Opplæring i HMS. Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Opplæring i HMS. Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere"

Transkript

1 Opplæring i HMS Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere

2 Forfatter: Bjørn Willadssen, Linkx, 30. oktober Revidert av NHO oktober 2011 Alle arbeidsgivere skal gjennomgå opplæring i HMS-arbeid Fra 1. januar 2006 skal alle arbeidsgivere etter arbeidsmiljøloven 3-5 gjennomgå opplæring i HMS-arbeid. Formålet er å sikre at bedriftsledere har kunnskap om grunnprinsippene i systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og om arbeidsmiljøloven.

3 02/03 Innhold Innledning Hvem er arbeidsgiver? Oppbygging av heftet Oppbygging av arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver har ansvaret Arbeidsgivers ansvar overfor andre enn egne arbeidstakere Arbeidsgivers samordningsansvar Godt HMS-arbeid er lønnsomt Arbeid og helse HMS-ledelse Lederen er avgjørende God organisering av HMS-arbeidet Arbeidsmiljøloven oppbygging, overblikk og sammenhenger Oppbygging av arbeidsmiljøloven Roller og oppgaver i HMS-arbeidet Arbeidsgiver Ansatte Verneombud Arbeidsmiljøutvalget Tillitsvalgte Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynet Det systematiske HMS-arbeidet Lov og forskrift Innholdet i det systematiske HMS-arbeidet Mål og organisasjon Oppfølging av regelverket Risikovurdering og arbeidsmiljøutvikling Helseovervåking Revisjon Det systematiske HMS-arbeidet - oppsummering Sykefraværsarbeid Inkluderende arbeidsliv Lovens krav Sjekkliste for godt sykefraværsarbeid Eksempel: IA handlingsplan... 19

4 Innledning Arbeidsmiljølovens 3-5 pålegger arbeidsgiver å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette opplæringsheftet er i henhold til Arbeidstilsynets veiledning (se NHO har utarbeidet et opplæringstilbud som består av dette heftet kombinert med en samling og/eller et nettkurs. Opplæringen kan bestilles fra Næringslivets skole: eller kontakt din bransje for nærmere informasjon. Hvem er arbeidsgiver? Arbeidsgiver er enhver som har en eller flere ansatte i sin virksomhet. Også daglig leder som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, arbeidsmiljøloven 1-8 (2), skal ha opplæring. Selv arbeidsgiver som bare har en ansatt, er pliktig til å ta opplæring. Oppbygging av heftet Formålet med dette heftet er at arbeidsgiver skal få kunnskap om grunnprinsippene i systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og om arbeidsmiljøloven. Følgende blir omhandlet: 1. Arbeidsgiver har ansvaret. 2. Godt HMS-arbeid er lønnsomt. 3. HMS-ledelse. 4. Arbeidsmiljøloven oppbygging, overblikk og sammenhenger. 5. Roller og oppgaver i HMS-arbeidet. 6. Det systematiske HMS-arbeidet som er lovens metode for et kontinuerlig forbedringsarbeid. 7. Sykefraværsarbeid/Inkluderende arbeidsliv. Oppbygging av arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og rettsvirkninger som er knyttet til ansettelsesforholdet. I tillegg foreligger det flere forskrifter som utdyper og regulerer de enkelte lovbestemmelsene. Forskriftene er i likhet med loven bindende. Arbeidstilsynet har også veiledninger, brosjyrer og orienteringer som gir råd om hvordan regelverket kan praktiseres. Loven består av fire hovedelementer: Arbeidsmiljø (kap 1-9) Arbeidstid (kap 10-11) Stillingsvern (kap 12-17) Tilsynet med loven og straff (kap 18-19) I dette heftet omtales lover og forskrifter knyttet til arbeidsmiljødelen av loven (kap 1-9). Under lovens kapittel «Arbeidstid» behandles arbeidstakerens arbeidstid, permisjonsregler og bedriftens driftstid. Kapitlene som omhandler stillingsvern, behandler selve ansettelsen med diskrimineringsbestemmelse og opphøret av ansettelsesforholdet. De avsluttende bestemmelsene tar for seg Arbeidstilsynets rolle som tilsynsmyndighet og straffebestemmelser ved overtredelse av arbeidsmiljølovens regler og forskrifter.

5 04/05 1 Arbeidsgiver har ansvaret Arbeidsgiver har i henhold til lovens 2-1 ansvar for at arbeidsmiljøet i bedriften er i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser og dens forskrifter. Figuren illustrerer sammenhengen: Arbeidsgiver Arbeidsgivers ansvar overfor andre enn egne arbeidstakere Arbeidsgiver har etter lovens 2-2 plikt til å sørge for at egen virksomhet er innrettet slik at den ikke representerer uakseptabel risiko for innleide arbeidstakere eller selvstendige. Arbeidsgivers HMS-ansvar er det samme overfor innleide eller selvstendige som for egne arbeidstakere, for eksempel innleide, vedlikeholdsarbeidere eller renholdere. Arbeidsgivers samordningsansvar Når en virksomhet engasjerer bedrifter/oppdragstakere til å utføre arbeid på eget område, vil virksomheten normalt også være «Hovedbedrift», jf. lovens 2-2 (2). Virksomheten vil ha det overordnede ansvaret for samordning av HMS-arbeidet. Dagens arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal være en pådriver i HMS-arbeidet. I mindre bedrifter må arbeidsgiver selv ofte ta seg av det praktiske arbeidet. I større bedrifter delegeres som regel dette arbeidet til andre, for eksempel til HR-avdelingen eller bedriftens HMSansvarlige. Uansett størrelsen på bedriften oppnår man gode HMS-resultater i samarbeid med mellomledere, arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte.

6 2 Godt HMS-arbeid er lønnsomt Et godt og systematisk HMS-arbeid bidrar til bedriftens lønnsomhet, skaper et godt arbeidsmiljø for den enkelte og danner grunnlaget for at bedriften skal nå sine HMS-mål. Godt HMS-arbeid gir mange positive effekter, for eksempel: Økt produktivitet og verdiskaping Lavere sykefravær Færre skader på personer og materiell Økt trivsel Fornøyde ansatte Styrket omdømme Enklere å rekruttere dyktige medarbeidere Bedre leveringspunktlighet Økt kundetilfredshet Gjennom HMS-arbeidet skapes det forbedringer, utvikling og samarbeid. Dialog mellom ledere og ansatte om felles utfordringer gir åpenhet og gjensidig innsikt, og bidrar til en effektiv organisasjon. Time Elektro har 20 ansatte: Vår overordnede målsetting er at Time Elektros virksomhet ikke skal forårsake: ulykker skader tap Sikkerhetsinnsatsen skal beskytte: menneskers liv og helse det ytre miljø anlegg og produksjon Resultatet av innsatsen skal vise at Time Elektro er blant de ledene når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Arbeid og helse De ansatte er bedriftens viktigste ressurs. Arbeidet knytter mennesker sammen i et sosialt fellesskap der alle både lærer og utvikler seg. Arbeidsplassen er en viktig del av vår sosiale arena, og gir identitet og bekreftelser på vår betydning i samfunnet. Arbeidsplassen skal være en helsefremmende arena for den enkelte. Godt, forebyggende arbeidsmiljøarbeid skal sørge for det. Fra Statoils HMS-policy Vi har forpliktet oss til å innarbeide HMS i all forretningsvirksomhet ved å: forbedre HMS-resultatene innen all virksomhet synliggjøre viktigheten av HMS ved å vise dette i praksis gjennom ledelse og atferd ha åpenhet i alle HMS-saker og aktiv kommunikasjon med interessenter Hvordan vi arbeider Vi tar ansvar for egen og andres sikkerhet. Vi arbeider systematisk for å forstå og styre risiko. Vi gir ansatte de nødvendige ressurser, utstyr og opplæring for å levere i samsvar med tildelt ansvar. Vi samarbeider med våre kontraktører og leverandører ut fra gjensidig respekt. Vi stopper uforsvarlige handlinger og operasjoner. Vi benytter rene og effektive teknologier for å redusere negative miljøkonsekvenser forårsaket av eksisterende operasjoner. Vi arbeider for et trygt og attraktivt arbeidsmiljø kjennetegnet av respekt, tillit og samarbeid. Vi følger opp ansattes helse og jobbrelatert risiko. Vi etablerer arbeidsprosesser og mål, og resultatindikatorer for å kontrollere, måle og forbedre disse. Vi kjører HMS-forbedringsprosesser basert på undersøkelser og risikovurderinger der vi involverer våre medarbeidere. Vi bygger robuste installasjoner/anlegg og vedlikeholder dem for å hindre ulykker.

7 06/07 3 HMS-ledelse God organisering av HMS-arbeidet er viktig, og skal foregå etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dette innebærer blant annet å sørge for at ledere på alle nivå kjenner sitt HMS-ansvar. Lederen er avgjørende Øverste leders engasjement er sentralt i HMS-sammenheng. Ledelsens holdning til og praktisering av HMS-arbeidet er av avgjørende betydning. Ledere på alle nivåer har ansvar for HMS på sitt arbeidsområde. Ledere må ta initiativ, stille krav, og etterspørre resultater av igangsatte tiltak. HMS-utfordringene: Lederen skal ta tak i disse umiddelbart, og få koblet de rette personene inn i prosessen og iverksette tiltak. Arbeidsmiljøutvalg: Øverste ledelse skal være representert i de bedriftene som er pålagt å ha arbeidsmiljøutvalg. Se side 12. Alvorlige hendelser: Øverste leder bør selv delta i oppfølgingsarbeidet. Arbeidstilsynets inspeksjoner: Øverste leder skal delta. Her er et par eksempler på viktige forhold som tilligger arbeidsgiver: Overvåke arbeidsmiljøet Sørge for at bedriften har et systematisk HMS-arbeid (kapittel 6) God organisering av HMS-arbeidet HMS på dagsorden i styret, konsernledelsen og i ledergruppen I disse fora bør ledelsen orientere om det generelle HMS-arbeidet og situasjonen i bedriften. Dette kan være om utviklingen i sykefraværet, ulykker og arbeidsskader og det psykososiale arbeidsmiljøet. Et aktivt styre som etterspør resultater er en viktig støttespiller for arbeidsgiver i gjennomføringen av HMStiltak. HMS på andre aktuelle arenaer Informasjon om bedriftens HMS-arbeid bør være et eget punkt på dagsorden på interne møter, for eksempel på skift- og avdelingsmøter, gruppemøter, byggeplassmøter, allmøter osv. Dette vil bidra til økt bevisstgjøring og involvering av de ansatte. Aktuelle temaer kan være gjennomgang av HMS-rutiner, vurdering av nye risikoområder og innrapportering av HMSavvik og sykefravær. Opplæring, informasjon og trivsel er også viktige tema å diskutere. Gode rutiner på de følgende områdene er viktig: Vernerunder: Er en del av det systematiske HMS-arbeidet der lederen skal delta. Dette er av stor betydning for at lederen skal få en god forståelse for det praktiske HMS-arbeidet.

8 4 Arbeidsmiljøloven oppbygging, overblikk og sammenhenger Loven forutsetter at arbeidsmiljøarbeidet skal være en kontinuerlig prosess, som stadig må være under utvikling basert på kunnskap om arbeid og arbeidsmiljøets helseeffekter. Loven beskriver også ansvar og oppgaver i HMS-arbeidet og de arbeidsmetoder som skal følges. I kapittel 1 ble sammenhengen mellom lovens krav, arbeidsgiverens ansvar og arbeidsmiljøet illustrert med en enkel modell. Nedenfor har vi gjentatt modellen, og «Arbeidsmiljøloven» er forstørret. Lovens arbeidsmiljødel er nå delt opp i fire hovedelementer. Oppbygging av arbeidsmiljøloven Mål for arbeidsmiljøet (A) I lovens formålsbestemmelse, 1-1, beskrives det ideelle arbeidsmiljøet. Denne bestemmelsen legger til grunn at arbeidet i seg selv skaper god helse. Arbeidsmiljøet skal gi en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. Bedriftens langsiktige oppgave er å bringe arbeidsmiljøet stadig nærmere dette idealet. Bedriftens HMS-arbeid skal være en planmessig aktivitet, som er ledet og drevet frem gjennom et bredt samarbeid i bedriften. Arbeidsgiver ARBEIDSMILJØLOVEN (C) Ledere, ansatte, verneombud, AMU, BHT (D) Systematisk HMS-arbeid Dagens arbeidsmiljø (A) Mål for arbeidsmiljøet (B) Krav til arbeidsmiljø og medvirkning

9 08/ Lovens formål er å: a) sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, b) sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, c) legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, d) gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, e) bidra til et inkluderende arbeidsliv. Krav til arbeidsmiljø og medvirkning (B) Loven legger stor vekt på medvirkning og involvering av de sentrale aktørene i HMS-arbeidet. Se pkt. C. Arbeidsmiljøet har fysiske, kjemiske, biologiske, psykiske og sosiale sider. Alle nevnte forhold må inngå i bedriftens risikovurdering. De fysiske faktorene kan være støy, støv og tunge løft. De psykososiale sidene av arbeidsmiljøet dreier seg om forhold som trivsel, god dialog og innflytelse på eget arbeid. Resultater av dårlig fysisk og/eller psykososialt arbeidsmiljø kan være belastningslidelser, yrkesskader, konflikter og høyt sykefravær. Se figuren nedenfor for oversikt over arbeidsmiljøfaktorer. På arbeidsplassen inngår alle i et sosialt fellesskap og er hverandres arbeidsmiljø. Kollegiale forhold og måten arbeidet ledes på, har stor betydning for trivsel og helse. Psykologiske krav Små Store Læring Store Belastende jobber Aktive jobber EGENKONTROLL Liten Passive jobber Svært belastende jobber Dårligere helse Karasek og Theorells krav-kontroll-støtte modell Modellen er en av de meste brukte knyttet til psykososialt arbeidsmiljø. Ifølge modellen vil kombinasjonen av høye krav og mangel på egen kontroll i arbeidssituasjonen være uheldig for den enkelte. Kombinasjonen høye krav og stor grad av kontroll vil, på den annen side, ofte oppleves positivt, fordi man da både opplever å ha utfordringer samtidig som man har tilstrekkelig kompetanse til å mestre disse.

10 EKSEMPLER PÅ ARBEIDSMILJØFAKTORER LOVBESTEMMELSER Støy 4.4 Arbeidslokaler 4.4 Tilpasning av arbeidsbord 4.4 Tunge løft 4.4 Biologisk materiale 4.5 Etsende væsker 4.5 Fysiske, kjemiske og biologiske faktorer Stråling 4.4 Vibrasjoner 4.4 Maskinvern og annet teknisk vern 4.4 Luftforurensning 4.5 Støv og aerosoler 4.4 Belysning 4.4 Arbeidsredskaper og verktøy 4.4 Glatte gulv 4.4 Tilrettelegging og ledelse 4.1 Arbeidstidsordninger 4.1 Trakassering 4.3 Deltakelse i utvikling av styringssystemer 4.2 Tilrettelegging og psykososiale forhold Beskyttelse mot vold og trusler 4.3 Variasjon i arbeidet 4.2 d) og 4.4 Selvbestemmelse, innflytelse og ansvar 4.2 c) Faglig og personlig utvikling i arbeidet 4.2 a) Tilpasning til den enkeltes forutsetninger 4.2 b) og 4.6 Informasjon og opplæring 4.2 e) Kontakt og kommunikasjon med andre 4.3 De fleste av disse arbeidsmiljøfaktorene er nærmere regulert i egne forskrifter. I lovens 4-1 kreves det at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av arbeidsmiljøfaktorene. Denne bestemmelsen krever at vi skal vurdere den samlede virkningen av alle sider av arbeidsmiljøet, ikke bare se hver enkelt arbeidsmiljøfaktor for seg. Ledere, ansatte, vernombud, AMU, BHT (C) Arbeidsmiljøloven beskriver ulike aktørers roller og oppgaver i HMS-arbeidet, og angir samtidig hvordan samarbeidet skal innrettes. Se kapittel 4 Roller og oppgaver i HMS-arbeidet. Systematisk HMS-arbeid (D) Loven beskriver det systematiske HMS-arbeidet som den arbeidsmetode som skal brukes. Dette er internkontroll. Se kapittel 6 om det systematiske HMS-arbeidet.

11 10/11 5 Roller og oppgaver i HMS-arbeidet Det praktiske HMS-arbeidet i bedriften involverer alle ansatte og foregår på ulike arenaer. Ledelse og ansatte må sammen finne gode samarbeidsarenaer for å ta opp arbeidsmiljøsaker. Arbeidsgiver Arbeidsgiver i praksis øverste leder i bedriften har ansvaret for gjennomføring av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Arbeidsgiver skal lede, tilrettelegge og sørge for at HMS-arbeidet gjennomføres. Alle ledere i bedriften har rettigheter og plikter etter loven. De er også ansatte, og har derfor de samme rettigheter og plikter som øvrige arbeidstakere. Som ledere har de ansvar for å påse at HMS-reglene følges opp innenfor sitt ansvarsområde, slik dette er omtalt i lovens 2-3, 3. ledd. Arbeidsmiljøloven 2-3, 3. ledd: Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeidsoppgaver som hører under eget ansvarsområde. Ansatte Bedriftens ansatte har medvirkningsplikt og skal engasjere seg og delta aktivt i bedriftens HMS-arbeid. Dette følger av lovens 2-3, 3-1 og forskriften «om systematisk HMS-arbeid». Loven presiserer i tillegg at den ansatte skal: Bruke påbudt verneutstyr Medvirke til å hindre ulykke og helseskade Underrette arbeidsgiver om farlige forhold og trakassering Rette seg etter påbud fra Arbeidstilsynet Medvirke ved utarbeiding og utprøving av oppfølgingsplaner ved sykefravær, opplyse om egen arbeidsevne og delta på dialogmøter Underrette arbeidsgiver om egen skade eller sykdom som skyldes arbeid Involvering og medvirkning er viktig og styrker de ansattes innflytelse og kontroll i HMS-arbeidet. Flere bedrifter erfarer at ansatte ikke ønsker å være verneombud. Verneombud I henhold til arbeidsmiljølovens 6-1 skal det være verneombud i alle bedrifter. I bedrifter med mindre enn 10 ansatte kan det inngås avtale med de ansatte om en annen ordning. Det kan for eksempel være jevnlige møter med alle ansatte der HMS står på dagsorden. Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet og følge opp at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Verneombudet har en særlig plikt knyttet til konkrete områder regulert i arbeidsmiljølovens 6-2 (2). Verneombudet skal utføre de oppgaver som loven har bestemt for denne rollen. Verneombudet velges blant de ansatte, men kan utpekes av en fagforening som organiserer mer enn halvparten av de ansatte. Dersom de ansatte selv ikke velger verneombud, kan arbeidsgiver peke ut et verneombud. Arbeidsgiver skal tilrettelegge for at verneombudet involveres i bedriftens HMS-arbeid. Det kan være deltakelse i vernerunder, arbeidsmiljøutvalg, jevnlige HMS-møter med arbeidsgiver og/eller leder for det aktuelle verneområdet, osv. Dersom det foreligger umiddelbar fare for liv eller helse, kan verneombudet stanse arbeidet (stansingsretten). Reglene for verneområdet, valg eller utpeking av verneombud og hovedverneombud er detaljerte og finnes i arbeidsmiljøloven og i forskrift «Om verneombud og arbeidsmiljøutvalg». Verneombudet skal følge opp en avgrenset del av virksomheten som sitt verneområde. I små bedrifter er vanligvis hele bedriften ett og samme verneområde. I større bedrifter er det flere vernområder med hvert sitt verneombud. Når det er flere verneombud i en bedrift, skal et av dem være hovedverneombud.

12 Alle verneombud skal gjennomgå opplæring i arbeidsmiljø. Det er arbeidsgiver som skal dekke utgiftene til opplæringen. Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg angir nærmere regler om opplæringen. Hvem som er verneombud/hovedvernombud skal gjøres kjent i bedriften ved oppslag, for eksempel på hvert verneområde. AMU oppsummering Bedrifter som har mer enn 50 ansatte skal ha AMU Lik representasjon fra arbeidsgiver og arbeidstaker Tre-parts arena og pådriver for et godt arbeidsmiljø Verneombud oppsummering Alle bedrifter skal ha verneombud. Bedrifter med mindre enn 10 ansatte kan avtale annen ordning. Det skal være ett verneombud per verneområde. Når de er flere verneombud skal det velges et hovedverneombud. Verneombudet skal tas med på råd i forbindelse med planlegging og endringer som har betydning for arbeidsmiljøet. Verneombudet skal ta opp saker og problemer av betydning for arbeidsmiljøet med arbeidsgiver. Verneombudet har stansningsrett. Verneombudet skal ha opplæring. Tillitsvalgte Arbeidsmiljøloven gir tillitsvalgte mange oppgaver som hovedsakelig er knyttet til andre felt enn HMS-området. Det systematiske HMS-arbeidet skal imidlertid utvikles og gjennomgås jevnlig i samarbeid med de tillitsvalgte ( 3-1). Bedriftshelsetjenesten (BHT) Det er fastsatt i forskrift hvilke bransjer som har plikt til å ha bedriftshelsetjeneste og hvilken rolle og hvilke oppgaver en BHT skal ha. Arbeidstilsynet kan pålegge bedrifter som ikke omfattes av forskriften å knytte seg til bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene tilsier det. Bedriftshelsetjenesten skal være godkjent av Arbeidstilsynet. Se om arbeidsgivers bruk av godkjent BHT og om godkjenning av BHT. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) I henhold til arbeidsmiljølovens 7-1 skal bedrifter med mer enn 50 ansatte ha AMU. Bedrifter med mellom 20 og 50 ansatte kan ha AMU hvis tillitsvalgte eller ledelsen krever det. Arbeidsmiljøutvalgets hovedoppgave er å arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Arbeidsmiljøutvalget er et samarbeidsorgan mellom ledelse og ansatte, der det skal være like mange representanter fra begge parter. Arbeidsmiljøutvalgets oppgave er nærmere beskrevet i forskrift om «Verneombud og Arbeidsmiljøutvalg». En representant fra øverste ledelse skal alltid være med. Leder av utvalget veksler mellom en representant fra ledelse eller fra de ansatte. Ved stemmelikhet i AMU avgjør utvalgets leder resultatet. Utvalget skal delta i planleggingen av arbeidsmiljøarbeidet og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes helse og sikkerhet. Utvalget skal blant annet behandle bedriftens plan for det systematiske HMS-arbeidet, problemstillinger knyttet til nedbemanninger og omorganisering og arbeidsmiljø, bedriftshelsetjenesteordningen, opplæring som har betydning for arbeidsmiljøet, arbeidstidsordninger m.m. Utvalget skal vedta konkrete tiltak dersom lovens bestemmelser ikke er fulgt opp. Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver i det forebyggende HMS-arbeidet. Arbeidsgiver skal lage en plan over hvilke oppgaver bedriftshelsetjenesten skal bistå med. Se NHOs hefte «Bransjespesifikke krav til bedriftshelsetjeneste», Eksempler på BHTs oppgaver Systematisk HMS-arbeid (internkontroll) Risikovurderinger Helseovervåking Ergonomiske vurderinger Forebygge og følge opp sykefravær Tilrettelegging på arbeidsplassen Jevnlig helsesjekk skal bare vurderes dersom risikoforholdene i bedriften tilsier det. Eksempler på slike risikoforhold er nattarbeid, tungt og eller ensidig gjentakende arbeid, eksponering for støy, støv og kjemikalier.

13 12/13 Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet er et forvaltningsorgan for arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynets hovedoppgave er å føre tilsyn og veilede bedriftene med å følge opp arbeidsmiljøloven og dens forskrifter. Tilsyn gjennomføres for å kontrollere at virksomhetene etterlever regelverket samt at de gir råd om forbedringsområder. Alle virksomheter kan bli gjenstand for tilsyn ved besøk. Tilsyn kan også skje ved at Arbeidstilsynet kun innhenter dokumentasjon. Arbeidstilsynet har myndighet til å gi skriftlig pålegg når lover og forskrifter ikke er fulgt. Et eventuelt pålegg gis med en frist for utbedring av forholdet. Dersom denne fristen ikke overholdes, kan Arbeidstilsynet ilegge bedriften et gebyr/dagsbøter. Arbeidstilsynet kan stanse virksomheten eller deler av virksomheten dersom det er fare for liv eller helse. Pålegg om utbedringer eller stans av arbeidet er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Bedriften har da mulighet innen en gitt frist til å klage på vedtaket og få det overprøvd på høyere nivå i Arbeidstilsynet. ANSVAR, ROLLER OG OPPGAVER I HMS-ARBEIDET ANSVAR/ROLLE OPPGAVER Arbeidsgiver Overordnet ansvar Leder, utøver overordnet styring av HMS-aktiviteter Gir HMS-arbeidet status Følger opp og etterspør resultater Ledere for øvrig Påse at HMS-hensyn ivaretas Ansvar for å følge opp bedriftens praksis Håndterer HMS-utfordringer i det daglige Reiser saker, tar initiativ Samarbeider med arbeidstakere og verneombud Arbeidstakere Medvirkningsplikt Melder i fra om uønskede forhold Kommer med forbedringsforslag Deltar i aktiviteter Bidrar til gjennomføring Samarbeider med leder og verneombud Verneombud Fremme arbeidstakernes interesser i arbeidsmiljøsammenheng Følge opp HMS Ser til at forholdene er i overensstemmelse med regelverket Varsler nærmeste leder Samarbeider med nærmeste leder Kan stanse farlig arbeid Tillitsvalgte Ivareta arbeidstakeres interesser knyttet til arbeidstid, kontrakter, lønn, permitteringer osv. Skal delta i utvikling av HMS-systemet i virksomheten Fagforening kan utpeke verneombud under visse forutsetninger Bedriftshelsetjeneste Bistå arbeidsgiver og arbeidstakere i HMS-sammenheng Forebyggende arbeid Overvåker helse der arbeidsmiljøforhold tilsier det Arbeidsmiljøutvalget Koordinerende samarbeidsorgan i HMSarbeidet Overvåker arbeidsmiljøet Behandler planer og HMS-systemer Arbeidstilsynet Forvalter arbeidsmiljøloven Veileder og kontrollerer at bestemmelsene følges, gir pålegg

14 6 Det systematiske HMS-arbeidet Lov og forskrift Kravet til systematisk HMS-arbeid finnes i arbeidsmiljølovens 3-1. Systematisk HMS-arbeid er et krav rettet mot alle bedrifter, uansett størrelse og bransje, og utgjør kjernen i arbeidsmiljøaktiviteten i bedriften. Loven stiller krav både til hvordan HMS-arbeidet gjennomføres og hva det skal omfatte. Se ramme: «Forskrift om systematisk HMS-arbeid (Internkontroll)» stiller krav om at deler av det systematiske HMS-arbeidet skal dokumenteres skriftlig. Se figuren på neste side. Innholdet i det systematiske HMS-arbeidet Det systematiske HMS-arbeidet skal være en kontinuerlig aktivitet. Ved å ha gode rutiner og arbeide planmessig med tiltak mot konkrete mål, vil arbeidsmiljøet stadig forbedres. I figuren på forrige side er sammenhengen i aktivitetene illustrert. Arbeidsmiljølovens krav til systematisk HMS-arbeid: 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. (2) Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal: a) fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet, b) ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt, c) kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn, vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen, d) under planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten, vurdere om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med lovens krav, og iverksette de nødvendige tiltak, e) iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av denne lov, f) sørge for systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær, g) sørge for løpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse når risikoforholdene i virksomheten tilsier det, jf. bokstav c, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet for å sikre at det fungerer som forutsatt. (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf, herunder om krav til dokumentasjon av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.

15 14/15 HMS-systemet i bedriften skal fange opp alle sider ved bedriftens arbeidsmiljø, se oversikt over arbeidsmiljøfaktorer, side 10. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med verneombud, tillitsvalgt og ansatte. Internkontrollsystemet skal revideres med jevne mellomrom. I tillegg til det generelle kravet om HMS-arbeid i loven, stiller forskrift om Systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid krav om kontinuerlig oppmerksomhet og dokumentasjon på fem områder: Fastsette mål for HMS-arbeidet Oversikt over organisasjon med ansvar, myndighet og oppgaver Kartlegging av farer, problemer og vurdere risiko i arbeidsmiljøet samt utarbeide tiltak Rutiner for å sikre god oppfølging av krav i regelverket Overvåking av arbeidstakernes helse når det er nødvendig Forebygging og oppfølging av sykefravær I modellen nedenfor er kravene til HMS-arbeidet illustrert. I figuren er innarbeidet lovens og forskriftens ulike krav. Dette er forhold som skal dokumenteres. Mål Overordnet mål for HMS. Skal dokumenteres skriftlig. S a m a r b e i d Oppfølging av regelverk Organisasjon Ansvar, oppgaver og myndighet, herunder også HMS Skal dokumenteres skriftlig KRAV TIL DOKUMENTASJON Risikovurdering og arbeidsmiljøutvikling Helseovervåking Sykefraværsarbeid o g Hvilke regler gjelder, hvem har ansvar Kartlegge arbeidsmiljø Avdekke problemer Helseovervåking Risikonvurdering når arbeidsmiljøet tilsier det Systematisk forebyggende arbeid m e d v i r k n i n g Rutiner som sikrer at regler følges Sørge for at ansvarlige følger rutinene Risikovurdering Iverksette tiltak Oppfølging Utarbeide planer for tiltak Iverksette tiltak Revisjon (Overvåking og gjennomgang) Følge opp at HMS-arbeidet gjennomføres som forutsatt

16 Nedenfor ser vi på hovedkravene til HMS-systemet: Mål og organisasjon Hvordan bedriften er organisert for å ivareta lovkravene skal nedfelles skriftlig. Bedriften skal ha et skriftlig organisasjonskart. I tillegg skal det fremgå hvem som gjør hva i HMS-arbeidet. Arbeidsmiljøloven krever at det formuleres en eller flere målsettinger for HMS-arbeidet. Den øverste lederen må engasjere seg i dette arbeidet. Den beste målsettingen er selvfølgelig den som ledere og ansatte er enige om. Forslag til formulering av overordnede mål kan for eksempel være: et helsefremmende og utviklende arbeidsmiljø engasjerte, motiverte mennesker i et arbeidsmiljø som skaper god helse trygge arbeidsplasser og et godt miljø et arbeidsmiljø uten farer for helseskader Det anbefales å utarbeide mer detaljerte mål, som for eksempel: redusere sykefravær, øke rapporteringen av ulykker og nestenulykker, redusere antall personskader, øke trivselen på arbeidsplassen. Det skal utarbeides aktiviteter som skal inngå i bedriftens handlingsplan. Oppfølging av regelverket Arbeidsmiljøloven har et stort antall lovbestemmelser. Bedriftene skal ha kunnskap om hvilke bestemmelser i lov og forskrift som bedriften skal følge/etterleve. Bedriften skal ha rutiner som sikrer at reglene følges og som samtidig viser hvem som har ansvaret. Eksempler på områder bedriften må ha rutiner på: Oppfølging av sykmeldte HMS-opplæring Innkjøp og bruk av verneutstyr Vernerunder Innkjøp, bruk og lagring av kjemikalier Registrering av uønskede hendelser og personskader Risikovurdering og arbeidsmiljøutvikling Hensikten med risikovurdering er å kartlegge alle arbeidsoperasjoner for å vurdere hvorvidt det er arbeidsmiljøutfordringer knyttet til disse. Det kan for eksempel være utfordringer knyttet til trivsel eller muskel- og skjelettplager, eller forhold i det fysiske og kjemiske arbeidsmiljøet. Eksempler på sentrale arenaer i bedriften som kan avdekke HMS-utfordringer: Vernerunder Avdelingsmøter, skiftmøter HMS-møter Arbeidsmiljøutvalg Medarbeidersamtaler Kjernen i vurderingen av risiko består av følgende spørsmål: Hva kan gå galt? Hvor galt kan det gå? Hva kan vi gjøre for å hindre dette? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer? I komplekse arbeidsmiljøer kan risikovurdering være en krevende oppgave. I slike sammenhenger bør bedriften støtte seg på fagpersonale som for eksempel bedriftshelsetjenesten, bedriftens eget HMS-personale eller HMS-rådgivere i NHOs landsforeninger. Alle arbeidsoperasjoner skal risikovurderes og dette skal dokumenteres skriftlig. Se tabell med eksempler på arbeidsmiljøfaktorer som skal risikovurderes, side 10. Helseovervåking En god kartlegging og risikovurdering kan avdekke helseskadelige forhold. Dette kan gi grunnlag for målrettet helseoppfølging i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Revisjon Det systematiske HMS-arbeidet (internkontrollen) skal jevnlig gjennomgås og vurderes med sikte på forbedringer. Dette er et kontinuerlig og systematisk forbedringsarbeid, i tråd med kvalitetssikring, strategiutvikling osv.

17 16/17 Det systematiske HMS-arbeidet oppsummering Arbeidsgiver har ansvaret og skal ta initiativet i forhold til HMS-arbeidet. Utvikling, endring og bruk av HMS-systemet må skje i samarbeid med verneombud, tillitsvalgte og arbeidstakerne. Det skal settes mål for HMS-arbeidet. HMS-systemet skal vise hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvaret for å følge opp HMS-spørsmål. Det skal finnes oversikt over hvilke lover og forskrifter som er aktuelle for bedriften. Krav i lov og forskrift eller resultater av egne kartlegginger og vurderinger kan gi grunnlag for nye eller forbedrede rutiner. Arbeidsmiljøet skal kartlegges og alle arbeidsoperasjoner skal risikovurderes: Hva kan gå galt? Hva kan gjøres for å forhindre det? Hvordan kan vi redusere konsekvensene hvis det likevel skulle skje? Handlingsplaner skal vise hvilke aktiviteter som skal gjennomføres, hvem som skal gjøre det og når det skal være gjennomført. Årlig gjennomgang av aktiviteter og resultater.

18 7 Sykefraværsarbeid Inkluderende arbeidsliv Oppfølging av sykmeldte og ansatte som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, skal være en prioritert oppgave for alle virksomheter. Partene i arbeidslivet inngikk i 2001 «Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)» for å oppnå overordnete mål i sysselsettings-, arbeidsmiljø- og inkluderingspolitikken. Denne avtalen er fornyet flere ganger, siste gang i februar IA-arbeidet bygger på å dreie fokus fra sykdom til funksjonsevne, uavhengig av diagnose og årsak til sykdom. Det innebærer at arbeidsplassen blir en viktig arena for avklaring. Inngang til IA-arbeidet på arbeidsplassen er dialog, tidlig intervensjon og aktivitet, fremfor passivitet og sykmelding. Sykefraværsarbeidet er en viktig del av avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Alle bedrifter er gjennom arbeidsmiljøloven pålagt å forebygge og følge opp sykefravær. Forebygging av helseskader og sykefravær og oppfølging av sykmeldte skal være en løpende og vesentlig del av bedriftens HMS-arbeid og internkontrollsystem. Arbeidsgiver skal føre statistikk over sykefravær i egen virksomhet. Samtidig skal arbeidsgivere også registrere sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen. Lovens krav Arbeidsgiver er gjennom lovverket pålagt en stor grad av aktivitetsplikt overfor arbeidstaker som er fraværende på grunn av sykdom. Arbeidsgiver skal, innen en lovbestemt frist på fire uker, utarbeide en oppfølgingsplan i samarbeid med den sykmeldte. Oppfølgingsplanen skal sendes sykemelder. Etter senest syv uker skal arbeidsgiver innkalle den ansatte, behandlende lege og bedriftshelsetjenesten (BHT) til dialogmøte. Innen ni uker skal arbeidsgiver sende oppfølgingsplanene til NAV. Se mer på Arbeidsgiver skal så langt det er mulig legge til rette for at arbeidstaker skal kunne fortsette i sitt vanlige arbeid. Arbeidstaker skal i samarbeid med arbeidsgiver og/eller lege vurdere om det er mulig å være i aktivitet helt eller delvis. Arbeidstaker plikter å medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av planer og delta i dialogmøter. Sjekkliste for godt sykefraværsarbeid Tiltak Forankring hos øverste leder Samarbeid med de tillitsvalgte og vernetjenesten Etablere rutiner for forebygging og oppfølging av sykefravær Informasjon til alle ansatte Opplæring av mellomledere, ledere med personalansvar og tillitsvalgte og vernetjenesten IA er en del av det systematiske HMS-arbeidet Bruk de gode hjelperne som BHT, NAV Arbeidslivssenteret og fastlegen

19 Eksempel: Handlingsplan for TIME ELEKTRO AS 18/19

20 ISBN Nærmere om arbeidsmiljøloven, forskrifter og opplæring: Desember 2011/1000 Design: Kaland Marketing Trykk: 07 Forsidefoto: Jo Michael Middelthuns gate 27 Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon Telefaks

Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Vedtatt 17.juni 2005, endret ved lov av 21.desember 2005 og gjort gjeldende fra 01.01.06 litt om historien Tore Sund 1850.. Industrialisering,

Detaljer

OPPLÆRING I HMS. Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere

OPPLÆRING I HMS. Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere OPPLÆRING I HMS Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere ALLE ARBEIDSGIVERE SKAL GJENNOMGÅ OPPLÆRING I HMS-ARBEID Fra 1. januar 2006 skal alle arbeidsgivere etter arbeidsmiljølovens 3-5 gjennomgå opplæring

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1 ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 1.3.2017 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller,

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Roller i arbeidslivet

Roller i arbeidslivet Roller i arbeidslivet Kjenner du din rolle på arbeidsplassen? Rolleforståelse og klare ansvarsområder Unngår konflikter og misforståelser på arbeidsplassen. Effektivitet og produktivitet. Trivsel. Kvalitet

Detaljer

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus HMS i praksis Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for Organisert i 7 regioner Tilsynsmyndighet som fører tilsyn med at virksomhetene

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser Thor Pundsnes, seniorinspektør Vestlandet 1 26.04.2017 2 YTRE PÅVIRKNINGER ARBEIDSTILSYNETS ARBEIDSMILJØMODELL INNGANGSDØRER TIL VURDERING AV ARBEIDSMILJØ

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Opplæring i systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere. EBL 17. april 2007

Opplæring i systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere. EBL 17. april 2007 Opplæring i systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere EBL 17. april 2007 Disposisjon 1. Målet med opplæringen 2. God HMS - ledelse 3. Arbeidsgiver har ansvaret 4. Arbeidsmiljøloven - overblikk og sammenhenger

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.

Arbeidsmiljøloven. En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring. Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring. Sikkerhetsopplæring og sakkyndig kontroll iht. AT 703 Forankret i

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Hvilke krav stilles til HMS

Hvilke krav stilles til HMS Hvilke krav stilles til HMS og dere Hvorfor HMS? Hva må man ha på plass, hvilke krav stilles Viktige roller i arbeidsmiljøarbeidet Hvordan (organisere kartlegge/riskovurdere sikkert arbeid) Viktigheten

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Verneombud. Husk! Verneombud eller tillitsvalgt? Verneombud eller annen ordning?

Verneombud. Husk! Verneombud eller tillitsvalgt? Verneombud eller annen ordning? Verneombud Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Hvis du oppdager forhold som kan føre til ulykkes- eller helsefare, skal du straks varsle ledelsen

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1 ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 28.2.2018 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller,

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Arbeidsmiljø Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Utdanningsforbundet vil opptre som en synlig og sterk organisasjon som gir medlemmene styrke og trygghet til å ta opp forhold man oppfatter som brudd på lover,

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll 1 Spesifikke kvalitetskrav til bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen Landsforening/Bransje: Bedrift:.. Denne sjekklisten skal gi arbeidsgiver et grunlag for å

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven og vern Arbeidsmiljøloven er den viktigste av flere lover innenfor vernelovgivningen og individuell arbeidsrett Minste

Detaljer

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Verneombudets etiske retningslinjer Etikk skiller seg fra moral

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS - rådgiver ARBEIDSMILJØLOVEN Per H. Sørensen HMS - rådgiver INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1. Innledende bestemmelser Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Mål og prinsipper for HMS-arbeidet... 4 2. Organisasjon og ansvarsforhold i HMS-arbeidet... 5

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1 ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 6.3.2019 / SIDE 1 Bakgrunn for HMS Modul 2 kurs: AML 3-2 b) arbeidstaker som har til oppgave å lede og kontrollere andre arbeidstakere

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs. HMS-rådgiver: Tove Martinsen

Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs. HMS-rådgiver: Tove Martinsen Arbeidsmiljøloven HMS Modul-2 kurs HMS-rådgiver: Tove Martinsen Hva menes med arbeidsmiljø? Det miljø som omfattes av arbeidsplassen og dens nærmeste omgivelser Påvirkninger vi utsettes for på jobb, men

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Bruke HMS-begrepet istedenfor arbeidsmiljøarbeid Hva er HMS ( Helse-, miljø og sikkerhet )? Arbeidsmiljøloven (Aml) 3-1. For å sikre

Detaljer

INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD

INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD KJØREREGLER FOR HMS INNHOLD 1. HMS-MÅLSETTING 2. HMS-HÅNDBOK 3. ORGANISASJONSPLAN 4. LEDEROPPLÆRING (HMS-KURS) 5. OPPLÆRING AV ANSATTE OG VERNEOMBUD 6. KARTLEGGING AV RISIKOFORHOLD 7. AVVIKSHÅNDTERING

Detaljer

BEST SAMMEN. om å redusere sykefraværet i kommunal sektor

BEST SAMMEN. om å redusere sykefraværet i kommunal sektor BEST SAMMEN om å redusere sykefraværet i kommunal sektor 1 BEST SAMMEN OM Å REDUSERE SYKEFRAVÆRET INNHOLD Side 3 Forord Side 4 Inkluderende arbeidsliv Side 6 Forebygging Side 7 Høy arbeidsglede og høyt

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hanne Kristiansen Rådgiver/jurist Arbeidstilsynet Midt-Norge hanne.kristiansen@arbeidstilsynet.no Arbeidstilsynet 25.05.2010 2 Forebygging

Detaljer

ROLLER I ARBEIDSMILJØET

ROLLER I ARBEIDSMILJØET ROLLER I ARBEIDSMILJØET HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 1.3.2017 / SIDE 1 Caseoppgave - Sykefravær og roller Kalle Krank jobber på din arbeidsplass og har vært sykemeldt til

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Mennesket er den viktigste ressurs i FeFo, og helsen er av avgjørende betydning for menneskets trivsel og effektivitet.

Mennesket er den viktigste ressurs i FeFo, og helsen er av avgjørende betydning for menneskets trivsel og effektivitet. Gjennomgang 2017 1 Innhold Helse, miljø og sikkerhet i FeFo... 3 Fordeling av ansvar og oppgaver innen HMS... 4 Risikovurderinger... 7 Personalstatistikk og fravær... 8 Status HMS-arbeid... 8 2 Helse,

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Ansvar, roller og oppgaver i HMS-arbeidet.

Ansvar, roller og oppgaver i HMS-arbeidet. N.K.S. Grefsenlia AS Et selskap eid av Oslo fylke av Norske Kvinners Sanitetsforening Ansvar, roller og oppgaver i HMS-arbeidet. Mål for HMS arbeidet: Virksomheten skal være en trygg og trivelig arbeidsplass

Detaljer

IA Inkluderende Arbeidsliv. Kolbjørn Sandsdalen NAV Arbeidslivssenter Telemark

IA Inkluderende Arbeidsliv. Kolbjørn Sandsdalen NAV Arbeidslivssenter Telemark IA Inkluderende Arbeidsliv Kolbjørn Sandsdalen NAV Arbeidslivssenter Telemark Inkluderende arbeidsliv - et systematisk arbeid IA har som mål å gi plass til alle som kan og vil arbeide Alle norske bedrifter

Detaljer

Advokatfirma Ræder DA Nils Kristian Lie

Advokatfirma Ræder DA Nils Kristian Lie Advokatfirma Ræder DA 30.3.2017 Nils Kristian Lie 05.04.2017 Advokatfirma Ræder Advokatfirma Ræder Lokalisert sentralt i Oslo 80 ansatte, hvorav ca. 55 advokater Et fullservice advokatfirma som dekker

Detaljer

Arbeidsmiljøutvalg og HMS-arbeid. OU-kurs for Den norske kirke (rettssubjektet) høst 2019 vår 2020

Arbeidsmiljøutvalg og HMS-arbeid. OU-kurs for Den norske kirke (rettssubjektet) høst 2019 vår 2020 Arbeidsmiljøutvalg og HMS-arbeid OU-kurs for Den norske kirke (rettssubjektet) høst 2019 vår 2020 Arbeidsmiljøutvalg For å bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten og etter krav

Detaljer

Oppfølging i tidlig fase. Hvordan sikre god oppfølging før 8 uker?

Oppfølging i tidlig fase. Hvordan sikre god oppfølging før 8 uker? Oppfølging i tidlig fase Hvordan sikre god oppfølging før 8 uker? Refleksjonsoppgave: Les gjennom oppfølgingsplanen. På hvilken måte er innholdet i denne planen et godt verktøy i oppfølgingsarbeidet? Tenk

Detaljer

Generell medvirkning vs. medbestemmelse og styringsrett. 12. juni 2014 Verneombudseminar v/ Personaldirektør Irene Sandlie

Generell medvirkning vs. medbestemmelse og styringsrett. 12. juni 2014 Verneombudseminar v/ Personaldirektør Irene Sandlie Generell medvirkning vs. medbestemmelse og styringsrett 12. juni 2014 Verneombudseminar v/ Personaldirektør Irene Sandlie Godt arbeidsmiljø Tillitsvalgte Verneombud Medvirkning Medbestemmelse Arbeidsgiver

Detaljer

Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG

Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 30.10.2017 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox, tlf. 95275018 FROGN KOMMUNE Postboks 10 1441 DRØBAK Orgnr 963999089 Tilsyn - ULLERUD HELSEBYGG Vi viser til tilsyn den 24.10.2017.

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING -TO SIDER AV SAMME SAK- 9.juni 2010 Irene B. Dahle, Petroleumstilsynet Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland Alt jeg spurte etter var to hjelpsomme hender, men jeg

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune

KRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune KRAVSPESIFIKASJON Alstahaug kommune Åpen anbudskonkurranse om levering av bedriftshelsetjeneste til Alstahaug kommune Rammeavtale Avtaleperiode 01.01.11 31.12.2012 + opsjoner INNHOLDSLISTE 1.1 Generelt

Detaljer

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009

Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Byggherreforskriften Kursdagene 8. januar 2009 Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS advokat Ottar F. Egset, Føyen Advokatfirma DA Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

ROLLER I ARBEIDSMILJØET

ROLLER I ARBEIDSMILJØET ROLLER I ARBEIDSMILJØET HMS-rådgiver Caroline Lien Johansen Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Roller i arbeidsmiljøet Verneombudets rolle Tillitsvalgtes rolle HVO AMU Saksgang i AMU-saker

Detaljer

BEDRIFTSHELSETJENESTEN

BEDRIFTSHELSETJENESTEN BEDRIFTSHELSETJENESTEN HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 28.2.2018 / SIDE 1 AML 3-3 Bedriftshelsetjenesten Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for oppfølging og kontroll av arbeidsmiljøet

Detaljer

Jeg er verneombud i HFK

Jeg er verneombud i HFK Jeg er verneombud i HFK Arbeidsmiljøloven er utgangspunktet for verneombudets arbeid AML 1: : Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon,

Detaljer

Veiledning til risikovurdering

Veiledning til risikovurdering Veiledning til risikovurdering 1. Innledning På bakgrunn av henvendelse fra NLT, har NHO Mat og Landbruk utarbeidet en veiledning for gjennomføring av risikovurdering. Veiledningen tar utgangspunkt i Arbeidstilsynets

Detaljer

I brev med varsel om pålegg av fikk dere frist til for å komme med kommentarer. Vi har mottatt kommentarer fra dere.

I brev med varsel om pålegg av fikk dere frist til for å komme med kommentarer. Vi har mottatt kommentarer fra dere. VÅR DATO VÅR REFERANSE 14.12.2017 DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox, tlf. 95275018 NAV AKERSHUS Postboks 6603 St Olavs plass 0129 OSLO Orgnr 974652250 Tilsyn - NAV FROGN Vi viser til tilsyn

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

7920: Beskriv hvordan ansatte, verneombud, tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget medvirker i det systematiske HMS-arbeidet.

7920: Beskriv hvordan ansatte, verneombud, tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget medvirker i det systematiske HMS-arbeidet. Sjekkliste Aktivitet - Tilsynspakke Bygg og anlegg - kjemisk helsefare og støv Del 1 - Generelle spørsmål 7917: Har virksomheten noen utfordringer i sitt arbeidsmiljø? Beskriv eventuelt disse. 7918: Fortell

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Forbedring gjennom klare ansvarsforhold og samarbeid Ledelse Klare ansvarsforhold Universell utforming God infrastruktur Risiko

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø og kontorarbeidsplasser

Fysisk arbeidsmiljø og kontorarbeidsplasser Fysisk arbeidsmiljø og kontorarbeidsplasser Fylkesårsmøte i 2015 Vedtak fra fylkesårsmøtet i 2015 Utdanningsforbundet vil jobbe for at alle lærere i barnehage og skole har tilfredsstillende arbeidsplasser

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Grunnkurs i arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøloven. Grunnkurs i arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven Grunnkurs i arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. Hva menes med arbeidsmiljø? Det miljø som omfattes av arbeidsplassen og dens nærmeste

Detaljer

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Om arbeidsmiljøutvalg (AMU) Alle virksomheter med minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene

Detaljer

v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen

v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen Roller i arbeidsmiljøet: Verneombudets rolle HVO AMU Saksgang i AMU-saker Case-oppgave Bedriftshelsetjenesten v/ HMS-rådgiver/ergoterapeut Caroline L. Johansen 1 Verneombudets rolle Arbeidsmiljøloven kap.

Detaljer

Byggherreforskriften Forholdet mellom koordinering, samordning og arbeidsgivers og arbeidstakers plikter

Byggherreforskriften Forholdet mellom koordinering, samordning og arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Byggherreforskriften Forholdet mellom koordinering, samordning og arbeidsgivers og arbeidstakers plikter Tom Ivar Myhre HMS-/KS-direktør BackeGruppen Utpeking av koordinator 13 Utpeking og oppfølging av

Detaljer

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS

Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Generelt om lover og forskrifter vedr ansvar for HMS Advokat Ottar F. Egset Hva er HMS? I en rekke lover og forskrifter stilles det krav til arbeidsplassen/lokaler verneinnretninger tilrettelegging av

Detaljer

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Systematisk HMS-arbeid Del 2 av HMS-dag for lærlinger HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Arbeidsmiljølova kap. 3 3-1 Krav til

Detaljer

Tilsyn - BALSFJORD BO- OG SERVICESENTER

Tilsyn - BALSFJORD BO- OG SERVICESENTER IAWYA VAR DATO 11 12 2015 DERES DATO DERES REFERANSE 1 av 7 Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER OLAUG IREN FOSSBAKK 91889748 TLF BALSFJORD KOMMUNE v/rådmann Rådhusgata 11 9050 STORSTEINNES Tilsyn BALSFJORD

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG Solberg skole. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Solberg skole i Asker kommune 6. mai 2009.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG Solberg skole. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Solberg skole i Asker kommune 6. mai 2009. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Asker kommune Sentraladministrasjon Postboks 355 1383 Asker Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL

Detaljer

God Vakt! Resultater og tiltak

God Vakt! Resultater og tiltak God Vakt! Resultater og tiltak Helse Midt-Norge 13. juni v/ prosjektleder Målene i God Vakt God Vakt skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i

Detaljer

Praktisk konflikthåndtering: Arbeidsmiljøloven som rettesnor. Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Arbeidsmiljøspesialistene

Praktisk konflikthåndtering: Arbeidsmiljøloven som rettesnor. Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Arbeidsmiljøspesialistene Praktisk konflikthåndtering: Arbeidsmiljøloven som rettesnor Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Arbeidsmiljøspesialistene Håndbok i arbeids- og organisasjonspsykologi Hva jobben gir oss #

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet.

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Det psykososiale arbeidsmiljøet. - Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Arbeidsmiljø og trivsel Alt

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

En samtale om arbeidsmuligheter

En samtale om arbeidsmuligheter I A - F U N K S J O N S V U R D E R I N G En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Det forutsetter gode rutiner og verktøy

Detaljer