Oplandske Bioenergi AS

Transkript

1 Oplandske Bioenergi AS Adresser: Organisasjonsnummer: Telefon: Telefaks: Honnevegen 60 NO MVA Biri Oplandske Bioenergi AS En beskrivelse av Oplandske Bioenergi AS Innholdsfortegnelse: 1. VIRKSOMHETSKO SEPT RESULTATER SÅ LA GT ORGA ISERI G FI A SER ØKO OMI UTFORDRI GER I BIOBRA SJE MILJØ... 6

2 1. VIRKSOMHETSKONSEPT A. Stiftelsesdato, eierprofil og kapital er vist til høyre. B. Fire allmenninger og et aksjeselskap fra skogen venter på tildeling av aksjer. Lillehammer vil kjøpe flere. C. Selskapets vedtekter ( 7) viser til vårt virksomhetskonsept som det er tatt utdrag fra i punktene D-G nedenfor. D. Aksjonærene bør; Være langsiktige investorer med interesse for lokal verdiskaping i hele kjeden og med interesse for miljøet. Skogens bioenergiaktør for befolkningen i tettsteder og næring utenom byene i Innlandet Kategori 1; 54 Landbrukseiere i Hedmark og Oppland 3 Skogeierlag (Biri, Gjøvik, Stange) Kategori 2; * Mjøsen Skog (33,95 %), som eies av landbrukseiere 2 Allmenninger (Furnes, Øyer) 17,81 % 36,68 % Oplandske Bioenergi AS (stiftet 24. januar 2006) (eierne har innbetalt kroner i aksjekapital til overkursfond) 33,95 % 11,56% Kategori 3; Eidsiva Energi AS (33,95 %), som eies av; - Hedmark fylkeskommune - Oppland fylkeskommune - 25 kommuner i Hedmark og Oppland v/eidsiva Bioenergi AS Kategori 4; Hedalm AS (11,44 %), som eies av; o Stange Almenning o Romedal Almenning o Løiten Almenning o Vang Almenning Lillehammer Biovarme AS, som eies av; o 23 Landbrukseiere * Aksjeopsjoner: Allmenningene i Brøttum, Ringsaker, Nes og Veldre + Phil AS + Lillehammer Biovarme AS (ytterligere) Lysark 2 Være inkluderende i den forstand at så mange som mulig kan bli medeier blant eierne av landbrukseiendommer i Innlandet. Se verdien av lokalt og differensiert eierskap i Innlandet; i. Landbrukseiere, skogeierlag, etc ii. Landbrukssamvirke (som i stor grad eies av kategori i) - f.eks skogeierandelslag, allmenninger, Felleskjøpet, etc iii. Tradisjonelle el-energiaktører (i praksis Eidsiva) iv. Industri og andre store energibrukere. E. Forretningsidé: Selskapet skal være totalleverandør av kortreist fornybar energi. Selskapet vil bygge biobrenselanlegg og produsere, distribuere og levere energi med basis i fornybart og CO2-nøytralt biologisk materiale. Transportavstander av råmateriale og ferdig energi skal være korte. Dette innebærer et distribuert konsept. F. Vi vil gradvis bygge ut bioenergianlegg og levere kwh energi med basis i kortreist skogsflis og eventuelt torv fra år G. Vi vil betjene tettstedene og næring utenom byene i Innlandet med anlegg som leverer inntil kwh/år. Etter hvert som vi kommer til nye steder med våre prosjekter og anlegg involverer vi lokale landbrukere og annet lokalt næringsliv som; Deltakere i prosjektet under investeringsfasen Flisleverandører Driftsoperatører Medeiere (fortrinnsvis landbrukere og jord-/skogbrukssamvirket). Side 2 av 7

3 Dette vil etter vår oppfatning styrke den lokale kompetansen og verdiskapingen, og tettstedene i Innlandet vil bli bedre steder å bo og drive næring i. Vi er av den oppfatning at vi, i partnerskap med lokale aktører som beskrevet ovenfor, skal få til mye bioenergi i Innlandet. 2. RESULTATER SÅ LANGT A. Vi har bygget et firma med solid eierskap og kapitalbase som har et utfordrende og fremtidsrettet virksomhetskonsept. Vi har faste avtaler med; a. Bioen as (teknisk og økonomisk rådgiver) b. Advokatfirmaet Campbell & Co AS c. DnBNOR d. BDO AS e. Skogbrukets Kursinstitutt (biofaglige tjenester, regnskap, administrative tjenester og nettside). B. I dag leverer vi bioenergi til; a. Sportsklubben Gjøvik-Lyn på Gjøvik Stadion b. Oppland fylkeskommune på Raufoss videregående skole Raufoss Syd c. Sør-Aurdal kommune i Bagn d. Hedmark fylkeskommune på Blæstad Gård e. Løten kommune og private næringsbygg og boliger i Løten sentrum f. Lillehammer kommune og Jorekstad BA på Jørstadmoen g. Skogbrukets Konferansesenter AS på Honne i Biri. C. Vi har for Nordre land kommune prosjektert bioenergi til Tonlia boligfelt (30 eneboliger) på Dokka fra høsten D. Vi skal levere bioenergi til Prøvenlia Sameie (gradvis utbygging til 70 boenheter v/trysilhus) på Raufoss fra vinteren 2010/11. E. Vi skal levere bioenergi til Skogselskapet i Oppland (Skogplanter ØstNorge AS) fra høsten F. Vi skal levere bioenergi til Tine Meierier Øst BA Tretten fra høsten G. Vi skal levere bioenergi til Rudshøgda, herunder til Nortura BA trolig fra høsten H. I samarbeid med kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Nordre Land, samt med Varmetema AS, har vi utviklet et konsept som gjør bioenergileveranser til nye boligfelter lønnsomt og hensiktsmessig for boligeierne, kommunen og energileverandøren. I. For øvrig arbeider vi med andre prosjektmuligheter på mer en 10 steder i Hedmark og Oppland. Side 3 av 7

4 3. ORGANISERING Til høyre viser vi organisering av selskapet i form av roller. Rollene bekles med aktører etter hvert som vi vokser. Vi har så langt syv driftsledere som har sine driftsteam for 24 timers / 365 dagers drift av anleggene Prosjektleder nye muligheter Prosjekter i definisjonsfase Prosjekter i konseptfase Alle prosjekter har styreutvalg Selskapet ønsker å ivareta alle Driftsleder Blæstad Gård Prosjekter 2009: Skjeset AS v/ola Sæhlie de tre moderne kravene til P-koord/B-led Løten Resultatansvar (for Styre, Enova, Lars Sæhlie + Torfin Medbøe Driftsleder Løten DnBNOR, Innovasjon Norge, osv): seriøse virksomheter; Oplandske v/kjell Arvid Ruud Investering i nye anlegg P-koord/B-led Rudshøgda Tilrettelegging og overføring til drift NN Driftsleder Rudshøgda Lønnsomhet Nortura BA Rudshøgda Resultatansvar (for daglig leder): P-koord/B-led Jørstadmoen Jørgen Ouren + Torfin Medbøe Driftsleder Jørstadmoen Miljø Drift Jørgen Ouren ENK Råstoff til gamle og nye anlegg P-koord/B-led Honne Innspill vdr tilrettelegging og Tord K Rindal + Torfin Medbøe Driftsleder Honne Samfunnsansvar. overføring av nye anlegg til drift Tord Kristian Rindal ENK Lysark 11 Lønnsomhet er en selvfølge mens de to siste ordene er kjernen i biobransjen, særlig på den måten vi vil gjennomføre virksomheten vår i Innlandet. Styret skal i henhold til våre vedtekter ha 3 7 medlemmer. Generalforsamlingen har valgt et forholdsvis stort og bredt faglig sammensatt styre for å gi selskapet best mulig styringsfundament for en rask vekst i salget av bioenergi over hele Innlandet. Se Ola Syverinsen Sivilingeniør Teknisk direktør i Eidsiva Bioenergi AS aksjer (34,00 %) Helge Bryhni Ingeniør Skog- og jordbruk Avfall og renovasjon Fjæstad Lille i Romedal Stokke Nedre i Vardal 45 aksjer (1,13 %) Jørn Erik Simonsen Personlig vara for Ola Syverinsen Forstkandidat Leder forsyning og logistikk i Eidsiva Bioenergi AS Styre Daglig leder/programleder Prosjektleder investering Energiprosjektering Bioen AS Byggprosjektering Oppland Bygg Consult AS Styret i Oplandske Bioenergi AS Even Mengshoel Bonde Ulven på Brøttum Styreleder i Mjøsen Skog BA aksjer (34,00 %) Ole Seegaard Styreleder Siviløkonom Prosjektkoordinering og -kontroll Jord- og skogbruk Seegaard i Snertingdal 40 aksjer (1,01 %) Daglig leder Sivilingeniør Firma- og prosjektledelse Ødegården i Biri 30 aksjer (0,76 %) Vararepresentanter til styret Erik A. Dahl Personlig vara for Even Mengshoel Forstkandidat Adm direktør i Mjøsen Skog BA Ass programleder (særlig ansvar for råstoff og drift) Tord Kristian Rindal Driftsleder Gjøvik Stadion Nils Gillerhaugen ENK Driftsleder Raufoss syd Jo Håvar Nerseth ENK Driftsleder Bagn Bagn Fyr og Flamme BA v/svein Erik Wold Jon Ole Johansen Siviløkonom Administrerende direktør i Hedalm AS 454 aksjer (11,45 %) Ole Maagaard Gårdbruker Mågård og Ske i Romedal 20 aksjer (0,50 %) Jens Erik Furulund Personlig vara for Jon Ole Johansen Agrotekniker Gårdbruker på Amundrud i Vallset Lysark 3 lysarket til høyre. Jørgen Galtestad ledet både styret og selskapet i det daglige fra starten i januar 2006 til juni Da fikk han etter eget ønske ny rolle som daglig leder. Han har ledet alle prosjektene til denne dato. For å sikre intern forankring i selskapet og samtidig stille opp med den beste kompetansen i hvert enkelt prosjekt etablerer vi styreutvalg i hvert eneste prosjekt. Medlemmene i disse arbeider på oppdrag fra og støtter daglig leder når det gjelder å vinne og gjennomføre prosjektene. Styreutvalgene består oftest av ett styremedlem men i prosjekter som er av stor betydning for selskapet er det opp til tre medlemmer. Side 4 av 7

5 4. FINANSER Etter aksjeemisjonen i 2007 startet vi med kroner 20 millioner i banken. I dag har vi en kredittlinje i DnBNOR slik at vi har finansiert våre første 7 energianlegg. Når vi skal bygge flere energianlegg har vi en slik finansieringsstrategi; 50 % bank 50 % offentlig støtte + egenkapital. Investering/ Egenkapital (MNOK) Mål Energi GWh/år Gjennomsnittlig økning i energileveransen på 10 GWh/år Lysarket til høyre beskriver t hvor kapitalintensiv bioenergibransjen er. Det er altså langt frem til fullfinansiering av en produksjonskapasitet på kwh/år, men vi er av den oppfatning at vi har fått en god start. Vi har meget god likviditet og har gode utsikter til å klare den langsiktige finansieringen. 5. ØKONOMI Vi holder administrative kostnader så lave som mulig og ruter våre ressurser til å finne og vinne prosjekter, gjennomføre prosjekter og drifte lønnsomme anlegg. Kontantstrøm i et energianlegg Kontantstrømmen i forbindelse med et energianlegg har et forløp som vist i lysarket til høyre for et anlegg som bygges i Positiv Kontantstrøm Akkumulert kontantstrøm 2023 t 2028 Negativ Under kalkylene for hvert prosjekt krever vi 8 % internrente etter offentlig investeringstilskudd, før skatt og uten inflasjonsprediksjon. Dette er det maksimale Enova SF tillater (utenom Industriprogrammet) dersom offentlig støtte skal oppnås, og tilsvarer 10,7 % nominell rente med årlig inflasjon på 2,5 % (kan sammenlignes med 10,7 % rente på bankinnskudd). Vi bruker realistiske forutsetninger om investeringskostnadene/-volumet. Med en vekststrategi som vi har, der vi stadig bygger nye anlegg med en kontantstrøm som vist ovenfor, vil driftsoverskudd som akkumuleres til egenkapital eller utbetales som utbytte Side 5 av 7

6 til aksjonærene komme om noen år frem i tid. Verdien på selskapet vil imidlertid øke kontinuerlig i form av; 1. Lønnsomme anlegg med god fremtidig inntjeningsevne 2. Sterk evne til å finne og realisere nye anlegg 3. Generelt god posisjon i energimarkedet, hos myndigheter og finansinstitusjoner. 6. UTFORDRINGER I BIOBRANSJEN Enova SF fikk høsten 2007 utført en studie som ble kalt 10 ÅR MED RØDE TALL, med undertittel; Barrierer for økt utbygging av lokale varmesentraler og nærvarmeanlegg. Ikke uventet anfører rapporten av de viktigste barrierene er; 1. Manglende marked 2. Manglene lønnsomhet. Vi venter som resten av bransjen på at myndighetene skal omsette politiske målsettinger til rammebetingelser som gjør at bioenergibransjen får gode vekstvilkår. Imidlertid, bransjen har nok en oppgave selv i det å beskrive på en overbevisende måte alle de gode sidene ved bransjen. Oplandske har allerede bidratt til denne beskrivelsen som skal gjøre det lettere for myndighetspersoner å bedre rammetingelsene fordi det kan gjøres med klar forankring i god samfunnsøkonomi herunder energieffektivitet og klimaeffekt. Vi utvikler oss selv internt og omgivelsene rundt oss innenfor 4 områder; Kunder Anlegg Råstoff Drift. 7. MILJØ Vårt selskap har som motto: Oplandske brenner for miljøet og for (spesialisert for hvert anlegg);. idretten på Gjøvik. skoleungdommen på Raufoss. Bagn som et utviklende sted for næring og et godt sted å bo. Tonlia som et godt sted å bo. Løten som et utviklende sted for næring og et godt sted å bo. Blæstad Gård som et drivende sted for læring og arbeid. Jørstadmoens barn, idrettsutøvere og badegjester. Skogfolk (og andre) som arbeider og kurser seg på Honne. Vi tror på disse argumentene i miljøpolitikken; 1. Olje og gass bør være ute fordi de bidrar til CO2-ubalansen i Side 6 av 7

7 atmosfæren (forutsetter at det ikke er mulig å fange utslipp fra mindre anlegg rundt omkring). 2. Elektrisitet bør brukes til edlere ting enn oppvarming strøm vi ikke bruker i Norge kan erstatte elektrisitetsproduksjon i Europa med basis i fossilt materiale. 3. Biologiske materiale (som ikke benyttes til edlere formål) bør utnyttes til energi fordi bidraget til CO2 i atmosfæren blir akkurat det samme dersom den ligger og råtner i naturen. CO 2 - besparelse Denne figuren viser det årlige temperaturavviket fra referanseperioden (NASA) 1 kwh produsert med biomasse sparer 1 kg CO2 i atmosfæren*. (Alternativet er olje eller strøm som kommer fra kullkraftverk eller kunne ha gått til Europa og spart kullkraft). * Kilde: Universitet for miljø og bioteknologi; 4. Dersom fossilt materiale brennes til energi for oss mennesker i stedet for å utnytte tilgjengelig biologisk materiale blir det dobbelt galt; a. Forbrenningen gir CO2 i atmosfæren b. Biologisk materiale som ikke blir brent gir CO2 i atmosfæren. Innlandet, 28. februar 2010 Oplandske Bioenergi AS Jørgen Galtestad Daglig leder Side 7 av 7