FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA. Kl: 22.00
|
|
- Herman Stene
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FORSIDEARK TIL BRUK VED ALL INNLEVERING AV EKSAMEN I VIDEREUTDANNINGER VED HØYSKOLEN DIAKONOVA Fylles ut av kandidaten: Del 1 Videreutdanningens navn: Videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom Videreutdanning i sykepleie til pasienter med nyresykdom Helsesøsterutdanning Videreutdanning til hygienesykepleier/smittevernrådgiver Årsstudiet i kristen sjelesorg (kryss av): Heltid: Deltid: x Del 2 Kandidatnummer: (Brukes kun ved 414 fordypningsoppgave i form av artikkel) Veileders navn: (Brukes kun ved Liv Sandnes Aabø. fordypningsoppgave i form av artikkel) Kull: 12 Semester og år: 4. semester, Tidspunkt og dato for Kl: innlevering: Antall sider vedlagt dette 17 forsidearket: Antall ord: 2999
2 SAMMENDRAG Tittel: Bare meg, helt alene. Bakgrunn: Forskning viser at flere unge blir ensomme. Det vises til en sterk sammenheng mellom ensomhet i ung alder og det å senere utvikle psykiske helseplager, som kan gi alvorlige psykiske lidelser. Hensikt: Artikkelens hensikt er å komme med forskningsbasert kunnskap om ensomhet blant unge, samt gi ny kunnskapsmessig innsikt i hvordan helsesøster i skolehelsetjenesten kan bidra til å forebygge ensomhet. Metode: Litteraturstudie. Resultat: For at skolehelsesøster skal kunne bidra til å forebygge ensomhet, må hun være jevnlig tilgjengelig. Skolehelsesøster bør bruke både problemfokuserte og følelsesfokuserte mestringsstrategier i forebyggingen. Mestringsstrategiene er med på å øke bevisstheten og aksepten rundt ensomhet, formidle betydningen av vennskap eller rådgivning, samt formidle viktigheten av økt sosialt nettverk. Tverrfaglig samarbeid blir viktig. Konklusjon: Da unge ensomme ønsker å bli involvert og inkludert, er det mye som tyder på at helsesøster, i samråd med skolen, foreldrene og ungdommen selv, kan forebygge ensomhet. Helsesøster må forebygge både på individnivå og skolenivå, og legge til rette for universell forebygging, som inkluderer alle. Prisen for ikke å forebygge ensomhet kan bli høy, da ubehandlet ensomhet kan utvikle seg til alvorlig psykiske lidelser. Nøkkelord: Ensomhet, ungdom, helsesøster og skolehelsetjenesten.
3 ABSTRACT Title: Just me, all alone Background: Research shows that more young people become lonely, and that there is a strong association between loneliness at a young age, and the development of serious mental disorders later. Aim: The aim of this paper is to look at research already conducted about loneliness among young people, and to contribute with new knowledge on how public health nurses may help prevent loneliness. Method: Literature-study. Result: In order for the public health nurse to help prevent loneliness, she must be regularly available. The public health nurse should use problem-solving and emotion-focused coping strategies. These coping strategies help increase awareness and acceptance about loneliness, convey the importance of friendship or advice, and highlight the importance of an increased social network. Multidisciplinary collaboration becomes important. Conclusion: When lonely adolescents want to be involved and included, there is much to suggest that public health nurses, in collaboration with the school, parents and the adolescents themselves, can prevent loneliness. Public health nurses can prevent loneliness individually and on a school level, and should facilitate universal prevention, creating an inclusive environment. The consequences of not preventing loneliness can be serious, as untreated loneliness can develop into serious mental illness. Keywords: Loneliness, adolescent, public health nurse and school health service.
4 INTRODUKSJON I Norge har helsesøster ansvar for mye av det helseforebyggende arbeidet til barn og unge, som omfatter å forebygge sykdom og fremme helse (Mæland, 2010). For å nå målet fra sosial- og helsedirektoratets veileder (2004), om at befolkningen skal få flere leveår med god helse, blir helsesøster en viktig aktør med sin spesialkunnskap innen forebygging. Mange unge er ensomme Emosjonelle lidelser er den gruppen av psykiske lidelser som forekommer hyppigst blant barn og unge. Emosjonelle lidelser omfatter blant annet ensomhet, som oppgaven videre vil fokusere på (Mathiesen, Karevold & Knudsen, 2009). Ensomhet blant unge er et økende problem. Det vises til en sterk sammenheng mellom ensomhet i ung alder og det å senere utvikle psykiske helseplager, som kan gi alvorlige psykiske lidelser (Anvik & Gustavsen, 2012). Dette viser hvor viktig tidlig intervensjon er, og det er her helsesøster med et forebyggende perspektiv kommer inn. Som en tankevekker er psykiske lidelser dyrere enn all annen sykdom, samtidig som det utgjør 1/4 av all sykdomsbyrde i Europa (Holte, 2013). Dette viser klart den samfunnsmessige interessen. På bakgrunn av dette, tenker jeg det er viktig at helsesøster i skolehelsetjenesten bidrar med å forebygge ensomhet, som kan være et tidlig tegn på en mer alvorlig psykisk lidelse. «Det er billigere å forebygge enn å behandle.» (Glavin, 2005, s. 56). Mange unge mennesker er ensomme. Dette konkluderer flere forskningsrapporter og undersøkelser med, som er gjort den siste tiden (Høifødt, 2013). Forskningsstudien «Ikke slipp meg», viser at tre av fire unge har opplevd ensomhet. Studien viser en sterk sammenheng til ensomhet og utrygghet, og vansker med å finne trygg forankring som ung voksen (Anvik & Gustavsen, 2012). Undersøkelsen fra Ipsos-MMI & Røde Kors (2013), viser at en av tre mellom 8-19 år, føler seg ensomme ofte, eller av og til. Ensomhet er et tabulagt tema, der 25 % forsøker å skjule sin ensomhet. Redsel og usikkerhet er blant de vanligste grunnene til at de føler seg ensomme (Ipsos- MMI & Røde kors, 2013). For å forebygge ensomhet, vil artikkelen trekke inn Lazarus og Folkmans mestringsmodell, som skiller mellom problemfokusert og følelsesfokusert mestring. Problemfokusert mestring handler om å forandre på selve situasjonen som gjør oss ensomme, mens følelsesfokusert mestringen inkluderer alt vi gjør for å regulere de negative følelsene (Lazarus & Folkman, 1984). 3
5 I St.melding nr. 47 ( ), står det at skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud for barn/ungdom som bidrar til forebygging av psykiske problemer. Skolen er en sentral, sosial arena hvor mye ensomhet utspiller seg (Halvorsen, 2005). Helsesøster kan møte skoleelevene, og forebygge på individnivå, klassenivå eller skolenivå. Artikkelen baserer seg på et primærforebyggende perspektiv, som tar sikte på å hindre skade og sykdom, samt fremme helse hos friske individer (Mæland, 2010). Hensikt og problemstilling Hensikten med artikkelen er å komme med forskningsbasert kunnskap om ensomhet blant unge. Artikkelen skal gi ny kunnskapsmessig innsikt i hvordan skolehelsesøster kan bidra til å forebygge ensomhet. På bakgrunn av dette har jeg kommet frem til følgende problemstilling: «Hvordan kan helsesøster i skolehelsetjenesten bidra til å forebygge ensomhet hos unge?» Det fokuseres på primærforebygging av helsesøster på ungdomsskolen. Ungdom mellom år blir målgruppen. I denne perioden er unge ekstra sårbare på grunn av økende kognitiv modenhet og orientering mot jevnaldrende (Anvik & Gustavsen, 2012). Artikkelen avgrenses delvis til individuell og universell forebygging. 4
6 METODE Artikkelen er basert på et litteraturstudie, som er en systematisk gjennomgang av litteratur. Det er gjort søk i vitenskapelige databaser, hovedsakelig Ovid Nursing, Pubmed og PsycINFO. Bibsys, samt pensumlitteratur er også benyttet. I tillegg til norske søkeord som «ensomhet, emosjonelle lidelser, helsesøster og skolehelsetjenesten», brukte jeg disse engelske søkeordene: «Loneliness, emotional disorders, public health nurse og school health service». Artikler som ikke omhandlet ungdom, ble ekskludert. Litteratur som var eldre enn 10 år, ble også ekskludert, med unntak av noen kilder som ble viktige for oppgaven. Artikler som omhandlet forebygging av mobbing, der ensomhet ble diskutert, inkluderes. Kildekritisk fikk jeg opp få artikler som omhandlet eksakt forebygging av ensomhet. Til tross for dette, er artiklene svært relevante da ensomhet blir diskutert. Artiklene er fra anerkjente tidsskrift; «The journal of school nursing og Journal of research in special educational needs». Artiklene er av nyere dato og samsvarer på mange sentrale temaer, dette styrker validiteten. 3 av 4 forskningsartikler er utført i Norge, noe som styrker kvaliteten. To mye brukte artikler er skrevet av Ingrid Lund og Lisbeth Kvarme som fagpersoner. Artikkelen av Cheryl (2008), er en oversiktsstudie, altså sekundærlitteratur. Dette kan påvirke kvaliteten og påliteligheten, noe jeg har vært klar over (Dalland, 2012). For å vurdere studiens kvalitet og validitet ble sjekklister fra nasjonalt kunnskapssenter benyttet (2008). Jeg har vært bevisst at artiklene som er i bruk i oppgaven er godkjent av etisk råd. 5
7 RESULTATER Forfatter og utgivelsesår Cheryl, A. Krause- Parello Lund, Ingrid Anvik, Cecile & Gustavsen, Annelin Land Hensikt Design/ Metode USA Norsk Norsk Presentere et rammeverk for å forstå ensomhet blant unge. Diskutere forhold, situasjoner og konsekvenser av ensomhet. Diskutere hvordan helsesøster på skolen kan bidra til å forebygge ensomhet. Beskrive unges opplevelse av å være sjenert i en skolesammenheng, i en slik grad at det regnes for å være en atferdsmessig og et emosjonelt problem. Målgruppen var jenter fra år. Beskrive unges sammensatte livssituasjon og erfaringer med tanke på psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid. Deltakerne var fra år, mens spørsmålene baserte Oversiktsstudie - Kvalitativ metode. (Dybdeintervju). Kvantitativ metode. (Spørreskjema) Kvalitativ metode. (Dybdeintervju) Deltakere Resultat Ensomhet er en smertefull og stressende opplevelse. Ensomhet kan ha en innvirkning på ungdommens psykisk og fysisk helse. Ensomme elever oppsøker skolehelsesøster oftere, noe som gjør helsesøster i en utmerket posisjon til å kunne forebygge ensomhet. Ungdom må få kunnskap om ensomhet, og lære seg mestringsstrategier som kan bidra til å forebygge ensomheten. 10 De tause barna ønsker å bli sett og inkludert. De blir ofte oversett av lærere. Taushet er et betydelig sosialt og personlig problem for disse ungdommene, og det blir et stort problem i deres liv Frafall fra videregående skole og arbeidsliv, skyldes tydelig ungdommens negative erfaringer fra tidligere. 3 av 10 dropper ut av videregående, og i over 50 % av 6
8 seg på opplevelser fra oppvekst til 16-års alder. Fokuset for forskningsundersøkelsen var spørsmål angående ungdomsskolen, altså fra år. tilfellene skyldes dette psykiske helseproblemer. Studien viser en sterk sammenheng mellom tidligere erfaringer som mobbing, ensomhet og vansker med å finne en trygg forankring som ung voksen. 3 av 4 sier at de har opplevd ensomhet. Kvarme, Lisbeth G Norsk Undersøke hva som kan fremme psykososial helse hos sosialt sårbare skolebarn i års alder. 3 delstudier: 1. studien: Kvantitativ metode. (tverrsnittstudie). 2. studien: Kvantitativ metode. (Intervensjonsstudie). 3. studien: Kvalitativ metode. (Fokusgruppe intervju) For å bli inkludert i skolen, trenger sosialt sårbare skolebarn hjelp fra skolen og skolehelsetjenesten. Ved å skape et trygt og inkluderende skolemiljø, fremmes helse. Dette blir en viktig oppgave for helsesøster i samarbeid med skolen og familien. Løsningsfokuserte grupper, kan øke mestringsforventningene til sosialt tilbaketrukket barn. Metodisk kvalitet er høy eller middels høy i Kvarmes (2011) og Anvik & Gustavsens studie (2012). Utvalget til Lund (2008) er noe snevert, og sees på som en svakhet. Oversiktsstudien av Cheryl (2008) er veldig relevant, og kan knyttes dirkete oppimot problemstillingen. Tre av forskningsartiklene, har tatt utgangspunkt i alder fra år. Dette dekker målgruppen min, og styrker utvalget. En svakhet i utvalget er at ingen studie utenom Cheryl's (2008) kun omhandler ensomhet, dog blir ensomhetsfølelsen godt gjort rede for i de andre studiene. Samme funn fremkom i flere av artiklene, og det tyder på at unge ensomme trenger hjelp fra skolehelsetjenesten. 7
9 Jevnlig tilgjengelig Forskning og rapporter som foreligger sier noe om at det er et utviklingsbehov som ligger i en ensomhetsfølelse, som bygger på at alle har behov for kontakt med andre (Cheryl, 2008). Samtidig viser forskning at ensomme studenter oppsøker helsesøster oftere, noe som gjør helsesøster i en utmerket posisjon til å kunne forebygge ensomhet i en tidlig fase (Cheryl, 2008). I Kvarmes doktorgrad (2011) fant man, at for å kunne bidra til å forebygge ensomhet er det vesentlig at helsesøster er jevnlig tilgjengelig på skolen, uten timebestilling. Ungdommen må vite hvor og når helsesøster er til stede. Det må være et lavterskeltilbud hvor man kan gå for å få profesjonell hjelp. Helsestasjon for ungdom blir en viktig arena. Samtidig må helsesøster drive oppsøkende virksomhet (Kvarme, 2011). Forskning viser at forebygging og tidlig intervensjon er viktig både for å forhindre, og for å redusere belastningen av sekundære problemer som kan oppstå ved ensomhet (Anvik & Gustavsen, 2012). Mestringsstrategier Ensomhet kan forebygges ved bruk av mestringsstrategier (Cheryl, 2008). Cheryl (2008), støtter bruken av problemfokuserte og følelsesfokuserte mestringsstrategier. I oversiktsstudien fant man ulike problemfokuserte strategier som går ut på å snakke med andre og utvide sitt sosiale nettverk. Videre beskrives følelsesfokuserte strategier, som omhandler å øke bevisstheten og aksepten rundt ensomhet, ha bedre tro på seg selv og evnen til å få et problem i perspektiv. Ensomhet har mange alvorlige konsekvenser, så det er viktig at skolehelsesøster kjenner til symptomer, og har kunnskap om hvordan man kan forebygge ensomhet (Cheryl, 2008). Cheryl (2008), anbefaler å lage et mestringsprogram som inkluderer hele skolen. Hensikten med programmet blir å informere om ensomhet, og lære ungdom både problemfokuserte og følelsesfokuserte strategier som kan hjelpe med å forebygge ensomhet. Her er noen mestringsstrategier, som helsesøster kan bidra med: Refleksjon og akseptering (øke bevisstheten og aksepten rundt ensomheten). Egenutvikling og forståelse (betydningen av nye vennskap eller rådgivning). Bygge nettverk for sosial støtte (betydningen av økt sosialt nettverk). Refleksjon og akseptering: Ungdom må ha kunnskap om ensomhet (Cheryl, 2008). Helsesøster kan hjelpe ungdom til å få en realistisk forståelse av hva som skaper ensomhet, og foreslå ulike tiltak 8
10 som kan forhindre det. De må kunne forstå hva det er, for å kunne forebygge og gjøre noe med sin egen ensomhet (Anvik & Gustavsen, 2012). Egenutvikling og forståelse: Ungdom har behov for å være en integrert del av et sosialt fellesskap, både av jevnaldrende og voksne. Samtidig har de behov for å bli sett og verdsatt (Kvarme, 2011). Helsesøster kan se den enkelte og gi råd for hvordan man kan takle sin ensomhet. Skolebarna må også få hjelp til å tro på egen kompetanse. Dette kan helsesøster bidra med, ved å gi positive tilbakemeldinger og være en god rollemodell (Kvarme, 2011). I denne perioden, er venners meninger kanskje viktigere enn hva de voksne mener og sier (Lund, 2008). Mange har også dårlig selvbilde, som forverrer situasjonen (Anvik & Gustavsen, 2012). Bygge nettverk for sosial støtte: Her blir skolehelsesøster en viktig støttespiller. Helsesøster kan legge til rette for universelle tiltak, som belyser viktigheten av å inkludere alle. For forskning viser at ensomme ønsker å bli involvert og inkludert (Lund, 2008). Skolehelsesøster kan hjelpe med å utvikle nye relasjoner eller styrke eksisterende, ved å diskutere måter å forbedre sosiale relasjoner og øke skolens tilknytning på (Cheryl, 2008). Helsesøster bør også anbefale fysisk aktivitet som både vil øke ungdommens sosiale nettverk, samt styrke deres helse (Cheryl, 2008). Skolehelsesøster og tverrfaglig samarbeid Det er ofte skolen som er arena når en skal drive forebyggende arbeid med barn og unge (Anvik & Gustavsen, 2012). Primærforebyggende arbeid, er tiltak helsesøster setter i gang før ensomheten har forekommet. Innsatsen rettes mot individer, grupper, klasser eller skolen. Det blir sentralt å spre kunnskap og danne holdninger, som inkluderer alle (Kvarme, 2011). For at helsesøster skal kunne forebygge ensomhet, må hun forebygge på ulike nivå (Kvarme, 2011). På individnivå kan helsesøster ha samtaler med stille og tilbaketrukne elever. Helsesøster kan på klassenivå, sammen med lærerne, lage klasseregler mot ensomhet, klasseråd og felles positive aktiviteter der alle er inkludert. På skolenivå kan helsesøster lage spørreskjema om ensomhet, øke engasjementet i friminuttene og sette opp miljøutviklingsgrupper som passer på at alle har det bra. For å forebygge ensomhet, er det vesentlig at helsesøster ser hvordan miljøet rundt den enkelte er (Kvarme, 2011). Da ensomhet er et sammensatt problem, er det nødvendig at ulike profesjoner samarbeider for å forebygge ensomhet (Kvarme, 2011). I studien utført av Lund (2008), fant man mange grunner til at 9
11 voksne ikke legger merke til de tause og ensomme barna. En av hovedgrunnene er at de voksne ikke oppfatter at disse unge har et problem. De sitter bare der, de forstyrrer ikke andre og oppleves problemfrie. Til tross for at mange ensomme opplever dårlig livskvalitet, er det relativt få som oppsøker og mottar profesjonell hjelp (Lund, 2008). Helsesøster kan ikke forebygge ensomhet alene, men kan med tverrfaglig samarbeid bidra. Viktige samarbeidspartnere, foruten ungdommen selv, blir skolen og foreldrene (Cheryl, 2008). Disse bør også informeres om ensomhet. Informasjonen bør inneholde vanlige kjennetegn på ensomhet, hva som bidrar til ensomhet, og forståelse av konsekvensene av ensomhet for unge (Cheryl, 2008). Det er mange lærere som lar de stille elevene slippe å bli spurt i timene. Det er lett å legge merke til de utagerende elevene, og samtidig overse de rolige (Lund, 2008). Kvarme (2011) sier videre i sin forskning at negative tanker om seg selv fører til at de vegrer seg for å ta kontakt med andre, som igjen fører til ensomhet. Det er viktig at helsesøster og andre voksne, blir oppmerksomme på elever som sitter for seg selv. «Det er bedre å sitte alene, enn å bli avvist fra andre.» (Lund, 2008, s. 82). Stillheten og ensomheten blir en beskyttende strategi (Lund, 2008). 10
12 DISKUSJON Ensomhet i seg selv er ikke noen sykdom, men en grunnleggende side ved det å være menneske. Man skal ikke sykeliggjøre den ensomme. På den andre siden kan ensomhet føre til sykdom, fordi en er sårbar, slik at å lindre ensomhet kan ha en forebyggende virkning (Halvorsen, 2005). Hvordan forebygge ensomhet? Helsesøsters bidrag til å forebygge ensomhet består hovedsakelig av individuelle samtaler, gruppesamtaler og universell forebygging på skolen, som fokuserer på problemfokuserte og følelsesfokuserte mestringsstrategier. Resultatene belyste flere sider for hvilken forebyggingsmetode helsesøster burde benytte. På den ene siden vet man at ensomme oppsøker helsesøster oftere, noe som indikerer for at helsesøster bør prioritere å kunne ha åpen dør, og være tilgjengelig for individuelle samtaler (Cheryl, 2008). Samtidig utpekte Kvarme (2011) i sin doktorgrad viktigheten av å være jevnlig tilgjengelig for individuelle samtaler, altså drive forebygging på individnivå. På den andre siden vet man at stille og tilbaketrukket ungdom har vansker med å oppsøke hjelp (Lund, 2008). Dette indikerer for at helsesøster bør drive universell forebygging på hele skolen. Fordelen med denne tilnærmingen er at en unngår stigmatisering av enkelte, mens det går ut over tiden en har til individuelle samtaler (Aalberg & Neumer, 2005). I praksis vet man at tiden er svært begrenset. Forskning viser at den mest effektive metoden for å forebygge ensomhet, er å skape en skoleatmosfære som hindrer ensomhet (Hendershot, Dake, Price & Lartey, 2006). Denne forskningen, samsvarer med resultatene mine. Kvarme (2011), beskrev viktigheten av å inkludere alle, Cheryl (2008) anbefalte å lage et mestringsprogram som inkluderte hele skolen, mens Lund (2008) beskrev hvor viktig venners meninger er i denne aldersperioden. Dette utdyper viktigheten av forebygging på skolenivå. Opplevelse av sammenheng Barn og unge møter mange utfordringer i sin hverdag. Når man vet at ungdom er den aldersgruppen som skammer seg mest over egen ensomhet, og at 25 % ønsker å skjule sin ensomhet, blir det i seg selv en utfordring (Ipsos-MMI & Røde kors, 2013). Utfordringene er større når selvbildet er dårlig. Forskningen til Cheryl (2008), Kvarme (2011) og Lund (2008), samt de to rapportene fra Anvik & Gustavsen (2012) og Ipsos-MMI & Røde kors (2013), samsvarer i forhold til at dårlig selvbilde kan føre til ensomhet. Derfor er det viktig at skolehelsesøster også bidrar med tiltak for å styrke 11
13 ungdommens selvbilde og deres sosiale nettverk, for å skape opplevelse av sammenheng. Dette kan helsesøster gjøre ved å se den enkelte og gi de tro på egen kompetanse. Her blir de tre mestringsstrategiene refleksjon og akseptering, egenutvikling og forståelse, og bygge nettverk for sosial støtte, sentrale. Forskning viser at sosial støtte fra voksne på skolen, kan fungere som en buffer mellom stress og dårlig helse (Gådin & Hammarstrøm, 2003). For å bidra til å forebygge ensomhet, må helsesøster møte ungdom med å være åpen og tillitsfull. Følelsen av å utlevere seg selv, og dermed føle skam, kan føre til at enkelte finner det opportunt å isolere seg, for å bevare selvrespekten (Halvorsen, 2005). Derfor viser resultatene at ensomheten kan bli en beskyttende strategi (Lund, 2008). På den andre siden vil derfor alle tiltak som indirekte eller direkte styrker selvbildet til den enkelte, være positivt. Her blir helsesøster en viktig rollemodell. En kan ikke forvente at barn og ungdom skal forsone seg med ensomheten, derfor blir arbeidet med å forebygge ensomhet for denne gruppen ekstra viktig (Halvorsen, 2005). Samtidig blir også alle tiltak som er rettet mot fysisk aktivitet i form av lagidrett, positivt. Fysisk aktivitet gir bedre selvbilde og lagidrett kan være med på å bygge et sosialt nettverk (Cheryl, 2008). Selvbilde og mestring henger sammen med at gleden i å mestre, er nøkkelen til bedre selvbilde (Antonovsky, 2012). Videre hevder Antonovsky (2012) at jo flere ressurser en har, jo bedre rustet er man til å takle motgang. På den ene siden kan helsesøster bidra til å forebygge ensomhet ved å hjelpe ungdom med å kartlegge hvilke ressurser de har. For at den enkelte skal kunne få sterk opplevelse av sammenheng, er det viktig å finne livsområder som gir mening (Antonovsky, 2012). Derfor kan helsesøster på den andre siden, bidra med å kartlegge viktige livsområder til den enkelte. Sosiale medier I dagens samfunn kommer man ikke utenom sosiale medier. For mange utgjør sosiale medier, viktige sosiale nettverk. Derfor er det sentralt at også helsesøster har kunnskap og erfaringer med disse. På den andre siden viser forskning at bruk av medier og teknologi begrenser den fysiske kontakten, og at dette er årsaken til at mange unge er ensomme (Cheryl, 2008). Sosiale medier har på den ene siden tatt fra mange den viktige ansikt- til ansikt kontakten. For mange fører sosiale medier til nettmobbing og sosial utestenging (Halvorsen, 2005). Men på den andre siden kan internett ha en gunstig virkning på ensomhetsfølelsen. Internett kan bidra med å danne et nytt sosialt nettverk, uten å måtte ta hensyn til geografisk tilknytning, anonymitet, og andre fysisk ytre forhold. Samtidig som det er lettere å finne informasjonsstøtte og likesinnede, som reduserer 12
14 ensomhetsfølelsen (Halvorsen, 2005). Derfor ser man at den nye informasjonsteknologien virker både negativt og positivt. Helsesøster kan bidra med å forebygge ensomhet ved å gi informasjon om de ulike nyansene ved sosiale medier. På den andre siden kan helsesøster bruke sosiale medier til å nå ut til ungdommen, som igjen kan være en universell forebyggingsmetode, som skaper en inkluderingshverdag. Som et eksempel fra praksis, har mange helsesøstre i skolehelsetjenesten nå egne jobbtelefoner. Dette kan bidra til at terskelen for å oppsøke helsesøster reduseres, og at helsesøster når ut til flere. Det er billigere å forebygge enn å behandle Anvik og Gustavsen (2012), viste i sin forskning at ungdomsskoletiden var en sentral årsak på hvorfor mange faller ut fra videregående og arbeidsliv. Fraværet av ansvarlige voksne i ungdomstiden, viser seg også å få konsekvenser for senere møter med voksne, der i blant helsesøster. Dette styrker artikkelen med å ta utgangspunkt i forebygging på ungdomsskolen. På den andre siden begynner ofte isolasjon tidlig i barndommen, slik at det blir viktig å starte forebyggingen allerede her (Halvorsen, 2005). Skolehelsetjenestens formål er å forebygge sykdom, skade og fremme helse. I denne forbindelsen er det avgjørende at helsesøster er engasjert i å forebygge problemer som er mest utbredt i dagens skole (Helseth, Christophersen & Lund, 2007). Helsesøsters engasjement og bidrag til å forebygge ensomhet på primærnivå, kan ha stor betydning for det enkelte skolebarn og samfunnsøkonomien. Erfaringer fra praksis indikerer også for å øke kunnskapen om ensomhet, da temaet er svært aktuelt. En kan derfor stille spørsmål om hvorfor forskningen på området er såpass beskjeden. 13
15 KONKLUSJON Med tanke på at unge ensomme ønsker å bli involvert og inkludert, er det mye som tyder på at helsesøster i samråd med ungdommen, skolen og foreldrene, kan bidra til å forebygge ensomhet. For at helsesøster skal kunne bidra til å forebygge ensomhet, må hun være jevnlig tilgjengelig. Skolehelsesøster bør bruke både problemfokuserte og følelsesfokuserte mestringsstrategier i forebyggingen. Mestringsstrategiene er med på å øke bevisstheten og aksepten rundt ensomhet, formidle betydningen av vennskap eller rådgivning, samt hjelpe ungdom til å øke deres sosiale nettverk. Helsesøster må se den enkelte, og legge til rette for universelle tiltak som belyser viktigheten av å inkludere alle. Forskning viser at forebygging både på individnivå og skolenivå er nyttig. Helsesøsters engasjement og bidrag til å forebygge ensomhet, kan ha stor betydning for det enkelte skolebarn og samfunnsøkonomien. Det kan bli en høy pris å betale for de unge ensomme som ikke får hjelp, da man vet at ensomhet kan føre til alvorlig psykiske lidelser. Forskningen på området er begrenset, men eksisterende forskning viser klart at unge ensomme trenger hjelp. Skolehelsetjenesten med helsesøster som nøkkelperson, kan bidra. Veien videre Mangel på tid og ressurser kan være et hinder for helsesøster i det primærforebyggende arbeidet. For at helsesøster skal kunne bidra til å forebygge ensomhet, må hun være synlig, tilgjengelig og til stede på skolen. For å få til dette må det satses mer på skolehelsetjenesten, og bevilges mer ressurser i form av økt helsesøsterdekning. Da kan endelig helsesøster bli den viktige helsepolitiske premissleverandøren, som intensjonen med yrket er. Det nytter å forebygge. 14
16 LITTERATURLISTE Aalberg, M. & Neumer, S. -P. (2005). Barn i Norge 2005: Se meg. Oslo: Voksne for barn. Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium: Den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal akademisk. Anvik, C. & Gustavsen, A. (2012). Ikke slipp meg! Unge, psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid. (NF. Rapport. Nr. 13/2012). Bodø: Nordlandsforskning. Cheryl, A. (2008). Loneliness in the school setting. The journal of school nursing, 24(2), Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg). Oslo: Gyldendal akademisk. Glavin, K. (2005). Kunnskap i tråd med samfunnets behov. Sykepleien, 93(05), Gådin, K. G. & Hammarstrøm, A. (2003). Do changes in the psychososial school environment influence pupils health development? Results from a three-year follow-up study. Scandinavian Journal of public health, 31(3), Halvorsen, K. (2005). Ensomhet og sosial isolasjon i vår tid. Oslo: Gyldendal akademisk. Helseth, S., Christophersen, K. -A. & Lund, T. (2007). Helserelatert livskvalitet hos ungdom. Kunnskap om helserelatert livskvalitet hos ungdom som grunnlag for tilnærming i skolehelsetjenesten. Vård I Norden 27(1), Hendershot, C., Dake, J., Price J. -H. & Lartey, G. (2006). Elementary school nurses' perceptions of student bullying. The journal of school nursing, 22(4), Holte, A. (2013). Barn og unges psykiske helse. God forebygging hva nytter? Røde kors-dagen. Jeg er ensom bryr meg. Hentet fra %20Holte%20-%20R%C3%B8dekorsdagen%20pp%20-%20mai% pdf Høifødt, B. (2013). Unge og ensomme. Hentet fra 15
17 IPSOS-MMI & Røde kors. (2013). Barn og ungdomsundersøkelsen Hentet fra %20foreningsutvikling/Dokumenter/Norges_Ipsos_R%C3%B8de%20Kors%20Rapport.pdf Kvarme, L. G. (2011). Promotion of self-efficacy and health-related quality of life in socially vulnerable school children: the role of the school nurse. (Doktoravhandling, universitet i Bergen). Bergen: Universitet i Bergen. Lazarus, R. & Folkman, S. (1984). Stress, appraisal and coping. New-york: Springer. Lund, I. (2008). I just sit there: shyness as an emotional and behavioural problem in school. Journal of Research in Special Educational Needs, 8(2), Mathiesen, K. S., Karevold, E. & Knudsen, A. (2009). Psykiske lidelser blant barn og unge i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet. Mæland, J. (2010). Forebyggende helsearbeid. Folkehelsearbeid i teori og praksis (3.utg). Oslo: Universitetsforlaget. Nasjonalt kunnskapssenter. (2008). Sjekklister for vurdering av forskningsartikler. Hentet fra Sosial- og helsedirektoratet. (2004). Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. (Veileder IS-1154/2003) Oslo: Direktoratet. St.meld. nr. 47 ( ). (2008). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Oslo: Helse og omsorgsdepartementet. Hentet fra 16
Emosjonell mestringskompetanse
PSYKISK HELSE Emosjonell mestringskompetanse en utfordring for helsesøster Helsesøster har mulighet til å fremme emosjonell mestringskompetanse ved å engasjere seg i skoleprogrammer som omhandler psykisk
DetaljerHvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»
Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerErfaringer og tiltak fra OT/PPT
Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående
DetaljerStøttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova
Støttegrupper mot skolemobbing Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Mobbing Ca. 60 000 (17 % ) elever i grunnskolen er involvert i mobbing som mobber eller offer i Norge
DetaljerHVA KAN MAN BRUKE HELSESØSTER TIL?
HVA KAN MAN BRUKE HELSESØSTER TIL? FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR KFU-MØTE 22. MARS 2017 Helsesøster «En metafor belyser hvordan helsesøster ønsker å arbeide: ikke bare forsøke å redde dem som
DetaljerBarn og unges psykiske helse
Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv
DetaljerHandler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no
Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller
DetaljerINTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015
INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen
Detaljerhttp://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerNORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet
NORDISK TOPPMØTE om psykisk helse Oslo - Mandag 27. februar 2017 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Hvorfor sliter unge psykisk? Hvordan kan vi forebygge psykiske plager og fremme god
DetaljerFrivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid
Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer
DetaljerÅ ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerFRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014
-program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre
DetaljerEnsomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?
Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerElla Cosmovici Idsøe. Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo. Side 1
Ella Cosmovici Idsøe Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo 1 "Psykisk helse er en tilstand av velvære, der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner
DetaljerDET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)
DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe
DetaljerZippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.
Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke
DetaljerMestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING
Mestring og mening Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold MESTRING og MENING MESTRING og MENING Om programmet Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig
DetaljerInnhold. Innledning... 12
Innhold Innledning... 12 Del 1 Helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie Kapittel 1 Utvikling av kommunale sykepleietjenester utenfor institusjon... 16 Kari Glavin, Åse Snøtun, Edith Roth Gjevjon og Lisbeth
DetaljerMålgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?
Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no
DetaljerMELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening
MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerNevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose
Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose v/ May-Britt Johansson og Torild Mauseth May Britt: - sykepleier, kirurgi til lunge- og hjertepasienter
DetaljerKommunedelplan oppvekst
Kommunedelplan oppvekst Under følger utkast til målformuleringer innenfor to av fire strategier/fokusområder i kommunedelplan for oppvekst: Forebygging og medvirkning. Det må understrekes at dette er et
Detaljereffekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS
effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design
DetaljerRådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.
Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.
DetaljerUng i Vestfold Ekspertkommentar
Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den
DetaljerHelsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning
Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
DetaljerSosial ulikhet og samfunnsutvikling. Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge
Sosial ulikhet og samfunnsutvikling Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge Hva er sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse er; systematiske forskjeller i helsetilstand gjennom
DetaljerValgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet.
STEP ungdom møter ungdom Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. Programmet er mestringsorientert
DetaljerET MENTALT TRENINGSSTUDIO
ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger
DetaljerForebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien
Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen
DetaljerHelsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag
Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerErfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd
Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerBarn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018
Barn og unge for harde livet Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018 FHI - Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som
DetaljerMobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse
DetaljerNARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)
NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på
DetaljerForebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen
Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og
DetaljerPlan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.
Plan for arbeid mot mobbing i Troens Liv barnehage. 1.Innledning En av våre oppgaver i Troens Liv barnehage er å støtte barn til økt livsmestring nå og for framtiden. Det handler om å ruste barnet til
DetaljerArbeidsmåter: Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner og arbeid omkring case. Studiet vil være samlingsbasert tirsdager fra kl
VIDEREUTDANNING, 30 STP. FOR LÆRERE I RFK KLASSELEDELSE OG LÆRINGSFREMMENDE RELASJONER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING For lærere ansatt i videregående skole i Rogaland fylkeskommune Emnet vil gå inn på klasseledelse,
DetaljerHvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?
Per Egil Mjaavatn Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU: Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU 1
DetaljerKommunedelplan oppvekst fagutvalget
Kommunedelplan oppvekst fagutvalget 11.4.18 Under følger utkast til målformuleringer innenfor to av fire strategier/fokusområder i kommunedelplan for oppvekst: Forebygging og medvirkning. Det må understrekes
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Gjelder for barnehagene i Roan kommune «VED VÅR BARNEHAGE ANNERKJENNES DET ENKELTE BARNET, OG TAS PÅ ALVOR I ALLE SITUASJONER. DETTE GJØR VI MED TYDELIGE GRENSER OG TRYGGE VOKSNE;
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerSkolehelsetjenesten i ungdomsskolen. Helsesøster: Silje Johannessen.
Skolehelsetjenesten i ungdomsskolen Helsesøster: Silje Johannessen. Skolehelsetjenesten Formål: Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige forhold Forebygge sykdom og skade Skolehelsetjenesten
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerEldre hjemmeboende og psykisk helse
Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerPresentasjon av prosjektet:
Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting
DetaljerBarn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014
Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerSosial og emosjonell læring en viktig del av folkehelse og livsmestring i skolen?
Edvin Bru, professor Læringsmiljøsenteret Sosial og emosjonell læring en viktig del av folkehelse og livsmestring i skolen? 17. desember 2018 Folkehelse og livsmestring Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig
DetaljerLitteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis
Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerSenter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?
Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/3408-1 Dato: 04.06.2014 OPPTRAPPINGSPLAN SKOLEHELSETJENESTEN Vedlegg: 1. Utrykt vedlegg «Utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten»,
DetaljerKristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen
Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerNaturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer HE Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse
Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer. 20187HE1-213442 Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse Forord Med denne sluttrapporten ønsker vi å gi et bilde av våre erfaringer med NaturligVis sitt prosjekt
DetaljerSamtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn.
Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn. Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn Knut Andersen klinisk sosionom seksjon for Sorgstøtte, Avdeling Helsefag, Ahus Vekst i det vanskelige:
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerFremtidens kompetanser
Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet
DetaljerEffekten av undervisning om psykisk helse
Effekten av undervisning om psykisk helse Barn og unges psykisk helse, og skolen Bror Just Andersen, PhD Psychol Prosjektleder / Spesialrådgiver, Vestre Viken HF Ungdom og ungdomstid? Defineres noe ulikt;
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerCOMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen?
HEMIL-SENTERET COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen? Torill Larsen HEMIL-SENTERET Tenk deg at du begynner i ny jobb? Hva er viktig for at du skal trives
DetaljerZippys venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.
Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Bakgrunn Undersøkelser viser at 1 av 5 ungdommer sliter med sin psykiske helse. Mange barn, unge og voksne strever med å mestre dagliglivets
DetaljerFORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN
FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN Forslagsstillere: Karianne Tung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø Innledning Psykiske
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerHva er livskvalitet og hvordan måler vi det?
Hva er livskvalitet og hvordan måler vi det? BYLIV-Seminar, 28.08.18 Janne Strandrud, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet Meld. St. 19 (2014-2015) Regjeringen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig
DetaljerHELSESTASJONEN: Helsestasjonen
HELSESTASJONEN: Helsestasjonen Foreldreforberedende kurs- for førstegangsforeldre med forberedelser til fødsel og barseltid. Det vil ha fokus på trening/avspenning under fødsel, amming/ernæring og foreldrerollen
DetaljerHELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM
HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM Hva er helse og helsefremmende tiltak? WHO; HELSE ER EN TILSTAND AV FULLSTENDIG
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
Detaljer«Læring for livet» i Drammen kommune
1 «Læring for livet» i Drammen kommune - et treningsprogram for livsmestring i ungdomsskolene i Drammen Agenda: Starten; konteksten på en av ungdomsskolene i Drammen Verdigrunnlaget De tre hovedområdene
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerKlar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post:
Klar for å lære! 27. september 2016 Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Elevundersøkelsen 76 prosent rapporterer at de alltid har noen å være sammen med
DetaljerNullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014
Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerHandlingsplan mot Trakassering og mobbing
Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner
DetaljerI trygge hender. Elin Lunde Pettersen. Helsesykepleier i Levanger kommune
I trygge hender Elin Lunde Pettersen Helsesykepleier i Levanger kommune Ta opp temaet Gjøre observasjoner 2 3 La oss gjøre noe veldig stort for de veldig små! 4 Hva trenger vi å vite om vold og overgrep?
DetaljerSPED utsatt eksamen vår 2016
- utsatt eksamen vår 2016 BOKMÅL Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave 1 Gjør rede for teorier om utvikling av atferdsproblemer og drøft aktuelle tiltak for å forebygge alvorlige atferdsproblemer i barnehage/skole.
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,
DetaljerHelsefremmende oppvekst
Helsefremmende oppvekst Hvordan stimulere fysiske og psykiske friskfaktorer på barnets arenaer? 19.Januar 2017 Inger Elisabeth Borge De fleste har det bra! Inger Elisabeth Borge 1 Ung i Telemark 2015 87
DetaljerHelsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten
Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester
DetaljerForskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?
Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling
DetaljerInnagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder
Innagerende a)erd Vik-ge spørsmål å s-lle: Hva er ønskelig a)erd? For hvem er a)erden vanskelig? Kontekstavhengige svaralterna-ver Person og kulturavhengige svaralterna-ver Fem kriterier (Kavales, 2005:46)
Detaljer