Veiledning om innkjøp av. lakkeringsanlegg

Transkript

1 VeilVeillening om innkjøp av Desember 2012 Utarbeidet i samarbeid med lakkleverandørene og leverandørene av

2 Veiledning om innkjøp av Innholdsfortegnelse 1. Forord side 5 2. Innledning - Om veiledningen side 6 3. Almennventilasjon lokaler side Krav om allmennventilasjon side Kravene til luftkvalitet side Nødvendig ventilasjon side Luftfuktighet i lokalet side 7 4. Lakkeringskabiner side Generelt om lakkeringskabiner side Krav til kabiner side Litt om forskjellige fyringsmedier side Olje side Gass side Vannbåren varme side Pellets side Elektrisitet IR-tørking side Indirekte fyrte kabiner direktefyrte kabiner IR-tørking side Indirekte fyrte kabiner side Direktefyrte kabiner gass side IR-tørking, bue, lamper side UV-tørking side Varmegjenvinning side Utstyr i kabinen side Luftblåsing side Systemer for IR-tørking side Luftbefuktning i kabinen side Løftebukker nedsenkning av objektet side Systemer for filterskifte side Internett forbindelse side Hva du må ta hensyn til ved anskaffelse av kabiner side Sikkerhetskravene må være tilfredsstilt side Kombikabin eller sprøyte + tørkekabin side Størrelse side Direktefyrt /Indirekte fyrt kabin fyringsmedium side Varmeaggregatets kapasitet side Temperaturstyring side Luftmengde/lufthastighet side Filtre side Belysning side Støy side Styringssystemer side 16 2

3 Varmegjenvinning eller ikke side Gulvkonstruksjon side Tilleggsutstyr side Sammenlikning av tilbud på lakkeringskabiner side Forarbeidsoner side Generelt om forarbeidsoner side Krav til forarbeidsoner side Sikkerhetskrav side Funksjonskrav side Ventilasjonskrav ventilasjonsprinsipper side Ventilasjonskrav side Forarbeidsoner med vertikal ventilasjon side Forarbeidsoner med horisontal ventilasjon side Utstyr i forarbeidsoner side Tilgang på elektrisitet og trykkluft side Støvavsug side Veggtilkobling/Svingarmer side IR-tørkeutstyr side UV-tørkeutstyr side Løftebukker side Hva du må ta hensyn til ved anskaffelse av forarbeidsoner side Hva slags arbeid skal utføres i forarbeidsonen side Arbeidsflyt side Størrelse side Tilfredsstiller forarbeidsonen sikkerhetskravene side Sammenlikning av tilbud på forarbeidsoner side Lakkblanderom side Generelt om lakkblanderom side Funksjon side Oppbygning/størrelse side Eksplosjonsfarlige soner/konsekvenser side Krav til lakkblanderom side Sikkerhetskrav side Funksjonskrav side Ventilasjon i lakkblanderom side Utstyr i et lakkblanderom side Røreverk for blandingsfarger/hyller med varme side Vekt og PC side Blandebenk side Vaskebenk side Pistolvasker side Tynnerdestillasjonsapparat side Øyeskylleutstyr side Soneklassifisering/Sonekart side Hva du må ta hensyn til ved anskaffelse av lakkblanderom side Sammenlikning av tilbud på forabeidsoner side 32 3

4 7. Tilhørende arbeider side Grensesnitt mot bygningsmessige konstruksjoner side Elektriske installasjoner side Trykkluftanlegg side Opplegg for olje og gass side Vann i forbindelse med vannbåren varme side Vann og avløp side Leverandørens behov under montasjeperioden side Riktige valg side Grunnlag for valg side Verkstedareal til disposisjon side Ønsket kapasitet side Investeringsrammer og driftskostnader side Verkstedlayout side Referanser side Klare avtaler side Referanser side Vedlegg side 40 4

5 1. Forord Denne veiledningen er utarbeidet av Norges Bilbransjeforbund. Den er ment å være et hjelpemiddel for bilforhandlere og skade-/lakkverksteder som planlegger å anskaffe nytt eller erstatte deler av sitt gamle anlegg. Den er også tenkt brukt av leverandører av. For å unngå misforståelser og konflikter er det en fordel at begge parter har det samme utgangspunkt når det skal forhandles og inngås avtaler. Veiledningen er relativt omfattende. I noen tilfeller kan det derfor være mest hensiktsmessig å gå gjennom innholdsfortegnelsen og plukke ut de kapitlene som er relevante. Som vedlegg til veiledningen er det utarbeidet en sjekkliste. Sjekklisten er tenkt som et praktisk hjelpemiddel i en anskaffelsesprosess. Punktene i sjekklisten refererer seg til kap.4.8 Sammenlikning av tilbud på lakkeringskabiner, kap.5.6 Sammenlikning av tilbud på forarbeidsoner og kap.6.7 Sammenlikning av tilbud på lakkblanderom. Sjekklisten har også referanser tilbake til de aktuelle kapitler i veiledningen. På mange måter er sjekklistene et «sammendrag» av innholdet i veiledningen. Veiledningen er utarbeidet av Bjørn G. Larsen, Alpha Consult AS. Leverandører av har bidratt betydelig til innholdet. De har også bidratt med illustrasjoner til veiledningen. Utkastet til veiledning er gjennomgått av så vel leverandører av som lakkleverandører. Veiledningen er, i de fleste tilfeller, korrigert i henhold til de kommentarer som er kommet inn. Oslo desember 2012 Norges Bilbransjeforbund 5

6 2. Innledning om veiledningen Om veiledningen Veiledningen er ment som et hjelpemiddel ved innkjøp av. Med menes i denne sammenheng lakkeringskabiner, forarbeidsoner og lakkblanderom med tilhørende utstyr. Veiledningen er beregnet for skade- og lakkverksteder så vel som leverandører av. Den er ment å bidra til at det inngås klare avtaler og at verksted og leverandør har samme forståelse av avtalens innhold. Videre skal den bidra til at og utstyr som kjøpes inn tilfredsstiller sikkerhetskrav i gjeldende lover, forskrifter, veiledninger og normer. Utover sikkerhetskrav tar ikke veiledningen stilling til hva som måtte være den beste tekniske løsning i det enkelte tilfelle. Dette må vurderes ut fra forholdene i det enkelte verksted, de aktuelle kostnadsrammer og de krav som stilles til kapasitet. Veiledningen inneholder omtale av forskjellig tekniske løsninger og gir således en oversikt over mange av de aktuelle alternativer. Veiledningen gjør ikke krav på å være 100 % fullstendig. Det er opp til det enkelte verksted og den enkelte leverandør å vurdere egnetheten i de konkrete tilfeller. Lakkeringsanlegg er underlagt en rekke lover og forskrifter. I tillegg er det utarbeidet flere veiledninger. De viktigste lover er: - Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter 1) - Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter 2) - Forurensningsloven med tilhørende forskrifter 3) - Produktkontrolloven mede tilhørende forskrifter 4) - Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter 5) - El-tilsynsloven med tilhørende forskrifter 6) Forskrift om maskiner (Maskindirektivet) 7) er en sentral forskrift når det gjelder og tilhørende utstyr. De mest aktuelle lover, forskrifter og veiledninger er oppført under kap.9 Referanser Du skal være klar over at lovgivningen i hovedsak stiller sikkerhetskrav. Den stiller sjelden eller aldri krav som går på effektivitet, egnethet osv.. Utstyr som tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav kan være vidt forskjellig med hensyn på konstruksjon, virkemåte, effektivitet i bruk og egnethet for formålet. 6

7 3. Allmennventilasjon lokaler 3.1 Krav om allmennventilasjon Det skal være allmennventilasjon (grunnventilasjon)i et billakkeringsverksted. Nødvendig luftmengde avhenger av hvilke oppgaver som utføres og hvor mye av forurensningen som kan fjernes med punkt- og prosessavsug, ventilerte forarbeidsoner etc Kravene til luftkvalitet Luften i et billakkeringsverksted kan være forurenset av gass, damp, støv og aerosoler. Arbeidstilsynet har utarbeidet Administrative normer for forurensning av arbeidsatmosfæren. 8) Normen angir maksimal gjennomsnittlig forurensning av forskjellige kjemikalier over en 8 timers arbeidsdag. For noen stoffer er det angitt takverdier som ikke skal overskrides. Arbeidstilsynet krever videre at forurensningsnivået bringes ned under ¼ av normen (additiv faktor). Ligger forurensningsnivået under dette nivået ansees luftkvaliteten å være tilfredsstillende. Selv med grundig kjennskap til arbeidsprosesser og kjemikalier som brukes i et billakkeringsverksted er det meget vanskelig å regne seg fram til behovet for ventilasjon. I praksis kan graden av luftforurensning kun bestemmes ved hjelp av målinger. 3.3 Nødvendig ventilasjon Arbeidstilsynet angir i sin brosjyre Kjemikalier i bilverksteder 9) at nødvendig luftmengde avhenger av hvilke oppgaver som utføres og hvor mye av forurensningen som kan fjernes med punktavsug, innelukking av prosesser (som for eksempel forarbeidsoner) og hvor effektive ventilasjonsløsninger man kan få til. I samme brosjyre angir Arbeidstilsynet at mindre ventilasjon enn 3,3 5,5 liter luft/sekund/m 2 (Tilsvarer m 3 luft/time/m 2 ) ikke gir tilfredsstillende forhold. Ventilasjonsløsningene blir mest effektive når ren luft tilføres i oppholdssonen og trekkes ut der forurensningen er høy. Fig.1 Ventilasjonsanlegg (Bilde: Verktøypartner AS) Allmennventilasjon (grunnventilasjon) kan i noen tilfeller virke sammen med prosessventilasjon. Dette kan for eksempel være tilfelle med noen typer forarbeidsoner. Mer om dette finner du i kap.5 under omtale av forarbeidsoner. 3.4 Luftfuktighet i lokalet Riktig luftfuktighet i arbeidslokalene gir bedre arbeidsmiljø. Dessuten vil riktig luftfuktighet redusere støvplage og støvproblemer ved lakkering. Støvproblemer ved lakkering henger sammen med statisk 7

8 elektrisitet (statisk ladning). Tørr luft vil skape statisk ladning. Nullpunktet for statisk ladning er ca. 54 % relativ luftfuktighet. Dette vil være den optimale relative luftfuktighet for å unngå støvproblemer. 4. Lakkeringskabiner 4.1 Generelt om lakkeringskabiner En lakkeringskabin har flere funksjoner. Den skal isolere helseskadelige arbeidsprosesser fra verkstedlokalet. Samtidig skal den sikre støvfrihet og optimale påføringsbetingelser. Dessuten skal temperaturen i kabinen kunne heves slik at tørketiden blir så kort som mulig. En lakkeringskabin består i prinsippet av følgende hovedkomponenter: - Lukket(e) rom for sprøyting og/eller tørking. - Separat ventilasjonsanlegg med vifter som sikrer kontrollerte trykkforhold i kabinen. - System for oppvarming av luft (varmeaggregat) som også gir god temperaturstyring - Ventilasjonskanaler og mekanisk drevne spjeld. - Filtersystem for tilluft og avtrekksluft. - Styringssystem som sørger for nødvendige funksjoner og tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Fig.2 Illustrasjon av hovedkomponentene i en lakkeringskabin (Bilde: Standox) Kabinens virkemåte er relativt enkel. Luft varmes opp til sprøytetemperatur (ca. 22 o C) og føres inn i kabinen. Under sprøyting føres overflødig sprøytetåke, gass og damp bort gjennom ventilasjonssystemet. Under tørking varmes luften som føres inn i kabinen opp til o C. Luften avgir varme til objektet og lakksjiktet tørker. Oppvarming kan skje basert på forskjellige prinsipper og med forskjellige typer fyringsmedier (olje, gass osv.)fyringsmedier er omtalt under pkt.4.3. Oppvarmingen/tørkingen kan skje etter forskjellige prinsipper. Disse er omtalt under pkt.4.4. Fig.3 Lang kombikabin med plass til flere objekter hos Glenn s Billakkering (Bilde: Bjørn G. Larsen) 8

9 I billakkering benyttes i hovedsak to hovedtyper kabiner. I en Kombikabiner foregår sprøyting og tørking i samme rom. Etter sprøyting (ved ca. 22 o C) og avlufting heves temperaturen til tørketemperatur (ca o C). Etter at lakksjiktet er tørt senkes temperaturen til sprøytetemperatur. I separate sprøyte-/tørkekabiner foregår sprøyting og tørking i to adskilte «rom». Objektet sprøytes i sprøytekabinen. Etter avlufting flyttes det, som oftest ved hjelp av et skinnesystem, over i tørkekabinen. Tørkekabinen kan holde mer eller mindre konstant temperatur gjennom hele arbeidsdagen. 4.2 Krav til kabiner Fig.4 Separat sprøyte-/tørkekabin (Bilde: Holger s AS) Krav som stilles til en kabiner kan deles i to hovedgrupper. Maskinforskriften 7) stiller generelle sikkerhetskrav til alle typer «maskiner» - også til lakkeringskabiner. De konkrete kravene finnes i en rekke DIN-normer. De viktigste av disse kravene er sammenfattet i Veiledning om lakkeringskabiner for person-, varebiler og tunge kjøretøyer samt forarbeidsoner» 10) I Norge har tilsynsmyndighetene aksepterer en vertikal lufthastighet på min. 0,2 m/sek. (DIN normen angir 0,3 m/sek.). Fig.5 Veiledning om lakkeringskabiner for person-, varebiler og tunge kjøretøyer samt forarbeidsoner Sikkerhetskravene gjelder for alle kabiner. Med sikkerhetskravene som utgangspunkt kan en lakkeringskabin konstrueres og bygges på en rekke forskjellige måter. Når du skal anskaffe en kabin 9

10 vil du stå ovenfor en rekke valg med hensyn på konstruksjon, funksjonalitet, kapasitet osv.. Informasjonen i pkt pkt.4.9 kan være til hjelp når du skal foreta valg for ditt verksted. 4.3 Litt om forskjellige fyringsmedier En lakkeringskabin kan varmes opp med forskjellige fyringsmedier. I det følgende skal vi se på de forskjellige alternativene. Prisene på de forskjellige fyringsmedier vil variere over tid. Det er så godt som umulig å spå hva som vil være mest lønnsomt fremover i tid Olje Frem til de siste årene har olje vært det dominerende fyringsmediet for lakkeringskabiner. Olje kan kun brukes i indirekte fyrte kabiner (se pkt. 4.4). Virkningsgraden for en moderne indirekte fyrt kabin ligger i området %. Eldre kabiner kan ha dårligere virkningsgrad. Politisk er det et ønske om at oljefyring fases ut. En oljebrenner kan imidlertid lett kan erstattes med en tilsvarende gassbrenner. Olje er tilgjengelig over hele landet. En oljefyrt kabin krever oljetank med tilhørende utstyr Gass Gass som fyringsmedium benyttes i hovedsak i direktefyrte kabiner (se pkt. 4.4). En direktefyrt kabin har en virkningsgrad på nær 100 %. Oppvarming med gass skjer vanligvis med LPG (propan) eller med LNG(naturgass). Propan vil normalt inneholde mindre forurensninger enn naturgass. Distribusjonsnettet for gass er, pr. i dag, bygget ut i begrenset grad. Av denne grunn kan også distribusjonskostnadene for gass være uforholdsmessig høye. Et gassfyrt anlegg krever gasstank (eller gassflasker) med tilhørende ledningsnett og utstyr Vannbåren varme Vannbåren varme kan benyttes til oppvarming av lakkeringskabiner. Flere slike anlegg er i drift. Det varme vannet kan produseres lokalt i en kjele fyrt med olje, gass eller pellets. Varmt vann kan også tilføres som fjernvarme fra en varmesentral. Oppvarming av vann kan skje som en kombinasjon av fjernvarme og lokal oppvarming. For at fjernvarme skal fungere ved oppvarming av kabiner er det nødvendig med en viss minimumstemperatur på vannet som føres inn i anlegget. Dette har, i enkelte tilfeller, vist seg å være et problem Pellets Pellets kan benyttes som fyringsmedium for en lakkeringskabin. I Norge har man har forholdsvis begrenset erfaring med dette. Normalt benyttes pellets til å varme opp vann som igjen varmer opp kabinen. Pellets fyring er en variant av vannbåren varme Elektrisitet - IR-tørking En kabin kan i prinsippet varmes opp med elektriske varmepaneler. Slike paneler finns, men de er lite utbredt. IR-tørking baserer seg på elektrisitet. Elektrisk energi omformes til IR-stråling. IR-stråling overfører store mengder energi til objektet på kort tid. IR-tørking er omtalt under pkt Indirekte fyrte kabiner - direktefyrte kabiner IR-tørking Indirekte fyrte kabiner Oppvarming av luft skjer indirekte ved at en olje- eller gassbrenner varmer opp luft gjennom en varmeveksler (se fig.1). Virkningsgraden for en moderne indirekte fyrt kabin ligger i området %. En indirekte fyrt kabin kan, relativt enkelt, bygges om fra forbrenning av olje til forbrenning av 10

11 gass. Dette gir en viss valgfrihet. Ingen avgasser eller fuktighet fra forbrenningen kommer inn i i kabinen. Bruk av vannbåren varme til oppvarming er i prinsippet en type indirekte fyring. Oppvarmet vann avgir energi i en varmeveksler. Fig.6 Tegning som illustrerer prinsippet for en indirekte fyrt kabin (Bilde: Standox) Direktefyrte kabiner gass I en direktefyrt kabin varmes luften opp av en gassflamme i luftstrømmen (se fig.7). En direktefyrt kabin har en virkningsgrad på nær 100 %. Den kan kun benytte gass som fyringsmedium. Eventuelle avgasser og vann fra forbrenningen føres inn i kabinen. I praksis ser ikke dette ut til å by på problemer. Teoretisk vil forbrenning av LPG (propan) være renere enn forbrenning av LNG (naturgass). Direktefyrte kabiner gir rask respons ved temperaturheving og senkning. Det er mulig å styre temperaturen meget nøyaktig. En ulempe ved for rask temperaturheving er imidlertid at lakkfilmen kan lukke seg raskt slik at det oppstår avdunstningsblærer. Fig.7 lllustrasjon som viser prinsippet ved direktefyring (Bilde: Holger s AS) IR-tørking, bue, lamper. IR-tørking skiller seg prinsipielt fra vanlige tørkemetoder. Ved vanlig tørking benyttes luft som medium for å overføre varme til objektet. Hele objektet varmes opp selv om det kun er en mindre del av objektet som skal tørkes. Ved IR-tørking konverteres elektrisitet til infrarød (IR) stråling (varmestråling) med høyt energi innhold. Lakk-/grunning sjiktet tørker ved bestråling. Ved kortbølget og mellombølget IR går strålene gjennom lakksjiktet og varmer også opp underlaget. Det betyr at tørkeprosessen skjer innenfra og ut. Muligheten for ettersynkning og avdunstningsblærer elimineres. IR-stråling kan ha forskjellige bølgelengder (langbølget, mellombølget og kortbølget IR-stråling). Kortbølget IR-stråling er mest energirik og også mest brukt til tørking i billakkering. IR-tørking er hurtig og meget energieffektivt. 11

12 Fig.8 IR-bue hos Bertel O. Steen, Tønsberg (Bilde: Bjørn G. Larsen) UV-tørking Pr. i dag er kabiner for UV-tørking kun på eksperimentstadiet. UV-stråling er meget energirik stråling. Avhengig av bølgelengde skiller man mellom UVA, UVB og UVC stråling. Stråling fra solen er UVstråling. UV-stråling kan kun benyttes ved tørking av spesialutviklete UV- lakkprodukter. Vanlige lakkprodukter kan ikke tørkes med UV-stråling. Ved UV tørking er det viktig å beskytte øyne og hud mot strålingen UV-tørking er pr. i dag lite brukt i billakkering. 4.5 Varmegjenvinning En lakkeringskabin er energikrevende. Energikostnadene kan reduseres ved installasjon av systemer for varmegjenvinning. Det finnes forskjellige slike systemer. En plate kryssveksler har erfaringsmessig en virkningsgrad på ca %. Det vil si at % av varmen gjenvinnes. Enkelte produsenter hevder at de har tatt fram platevekslere med vesentlig høyere effekt. Et anlegg med plate kryssveksler bør være utstyrt med by-pass for at man skal komme ned fra tørketemperatur til sprøytetemperatur innen rimelig tid. Mange slike anlegg krever dessuten at man tar ut varmeveksleren i sommerhalvåret. En roterende varmegjenvinner har erfaringsmessig en virkningsgrad på ca. 70 %. En roterende varmegjenvinner er relativt plasskrevende. Lønnsomheten i installasjon av varmegjenvinning må vurderes i hvert enkelt tilfelle. I en kabin som brukes mer eller mindre kontinuerlig vil varmegjenvinning i de fleste tilfeller være lønnsom. I en kabin som brukes sjelden kan avskrivninger og driftskostnader fort bli høyere enn gevinsten ved energisparing. I tillegg til å gi en økonomisk gevinst vil varmegjenvinning også gi en miljøgevinst. En varmegjenvinner må ikke innrettes slik at den sender forurenset luft inn i andre deler av verkstedet. Luft fra lakkeringskabiner og forarbeidssoner skal aldri resirkuleres mot bedriftens generelle ventilasjon. 4.6 Utstyr i kabiner Luftblåsing Luftblåsing bidrar til å redusere tørke- og avluftningstidene. Prinsippet er enkelt. Vann og/eller løsemidler vil fordampe fra en lakkoverflate. Etter en viss tid innstiller det seg likevekt mellom væske og damp. Fordampningen fra lakkoverflaten stopper mer eller mindre opp. Ved luftblåsing fjernes dampen over lakksjiktet og ny væske vil fordampe. På denne måten akselereres tørke- / avluftningsprosessen. Luftblåsing bidrar også til utjevning av temperaturen i kabinen. Man vil få jevnere temperatur mellom gulv og tak. 12

13 Systemer med flere blåsedyser gjør det mulig å styre luften optimalt ved kun å blåse på de flater som er lakkert. Det finnes forskjellige typer blåsesystemer: Trykkluftdrevne systemer er enkle å installere og investeringen er beskjeden. De er imidlertid dyre i bruk fordi belastningen på kompressoren er stor. Dette vil bidra til et høyt energiforbruk. De må dessuten utstyres med filtre for å sikre ren luft. I noen tilfeller kan blåseluften være svært kald. Elektrisk drevne systemer er rimelige i drift og meget effektive. Det er mulig å velge ut de deler av bilen som skal blåses. Elektrisk drevne systemer krever installasjon og er noe dyrere enn trykkluftdrevne systemer. Fig.9 Elektrisk blåsesystem (Bilde: Bjørn G. Larsen) Økt lufthastighet i kabinen ved kontroll av hastigheten på den vertikale luftstrømmen. Denne type blåsing krever ingen tilleggsinstallasjoner. Den er imidlertid kostbar i drift og har mindre virkning enn andre typer luftblåsing. Noen kabiner kan leveres med integrerte luftblåsesystemer. Noen blåsesystemer kan leveres med tilleggsvarme. Disse er relativt dyre i bruk og registrert tidsgevinst er minimal Systemer for IR-tørking IR-tørkeutstyr finnes i en rekke varianter fra de enkleste lamper til traverser og IR-buer. IR-tørking er hurtig og meget energieffektivt. Skal kabinen utstyres med IR-bue må den være lang nok til at buen får en «parkeringsplass» Luftbefuktning i kabinen Riktig luftfuktighet i kabinen er viktig av to årsaker. Lakkprodusentene spesifiserer optimal temperatur og relativ luftfuktighet ved påføring. Vanligvis ligger anbefalt luftfuktighet mellom % relativ luftfuktighet. Vi vet også at herdetiden vil variere med luftfuktigheten. Støvproblemer er ofte relatert til statisk ladning. Ved tørr luft oppstår statisk ladning. Nullpunktet for statisk ladning er ca.54 % relativ luftfuktighet. Ved denne luftfuktigheten vil støvproblemene være minst. Spesielt ved lave utetemperaturer kan luften bli meget tørr. Mange kabiner kan leveres med luftbefuktning. Luftbefuktning kan i noen tilfeller etterinnstalleres dersom det er plass til utstyret. 13

14 4.6.4 Løftebukker nedsenkning av objektet Løftebukk i kabinen gjør det mulig å bringe objektet opp i optimal arbeidshøyde. På denne måten bidrar de til å forebygge muskel- og skjelettlidelser. I noen kabiner kan objektet også senkes ned slik at arbeidsstillingen ved lakkering av tak og panser på høye biler (f.eks. SUVer) blir best mulig. Fig.10 Løftebukk i lakkeringskabin (Bilde: Bjørn G. Larsen) Systemer for filterskifte Skifting av gulvfiltre betyr vanligvis at mange kg jernrister må flyttes frem og tilbake. Det er utviklet flere systemer som gjør skifte av gulvfiltre vesentlig enklere og mindre slitsomt Internettforbindelse Mange moderne kabiner kan fjernovervåkes og fjerndiagnostiseres av leverandøren via internett. Software oppdateringer kan også foretas via internett. Dette krever at bredbånd eller annen internettforbindelse er ført frem til kabinen. 4.7 Hva må du ta hensyn til ved anskaffelse av kabiner Sikkerhetskravene må være tilfredsstilt Når du anskaffer en kabin må du være sikker på at den tilfredsstiller sikkerhetskravene i gjeldende Veiledning/ DIN-normer. Når kabinen er levert skal du få en samsvarserklæring av leverandøren. Samsvarserklæringen dokumenterer at kabinen tilfredsstiller sikkerhetskravene. Kabinen skal også være CE merket som bevis på samsvar. Du må ta vare på samsvarserklæringen. Den skal inngå som en del av ditt internkontrollsystem Kombikabin eller sprøyte + tørkekabin? Du må bestemme om du ønsker en (eller flere) kombikabin(er) eller en sprøyte + tørkekabin. Når du velger må du vurdere hvor mange objekter du skal ha gjennom pr. dag. Grovt sett kan man si at man i praksis maksimalt (ved optimal utnyttelse) kan få gjennom 6 7 objekter pr. dag i en kombikabin. Til sammenlikning kan man få gjennom objekter i en adskilt sprøyte-/tørkekabin. I tillegg til kapasiteten bør du også ta hensyn til energiforbruket. Som antydet i pkt. 4.1 vil en adskilt sprøyte- /tørkekabin være mer energiøkonomisk. Optimal utnyttelse av slike kabiner krever imidlertid planlegging av produksjonen. Sprøyting og tørking av løse deler sammen med «hele» objekter kan være noe mer komplisert i en adskilt sprøyte + tørkekabin. Leverandørene bør kunne sette opp regnestykker basert på investerings- og driftskostnader som avklarer lønnsomhetsforskjellene for din bedrift. 14

15 4.7.3 Størrelse Du må velge størrelse på kabinen. Størrelsen kan være viktig for økonomisk drift. En standard kombikabin er vanligvis ca. 8 x 4 x 2,75 meter. I en slik kabin kan det, av sikkerhetshensyn, kun sprøytes objekter av max. størrelse 6 x 2 meter. (Det skal være en meter fri passasje rundt hele objektet) Når du skal velge størrelse på kabinen bør du legge vekt på hva som er det største objektet som skal inn i kabinen og/eller størrelsen på de objektene du har volum av. Kabinen bør være så romslig at det kan sprøytes løse deler i tillegg til en bil av vanlig størrelse. Husk at det kreves en viss avstand mellom objektene hvis det skal sprøytes flere farger. Skal løftebord installeres i kabinen bør det plasseres slik at løse deler får plass bak kjøretøyet. De fleste kabiner er bygget opp av elementer. Det betyr at du mer eller mindre kan få en kabin i den størrelsen du ønsker deg. Vær oppmerksom på at for kabiner over en viss størrelse kan det påløpe ekstra kostnader på grunn av behov for ekstra utstyr. Du bør også vurdere høyden på kjøreportene med tanke på lakkering av lette varebiler Direktefyrt / Indirekte fyrt kabin - fyringsmedium Du må velge om du skal ha en direkte fyrt eller en indirekte fyrt kabin. En direktefyrt kabin har, som før nevnt, en virkningsgrad på tilnærmet 100 %. Det gir god fyringsøkonomi. Kabinen kommer raskt opp i ønsket temperatur og temperaturen i kabinen kan reguleres meget nøyaktig. Som før nevnt skal du skal være klar over at for rask temperaturstigning kan føre til at lakkoverflaten lukker seg slik at det oppstår avdunstningsblærer. Velger du en direktefyrt kabin er gass eneste mulige fyringsmedium. I en direktefyrt kabin går avgassene fra forbrenningen direkte inn i kabinen. Forbrenningen av gass i en direktefyrt kabin vil generere noe fuktighet. Dog langt fra nok til å sikre riktig relativ luftfuktighet under alle forhold (se pkt ). En indirekte fyrt kabin har lavere virkningsgrad enn en direktefyrt. En moderne indirekte fyrt kabin har en virkningsgrad på %. Eldre kabiner kan ha lavere virkningsgrad. En indirekte fyrt kabin kan benytte olje, gass, pellets eller oppvarmet vann som fyringsmedium. Velger du en indirekte fyrt kabin med olje som fyringsmedium kan denne lett bygges om til gass som fyringsmedium. Vær oppmerksom på at du fremdeles har en indirekte fyrt kabin. Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er riktige valg. Det er avhengig av en rekke faktorer. Du må søke å finne frem til den type kabin som er best tilpasset dine behov samt forhold og utstyr i ditt verksted Varmeaggregatets kapasitet Varmeaggregatets kapasitet i kw skal oppgis. Varmeaggregatet må ha tilstrekkelig kapasitet til å varme opp uteluften til sprøytetemperatur. Mange steder i landet kan temperaturen synke ned til - 18 o C og lavere om vinteren. I slike tilfeller må varmeaggregatet ha kapasitet til å varme opp den nødvendige luftmengde fra -18 o C til +22 o C. Differansen mellom laveste temperatur og ønsket temperatur betegnes Δt. I dette tilfellet er Δt = 40 o C. Du må vurdere (eller finne ut det finnes tabeller for slikt) hva som er den laveste aktuelle temperatur der ditt verksted befinner seg. Du bør få leverandøren til å vise ved beregninger og bekrefte skriftlig at aggregatet har den nødvendige kapasitet samtidig som minstekravet om vertikal lufthastighet på 0,2 m/sek. er oppfylt.(det er lett» å jukse» ved å redusere lufthastigheten ved lave temperaturer.) 15

16 4.7.6 Temperaturstyring Både i sprøyte- og tørkemodus må temperaturstyringen være følsom og hurtig. Temperaturstyringen må være slik innrettet at temperatursvingningene ikke blir for store. Hvis en direktefyrt gassbrenner slås av når temperaturen har nådd ønsket nivå vil det ta ca. 30 sekunder å tenne den igjen når temperaturen faller. I løpet av denne tiden kan temperaturen ha falt så mye at det kan medføre problemer. Brennere som ikke slukker fullstendig (kjente som modulerte, høy-lav eller konstant pilot brennere) vil reagerer hurtig og gi bedre kontroll Luftmengde/lufthastighet Den vertikale lufthastighet i kabinen skal være minst 0,2 m/sek målt i tom kabin og i henhold til retningslinjene gitt i Annex B i NS-EN ) Mange kabiner leveres med høyere lufthastighet. Husk at høyere lufthastighet betyr økte energikostnader. Luftstrømmen skal være vertikal og uten turbulens (noe turbulens vil uunngåelig oppstå på grunn av objektene i kabinen). I utgangspunktet skal det være mulig å lakkere objekter i forskjellige farger samtidig i kabinen. Dette vil naturligvis være avhengig av kabinenes størrelse og avstanden mellom objektene. Den ideelle situasjon oppstår når ren luft tilføres jevnt over hele kabinens takareale og beveger seg vertikalt mot gulvet i kabinen Filtre Luften som tilføres skal filtreres gjennom et forfilter før den filtreres gjennom takfilteret og strømmer inn i kabinen. Den forurensede luften skal filtreres gjennom et eller flere filtre før den slippes ut. Filtrering gjennom flere filtre vil gi en miljøgevinst i form av mindre utslipp. Du bør få vite om et komplett sett filtre av god kvalitet er inkludert i prisen på kabinen. Frekvens og pris på filterbytte er viktig. Du bør også velge en kabin som er utstyrt med standard filtre slik at du står fritt ved valg av filterleverandør Belysning Godt lys er viktig i en lakkeringskabin. Belysningen i kabinen bør være på minst 1000 lux, gjerne mer. Lyset skal være jevnt fordelt og lysstoffrørene skal ha riktig fargetemperatur slik at farger kan bedømmes riktig. Belysningen skal være mest mulig refleksfri. Lysarmatur skal plasseres slik at den i minst mulig grad virker inn på luftstrømmen og forårsaker turbulens Støy Kabinen bør være så stillegående som mulig. Støyforskriften 20) krever at du tar hensyn til støynivået når du velger maskiner og utstyr. Nedre tiltaksverdi når det gjelder den totale støybelastning over en 8 timers arbeidsdag er 80 db. Forskriften krever videre at støybelastningen bringes ned til lavest mulig nivå og minst 10 db lavere i forhold til nedre tiltaksverdi Styringssystemer Maskinforskriften med tilhørende DIN-normer stiller sikkerhetskrav til kabinens styringssystemer. Innen rammen av disse sikkerhetskravene har du imidlertid en rekke valgmuligheter. Du kan få kabiner som i stor grad må opereres manuelt. Slike konstruksjoner er billigere men krever grundig opplæring av brukeren. Han/hun må forstå hvordan systemene virker og kjenne prosedyrene for bruk. På den annen side kan du få kabiner med høyt automatiserte styringssystemer. Slike kabiner krever mindre detaljkunnskap hos brukeren. Det finnes relestyrt og PLC (Programmable Logic Controllers) styrte styringssystemer. 16

17 Mange moderne kabiner kan, som tidligere nevnt, overvåkes og feildiagnostiseres over internett. Software oppdateringer kan også foretas over internett. Får å få til dette er det naturligvis nødvendig at kabinen er koblet til internett Varmegjenvinning eller ikke De fleste kabiner kan leveres med varmegjenvinning. Systemer for varmegjenvinning er omtalt under pkt Varmegjenvinning bidrar til å redusere energikostnadene samtidig som kostnadene til avskrivning, renter og service/vedlikehold øker. Disse faktorene må veies opp mot hverandre ut fra dine behov og forholdene i ditt verksted. En parameter av viktighet er f.eks. hvor mange objekter du planlegger å kjøre gjennom kabinen pr. dag. De som gir deg tilbud på en kabin bør kunne sette opp et regnestykke, basert på aktuelle forutsetninger for ditt verksted, som viser om varmegjenvinning er lønnsomt eller ikke. I et slikt regnestykke kan avskrivningstiden for kabinen f.eks. være 7-10 år. I tillegg til økonomisk gevinst vil varmegjenvinning gi en miljømessig gevinst Gulvkonstruksjon Gitterrister over hele eller store deler av kabingulvet er vanlig i moderne kabiner. Forurenset luft trekkes ned og vekk fra objektet som lakkeres. Ulempen er naturligvis at en slik konstruksjon gjør det nødvendig å grave ut i verkstedgulvet. Alternativt kan kabingulvet heves i forhold til det normale gulvnivå. Tette gulv med mindre nedsenkete åpninger for utsug av luft brukes i enkelte tilfeller. Slike løsninger kan utgjøre et problem da forurensninger kan virvles opp og spolere den lakkerte flaten. Slike problemer kan i stor utstrekning unngås ved regelmessig rengjøring. Husk også at gulvkonstruksjonen må tåle vekten den skal belastes med. Person- og varebiler kan veie opp til 2,5 tonn. Hele gulvflaten må tåle denne vekten Tilleggsutstyr I kap. 4.6 er forskjellige typer tilleggsutstyr omtalt. Du må vurdere hvilket tilleggsutstyr du finner nødvendig i ditt verksted. 4.8 Sammenlikning av tilbud på lakkeringskabiner For å kunne sammenlikne tilbud fra forskjellige leverandører er det viktig å vite hva man sammenlikner. Er du ute etter en kabin med mange finesser eller ser du etter en enklest mulig løsning. Det sier seg selv at prisforskjellene kan være store. I begge tilfeller er det en ting som er viktig for deg. Du må vite hva kabinen koster når den er ferdig montert og klar til bruk. Når du skal gjøre et valg bør du også ha en ide om hvor mange objekter du skal ha gjennom kabinen pr. dag. Her er en del punkter du bør vurdere: Grunnleggende valg: - Kombikabin eller atskilt sprøyte-/tørkekabin - Direkte eller indirekte fyrt kabin - Fyringsmedium Sikkerhetsdetaljer: - Kabinen må tilfredsstille sikkerhetskravene i Veiledning om lakkeringskabiner og de underliggende DIN- normer. 17

18 - For å dokumentere dette skal kabinen leveres med samsvarserklæring og være CEmerket Tekniske detaljer: - Størrelse på kabinen (viktig for antall objekter/deler) - Vertikal lufthastighet (må tilfredsstille veiledningens 3) krav) - Varmeaggregatets kapasitet i kw - Varmeaggregatets kapasitet (Δt) - Varmegjenvinning - kryssveksler, roterende eller ingen varmegjenvinning - Varmegjenvinnerens virkningsgrad ihht. leverandøren - Hvis kryssveksler velges kan kryssveksleren sitte i hel året har den bypass system - Hvis den ikke har bypass-system. I hvilke perioder må den tas ut (dette er avhengig av de lokale temperaturforhold) - Belysning (min 1000 lux) - Lysstoffrør med riktig fargetemperatur - Støynivå angitt i antall db - Styringssystemer (relestyrt/pls/internett) - Trykkforhold i kabinen under lakkering ikke overtrykk lite undertrykk - Størrelse på kjøreporter - Størrelse på dører - Kaldras spjeld - Hvilken belastning tåler gulvristene(kg/m 2 ) - Tillufts- og avkastlufts viftene må gi samme luftmengde - Ventilasjonsaggregatet med omluft og regulert friskluftinntak under tørk Hvor komplett er tilbudet: - Omfatter det en komplett lakkeringskabin slik den er beskrevet i pkt Inngår montering av kabinen - Inngår inntaksrist/hatt kanaler til aggregat, alle interne og eksterne kanalføringer, avkastkanal, utblåsningselement/jethette - Inngår montering av kanaler etc. nevnt ovenfor - Inngår et komplett sett filtre av god kvalitet - Inngår nødvendig hulltagning og ettertetting av tak og vegger - Inngår eventuell graving i gulv eller ramme for heving av kabin over gulv - Inngår intern og ekstern tilkobling av elektrisitet - Inngår intern og ekstern tilkobling av trykkluft - Inngår intern og ekstern tilkobling av olje/gass - Inngår intern og ekstern tilkobling av vann - Inngår tilkobling av internettforbindelse. Se også under kap.7 Tilhørende arbeider Tilleggsutstyr som inngår: - Luftblåsesystem trykkluftdrevet - Luftblåsesystem elektrisk - IR-tørking traverser - IR-tørking bue - Luftbefuktning i kabinen - Løftebukk 18

19 Annet: - Løftebukk + mulighet for nedsenkning av objektet - System for enkelt filterskift - Dato for start på leveransen - Dato for ferdigstilling av leveransen - Garantitid - Betalingsbetingelser - Mulighet for servicekontrakt - Garantert responstid service - Deltagelse på byggemøter - Inngår nødvendig tegningsunderlag for andre entreprenører - Inngår koordinering og prosjektledelse - Foreligger beregning av drifts- og investeringskostnader - Foreligger beregninger av driftsøkonomi Tilbyderen bør gi en spesifisert oversikt over hva tilbudet inneholder og hva som kommer inn som ekstra kostnad. Avtalen som inngås bør også klargjøre hvem som har ansvar for hva. Sjekkliste ved innkjøp av følger som vedlegg. Du kan bruke flik 1 Lakkeringskabiner i denne sjekklisten til å sammenlikne forskjellige tilbud på lakkeringskabiner. 5. Forarbeidsoner 5.1 Generelt om forarbeidsoner En forarbeidsone er en spesielt innrettet arbeidsplass for forurensende arbeidsoperasjoner. I hovedsak kan vi skille mellom to forskjellige typer forarbeidsoner. 1. Forarbeidsoner kun bygget for forurensende arbeidsoperasjoner som vasking med silikonfjerner, påføring av polyestersparkel, sliping og liknende arbeidsoperasjoner. 2. Forarbeidsoner som i tillegg er beregnet for sprøyting av grunning og fyller inkludert isocyanatholdige produkter. Denne type forarbeidsoner skal alltid være utført i henhold til «Veiledning om lakkeringskabiner og forarbeidsoner» En forarbeidsone skal isolere forurensende arbeidsoperasjoner fra tilgrensende arbeidsplasser og fra andre deler av verkstedlokalet. Oppbygning av en forarbeidssone En forarbeidsone kan bestå av en eller flere arbeidsplasser. Hver arbeidsplass kan være enkel eller doble i den forstand at det er lagt opp til at en mann skal arbeide på to objekter samtidig. Arbeidsplassene kan skilles med faste vegger eller med gardiner. Det vanligste er gardiner eller forheng som isolerer den enkelte arbeidsplass slik at forurensninger ikke skal kunne trenge fra en arbeidsplass til en annen. Forarbeidsoner kan ha egen himling lavere enn himlingen i verkstedet. En forarbeidsone skal være ventilert. Enten med separat ventilasjon eller med ventilasjon som får luft tilført fra allmennventilasjonen i verkstedet. 19

20 Fig.11 Dobbel forarbeidsone. Hver mann kan arbeide på to objekter samtidig (Bilde: Bjørn G. Larsen) 5.2 Krav til forarbeidssoner Sikkerhetskrav Sikkerhetskravene til forarbeidsoner finnes i «Veiledning om lakkeringskabiner» 10). En forarbeidsone skal være utstyrt med ventilasjon og skillevegger slik at forurensninger ikke kan trenge ut i verkstedlokalet. Forurensninger skal heller ikke kunne trenge fra en arbeidsplass til en annen. For forarbeidsoner hvor det skal sprøytes isocyanatholdige produkter (f.eks. 2K-acrylfyller) skal dette dokumenteres ved en spesiell risikovurdering. Ventilasjonen skal være innrettet slik at konsentrasjonen av eksplosive gasser og damper alltid ligger under 10 % av nedre eksplosjonsgrense. Den skal også være innrettet slik at den alltid bringer konsentrasjonen av løsemiddeldamper og støv under administrativ norm (additiv verdi). Avtrekksluft fra forarbeidsoner i sprøytemodus skal ikke resirkuleres Funksjonskrav En forarbeidsone bør utformes slik at det kan legges opp et mest mulig rasjonelt og effektivt arbeidsforløp. Arbeidet bør legges opp slik at det alltid står objekter klar for sprøytekabinen. Diskuter gjerne utformingen med leverandøren. Han har sannsynligvis erfaring. 5.3 Ventilasjonskrav - ventilasjonsprinsipper Ventilasjonskrav Skal du sprøyte grunning eller fyller i en forarbeidsone må du vurdere hvor stor mengde lakkmaterialer du skal påføre i hver arbeidsoperasjon. Ventilasjonen i forarbeidsonen skal dimensjoneres etter dette. I «Veiledning om lakkeringskabiner og forarbeidsoner» 10 ) Vedlegg C er det angitt hvordan dette skal beregnes. Vedlegg C inneholder også en tabell som er enkel å bruke når du skal treffe en beslutning. Husk at leverandøren skal merke forarbeidsonen med hvor stor lakkmengde det maksimalt er tillatt å sprøyte i hver arbeidsoperasjon. Ventilasjon i forarbeidsoner kan være innrettet etter to forskjellige prinsipper: Forarbeidsoner med vertikal ventilasjon er konstruert mye likt en lakkeringskabin. Luft tilføres i taket og trekkes ut på gulvnivå. I noen tilfeller kan luften også varmes opp slik at tørking av fyller etc. skjer ved forhøyet temperatur. Dette reduserer tørketidene. Det kan imidlertid være relativt energikrevende da avtrekksluften fra en forarbeidsone, i henhold til veiledningen, ikke skal resirkuleres. Også slike forarbeidsoner må innrettes slik at det ikke blir overtrykk som gjør at forurensning kan trenge ut i verkstedlokalet (ref. risikovurderingen nevnt under pkt.5.2.1). 20