Veiledning om lakkblanderom

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning om lakkblanderom"

Transkript

1 Veiledning om lakkblanderom Veiledningen gir en oversikt over de reglene som gjelder for et lakkblanderom og i noen utstrekning hvordan reglene skal tolkes Norges Bilbransjeforbund Januar 2000 Noen av referansene til regelverk er revidert i Oktober 2008 Prosjektet er finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond

2 Forord Blanding av lakkprodukter kan medføre fare. Hensikten med denne veiledningen er å sikre et godt arbeidsmiljø slik at farer unngås. Veiledningen tar for seg myndighetenes krav til lakkblanderom. Veiledningen er primært tenkt brukt ved planlegging og prosjektering av nye lakkblanderom. Den bør imidlertid også brukes i bedriftens systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid som grunnlag for å vurdere risiko i et eksisterende lakkblanderom. Veiledningen gir en oversikt over de regler som gjelder for et lakkblanderom og i noen utstrekning hvordan reglene skal tolkes. Veiledningen er laget i samarbeid med Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Produkt- og elektristetstilsynet. Den er i overensstemmelse med disse tilsynsorganers krav til sikkerhet. Veiledningen gir således ikke bare retningslinjer for lakkeringsverksteder og spesialfirmaene som lakkeringsverkstedene bruker til å prosjektere lakkblanderom. Den er også ment å være retningsgivende for de lokale tilsynsorganer. Veiledningen er utarbeidet for Norges Bilbransjeforbund av en prosjektgruppe bestående av representanter for tilsynsorganene og bransjen. Bjørn G. Larsen (Alpha Consult AS) har vært leder for prosjektet. NHOs arbeidsmiljøfond har gitt økonomisk støtte til veiledningen. Januar 2000 Norges Bilbransjeforbund Servicekontoret 1

3 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor lakkblanderom? Litt om kjemisk helsefare ved bruk av lakkprodukter Brann- og eksplosjonsfare områdeklassifisering Plassering av lakkblanderommet Bygningsmessig utførelse Elektriske installasjoner Risikovurdering / ulykkesberedskap Inventar og utstyr i blanderommet Ventilasjon Blandebenk / vasking / avsug / vekt Drift av blanderom Problemområder vanlige spørsmål Godkjenning av blanderom Hva med eksisterende blanderom? Aktuelle lover, forskrifter og veiledninger Vedlegg 1: Sjekkliste for lakkblanderom Vedlegg 2: Risikovurdering av blanderom Vedlegg 3: Drifts-, vedlikehold- og sikkerhetsinstruks for lakkblanderom side 2

4 1. Hvorfor lakkblanderom Vi vet at lakkprodukter kan inneholde en rekke helseskadelige stoffer. Organiske løsemidler og isocyanater er eksempler på slike stoffer. Blanding av lakk, tilsetting av herder / tynner og rengjøring av pistoler og arbeidsutstyr er arbeidsoperasjoner hvor brukeren lett kan utsettes for helsefare. Mange lakkprodukter er dessuten brannfarlige. Når man arbeider med disse produktene, kan det dannes eksplosjonsfarlige damper. På grunn av disse forholdene er det viktig at blanding av lakk, tilsetting av herder / tynner og rengjøring av pistoler og arbeidsutstyr foregår under betryggende forhold. Til billakkeringsverksteder har det i mange år vært krav om spesielle blanderom. I forskrift om sprøytelakkering, sprøytemaling m.v. presiseres kravet om blanderom i 13: Blanding av lakk mv. skal foregå på spesielt tilrettelagt sted som er innrettet slik at helsefare eller sjenerende påvirkning, brann- og eksplosjonsfare unngås. I kommentarene til forskriften slås det fast at spesielt tilrettelagt sted for blanding som regel innebærer et eget rom dersom komponenter må veies/doseres. (Forskriften er utgått og erstattet av Kjemikalieforskriften 1) med tilhørende veiledning 2) ). Denne veiledningen tar for seg kravene til slike lakkblanderom. 2. Litt om kjemisk helsefare ved bruk av lakkprodukter Ved blanding og bruk av lakkprodukter vil helseskadelige løsemidler og andre stoffer forurense arbeidsatmosfæren. Ved innånding av slik luft kan man påføres helseskade. Arbeidstilsynet har utarbeidet normer for forurensning av arbeidsatmosfæren 3). Normen angir den høyeste tillatte gjennomsnittlige forurensningen av arbeidsatmosfæren over en 8 timers arbeidsdag. Det er imidlertid ingen skarp grense mellom farlig og ufarlig forurensning. Normen er satt ut fra en kombinasjon av medisinske, tekniske og økonomiske vurderinger. Målet må være å bringe konsentrasjonen av helseskadelige stoffer i arbeidsatmosfæren så langt ned som mulig. For å oppnå dette er det nødvendig med egnet ventilasjon og avsug i blanderommet. Vedrørende kravene til ventilasjon og avsug vises til kapittel 9 og Brann og eksplosjonsfare områdeklassifisering Ved arbeid med brannfarlige lakkprodukter vil det utvikles brennbare damper. Når brennbare gasser og damper blandes med luft i bestemte forhold, oppstår det en eksplosiv gassatmosfære. En tennkilde i denne gassatmosfæren vil kunne utløse en eksplosjon. Et område med eksplosiv gass er et risikoområde. Så langt det er mulig, bør man unngå at eksplosive gassblandinger oppstår. Hvis dette er umulig, bør man søke å gjøre risikoområdet så lite som mulig. 3

5 Ved flere av de arbeidsoperasjoner som utføres i lakkblanderommet kan det oppstå eksplosive gassblandinger. Slike farlige områder klassifiseres i soner. Klassifisering i soner skjer etter følgende kriterier: Sone 0: Sone 1: Sone 2: Et område hvor en eksplosiv gassblanding er til stede hele tiden eller i lange perioder. Et område hvor det er sannsynlig at en eksplosiv gassblanding kan forekomme under vanlig arbeid. Et område hvor det ikke er sannsynlig at en eksplosiv gassblanding forekommer ved normalt arbeid eller forekommer sporadisk og kun i korte perioder. Klassifiseringen i soner vil avhenge av egenskapene til de produktene man arbeider med ( flammepunkt, eksplosjonsgrenser osv. ), hvor ofte eksplosive gassblandinger kan tenkes å oppstå, mengden gass eller damp som kan frigjøres og av ventilasjonen og avsug som finnes i blanderommet. Klassifisering i soner skal gjøres i henhold til Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 4). Eier av anlegget er ansvarlig for at soneklassifisering er foretatt og at det er utarbeidet et eksplosjonsverndokument. Med utgangspunkt i soneklassifiseringen tegnes et sonekart. På sonekartet skal sonene tegnes inn slik det er vist i fig.1. Fig 2 viser et eksempel på et slikt sonekart. Sonekartet skal inngå som en del av bedriftens HMS-dokumentasjon (internkontrollsystem) 5). I kapittel 12 ser vi på hvorledes forskjellige typer maskiner, utstyr og arbeidsoperasjoner kan vurderes med hensyn på soneklassifisering. 4

6 Husk at flytting eller forandring av installasjoner i lakkblanderommet kan medføre endringer i soneklassifiseringen. 4. Plassering av lakkblanderommet Lakkblanderommet skal plasseres slik at det er lett tilgjengelig for rømming og slokking. Rommet bør derfor ikke ligge innerst i lokalet. Ved plasseringen bør man også ta hensyn til arbeidsprosessene i bedriften. Med tanke på effektivt og rasjonelt arbeid kan det f.eks. være gunstig å plassere lakkblanderommet i nærheten av sprøytekabinen(e). 5

7 Løsemiddeldamper er tyngre enn luft. Lakkblanderommets gulv må i utgangspunktet plasseres over terrengnivå. Hvis dette ikke er mulig må rommet utstyres med gassdetektor. Lakkblanderommet bør helst ligge mot yttervegg. Hvis deler av rommet blir klassifisert som eksplosjonsfarlig sone, skal lakkblanderommet ha en trykkavlastningsflate. Et vindu kan benyttes som trykkavlastningsflate. Se også kapittel 5 vedrørende krav til trykkavlastningsflate. Det vil normalt være nok med en rømningsvei. Denne må ikke gå gjennom sprøytekabinen. En dør mellom lakkblanderom og sprøytekabin kan anrettes i tillegg. 5. Bygningsmessig utførelse Generelt Lakkblanderommet skal utføres i henhold til tekniske forskrifter til plan og bygningsloven 6). Lakkblanderommet skal plasseres i et rom ( branncelle) med branncellebegrensende vegger i minst A-60 (EI 60). Vegger og eventuelt tak i lakkblanderommet må utføres i minimum A-30 (EI 30). An sikkerhetsmessige grunner ønsker noen glass i dør eller vegger. Det må da benyttes spesielt brannherdig glass med samme brannmotstand som veggene. Også onnrammingen må ha tilsvarende brannmotstand. De innvendige vegg- og takflater i lakkblanderommet må utføres slik at gass ikke kan trenge gjennom. Det skal tettes forskriftsmessig rundt rør og kanalgjennomføringer. Rommet skal ha selvlukkende dør som tilfredstiller klasse C, tetthetsklasse S. Døren skal ha tilsvarende brannmotstand som veggene. Det skal ikke være sluk i gulvet. Varmekabler i gulvet kan benyttes. For krav til utførelse vises det til NEK 400 pkt.802 Elektriske lavspenningsanlegg installasjoner. Installasjonen skall utføres av en autorisert elektroinstallatør (se ka. 6). Krav til trykkavlastningsflate Hvis rommet eller deler av det blir klassifisert som eksplosjonsfarlig skal det utstyres med en trykkavlastningsflate. Størrelsen på trykkavlastningsflaten er avhengig av romvolumet. For hver 10 m 3 romvolum kreves 0,3 1 m 2 trykkavlastningsflate. Et vindu godkjennes som trykkavlastningsflate. Trykkavlastning skal normalt være mot yttervegg, men avlastning mot andre rom kan vurderes. 6

8 Byggemelding ved oppføring av blanderom Ved oppføring av lakkblanderom skal det sendes byggemelding. Meldingen skal inneholde samme dokumentasjon som en byggesøknad. Ta kontakt med kommunens tekniske etat. Arbeider som kun er meldepliktige kan igangsettes 3 uker etter innlevering av meldingen dersom ikke annen beskjed er gitt. 6. Elektriske installasjoner Installatør En installatører som skal forestå installasjoner i ekplosjonsfarlige områder, skal ha spesiell kompetanse på dette felt. Forespør den installatør du har tenkt å bruke om han har slik kompetanse. Det er meget viktig at installatøren er klar over at deler av lakkblanderommet kan være eksplosjonsfarlig område og tar hensyn til dette under planlegging og utførelse. Installasjonen Det elektriske anlegget skal planlegges og utføres i henhold til Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg 7) og tilhørende norm: NEK400, Elektriske lavspenningsanlegg Installasjoner 8). Eier av et anlegg er ansvarlig for at det foretas områdeklassifisering (se kapittel 3 ). Elektroinstallatøren vil planlegge og utføre anlegget med utgangspunkt i områdeklassifiseringen. Når anlegget er utført skal du motta en erklæring om samsvar med forskrift om elektriske lavspenningsanlegg fra installatøren. Dokumentasjon som ligger til grunn for erklæringen skal følge denne. Disse papirene skal inngå i ditt internkontrollsystem. De vil være aktuelle ved kontroll fra tilsynsmyndigheten og ved senere utvidelser, ettersyn og vedlikehold av anlegget. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg henviser til normer som en måte å tilfredsstille forskriftens krav på. For elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder gjelder normer i NEK IEC serien. Ovenevnte erklæring bør vise til denne normen Elektrisk utstyr For utstyr til bruk i eksplosjonsfarlige områder gjelder Forskrift om utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlige områder 9). Elektrisk utstyr skal velges i henhold til områdeklassifiseringen. Utstyret skal være beregnet for bruk i de aktuelle soner. Utstyr for bruk i eksplosjonsfarlige områder er spesielt merket for dette. Se spesielt etter benevnelsene Ex eller Eex på slikt utstyr. Det er installatørens ansvar å velge korrekt utstyr. En kontroll fra din side kan imidlertid være en ekstra sikkerhet. Det er krav til spesielt utstyr kun i de områder som er klassifisert som eksplosjonsfarlige. Fare for statisk elektrisitet viktig med jording Ved arbeid med tynnere og løsemidler kan det oppstå statisk elektrisitet. Det er spesielt stor fare for dette når løsemidler settes i bevegelse ved for eksempel tapping og helling. Det er viktig at det tas forholdsregler mot statisk elektrisitet. Plaskefylling av løsningsmidler må unngås. 7

9 Alt utstyr som kan bli benyttet i forbindelse med løsemidler skal påføres spesiell og separat jordlednings-sliss. Det skal benyttes jerrykanne med jordledningskontakt under destillasjonsprosessen. Unngå plastkanner. DSB har utarbeidet en egen veiledning om statisk elektrisitet 10). Hvor kan man få hjelp? Det lokale elektrisitetstilsynet kan svare på spørsmål knyttet til elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige omgivelser. Spørsmål kan også besvares av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 7. Risikovurdering / Ulykkesberedskap Vi nevnte innledningsvis at arbeid med lakkprodukter kan medføre fare. Kjemikalieforskriften 1) og Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 4) stiller krav om skriftlig vurdering av risiko for ulykker og helseskade. Enten lakkblanderommet er nytt eller gammelt må du foreta en skriftlig risikovurdering. Dette følger av 5 pkt. 6 i Internkontrollforskriften 5). Still følgende tre enkle spørsmål og diskuter disse med dine medarbeidere. - Hva kan gå galt når vi arbeider i lakkblanderommet? - Hvordan kan vi hindre at noe går galt? - Hvordan kan vi best mulig mestre situasjonen hvis noe går galt? I vedlegg 2 finner du noen råd og tips som kan være nyttige når du skal risikovurdere lakkblanderommet. I veiledningen til kjemikalieforskriften 2),i Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer 4) samt på Arbeidstilsynets nettsider 15) finner du informasjon om risikovurdering. Du må være forberedt på at noe kan gå galt når du arbeider i lakkblanderommet. Det betyr at du må etablere en form for ulykkesberedskap. I lakkblanderommet skal det finnes et egnet absorpsjonsmiddel som kan benyttes ved søl og spill. I HMS-databladene vil du finne informasjon om hva slags absorpsjonsmidler som er egnet. Brannslokkingsapparat(er) skal være tilgjengelige. Det lokale brannvesen vil gi deg anvisninger om nødvendig antall og plassering. Blanding og rengjøring kan lett føre til sprut i øyet. Øyeskylledusj skal derfor finnes i umiddelbar nærhet. Bruk alltid vernebriller, hansker og annet personlig verneutstyr når du arbeider i blanderommet. Inngangene til rommet skal skiltes med oppslag som gir opplysning og faren for brann. Fig.4. Eksempel på skilt som varsler brannfare i blanderommet. 8

10 Brannfarlig materiale skal ikke plasseres ved atkomstvei/rømningsvei. Husk også at rømningsveiene ikke må blokkeres. 8. Inventar og utstyr i lakkblanderommet Alle skap og reoler skal være laget av ikke brennbare materialer. Brannfarlige varer skal oppbevares i tett, lukket emballasje ikke i åpne kanner og spann. Lakkblanderommet skal ikke være lakklager. Lagring av lakkprodukter skal skje i eget rom. I tillegg til det som finnes i mixeanlegget skal det kun oppbevares lakkprodukter til 1 dags bruk i lakkblanderommet. Et oppbevaringsskap med oppsamlingskanter i bunn og avtrekk åpner for oppbevaring av større materialmengder i lakkblanderommet. Bestemmelsene om oppbevaring av brannfarlige varer finner du i Brann- og eksplosjonsvernloven 13) og i Forskrift om brannfarlig vare 14). Dersom du oppbevarer over en viss minimumsmengde må du søke kommunestyret / brannvesenet om tillatelse. Det skal være en brannsikker avfallsbeholder med selvlukkende lokk i lakkblanderommet. I et lakkblanderom kan det finnes forskjellige typer apparater og utstyr. I noen tilfeller stilles det spesielle krav til dette utstyret. Du finner mer informasjon om dette i kapittel Ventilasjon Lakkblanderommet skal være utstyrt med mekanisk avtrekksanlegg som sikrer et lite undertrykk. Lufttilførselen bør skje slik at avsug over blandebenk ikke forstyrres. Det bør være mekanisk lufttilførsel til lakkblanderommet slik at undertrykket i rommet ikke blir så stort at det er vanskelig å få opp døren(e). Tilførsel av luft kan skje fra tilstøtende rom hvor det ikke forgår aktivitet med brannfarlige varer. Dette gir store besparelser fremfor å ta inn uteluft. For sikker fjerning av løsemiddeldamper bør det være vifte med to-trinns viftemotor eller to separate avtrekksvifter. En viftehastighet for grunnventilasjon knyttet til kanalopplegg med avtrekk fra gulv, og en høyere viftehastighet i forbindelse med avsug fra blande- og vaskebenk. ( Se også kapittel 10 ) Lufttilførselen og avsuget må skje i god avstand fra hverandre slik at man får en god gjennomspyling av luft i hele rommet. Ventilasjonen må legges opp slik at den ikke oppfattes som trekk. Grunnventilasjonen skal være i drift kontinuerlig. Det skal monteres strømningsvakt(er) som registrerer luftstrømninger og sikrer at undertrykket i rommet ikke blir for stort. Strømningsvakten(e) skal gi lys- eller lydsignal ved uregelmessigheter. 9

11 Ventilasjonskanalene skal ha inspeksjonsluke for vedlikehold og service. Ventilasjonssystemet må være beregnet for avtrekk av eksplosive gasser. Vifter bør av støyhensyn plasseres utenfor lakkblanderommet. Dersom viftemotoren plasseres utenfor løsemiddelatmosfæren, vil den ikke bli forlangt i Ex-utgave. Avtrekksviften skal være i gnistsikker utførelse Arbeidstemperaturen i blanderommet bør være ca. 20 o C. 10. Blandebenk / vasking / avsug / vekt Alle blande- og vaskeoperasjoner skal foregå ved kontrollert avsug. Lys i blandebenk/avsug forrigles med avtrekksviften og forsinkes noe (2-3 min.) i forhold til viften. En blandebenken, dvs en arbeidsbenk hvor det kun foregår lakkblanding, skal ha så stor avsugsmengde at den gjennomsnittlige lufthastigheten i avgrensningen til rommet blir minst 0,2 m/sek. All emballasje på blandebenken skal holdes lukket når den ikke er i bruk. En vaskebenk, dvs. en innretning med åpent vaskekar for rengjøring av pistoler og annet utstyr, skal ha så stor avsugsmengde at den gjennomsnittlige lufthastigheten i avgrensningen til rommet blir minst 0,4 m/sek. I kombinerte vaske-/blandebenker er kravet til gjennomsnittlig lufyhastighet minst 0,4 m/sek.. Vekten skal ha eget avsug fysisk adskilt fra blandebenken. For at vekten skal være stabil bør luftstrømningen her være maksimalt 0,2 m/sek. 11. Drift av blanderom Lakkblanderommet skal alltid være ryddig og fritt for unødvendige, brennbare materialer. Rommet skal jevnlig rengjøres for rester av lakkprodukter. Lakkblanderommet skal ikke være lakklager ( se kapittel 8 ). 10

12 Det skal etableres rutiner for orden, renhold, vedlikehold og ettersyn av utstyret. Det skal også etableres rutiner slik at alle vet hvorledes man skal forholde seg ved avbruddsalarm eller driftsstans. Rutinene skal følges opp som en del av det systematiske helse, miljø og sikkerhetsarbeidet. Opplæring er derfor viktig. Det skal utarbeides drifts-, vedlikeholds- og sikkerhetsinstruks for lakkblanderommet. I vedlegg 3 finner du en del momenter til en slik instruks. 12. Problemområder / vanlige spørsmål Spørsmål og problemer vedrørende blanderom knytter seg ofte til soneklassifisering og konsekvensene av denne. I det følgende er de vanligste prosesser og det utstyr som normalt er aktuelt i lakkblanderommet vurdert med hensyn til soneklassifisering. Vurderingene er basert på forholdene i billakkeringsbransjen. a) Røreverk for lakk I vanlige røreverk for lakk er emballasjen lukket med rørelokk slik at det ikke skjer noen avdampning av løsemidler. Slike røreverk skaper ingen soner. Det elektriske utstyret på vanlige røreverk er ikke Ex-beskyttet. Røreverk må derfor stå utenfor soner som skapes av andre innretninger eller utstyres med motor som er godkjent for den aktuelle sone. b) Blanding av lakk på datavekt Heller ikke her skapes soner forutsatt at vekten er plassert og innrettet som angitt under kapittel 10. Dersom vekten skal plasseres innenfor soner må den være godkjent for plassering i den aktuelle type sone. Vekten på alltid plasseres utenfor soner den ikke er godkjent for. Rent praktisk betyr dette at det i mange tilfeller må være en viss avstand mellom for eksempel vaskeinnretninger og vekt. I industrien kan det noen ganger være forhold som er vesentlig annerledes enn i billakkering. Det må da vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om det oppstår soner. c) Microfilmleser for lakkresepter Microfilmleser kan plasseres i blanderommet forutsatt at den plasseres utenfor soner som skapes av andre innretninger. d) Vanlig PC for lakkresepter PC med program for lakkresepter kan plasseres i lakkblanderommet forutsatt at den plasseres utenfor soner som skapes av andre innretninger. Fordi løsemiddeldampene er tyngre enn luft bør PCen plasseres så høy som det er praktisk mulig. e) Blandebenk En blandebenk er en arbeidsbenk hvor det foregår blanding av lakk, grunning, etc.. Forutsatt at ventilasjonen er innrettet som angitt under kapittel 9 og 10 og at all emballasje holdes lukket når den ikke er i bruk, kan sonene vurderes på følgende måte (se også kapittel 3 om klassifisering i soner): 11

13 Sone 0 er et område hvor en eksplosiv gassblanding er til stede hele tiden eller i lange perioder. Slik sone 0 er definert vil den kun oppstå inne i boksene med tynner, lakk og grunning. Sone 1 er et område hvor det er sannsynlig at en eksplosiv gassblanding kan forekomme under vanlig arbeid. Sone 1 vil oppstå ved vanlig arbeid i blandebenken. Det er vanlig å definerer sone 1 fra arbeidsflaten og ned til gulvet og 1 meter opp fra arbeidsflaten i blandebenken. Sone 2 er et område hvor det ikke er sannsynlig at en eksplosiv gassblanding forekommer ved normalt arbeid eller forekommer sporadisk og kun i korte perioder. vanligvis defineres sone 2 en halv meter utenfor benken. Sone 2 defineres også over sone 1 inne i benken og opp til benkens innvendige tak. Denne soneklassifiseringen forutsetter ventilasjon som angitt i kapittel 9 og 10. Fig.6 illustrerer soner rundt forskjellige typer blandebenker. Se også fig.2 og fig.3 foran i kapittel 3. Fig.3 viser vertikalt snitt av sonene. Denne soneklassifisering medfører at takarmaturer normalt ikke forlanges utført i Exutførelse. Som nevnt innledningsvis er forholdene i billakkering lagt til grunn ved ovenstående vurderinger. I industrien kan forholdene noen ganger skille seg vesentlig fra forholdene i billakkering. Vurderingen av soner kan da bli annerledes enn det som er angitt ovenfor. 12

14 f) Vaskebenk En vaskebenk er en arbeidsbenk hvor det foregår rengjøring av pistoler og utstyr. Vanligvis brukes tynner til slik rengjøring. Ofte inneholder en vaskebenk et åpent kar med tynner. Forutsatt at ventilasjonen er innrettet som angitt under kapitlene 9 og 10 kan sonene vurderes på følgende måte (se også kapittel 3 om klassifisering i soner: Sone 0 er et område hvor en eksplosiv gassblanding er til stede hele tiden eller i lange perioder. Sone 0 vil oppstå i selve vaskekaret. Sone 1 er et område hvor det er sannsynlig at en eksplosiv gassblanding kan forekomme under vanlig arbeid. Sone 1 vil oppstå i selve vaskebenken, 1 meter over arbeidsflaten og ned til gulvet og dessuten en halv meter utenfor vaskebenken. Sone 2 er et område hvor det ikke er sannsynlig at en eksplosiv gassblanding forekommer ved normalt arbeid eller forekommer sporadisk og kun i korte perioder. vanligvis defineres sone 2 en halv meter utenfor sone 1. Sone 2 defineres også over sone 1 inne i benken og opp til benkens innvendige tak. Også her medfører soneklassifiseringen at takarmatur normalt ikke forlanges i Ex-utførelse. Tilsvarende soneklassifisering vil gjelde for lukkede pistolvaskerer. 13

15 Også når det gjelder vaskebenker er forholdene i billakkering lagt til grunn ved ovenstående vurderinger. Som nevnt kan forholdene i industrien noen ganger skille seg vesentlig fra forholdene i billakkering. Vurderingen av soner kan da bli annerledes enn det som er angitt ovenfor. g) Kombinert vaske- og blandebenk For en kombinert vaske- og blandebenk vil vurderingen av soner være en kombinasjon av det som er sagt under pkt. e) og pkt. f). Fig.2 og fig.3 foran er eksempler på et sonekart for en kombinert vaske- og blandebenk. h) Destillasjon av tynner Destillasjon av forurenset tynner er meget vanlig i billakkeringsverksteder. Ofte står tynnerdestillasjonsapparatet i lakkblanderommet. Ved tynnerdestillasjon er det fare for søl og lekkasje som ikke oppdages straks. Dette medfører øket risiko. Følgende forutsetninger skal legges til grunn ved vurdering av soner rundt og over et tynnerdestillasjonsapparat: 1) Ventilasjonen i rommet skal være som angitt under pkt.9. 2) Det skal være avtrekk ved gulv der destillasjonsapparatet er plassert. 3) Slangen fra destillasjonsapparatet skal gå ned i jerrykannen. 4) Både destillasjonsapparatet og jerrykannen skal jordes slik det er angitt under pkt.6. 5) I lakkblanderom der det forgår tynnerdestillasjon skal det være avlastningsflate i yttervegg. 6) Det skal foretas opplæring og innarbeides rutiner slik plaskefylling unngås. 7) Det skal innarbeides sikre rutiner for fylling av destillasjonsapparatet og tømming av jerrykanne slik at ukontrollert avrenning unngås. Dersom alle disse forutsetningene er oppfylt kan sonene vurderes på følgende måte (se også pkt.3 om klassifisering i soner): 14

16 Sone 0 oppstår i destillasjonsapparatet, i jerrykannen og i et lite område rundt kanneåpningen (ca. 10 cm). Sone 1 oppstår i et område en halv meter rundt og over tynnerdestillasjonsapparat og jerrykannen. Sone 2 oppstår i et område ½ meter utenfor og over sone 1. Dersom ikke alle forutsetningene 1) 7) er oppfylt må både sone 1 og sone 2 økes til 1 meter. Dette kan lett få konsekvenser bla. for krav til takarmaturet. For større destillasjonsapparater som noen ganger benyttes i industrien må det foretas egen vurdering av sonene. Så langt det er mulig bør tynnerdetillasjonsapparatet plasseres i et eget rom eller i et inngjerdet område utendørs. 13. Godkjenning av lakkblanderom Forskjellige tilsynsmyndigheter er involvert ved godkjenning av lakkblanderom. Arbeidstilsynet Planer om et lakkblanderom skal forelegges det lokale arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet behandler dette som byggesak. ( Ref. Arbeidsmiljøloven 19, AT-324 Forskrift om arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygninger m.v. ) Tilsynet drar som regel ikke ut på befaring. Det benyttes felles søknadsskjema til kommunen og til Arbeidstilsynet. Skjema fås fra kommunen. Sjekklisten for blanderom kan benyttes som vedlegg for å beskrive utførelsen av lakkblanderommet. Det lokale brannvesen Brannvesenet godkjenner plasseringen av lakkblanderommet. De gir også anvisninger om plassering og antall brannslokkingsapparater samt andre sikkerhetsmessige tiltak som må iverksettes. Brannvesenet / kommunestyret gir dessuten tillatelse til oppbevaring av brannfarlige varer. Det lokale elektrisitetstilsyn Byggherren utarbeider forslag til områdeklassifisering som ligger tilgjengelig på bedriften. Det lokale elektrisitetstilsyn kan foreta befaring på bedriften og vurderer om løsningene er i samsvar med eksisterende krav. De lokale bygningsmyndigheter Byggemelding sendes de lokale bygningsmyndighetene. Byggemeldingen behandles på vanlig måte. Ved prosjektering av blanderom kan det også være fornuftig å ta bedriftshelsetjenesten med på råd. 15

17 14. Hva med eksisterende lakkblanderom? Et stort antall bedrifter har blanderom allerede i dag. Dersom tilsynsmyndighetene har gitt brukstillatelse, vil denne ikke endres. Enkeltvedtak kan imidlertid fattes i henhold til tilsynsmyndighetenes prosedyrer. Vi vil anbefale at eksisterende blanderom risikovurderes mot denne veiledning. Risikovurderingen skal gå inn som en del av bedriftens internkontrollsystem. Ved bygging av nye blanderom legges denne veiledning til grunn. 16

18 15. Referanser. aktuelle lover, forskrifter og veiledninger 1) Forskrift til vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen, Kjemikalieforskriften (AT-566), 30.april ) Veiledning til kjemikalieforskriften (AT-576), Arbeidstilsynet september ) Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære (AT-361) 4) Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer (AT-577). 30.juni ) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) (AT-544), januar ) Tekniske forskrifter til plan og bygningsloven 7) Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, DSB; ) NEK 400 Elektriske lavspenningsanlegg installasjoner 9) Forskrift om utstyr og sikkerhetssystemer til bruk i eksplosjonsfarlige områder (AT- 543)), ) Veiledning om statisk elektrisitet med forslag til vernetiltak, DSB, 12.okt, ) Arbeidsmiljøloven; 17.juni ) Arbeidstilsynets nettsider om risikovurdering 13) Brann- og eksplosjonsvernloven, DSB, 14.juni ) Forskrift om brannfarlige vare, DSB, 26.juni 2002 Forskrift om arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygninger m.v. (AT-324), Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen (AT-524), Forskrift om produktdatablader og stoffkartotek (AT-445), Fremstilling av polyuretanprodukter (AT-536) 17

19 Vedlegg 1. Sjekkliste for blanderom JA NEI 1. Områdeklassifisering: - Er sonekart utarbeidet og godkjent... - Er deler av rommet klassifisert som eksplosjonsfarlig Plassering av lakkblanderommet - Lett tilgjengelig for rømming og slokking... - Muliggjør rasjonell arbeidsgang - Gulv over terrengnivå eller gassdetektor.. 3. Bygningsmessig utførelse - Riktig konstruksjon og bygningsmaterialer.. - Ingen gassgjennomtrengning... - Selvlukkende dør iht. krav... - Ikke sluk... - Hvis påbudt trykkavlastningsflate Elektriske installasjoner - Alle installasjoner utført av autorisert installatør... - Installasjoner utført i henhold til sonekart... - Samsvarserklæring fra elektroinstallatør foreligger... - Riktig arbeidslys... - Separat jording på utstyr som kommer i kontakt med løsemidler... - Rutiner for ettersyn av elektrisk anlegg og utstyr. 5. Ulykkesberedskap - Risikovurdering av lakkblanderommet... - Absorpsjonsmiddel på plass... - Brannslokkingsapparater etter brannvesenets anvisninger... - Øyeskylledusj... - Påbudt skilting av blanderommet... - Ryddige rømningsveier uten brannfarlige materialer Inventar og utstyr i blanderommet - Utført i ikke brennbare materialer... - Brannfarlige varer i tett lukket emballasje... - Blanderommet er ikke lakklager... - Brannsikker avfallsbeholder Ventilasjon / avsug - Påbudt grunnventilasjon... - Strømningsvakt på grunnventilasjonen... - Alle blande- og vaskeoperasjoner forgår under avsug... - Forriglet avsug... - Vekt under eget avsug... - Tilstrekkelig luftgjennomstrømning... 18

20 JA NEI 8. Drift av lakkblanderom - Lakkblanderommet er alltid ryddig og rent... - Fritt for unødvendig brennbart materiale... - Rutine for orden og renhold er etablert... - Instruks for drift av lakkblanderom... - Alle vet hvorledes de skal forholde seg ved avbruddsalarm... 19

VEILEDNING. (forskrift om håndtering av farlig stoff) Versjon 7. september 2010

VEILEDNING. (forskrift om håndtering av farlig stoff) Versjon 7. september 2010 10 VEILEDNING til forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff) Versjon

Detaljer

Temaveiledning m bruk av farlig stoff. Kulde- og varmepumpeanlegg Kjelanlegg for damp- og hetvannsystemer Trykkluftanlegg Diverse forbruksanlegg

Temaveiledning m bruk av farlig stoff. Kulde- og varmepumpeanlegg Kjelanlegg for damp- og hetvannsystemer Trykkluftanlegg Diverse forbruksanlegg TEMA Temaveiledning om bruk av farlig stoff Del 2 Kulde- og varmepumpeanlegg Kjelanlegg for damp- og hetvannsystemer Trykkluftanlegg Diverse forbruksanlegg 3 Temaveiledning m bruk av farlig stoff Del

Detaljer

Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg.

Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Fastsatt av Produkt- og Elektrisitetstilsynet (nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) 6. november 1998 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn

Detaljer

TEMA TEMAVEILEDNING OM TRANSPORT OG DISTRIBUSJON AV PETROLEUM I RØRLEDNING OVER LAND

TEMA TEMAVEILEDNING OM TRANSPORT OG DISTRIBUSJON AV PETROLEUM I RØRLEDNING OVER LAND TEMA TEMAVEILEDNING OM TRANSPORT OG DISTRIBUSJON AV PETROLEUM I RØRLEDNING OVER LAND TEMAVEILEDNING OM TRANSPORT OG DISTRIBUSJON AV PETROLEUM I RØRLEDNING OVER LAND INNHOLD INNLEDNING...5 SØKNADSPLIKT

Detaljer

Helse og miljø er god butikk

Helse og miljø er god butikk Helse og miljø er god butikk SYSTEMATISK Systematisk helse-, HELSE-, miljø- MILJØ- og sikkerhetsarbeid OG SIKKERHETSARBEID 2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Hos: Dato: Daglig leder: Hvordan

Detaljer

Veiledning. Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn

Veiledning. Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledning Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 05.05.10 - endringer er inntatt på side 16 og 17 under "Kategori

Detaljer

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften?

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften? 1 BRANN OG EKSPLOSJON - HVOR SIKKER ER DIN ARBEIDSPLASS? Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Denne brosjyre gir praktiske råd til arbeidsgivere (særlig

Detaljer

TEMA TEMAVEILEDNING OM BRUK AV FARLIG STOFF. Del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel

TEMA TEMAVEILEDNING OM BRUK AV FARLIG STOFF. Del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel TEMA TEMAVEILEDNING OM BRUK AV FARLIG STOFF Del 1 Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel Revidert - Juli 2015 1 Versjon 3 Juli 2015 De viktigste endringene i forhold til 2. utgave av temaveiledningen

Detaljer

Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern

Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern IK-2705 Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep., 0032 Oslo Telefon 22 24 88 86 - Fakx 22 24 95 90 E-post: postmotak@helsetilsynet.dep.telemax.no

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 437. Du er valgt til verneombud

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 437. Du er valgt til verneombud Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 437 Du er valgt til verneombud Innhold Gratulerer... 3 Opplæring... 3 Du skal ha tid til å gjøre skikkelig jobb... 4 Dine oppgaver som verneombud... 4 Kartlegging

Detaljer

Helse og miljø er god butikk

Helse og miljø er god butikk Helse og miljø er god butikk SYSTEMATISK Systematisk helse-, HELSE-, miljø- MILJØ- og sikkerhetsarbeid OG SIKKERHETSARBEID - revidert august 2013 2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Hos: Dato:

Detaljer

Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning. Fastsatt 6. desember 2011 nr. 1355. Sist endret ved forskrift av 22. desember 2014 nr. 1884.

Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning. Fastsatt 6. desember 2011 nr. 1355. Sist endret ved forskrift av 22. desember 2014 nr. 1884. Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 701 Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning Fastsatt 6. desember 2011 nr. 1355. Sist endret ved forskrift av 22. desember 2014 nr. 1884. Utgitt januar 2013

Detaljer

Veileder IS-2073. Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Veileder IS-2073. Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Veileder IS-2073 Miljø og helse i skolen Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Publikasjonens tittel: Miljø og helse i skolen Utgitt: 03/2014 Publikasjonsnummer: Utgitt

Detaljer

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012. Arbeid på og ved veg. Krav og retningslinjer til varsling og sikring

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012. Arbeid på og ved veg. Krav og retningslinjer til varsling og sikring Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012 Arbeid på og ved veg Krav og retningslinjer til varsling og sikring normal Håndbok N301 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene

Detaljer

Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff

Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff FOR-2000-05-09 nr 0421 Historisk versjon Tittel: Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina o.l.) Fastsatt av Direktoratet for

Detaljer

Tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg

Tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg Tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg Eksempler på unntak etter plan- og bygningsloven 31-2 1. utgave, april 2015 Kunnskapsdeling for et bedre samfunn FORORD Bygningsmassen i Norge utgjør omtrent

Detaljer

Gassfarer og gass-sikkerhet

Gassfarer og gass-sikkerhet Gassfarer og gass-sikkerhet Nye faresymboler (farepiktogram) Nye faresymboler (farepiktogram) som erstatter de gamle oransje og sorte faresymbolene. Forordning (EC) Nr. 1272/2008 om klassifisering, merking

Detaljer

1. Ledelse og organisering... 2. 1.1 Ledelsespersonellets ansvar... 3 1.1.1 Aksjonsledelsen... 3 1.1.2 Ledelsespersonell på alle nivåer...

1. Ledelse og organisering... 2. 1.1 Ledelsespersonellets ansvar... 3 1.1.1 Aksjonsledelsen... 3 1.1.2 Ledelsespersonell på alle nivåer... DEL 2 - VEILEDNING 1. Ledelse og organisering... 2 1.1 Ledelsespersonellets ansvar... 3 1.1.1 Aksjonsledelsen... 3 1.1.2 Ledelsespersonell på alle nivåer... 4 2. Organisering av HMS- arbeidet... 5 2.1

Detaljer

Kapittel 11. Sikkerhet ved brann

Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2013 Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Innledning Brannteknisk prosjektering Krav til verifikasjon og dokumentasjon framgår

Detaljer

Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer risikovurdering og iverksetting av tiltak

Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer risikovurdering og iverksetting av tiltak Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 587 Veiledning om Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer risikovurdering og iverksetting av tiltak 1. INNLEDNING..........................................

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

FORSKRIFT. Sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (Varmt arbeid)

FORSKRIFT. Sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (Varmt arbeid) best. nr. 551 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. februar 1998, nr. 179 Sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og

Detaljer

Kameraovervåking hva er lov? Sist endret: april 2015

Kameraovervåking hva er lov? Sist endret: april 2015 Kameraovervåking hva er lov? Sist endret: april 2015 Kameraovervåking kan være et inngrep i personvernet. Overvåkingen er derfor lovregulert, og den ansvarlige har plikt til å sette seg godt inn i regelverket

Detaljer

TEMA. Veileder for sikkerhet ved store arrangementer

TEMA. Veileder for sikkerhet ved store arrangementer TEMA 10 Veileder for sikkerhet ved store arrangementer Veileder for sikkerhet ved store arrangementer 4 innhold Innledning... 9 Arbeidsgruppen...9 Definisjoner...9 Oppbygging...10 Erfaringstilbakeføring...10

Detaljer

Historikk. 1 2014-09-30 Endelig versjon. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 0 2014-06-27 Første utkast for kommentar RAPPORTNR SPFR A14113

Historikk. 1 2014-09-30 Endelig versjon. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 0 2014-06-27 Første utkast for kommentar RAPPORTNR SPFR A14113 Rømning i brann Funksjonen til ulike visuelle ledesystemer Karolinaa Storesund, Ragni F. Mikalsen n, Herbjørg M. Ishol SP Fire Research AS Foto: Kristian Hox (SP Fire Research AS) Illustrasjon: Grafonaut

Detaljer

Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner

Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner IS-0327 Veileder Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner Heftets tittel: Musikkanlegg og helse Veileder til arrangører og kommuner Utgitt: April 2011 Publikasjonsnummer: Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Veileder til opplæringsloven kapittel 9a elevenes skolemiljø Forord

Veileder til opplæringsloven kapittel 9a elevenes skolemiljø Forord Veileder til opplæringsloven kapittel 9a elevenes skolemiljø Forord Denne veilederen informerer om hvordan bestemmelsene i opplæringsloven kapittel 9a skal forstås. Lovbestemmelsene i kapittel 9a er av

Detaljer

Opplæring i HMS. Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere

Opplæring i HMS. Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere Opplæring i HMS Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere Forfatter: Bjørn Willadssen, Linkx, 30. oktober 2006. Revidert av NHO oktober 2011 Alle arbeidsgivere skal gjennomgå opplæring i HMS-arbeid Fra

Detaljer

4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse

4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse 4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2015 4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse (1) Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse

Detaljer

Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling.

Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Veileder10 Veileder 10 Veileder om nukleærmedisin. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Forskrift 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforkriften)

Detaljer