RISIKOVURDERING - HELSE OG SIKKERHET I EKSPLOSJONSFARLIGE ATMOSFÆRER

Transkript

1 Oppdragsgiver: Trondheim kommune fakturamottak Oppdrag: Hegstadmoen avfallsdeponi - område 3. Detaljprosj. opprydding/bearbeiding Del: Dato: Skrevet av: Per Sandvik Kvalitetskontroll: Knut Trøbak RISIKOVURDERING - HELSE OG SIKKERHET I EKSPLOSJONSFARLIGE ATMOSFÆRER INNHOLD 1 Innledning Eksisterende sigevannpumpestasjon Ny sigevannpumpestasjon Innløpskum med overbygg Sedimenteringsbasseng Pumpesump hovedstasjon Ventilkjeller med overbygg hovedstasjon Hjelpestasjon Klassifisering og soneinndeling av eksplosjonsfarlige områder Tiltak Opplæring av arbeidstakere Vernetiltak mot eksplosjoner INNLEDNING I forbindelse med detaljprosjektering ny sigevannpumpestasjon på Heggstadmoen avfallsdeponi er det identifisert muligheter for «innsig» av deponigass gjennom sigevannsledningene (inntaksledninger) til ny sigevannpumpestasjon. Sigevannsledningene består av perforerte drensledninger av variabel dimensjon som er etablert i avskjærende grøftesystem samt anlagt i avfallsdeponiet ved hjelp av styrt boring. Deponigassen i Heggstadmoen avfallsdeponi inneholder prosent metan og prosent CO 2. Metan er lettere enn luft og er eksplosiv i en konsentrasjon på 5-15% i luft. I «Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer» (FOR Direktoratet for arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) stilles det krav til at det skal utarbeides en risikovurdering av eksplosjonsfare med forebyggende Asplan Viak AS - Tempeveien Trondheim asplanviak.no

2 tiltak tilpasset den aktiviteten som gjelder. Planleggingen og vurderingen av arbeidsmiljøet og gjennomføring av tiltak skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres verneombud. I forbindelse med risikovurderingene skal det før arbeidet igangsettes, utarbeides et eksplosjonsverndokument ( 9 FOR nr. 911). Dette dokumentet skal vise: - At eksplosjonsfarene er kartlagt og vurdert - At egnede tiltak iverksettes for å nå målene med denne forskrift - Hvilke områder som er klassifisert og i hvilke soner iht. forskriftens 11 og 12 - Hvilke områder der minimumskravene til organisatoriske ( 14) og vernetiltak ( 15) får anvendelse - Utforming, bruk og vedlikehold av arbeidsutstyr (alarminnretninger) - Bruk av arbeidsutstyr Eksplosjonsverndokumentet skal oppdateres dersom det foretas vesentlige endringer av anlegget. Dette dokument med vedlegg utgjør risikovurdering med tiltak og er anleggets eksplosjonsverndokument i detaljprosjekteringsfasen. Identifiserte faremomenter som kan ha betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i gjennomføringsfasen medtas i prosjektets SHA-plan for utførelsen av anlegget. Her identifiseres faremomentene og det stilles krav til utarbeidelse av sikker-jobb-analyse før tiltakene gjennomføres. For videre å ivareta risikovurderingene i driftsfasen medtas risikomomentene i anleggets driftsinstruks (FDVdokumentasjon). 2 EKSISTERENDE SIGEVANNPUMPESTASJON Eksisterende sigevannpumpestasjon er etablert som åpen løsning med innløpsrenne, fordrøyningsmagasin, sandfang og pumpesump. Fra åpen pumpesump pumpes vannet ut av anlegget via tørroppstilte pumper plassert i lukket maskinrom. Ut fra anleggets åpne løsninger utgjør deponigassen i sigevannet liten risiko mht. helse og sikkerhet da sigevannet «luftes» gjennom anleggets åpne løsninger før det pumpes videre. 3 NY SIGEVANNPUMPESTASJON Se vedlegg 1 snitt ny sigevannpumpestasjon 3.1 Innløpskum med overbygg Sigevannet føres gjennom innløpskummen i lukket rørsystem og ut i åpent sedimenteringsbasseng. Innløpsledninger samles i samlestokk, hvor det på samlestokken etableres uttak for deponigass for utlufting over tak/uttak på vegg for evt. videre transport i lukket system til eksisterende deponigassanlegg. Ingen risiko for helse og sikkerhet. Risikovurdering - helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 2

3 Innlekk av deponigass via drenering av drenssjikt under utvendig overflatetildekking. I forbindelse med vedlikehold av pumpestasjon eller ved for store tilløpsmengder, er det mulighet for stengning av innløpsventiler på samlestokk og med videre oppstuving av sigevann i deponiet. For å hindre oppbygging av trykk i deponiet skal det etableres en drensjikt av grus under fremtidig overflatetildekking. Drenert sigevann ledes via lensepumpe i åpen lensebrønn i innløpskum og over til sedimenteringsbasseng. Risiko for helse og sikkerhet. 3.2 Sedimenteringsbasseng Sedimenteringsbasseng anlegges som åpen løsning med takoverbygg. Ingen risiko for helse og sikkerhet. 3.3 Pumpesump hovedstasjon Pumpesump hovedstasjon anlegges som åpen løsning med takoverbygg. Ingen risiko for helse og sikkerhet. 3.4 Ventilkjeller med overbygg hovedstasjon Sigevannet ledes fra åpen pumpesump via tørroppstilte pumper i ventilkjeller i lukket rørsystem og videre ut av anlegget. Sigevannet «luftet» i åpent sedimenteringsbasseng før videre transport ut av anlegget. Ingen risiko for helse og sikkerhet. 3.5 Hjelpestasjon Anlegges som åpen pumpesump med neddykkede pumper i overbygg hovedstasjon. Sigevann fra område sørøst for pumpestasjon ledes inn til hjelpestasjon via drensledninger for videre pumping inn på samlestokk innløpskum. Innlekk av deponigass fra drensledninger til åpen pumpesump og som kan medføre risiko for helse og sikkerhet. 4 KLASSIFISERING OG SONEINNDELING AV EKSPLOSJONSFARLIGE OMRÅDER Iht. 12 i FOR nr. 911, skal eksplosjonsfarlige områder klassifiseres i soner på grunnlag av hvor ofte det kan dannes en eksplosiv atmosfære og hvor lenge den varer. Ut fra vurderinger i kap. 3 er det definert to områder hvor det kan oppstå fare for helse og sikkerhet på grunn av innlekk av deponigass. Dette er i innløpskum og i hjelpestasjon. I øvrige områder ledes sigevannet enten i lukket rørsystem eller i åpne vannspeil med kun takoverbygg. Områdene innløpskum samt hjelpestasjon klassifiseres i sone 2. «Et område der det ved vanlig drift sannsynligvis ikke dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av Risikovurdering - helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 3

4 luft og brennbare stoffer i form av gass, damp eller tåke. Dersom en eksplosiv atmosfære likevel dannes, vil den være kortvarig» 5 TILTAK 5.1 Opplæring av arbeidstakere Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som arbeider på områder der eksplosjonsfarlige atmosfærer kan dannes, får tilstrekkelig og egnet opplæring i eksplosjonsvern. Alt arbeid skal utføres iht. stasjonens driftsinstruks. Driftsinstruksen skal inngå som en del av anleggets FDV-dokumentasjon. 5.2 Vernetiltak mot eksplosjoner Enhver frigjøring av brennbare gasser skal avledes etter bortledes til et sikkert område. På dette anlegget kan det oppstå frigjøring av brennbare gasser i innløpskum og i hjelpestasjon. - Innløpskum. Her installeres ventilasjonsanlegg med innblåsing av luft utenfra (overtrykk) og avtrekk over tak som vil sørge for kontinuerlig utskifting av luft innenfor sonen under normal drift. Ved evt. nettutfall vil ventilasjonsanlegget stoppe og konsentrasjonen av eksplosive gasser (metan) vil kunne oppnå eksplosiv konsentrasjon (5-15% i luft). For videre å unngå fare for eksplosjon når strømforsyningen går på skal alle elektriske komponenter/utstyr innenfor sonen utføres i eksplosjonssikker utførelse (ex-utførelse). For overvåking av eksplosjonsfarlige gasser installeres fastmonterte gassmålere som varsler med lysog evt. lydsignal dersom konsentrasjonen av gassene overstiger fastsatte grenseverdier (over 5 % konsentrasjon i luft). I tillegg varsles evt. alarm over sentraldriftskontrollanlegg (SD-anlegg). - Hjelpestasjon. Her installeres separat (adskilt fra overbygg) ventilasjonsanlegg med innblåsing av luft utenfra (overtrykk) og avtrekk ut gjennom nødoverløp som vil sørge for kontinuerlig utskifting av luft innenfor sonen under normal drift. Ved evt. nettutfall vil ventilasjonsanlegget stoppe og konsentrasjonen av eksplosive gasser (metan) vil kunne oppnå eksplosiv konsentrasjon (5-15% i luft). For videre å unngå fare for eksplosjon når strømforsyningen går på skal alle elektriske komponenter/utstyr innenfor sonen utføres i eksplosjonssikker utførelse (ex-utførelse). For overvåking av eksplosjonsfarlige gasser installeres fastmonterte gassmålere som varsler med lysog evt. lydsignal dersom konsentrasjonen av gassene overstiger fastsatte grenseverdier (over 5 % konsentrasjon i luft). I tillegg varsles evt. alarm over sentraldriftskontrollanlegg (SD-anlegg). Adkomst til sump (kumlokk) samt øvrige rørgjennomføringer fra overbygget beskrives gjennomført i gasstett utførelse for å hindre evt. gasslekkasje opp til overbygg hovedstasjon. Risikovurdering - helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 4

5 Fastmonterte gassmålere og varsellys/lyd skal leveres med batteripakke for å sikre utstyrets funksjon ved evt. nettutfall. Generelt skal driftspersonell i tillegg benytte mobile/bærbare gassmålere som sikkerhet i tillegg til fastmonterte målere. Risikovurdering - helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 5