Strategisk Støykartlegging

Transkript

1 2012 Strategisk støykartlegging 2012 Strategisk Støykartlegging Vedlegg 1: Asker kommune 1

2 Innhold 1 Støykartlegging Asker kommune Innledning Gjennomførte støytiltak Utbredelsesdata Kildedata vei Kildedata kommunal vei Kildedata riks vei (SVRØ) Kildedata bane (JBV) Inndata til statistikkberegning av støyutsatte Resultat Vedlegg

3 1 Støykartlegging Asker kommune 1.1 Innledning For å oppfylle bestemmelsene i forurensningsforskriften om Strategisk Støykartlegging ble det fra oktober 2009 etablert en prosjektgruppe der formålet var å kartlegge støyforholdene i Asker kommune. Kart som illustrerer støysituasjonen skal ferdigstilles innen sommeren I prosjektet deltar Plan- og bygningsetaten som er ansvarlig for å kvalitetskontrollere geodata samt opptelling av støyutsatte bygninger og personer. Kommunalteknisk avdeling er ansvarlig for å koordinere det interne arbeidet, samt utarbeide en rapport som viser resultatene av støykartlegging i Asker kommune i henhold til forskriftene. Kommunalteknisk avdeling er også i samarbeid med Plan- og bygningsetaten ansvarlig for å utarbeide en handlingsplan innen tredje kvartal Handlingsplanen skal illustrere støyproblemene i kommunen samt utrede tiltak for å håndtere dagens og den fremtidige støysituasjonen i kommunen. Støykartleggingen er gjort ved hjelp av beregningsmodeller. I rapporten er det vist støykart og statistikk for støybelastning fra vei og jernbane innenfor Asker kommune. Støykartene viser gjennomsnittlig støy over døgnet (Lden) og om natten (Lnight) i høyde 4 meter over terreng. Det gjennomsnittlige støynivået over døgnet (Lden) er regnet ut etter en definisjon som innebærer at støy om kveld og natt vektes med henholdsvis +5dB og +10dB. Ved støyberegning av vei- og jernbaneanleggene ble det benyttet inndata om terreng, bygninger, skjermer og marktype. De nevnte inndataene ble også benyttet til støyberegningene for Jernbaneverket. 3

4 Alle kildene innen vei i Asker kommune er støyberegnet med beregningsverktøyet Nortraf. Beregningene er utført av NorStøy 1. Jernbaneverket benyttet programmet CadnaA for å utføre støyberegningene. 1.2 Gjennomførte støytiltak I Asker kommune ble det utført en støykartlegging i 2004, men her ble det hovedsakelig kartlagt støy fra Riks og Europaveier. I 2008/2009 ble fem kommunale veier kartlagt. I tillegg til voller og skjermer ble det i enkelte steder behov for ytterligere støytiltak for å tilfredsstille kravene i forhold til støygrensene. Bygging i støyutsatte områder krever spesielle lokale støytiltak som for eksempel utskifting av vinduer, ventiler og/eller isolering av fasade. I den nye handlingsplanen vil det utarbeides konkrete tiltak som skal iverksettes i støyutsatte områder. Satsingen framover må i større grad være rettet mot å redusere støyen ved kilden. Dette vil bedre støysituasjonen også for de som er utsatt for lavere nivåer. 1.3 Utbredelsesdata Ved støyberegning av vei- og jernbaneanleggene ble det benyttet inndata om terreng, bygninger, skjermer og marktype. Siden dette er felles anliggende ble tilrettelegging og kvalitetssikring av felles inndata koordinert med Statens Vegvesen. De nevnte inndataene ble standardisert, og samme datasett ble benyttet til støyberegningene for Jernbaneverket. Utbredelsesdata ble i hovedsak hentet fra en felles kartdatabase (FKB) som er levert av Asker kommune. Det ble benyttet digital terrengmodell, samt karttema med bygninger, støyskjermer og murer, som objekter i beregningsmodellen. Kvalitet på utbredelsesdata beregnes som veldig bra. Statens Vegvesen kjører geodata gjennom produksjonløypa, for å kartlegge feil og mangler i grunnlagsdata. I produksjonløypa blir det også etablert metadata-filer som kan være til hjelp i arbeidet med kvalitetskontroll, for eksempel går det fram hvor mange bygninger i kommunen som har fiktiv høyde. Noen få bygninger i bygg-basen lå uten høyde, men ingen av disse lå i støyutsatt område. Den felles kart-databasen har ulik detaljeringsgrad, Asker kommune bruker detaljeringsgrad FKB-B. I terrengmodellen ble det benyttet gridoppløsning på 5 x 5 meter for beregning av alle kildene innen vei og jernbane. Nye bygninger blir lagt inn i kart-databasen (Asker kommune) med informasjon angående byggflater, høyder og møner. Boliger som ligger i tiltaks-databasen ble registrert med fiktiv høyde 5 meter, disse boligene lå i et støyutsatt område. Få boliger ble registrert i byggdatabasen, men ingen av disse lå i et støyutsatt område. Det ble utført en befaring av samtlige støyskjermer i Asker kommune i Ved befaring av nordre del av Asker ble det brukt Google Maps (Street View). Søndre del er ikke godt dekket av Google Maps, her måtte vi derfor kjøre gjennom samtlige kommunale veier for å registrere støyskjermer. Manglende støyskjermer i kartdataen ble innmålt og lagt inn i kartdatabasen. Langs de kommunale veiene i Asker er det et svært lavt antall støyvoller. 1 Statens Vegvesen 4

5 1.4 Kildedata vei Strategisk støykartlegging 2012 I Asker kommune er det to kilder for veitrafikkstøy, det kommunale og det statlige veinettet. Asker kommune er anleggseiere for de kommunale veiene, mens Statens Vegvesen er anleggseier for riks -og fylkesveier. Statens Vegvesen har framskaffet trafikkdata for riks -og fylkesveier Kildedata kommunal vei I 2010/2011 ble det gjennomført en ÅDT-belegging av det kommunale hovedveinettet. Statens Vegvesens trafikkdatasystem NorTraf kommune ble benyttet. NorTraf kommune er en database som inneholder funksjonaliteter til å beregne ÅDT-verdi ut i fra korttidstellinger. Programmet bygger på NorTraf, som er programmet Statens Vegvesen bruker for innlegging av trafikkdata på Fylkesveier, Riksveier og Europaveier. Asker kommune sin oppgave var å skaffe grunnlagsdata på riktig format. Beregninger i forbindelse med støykartleggingen ble utført av NorStøy. I perioden mellom september 2010 til mai 2011 ble det utført 97 trafikktellinger på kommunale veier i Asker. Trafikktellingene har vært utført av Asker og Bærum trafikksikkerhetsforening. Foreningen har en automatisk trafikkradar, RADAR49. Radaren teller og måler hastigheten til kjøretøyer time for time i hver retning. Tellefilene fra målingene har blitt lagt inn i NorTraf kommune. NorTraf kommune beregner ÅDT ut fra de timene som er registrert i tellefilen, og gir en nøyaktighet på ca 10 % ved 1 døgns måling, og 8,9 % ved 2 døgns målinger. De fleste målingene i Asker er gjort over 46 timer, og har av den grunn opp mot 8,9 % nøyaktighet. ÅDT ble også beregnet med faktormetoden 2 ut fra M1 By/-boliggate 3. At det ble beregnet to ganger gjorde at man fikk luket ut feil i beregningsprogrammet hos NorStøy. Veier som kommunen ikke har telledata for ble det ikke lagt inn data på, men NorStøy la inn disse med ÅDT 500 i beregningsmodellen. På noen få veier ble det satt et kvalifisert anslag, ut fra radarmåling i tilstøtende veier. Hvilke veier dette gjelder er registrert i NorTraf kommune. Det er hovedsakelig målt på veier i direkte tilknytting til fylkesvei, eller i umiddelbar nærhet til E-18. Asker sentrum har også vært et prioritert område. Komplett oversikt over kommunale veier som har blitt ÅDT-belagt finnes i vedlegg 4.1. I perioden fra ble det utført målinger ved 19 veier i Asker kommune. Det har ikke blitt utført en framskriving med Statens Vegvesen vekstfaktor for disse veiene. Dette fordi veiene har relativ lav ÅDT og en framskriving ville ikke gitt utslag som ville hatt noen betydning for støyberegningen. Det er ikke mulig å måle andelen lange kjøretøy med RADAR49, derfor ble tungtrafikkandelen estimert til 5 %. Den døgnfordelte ÅDT ble beregnet ut fra gruppe 2 (by og bynære områder) i TA Tabell 1 viser en prosentvis fordeling av ÅDT over døgnet for by og bynære områder. 2 Veileder for støy og trafikkdata: pkt Veileder for støy og trafikkdata: vedlegg side 41, faktorkurver 2 5

6 Periode Prosent Dag (07-19) 84 % Kveld (19-23) 10 % Natt (23-07) 6 % Tabell Kildedata riks vei (SVRØ) Situasjonsbeskrivelse for riks- og fylkesveger med ådt over 8200 kjøretøy Asker har følgende veier med ÅDT over 8200: E18 Fv 153 Fv 165 Fv 167 Fv 203 E18 er hovedferdselsåre fra vest til Oslo i tillegg blir E18 brukt som lokalvei av innbyggere i Asker. Fv 153, Fv 165, Fv 167 og Fv 203 er hovedveger som knytter de ulike boligområdene i Asker Situasjonsbeskrivelse for riks- og fylkesveger med ådt over 500 kjøretøy Riks- og fylkesveger i Asker består av E18, fv. 165, fv. 167, fv. 201, fv. 202, fv. 203, fv. 204, fv. 205, fv. 206, fv. 207, fv. 208 og fv Ev 18 er en sterkt trafikkert veg og er omtalt tidligere. Fv. 165 går fra Holmen ved E18 og går i retning Røyken kommune. Fv. 167 begynner ved E18 nær Asker sentrum og går i retning Røyken kommune. Fv. 201 går mellom Holmen og Sjøengen. Fv. 202 går mellom Billingstadsletta og Billingstad. Fv.203 går mellom Holmenkrysset og Ulvenvannet. Fv. 204 går mellom Vollen og Engelsrud. Fv. 205 går mellom Stokkerskogen og Høymyrdammen. Fv. 206 går mellom Blakstad og Sikta. Fv. 207 går mellom Fusdal gård og Vettre. Fv. 208 går mellom Engelsrud og Drengsrud. Fv. 209 går mellom Trekanten og Jansløkka. Det mest markerte trafikale trekket ved veisystemet i Asker er at enkelte hovedveier og lokale hovedveier har svært store trafikkmengder. Dette gjelder området rundt Asker sentrum, Holmenkrysset, Slependen, hele E18 korridoren og store deler av vegnettet øst og vest for E18 i Asker kommune. I disse områdene er det i rushtidene stor trafikk og det er store framkommelighetsproblemer. 6

7 1.5 Kildedata bane (JBV) Strategisk støykartlegging 2012 Sweco Norge AS utførte på oppdrag for Jernbaneverket (JBV) beregninger av støy fra jernbane til bygninger med støyfølsomt bruksformål i Jernbaneverket benytter programmet CadnaA for å utføre støyberegningene. Beregningshøyden er i samsvar med forskriften satt til 4 meter over terreng. Avstand mellom beregningspunkt er satt til 5 meter, og gir dermed et grid på 5x5 meter. For komplett beregnings-konfigurasjon se egen rapport fra JBV. 1.6 Inndata til statistikkberegning av støyutsatte For å lage statistikk på antall støyutsatte personer benyttes informasjon som identifiserer bygningene, slik at støynivå ved fasaden kan kobles til antall personer i hver bygning. For å beregne antall beboere i en bolig, er det benyttet et gjennomsnitt på 2,4 personer pr. boenhet. Asker kommune har beregnet ut en støyplage indeks (SPI) for vei. Denne finnes i vedlegg 4.2. Sumstøykart for jernbane og vei foreligger ikke i denne rapporten. 7

8 1.7 Resultat Asker kommune er en forstadskommune til Oslo og daglig er det et stort antall pendlere til og fra Asker. E18 i vestkorridoren er en av de viktigste innfartsveiene til Oslo med en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca 90000, noe som gjør den til en av Norges mest belastede stamveger. I tillegg er det også flere fylkes -og kommunale veier med betydelig høy ÅDT i Asker. Trafikkanalyser viser at trafikksituasjonen i kommunen vil øke i fremtiden. Asker kommune er også berørt av støy fra jernbanen. Asker kommune har en befolkning på Asker kommune innen juni 2013 utarbeide handlingsplaner mot støy Støy fra Veitrafikk Resultatene viser at om lag 33 % av innbyggerne i Asker bor i støyutsatte helårsboliger i områder med et støynivå over 55 db (L den ). Bare 23 % av de støyutsatte har tilgang til en stille side. Om lag 6 % av innbyggerne er berørt av støy over 65 db (L den ). På dette støynivået er det ca 52 % som har tilgang til en stille side. Histogram 1: viser antall støyutsatte personer i helårsboliger i Asker fordelt på ulike støynivå i db, L den. 8

9 L night er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperioder fra Resultatene viser at ca 20 % av innbyggerne er berørt av nattstøy over 50 db, av disse har 34 % tilgang til en stille side. Ca 3 % er berørt av nattstøy over 60 db og 61 % av disse har tilgang til en stille side. Histogram 2: viser antall støyutsatte personer i helårsboliger i Asker fordelt på ulike støynivå i db, L night. Tabell 2 viser antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner som er støyutsatt med et støynivå over 55 db L den. Omlag 37 % av alle boliger i Asker ligger i et støyutsatt område. L den Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 2: oversikt over antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner som er støyutsatt i Asker for ulike støynivåer i db. Omlag 22 % av alle boliger i Asker ligger i et støyutsatt område med støynivå over 50 db L night. Når det gjelder støyforholdet for veier med over 8200 i ÅDT er totalt personer i Asker støyutsatt. For statistikker se vedlegg 4.2 og

10 Oppsummering veitrafikk Resultatene av støykartleggingen viser at: L den : o Omlag 33 % av innbyggerne bor i støyutsatte helårsboliger med et støynivå over 55 db (L den ), dette tilsvarer personer. o Omlag 76,7 % av de støyutsatte innbyggerne har ikke tilgang til en stille sone. L night : o Omlag 20 % av innbyggerne bor i støyutsatte helårsboliger med et støynivå over 50 db (L night ). o Omlag 74,6 % av de støyutsatte innbyggerne har ikke tilgang til en stille sone. «Handlingsplan 2013» vil utrede tiltak som reduserer støyeksponeringen til innbyggerne i Asker. Målet er å redusere støyforholdene til innbyggerne mest mulig. Satsingen framover må i større grad være rettet mot å redusere støyen ved kilden. Dette vil bedre støysituasjonen også for de som er utsatt for lavere nivåer Støy fra jernbane (JBV) Asker er et knutepunkt for tog, i og med at stasjonen er endestasjon for Spikkestadbanen og flytoget til Gardermoen stopper på stasjonen. Asker stasjon er Norges femte største målt i antall reisende. Askerbanen er dobbeltsporet. Støyeksponering i 5 db-intervaller av L den i Asker: L den Antall boliger Antall skoler Antall sykehus Antall boenheter Antall personer i boliger Tabell 3 Støyeksponering i 5 db-intervaller av L night i Asker: L night Antall boliger Antall skoler Antall sykehus Antall boenheter Antall mennesker Tabell 4 10

11 Støyeksponering i 5 db-intervaller av areal i Asker. L den Areal [km 2 ] Tabell Oppsummering jernbane Resultatene av støykartleggingen viser at: L den : o Omlag 3,74 % av innbyggerne er støyutsatte fra jernbanen (over 55 db L den ), dette tilsvarer 2132 personer. L night : o Omlag 2,61 % av innbyggerne er støyutsatte fra jernbanen (over 50 db L night ), dette tilsvarer 1486 personer. 11

12 1.8 Vedlegg Lydtekniske begreper Statistikk alle veier over 500 ÅDT Statistikk veier over 8200 ÅDT Støykart for alle kartlagte veier i Asker, L den Støykart for alle kartlagte veier i Asker, L night Støykart for veier over 8200 i ÅDT, L den Støykart for veier over 8200 i ÅDT, L night Støykart jernbane, L den Støykart jernbane, L night 12

13 Lydtekniske begreper Begrep Notasjon Forklaring A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" L den L Aden A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 22-06) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 18-22). (L ADEN er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal L ADEN beskrives for mottakerhøyde +4 m over terreng. L Aden skrives forenklet som L den A-veid lydtrykknivå "Night" Bakgrunnsstøy L night Foreslått av EU som generell støybeskrivelse for nattlig støy: A-veiet ekvivalent lydtrykknivå for 8 timers nattperiode. Støy fra andre kilder enn de som skal beskrives. Bakgrunnsstøy kan være naturlyder (vann, vind, dyr) eller støy fra annen aktivitet enn den som skal beskrives. Bakgrunnsstøy kan maskere den aktuelle støyen og gjøre det vanskelig å høre eller måle denne. Utendørs bakgrunnsstøynivå uttrykt som ekvivalentnivå over en kort periode uten lokal aktivitet, eller som et nivå som overskrides 95% av tiden - kan typisk ligge i området dba utendørs, avhengig av forholdene og tid på døgnet. Lyd Trykkbølger i luften, dvs. (små) variasjoner omkring barometertrykket. Vanligvis menes trykkbølger innenfor det hørbare området (20Hz - 20kHz). Maksimalt støynivå L 5AF A-veid nivå målt med tidskonstant F (FAST) som overskrides av 5% av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Støy Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket.

14 Produsert RAPPORT Asker i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr Antall personer pr. privathusholding: Beregningshøyde 4 m 2,4 Personer i helårsboliger Lden >=75 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsboliger Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Lden >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

15 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 13,51 3,83 0,91 Helårsboliger Personer

16 Produsert RAPPORT Asker 8200 i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr Antall personer pr. privathusholding: Beregningshøyde 4 m 2,4 Personer i helårsboliger Lden >=75 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsboliger Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Lden >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

17 Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 8,14 3,03 0,91 Helårsboliger Personer