Veiledning om lakkeringskabiner for

Transkript

1 Veiledning om lakkeringskabiner for Bilde: Spies Hecker person-, varebiler og tunge kjøretøyer samt forarbeidsoner Norges Bilbransjeforbund September 2008 Utarbeidet i samarbeid med lakkleverandørene og leverandørene av lakkeringskabiner Finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond 1

2 Innholdsfortegnelse 1. Forord 5 2. Sammendrag 6 3. Om lakkeringskabiner Veiledningens virkeområde Hva er en lakkeringskabin Hva er en forarbeidsone Forskjellige typer fyringsmedier Forskjellige oppvarmings- og tørkesystemer Indirekte fyrte kabiner Direktefyrte kabiner Luftblåsesystemer IR-tørkesystemer UV-tørkesystemer Kombisystemer UV/IR Varmegjenvinning og driftsøkonomi Luftbefuktning 9 4 Definisjoner 10 5 Generelt om farer og krav til lakkeringskabiner Generelt om farer og krav Farer forårsaket av styringssystemer etc Farer på grunn av svikt i energitilførselen Farer på grunn av feil i kontrollsystemene Farer på grunn av feil i nødstoppinnretninger Mekaniske farer Farer forårsaket av mekaniske bevegelige deler Fare for å bli sperret inne Fare for å gli, falle m.m Farer forårsaket av elektrisitet Fare for elektrisk støt Fare for ekstern påvirkning av elektrisk utstyr Farer på grunn av høy temperatur Brann- og eksplosjonsfare Fare på grunn av støy Farer forårsaket av stråling Kjemisk helsefare 5.9 Fare på grunn av uheldige arbeidsstillinger 15 6 Krav til konstruksjon, materialer og vern mot mekanisk og termiske 16 farer 6.1 Plassering av kabinen i verkstedet Brannteknisk utførelse Filtre, fleksible forbindelser, isolasjonsmasse, forseglingsmasse Generelle krav til mekaniske komponenter Dører krav til rømningsveier Kabinens bredde og lengde 17 2

3 6.7 Konstruksjon slik at personer ikke stenges inne i kabinen Konstruksjon slik at man ikke kan gli og falle Skader forårsaket av systemer under trykk Krav til overflatetemperatur Krav til avkastkanaler Lekkasje til omgivelsene 17 7 Krav til elektriske anlegg og installasjoner 18 8 Ikke elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige soner 18 9 Brannfare Generelle krav Krav til brannslokkingsutstyr Skilting for brannfare Eksplosjonsfare Soneklassifisering eksplosjonsfarlige soner Soneklassifisering av kabiner Om gassfyrte kabiner Avlastningsflate Skilting for eksplosjonsfare Kjemisk helsefare Generelt om kjemisk helsefare ved sprøyting av 22 billakkprodukter 11.2 Regelverk vedrørende håndtering av billakkprodukter Om lakkeringskabiner og kjemisk helsefare Krav til ventilasjon Krav til oppvarmingsutstyr Sikkerhets- og styringssystemer Støy Regelverk vedrørende støy og støyeksponering Om reduksjon av støy i og fra kabiner Måling av støy i og fra kabiner Krav til belysning Ergonomi i lakkeringskabiner Løftebord etc Stativ for lakkering av deler Lakkering av større kjøretøyet og høye objekter Spesielle krav til forarbeid soner Grunnleggende krav Forarbeidsoner for sprøyting av grunning og fyller Bruk av verneutstyr 30 3

4 19 Spesiell krav til kabiner for tunge kjøretøyer Om bruk av verneutstyr i kabiner Krav om bruk av åndedrettsvern ved sprøytepåføring i 32 lakkeringskabiner 20.2 Om pusteluft til friskluftmasker Kullfiltermasker Heldekkende kledning, hansker og vernebriller Verneutstyr ved UV-tørking Spesiell krav til oljefyrte kabiner og oljeinstallasjoner Lagertanker Brenseltilførsel Fyringsenheter og varmluftaggregater plassering Elektriske installasjoner Spesielle krav til gassfyrte kabiner og gassinstallasjoner Krav til gassfyrte kabiner Drift av gassanlegg Instruksjonsbok og bruksanvisning Merking av kabiner Om drift og vedlikehold av kabiner Referanser til lover, forskrifter, standarder 39 Vedlegg A: Vedlegg B: Vedlegg C: Kommentarer vedrørende avvik i krav om vertikal lufthastighet fra NS-EN og NS-EN En enkel formel for kontroll av lakkeringskabinens ytelser. Beregning av nødvendig luftbehov i forarbeidsoner. 4

5 1. Forord Sprøytepåføring av lakkprodukter kan medføre fare. Hensikten med denne veiledningen er å sikre et godt arbeidsmiljø slik at farer unngås. Veiledningen tar for seg de viktigste krav som stilles til moderne sprøyte- / tørkekabin til bruk i billakkeringsverksteder og til drift av slike kabiner. Veiledningen omtaler også forbehandlingssoner og miljøtelt. Veiledningen er rettet mot leverandører av lakkeringskabiner, billakkeringsverksteder og andre som har behov for kunnskap om billakkeringskabiner. Den er også ment å være til hjelp for tilsynsorganene. Veiledningen gir en oversikt over de regler som gjelder og i noen utstrekning hvordan disse skal tolkes. De generelle krav til lakkeringskabiner finner vi i Forskrift om maskiner 1). Det er utarbeidet standarder for lakkeringkabiner. Veiledningen følger i all hovedsak de krav som er angitt i EN Coating plant. Combined booths Safety requirements 2) og NS- EN Coating Plants. Spray Booths for application and organic liquid coating materials. Safety reguirements. 3) Det eneste vesentlig unntak er at kravet til lufthastighet i denne veiledningen er 0,2 m/sek mot 0,3 m/sek i den ovennevnte standarder. Begrunnelsene for dette avviket finnes i vedlegg A. Veiledningen er utarbeidet av Norges Bilbransjeforbund gjennom en prosjektgruppe bestående av representanter for kabinleverandørene, lakkleverandørene og tilsynsorganene. Veiledningen er gjennomgått av Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Den er vurdert å være i overensstemmelse med disse tilsynsorganers krav til sikkerhet. Leder for prosjektet har vært Bjørn G. Larsen, Alpha Consult AS. NHOs Arbeidsmiljøfond har gitt økonomisk støtte til veiledningen. Oslo september 2008 Norges Bilbransjeforbund 5

6 2. Sammendrag Denne veiledningen omhandler sikkerhetskrav som stilles til sprøyte-/tørkekabiner for person- og varebiler samt tunge kjøretøyer i norske billakkeringsverksteder. De generelle sikkerhetskrav til denne type innretninger finner vi i norsk lovgivning i Forskrift om maskiner (Maskinforskriften) 1). Veiledningen vurderer ikke egnetheten av de forskjellige typer løsninger når det gjelder driftsmessige og kvalitetsmessige forhold. Den inneholder også krav til forarbeidsoner i billakkeringsverksteder. Veiledningens krav sammenfaller i all hovedsak med de krav som stilles de europeiske normer på området. Det vesentligste unntak er at veiledningen forskriver en minste vertikal lufthastighet på 0,2 m/sek. Kabinleverandører kan naturligvis fritt velge å levere sine kabiner med en høyere vertikal lufthastighet enn dette. Generelt skal de krav som stilles sikre mennesker, miljø og materiell mot farer og skader. Veiledningen omhandler generelle krav som stilles til konstruksjon, materialer og vern mot mekaniske og termiske farer. Den omtaler også de krav som stilles til elektriske anlegg og installasjoner og de krav som stilles til ikke elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder. Forhold knyttet til brann- og eksplosjonsfare er også omtalt. Kjemisk helsefare og fare knyttet til brann- og eksplosjon er særlig aktuelt ved konstruksjon og bruk av lakkeringskabiner. Veiledningen oppsummerer derfor aktuelle krav til ventilasjon, oppvarmingsutstyr og sikkerhets- og styringssystemer. I tillegg tar den for seg problemområdene støy, belysning og ergonomi. Kravene til forarbeidsoner og kabiner for lakkering av tunge kjøretøyer avviker fra de generelle krav som stilles til kabiner for lakkering av person- og lette varebiler. Krav til forarbeidsoner er omtalt i kap.18, krav til kabiner for tunge kjøretøyer i kap. 19. Veiledningen er gjennomgått av Arbeidstilsynet og direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Den er vurdert å være i samsvar med disse tilsynsorganers krav til sikkerhet. Det er imidlertid viktig å være klar over at dette kun er en veiledning. Den er ikke en formell del av norsk lov. 6

7 3. Om lakkeringskabiner 3.1 Veiledningens virkeområde Denne veiledningen omhandler lakkeringskabiner til bruk i billakkeringsverksteder. Den omfatter kombikabiner, kabiner med separat sprøyte- og tørkekabin. Denne type utstyr er i norsk lovgivning omfattet om Forskrift om maskiner 1), Forskrift om utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlige områder 8) og Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 9). Veiledningen gjelder for kabiner for lakkering av personbiler og lette varebiler eller deler til disse samt for kabiner for lakkering av tunge kjøretøyer. Den omhandler også kravene til forarbeidsoner, miljøtelt og tilsvarende innretninger. 3.2 Hva er en lakkeringskabin Med en lakkeringskabin (sprøyte- / tørkekabin) forstås i denne veiledningen et lukket rom for påføring av lakkprodukter med en maksimal tørketemperatur på 100 o C. (ref. EN ). En kabin består av en sammenstilling av følgende komponenter: - Lukket rom (kabin) - Separat ventilasjonsanlegg med vifter, som sikrer kontrollerte trykkforhold i kabinen - System for oppvarming av luften som gir god temperaturstyring. - Ventilasjonskanaler og mekanisk drevene spjeld. - Filtersystem for tilluft og avtrekksluft. - Styringssystem som sørger for nødvendige funksjoner og tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - En arbeidsgrav kan i noen tilfeller inngå som en del av en lakkeringskabin. Arbeidsgraver kan være aktuelle for kabiner til lakkering av tunge kjøretøyer. Fig.1 Skjematisk oversikt virkemåten til en lakkeringskabin 7

8 3.3 Forarbeidsoner Med en forberedelsessone menes i denne veiledning en spesielt innrettet arbeidsplass med nødvendig ventilasjon for påføring av sparkel og fyller og grunning på mindre flater. Arbeid i forarbeidsoner vil hindre spredning av forurensninger tilarbeidslokalet. En forarbeidsone kan atskilles fysisk fra resten av verkstedet ved hjelp av forskjellige typer gardiner slik at brannfarlige og helseskadelige gasser og damper ikke kan trenge ut i resten av verkstedlokalet. En forarbeidsone er utstyrt med mekanisk ventilasjon og kontroll- og styringssystemer som sikrer riktig og tilstrekkelig ventilasjon i de forskjellige arbeidsfaser. 3.4 Forskjellige typer fyringsmedier Forskjellige typer fyringsmedier kan benyttes ved oppvarming i kabiner. Alternativene er følgende: Olje Gass Vannbåren varme som for eksempel fjernvarme Elektrisitet Tørking kan også skje ved luftblåsing eller ved IR og/eller UV bestråling. 3.5 Forskjellige oppvarming og tørkesystemer Oppvarmingssystemet i kabinen skal tjene to hensikter. I sprøytefasen skal luften som tilføres kabinen varmes opp til riktig sprøytetemperatur vanligvis mellom o C. I avluftingsfasen går kabinen i et visst tidsintervall med full ventilasjon før den går over i tørkefasen.. I tørkefasen skal luften (og objektet)varmes opp til riktig tørketemperatur (normalt o C) slik at lakkfilmen tørker og herder. I tørkefasen kan man finne at kabinen opererer med ulike ventilasjonsprinsipper som omluft og by-pass. Vanligvis skjer oppvarming av lakksjikt og objekt ved konveksjon, dvs. ved at oppvarmet luft bestryker lakkfilmen slik at varme avgis Indirekte fyrte kabiner Oppvarming av luft kan skje indirekte ved at en olje- eller gassbrenner varme opp luft gjennom en varmeveksler. Oppvarmingen kan også skje ved vannbåren varme (for eksempel fjernvarme) og en varmeveksler. Fjernvarme vil i de fleste tilfeller fungere godt til oppvarming i kabiner, men det er viktig at varmebatterier og shuntventiler dimensjoneres riktig i forhold til vanntemperatur og energibehov. Kabiner kan også fyres elektrisk. Slike kabiner er mindre vanlige. Der de forekommer finner man elektrisk fyring i kombinasjon med fjernvarme i tørkefasen eller på rene tørkekabiner Direktefyrte kabiner Direktefyrte kabiner kan kun bruke gass som fyringsmedium. I en slik kabin varmer en gassflamme opp luften direkte i det den passerer flammen på vei inn i kabinen. 8

9 3.5.3 Luftblåsesystemer Ved hjelp av luftblåsedyser, fastmonterte eller mobile, bestryker luft kontinuerlig den våte lakkfilmen. Dette fører til at vanndamp og løsemiddeldamp føres bort slik at mer vann/løsemidler fordamper. Luftblåsing er i dag mest brukt ved avluftning av vannfortynnbare produkter. Luftblåsing kan også benyttes for å heve platetemperaturen under tørkefasen IR-tørkesystemer Ved IR-tørking overføres varme ved stråling. Vi skiller mellom kortbølget, mellombølget og langbølget IR. Kabiner kan utstyres med forskjellige typer IR-tørkeutstyr. Vedr. de spesielle hensyn som må tas ved IR-tørking i kabiner se kap.13 og UV-tørkesystemer Kabiner kan også utstyres med forskjellige typer UV-tørkeutstyr. UV-tørking fungerer kun med produkter som er spesielt utviklet for denne tørkemetode. Alle deler av lakkfilmen må bestråles for at den skal tørke. Vedr. spesielle hensyn som må tas ved UVtørking se kap. 13 og Kombisystemer UV/IR Noen nyere produkter er utviklet for tørking med en kombinasjon av UV og IR stråling. 3.6 Varmegjenvinning og driftsøkonomi Sprøyting og tørking av lakkmaterialer krever energi. Energikostnadene kan reduseres ved installasjon av systemer for varmegjenvinning. Det finnes forskjellige typer slike systemer. Lønnsomheten ved installasjon av varmegjenvinning bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. I en kabin som er i kontinuerlig bruk eller som brukes ofte vil varmegjenvinning i de fleste tilfeller være lønnsomt. I en kabin som brukes sjelden kan avskrivninger og driftskostnader bli høyere enn gevinsten ved energisparing. En varmegjenvinner må ikke være slik innrettet at den sender forurenset luft inn i andre deler av bedriften. Luft fra lakkeringskabiner og forarbeidssoner skal aldri resirkuleres mot bedriftens generelle ventilasjon. 3.7 Luftbefuktning Moderne billakkprodukter er vesentlig mer følsomme for temperatur og luftfuktighet ved påføring enn tidligere tiders produkter. De fleste lakkprodusenter angir et såkalt vindu for temperatur og luftfuktighet. For å sikre at man alltid har optimale påføringsbetingelser kan lakkeringskabiner utstyres med luftbefuktning. 9

10 4. Definisjoner Additiv verdi/additiv faktor: I mange tilfeller vil man finne flere forskjellige løsemidler i blanding i arbeidsatmosfæren. Eksponeringsgraden kan da vurderes ut fra summasjonsformelen: C 1 /N 1 + C 2 /N C n /N n Formelen tar hensyn til alle løsemidlene i arbeidsatmosfæren C 1 C n angir konsentrasjonen av de forskjellige løsemidlene mens N 1 til N n angir administrativ norm for de samme løsemidlene. Additiv verdi lik 1 betyr at forurensningene i arbeidsatmosfæren tilsvarer administrativ norm. Additiv verdi mindre enn 1 viser at forurensningene er under administrativ norm. Administrativ norm: angir høyeste akseptable gjennomsnittskonsentrasjon av et kjemisk stoff i arbeidsatmosfæren over 8 timer. Fastsettes av Arbeidstilsynet. Aggregat: Kompakt enhet eller komponentsammenstilling som besørger lufttransport og behandling (for eksempel oppvarming og filtrering) Arbeidsgrav: Fordypning i kabinen, med belysning og ventilasjon for arbeid på undersiden av et objekt. Avkastkanaler: Fører luft fra aggregatet og ut i det fri. Avluftingsfase: Den fasen i kabinens arbeidssyklus hvor de påførte lakkprodukter avluftes slik at størstedelen av løsemidlene avdamper. Brennbart stoff: Stoff i form av gass, damp, tåke, væske eller fast stoff som kan undergå en varmeutviklende reaksjon når det antennes. CE-merking: Obligatorisk merking i EØS området som viser at produktet tilfredsstiller lovpålagte produktkrav. Direktefyrte kabiner: Kabiner hvor oppvarming av luften skjer direkte i en gassflamme før den føres inn i kabinen. Eksplosjonsfarlig atmosfære: Blanding av luft og brennbart stoff i form av gasser, damper, tåker eller støv, der forbrenningen spres til hele den ubrente blandingen etter antenning. Sannsynligheten for en eksplosiv atmosfære er klassifisert i soner. Eksplosjonsfarlig område: Et område der en eksplosiv atmosfære kan eksistere. Eksplosjonsverndokument: Et dokument som viser at eksplosjonsfaren er kartlagt og vurdert og at egnede tiltak er iverksatt. Sonekart inngår som en del av eksplosjonsverndokumentet. 10

11 Filtrering av luft (filtersystem): Et sett filtre som fjerner partikler og sørger for ren luft inn i kabinen eller fjerner forurensninger fra luften som føres ut av kabinen. Forfilter / Grovfilter: Filter som fjerner grove forurensninger fra luften i det den tas inn fra omgivelsene. Grenseverdi: Absolutt øvre grense for forurensning i arbeidsatmosfæren som ikke skal overskrides. Herding: Kjemisk reaksjon mellom to komponenter som fører til en tørr lakkfilm. Herdeprosessen settes vanligvis i gang etter blanding av to komponenter. Indirekte fyrte kabiner: Kabiner hvor oppvarming av luft skjer indirekte ved at luften passerer et oppvarmet brennkammer. IR-tørkeapparat: Innretning for tørking av lakkprodukter ved hjelp av infrarød (IR) bestråling Kombikabin: Kabin innrettet både for sprøyting og tørking av lakkprodukter Lakkeringskabin: Lukket rom (kabin) for sprøytepåføring og tørking av lakkprodukter. For definisjon se pkt. 3.b ovenfor. Lakkmateriale: Organisk materiale som etter påføring og tørking og eventuelt herding danner en film med den ønskede beskyttende, fyllende og optiske egenskaper på overflaten av objektet. Mekanisk ventilasjon: Luftbevegelser forårsaket av en eller flere vifter. Nedre eksplosjonsgrense: Nedre grense for konsentrasjon av brannfarlig gass, damp eller tåke i luft hvor det kan oppstå en eksplosjon. Objekt: I denne sammenheng betegnelsen på det objektet som skal påføres et lakkprodukt. Objekttemperatur: Objektets temperatur (til forskjell fra temperaturen på luften i kabinen). Ved en gitt temperatur på luften vil det alltid ta en viss tid før objektet kommer opp i samme temperatur. Omluft (= resirkulert luft): Gjenbruk av luft som ledes tilbake til arbeidsområdet. Oppvarmingssystem: Varmeproduserende eller varmevekslende system, direkte eller indirekte som kan bestå av brenner, forbrenningskammer, varmeveksler, vifte(r), kanaler for innluft og eksosluft, spjeld samt nødvendig kontroll og måleutstyr. Organiske løsemidler: Væsker eller væskeblandinger som fordamper under gitte betingelser. I et lakkprodukt vil løsemidlene løse opp bindemiddelet og fordampe under tørkeprosessen. Organiske løsemidler benyttes også til rengjøringsprosesser. 11

12 Paint-stopp / Gulvfilter: Filter for filtrering av lakkstøv i fraluft fra kabinen. Tiltaksverdi: Verdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av helseskadelige stoffer i pustesonen til en arbeidstaker over en 8 timers arbeidsdag. Hvis denne verdien overskrides skal det iverksettes tiltak. Sonekart: Klassifisering av eksplosjonsfarlige områder i form av en tegning som viser hvor de forskjellige typer soner kan oppstå. Sone 0: Et område der det alltid, i lange perioder eller ofte dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av luft brennbart stoff i form av gass, damp eller tåke. Sone 1: Et område der det ved vanlig drift er sannsynlig at det til tider dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av luft og brennbart stoff i form av gass, damp eller tåke. Sone 2: Et område der det ved vanlig drift sannsynligvis ikke dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av luft og brennbart stoff i form av gass, damp eller tåke. Dersom en eksplosiv atmosfære allikevel dannes, vil den være kortvarig. Spjeld: Innretning for regulering av luftmengder og trykk. Benyttes også for å styre kabinens funksjoner (for eksempel sprøyt, tørk) Sprøytefase: Den fase i kabinens arbeidssyklus hvor lakkprodukter påføres ved sprøyting Sprøytekabin: Kabin for sprøytepåføring av lakkprodukter. Sprøytepåføring: Påføring av et lakkprodukt med sprøytepistol, i billakkering vanligvis med en sprøytepistol med luftforstøvning. Lakkpåføring kan også foregå med høytrykksprøyting eller elektrostatisk sprøyting. De to siste metodene er mindre vanlige ved billakkering. Sprøyting: Påføring av et lakkmateriale på et objekt i kabinen med trykkluft, høyttrykk (airless), elektrostatisk eller en kombinasjon av disse. Takfilter: Filter, plassert i taket i kabinen, som fjerner fine partikkelforurensninger fra luften før den føres inn i selve kabinen. Tennkilde: Enhver innretning eller fenomen som kan antenne en eksplosiv atmosfære. Tiluftskanaler: Fører uteluft frem til aggregatet. Tørkefase: Den fasen i kabinens arbeidssyklus hvor de påførte lakkprodukter tørker slik at objektet kan tas ut av kabinen. Tørkekabin: Kabin for tørking av lakkprodukter 12

13 Tørkeprosess: Prosessen fra et vått lakksjikt til en tørr lakkfilm. Kan bestå av flere delprosesser som for eksempel løsemiddelavdamping, herding, opptak av oksygen fra luften. Utstyr i Gruppe II kategori 1: Utstyr for bruk i sone 0 Utstyr i Gruppe II kategori 2: Utstyr for bruk i sone 1 Utstyr i Gruppe II kategori 3: Utstyr for bruk i sone 2 UV-tørkeapparat: Innretning for tørking av lakkprodukter ved hjelp av ultrafiolett (IR) bestråling Varmeveksler: Innretning for overføring av varme fra et system til et annet. Varmegjenvinner: Innretning for gjenvinning og gjenbruk av varme. Varmluftskanal: Fører luft fra aggregat til kabinen Øvre eksplosjonsgrense: Øvre grense for konsentrasjon av brannfarlig gass, damp eller tåke i luft hvor det kan oppstå en eksplosjon. 13

14 5. Generelt om farer og krav til lakkeringskabiner De generelle krav til lakkeringskabiner finnes i Forskrift om maskiner 1) (Maskinforskriften). Det finnes også en rekke andre forskrifter, veiledninger og normer som stiller krav som er relevante for lakkeringskabiner. De viktigste av disse er listet opp i kapittel Generelt om farer og krav Lakkeringskabin og bruk av slike kan medføre fare for skader på mennesker, miljø og materiell. Lakkeringskabiner skal konstrueres, bygges, vedlikeholdes og brukes slik at risiko for skader på mennesker, miljø og materiell unngås. De skal også konstrueres slik at feilaktig bruk forhindres dersom slik bruk kan medføre fare. 5.2 Farer forårsaket av styringssystemer etc Farer på grunn av svikt i energitilførselen Plutselig bortfall av energitilførsel kan føre til reduksjon av ventilasjonskapasiteten, uventet bortfall av kontrollutstyr, bortfall av overvåkningsutstyr for løsemiddelkonsentrasjoner og lufthastighet/luftmengde samt bortfall av belysning Farer på grunn av feil i kontrollsystemene Svikt i kontrollsystemene kan føre til feilposisjonering av spjeld med påfølgende økning av konsentrasjonen av løsemiddeldamper. Sekvensielle feil slik at for eksempel oppvarming starter før tvungen ventilasjon er aktivert. Feil i temperaturkontrollsystemene kan føre til at farlig høye temperaturer oppstår i kabinen Farer på grunn av feil i nødstoppinnretninger Bruk av nødstoppinnretninger kan føre til feil i ventilasjonen slik at det oppstår farlige konsentrasjoner av brann- og eksplosjonsfarlige gasser og damper. 5.3 Mekaniske farer Farer forårsaket av mekaniske bevegelige deler Bevegelige komponenter som for eksempel vifter, spjeld, løfteutstyr, dører og porter kan ved uhell forårsake fysiske skader. Løfteutstyr i kabiner kan også representere fare for uhell som kan forårsake fysiske skader Fare for å bli sperret inne Denne type farer er relatert til: -Hindringer som kan vanskeliggjøre evakuering av kabinen og eventuell arbeidsgrav i tilfelle mekaniske uhell eller brann -Oppbygning av undertykk i kabinen som gjør det umulig å åpne porter eller dører eller som fører til deformasjoner av kabinen slik at porter og dører ikke kan åpnes Fare for å gli, falle m.m. Stiger, plattformer, rister og glatte gulv og ujevnheter i gulv representerer fare for skader. 14

15 5.4 Farer forårsaket av elektrisitet Fare for elektrisk støt Slik fare kan oppstå ved kontakt med uisolerte ledninger og komponenter Fare for ekstern påvirkning på elektrisk utstyr Høye spenninger påført kabinen av ytre årsaker kan føre til at kontroller, sikkerhetssystemer, alarmer og liknende trer ut av drift slik at fare oppstår. 5.5 Fare på grunn av høy temperatur Slik fare kan oppstå ved: - Kontakt med varme overflater - Brann eller eksplosjon (se pkt. 5.6) - Bruk av systemer for varmsprøyting 5.6 Brann- og eksplosjonsfare Lakkmaterialer, rengjøringsmidler for rengjøring av kabinen, materialavsetninger i kabinen med tilhørende kanaler, fyringsmedier som olje og gass, drivstoff i tanker på objekter i kabinen, deler av kabinens konstruksjonselementer kan være brann- og/eller eksplosjonsfarlige. Aktive tennkilder kan føre til brann og/eller eksplosjon 5.7 Fare på grunn av støy Støy forårsaket av kabinen kan medføre fare for støyskade både for de som oppholder seg i kabinen og de som oppholder seg utenfor kabinen. Uønsket støy kan genereres fra vifter, for høy lufthastighet gjennom kanaler, vannsystemer for rengjøring av luft, trykkluftanlegg, sprøytepistoler og annet trykkluftutstyr. 5.8 Farer forårsaket av stråling Stråling fra UV- eller IR-utstyr montert i kabinen kan forårsake helseskader på kortere eller lengre sikt. UV-stråling kan medføre skader på hud og øyne. IR-stråling kan skade øynene. Slikt utstyr kan også representere fare for brann og eksplosjon. 5.9 Kjemisk helsefare Lakkmaterialer, rengjøringsmidler, hydraulikkoljer og lignende i flytende form eller i form av damper eller aerosoler kan medføre helsefare ved innånding og hudkontakt. Øyekontakt kan medføre skader på øyet. Innånding av gasser for gassbrennere eller annet oppvarmingsutstyr kan medføre helsefare. Det samme kan gjelde innånding av forbrenningsgasser i kabiner med direkte fyrte gassbrennere Fare på grunn av uheldige arbeidstillinger Arbeid i en lakkeringskabin kan i mange tilfeller medføre fare for muskel- og skjelett lidelser på grunn av uheldige eller feilaktige arbeidsstillinger. 15

16 6. Krav til konstruksjon, materialer og vern mot mekaniske og termiske farer 6.1 Plassering av kabinen i verkstedlokalet Lakkeringskabiner er underlagt Forskrift om maskiner 1), Forskrift om utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlige områder 9) og Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 10). Kabinen betraktes som en maskin plassert i en bygning. Byggforskriftene stiller således ingen krav til en vanlig lakkeringskabin. Dersom kabinen er oppført som en del av den bygningsmessige konstruksjonen kan Plan og bygningsloven med tilhørende forskrifter 4) komme til anvendelse Generelt gjelder at kabiner bør plasseres i lokalet slik at det oppnås en best mulig produksjonsflyt. 6.2 Branntekniske utførelse Kabinens konstruksjonselementer slik som vegger, tak, gulv, rister, porter, dører og ventilasjonskanaler skal være av ikke-brennbare materialer. Ventilasjonskanaler skal være utstyrt med inspeksjonsluker og elementer som kan fjernes for enkel rengjøring. Ventilasjonskanaler skal være utført slik at de ikke reduserer brannsikkerheten ved vegg gjennomføringer 6.3 Filtre, fleksible forbindelser, isolasjonsmasse, forseglingsmasse Grovfiltre, takfiltre, og filtre for avtrekksluft skal være utført i tungt antennelig eller ubrennbart materiale. Det samme gjelder fleksible kanalforbindelser og kitt/fugemasse for kanalgjennomføringer. 6.4 Generelle krav til mekaniske komponenter Alle mekaniske komponenter skal utføres i henhold til Forskrift om maskiner med tilhørende vedlegg. Kabinen skal konstrueres og bygges slik at det ikke oppstår fare for skade forårsaket av bevegelige komponenter. Farlige bevegelser skal stoppes eller reverseres hvis noe kommer i klem. Vifter og automatiske spjeld skal påmonteres berøringsvern der dette ansees nødvendig.. Motoriserte porter skal sikres med mekanisk eller lyssensitiv klemsikring. Sikringen skal ved utløsning resulterer i at motsatt bevegelse aktiveres. 6.5 Dører krav til rømningsveier Dører beregnet for personer skal være utført slik at de kan åpnes både fra innside og fra utsiden. Dørene skal lett kunne åpnes. Dørene skal være selvlukkende. Dører beregnet for personer skal være minimum 800mm brede og 2000mm høye. En lakkeringskabin skal ha minst 2 dører som til enhver tid er tilgjengelige. Disse dørene skal normalt ikke kunne låses. De to dørene skal være plassert så langt fra hverandre som mulig. Dørene skal alltid kunne åpnes fra innsiden. Med en bil i kabinen skal gangavstanden til nærmeste dør aldri være mer enn 10 meter Hvis kabinens kjøreport lett kan åpnes fra innsiden er det nok med en ekstra personell dør. Hvis kabinens lengste vegg er mindre enn 5 meter er det tilstrekkelig med en dør. 16

17 Mekanisk drevne dører kan ikke anses som rømningsveier, forutsatt at de ikke kan åpnes manuelt. 6.6 Kabinens bredde og lengde Kabinen skal ikke benyttes for større kjøretøyer enn at det alltid er minst 1 meters passeringsavstand på alle sider av objektet. 6.7 Konstruksjon slik at personer ikke kan stenges inne i kabinen Lakkeringskabiner skal utføres slik at personer ikke kan stenges i kabinen ved ulykkestilfeller. Se pkt. 6.5 ovenfor. Kabinen skal konstrueres slik at det ikke kan bygge seg opp et undertrykk som gjør det umulig å åpne porter eller dører eller som kan medføre skade på kabinen som gjør det umulig å åpne porter og dører. 6.8 Konstruksjon slik at man ikke kan gli og falle Kabinen skal utføres med tanke på at man ikke skal kunne gli og/eller falle. Overgangen mellom gulvristene skal ikke ha forhøyninger eller fordypninger. Gulv og eventuelle gangbruer skal utføres slik at de er sklifrie. Kabinen skal ha adekvat belysning. Vedrørende belysning se Kap.16. Eventuelle arbeidsgraver skal være belyst. 6.9 Skader forårsaket av systemer under trykk Trykkluftinstallasjoner i kabiner skal utføres slik at det ikke oppstår fare for skade Krav til overflatetemperaturer Eventuell fare for forbrenning skal sikres ved isolasjon eller beskyttelse mot kontakt med alle elementer minimum en armlengdes avstand og innenfor arbeidsområdet. Ved 20 oc temperatur i kabinen skal temperatur på andre objekter være maksimalt 60 oc. Unntak kan gjøres for små klart lokaliserte områder Krav til avkastkanaler Avkastkanaler skal være utført med et tilstrekkelig antall inspeksjonsluker eller seksjoner som kan fjernes slik at inspeksjon og rengjøring enkelt kan foretas Lekkasjer til omgivelsene Kabinen skal ha en utførelse som sikrer at det ikke oppstår lekkasjer av helseskadelige gasser og damper til omgivelsene. 17

18 7. Krav til elektrisk anlegg og installasjoner Elektrisk utstyr og elektriske anlegg skal tilfredsstille kravene i Lov om tilsyn med elektriske anlegg og utstyr 5) og forskrifter hjemlet i denne lov: a.forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med tilhørende veiledning og vedlegg 6) b.forskrift om elektrisk utstyr 7) c.forskrift om utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlige områder med tilhørende veiledning og vedlegg 8) d.forskrift om maskiner 1) Liste over aktuelt regelverk finnes under pkt.26. referanser. I den elektroniske utgaven av denne veiledningen er det lagt linker til det aktuelle regelverk. Alt elektrisk utstyr skal være utført for de soner det befinner seg i. Dette gjelder også utstyr plassert i soner som forårsakes av eventuelle gassinstallasjoner. Isolasjon av elektrisk utstyr som kan komme i kontakt med organiske løsemidler og andre væsker skal være motstandsdyktige mot disse. Alle elektrisk ledende deler skal jordes. Kontrollpanel skal plasseres på utsiden av kabinen. Inntaksledningen skal utføres i henhold til gjeldende forskrift nevnt ovenfor. 8. Ikke elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige soner Alt ikke elektrisk utstyr og komponenter som er plassert i eksplosjonsfarlige soner skal tilfredsstille kravene i Forskrift om maskiner 1) og i Forskrift om utstyr og sikkerhetssystemer for bruk i eksplosjonsfarlig område 8). Katergori 3 utstyr for installasjon i sone 2 skal ikke inneholde effektive tennkilder ved normale operasjoner. Følgende skal særlig hensyntas: - Varme overflater fra apparater i kabinen (IR, UV) skal ikke kunne antenne aerosoler og løsemiddeldamper. Tillatt temperatur på disse varme overflatene er beskrevet i EN (Explosive atmospheres Explotion prevention and protection) 9) - Muligheten for elektrostatiske utladninger skal unngå - Mekaniske gnistdannelser skal unngås 18

19 - Vifter for avtrekk og resirkulering av luft skal beskytte si henhold til NS-EN (Design of fans working in potentially explosive atmospheres) 10). DSB har utarbeidet en Veiledning om statisk elektrisitet med forslag til vernetiltak 30). Denne veiledningen redegjør for problemet statisk elektrisitet og angir forslag til vernetiltak. Norsk elektroteknisk komité (NEK) har utarbeidet publikasjonen Statisk elektrisitet i eksplosjonsfarlige områder 31). Også denne redergjør for problemet statisk elektrisitet og angir forslag til vernetiltak 9. Brannfare 9.1 Generelle krav En sprøyte- og tørkekabin skal være utført slik at enhver fare for brann unngås enten den blir fremkalt av kabinen selv, kabinens fyringsmedie (for eksempel olje eller gass) eller brennbare stoffer i gass, væske eller aerosolfase. Kabinens utførelse for å unngå brannfare skal være slik som angitt i kap.6. Oppvarmingsutstyr kan også representere fare for brann. Krav til slikt ustyr er omtalt i Kap Krav til brannslokkingsutstyr Brannslokkingsapparater skal være lett tilgjengelig i, eller i nærheten av kabinen som en del av den totale brannberedskap i verkstedet. Brannslokkingsapparatenes plassering skal merkes i henhold til reglene i Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning. Brannslokkingsapparatene skal kontrolleres regelmessig i henhold til leverandørens anvisninger. Hvis kabinen er utstyrt med automatisk brannslukkingsutstyr skal dette utføres slik at det ikke representerer noen fare for personer som måtte befinne seg i kabinen. Krav til slikt utstyr finnes i NS-EN (Safety of machinery Fire prevention and protection) 12). 9.3 Skilting for brannfare Alle dører til kabinen skal, på begge sider, skiltes med skilt som angir brannfare som angir at røyking og all bruk av åpen ild er forbudt. (Det skal også skiltes for eksplosjonsfare, se pkt. 10.5) Fig. 2 Brannfare skilt 19

20 10. Eksplosjonsfare 10.1 Soneklassifisering eksplosjonsfarlige soner Sprøytepåføring og annen bruk av brannfarlige materialer kan medføre at det oppstår eksplosjonsfarlige blandinger av damp, gass eller aerosoler og luft. Bruk av gass som fyringsmedie vil også kunne føre til at det oppstår eksplosjonsfarlige atmosfærer. Sannsynligheten for en eksplosjonsfarlig atmosfære angis ved soneklassifisering.. Avhengig av sannsynlighet for en eksplosiv atmosfære foretas klassifisering i sone 0, sone 1 og sone 2. Sone 0 Et område der det alltid, i lange perioder eller ofte dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av luft brennbart stoff i form av gass, damp eller tåke. Sone 1 Et område der det ved vanlig drift er sannsynlig at det til tider dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av luft og brennbart stoff i form av gass, damp eller tåke. Sone 2 Et område der det ved vanlig drift sannsynligvis ikke dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av luft og brennbart stoff i form av gass, damp eller tåke. Dersom en eksplosiv atmosfære allikevel dannes, vil den være kortvarig. I Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 12) kreves det at det utarbeides et eksplosjonsverndokument og tegnes sonekart der det kan oppstå soner Soneklassifisering av kabiner En kabin vil under sprøyting være klassifisert område. Forutsatt at kabinen tilfredsstiller kravene til ventilasjon under sprøyting og avlufting vil kabinen klassifiseres som sone 2. Under tørkefasen skal konsentrasjonene av eksplosjonsfarlige damper og gasser ligge under 25 % av nedre eksplosjonsgrense. Kabinen er da uklassifisert. Avkastkanaler innvendig vil under sprøyting og avlufting være klassifisert som sone 2. Avkastkanalenes åpning til det fri vil under sprøyting og avlufting være klassifisert som sone 2 i en avstand 1 meter fra åpningen Om gassfyrte kabiner For gassfyrte kabiner, enten de er direkte eller indirekte fyrt, kan det oppstå eksplosjonsfarlige soner i forbindelse med drift, lagring og transport av gass i rør og slanger. Slike installasjoner må soneklassifiseres spesielt med hensyn på farene som kan oppstå ved bruk av gass. DSBs Temaveiledning om gassanlegg 13) gir eksempler på slik soneklassifisering. Spesielle krav til gassfyrte kabiner er omtalt under pkt.21. Spesiell krav til gassfyrte kabiner og gassinstallasjoner. 20