Alkohol og brann Rapport fra kartlegging av sammenhenger mellom alkoholbruk og dødsbranner i boliger Februar 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alkohol og brann Rapport fra kartlegging av sammenhenger mellom alkoholbruk og dødsbranner i boliger Februar 2013"

Transkript

1 Alkohol og brann Rapport fra kartlegging av sammenhenger mellom alkoholbruk og dødsbranner i boliger Februar 2013

2 2

3 Alkohol og brann Rapport fra kartlegging av sammenhenger mellom alkoholbruk og dødsbranner i boliger Rapporten er utgitt av Norsk brannvernforening i februar Prosjektleder: Tor Erik Skaar Intern prosjektgruppe: Dagfinn Kalheim, Håvard Kleppe og Sturle Hagen Styringsgruppe: Fred Nilsen (Sparebank1 Skadeforsikring), Maj Berger Sæther (Helsedirektoratet) og Kari Jensen (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Referansegruppe: Deltakere fra Av-og-til, Branngruppa ved Oslo Politidistrikt, Blå Kors Forsidefoto: Bigstock/Ken Thompson 3

4 Innhold Forord... 5 Sammendrag... 6 Bakgrunn for prosjektet... 8 Brann som samfunnsproblem... 9 Alkohol som samfunnsproblem Om vår kartlegging Våre funn Konklusjoner og forslag til framtidige tiltak Kildehenvisninger Vedlegg

5 Forord Etter fire års prosjektarbeid kan vi presentere en rapport fra vår kartlegging av sammenhenger mellom alkoholbruk og branner. Arbeidet har tatt lengre tid enn forutsett da vi startet. Det har tatt lang tid å samle inn nødvendig dokumentasjon, og registrerings- og analysearbeidet har vært arbeidskrevende. Vi er tilfredse med å kunne presentere en rekke funn vi tror leserne vil finne interessante. Vi har fått bekreftet noen myter, og kanskje avlivet andre. Vår kartlegging er neppe banebrytende. Det er slik at relasjonen alkohol og brann er ganske godt kjent blant fagfolk innenfor politiet, brannvesenet og rusfeltet. Med bakgrunn i denne kartleggingen er nå denne relasjonen dokumentert i tall. Dette har vært spennende materiale å jobbe med. Vi har lært mye, både av brannfaglige, rusfaglige og rent metodiske problemstillinger. Takk til alle som har bidratt underveis, enten det er med tekstbidrag, gode råd eller innspill. Takk til de politidistriktene som har latt oss låne et stort antall politirapporter fra bolig- og dødsbranner, selve grunnmaterialet for vår kartlegging. En spesiell takk til de som har finansiert prosjektet og hatt stor tålmodighet med oss. Disse er: Sparebank 1 Skadeforsikring, Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Tor Erik Skaar, prosjektleder Norsk brannvernforening 5

6 Sammendrag Det har vært godt kjent innad i brannmiljøet at alkohol er en bakenforliggende årsak til mange branner i Norge. Direkte ved at alkoholpåvirkede mennesker selv forårsaker branner, og indirekte ved at alkoholpåvirkede mennesker i mindre grad er i stand til å handle riktig når det først brenner. Vår målsetting har vært å dokumentere konkrete sammenhenger mellom alkoholbruk og branner, og på denne måten gi økt kunnskap om og oppmerksomhet rundt problemet. Vi startet bredt med å samle inn og analysere politirapporter fra et stort antall boligbranner. Etter hvert ble det klart at de fleste boligbrannrapportene inneholdt alt for knapp informasjon i forhold til vårt behov. Vi valgte derfor å snevre inn arbeidet til å se kun på dødsbranner i boliger, fordi politirapportene der som regel er langt mer omfattende og dokumentasjonen bedre. Våre hovedfunn er som følger: Nær halvparten (48 prosent) av dødsbrannene hadde en alkoholrelasjon, enten ved at de omkomne selv var alkoholpåvirket, eller ved at alkoholpåvirkede personer forårsaket brannen. Hele 85 prosent av alle branndøde med alkoholpåvirkning var menn. Aldersgruppen år er overrepresentert. De fleste "alkoholbrannene" er knyttet til helg og helligdager, og oppstår som regel nattestid. Det er hele 70 prosent flere dødsbranner med alkoholpåvirkede brannofre i helg og på helligdager enn på hverdager. Og det er 60 prosent flere dødsbranner med alkoholpåvirkede brannofre om natta enn om dagen. For å understreke alvoret: Det er mer enn dobbelt så mange dødsbranner med alkoholpåvirkede brannofre natt til helg/helligdag som natt til hverdager. I over halvparten av de alkoholrelaterte brannene var det brannofferet selv som uaktsomt forårsaket brannen. I ytterligere en tredjedel var skyldspørsmålet uavklart. En av ti alkoholrelaterte dødsbranner var ikke selvforskyldt, mens fem prosent var branner som rammet andre personer enn den alkoholpåvirkede selv. 33 prosent av alle alkoholrelaterte dødsbranner med kjent årsak skyldtes tørrkoking, mot bare 2 prosent av dødsbranner uten alkoholrelasjon. Røyking, som vi antok ville være en annen dominerende brannårsak i alkoholrelaterte branner, viste seg å være vanligere i branner uten alkoholrelasjon. Mens 27 prosent av brannene uten alkoholrelasjon skyldtes røyking, var det bare 15 prosent av "alkoholbrannene" som skyldtes røyking. Vi har også funnet flere tegn på at alkoholpåvirkede personer i mindre grad har vært i stand til å agere mot brann. Flere omkomne uten alkoholpåvirkning døde av forbrenningsskader enn omkomne med alkoholpåvirkning. I tillegg var det flere dødsbranner med alkoholpåvirkede ofre som ble varslet av naboer og forbipasserende, enn dødsbranner uten alkoholpåvirkede ofre. Dessuten forekom bruk av manuelt slokkeutstyr oftere i dødsbranner uten alkoholpåvirkede ofre. Vi tolker dette slik at alkoholpåvirkede har vært mer passive i forhold til brannene, og at alkoholbruk dermed også har hatt betydning for utfallet av brannene. 6

7 Det er ofte sammensatte årsaker til at noen dør i brann. Vi vet at alkohol medfører økt grad av uaktsomhet, sløvhet og dårlig koordineringsevne. En alkoholpåvirket person vil på grunn av dette både kunne forårsake en brann, ikke greie å håndtere den, og heller ikke klare å redde seg ut av den brennende bygningen. I tillegg vet vi også at alkoholpåvirkede menneskers evne til å oppfatte og tolke høyfrekvente signaler fra røykvarsleren, er redusert. Dette er forhold som både hver for seg og i kombinasjon, gir økt risiko for å omkomme i brann. Det er vanskelig å dokumentere nøyaktige forhold rundt dødsbranner. Ofte er det slik at den eneste som kunne ha fortalt hva som egentlig skjedde, er den samme som omkom i brannen. 7

8 Bakgrunn for prosjektet Norsk brannvernforening er en uavhengig stiftelse som arbeider for et tryggere samfunn. Gjennom informasjon, opplæring, rådgivning og sertifisering hjelper vi enkeltmennesker og virksomheter til å ta ansvar for brannsikkerheten. Faren for brann vil alltid være til stede. Mennesker gjør feil og teknologi svikter. Norsk brannvernforening har likevel en visjon om at branner ikke skal oppstå på grunn av menneskelig atferd eller av tekniske årsaker. Vi mener at kunnskap og bevissthet om brannvern er nøkkelen til å redusere antall branner, og dermed redde liv og verdier. Derfor er Norsk brannvernforenings viktigste oppgave å informere om hvorfor branner oppstår, og hvilke tiltak du og jeg kan gjøre for å unngå brann. I samarbeid med forsikringsnæringen og myndigheter gjennomfører vi en rekke holdningskampanjer og informasjonsprosjekter rettet mot det allmenne publikum og ulike yrkesgrupper i privat og offentlig sektor. Det var i arbeid med slike prosjekter vi først ble oppmerksomme på at alkohol ofte ble nevnt i rapporter og medieomtale fra branner som en medvirkende faktor. Samtidig slo det oss hvor lite fokus det har vært på dette mulige problemet i media og innad i de ulike fagmiljøene. "En 60 år gammel Stavanger-mann er dømt til 120 dagers betinget fengsel etter at kona døde i en brann hjemme på Tjensvoll i februar i fjor. Stavanger tingrett mener at den tidligere ustraffede 60-åringen kan lastes for konas død. Han er dømt etter straffelovens paragraf 151, «for ved uaktsomhet å ha voldt ildebrann». Ekteparet sovnet foran tv-en i hver sin lenestol en mandagskveld i februar i fjor. 60-åringen var beruset og sovnet med en brennende sigarett i hånden. Tingretten mener at mannen handlet uaktsomt ved å drikke seg beruset, røyke og sovne i stolen. Retten viser til at tiltalte kjente til farene ved å sovne med sigaretten i hånden. Det skal ha skjedd gjentatte ganger tidligere, noe som hadde laget svimerker i gulvet." Vi tok derfor initiativ til å opprette prosjektet (Kilde: Stavanger Aftenblad) "Alkohol og brann", og søkte en rekke potensielle samarbeidspartnere om støtte til gjennomføringen. Sparebank1 Skadeforsikring, Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ble med i samarbeidet. I tillegg knyttet vi til oss en rekke fagpersoner som utgjorde en nyttig referansegruppe. Her var det deltakere fra Oslopolitiets branngruppe, kampanjeorganisasjonen Av-og-til og Blå Kors. I prosjektarbeidet har vi også hatt god nytte av dialog med og hjelp fra flere andre instanser, bl.a. Riksadvokaten, Politidirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens institutt for rusmiddelforskning. Den kortsiktige målsettingen med prosjektet har vært å dokumentere sammenhenger mellom alkoholbruk og branner, og å formidle denne kunnskapen til aktører innen rusfeltet og det brannforebyggende miljøet i Norge. Prosjektarbeidet har derfor i første omgang bestått i å kartlegge branner for å avdekke om alkoholpåvirkede menneskers atferd er en medvirkende årsak til at brann oppstår og utvikler seg slik de gjør. En langsiktig målsetting er å gjøre sammenhengene allment kjent på en slik måte at omfanget av branner med alkohol som en bakenforliggende årsak reduseres. 8

9 Brann som samfunnsproblem Hva koster branner det norske samfunnet? Så langt vi kjenner til, er det ikke laget noen gode samfunnsregnskap på dette feltet. Når det brenner et sted, er det langt mer enn brannobjektets verdi og gjenstandene i det, som går tapt. For å kunne lage et samfunnsregnskap for kostnader ved branner, må man ha en oversikt over alle forhold en brann impliserer. Og man må kjenne til alle kostnader ved disse. En omfattende brann kan for de skadelidte innebære at alle eiendeler og det meste av verdier går tapt. I tillegg kan det føre til tap av arbeidsinnsats, samt i noen tilfeller tap av arbeidsplasser, som fører til bortfall av verdiskapning og inntekt. Innsats fra brannvesen, politi og eventuelt medisinsk behandling har også betydelige kostnader. De immaterielle kostnadene ved en brann kan også være svært store. Det er ofte uerstattelige ting med uvurderlig verdi for eieren som går tapt. En del branner medfører også personskader og eller død. Dette kan medføre store konsekvenser ikke bare for de skadelidte, men også for nærmeste pårørende, familie og venner, samt brannlidtes arbeidsgivere og arbeidskollegaer. I en Sintefrapport fra 2005 heter det: Branner i bygninger medfører store kostnader for samfunnet og for de personene som blir rammet. De direkte skadeutbetalinger utgjør bare en del av dette bildet. I tillegg kommer tap av liv og helse, tap av uerstattelige verdier inkl. kulturhistoriske verdier, tap av marked og arbeidsplasser etc., og kostnader forbundet med rednings- og slokkeinnsats. De materielle brannskadene er svært høye i Norge sammenlignet med de fleste andre vestlige land når en ser på tallene i statistikker over brannskadeerstatninger. Samlet skadeutbetaling for 2010 ligger på rundt 4,5 milliarder kroner pr. år. De materielle tap ved boligbranner utgjør en stor, og økende del av skadene. I 1993 var utbetalingen etter boligbranner ca. 1,2 mrd. (faste 2002-kroner). I 2002 var beløpet økt til 2,7 mrd., dvs. mer enn fordoblet over en 10-årsperiode. Av de samlede brannskadeutbetalinger forårsaket boligbranner i 1993 ca. 55 % og i 2002 ca. 73 %. Utviklingen i boligsektoren synes å være dramatisk. Materielle tap ved branner i bygninger var i snitt 3,0 mrd kr (faste 2004-kroner) i siste halvdel av 1990-tallet og 3,7 mrd. kr i perioden , dvs. en økning på 23 %. Brannstatistikk Den offisielle brannstatistikken i Norge føres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). DSB har i følge seg selv ingen plikt til å føre en slik statistikk, men kan til en hver tid kreve opplysninger fra andre etater etter behov. Dette innebærer at de samler inn og sammenfatter ulike data om branner både fra politi og fra brannvesen. På bakgrunn av dette publiserer direktoratet brannstatistikk på sin egen nettportal. Her finnes blant annet årsaksstatistikk for brann og andre typer ulykker. Dette er data som danner grunnlag for risikoanalyser, utforming av forebyggende og beredskapsmessige tiltak, samt mål- og evalueringsarbeid. 9

10 Diagrammet viser antall utrykninger til boligbranner per år i perioden (kilde: DSB). Det finnes også andre viktige kilder for brannstatistikk. Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) har gjennom mange år gitt ut en egen brannskadestatistikk, basert på innrapportering fra de enkelte forsikringsselskapene. Den viser primært skadeutbetalinger i forbindelse med brannskader i Norge. År Erstattet beløp* ved brann * i hele 1000 kr. Det å ha tilgang til oppdatert statistikk er viktig for å kunne drive godt forebyggende arbeid. Dessverre er det slik at verken DSB eller FNO sine statistikker gir et fyllestgjørende bilde av årsaksforhold knyttet til brann. Til det er det for mye underrapportering og sprikende rutiner hos hovedkilder som politi og brannvesen. Vi vet at et betydelig antall branner aldri blir etterforsket. I tillegg blir mange etterforskede branner stående med ukjent brannårsak. I sum innebærer dette at rundt 50 prosent av alle branner i Norge ikke får en kjent årsak i tilgjengelig statistikk. 10

11 I myndighetenes søkelys Brann er også i myndighetenes søkelys. Ikke minst gjelder dette for grupper av befolkningen som viser seg å være særlig utsatt. Dette har blant annet resultert i en egen offentlig utredning, NOU 2012:4 "Trygg hjemme": Brannrisiko status og utviklingstrekk En vurdering av personrisiko ved brann må i Norge i stor grad basere seg på statistikk over dødsbranner. Omfanget av skader og nesten-ulykker er i mindre grad kjent. Antall omkomne per år som følge av brann har ligget relativt stabilt, med et gjennomsnitt på mellom for de siste 15 årene. Brann i bygninger forårsaker flest menneskelige tap og skader. Åtte av ti som dør i brann, gjør det i boliger. Norsk brannstatistikk gir bare personrelaterte opplysninger om alder og kjønn. Hovedmønsteret er at eldre og menn er overrepresentert i statistikken. I tillegg gis opplysninger om årsaker, som også kan knyttes til personforhold. Blant annet er røyking en viktig brannårsak. For å få et bredere bilde av hvem som er særlig utsatt for brann må vi gå til andre kilder. På bakgrunn av særskilte studier og statistikk fra andre land finner vi at følgende personrelaterte faktorer forekommer hyppigere enn normalt ved dødsbranner: Bruk av alkohol og rusmidler, ulike mentale og fysiske funksjonsnedsettelser blant annet som følge av aldring, psykisk sykdom og medikamentbruk, samt sosial posisjon (enslige og lavinntekt/utdanning). I tillegg kan etnisk bakgrunn også være en risikofaktor. Betydningen av sosiokulturelle faktorer kan være vanskelige å bedømme, blant annet fordi de kan variere over tid. Midlertidige økonomiske og situasjonsbestemte faktorer kan spille inn, eksempelvis når det gjelder arbeidsinnvandrere som midlertidig kan akseptere dårlige boforhold for lave kostnader. Bo-forhold har betydning for risikonivå på flere måter. Det er grunn til å anta at mange blokkog leilighetsbygg fortsatt har for dårlig brannsikkerhet i forhold til beboernes evne til selv å evakuere, selv om sikkerhetsnivået i for eksempel omsorgsboliger er bedret de senere årene. I all hovedsak samsvarer mandatets opplisting av risikogrupper godt med utvalgets egen vurdering ut fra den kunnskapen som foreligger. Det er samtidig viktig å være oppmerksom på at uakseptabel risiko gjerne oppstår som følge av at flere faktorer opptrer samtidig. Med dagens kunnskap er det på gruppenivå vanskelig å fastslå presist hvordan slike kombinasjoner i sum uttrykker et faktisk risikonivå. 11

12 Alkohol som samfunnsproblem Alkohol Alkohol er lovlig virkestoff i mange drikker. I Norge er det strenge regler for kjøp og salg av alkoholholdig drikke. Det er primært kulturelle og politiske grunner til at regelverket i Norge er en del strengere enn i de fleste andre land. Norsk alkoholpolitikk har som uttalt målsetting å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan medføre. Først og fremst er det hvem som har lov til å selge alkohol, og til hvilke tider det er lov til å selge alkohol, som er sterkt regulert i Norge. Det har også siden 1975 vært forbudt å reklamere for alkohol i Norge. Et lignende reklameforbud er senere vedtatt i mange andre land. Alkoholkonsum og effekt er viet stor oppmerksomhet innen forskningen. Det finnes en mengde epidemiologiske studier som forsøker å beskrive utbredelsen av alkoholbruk, og sammenhengen mellom alkoholforbruk og de problemene som følger av forbruket. I Norge har vi et eget statlig drevet institutt som driver rusmiddelforskning, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus). De slår fast at det årlige alkoholinntaket i Norge ligger gjennomsnittlig på ca. 8 liter ren alkohol per voksen innbygger, dvs. totalt ca. 25 millioner ren alkohol i året. Om alkoholmisbruk sier Sirus ved forsker Ingeborg Rossow følgende: Det er ikke noe klart skille mellom alkoholbruk og alkoholmisbruk, men snarere glidende overganger og betydelige gråsoner. Vi kan derfor vanskelig tallfeste presist hvor mange alkoholmisbrukere det er i Norge nå, men vi kan gjøre noen tilnærminger. Vi vet at den tiendedelen i befolkningen som drikker mest, står for halvparten av det samlete alkoholkonsumet. Her til lands svarer dette til om lag voksne. Det betyr at disse i gjennomsnitt drikker i overkant av 40 liter ren alkohol i året, noe som tilsvarer to og en halv flaske brennevin eller ni flasker vin per person hver eneste uke gjennom hele året. Blant disse vil det være noen som drikker mindre enn dette og noen som drikker mer. Det er åpenbart at antallet alkoholmisbrukere er mange ganger så høyt som antallet narkotikamisbrukere. Dette innebærer også at det er veldig mange flere nære familiemedlemmer og venner som berøres av alkoholmisbruk enn av narkotikamisbruk. Samlet sett kan det ikke herske tvil om at alkohol forårsaker en større belastning for samfunnets ressurser og representerer et alvorlig problem for langt flere misbrukere og deres nærmeste enn hva narkotika gjør. Forskningen slår fast at alkohol er en medvirkende og betydelig faktor når det gjelder skade som blir påført enkeltindividet og samfunnet. Her ser man at: Voldsutøvelse blir særlig utført av alkoholpåvirkede personer Seksuelle overgrep blir særlig utført av alkoholpåvirkede personer Hærverk blir særlig utført av alkoholpåvirkede personer Trafikkulykker forårsakes særlig av alkoholpåvirkede personer Andre ulykker forårsakes særlig av alkoholpåvirkede personer 12

13 De tunge alkoholmisbrukerne befinner seg mer eller mindre i en konstant russituasjon, og utgjør derfor en større risiko for seg selv og sine nærmeste omgivelser når det gjelder flere ting, også uaktsomhet som kan føre til brann. Stordrikkere har større risiko for helseskader knyttet til alkohol enn de som har et moderat forbruk. Likevel er det ikke slik at det er de med høyest konsum som står for det meste av sykdomsbyrden forårsaket av alkohol. En rekke undersøkelser viser at langt over halvparten av akutte skader rammer personer utenfor gruppen som drikker mest. Risikofylt rusmiddelbruk har dermed betydelige omkostninger også for samfunnet. Klippet fra Stortingsmelding nr. 30 (2011/2012) av Helse- og omsorgsdepartementet. Bekymringsfullt drikkemønster En annen rapport konkluderer med at et drikkemønster ganske likt det vi har i Norge, er særlig bekymringsfullt: - Generelt sett kan man si at jo større totalkonsumet av alkohol er i befolkningen, jo flere høykonsumenter og risikofylte drikkesituasjoner er det, og jo større er omfanget av alkoholrelaterte skader og problemer. Omfanget av ulike typer skader og problemer avhenger imidlertid også av måten det drikkes på. Et drikkemønster preget av enkeltepisoder med høyt inntak av alkohol ser ut til å være særlig bekymringsfullt. (Oversatt fra rapporten "Drug Policy and the Public Good" av Babor m.fl. fra 2010). Ruspåvirkning blant omkomne bilførere Folkehelseinstituttet har påvist en klar kobling mellom omkomne bilførere og alkoholpåvirkning. Mellom 2001 og 2010 omkom 1077 førere av person- og varebiler i trafikkulykker på norske veier. Blodprøver fra 677 av dem ble sendt til Folkehelseinstituttet. Her ser man at 42 prosent av prøvene inneholdt straffbare konsentrasjoner av alkohol, narkotika og legemidler. 25 prosent hadde mer enn 0,2 promille, som er grensen for det lovlige nivå av alkoholkonsentrasjon i blodet. I 18 prosent av prøvene ble det påvist kun alkohol. I følge seniorforsker Asbjørg S. Christophersen i Folkehelseinstituttet var rusmidler utvilsomt en medvirkende årsak til ulykkene: - Vi har i en tidligere studie funnet at alkoholbruk gir høyest risiko for å bli drept i en trafikkulykke, dernest bruk av to eller flere narkotiske stoffer eller trafikkfarlige legemidler. Dette samsvarer også med internasjonal forskning. Slik virker alkoholen på kroppen din 0,2 promille: Du får en økning av endorfiner i hjernen - et morfinlignende hormon kroppen selv produserer. Det kan gi en følelse av ro og lykke. Selvkritikken minker og du kan føle deg glad og pigg, men presisjon og reaksjonshastighet har allerede begynt å bli dårligere. Øyets evne til å fokusere hurtig og omstille seg fra lys til mørke reduseres. 0,5 promille: Din evne til å oppfatte situasjoner og reagere presist begynner å reduseres. 13

14 0,8 promille: Du blir høyrøstet og får overdreven selvsikkerhet. Bevegelsene er overdrevne og refleksene langsomme. Du får dårligere synsevne, dårligere koordinasjonsevne og økt reaksjonstid. Tydelig alkohollukt. 1,0 promille: Oppmerksomheten og konsentrasjonsevnen din er svekket. Du merker begynnende tretthet, nedsatt balanse og bevegelsesevne. 1,5 promille: Ravende gange og følelsesutbrudd er karakteristiske kjennetegn. Du kan bli aggressiv eller begynne å gråte. Andre kjennetegn er nedsatt bevegelse, sløret tale og hukommelsesproblemer. 2,0 promille: Kroppen har forgiftningssymptomer, og du har ingen selvkontroll. 3,0 promille: Du er døddrukken. Du oppfatter ikke hva som skjer rundt deg og nærmer deg bevisstløs tilstand. Ingen kontroll med urinblæren, pustesenteret i hjernen kan hemmes, oppkast, fare for bevisstløshet og død. 4,0 promille: Karakteristiske kjennetegn er bevisstløshet og svært langsomt åndedrett. Det er stor risiko for dødelig alkoholforgiftning. Individuelle forskjeller på virkningen av alkohol Etter at man har drukket alkohol, fordeler alkoholen seg i vannholdig vev i kroppen, som for eksempel blod, vevsvæske og muskler. Kvinner har ofte høyere prosentandel fett i kroppen enn menn. Hos slanke kvinner vil vann vanligvis utgjøre prosent av kroppsvekten, og hos slanke menn prosent. Ulik kroppsvekt vil derfor normalt innebære ulik påvirkningsgrad av alkohol. I tillegg finnes det forskning som sier noe om at virkningsgraden av alkoholinntak også kan knyttes til forventninger. Enkelt sagt innebærer det at de som tror de kommer til å bli merkbart påvirket av alkoholen de skal innta, blir det. Den samme overbevisende psykologiske effekten får de som tror de ikke kommer til å bli merkbart påvirket, i den forstand at de opplever å ikke bli merkbart påvirket. Dette er blant annet påvist i en artikkel publisert i Journal of Consulting and Clinical Psychology i

15 Rusmiddelforskning utelater brann Vi registrerer at dette med brann er nærmest utelatt i den ellers så omfattende og omfangsrike mengden av forskning om alkoholens utbredelse og skadevirkninger. Som regel er det helsemessige og psykologiske virkninger, vold, trafikk og andre samfunnsmessige kostnader som blir belyst, når man ser på alkoholens skadevirkninger i samfunnet. Gjennom denne rapporten ønsker vi å anskueliggjøre at alkohol ofte er en årsak til at branner oppstår og får de konsekvensene de får. Vi mener dette perspektivet fortjener større oppmerksomhet når alkoholens virkninger og konsekvenser skal utredes. 15

16 Om vår kartlegging Prosjektets hensikt har vært å kartlegge forholdet mellom alkohol og brann. Hvor mange branner oppstår som følge av alkoholpåvirkede menneskers atferd? Hva er konsekvensen av disse brannene? Vil branner som rammer alkoholpåvirkede mennesker få en annen utgang enn hva de ville fått om menneskene som var involvert, ikke var alkoholpåvirket? For å få en dypere forståelse av dette, og for å kunne se ting i sammenheng, trengte vi innsikt i og tilgang til informasjon fra politiets arbeid ved etterforskning av branner. Vi søkte derfor Riksadvokaten om å få innsyn i politiets etterforskningsdokumenter i forbindelse med dødsbranner og boligbranner for en gitt periode. I juni 2009 mottok vi et positivt svar fra Riksadvokaten, hvor tillatelse til innsyn i politiets etterforskningsdokumenter ble gitt. Vi fikk innsyn i politiets dokumenter for to typer branner, og for to perioder. Fra og ett år fremover fikk vi innsyn for alle boligbranner, og for perioden fra til fikk vi innsyn i alle registrerte dødsbranner. Denne perioden ble valgt for å sikre en viss kontinuitet i forhold til tidligere forskningsarbeid knyttet til dødsbranner. Sintef har sett nærmere på dødsbranner i perioden I svarbrevet fra Riksadvokaten fremkom det at vi selv måtte innhente rapportene hos de ulike politidistriktene. En skriftlig anmodning om å få tilsendt rapporter ble sendt alle landets 27 politidistrikter v/ politimesteren Vedlagt fulgte også en kopi av Riksadvokatens svarbrev på vår søknad. Langt fra alle responderte ble det sendt purring til 18 politidistrikt, som til da ikke hadde respondert. "Tre ungdommer ble sendt til lege etter en husbrann i Mosjøen natt til søndag. - Det var hjemmealenefest i huset da brannen startet, opplyser operasjonssentralen i Helgeland politidistrikt. En nabo varslet politiet om brannen klokken Brannvesen, politi og ambulanse rykket ut og evakuerte ungdommene som hadde fest i eneboligen. Tre unge personer på henholdsvis 16, 17 og 19 år ble sendt til legevakten for sjekk. Ifølge Helgeland Arbeiderblad har ungdommen trolig pådratt seg om røyk- og varmerelaterte skader. Huset ble utbrent innvendig. Ifølge avisen står bare yttervegger og tak igjen etter brannen. Brannårsaken er foreløpig ikke kjent." I alt mottok vi 781 politirapporter om branner. (Kilde: NRK Nordland) 495 av rapportene omhandlet boligbranner uten omkomne. 255 rapporter omhandlet dødsbranner, både i boliger, kjøretøy og andre bygg enn boliger. Som påpekt i sammendraget ga boligbrannrapportene for knapp informasjon. Vi valgte derfor de 225 dødsbrannene i boliger som grunnlag for vår kartlegging. Av landets 27 politidistrikter var det 9 distrikter som ikke sendte inn rapporter til tross for purringer. Derfor har vi heller ikke kunnet kartlegge geografiske forskjeller. I følge DSB, omkom 860 personer i boligbranner i perioden fra til Vårt kartleggingsarbeid dekker 260 av disse 860 personene. Dette innebærer at vi har kartlagt 30 prosent av alle omkomne i branner i denne perioden. For de fire første årene i perioden fikk vi kun inn 5 rapporter med til sammen 7 branndøde. For årene , fikk vi inn rapporter om 253 branndøde av totalt 660 omkomne i brann. Dette gir en kartleggingsgrad på over 38 prosent av alle branndøde i perioden

17 Vi engasjerte Sintef NBL til å foreta en forstudie av litteratur som kunne være av interesse for prosjektet. En oppsummering av denne litteraturstudien kommer vi tilbake til innledningsvis i kapittelet "Våre funn". Med bakgrunn i Sintef NBLs tidligere forskning, samt våre egne ønsker om å belyse relasjonen alkohol og brann, ble det laget et elektronisk registreringsskjema ved hjelp av det nettbaserte verktøyet Questback. Hver rapport ble grundig lest, og en rekke data fra hver rapport ble skjematisk registrert. Registreringsskjemaet vi benyttet, følger vedlagt under vedlegg. For å få konsistente data i forhold til Sintefs tidligere forskning, bestemte vi oss for å ta med detaljer som også var kartlagt tidligere. Eksempler på dette var spørsmål som; Ble det brukt slokkeutstyr? Hvem ble brannen meldt av? Politiets etterforskningsdokumenter Politiets anmeldelsesrapport inkludert etterforskningsdokumenter (politirapporten) etter branner har en del likhetstrekk. Hver sak er samlet i en saksmappe merket med anmeldelsesnummer, dato for hendelsen og andre vesentlige opplysninger. Vi besluttet, etter nøye overveiinger, å konsentrere oss om branner med dødelig utfall. Årsaken til dette er sammensatt. Først og fremst skyldes det at dødsbranner er betydelig bedre dokumentert. De aller fleste omkomne i brann blir obdusert. Forutsatt at obduksjonen viser forekomst av alkohol i kroppsvæsker, og at obduksjonspapirene er vedlagt politirapporten, gir dette dokumentasjon for en relasjon mellom alkohol og brann. Ikke dermed sagt at alkoholbruk nødvendigvis har ført til brannen. Hva angår boligbranner uten omkomne, sier de mottatte rapportene svært ofte lite eller ingenting om involverte personers eventuelle påvirkning av alkohol. Det er flere åpenbare årsaker til dette. Det blir svært sjeldent tatt blodprøver av involverte personer i en brann. Om en person er påvirket av alkohol eller ikke, blir da en observasjon basert på skjønn. Om en polititjenestemann observerer en alkoholpåviket person, er det ikke sikkert at dette blir nedtegnet i rapporten. Vi har vært i kontakt med polititjenestemenn som har forklart at de ofte bevisst utelater å nevne at involverte personer er mistenkt for å ha vært påvirket av alkohol i forbindelse med brannen. En skjønnsmessig observasjon er lite håndfast å trekke med seg inn i en eventuell rettsak. Dette er en av grunnene til at slike observasjoner blir utelatt fra rapporten. Politirapportene varierer både i forhold til innhold og dokumentmengde. Det skyldes først og fremst omstendighetene rundt de ulike brannene. En dødsbrann som rammer en enslig eldre person, og hvor brannårsaken er åpenbar, blir gjerne gjenstand for en relativ enkel etterforskning. Mer komplekse saker som kan involvere mange personer, i noen tilfeller også med flere omkomne og uklare årsaksforhold, er ofte gjenstand for langt grundigere etterforskning. Rapportene vi har fått tilsendt, kan variere i mengde fra 4-5 sider til flere tusen sider. I vårt kartleggingsarbeid har dette medført at noen rapporter bare har tatt rundt 15 minutter å registrere, mens enkelte andre kan ha tatt så mye som 2-3 dager å legge inn i registreringsverktøyet. Selv om forfatterne av rapportene arbeider i politiet alle sammen, er det store individuelle forskjeller i måten å rapportere på. Det skyldes blant annet at polititjenestemenn har varierende erfaring og komptanse i forhold til brannetterforskning. Noen av de store 17

18 politidistriktene har dedikerte etterforskere med spesialkompetanse på dette feltet. Andre steder tilfaller rapportskrivingen den som har saken fra begynnelsen av, etter vaktordningsprinsippet. Rapportene har i noen tilfeller vist seg å mangle vesentlige detaljer fra obduksjonen. I slike tilfeller har obduksjonsrapporten eller analyser av kroppsvæsker som regel ikke vært lagt ved rapporten. I noen tilfeller har vi også registrert at personen som er omkommet, ikke er blitt obdusert. I slike tilfeller har vi ikke kunnet si noe om eventuell forekomst av alkohol, eller slå fast hva slags scenario den aktuelle brannen tilhører. Det er med andre ord sannsynlig at noen branner er registrert uten alkoholrelasjon eller med ukjent alkoholrelasjon, selv om brannen likevel har en relasjon mot alkohol. Det betyr at det foreligger et mørketall her. Obdusentene er også individer med ulike rutiner for nedtegning av data. Noen gir rom for at både det ene og det andre kan ha skjedd, og er tilbakeholdne når det gjelder å trekke en konklusjon. Andre er mer villige til å spekulere på sannsynlighet. Eksemplet nedenfor viser et utdrag fra en obdusent som er sjelden klar i sine formuleringer når det gjelder dødsårsak: Sammendrag og vurdering Det er altså påvist både alkohol og to forskjellige antidepressiva i blodet, alt i høy konsentrasjon. Stoffene kan virke gjensidig forsterkende, og selv om det ikke eksplisitt er nevnt i rapporten fra rettstoksikologene, kan denne kombinerte forgiftning godt tenkes å være dødelig, i hvert fall sterkt sløvende. Det er dog mest trolig at røykforgiftning med karbonmonoksyd (kullos)-forgiftning må være den endelige dødsårsak. Hun har i alle fall innåndet røyk, og var altså i live enda mens røykutviklingen fant sted. Det mest sannsynlige er at både alkohol, medikamenter og kullos til sammen har virket dødelig, og at hun på grunn av forgiftningen med alkohol og medikamenter var så sløvet at hun med uhensiktsmessig adferd kan ha forårsaket brann eller vært ute av stand til å forhindre brann. (Utdrag fra obduksjonsrapport) Samarbeid med branngruppa i Oslopolitiet Vi har gjennom prosjektets arbeid vært i kontakt med branngruppa i Oslo politidistrikt. Dette samarbeidet har vært viktig for prosjektets arbeid. OPD har også fulgt opp en av intensjonene ved prosjektet da de sendte denne underrettingen til alle aktuelle polititjenestemenn i sitt distrikt: Underretting til alle mannskaper som skriver brannanmeldelser I forbindelse med OPDs forebyggende samarbeid med Norsk Brannvernforening, bes følgende melding meddelt mannskaper som jobber på brannåsted og/eller skriver brannanmeldelser: Politiet samarbeider med Norsk Brannvernforening i et prosjekt som heter Brann og alkohol. Det skal gis skjerpet oppmerksomhet i.f.m. åstedsarbeid og kontakt med impliserte i branner hva gjelder berusede/rusede personer. Det skal anføres/bemerkes i anmeldelse/rapport dersom de impliserte fremstår som beruset/ruset. Utdrag fra internmelding i OPD 18

19 Våre funn I denne delen av rapporten vil vi gå nærmere inn på hvilke funn vi har gjort i vårt kartleggingsarbeid. Før vi går inn på hva politirapportene forteller, presenterer vi en oppsummering av litteraturstudien utført av SINTEF NBL. Som bakgrunn gir vi også en oppsummering av en spørreundersøkelse blant folk i fagmiljøene. Litteraturstudie SINTEF NBL har utført litteratursøk i BIBSYS og i litteraturbasen til NIST i USA for å finne frem til undersøkelser internasjonalt som beskriver alkoholberuselsens påvirkning på risikoen for å starte brann, påvirke brannutviklingen, evnen til å rømme og evnen til overlevelse. Det er funnet frem til 38 relevante artikler om undersøkelser enten om hvordan alkoholberuselse påvirker dødsrisikoen eller evnen til å høre alarmer ved brann. I tillegg er spørsmålet om relevante undersøkelser rettet til kolleger internasjonalt. Svar og henvendelser har kommet fra ANPI i Belgia, DSB i Norge om undersøkelser ved Redningsverket i Sverige og henvisninger fra Redningsverket om undersøkelser ved NCO (Nationellt Centrum för lärande av olyckor). I Norge er flere undersøkelser gjort ved SINTEF NBL, som blant annet inkluderer alkoholberuselsens påvirkning på brannrisikoen for mennesker. Undersøkelsene er utført for å finne frem til omstendighetene omkring dødsbranner, basert på gjennomgang av politidokumentene i hver enkelt sak. Dette er gjort i to forskjellige undersøkelser for periodene (STF25 A82008 Menneskelig sikkerhet ved brann i bygning ) og (STF25 A94008 Dødsfall som følge av brann i bygninger ). Det er også gjort undersøkelser av påsatte branner for boliger og næringsbygg, hvor også alkoholen kommer inn som et risikoelement (NBL A02107 En sammenligningsanalyse av påsatte branner i boliger og næringsbygg i Norge i 1996 og 1997 ). De utenlandske undersøkelsene man er kommet over, er i hovedsak statistiske undersøkelser rettet mot dødsbranner eller spesielle undersøkelser vedrørende evnen til å oppfatte alarm. Enkelte undersøkelser omfatter alkohol og mulighetene for personskade generelt. Noen undersøkelser bygger på helsemyndighetenes gjennomgang av skader (brann og generelt) og dødsfall og sammenhengen med alkoholpåvirkning eller alkoholbruk, mens andre bruker politidokumentene eller etterforskningsdokumenter som er arkivert hos større brannvesen (som for eksempel London). Ingen har tidligere undersøkt betydningen av beruselse og brannrisikoen generelt utover dødsbrannene. Angrepsvinkelen ved å involvere politiets utrykningsmannskaper for å innhente observasjoner om alkoholpåvirkning ser det ut til at ingen har forsøkt tidligere. Undersøkelsene vedrørende 607 påsatte branner med funn angående alkoholpåvirkning, utført av SINTEF NBL for årene , synes ikke å være beslektet med tidligere utenlandske undersøkelser. Av funn i disse undersøkelsene er det verdt å nevne at påsatte branner i boliger og næringsbygg var temmelig like med hensyn til de aller fleste karakteristiske trekk. De fleste brannene ble påsatt av personer som ikke hadde noe målrettet motiv for ildspåsettelsen (ca. 40 %). Dette var personer som enten var i psykisk ubalanse eller hadde svekket dømmekraft i gjerningsøyeblikket. 19

20 Bruk av rusmidler, som regel alkohol, var nesten alltid årsaken til at ildspåsetteren hadde svekket dømmekraft. 28 % og 32 % av henholdsvis mannlige og kvinnelige brannstifterne var beruset i de påsatte brannene i næringsbygg. Ved påsatte boligbranner var menn beruset i annenhver brann, mens kvinner var beruset i en tredel av brannene de startet både for boliger og næringsbygg. Figuren nedenfor viser at andelen av de påsatte brannene i boliger, hvor rusmidler ble benyttet, var en god del høyere enn i næringsbygg. Ingen av brannstifterne under 15 år var beruset. Dette var også tilfelle i påsatte boligbranner % 43.4 % 43.6 % Andelen av brannene (%) Boliger Næringsbygg 19.4 % 13.1 % 37.2 % Ja Nei Ukjent Var brannstifteren ruspåvirket? En sammenligning av om brannstifteren var beruset i gjerningsøyeblikket i påsatte branner i boliger og i næringsbygg. De to dødsbrannundersøkelsene ved SINTEF NBL viser at andelen av ofrene som var beruset var henholdsvis 30 % og 35 %. Andelen har altså økt. Det ble i 1999 levert en rapport til Federal Emergency Management, United States Fire Administration, National Fire Data Center kalt Establishing a Relationship Between Alcohol and Casualties. Denne behandler alkoholens innflytelse i forhold til brannstart, rømning, brannskade og død. Rapporten konkluderer med at alkoholberuselse er klart den mest innflytelsesrike enkeltfaktor i forhold til risikoen for branndød eller skade. Dette gjelder både risikoen for å starte en brann og mulighetene for å overleve. Drikkemønsteret i grupper av befolkningen er mer betydningsfullt enn det totale alkoholkonsum av den samme befolkningen. Røyking og alkoholinntak har en synergistisk effekt. Undersøkelsen munner ut i en anbefaling om at man med fordel kan bruke de samme typer oppdragende kampanjer mot beruselse og brannrisiko som man har anvendt mot kjøring i alkoholpåvirket tilstand. 20

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 107473.25 2010-04-30 Christian Sesseng 10

Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 107473.25 2010-04-30 Christian Sesseng 10 NOTAT SINTEF NBL as Postadresse: 76 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen Telefon: 73 9 78 Telefaks: 73 9 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 98 93 7 MVA GJELDER

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus oversikt konsekvenser av alkoholbruk for folkehelsen hvilke grupper er særlig utsatt

Detaljer

NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper

NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper Møteplass Trygghet i hjemmet Fornebu 9. 10. desember 2013 Anders Leonhard Blakseth Avdelingsleder forebygging 1 Agenda Hva er bakgrunnen for Trygg

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr. Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.no Bakgrunn Omlag 20 % av boligbranner skyldes feil bruk av elektrisk

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB

Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB Nasjonal informasjonsstrategi for brannsikkerhet Inger Johanne Fjellanger, DSB Brannvesenkonferansen 2013 1 2 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) NBL A02107 Åpen Gundla Kvam, Berit Svensen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) NBL A02107 Åpen Gundla Kvam, Berit Svensen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Velkommen til brannvernopplæring

Velkommen til brannvernopplæring Velkommen til brannvernopplæring Vi skal gjennomgå: Dagens hovedmål Ståle Fjellberg- avdelingsleder Bakgrunn for satsingen Statistikk og brannårsaker Utfordringer Forebyggende tiltak hva dere bidra med?

Detaljer

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt TØI-rapport 142/29 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 29, 81 sider Sammendrag: Høyrisikogruppers eksponering og risiko i trafikk I Statens vegvesens etatsprogram om høyrisikogrupper er følgende fem grupper

Detaljer

Rapport. Brannsikkerhet for risikogrupper en kunnskapsstatus. Forfattere Anne Steen-Hansen Karolina Storesund

Rapport. Brannsikkerhet for risikogrupper en kunnskapsstatus. Forfattere Anne Steen-Hansen Karolina Storesund - Åpen Rapport Brannsikkerhet for risikogrupper en kunnskapsstatus Forfattere Anne Steen-Hansen Karolina Storesund SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2011-11-16 Historikk DATO SBESKRIVELSE 1 2011-09-30

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Hendelsesstatistikk 2014

Hendelsesstatistikk 2014 Hendelsesstatistikk 214 2 Innhold Oppsummering... 4 Innledning... 5 Utrykninger i Nedre Romerike... 7 Branner... 9 Bygningsbrann... 9 Pipebranner... 14 Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner... 15 Skog-, mark-

Detaljer

El-sikkerhet og brannvern

El-sikkerhet og brannvern El-sikkerhet og brannvern Dagfinn Kalheim, adm. direktør i Stiftelsen Norsk brannvernforening DLE-konferansen, Gardermoen 15. september 2009 El-sikkerhet og brannvern Kort om brannbildet i Norge Forholdet

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD Regelverk og anbefalinger 1985/1990: Krav om røykvarsler i nye og eksisterende boliger (Byggeforskrift 1985/FOBTOT) Anskaffelse og montering av egnet røykvarsler

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Alkohol og rus skader og ulykker

Alkohol og rus skader og ulykker Alkohol og rus skader og ulykker årskonferansen Oslo, 25. april 2012 Avdelingsdirektør Per Trygve Normann, PhD Avd rusmiddelforskning Nasjonalt folkehelseinstitutt Alkoholrelaterte skader og ulykker -

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Strateginotat for AV-OG-TIL

Strateginotat for AV-OG-TIL Strateginotat for AV-OG-TIL Innhold Om AV-OG-TIL... 4 SITUASJONSBESKRIVELSE... 5 Visjon... 7 Formål... 7 Hovedmål... 7 Delmål... 7 Delmål A:... 7 Samvær med barn og unge... 7 Arbeidsliv... 8 Båt- og badeliv...

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

Jan Tore Karlsen Brannsjef

Jan Tore Karlsen Brannsjef Brannetterforskning Jan Tore Karlsen Brannsjef 1 Gjøvik - brannstatistikk Bygningsbranner Gjøvik 35 30 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Årsaksfordeling:2002-2006

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Alkoholloven møter virkeligheten Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Dagens tema Streng alkohollov, liberal drikkekultur Kommunenes forvaltning av alkoholloven Hva påvirker overskjenking? Bartendere Skjenkekontrollører

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON Riksadvokatembetet Postboks 8002 Dep 0030 OSLO Deres dato Deres ref Vår ref Vår dato 19.12.2013 2012/01029-008 HVAIggr 2014/158 05.03.2014 Høringssvar fra toksikologisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

Hvor påvirket er åpenbart påvirket?

Hvor påvirket er åpenbart påvirket? Hvor påvirket er åpenbart påvirket? Kristin Buvik, Statens institutt for rusmiddelforskning (2014) Bartendere er ansvarlig for å skjenke i henhold til alkoholloven. I praksis betyr dette at de ikke skal

Detaljer

STUDENTER OG BRANNSIKKERHET. Rapport fra spørreundersøkelser 2014

STUDENTER OG BRANNSIKKERHET. Rapport fra spørreundersøkelser 2014 STUDENTER OG BRANNSIKKERHET Rapport fra spørreundersøkelser 2014 Innledning Norsk brannvernforening og Tryg Forsikring samarbeider om informasjonsprosjektet «Studenter og brannsikkerhet». Prosjektet har

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Foredraget er basert på kapittel 14 i den vitenskapelige antologien «Alkohol + arbeidsliv = Sant?» utgitt i 2014 Inger Synnøve Moan, forsker

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer Side 33 100 100 90 90 Prosent som overlever 80 70 KVINNER Prosent som overlever 80 70 MENN 60 60 50 50 40 50 60 70 40 50 60 70 Alder (år) Alder (år) Aldri Tidligere 1 9 sig./dag 10 19 sig./dag 20+ sig./dag

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Trender og kjennetegn ved avdøde med narkotikarelatert dødsfall: demografi, geografi og sosioøkonomisk status

Trender og kjennetegn ved avdøde med narkotikarelatert dødsfall: demografi, geografi og sosioøkonomisk status Trender og kjennetegn ved avdøde med narkotikarelatert dødsfall: demografi, geografi og sosioøkonomisk status Lavterskelkonferansen 8-9 juni 2015 Ellen J. Amundsen, Sirus eja@sirus.no www.sirus.no Innhold

Detaljer

Håndbok i grunnleggende brannetterforskning

Håndbok i grunnleggende brannetterforskning Hvorfor ny håndbok? 1944 270 sider 1988 60 sider Håndbok i Formål: Øke rettssikkerheten. Øke oppklaringsprosenten. Få en mer pålitelig brannskadestatistikk. Øke interessen og kvaliteten på offentlig og

Detaljer

Mer enn en "papirtiger"?

Mer enn en papirtiger? Mer enn en "papirtiger"? Brannkonferansen 9. mars Eirik Øwre Thorshaug, politisk rådgiver, utenriks- og forsvar (Ap) 紙 老 虎 (Zhǐlǎohǔ) er et uttrykk fra kinesisk om noe/noen som synes så truende som en

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære? l

Branner i byggverk hva kan vi lære? l Branner i byggverk hva kan vi lære? l Kl 1015 Sjefingeniør Anders Arnhus, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hvorfor DSB undersøker branner:

Detaljer

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve Bakgrunn Stortingsmeldinga om narkotikapolitikken i 2012, Se meg!, foreslo at det skulle utvikles en overdosestrategi Strategien ble formelt igangsatt

Detaljer

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016 Rusmidler og trafikksikkerhet Hallvard Gjerde 5. april 2016 2 Disposisjon Litt om trafikkfarlige stoffer Hvordan bestemmes risikoen Forekomst av rusmidler ved trafikkulykker Hvilke førerfeil er sterkest

Detaljer

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise

Selvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise Selvmord i psykiatrien Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise http://www.adressa.no/spesial/article9695973.ece STARTEN: GUTTEN PÅ BRUA Vikåsen, mai 2008. Han var bare 12 år, gutten som

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no 1 Hva er Akan? Akan kompetansesenter Partenes verktøy for forebyggende arbeid i praksis Akan-modellen En modell for å forebygge

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet Inger Synnøve Moan, forsker Avdeling for rusmiddelforskning, Folkehelseinstituttet (FHI) E-post: IngerSynnove.Moan@fhi.no Actis konferanse «Forebygg

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/2668-2 13854/14 18.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 11.03.2014 Stavanger

Detaljer

Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler

Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler Senioringeniør Lars Haugrud, DSB DLE-konferansen 2010 1 Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid?

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Alkohol, folkehelse og overskjenking

Alkohol, folkehelse og overskjenking Alkohol, folkehelse og overskjenking Folkehelse Tidligere: Forklarte alkoholens skadevirkninger gjennom kjennetegn ved brukeren Nå: Forholdet mellom totalforbruk, antall storforbrukere, drikkemønster og

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Rapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006. 13. mars 2007

Rapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006. 13. mars 2007 Rapport 13. mars 2007 Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006 Innledende kommentarer Denne rapporten tar utgangspunkt i de foregående års rapporter, og vil til dels ha samme oppbygning. Årets rapport

Detaljer

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Sikkerhet i hjemmet v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Fylkeskonferansen 03. oktober 2012 Noen kjennetegn ved demens: Nedsatt hukommelse Vansker med nyinnlæring Nedsatt oppmerksomhet Handlingssvikt

Detaljer

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Sjefingeniør Anders Arnhus Forebyggende samfunnsoppgaver DSB Forkortet versjon for bruk på brannvesenseminar 2009 Antall Antall boligbranner fordelt pr

Detaljer

INNLEDNING. Temarapport "Sikkerhet i bil" Bakgrunn for temaundersøkelsen

INNLEDNING. Temarapport Sikkerhet i bil Bakgrunn for temaundersøkelsen Temarapport "Sikkerhet i bil" Rolf Mellum, Statens havarikommisjon for transport SHTs mandat: Statens havarikommisjon for transport er en etat underlagt Samferdselsdepartementet. Etaten er offentlig undersøkelsesmyndighet

Detaljer

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA LÆRERVEILEDNING Undervisningsopplegg om brannvern for elever på småskoletrinnet Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige

Detaljer

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring trygg og sikker framtid Vi skal gjennomgå: Dagens hovedmål Marita Eik - Prosjektrådgiver Bakgrunn for satsingen Statistikk og brannårsaker Utfordringer Forebyggende

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer