Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 17:45 Sted: Bergstadens Hotel, Røros

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 17:45 Sted: Bergstadens Hotel, Røros Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 228/14 14/8836 Søknad om finansiering av Næringsnettverk innen Inn På Tunet 229/14 14/8953 Søknad fra Hedmark kunnskapspark, Utvikling av innlandsoppdrett 230/14 14/8794 Tilleggsbevilgning til Ungt Entreprenørskap Hedmark 231/14 14/8833 Søknad - Innovasjon og entreprenørskap - prosjekt: Siviltmilitært kompetansesamarbeid 232/14 14/10462 Høring - Innføring av særskilt fartsgrense 90 km/t på E16 mellom Slomarka og Kongsvinger 233/14 14/10195 Høring - Innføring av særskilt fartsgrense 100 km/t og skilting som motorveg - E6 Minnesund - Labbdalen 234/14 14/10397 Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2015

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 228/14 Søknad om finansiering av Næringsnettverk innen Inn På Tunet Saksnr.: Utvalg Møtedato 228/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet avslår søknaden fra GOAL AS om finansiering av kostnader med etablering av næringsnettverket. Grunnene til avslaget er at 1. Nettverket skal opptre forretningsmessig i et marked. Det vil dermed ha en rolle nokså tilsvarende en enkeltbedrift. Enkeltbedrifter omfattes ikke av fylkeskommunens finansieringsordninger, og disse henvises til å bruke Innovasjon Norges virkemidler 2. Det eksisterer allerede et ikke-kommersielt, offentlig finansiert nettverk for tilbydere innen Inn på tunet i Hedmark. Det forutsettes at dette nettverket tilbyr kompetanseheving til tilbyderne Vedlegg: - Søknad om støtte av fra GOAL AS Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 228/14 Saksutredning Søknad om finansiering av Næringsnettverk innen Inn På Tunet Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag GOAL AS er stifta av to erfarne og kompetente tilbydere innen Inn på tunet-tjenester. De ønsker å få med flere tilbydere i aksjeselskapet, og vil bruke selskapet for å forhandle med mulige kjøpere av tjenester. Formålet er å stå sterkere i markedet, og i forhandlinger med kjøpere. Det søkes om tilskudd til gjennomføring av regionale møter og studietur. Innovasjon Norge har finansiert andre oppstartskostnader. Det vurderes at søknaden ikke kan imøtekommes. Dette fordi formålet med aksjeselskapet vil være tilnærma som for en enkeltbedrift, og det er derfor Innovasjon Norges virkemidler som skal brukes. I tillegg eksisterer det allerede et ikke-kommersielt nettverk for IPT-tilbydere, og det vurderes at dette kan stå for nødvendige kompetansehevende tiltak. Innledning og bakgrunn Nettverket GOAL AS (Grønn Omsorg, Arbeid, Læring) er etablert av to erfarne Inn på tunet*- tilbydere på Hedmarken: Ingunn Sigstad Moen og Ingrid Lekve/Jon Karlsen. Dette skal være en sammenslutning av tilbydere som skal arbeide sammen for å få oppdrag, og de ønsker at nettverket skal bli en samla forhandlingspart overfor kjøpere av tjenester innen Inn på tunet (IPT). Det eksisterer også en annen type nettverk for IPT-tilbydere i Hedmark. Dette er en ren interesseorganisasjon som ikke har forretningsdrift. Dette nettverket finansieres av fylkesmannen og Innovasjon Norge. De to tilbyderne har høy kompetanse og lang erfaring innen fagfeltet, og brukes gjerne som eksempler for andre som skal etablere seg eller trenger mer kompetanse. GOAL AS har søkt Innovasjon Norge om etableringsstøtte og har fått innvilga tilskudd til etablering av hjemmeside og utvikling av logo/brosjyrer. *Definisjon av Inn på tunet, henta fra Landbruks- og matdepartementet sin hjemmeside: «Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Gårdsbruk er en eiendom som benyttes til jord-, skog-, eller hagebruk. Aktivitetene i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. Det (er) i dag om lag Inn på tunet-gårdsbruk.»

5 Sak 228/14 Saksopplysninger fakta GOAL AS søker om tilskudd til å utvide næringsnettverket gjennom regionale møter og en studietur. De ønsker å få med flere gode tilbydere i nettverket for å stå sterkere overfor kjøperne. Når de deretter står samla i en forhandlingssituasjon, mener de at de vil stå sterkere i konkurransen om å få oppdrag, og dermed vil få en mer stabil inntekt og en mer forutsigbar hverdag. Målet for prosjektet er formulert slik: «Å etablere et næringsnettverk som gjør IPT-gårder mer konkurransedyktige framover.» Aktiviteter i prosjektet er regionale møter i Hedmark og studietur. Det er også nevnt etablering av hjemmeside/facebookside, men dette er ikke med i finansieringssøknaden. Søker vil senere utvide virksomheten utenfor fylket. Budsjett Kostnad Beløp Nettverksarbeid Regionale møter Studietur Sum Finansiering Beløp Egenandel Egeninnsats* Hedmark fylkeskommune Sum *Egeninnsatsen er ikke kvantifisert, og det går heller ikke fram av kostnadsbudsjettet hvor denne skal settes inn. Vurderinger I utgangspunktet vurderes det som positivt at næringsutøvere danner nettverk og vil samarbeide om kompetanseheving og forretningsutvikling. Det vurderes likevel ikke at fylkeskommunen kan støtte opp om dette nettverkets arbeid. Dette er bl.a. fordi de skal samarbeide om å levere tilbud, og dermed operere tilnærma som en enkeltbedrift i et marked. Slik bedriftsutvikling hører inn under Innovasjon Norges virkemidler, og søkerne har der fått støtte til deler av utviklingsarbeidet i oppstarten.

6 Sak 228/14 Det er også slik at det allerede eksisterer et offentlig finansiert nettverk for IPT-tilbydere. Dette vil ha en litt annen rolle enn GOAL, men vil naturlig ha en stor rolle knytta til kompetanseutvikling av tilbydere, noe som er en stor del av kostnadene i søknaden. Konklusjon Med bakgrunn i dette vurderes det slik at søknaden fra GOAL AS ikke kan imøtekommes.

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 229/14 Søknad fra Hedmark kunnskapspark, Utvikling av innlandsoppdrett Saksnr.: Utvalg Møtedato 229/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Utvikling av innlandsoppdrett er forenlig med gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark. Fylkesrådet bevilger Hedmark kunnskapspark, 2317 Hamar, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 50,00 % av prosjektets godkjente kostnader. Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Dersom det rekrutteres inn færre enn åtte personer som deltakere, må videre drift av prosjektet avklares med fylkesrådet. Vedlegg: - Søknad fra Hedmark kunnskapspark mottatt Tilleggsopplysninger mottatt Detaljert budsjett av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

8 Sak 229/14 Saksutredning Søknad fra Hedmark kunnskapspark, Utvikling av innlandsoppdrett Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Hedmark kunnskapspark søker om finansiering av et mobiliseringsprosjekt for oppstart med oppdrett av røye. Prosjektet bygger på to andre pågående prosjekt innen foring og avl. Prosjektet omfatter kunnskaps- og nettverksbygging for de mulige produsentene, men også arbeid knytta til regelverksendring for innlandsoppdrett. Det vurderes at prosjektet bør støttes med grunnlag i FoU-strategien for Hedmark og Oppland. Det er svært viktig for Hedmark og Innlandet at resultatet fra de andre pågående prosjektene kan implementeres og gi næringsutvikling også her. Det er risikofaktorer knytta til å starte opp i denne næringa, med til dels store investeringer i forkant. Det forventes derfor at de mulige nye produsentene i prosjektet får god kunnskap også om risikofaktorene, og at markedsarbeid og økonomi blir viktige tema. Det bør rekrutteres inn minst åtte personer i prosjektet. Omsøkt tilskudd reduseres noe, da det var lagt inn for stor egeninnsats i det opprinnelige budsjettet. Innledning og bakgrunn Hedmark kunnskapspark søker om støtte til et prosjekt som har som hovedmål å få flere innlandsoppdrettere av røye. Bakgrunnen for prosjektet er to andre prosjekter som kunnskapsparken er sentral i: Ett der det arbeides med å kunne bruke fiber fra trevirke som fiskefor, samt et avlsprosjekt på røye som er støtta av Regionale Forskningsfond. I tillegg kommer at det i Rendalen jobbes med å få til et større oppdretts- og foredlingsanlegg for røye. Kunnskapsparken har god kontakt med Rendalsfisk AS, som står bak planene i Rendalen. Hedmark kunnskapspark har en ansatt med fiskerifaglig kompetanse som skal brukes som prosjektleder. Saksutgreiinga bygger i tillegg til søknaden også på opplysninger gitt i møte mellom saksbehandler og prosjektleder, og på tilleggsopplysninger sendt inn i etterkant av dette møtet. Disse omhandler emner som er tatt opp med søker: Marked for fisken, rekruttering av deltakere, og risikoen for at det søker definerer som nødvendige regelendringer ikke blir gjennomført.

9 Sak 229/14 Saksopplysninger fakta Prosjektet har følgende mål (hentet fra søknaden): Hovedmål: Legge til rette for økt innlandsoppdrett i Hedmark Delmål: o Økt kompetanse innen innlandsoppdrett - Det skal avholdes flere seminar om innlandsoppdrett - Knytte kontakt med kompetansemiljø innen innlandsoppdrett o Flere planlagte innlandsoppdrett med mulighet for realisering - Enkel kartlegging av egnede lokaliteter o Kartlegging av miljø/personer med lyst til å starte med innlandsoppdrett bl.a. i samarbeid med kommunenes næringsavdelinger o Kartlegging og reduksjon av flaskehalser - Sammen med interessenter og virkemiddelapparat kartlegge flaskehalser for innlandsoppdrett - Kutte flaskehalsene o Samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, finne de beste kompetanse- og erfaringsmiljø for å sikre en best mulig næringsutvikling for innlandsoppdrett. - Knytte kontakt med aktuelle investorer Den viktigste målgruppa for prosjektet er de som vurderer å starte opp, eller de som er i ferd med å starte innlandsoppdrett i Hedmark. Et risikomoment som er nevnt i søknaden er regelverk, forskrifter og tolkinga av disse pr. i dag. Sjøl om det ikke er satt opp som et delmål er det satt opp som en aktivitet i prosjektet å: «Informere nasjonale og lokale myndigheter om innlandsoppdrett og få tilpasset regelverket til nye tekniske realiteter.» Budsjett og finansiering Det er satt opp følgende budsjett for prosjektet. Den planlagte studieturen er ikke spesifisert i budsjettet, men en forutsetter at denne inngår i kostnadene med møter/seminarer og nettverksaktiviteter:

10 Sak 229/14 Kostnadstype Totalt i søknad Faktiske kostnader Egeninnsats i søknad* Antall timer i søknad Godkjente kostnader Diverse kostnader kr kr Konferanse kr kr Møtekostnader/seminarer kr kr Nettverksaktiviteter kr kr Prosjektledelse kr Reisekostnader kr Godkjent egeninnsats timer á kr 400, fordeles på konferanse, møter/ seminarer, nettverksaktiv. Sum kr kr * Timesats 400 kr/time Finansieringsplanen er slik: Finansieringskilde Fra søker Godkjent Deltakeravgifter kr Egenkapital kr Egeninnsats (750/435 timer á kr 400) kr Tilskudd Hedmark fylkeskommune kr Sum finansiering kr I søknaden utgjør egeninnsatsen på kr % av totalkostnaden på kr I utlysinga av midlene på regionalforvaltning.no opplyses det at «Maks 20 % av totalen kan være arbeidsinnsats.» Det kan derfor ikke godtas så mange innsatte ulønna timer i tilskuddsgrunnlaget og finansieringa. De faktiske kostnadene i budsjettet utgjør kr Med maksimalt 20 % egeninnsats kan det derfor godtas maks kr i tillegg (rundet ned til kr for å få hele tall og timer). Det forutsettes at de 435 timene med egeninnsats som kan godkjennes fordeles på konferanse, møter, seminarer og studietur uten at det spesifiseres nærmere i tildelinga. Vurderinger Kunnskapsparken vil med dette prosjektet gå aktivt ut for å rekruttere nye produsenter til ei helt spesifikk næring. Et slikt mobiliseringsprosjekt er viktig for Hedmark, ved at resultater fra avlsprosjektet for røye kan tas i bruk i anlegg i Innlandet også, ikke bare langs kysten. Fylkesrådet vurderer derfor at det er positivt at prosjektet settes i gang. De nye produsentene vil ha gode forutsetninger for å lykkes, ettersom det i dette og de to beslekta prosjektene arbeides med utvikling av godt avlsmateriale, nye teknologiske løsninger og endringer i regelverket. Det er også mulig at anlegget som Rendalsfisk vil starte kan gi muligheter for de andre nye produsentene til samarbeid om foredling, pakking og distribusjon, som er nøkkelfaktorer for å komme ut i markedet. Det er likevel viktig at risikofaktorene belyses ordentlig

11 Sak 229/14 i møter og seminarer, før produsentene tar sine beslutninger om å gjennomføre til dels store investeringer før oppstart. Risikofaktorene for produsentene vurderes å være distribusjon og tilgang i markedet, oppnådd pris og med grunnlag i dette om det kan oppnås et godt nok økonomisk resultat ut fra investerings- og lønnskostnader. Det er ikke kjent hvor stort markedet for røye er, verken for rundfisk og foredla vare (rakfisk, røkt m.m.) Andelen røye av det totale fiskemarkedet er ikke spesielt stor, og den inngår gjerne i «Helgemathandelen», dvs. at den kan ha litt høyere pris enn hverdagsfiskematen. Hva som skjer med prisnivået og etterspørselen når markedet tilføres mye mer røye er uvisst. Det er mulig at røya kan eksporteres. Søker opplyser at i SINTEF-rapporten «En mulighetsstudie for økt vekst innen innlandsoppdrett» fra 2010 er det konkludert med at «markedene kan utvikles til å kunne ta imot mer røye, men at samarbeidet mellom røyeprodusentene og med selgere bør utvikles mer.» Dette prosjektet vil ha samarbeid og bygging av nettverk som en del av aktivitetene, noe som kan være positivt for markedsutviklinga. En annen risikofaktor for prosjektet og de mulige produsentene er knytta opp mot regelverket for produksjonen. Søker legger vekt på at det må arbeides med ei endring av regelverket for oppdrett, og at denne kan være avgjørende for virksomheten. Hva vil skje med de nyrekrutterte produsentene hvis de starter opp og regelverket ikke endres? Den enkelte nye produsent må investere ganske store summer for å starte med oppdrett av røye (oppgitt muntlig ca. kr 5 mill. fra prosjektleder). Det kan oppleves for den enkelte, mulige nye produsenten at dette er ei stor investering for å starte med ei helt ny næring, der fag og marked er ukjent. Å skaffe nok nye produsenter kan derfor bli en risikofaktor for gjennomføringa av prosjektet. Det var i utgangspunktet ikke satt opp noe tall for hvor mange deltakere kunnskapsparken ønsker å rekruttere inn i prosjektet, eller hva som er minimum for å gjennomføre det. Prosjektleder har etter en henvendelse skrevet at 4-5 mulige produsenter er en minimumsgrense. En må forutsette at et prosjekt med såpass store kostnader bør kunne rekruttere inn minst åtte-ti deltakere (personer, ikke produsenter) i oppstarten, sjøl om det ikke forventes at alle starter opp produksjon. En samla vurdering av prosjektet tilsier at det bør støttes. Det er svært viktig for Hedmark og Innlandet at resultatet fra de andre pågående prosjektene kan implementeres og gi næringsutvikling også her. En må imidlertid forvente at de mulige nye produsentene får god kunnskap også om risikofaktorene, og at markedsarbeid og økonomi blir viktige tema. Det vurderes at implementering av forskingsresultatet fra avls- og foringsprosjektet gjennom et mobiliseringsprosjekt er i tråd med den felles FoU-strategien for Hedmark og Oppland. Det kan ikke tildeles et så stort tilskudd som omsøkt, da det er lagt inn mer egeninnsats i budsjettet enn det som kan godkjennes. Den godkjente kostnaden blir ut fra en maksimal egeninnsats på 20 % av totalen på kr Det kan da tildeles 50 % tilskudd, dvs. kr

12 Sak 229/14 Tilskuddet tildeles fra de regionale utviklingsmidlene, da prosjektet skal gjennomføres med deltakere fra hele Hedmark. Arbeidet vil også kunne gi grunnlag for etablering av nye bedrifter og arbeidsplasser i hele fylket, og i oppstarten med hovedvekt på Rendalen. Konklusjon Fylkesrådet går inn for å bevilge kr i tilskudd til Hedmark kunnskapspark for gjennomføring av prosjektet «Utvikling av innlandsoppdrett av røye».

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 230/14 Tilleggsbevilgning til Ungt Entreprenørskap Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 230/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at tildeling av et tilleggstilskudd til Ungt Entreprenørskap Hedmark er forenlig med gjeldende Samarbeidsprogram for Hedmark. Fylkesrådet bevilger Ungt Entreprenørskap Hedmark, 2305 Hamar, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for kalenderåret 2014 og går til drift av organisasjonen. Tilskuddet kommer i tillegg til bevilgningen på kr som er gitt i Hedmark fylkeskommunes årsbudsjett for Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Vedlegg: - Søknad fra Ungt Entreprenørskap Hedmark - Oversikt over fylkeskommunale tilskudd i fylkene - Spesifisert budsjett for Ungt Entreprenørskap Hedmark Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

14 Sak 230/14 Saksutredning Tilleggsbevilgning til Ungt Entreprenørskap Hedmark Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Ungt Entreprenørskap Hedmark søker om et tilleggstilskudd på kr fra Hedmark fylkeskommune. Søknaden begrunnes med at tilskuddet fra fylkeskommunen har stått stille på kr siden 2009, mens aktiviteten har økt svært mye i denne perioden. Hedmark er nå nest best i landet målt i antall elevaktiviteter sett i forhold til elevgrunnlaget. Fylkesrådet går inn for å bevilge det omsøkte tilleggstilskuddet, med bakgrunn i økninga i aktivitet og generell kostnadsstigning. Det sees på som svært positivt at så mange barn og unge får god kjennskap til lokalsamfunnet, utvikler kreativitet og samarbeidsevne, og lærer om økonomi og det å starte og å drive bedrifter. Dette er viktig for den framtidige nyskapinga i Hedmark. Innledning og bakgrunn Ungt Entreprenørskap Hedmark (UE Hedmark) er en fylkesorganisasjon som er med i sammenslutningen Ungt Entreprenørskap Norge. Den beskriver seg sjøl slik: «Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.» Hedmark fylkeskommune er den viktigste bidragsyteren for finansiering av virksomheten til UE Hedmark. I fylkeskommunens budsjett settes det hvert år av et tilskudd til UE Hedmarks virksomhet. Tilskuddet på kr er ikke justert siden 2009, og det søkes derfor om et tilleggstilskudd for å finansiere økte kostnader knytta til lønns- og prisstigning og den økte aktiviteten i fylket. Det ble i fjor gjennomført et møte mellom fylkesråden med ansvar for næringsutvikling og daglig leder i UE Hedmark, der muligheten for å søke om tilleggstilskudd eller få et større beløp inn i budsjettet ble diskutert. En økning i tilskuddet ble vurdert i arbeidet med fylkeskommunens budsjett for Det var da enighet om at en skulle benytte regionale utviklingsmidler for å kompensere for pris- og kostnadsveksten som har vært siden størrelsen på tilskuddet ble justert sist. Hedmark fylkeskommune og Ungt Entreprenørskap Hedmark har en samarbeidsavtale som sist ble revidert i Avtalen gjelder ut 2015, men kan forlenges med ett år av gangen etter dette. Formålet med avtalen er:

15 Sak 230/14 «at partene skal arbeide for å styrke entreprenørskap, næringsutvikling og kompetanseheving i Hedmark. Dette vil en oppnå gjennom å utvikle kreativiteten og få fram entreprenørielle holdninger hos unge mennesker, og med dette legge grunnlaget for mer nyskapende virksomhet i Hedmark.» Om finansiering står det følgende: «HFK skal - Gi et årlig driftstilskudd til UE Hedmark til dekning av lønns-/driftsutgifter og husleie. Tilskuddsrammen er på kr i 2012 og vil hvert år bli fastsatt i forbindelse med fylkeskommunens årlige budsjettbehandling. UE Hedmark sine årlige planer og resultatrapportering vil inngå i grunnlaget ved vurdering av tilskuddets størrelse» I 2013 var antall elevaktiviteter, dvs. elever registrert som deltaker på en aktivitet i UEs regi, på nesten Til sammenlikning lå dette tallet på ca for fem år siden, og ca i UE Hedmark var i 2013 det nest beste fylket når en ser på antall elevaktiviteter i forhold til antall elever. I absolutte tall ligger Hedmark på en 7. plass foran f.eks. Hordaland. Oppland har ca elevaktiviteter. Hedmark ligger på 3. plass når det gjelder hvor mange skoler som gjennomfører entreprenørskapsaktiviteter i UE-regi ca. 42 % av skolene i fylket hadde slike aktiviteter i fjor. Alle kommunene i Hedmark er nå medlemmer i UEH enten direkte eller gjennom regionrådet. De betaler noe medlemsavgift, men det viktigste er at de gjennom dette får en større motivasjon for å øke arbeidet med entreprenørskap i skolen. UE Hedmark søker om at tilskuddet fra fylkeskommunen kommer opp på et nivå på kr i år, og øker til kr 1,6 mill. i -15 og kr 1,8 mill. i -16. For inneværende år tilsvarer dette et tilleggstilskudd på kr UE Norge har utarbeidet en oversikt over de forskjellige fylkeskommunenes finansiering av UEs fylkesorganisasjoner. Tilskudda varierer mye i størrelse, f.eks. er det i Sogn og Fjordane kr , i Nordland kr 2,9 mill. Oppland fylkeskommune bevilger i år kr 1,3 mill. til UE Oppland. Tabellen med fylkesoversikt er lagt ved. Hver fylkesorganisasjon i Ungt Entreprenørskap har ansvaret for sin egen finansiering. Organisasjonene har egne styrer. I Hedmark ledes styret av Tove Gulbrandsen i Odal Næringshage. Fylkeskommunen har to styremedlemmer: Kjell Melby og Torunn H. Kornstad. Det gjøres oppmerksom på at saksbehandler for søknaden fra Ungt Entreprenørskap Hedmark dermed er styremedlem i organisasjonen. Det er i forskrift til og retningslinjer for de regionale utviklingsmidlene gjort klart at disse midlene kan brukes til å finansiere drifta av Ungt Entreprenørskap i fylkene.

16 Sak 230/14 Saksopplysninger fakta Ungt Entreprenørskap Hedmark har satt seg som mål å bli det fylket i landet som har størst elevaktivitet relativt sett. Dette vil si følgende måltall for treårsperioden : elevtreff i elevtreff i elevtreff i 2016 Aktiviteten har vært økende de siste åra, og det er nå seks personer ansatt i ca. fem årsverk. En av disse har arbeidsplass i Fjellregionen og en i Glåmdalen. De siste åra har organisasjonen finansiert noe av ekspansjonen gjennom et Interreg-prosjekt. På grunn av innføring av nye program er det ikke mulig å få satt i gang nye slike prosjekter nå, før disse er på plass. Søker skriver i søknaden: «Ungt Entreprenørskap Hedmark er avhengig av tilskudd for å opprettholde arbeidet med Entreprenørskap i utdanningen. I takt med økt aktivitet og økte kostnader, er det også et behov for økning i bidraget fra vår viktigste samarbeidspartner. Tilskuddet på kr har stått stille siden 2009 og er nå ikke tilstrekkelig for å opprettholde ønsket utvikling.» I perioden fra 2009 til 2014 har antall ansatte økt fra tre til seks personer, og driftskostnadene har økt fra kr 2,8 mill. til 4,5 mill. Antall elevaktiviteter har økt fra ca til i fjor, og for i år er målsettinga å komme opp i Budsjett og finansiering Budsjettet for 2014 for UE Hedmark ser slik ut: Kostnader: Type kostnad Kroner Personalkostnader Arrangementskostnader Administrasjon/kontorutg./IKT Andre driftskostnader Prosjektkostnader Sum kostnader

17 Sak 230/14 Inntekter: Type finansiering Kroner Registreringsavgifter Private samarbeidspartnere Kommunemedlemsskap Prosjektmidler (utbetalt på etterskudd) Tilskudd UE Norge Tilskudd Hedmark fylkeskommune (i budsjettet) Sum inntekter Omsøkt tilleggsfinansiering Hedmark fk Sum inkl. tilleggstilskudd Budsjettet innebærer et underskudd på ca. kr før finansposter og kr etter. Dersom fylkeskommunen innvilger et tilleggstilskudd på kr som omsøkt, vil budsjettet gå omtrent i null etter finansposter. UE Hedmark hadde ved sist årsskifte bankinnskudd på kr 3,424 mill. UE Hedmark har dermed egenkapital som kan dekke underskuddet hvis det skulle bli nødvendig. Vurderinger Fylkesrådet ser svært positivt på den store aktivitetsøkninga som Ungt Entreprenørskap har hatt de senere åra. Aktiviteten er på et svært høgt nivå i Hedmark, noe som fører til at mange barn og unge får god kjennskap til lokalsamfunnet, de får utvikla kreativitet og samarbeidsevne, og de lærer om økonomi og det å starte og å drive bedrifter. Dette er viktig for den framtidige nyskapinga i Hedmark. Fylkesrådet mener at tilskuddet fra fylkeskommunen kan økes som omsøkt. Dette med bakgrunn i den store aktivitetsøkninga, og for å kompensere for den generelle kostnadsutviklinga. Sjøl om organisasjonen har egenkapital som kan dekke et eventuelt underskudd for 2014, vil en slik bruk av egenkapitalen over tid måtte føre til en nedskjæring på aktivitetene. For i år er det slik at organisasjonen har inntekter fra tidligere års prosjekter, noe som ikke vil være tilfelle seinere. Det vil derfor være viktig å beholde egenkapitalen som en buffer, i tilfelle det tar tid før nye prosjekter kan finansieres opp. Det vurderes derfor at et høyere tilskudd fra fylkeskommunen er nødvendig for å opprettholde og øke aktivitetsnivået over tid. UE Hedmark har søkt om at det totale tilskuddet fra fylkeskommunen for 2014 blir på kr 1,4 mill., og at dette økes til kr 1,6 mill. for 2015 og kr 1,8 mill. for Fylkesrådet har forståelse for at UE Hedmark ønsker en forutsigbarhet i framtidige tilskudd, og at nivået på disse heves noe i takt med den generelle kostnads- og aktivitetsøkninga, men kan ikke nå forskuttere noe vedtak for de to neste åra.

18 Sak 230/14 Tilskuddet innvilges fra de regionale utviklingsmidlene, da det spesifikt er åpna for at de kan brukes til drift av Ungt Entreprenørskap. Konklusjon Ungt Entreprenørskap Hedmark innvilges et tilleggstilskudd til drifta av organisasjonen på kr for 2014.

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Ingrid Lundvall SAK 231/14 Søknad - Innovasjon og entreprenørskap - prosjekt: Sivilt-militært kompetansesamarbeid Saksnr.: Utvalg Møtedato 231/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at «Sivilt-militært kompetansesamarbeid» har vært en vellykket satsing som har bidratt til at Høgskolen i Hedmark har kunnet ta en posisjon som leverandør av utdanning til Forsvaret, i konkurranse med andre miljøer. Tiltaket har også vært positivt for andre prosjekter og aktører i Sør-Østerdalsregionen. Fylkesrådet ser imidlertid at hovedaktiviteten i satsingen primært dreier seg om utvikling av høgskolens egen portefølje. Satsingen kan ikke avgrenses som et prosjekt, og hører innenfor Høgskolen i Hedmarks kontinuerlige virksomhet, i tråd med høgskolens egne strategier og prioriteringer. Deler av de skisserte aktivitetene i søknaden vurderes å kunne løses gjennom andre tiltak i regionen hvor Hedmark fylkeskommune er inne med finansering, herunder Forsvarskoordinator og Omstillingsprosjektet for Elverumsregionen. Fylkesrådet finner av dette ikke grunnlag for å støtte tiltaket, og avslår søknaden fra Høgskolen i Hedmark. Vedlegg: - Søknad av Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

20 Sak 231/14 Saksutredning Søknad - Innovasjon og entreprenørskap - prosjekt: Sivilt-militært kompetansesamarbeid Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Høgskolen i Hedmark søker Hedmark fylkeskommune om kr ,- i støtte til «Sivilt militært kompetansesamarbeid for Til grunn for søknaden ligger det en tidsplan som strekker seg til Hedmark fylkeskommune er foreslått som finansieringspart i tre år (til sammen kr ,- ). Total kostnadsramme for søknaden er kr 1.8 mill. Høgskolen i Hedmark og avdelingen på Rena har hatt et nært samarbeid med Forsvaret (Østerdal Garnison) siden Rena leir ble etablert i i «Sivilt- militært kompetansesamarbeid» skal utnytte potensialet ved dette for regionen, og bidra til videre utvikling av Høgskolen i Hedmark som en aktør på sivil-militær kompetanse, på regionalt og nasjonalt plan. Hedmark fylkeskommune har støttet prosjektet med inntil kr ,- årlig i perioden , med regionale utviklingsmidler. I 2012 søkte høgskolen Hedmark fylkeskommune om støtte til videreføring av prosjektet i en ny 3-årsperiode, Fylkesrådet så da, med bakgrunn i retningslinjene for bruk av de regionale utviklingsmidlene, ikke mulighet til å støtte prosjektet. I 2013 har fylkeskommunen imidlertid bevilget prosjektet fylkeskommunale midler inntil kr ,- (sak i fylkesrådet 0056/13). Saksopplysninger fakta Bakgrunn/resultat av tidligere faser: «Sivilt-militær kompetansesamarbeid» har siden 2009 hatt som overordnet mål at Høgskolen i Hedmark skal bli Forsvarets foretrukne leverandør av sivil høyere utdanning. På veien mot dette målet har prosjektet gjennomgått flere faser og oppnådd flere resultater. Under trekkes noen av resultatene frem. Høgskolen i Hedmark har vunnet flere anbudskonkurranser om leveranser av sivile studier til Forsvaret, og har pr i dag kontrakt på levering av studier innen fagområdene risikohåndtering og sikkerhetsledelse, økonomi og logistikk og psykologi. Til sammen omfatter dette 20 ulike studieemner. Høgskolen har også blitt en leverandør i samarbeid med Universitetet i Stavanger av bacheloremner innen risikohåndtering og sikkerhetsledelse til alle forsvarsgrener og fellesinstitusjoner i Forsvaret.

21 Sak 231/14 Prosjektet har blitt en katalysator for utvikling av høgskolens kompetanse og fagportefølje innen samfunnssikkerhet og beredskap. I sin tur har disse studiene blitt høgskolens best søkte studier, og de rekrutterer nå studenter fra hele landet. Foruten at dette har satt høgskolen i stand til å bidra faglig inn mot beredskapsetater og andre offentlige og private aktører i regionen, danner det også grunnlaget for et faglig samarbeid med Politihøgskolen. Grunnen til at en ønsker å videreføre satsingen er å utnytte mulighetene man har jobbet frem i foregående prosjektfaser, ved forsvarets tilstedeværelse i Sør-Østerdalen, til å fortsette å utvikle høgskolens stilling som en sentral utdanningsleverandør til Forsvaret og til andre som vil studere fag innen sivil-militær og beredskap mm. Løpende kontakt og dialog med Forsvarets administrator for sivil høgskoleutdanning (Forsvarets Høgskole/Forsvarets kurs og kompetansesenter) har skapt gjensidig tillit og dyktiggjort Høgskolen som leverandører, og følgelig også økt Høgskolen i Hedmarks konkurransekraft når nye utlysninger skal inngås. Kompetansen man har bygd opp over flere år i satsingen vil en nå videreføre i et samarbeid over landegrensene, der høgskolen sammen med Karlstad Universitet og andre kommunale/offentlige virksomheter samt teknologivirksomheter og private aktører planlegger en Interregsøknad. Søknaden handler om å utvikle digitale læringsverktøyer til bruk i beredskapsøvelse for kommunene. Mål: Hovedmålet er todelt for perioden : - være Forsvarets foretrukne leverandør av sivil høyere utdanning - være en kompetansevirksomhet for regionen innen samfunnssikkerhet og beredskap Målgrupper - Forsvarets ansatte, gjennom utdanningsleveransene til Forsvaret - Potensielle studenter som ønsker å ta utdanning innen krisehåndtering og samfunnssikkerhet - Kommunale, offentlige og private virksomheter som arbeider med krisehåndtering, beredskap og samfunnssikkerhet - Små - og mellomstore bedrifter som vil posisjonere seg mot leveranser til Forsvaret Resultat - Aktuelle studier innen fagfeltet krisehåndtering, samfunnssikkerhet og beredskap - Aktuelle studier for Forsvaret innen høgskolens nåværende og framtidige fagportefølje - Aktuelle digitaliserte øvingsverktøyer knyttet til beredskaps - og kriseøvinger - Oppbygging og deltakelse i nettverk innen Samfunnssikkerhet, og nettverk i regionen som samarbeider med Forsvaret Høgskolens deltagelse i nettverk Prosjektorganisering: Prosjektleder: Einar Brænd vil fortsette som prosjektleder. Prosjektleder er ansatt i høgskolen i Hedmark. Han har det daglige ansvaret i prosjektet, inkl. ansvar for kommunikasjon og koordinering.

22 Sak 231/14 Prosjekteier: Høgskolen i Hedmark/avdeling for økonomi- og ledelsesfag på Rena og høgskolens avdeling for folkehelser i Elverum Prosjektansvarlig: Mette Løhren, Høgskolen i Hedmark Styringsgruppe: Deltakere fra Høgskolen i Hedmark avd. Rena og Elverum, Elverum og Åmot kommune. Samarbeidspartnere: Elverum kommune og Åmot kommune som ressursgivere Forsvaret som utdanningsmottaker Politihøgskolen som aktuell samarbeidspart knyttet til utvikling av bachelorgrad i krisehåndtering Elverum Regionen Næringsutvikling(ERNU) Fylkesmannens beredskapsavdeling Gjennom planleggingen av interregsøknaden er følgende samarbeidspart er aktuelle/avklart: Karlstad Universitet(avklart) Interactiv Institute (avklart) Cerpus (avklart) Crises Training (avklart) Fylkesmannen i Hedmark, Värmland og Dalarna (under avklaring) Aktuelle kommuner; Arvika, Karlstad, Elverum og Trysil (noen avklart, andre skal avklares) Statens Vegvesen og Eidsiva (ikke avklart) Beredskapsenhetene på norsk og svensk side (ikke avklart) Aktiviteter : Kvalitetssikre og følge opp dagens leveranser av utdanning til Forsvaret, herunder to bacheloremner. Forberedende arbeid og faglige tilpasninger knyttet til forventede utlysinger fra Forsvaret innen personalledelse og forvaltningsfag. Lede arbeidet med utvikling av ny bachelor innen krisehåndtering og samfunnssikkerhet. Aktuelle digitaliserte øvingsverktøyer knyttet til beredskaps - og kriseøvinger. Bidra som en kompetanseaktør i regionen innen krisehåndtering og samfunnssikkerhet. Oppbygging og deltakelse i nettverk innen Samfunnssikkerhet, og nettverk i regionen som samarbeider med Forsvaret. Lede og koordinere arbeidet med oppbygging av en ferdighets-ledertrener i høgskolen. Som kan benyttes internt men også og for eksterne virksomheter. Arbeide med Interregsøknad (forarbeidet til søknaden dekkes ikke av Interregmidler). Nettverksarbeid knyttet til SMB bedrifter i regionen knyttet til posisjonering overfor Forsvaret. Være en faglig støtte overfor terningen Nettverk sitt delprosjekt KHOK(Kompetansesenter for Helhetlig oppfølging etter kriser), og deres arbeid mot Forsvaret.

23 Sak 231/14 Økonomi: Budsjett Bidra som kompetanseaktør Koordinering og utvikling av ferdighetssenter Kvalitetssikring av leveranser til Forsvaret Nettverksarbeid (SMB og KHOK) Planlegging av Interregsøknad Reise, konferanser, møtekostnader Utvikling av bachelor i krise Utvikling av nye utdanninger til Forsvaret SUM Finansering Elverum kommune Åmot kommune Høgskolen i Hedmark Hedmark fylkeskommune SUM Ut i fra finansieringsplanen vil Hedmark fylkeskommunens bidrag være på inntil 33,33 % av den foreslåtte kostnadsrammen. Vurderinger «Sivil militært kompetansesamarbeid» har som nevnt to målsettinger, å være Forsvarets foretrukne leverandør av sivil høyere utdanning, og å være en kompetansevirksomhet for regionen innen samfunnssikkerhet og beredskap. Posisjonering for å bli leverandør av kompetansetilbud i tråd med behov i samfunn og næringsliv er i dag en vanlig del av det å drive høgskoler og universitet i Norge i dag, og skjer i konkurranse og samarbeid med andre kompetansetilbydere. Høgskolen i Hedmark har som et strategisk mål å «videreutvikle den nasjonale posisjonen som ledende aktiv tilbyder og leverandør av eksternt finansiert etter- og videreutdanning[ ] og fortsette det systematiske arbeidet med å bruke eksternt finansiert virksomhet og dialogen med ulike samarbeidspartnere til raskere få kunne fange opp behov og tilpasse oss endringer og behov i arbeidslivet.» (Handlingsplan for samarbeid med arbeids- og samfunnsliv ). Hedmark er tjent med å ha en aktiv utdanningsinstitusjon som posisjonere seg som leverandør av utdanningstilbud til Forsvaret. En kan likevel stille spørsmål om fylkeskommunale midler skal gå til å opprettholde et tilbud som i så stor grad handler om hva man må forutsette er kontinuerlig utvikling av høgskolens egen portefølje.

24 Sak 231/14 Koblingen mellom Forsvaret på den ene siden og næringsliv og kompetansemiljøer i regionen på den andre siden kan øke mulighetene for at bedrifter og kompetansemiljøer i Sør- Østerdalsregionen kan etableres og videreutvikles. Den andre målsettingen i «Sivil militært kompetansesamarbeid» er å være en kompetansevirksomhet innen samfunnssikkerhet og beredskap. Delmålet må sees i sammenheng med andre tiltak i regionen hvor fylkeskommunen allerede er inne med midler, herunder Forsvarskoordinator og Omstillingsprosjektet for Elverumsregionen. Forsvarskoordinator, som Hedmark fylkeskommune bidrar med ressurser til, har en egen rolle i å tilrettelegge for og utnytte Forsvarets virksomhet til det beste for regionen, herunder å utnytte det potensialet som ligger i nettverksbygging og et militært- sivilt samarbeide, og utvikling av næringslivet gjennom dette. Hedmark fylkeskommunen støtter også Sør-Østerdalsregionen gjennom omstillingsprosjektet for Elverumsregionen. Her er det nylig ansatt en egne forretningsutvikler, som blant annet skal jobbe med å posisjonere næringslivet ift. forsvaret. Deler av den skisserte aktiviteten i søknaden, det vil si nettverksarbeid knyttet til SMB bedrifter, dekkes allerede gjennom andre tilbud i regionen. Høgskolen har lykkes i å bygge opp en langsiktig satsing med å posisjonere seg for å kunne levere studier til Forsvaret, og har bygget opp en kompetanse som kan benyttes av andre aktører og nettverk i regionen. Målsettingen for prosjektet som fylkeskommunen tidligere har støttet kan altså sees å være oppnådd, i henhold til de resultater som er kommet ut av satsingen. Det kan videre stilles spørsmål om hvorvidt «prosjekt» er rett måte å organisere satsingen på. Satsingen har som nevnt pågått siden før 2009, da prosjektet ble etablert etter mal av et tidligere prosjektsamarbeid, Rena sivilt militært utdanningssenter. I den inneværende søknaden skisseres det aktivitet frem til Det vil si at tidsrammen igjen er utvidet. Prosjekter skal som utgangspunkt ha en avgrenset tidsramme. Tiltaket har tidligere (2012) for øvrig klart seg uten bidrag fra fylkeskommunen. Høgskolen har da dekket kostnadene av satsingen, i tråd med Høgskolens egne strategier og handlingsplaner. Det må også nevnes her at Hedmark fylkeskommune vanligvis ikke gir midler til forberedende aktiviteter i forbindelse med interreg. -søknader. Fylkeskommunen forutsetter at aktørene ser nytteverdien av egen deltakelse i prosjektet, og selv tar ansvaret for å avdekke om det er tilstrekkelig grunnlag for et prosjektsamarbeid, og skrive søknaden. Konklusjon Fylkesrådet ser at «Sivilt-militært kompetansesamarbeid» har vært en vellykket satsing som har bidratt til at Høgskolen i Hedmark har kunnet ta en posisjon som leverandør av utdanning til Forsvaret, i konkurranse med andre miljøer. Tiltaket har også vært positivt for andre prosjekter og aktører i Sør-Østerdalsregionen. Fylkesrådet ser imidlertid at hovedaktiviteten i satsingen primært dreier seg om utvikling av høgskolens egen portefølje. Satsingen kan ikke avgrenses som et prosjekt, og hører innenfor Høgskolen i Hedmarks kontinuerlige virksomhet, i tråd med høgskolens egne strategier og prioriteringer. Deler av de skisserte aktivitetene i søknaden vurderes å kunne løses gjennom andre

25 Sak 231/14 tiltak i regionen hvor Hedmark fylkeskommune er inne med finansering, herunder Forsvarskoordinator og Omstillingsprosjektet for Elverumsregionen. Fylkesrådet finner av dette ikke grunnlag for å støtte tiltaket, og avslår søknaden fra Høgskolen i Hedmark.

26 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Per Olav Bakken SAK 232/14 Høring - Innføring av særskilt fartsgrense 90 km/t på E16 mellom Slomarka og Kongsvinger Saksnr.: Utvalg Møtedato 232/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet har ikke innvendinger til at det innføres fartsgrense 90 km/t og skilting av særskilt fartsgrense og skilt for motorvegtrafikk på E16 Slomarka-Kongsvinger når vegen åpnes for trafikk i november Vedlegg: - Brev av fra Statens vegvesen Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

27 Sak 232/14 Saksutredning Høring - Innføring av særskilt fartsgrense 90 km/t på E16 mellom Slomarka og Kongsvinger Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Ny E16 på strekningen Slomarka-Kongsvinger åpner for trafikk i november 2014 og det er nødvendig å fastsette ny fartsgrense for motorvegstrekningen. Saksopplysninger fakta Strekningen klassifiseres som motorveg, er utstyrt med midtrekkverk, vil være avkjørselsfri og vegkryssene er planskilte. Strekningen er bygget som en smal 4-felts motortrafikkveg og det er forutsatt fartsgrense på 90 km/t på den nye E16 strekningen. Vegen er ikke dimensjonert for fartsgrense på 110 km/t slik andre nybygde motorveger på Østlandet er. Total lengde på strekningen er ca. 17 km. Vurderinger Fylkesrådet registrerer at E16 som smal 4-felts motortrafikkveg ikke er dimensjonert for samme fartsgrense som f.eks. E6 gjennom Hedmark. Konklusjon Fylkesrådet har ingen innvendinger til at det innføres fartsgrense på 90 km/t på ny motortrafikkveg E16 mellom Slomarka og Kongsvinger

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Rune Hoff SAK 233/14 Høring - Innføring av særskilt fartsgrense 100 km/t og skilting som motorveg - E6 Minnesund - Labbdalen Saksnr.: Utvalg Møtedato 233/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet har ikke innvendinger til at det innføres fartsgrense 100 km/t og skilting som motorveg på E6 Minnesund-Labbdalen når denne åpnes 13. desember Fylkesrådet viser til at regjeringen har en uttrykt ambisjon om at flere motorvegstrekninger skal få 110 km/t som fartsgrense. Det bør derfor vurderes om E6 gjennom Hedmark bør få 110 km/t som fartsgrense dersom det vurderes at trafikksikkerhetsmessige forhold kan tillate dette. Det bør være en ambisjon å ha enhetlige fartsgrenser i motorvegnettet der dette er mulig. Vedlegg: - Brev fra Statens Vegvesen datert 2. Oktober 2014 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

29 Sak 233/14 Saksutredning Høring - Innføring av særskilt fartsgrense 100 km/t og skilting som motorveg - E6 Minnesund - Labbdalen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Ny E6 fra Minnesund i Akershus til Labbdalen i Hedmark åpnes 13. desember Strekningen er en forlengelse nordover av eksisterende 4-felts motorveg fra Minnesund til eksisterende 4-felts motorveg fra Labbdalen. Strekningene nord og sør for den nye strekningen har i dag 100 km/t. Saksopplysninger fakta Den nye strekningen er bygget med en vegbredde på 20 meter. Kjørefeltbredde er 3,5 meter, skulder 1,25 meter og midtdeler er 2,0 meter med enkelt rekkverk. Avstand fra kantlinje til rekkverk er 1,5 meter. Ved bruer med pilarer i midtdeleren, er denne bredere med rekkverk mot nordgående og sørgående trafikk. Sikkerhetssonen for strekningen er 10 meter. Viltgjerdet står minimum 11 meter fra kantlinjen. Skilt er plassert utenfor gjeldende sikkerhetssone. Det er ledelys for hele strekningen i stedet for tradisjonell vegbelysning. Vegdirektoratet har godkjent denne løsningen for hele strekningen Dal-Kolomoen. Strekningen Langset-Korslund er fortsatt under arbeid og ferdigstilles medio Juni Det søkes allikevel om 100 på hele denne strekningen. Det er utført TS-inspeksjon av strekningen. Det forutsettes at eventuelle feil og avvik lukkes før åpning. Det er for tiden 8 strekninger som har fått eller snarlig får fartsgrense 110 km/t. Dette er å anse som et prøveprosjekt og i løpet av neste år vil det vurderes om fartsgrense 110 km/t også skal gjelde flere av de sikreste motorvegstrekningene, deriblant E6 fra grensen Oslo/Akershus og nordover. Vurderinger Fylkesrådet registrerer at flere motorvegstrekninger har fått fastsatt fartsgrense 110 km/t og at flere står for tur til å få dette snarlig. Fylkesrådet mener at E6 nordover fra grense Oslo/Akerhus er en motorvegstrekning som bør vurderes for en fartsgrense 110 km/t. Konklusjon Fylkesrådet har ingen innvendinger om at det innføres fartsgrense 100 km/t og skilting som motorveg på E6 Minnesund-Labbdalen når denne åpnes 13. desember Fylkesrådet viser til

30 Sak 233/14 at regjeringen har en uttrykt ambisjon om at flere motorvegstrekninger skal få 110 km/t som fartsgrense. Det bør derfor vurderes om E6 gjennom Hedmark bør få 110 km/t som fartsgrense dersom det vurderes at trafikksikkerhetsmessige forhold kan tillate dette. Det bør være en ambisjon å enhetlige fartsgrenser i motorvegnettet der dette er mulig.

31 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Solvår Kolåseter SAK 234/14 Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 234/14 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar slik møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2015: Måned Januar Februar Mars April Mai * Juni Juli August September Oktober November Desember * 26. mai er dagen etter pinse.

32 Sak 234/14 Møtestart for møtene 23. februar, 13. april, 8. juni, 7. september, 12. oktober, 26. oktober 7. desember settes til kl Dette gjøres fordi det er møte i fylkestinget eller fylkestingets saksforberedende fagkomiteer på de samme datoene som det er møte i fylkesrådet. Møtestart for resten av møtene settes til kl Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

33 Sak 234/14 Saksutredning Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Møteplanen legges fram for fylkesrådet til behandling. Saksopplysninger fakta Det er utarbeidet slikt forslag til møteplan for møter i fylkesrådet for Måned Januar Februar Mars April Mai * Juni Juli August September Oktober November Desember * 26. mai er dagen etter pinse Møtestart for møtene 23. februar, 13. april, 8. juni, 7. september, 12. oktober, 26. oktober 7. desember settes til kl Dette gjøres fordi det er møte i fylkestinget eller fylkestingets saksforberedende fagkomiteer på de samme datoene som det er møte i fylkesrådet. Møtestart for resten av møtene settes til kl