INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT FOR KOMMUNEPLAN FASTLANDSFORBINDELSE ATLØY

Transkript

1 Beregnet til Askvoll Kommune Dokument type Ingeniørgeologisk rapport for kommuneplan Dato Juni 2014 INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT FOR KOMMUNEPLAN FASTLANDSFORBINDELSE ATLØY

2 Fastlandsforbindelse Atløy Revisjon 001 Dato Utført av Eivind Berget Kontrollert av Stein Heggstad Godkjent av Fredrik Johannessen Beskrivelse Ingeniørgeologiske rapport for kommuneplan Ref C

3 Fastlandsforbindelse Atløy SAMMENDRAG Rambøll Norge AS har på oppdrag fra Askvoll kommune fått i oppgave og utarbeide en kommuneplan for fastlandsforbindelse til Atløy. Det er i dag tre alternativer for fastlandsforbindelsen, to brualternativer og et alternativ for undersjøisk tunnel. Alle alternativene går fra Olset via Prestøyna og Sauesundøyna over til Atløy. Undersøkelser gjort i forbindelse med fastlandsforbindelsen Atløy er befaring og seismiske målinger av gammel trase for undersjøisk tunnel utført av NGI rundt Det er i 2013 utført nye akustiske målinger i de tre sundene som fastlandsforbindelsen krysser. Det er ikke store dyp i de områdene fastlandsforbindelsen krysser i de tre sundene. Generell vurdering på dette planstadiet er at bergmassekvaliteten er «middels» til «god». En eventuell tunnel vil krysse flere svakhetssoner. Fem svakhetssoner er indikert av seismiske undersøkelser og rundt ti svakhetssoner er antydet i depresjoner i terrenget. Påhuggsområdene har liten bergoverdekning og ligger i nærheten av aktsomhetsområder for skred og ras. Det er ikke gjort befaringer med tanke på brufundamentering så det er ikke et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Brufundamentområdene ser ut til å ha tynt eller ubetydelig løsmassedekke og det er ikke observert noe fra flybilder som skulle tilsi av fundamentering av bruene ikke vil la seg gjennomføre. Videre arbeid vil være flere undersøkelser av tunneltraseen i form av kartlegging, grunnundersøkelser samt supplerende refraksjonsseismikk slik at hele den undersjøiske delen av tunneltraseen er dekket. Detaljert kartlegging av berggrunnen ved brufundamenteringsområdene må gjøres. Det vil også være nødvendig med vurdering av påvirkning av det ytre miljøet til fastlandsforbindelsen.

4 Fastlandsforbindelse Atløy INNHOLDFORTEGNELSE 1. Innledning 1 2. Grunnlag og tidligere undersøkelser Nye akustiske/seismiske målinger Seismiske undersøkelser fra tidligere utredningsfaser Løsmasser Bergmasse Oppsprekking/foliasjon Bergartens mekaniske egenskaper Skred og ras 8 3. Ingeniørgeologiske vurderinger Bergmasse Påhuggsområder Svakhetssoner Bergoverdekning Grunnvannsforholdene Vanninnlekkasje i tunnelen Påvirkning av bebyggelse under arbeid Brufundamenter Berg- og løsmasseskjæringer Geoteknisk kategori Videre arbeid og undersøkelser Kilder 14 FIGURLISTE Figur 1: Oversiktsbilde over fastlandsforbindelsen. Gule linjer, de to brualternativene og rødlinje undersjøisk tunnel Figur 2: Oversikt over hvor Geomap AS har gjort akustiske målinger Figur 3: Fjellkotekart og løsmassetykkelse i Sauesundet Figur 4: Fjellkotekart og løsmassetykkelse i Granesundet Figur 5: Fjellkotekart og løsmassetykkelse i Olssundet Figur 6: Plassering av de seismiskeprofilene og lavhastighetssoner langs profilene Figur 7: Løsmassekart fra NGU Figur 8: Grunnvannskart fra NGU for påhuggsområde og tunneltrase på Atløy. 7 Figur 9: Berggrunnkart fra NGU Figur 10: Aktsomhetskart skred og ras, påhugg Olset. (Skrednett.no)... 9 Figur 11: Aktsomhetskart skred og ras, påhugg Atløy. (Skrednett.no)... 9 Figur 12: Påhuggsområdet på Olset (Google street view) Figur 13: Påhuggsområdet på Atløy. (Norgeibilder.no) VEDLEGG Innholdfortegnelse Vedlegg 1: Ingeniørgeologisk kart, 1 side Vedlegg 2: Lengdeprofil med svakhetssoner, 1 side Vedlegg 3: Bilder fra prosjektområdet, 4 sider Vedlegg 4: C-tegninger for bru- og tunnelalternativer, 11 sider

5 Fastlandsforbindelse Atløy INNLEDNING Rambøll Norge AS har på oppdrag fra Askvoll kommune fått i oppgave og utarbeide en kommuneplan for fastlandsforbindelse til Atløy. Atløy har i underkant av 500 fastboende og ligger i Askvoll kommune. Fastlandsforbindelsen vil bli en erstatning for dagens fergeforbindelse mellom Askvoll og Gjerdvik (Atløy). Det er i dag tre alternativer for fastlandsforbindelsen, to brualternativer og et alternativ for undersjøisk tunnel. Figur 1 viser oversikt over alternativene til fastlandsforbindelsen. De to gule linjene viser alternativene for brukryssing, mens rød linje er trase for undersjøisk tunnel. Alle alternativene går fra Olset via Prestøyna og Sauesundøyna over til Atløy. Vedlegg 4 viser C- tegninger for de tre alternativene. Figur 1: Oversiktsbilde over fastlandsforbindelsen. Gule linjer, de to brualternativene og rødlinje undersjøisk tunnel.

6 Fastlandsforbindelse Atløy GRUNNLAG OG TIDLIGERE UNDERSØKELSER Tilgjengelig grunnlag: - Ingeniørgeologisk rapport, NGI. Basert på kartlegging og undersøkelser. - Rapport seismiske målinger, Geomap AS - Kartdatabaser, NGU - Flyfoto, Norge i bilder og Google Earth - Tegninger for kommuneplan, Rambøll Informasjon om berggrunnen baserer seg på og oppsummerer NGI-rapport fra Begrensninger: Det er ikke gjort befaring i denne planfasen av i forbindelse med utarbeidelsen av rapporten, arbeidet baserer seg på en skrivebordstudie av tilgjengelig grunnlag og kart. 2.1 Nye akustiske/seismiske målinger Geomap AS har utført ekkolodd og akustiske målinger for å utarbeide bunnkotekart, løsmassetykkelseskart og fjellkotekart, rapport utgitt 3. januar Undersøkelsene ble gjort i tre områder, Figur 2 viser områdene undersøkelsene ble gjort. Figur 2: Oversikt over hvor Geomap AS har gjort akustiske målinger.

7 Fastlandsforbindelse Atløy 1-3 Resultater område A: Det er området mellom Atløy og Sauesundøyna, Sauesundet. Vanndybder når 8 meter i den nordlige og sørlige delen av området, i midten av området er vanndybden nær null og kun estimert på bakgrunn av tidevannstabeller. Løsmassetykkelsen er rundt 8 meter i de nordlige delene som gir 16 meter til berg. I de sørlige delene er det en på det meste 21 meter løsmasser i en grop lignende formasjon. Dette gir nesten 30 meter til berg i detter området. Den midtre delen av området har lite løsmasseoverdekning og fremstår som et høydedrag mellom områdene med betydelige løsmasser. Figur 3: Fjellkotekart og løsmassetykkelse i Sauesundet. Resultater område B: Granesundet, mellom Sauesundøyna og Prestøyna. Sjøbunnstopografien viser et platå område og to dypere partier i NV og SØ. Vanndybden ligger rundt meter og i de to dypere partiene 45 og 40 meter. Løsmassemektigheten er liten på platået og opptil 22 meter i de dypere områdene NV og SØ. Lømassemektighet mindre en 3 meter er vanskelig å bestemme på grunn av den vertikale seismiske oppløsningen. Dette gir bergkoter varierende fra meter opp til mer enn 60 meter i de to dype partiene.

8 Fastlandsforbindelse Atløy 1-4 Figur 4: Fjellkotekart og løsmassetykkelse i Granesundet. Resultater område C: Olssundet (Prestøysundet) mellom Prestøyna og fastlandet på Olset. De største vanndybdene finnes nord i området med dybder på nesten 50 meter og det er også noe dypt helt sør i undersøkelsesområdet med dybder opptil 21 meter. Det er lømasserdekke i nesten hele området. Løsmassetykkelsen er størst nord i området med en mektighet opptil 30 meter. Det er også en løsmassefylt kløft som går rett utenfor strandlinjen på Olset-siden. Denne kløften er rundt 20 meter dyp og sidene er svært bratte. Dybde til berg er størst nord og sør i undersøkelsesområdet og helt i nord er dybden til berg opp mot 80 meter. Figur 5: Fjellkotekart og løsmassetykkelse i Olssundet.

9 Fastlandsforbindelse Atløy Seismiske undersøkelser fra tidligere utredningsfaser Refraksjonsseismikk NGI utførte over to perioder i februar 1990 refraksjonsseismikk i Granesundet mellom Sauesundøyna og Prestøyna. I alt ble det gjort 15 seismiskeprofiler og for 10 av disse ble det tolket med hensyn på seismiske hastigheter. Tolkete hastigheter varierer mellom m/s. Det er antatt fire svakhetssoner i Granesundet, to av disse sonene er krysset av to profiler så retningen på disse sonene er indikert. Typisk hastighet i berggrunnen i Granesundet langs tunneltraseen ligger mellom 5500 og 6200 m/s. Høye hastigheter antas å være god bergmassekvalitet og hastigheter fra ca 4500 m/s og lavere som avvik og mulige svakhetssoner. Gjennomsnittshastigheter for de seismiskeprofilene, utenom svakhetssoner. Profil I: 5600 m/s Profil II: 5500 m/s Profil III: 5300 m/s Profil IV: 5900 m/s Profil V: 5700 m/s Profil VI: 6000 m/s Profil VII: 6200 m/s Profil VIII: Profil IX: 6200 m/s 6000 m/s Hastigheter i mulige svakhetssoner Profil I: 4500 m/s i profilets vestlige del Profil III: 4000 m/s i profilets midtre del Profil IV: 3500 m/s i profilets vestlige del Profil VIII: 4500 m/s i profilets vestlige del og 4000 m/s i profilets østlige del. Profil IX: 3100 m/s i profilets vestlige del Figur 6 viser plassering av de seismiskeprofilene og tolkete mulige svakhetssoner. Figur 6: Plassering av de seismiskeprofilene og lavhastighetssoner langs profilene.

10 Fastlandsforbindelse Atløy 1-6 Akustiske målinger Universitetet i Bergen utførte i 1987 refleksjonsseismiske undersøkelser (boomer). Det ble gjort 6 profiler i Granesundet og 9 profiler i Olssundet (Prestøysundet). De akustiske profilene ble retolket av NGI etter at refraksjonsseismikken var utført. I Granesundet viser tolkningene av de akustiske profilene at løsmassemektigheten er størst lengst sør i sundet. Tykkelsen av løsmasse er tolket til rundt 3 meter i området ved dagens tegninger av tunneltrase for alternativ «lang tunnel». I Olssundet ble det konkludert med at det er en del løsmasser på sjøbunnen i nord og sør av sundet, mens det midt i sundet er løsmassemektighet under 4 meter. Maksimal dybde til berg ble satt til 22 m. Vegvesenet utførte høsten 1989 opplodding av sjøbunnen i Granesundet i en korridor tilnærmet over tunneltrase for alternativ «lang tunnel» 2.3 Løsmasser Løsmassekart fra NGI over prosjektområdet vises i Figur 7. Generelt for hele tunneltraseen er at det er liten løsmassemektighet. I området ved vestre påhugg er det indikert forvitringsmateriale, tynt eller usammenhengende dekke. Videre vestover på Sauesundøyna er det et tynt lag med torvdekke. På Prestøyna er det et tynt dekke av torv og myr og morene, samt enkelte områder med bart fjell. På Olset ved østre påhugg er det tynt torvdekke og noe myr. Figur 7: Løsmassekart fra NGU. Grunnvannsdatabasen til NGU viser at det er enkelte grunnvannsbrønner i nærheten av påhuggsområde og tunneltrasen på Atløy, Figur 8. Dette er bønner for vannforsyning eller har ukjent bruksområde.

11 Fastlandsforbindelse Atløy 1-7 Figur 8: Grunnvannskart fra NGU for påhuggsområde og tunneltrase på Atløy. 2.4 Bergmasse NGI har kartlagt området i 1990 i forbindelse med tidligere utredning. Tidligere kartlegging har fulgt et tidligere alternativ for tunneltrase om omfatter derfor ikke østlig og vestlig del av tunnelen på Olset og Atløy. Hele tunneltraseen vil med stor sannsynlighet kun gå i gneiser. NGU sitt berggrunnkart, Figur 9, viser diorittisk til granittisk gneis. Figur 9: Berggrunnkart fra NGU. Vedlegg 3 viser bilder av bergskjæringer på Olset og Atløy i nærheten av påhuggsområdene. Gneisene i området er orthogneiser, med eruptiv opprinnelse. Gneisene veksler mellom mørke biotitt- og amfibolrike gneiser og lysere kvarts- og feltspatrike. De lyse har en diorittisk til kvartsdiorittisk opprinnelse mens de mørke gneisene sannsynligvis har gabbroid opprinnelse. Det finnes rester av amfibolitt og gabbro i de mørke gneisene i området. Gneisene er generelt sterkt

12 Fastlandsforbindelse Atløy 1-8 tektonisert og opptrer ofte som en gneisifisert kataklasitt eller mylonitt, knusningsbergarter som er omvandlet til gneiser. Dagens kartleggingsgrunnlag viser at de mørke og lye gneisene mest trolig vil veksle langs tunneltraseen. 2.5 Oppsprekking/foliasjon Bergmassen i området er gjennomsatt av markerte steile sprekker som hovedsakelig er orientert i retning nord sør. Sprekkene har en variasjon i strøkretningen på rundt 45 rundt N-S og har et fall som varierer fra 70 mot vest og 70 mot øst. Sprekkeflatene er oftest ru og plane. En del av sprekkene inneholder forvitringsprodukter i form av rustfarging og sekundære materialer. Stedvis er disse er fylt igjen av karbonatmineraler med flere cm tykkelse. De nord sør gående sprekkene danner flere steder sprekkebelter eller små kløfter i terrenget. Det er også enkelte sprekker med orientering øst vest med varierende fall for det meste mot nord. NGI har på befaring observert sprekkesoner N-S i bergmassen, disse har liten bredde og som oftest under en meter. Gneisen har en gjennomgående men moderat foliasjon. Mange steder er foliasjonen og båndingen i gneisen sterkt foldet om en akse orientert øst vest og opptrer med en amplitude på 0,5 til 4 meter og en bølgelengde på 0,5 til 3 meter. Foliasjonen har et varierende fall mot både nord og sør. 2.6 Bergartens mekaniske egenskaper. Gneisene i området spesielt den mørke gneisen inneholder en del glimmer som svekker de mekaniske egenskapene til bergarten. Trolig vil bergmassen fint kunne brukes som fyllmasse. Det er per dags dato ikke gjort Los Angeles test, mølleverdi eller micro-deval test av bergmassen. Det må gjøres for å se om bergmassen har de egenskaper og krav som stilles til steinmaterialer til veibygging. Det er utført labtester på sprøhet og flisighet, NGI-rapport fra Prøvene, 2 stk., er tatt fra en lys og mer glimmerfattig gneis på Olset med tanke på bruk til veibygging. Labtestene antyder at bergmassen er lite egnet som tilslag i veidekker. Sprøhetstallet var for de to testene er 47 og etter omslag var verdien 39 og 37 for fraksjon 8,0-11,2 mm. Flisighetstallet var 1,5 og 1,46 og etter omslag var verdien 1,37 og 1,34. Det er antatt i NGI-rapporten at sprøhetstallet for den mørke gneisen ligger rundt samme nivå. Flisighetstallet kan være noe høyere enn for den testede lyse gneisen på grunn av høyere innhold av glimmermineraler. Anslag i NGI-rapporten sier middels borsynkindeks, DRI og middels borslitasjeindeks, BWI. Den mørke gneisen har lavere kvartsinnhold og vil følgelig ha lavere BWI og tilnærmet samme DRI. 2.7 Skred og ras Påhuggsområdet på Olset ligger på nedsiden av et potensielt område for jord- og flomskred. Figur 10 viser aktsomhetskart for påhuggsområdet på Olset.

13 Fastlandsforbindelse Atløy 1-9 Figur 10: Aktsomhetskart skred og ras, påhugg Olset. (Skrednett.no) Påhugget på Atløy ligger rett i underkant av et potensielt utløpsområde for snøskred. Det er et område med potensielt jord- og flomskred meter fra påhugg. Figur 11 viser aktsomhetskart for påhuggsområdet på Atløy. Figur 11: Aktsomhetskart skred og ras, påhugg Atløy. (Skrednett.no)

14 Fastlandsforbindelse Atløy INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER 3.1 Bergmasse Bergmassekvaliteten generelt er vurdert til å ligge fra «middels» til «god» fra den geologiske rapporten til NGI. Dårligere bergmassekvalitet må ventes i svakhetssoner. Orienteringen til tunneltraseen er slik at hovedsprekkesettet N-S krysser tunneltraseen med relativ stor vinkel. Med unntak av de rundt 500 første meterne fra påhugg Olset. Tunneltraseen ligger mer parallelt med foliasjonen i gneisen med Ø-V orientering. 3.2 Påhuggsområder Påhugg Olset Påhugget ligger i en slak skråning med vegetasjon i form av blandingsskog og løsmassene har trolig en liten mektighet. Figur 12 viser påhuggsområdet. Tunnelen vil ha lav overdekning første 60 meterne, trolig mellom 5 til 10 meter. Fjellkonturboringer eller annen verifisering bør utføres for å bekrefte tilstrekkelig bergoverdekning. Mulig svakhetssone N-S kan krysse tunnelen med liten vinkel et sted rundt meter inne i tunnelen. Aktsomhetskart viser et potensielt område for jord- og flomskred. Området over påhugget er en liten kløft med et begrenset nedbørsfelt og vi trolig ikke utgjøre noe problem for påhugget. Figur 12: Påhuggsområdet på Olset (Google street view) Påhugg Atløy Påhugget på Atløy ligger i en liten helning i enden på et jorde, Figur 13 viser påhuggsområdet. Tunnelen vil ha lav overdekning, de første 100 meterne vil ligge 13 meter eller mindre fra terrengoverflaten. Fjellkontrollboringer eller prøvegraving må utføres for å verifisere at det er tilstrekkelig bergoverdekning i første del av tunnelen. Løsmassekart fra NGU indikerer liten løsmassemektighet i området, men det er ikke helt sikkert det er tilfelle. Påhugget ligger i underkant av et utløpsområde for snøskred, det er også et område med potensielt jord- og flomskred meter fra påhugg. Neppe noe problem, bebyggelse i området over tunnelpåhugg. Tiltak i form av sikringsvoll og lignende kan ikke utelukkes helt.

15 Fastlandsforbindelse Atløy 1-11 Figur 13: Påhuggsområdet på Atløy. (Norgeibilder.no) Påhugg skal plasseres slik at traubunn er minimum 3 meter over høyeste nivå for registrert eller beregnet stormflo. Fra tegning (C301) for tunneltraser ser det ut til at påhugg på Atløy vil ligge over 10 meter over dagens havnivå. Påhugget på Olset vil ligge ca 5,2 meter over dagens havnivå, fra tegning (C303A). Det er ikke gjort noen undersøkelser og vurderinger angående springflo og plassering tilstrekkelig over havnivå. 3.3 Svakhetssoner Mulige svakhetssoner er vist i ingeniørgeologisk kart, vedlegg 1 og lengdeprofil vedlegg 2. Observerte soner i felt/undersøkelser De påviste lavhastighetssonene fra refraksjonsseismikken som ligger nærmest tunneltraseen i Granesundet har hastigheter mellom m/s og bredde på ca 15 m. Dette er ikke spesielt lave hastigheter, men betydelig lavere enn omkringliggende bergmasse. Svakhetssonenes karakter vites ikke. I Olssundet er det observert en 20 meter dyp kløft med bratte vegger på de akustiske målingene. Denne sonen kan følges over flere kilometer på flybilder og er trolig en regional svakhetssone. De observerte sprekkesonene på land, befaring NGI 1990, har liten bredde, oftest under en meter. Disse sonene vil trolig ikke gi problemer under driving eller føre til store stabilitetsproblemer i tunnelen, men de kan være vannførende. Observerte soner fra flybilder Det er observert depresjoner i terrenget fra flybilder som kan indikere svakhetssoner. Det er observert elleve andre depresjoner i terrenget som kan være svakhetssoner. Sju av disse ser ut til å krysse tunneltraseen med stor vinkel mens fire vil kunne krysse med liten vinkel. Sonen som går N-S i Sauesundet kan være en regional svakhetssone og vil krysse tunnelen med stor vinkel.

16 Fastlandsforbindelse Atløy 1-12 Svakhetssoner som kan gi de største utfordringene er de regionale sonene samt de mindre sonene som krysser tunneltraseen med liten vinkel. Disse kan følge tunnelkonturen over et lengre parti. Tyngre bergsikring kan være nødvendig i forbindelse med kryssing av alle svakhetssonene. Det må tas høyde for at sonene kan føre vann og det må legges opp et system for sonderboring, vurdering av lekkasjemengder og injeksjon. Et grovt anslag på total lengde av svakhetssoner er 4 6 % av tunnelens totale lengde. Det er usikkerhet knyttet til dette estimatet på grunn av ukjent svakhetssonekarakter og hvor langt svakhetssoner som krysser traseen med liten vinkel faktisk følger tunnelen. 3.4 Bergoverdekning Bergoverdekningen for tunnelen er fra få meter ved påhuggene til i underkant av 125 meter under Prestøyna. Minste bergoverdekningen for de undersjøiske delene av tunnelen er 53,7 meter under Sauesundet, 60,8 meter i Granesundet og 50,1 meter i Olssundet. Det er ved påhuggsområdene det er knyttet usikkerhet til bergoverdekningen. Påhugget på Olset har liten overdekning og trolig en bergoverdekning mellom 5 til 10 meter de første 60 meterne av tunnelen. Fra påhugget på Atløy er det 100 meter med terrengoverdekning mindre enn 13 meter. Undersøkelser må utføres for å bekrefte at det ikke er løsmassefylte kløfter i terrenget som kan gi kritisk lav bergoverdekning. 3.5 Grunnvannsforholdene Grunnvannsforholdene i området er ikke kjente, bergmassens konduktivitet er vanskelig å bestemme eksakt uten videre undersøkelser. Sprekker og observerte sprekkesoner (fra NGIrapport) kan være vannførende. Det er noe bebyggelse over tunneltraseen ved Sauesundet på Atløy og et par hus på Prestøyna. Det er ingen informasjon om fundamenteringen til disse husene og hvordan de vil påvirkes av en eventuell grunnvannssenking. 3.6 Vanninnlekkasje i tunnelen Det må tas beslutning om krav til tillatt vanninnlekkasje. Det er to områder som kan få strenge krav til innlekkasje. Det er område med bebyggelse over tunneltraseen på Sauesundet (Atløy) og sørvestlig del av Prestøyna der det er et naturreservat for sjøfugler. Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan grunnvannssenking vil kunne påvirke faunaen og fuglelivet på øya. Hele tunnelen må betraktes som undersjøisk og det må legges opp et system for sonderboring, lekkasjemåling og injeksjon. 3.7 Påvirkning av bebyggelse under arbeid I forbindelse med driving av tunnel under område med bebyggelse på Sauesundet kan de bli aktuelt med krav til rystelser i forbindelse med sprengningsarbeidene. 3.8 Brufundamenter Alle brufundamentene for de to brualternativene er foreløpig plassert i områder med tynt eller ubetydelig (bart fjell) løsmassedekke i følge løsmassekart fra NGU. Flybilder fra Norgeibilder viser også bergblotninger i områdene for brufundamenteringen. Brufundamenter må ikke plasseres i eller rett ved markerte kløfter eller svakhetssoner. Fra kartlegging gjort av NGI er det observert sprekkesoner i bergmassen, sprekkesone er antydet langs vestkanten av Prestøyna. Denne kan krysse under fundament for alternativ «bru nord». Mest sannsynlig vil ikke denne antydede sprekkesonen påvirke fundamenteringsforholdene nevneverdig. Befaring av berggrunnen ved brufundamentene må gjøres med tanke på vurdering av oppsprekking i bergmassen og lastoverføring til grunnen.

17 Fastlandsforbindelse Atløy Berg- og løsmasseskjæringer Langs ny vei på fastlandsforbindelsen vil det bli berg- og/eller løsmasseskjæringer. Det er ikke informasjon om eksakt løsmassetykkelse i området så skjæringshøyder tar utgangspunkt i terrenghøyder inkludert eventuelle løsmasser midt i veilinja. Alternativ bru 1 og 2 Ny vei langs sørsiden av Atløy vil ha få fem skjæringer med høyde fra 2 meter til litt over 5 meters høyde. Total lengde på skjæringer rundt meter. Ny vei for brualternativene på Sauesundsøyna og Prestøyna vil få tre mindre skjæringer på Sauesundøyna, maksimal høyde rundt 4,5 meter. På Olset vil Alternativ 1 ha to skjæringer med maksimal høyde ca 7,5 og 5 meter og total lengde rundt 125 meter. Det er også en 150 meter lang skjæring med høyde 1,5 til 3,5 meter. Alternativ 2 vil få en lang skjæring på litt over 300 meter. Høyde fra 2 meter til maksimal skjæringshøyde ca 7,5 meter. Alternativ undersjøisk tunnel Ny vei langs sørsiden av Atløy ligger bedre enn veilinja for brualternativene med tanke på skjæringer, men veien vil ligge noe mer på fylling. Det er ingen skjæringer av betydning for dette alternativet. På Olset vil det være skjæring før tunnelpåhugget. Skjæringa vil bli rundt 50 meter lang og med jevnt stigende høyde opp mot nesten 9 meter ved påhugg Geoteknisk kategori Geoteknisk kategori definerer blant annet omfang av geotekniske undersøkelser og kontroll av prosjektering og utførelse. Geoteknisk kategori bestemmes med bakgrunn i et prosjekts pålitelighetsklasse (CC/RC) og vanskelighetsgrad. Det vises til NS-EN 1997:2001+NA:2008 eller Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering Veileder (Norsk Bergmekanikkgruppe, ) for definisjon av pålitelighetsklasse og vanskelighetsgrad. For fastlandsforbindelsen Atløy er det vurdert at undersjøisk tunnel vil ligge i geoteknisk kategori 3 og skjæringene og brufundamentene i geoteknisk kategori 2, vises i Tabell 1. Tabell 1: Geoteknisk kategori for tunnel (rød ring) og skjæringer og brufundamenter(blå ring) Pålitelighetsklasse Vanskelighetsgrad Lav Middels Høy CC/RC CC/RC /3 CC/RC3 2 2/3 3 CC/RC4 * * *

18 Fastlandsforbindelse Atløy Videre arbeid og undersøkelser Supplerende refraksjonsseismikk langs tunnel traseen, slik at hele den undersjøiske delen av tunneltraseen er dekket. For undersjøiske tunneler skal seismiske undersøkelser i tillegg utføres for hele den undersjøiske delen av traséen og overgangssonene mellom land og sjø (Håndbok N500).Kjerneboring i Olssundet kan være et aktuelt alternativ for refraksjonsseismikk da de bratte veggene kløften kan gi vanskelig tolkning av seismikken. Eventuell kjerneboring må gjøres i nivå med tunnelhengen i det aktuelle området. Ingeniørgeologisk kartlegging av påhuggsområder for tunnel og trase på land, her spesielt med tanke på berg- og løsmasseskjæringer. Detaljert kartlegging av berggrunnen ved brufundamenteringsområdene. Fjellkontrollboringer ved påhuggene for å bekrefte tilstrekkelig bergoverdekning. Utrede og vurdere eventuelle sikringstiltak for snøskredfare, steinskredfare og jordskred ved påhuggene. Vurdere plassering (høyde over havet) av påhugget på Olset med tanke på springflo. Vurdere bergartens egnethet til bruk til veiformål. Avklare om det er områder som stiller spesielt strenge krav til innlekkasje som kan påvirke overflaten. Avklare om det er bygninger eller forhold som legger begrensninger på rystelser eller arbeidstid.(f.eks fugler og dyr) Avklare deponering av masser. 4. KILDER - Håndbok N500 Vegtunneler, SVV - Bergrunnskart, NGU. /berggrunn - Løsmassekart, NGU. - Grunnvannskart Granada. - Skrednett.no - Norge i bilder. - Ingeniørgeologiske undersøkelser for tunnel til Atløy. NGI (1990) - Akustisk profilering med boomer for å kartlegge bunnkoter, fjellkoter og løsmassetykkelser. Rapport , Geomap AS (2014) - Google street view.

19 Fastlandsforbindelse Atløy 1-15 Vedlegg 1: Ingeniørgeologisk kart

20 Fastlandsforbindelse Atløy 1-16 Vedlegg 2: Lengdeprofil med svakhetssoner Svakhetssonene er tegnet vertikalt, men det er ingen informasjon om fallet til svakhetssonene. Det betyr at svakhetssonene kan krysse tunnelen andre steder enn antydet på lengdeprofilet.

21 Fastlandsforbindelse Atløy 1-17 Vedlegg 3: Bilder fra Olset og Atløy Alle bilder fra Google Street view. Bilder fra Olset. Plassering vises i vedlegg 1.

22 Fastlandsforbindelse Atløy 1-18 Bilder fra Olset. Plassering vises i vedlegg 1.

23 Fastlandsforbindelse Atløy 1-19 Bilder fra Atløy. Plassering vises i vedlegg 1.

24 Fastlandsforbindelse Atløy 1-20 Bilder fra Atløy. Plassering vises i vedlegg 1.