet, og forståelse av konsekvensene av ensomhet for unge (Cheryl, 2008). Det er mange lærere som lar de stille elevene slippe å bli spurt i timene. Det er lett å legge merke til de utagerende elevene, og samtidig overse de rolige (Lund, 2008). Kvarme (2011) sier videre i sin forskning at negative tanker om seg selv fører til at de vegrer seg for å ta kontakt med andre, som igjen fører til ensomhet. Det er viktig at helsesøster og andre voksne, blir oppmerksomme på elever som sitter for seg selv. «Det er bedre å sitte alene, enn å bli avvist fra andre.» (Lund, 2008, s. 82). Stillheten og ensomheten blir en beskyttende strategi (Lund, 2008). 10

12 DISKUSJON Ensomhet i seg selv er ikke noen sykdom, men en grunnleggende side ved det å være menneske. Man skal ikke sykeliggjøre den ensomme. På den andre siden kan ensomhet føre til sykdom, fordi en er sårbar, slik at å lindre ensomhet kan ha en forebyggende virkning (Halvorsen, 2005). Hvordan forebygge ensomhet? Helsesøsters bidrag til å forebygge ensomhet består hovedsakelig av individuelle samtaler, gruppesamtaler og universell forebygging på skolen, som fokuserer på problemfokuserte og følelsesfokuserte mestringsstrategier. Resultatene belyste flere sider for hvilken forebyggingsmetode helsesøster burde benytte. På den ene siden vet man at ensomme oppsøker helsesøster oftere, noe som indikerer for at helsesøster bør prioritere å kunne ha åpen dør, og være tilgjengelig for individuelle samtaler (Cheryl, 2008). Samtidig utpekte Kvarme (2011) i sin doktorgrad viktigheten av å være jevnlig tilgjengelig for individuelle samtaler, altså drive forebygging på individnivå. På den andre siden vet man at stille og tilbaketrukket ungdom har vansker med å oppsøke hjelp (Lund, 2008). Dette indikerer for at helsesøster bør drive universell forebygging på hele skolen. Fordelen med denne tilnærmingen er at en unngår stigmatisering av enkelte, mens det går ut over tiden en har til individuelle samtaler (Aalberg & Neumer, 2005). I praksis vet man at tiden er svært begrenset. Forskning viser at den mest effektive metoden for å forebygge ensomhet, er å skape en skoleatmosfære som hindrer ensomhet (Hendershot, Dake, Price & Lartey, 2006). Denne forskningen, samsvarer med resultatene mine. Kvarme (2011), beskrev viktigheten av å inkludere alle, Cheryl (2008) anbefalte å lage et mestringsprogram som inkluderte hele skolen, mens Lund (2008) beskrev hvor viktig venners meninger er i denne aldersperioden. Dette utdyper viktigheten av forebygging på skolenivå. Opplevelse av sammenheng Barn og unge møter mange utfordringer i sin hverdag. Når man vet at ungdom er den aldersgruppen som skammer seg mest over egen ensomhet, og at 25 % ønsker å skjule sin ensomhet, blir det i seg selv en utfordring (Ipsos-MMI & Røde kors, 2013). Utfordringene er større når selvbildet er dårlig. Forskningen til Cheryl (2008), Kvarme (2011) og Lund (2008), samt de to rapportene fra Anvik & Gustavsen (2012) og Ipsos-MMI & Røde kors (2013), samsvarer i forhold til at dårlig selvbilde kan føre til ensomhet. Derfor er det viktig at skolehelsesøster også bidrar med tiltak for å styrke 11

13 ungdommens selvbilde og deres sosiale nettverk, for å skape opplevelse av sammenheng. Dette kan helsesøster gjøre ved å se den enkelte og gi de tro på egen kompetanse. Her blir de tre mestringsstrategiene refleksjon og akseptering, egenutvikling og forståelse, og bygge nettverk for sosial støtte, sentrale. Forskning viser at sosial støtte fra voksne på skolen, kan fungere som en buffer mellom stress og dårlig helse (Gådin & Hammarstrøm, 2003). For å bidra til å forebygge ensomhet, må helsesøster møte ungdom med å være åpen og tillitsfull. Følelsen av å utlevere seg selv, og dermed føle skam, kan føre til at enkelte finner det opportunt å isolere seg, for å bevare selvrespekten (Halvorsen, 2005). Derfor viser resultatene at ensomheten kan bli en beskyttende strategi (Lund, 2008). På den andre siden vil derfor alle tiltak som indirekte eller direkte styrker selvbildet til den enkelte, være positivt. Her blir helsesøster en viktig rollemodell. En kan ikke forvente at barn og ungdom skal forsone seg med ensomheten, derfor blir arbeidet med å forebygge ensomhet for denne gruppen ekstra viktig (Halvorsen, 2005). Samtidig blir også alle tiltak som er rettet mot fysisk aktivitet i form av lagidrett, positivt. Fysisk aktivitet gir bedre selvbilde og lagidrett kan være med på å bygge et sosialt nettverk (Cheryl, 2008). Selvbilde og mestring henger sammen med at gleden i å mestre, er nøkkelen til bedre selvbilde (Antonovsky, 2012). Videre hevder Antonovsky (2012) at jo flere ressurser en har, jo bedre rustet er man til å takle motgang. På den ene siden kan helsesøster bidra til å forebygge ensomhet ved å hjelpe ungdom med å kartlegge hvilke ressurser de har. For at den enkelte skal kunne få sterk opplevelse av sammenheng, er det viktig å finne livsområder som gir mening (Antonovsky, 2012). Derfor kan helsesøster på den andre siden, bidra med å kartlegge viktige livsområder til den enkelte. Sosiale medier I dagens samfunn kommer man ikke utenom sosiale medier. For mange utgjør sosiale medier, viktige sosiale nettverk. Derfor er det sentralt at også helsesøster har kunnskap og erfaringer med disse. På den andre siden viser forskning at bruk av medier og teknologi begrenser den fysiske kontakten, og at dette er årsaken til at mange unge er ensomme (Cheryl, 2008). Sosiale medier har på den ene siden tatt fra mange den viktige ansikt- til ansikt kontakten. For mange fører sosiale medier til nettmobbing og sosial utestenging (Halvorsen, 2005). Men på den andre siden kan internett ha en gunstig virkning på ensomhetsfølelsen. Internett kan bidra med å danne et nytt sosialt nettverk, uten å måtte ta hensyn til geografisk tilknytning, anonymitet, og andre fysisk ytre forhold. Samtidig som det er lettere å finne informasjonsstøtte og likesinnede, som reduserer 12

14 ensomhetsfølelsen (Halvorsen, 2005). Derfor ser man at den nye informasjonsteknologien virker både negativt og positivt. Helsesøster kan bidra med å forebygge ensomhet ved å gi informasjon om de ulike nyansene ved sosiale medier. På den andre siden kan helsesøster bruke sosiale medier til å nå ut til ungdommen, som igjen kan være en universell forebyggingsmetode, som skaper en inkluderingshverdag. Som et eksempel fra praksis, har mange helsesøstre i skolehelsetjenesten nå egne jobbtelefoner. Dette kan bidra til at terskelen for å oppsøke helsesøster reduseres, og at helsesøster når ut til flere. Det er billigere å forebygge enn å behandle Anvik og Gustavsen (2012), viste i sin forskning at ungdomsskoletiden var en sentral årsak på hvorfor mange faller ut fra videregående og arbeidsliv. Fraværet av ansvarlige voksne i ungdomstiden, viser seg også å få konsekvenser for senere møter med voksne, der i blant helsesøster. Dette styrker artikkelen med å ta utgangspunkt i forebygging på ungdomsskolen. På den andre siden begynner ofte isolasjon tidlig i barndommen, slik at det blir viktig å starte forebyggingen allerede her (Halvorsen, 2005). Skolehelsetjenestens formål er å forebygge sykdom, skade og fremme helse. I denne forbindelsen er det avgjørende at helsesøster er engasjert i å forebygge problemer som er mest utbredt i dagens skole (Helseth, Christophersen & Lund, 2007). Helsesøsters engasjement og bidrag til å forebygge ensomhet på primærnivå, kan ha stor betydning for det enkelte skolebarn og samfunnsøkonomien. Erfaringer fra praksis indikerer også for å øke kunnskapen om ensomhet, da temaet er svært aktuelt. En kan derfor stille spørsmål om hvorfor forskningen på området er såpass beskjeden. 13

15 KONKLUSJON Med tanke på at unge ensomme ønsker å bli involvert og inkludert, er det mye som tyder på at helsesøster i samråd med ungdommen, skolen og foreldrene, kan bidra til å forebygge ensomhet. For at helsesøster skal kunne bidra til å forebygge ensomhet, må hun være jevnlig tilgjengelig. Skolehelsesøster bør bruke både problemfokuserte og følelsesfokuserte mestringsstrategier i forebyggingen. Mestringsstrategiene er med på å øke bevisstheten og aksepten rundt ensomhet, formidle betydningen av vennskap eller rådgivning, samt hjelpe ungdom til å øke deres sosiale nettverk. Helsesøster må se den enkelte, og legge til rette for universelle tiltak som belyser viktigheten av å inkludere alle. Forskning viser at forebygging både på individnivå og skolenivå er nyttig. Helsesøsters engasjement og bidrag til å forebygge ensomhet, kan ha stor betydning for det enkelte skolebarn og samfunnsøkonomien. Det kan bli en høy pris å betale for de unge ensomme som ikke får hjelp, da man vet at ensomhet kan føre til alvorlig psykiske lidelser. Forskningen på området er begrenset, men eksisterende forskning viser klart at unge ensomme trenger hjelp. Skolehelsetjenesten med helsesøster som nøkkelperson, kan bidra. Veien videre Mangel på tid og ressurser kan være et hinder for helsesøster i det primærforebyggende arbeidet. For at helsesøster skal kunne bidra til å forebygge ensomhet, må hun være synlig, tilgjengelig og til stede på skolen. For å få til dette må det satses mer på skolehelsetjenesten, og bevilges mer ressurser i form av økt helsesøsterdekning. Da kan endelig helsesøster bli den viktige helsepolitiske premissleverandøren, som intensjonen med yrket er. Det nytter å forebygge. 14

16 LITTERATURLISTE Aalberg, M. & Neumer, S. -P. (2005). Barn i Norge 2005: Se meg. Oslo: Voksne for barn. Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium: Den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal akademisk. Anvik, C. & Gustavsen, A. (2012). Ikke slipp meg! Unge, psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid. (NF. Rapport. Nr. 13/2012). Bodø: Nordlandsforskning. Cheryl, A. (2008). Loneliness in the school setting. The journal of school nursing, 24(2), Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg). Oslo: Gyldendal akademisk. Glavin, K. (2005). Kunnskap i tråd med samfunnets behov. Sykepleien, 93(05), Gådin, K. G. & Hammarstrøm, A. (2003). Do changes in the psychososial school environment influence pupils health development? Results from a three-year follow-up study. Scandinavian Journal of public health, 31(3), Halvorsen, K. (2005). Ensomhet og sosial isolasjon i vår tid. Oslo: Gyldendal akademisk. Helseth, S., Christophersen, K. -A. & Lund, T. (2007). Helserelatert livskvalitet hos ungdom. Kunnskap om helserelatert livskvalitet hos ungdom som grunnlag for tilnærming i skolehelsetjenesten. Vård I Norden 27(1), Hendershot, C., Dake, J., Price J. -H. & Lartey, G. (2006). Elementary school nurses' perceptions of student bullying. The journal of school nursing, 22(4), Holte, A. (2013). Barn og unges psykiske helse. God forebygging hva nytter? Røde kors-dagen. Jeg er ensom bryr meg. Hentet fra %20Holte%20-%20R%C3%B8dekorsdagen%20pp%20-%20mai% pdf Høifødt, B. (2013). Unge og ensomme. Hentet fra 15

17 IPSOS-MMI & Røde kors. (2013). Barn og ungdomsundersøkelsen Hentet fra %20foreningsutvikling/Dokumenter/Norges_Ipsos_R%C3%B8de%20Kors%20Rapport.pdf Kvarme, L. G. (2011). Promotion of self-efficacy and health-related quality of life in socially vulnerable school children: the role of the school nurse. (Doktoravhandling, universitet i Bergen). Bergen: Universitet i Bergen. Lazarus, R. & Folkman, S. (1984). Stress, appraisal and coping. New-york: Springer. Lund, I. (2008). I just sit there: shyness as an emotional and behavioural problem in school. Journal of Research in Special Educational Needs, 8(2), Mathiesen, K. S., Karevold, E. & Knudsen, A. (2009). Psykiske lidelser blant barn og unge i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet. Mæland, J. (2010). Forebyggende helsearbeid. Folkehelsearbeid i teori og praksis (3.utg). Oslo: Universitetsforlaget. Nasjonalt kunnskapssenter. (2008). Sjekklister for vurdering av forskningsartikler. Hentet fra Sosial- og helsedirektoratet. (2004). Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. (Veileder IS-1154/2003) Oslo: Direktoratet. St.meld. nr. 47 ( ). (2008). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Oslo: Helse og omsorgsdepartementet. Hentet fra 16

Emosjonell mestringskompetanse

Emosjonell mestringskompetanse PSYKISK HELSE Emosjonell mestringskompetanse en utfordring for helsesøster Helsesøster har mulighet til å fremme emosjonell mestringskompetanse ved å engasjere seg i skoleprogrammer som omhandler psykisk

Detaljer

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Støttegrupper mot skolemobbing Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Mobbing Ca. 60 000 (17 % ) elever i grunnskolen er involvert i mobbing som mobber eller offer i Norge

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose v/ May-Britt Johansson og Torild Mauseth May Britt: - sykepleier, kirurgi til lunge- og hjertepasienter

Detaljer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående

Detaljer

Skolehelsetjenesten i ungdomsskolen. Helsesøster: Silje Johannessen.

Skolehelsetjenesten i ungdomsskolen. Helsesøster: Silje Johannessen. Skolehelsetjenesten i ungdomsskolen Helsesøster: Silje Johannessen. Skolehelsetjenesten Formål: Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige forhold Forebygge sykdom og skade Skolehelsetjenesten

Detaljer

Helsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter

Helsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter + Helsefremmende utfordringer blant barn og unge Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter Dispisisjon for dagen Innledning om generelle helseutfordringer i Norge Helseatferd sosial ulikhet i helse

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN Forslagsstillere: Karianne Tung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø Innledning Psykiske

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Innagerende a)erd Vik-ge spørsmål å s-lle: Hva er ønskelig a)erd? For hvem er a)erden vanskelig? Kontekstavhengige svaralterna-ver Person og kulturavhengige svaralterna-ver Fem kriterier (Kavales, 2005:46)

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA

FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA Fylles ut av kandidaten: FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA Del 1 Videreutdanningens navn: Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom

Detaljer

FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA. Fylles ut av kandidaten: Del 1.

FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA. Fylles ut av kandidaten: Del 1. FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA Fylles ut av kandidaten: Del 1 Videreutdanningens navn: Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Zippys venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Bakgrunn Undersøkelser viser at 1 av 5 ungdommer sliter med sin psykiske helse. Mange barn, unge og voksne strever med å mestre dagliglivets

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Helsesøsterutdanningen. Kull 105 2009 Pensumlitteratur

Helsesøsterutdanningen. Kull 105 2009 Pensumlitteratur Helsesøsterutdanningen. Kull 105 2009 Pensumlitteratur Obligatorisk litteratur: 3400 sider Selvvalgt litteratur: 600 sider Pensumlitteratur totalt: 4000 sider I tillegg til pensumlitteratur må studenten

Detaljer

Du får ikke være med i leken! Mobbing i barnehagen: utestengelse fra lek

Du får ikke være med i leken! Mobbing i barnehagen: utestengelse fra lek Du får ikke være med i leken! Mobbing i barnehagen: utestengelse fra lek Av: Anne Helgeland, seniorforsker og familieterapeut ved Sørlandet sykehus (2016). Med utgangspunkt i et av de kvalitative delstudiene

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet.

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. STEP ungdom møter ungdom Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. Programmet er mestringsorientert

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

Innhold. Forord... 11. Innledning... 13 Målgruppe... 14 Bokens oppbygning... 14 DEL 1: GRUNNLEGGENDE IDEER OG PRINSIPPER I HELSESØSTERTJENESTEN

Innhold. Forord... 11. Innledning... 13 Målgruppe... 14 Bokens oppbygning... 14 DEL 1: GRUNNLEGGENDE IDEER OG PRINSIPPER I HELSESØSTERTJENESTEN Innhold 5 Innhold Innhold Forord.................................................. 11 Innledning.............................................. 13 Målgruppe.............................................

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge? 1 Dialogseminar 8. 9. april 2013 En liten øvelse. I løpet av de to siste ukene har du sagt eller gjort noe som

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering

Detaljer

Psykoedukative grupper for personer med Asperger syndrom

Psykoedukative grupper for personer med Asperger syndrom Psykoedukative grupper for personer med Asperger syndrom Kari Steindal Seniorrådgiver Bodø 25. mai 2011 Nasjonal kompetanseenhet for autisme http://www.autismeenheten.no Nasjonal Kompetanseenhet for Autisme

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Livsglede. Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring

Livsglede. Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring Livsglede Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring Høyspesialisert rehabilitering MSSH har fokus på begge deler Antonie Giæver Beiske Lam, fatigue eller

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn.

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn. Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn. Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn Knut Andersen klinisk sosionom seksjon for Sorgstøtte, Avdeling Helsefag, Ahus Vekst i det vanskelige:

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Truls Ryum Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: Utlevering 15.05.2015 kl. 14:00 Eksamenstid

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV SÅRBARE PERSONER

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV SÅRBARE PERSONER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I AVHØR AV SÅRBARE PERSONER 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Barn i førskolealder og utviklingshemmede personer er sårbare av flere grunner.

Detaljer

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås

Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet Hva er virksomt i arbeid med ungdom som strever med livene sine? Catrine Torbjørnsen Halås Ungdom i svevet startet i Nordland med 15 prosjekter forankring i barnevern, NAV, skole, helse

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Tidlig intervensjon 0-16 år

Tidlig intervensjon 0-16 år Tidlig intervensjon 0-16 år Presentasjon av undersøkelse Intervjuer av alle ansatte som arbeider med barn og unge i Gausdal kommune, høsten 2012 Tidlig intervensjon 0-16 år Bakgrunn: Mange har meninger

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Bakgrunn Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undersøkelser viser at 1 av 5 ungdommer sliter med sin psykiske helse.

Detaljer

Vurdering for profesjonslæring

Vurdering for profesjonslæring Vurdering for profesjonslæring Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning NORALF, Tromsø Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret bidrar til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning

Detaljer