God oppvekst, Lardal!
|
|
- Christine Christensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Handlingsplan God oppvekst, Lardal! «Vi ser deg» Foto: Hege Tveiten «En god barndom varer ikke bare livet ut, den varer i generasjoner»
2 Innholdsfortegnelse Å bety en forskjell... 3 Mandat God oppvekst, Lardal... 5 Organisering... 6 Fundament.10 Sentrale begrep Arbeidsverktøy Evaluering Arbeidsmodeller Framdriftsplan Henvisninger, «Ikke vær et 1 tall på jorda bry deg om flokken din» Per Fugelli
3 Å bety en forskjell Dere inviteres inn i rammen rundt et spennende, viktig og livslangt prosjekt. Arbeidet startet i november For første gang satt 14 fagpersoner på tvers av alle enheter; Kultur, NAV, Helse psykiatri, rus, helsesøstre, PPT, barnevern, skole, SFO, barnehage samt ordfører og rådmann, rundt samme bord med samme mål for øyet: «Å skape en bedre og mer helhetlig oppvekstarena for unger og ungdom i kommunen vår gjennom det tverrfaglige og tverretatlige perspektivet». Vi hadde akkurat vært på den årlige erfaringsdelingskonferansen for Handlingsprogram God oppvekst Vestfold, i regi av Fylkesmannen og KS. Inspirasjonsstøtet som satte organisasjon vår i bevegelse. Samtidig fikk vi tilslag på deltakelse i prosjektet «Barn i rusfamilier tidlig intervensjon» i regi av Helsedirektoratet og Borgestadklinikken. I løpet av 2012 fikk Lardal gratis tverrfaglig skolering av 22 personer inkl PPT og barnevern. Et kompetanseløft gjennom kursrekker, tilgang til foredragsholdere, oppfølging av prosjektansvarlig Hilde Jeanette Løberg i 2 år, og tilbud om videre kurs, kursholdere, konferanser og materiell. Samtidig ga deltakelsen tydelig forventning om resultater fra hver enkelt av oss i møte de risikoutsatte barn og unge. Familier har helhetlige problemer, men møter det fragmenterte hjelpeapparater, sier Frid Hansen, fagsjef /psykologspesialist Borgestadklinikken. Dette ble et utsagn som skapte nysgjerrighet inn i våre praksiser i Lardal, og ble en rettesnor for hva vi ønsker å oppnå, nemlig at; «Alle familier blir møtt enhetlig gjennom alle livssituasjoner i våre ulike institusjoner fra 0-19 år.» Side 3 av 28
4 Det handler om å bety en forskjell, ikke gjøre enda en ting, men å gjøre det vi gjør i dag på en bedre måte. Vi har mye god kunnskap og kompetanse innenfor det samla oppvekstfeltet i Lardal. Til nå har vi nok i størst grad brukt den innenfor egne enheter, mer sporadisk på tvers. God oppvekst, Lardal s intensjon er det tverretatlige/tverrfaglige blikket. Å øke kompetanse og kunnskap gjennom å dele, mer samhandling på tvers. Å få og gi, - flere å spille på lag med. Å se våre praksiser i nytt lys, å se enkeltmenneske inn i dette den røde tråden. Å skape nysgjerrighet for hva andre kan bidra med sammen med vår enhet for å lykkes. Vi valgte å tenke de ulike prosjektene under samme God oppvekst paraply, der også samhandlingsreform og folkehelseperspektivet naturlig hører med. Vi har gjennom en brei prosess i prosjektgruppen og arbeidsgruppen, jobbet fram en retning for God oppveksts arbeid i Lardal. En visjon en verdiplattform, en hovedmålsetting, et sett med fokusområder som vi tror gir god retning mot å nå målene. Samt verktøy og arenaer som understøtter. Plandokumentet er ment å gi deg en forståelse av oppdraget å peke på en retning, og å se sammenhenger å forplikte alle i våre ulike profesjonelle roller til å se, forstå og handle i møte med. Plandokumentet innehar en del sitater. Disse er å se på som nysgjerrighetsskapere - retnings og refleksjonsgivere. Den lille gjengen fra Svarstad barnehagen som du treffer på forsiden skuende utover sitt oppvekstrike, i solskinn, med forventning, frodighet og undring i kroppsspråket, er metaforen for det oppvekstrike vi i våre profesjoner skal forvalte, se, støtte opp om, hjelpe, utfordre, ja skape.. Det er dette vi ønsker når den voksne lardølen om noen år tar et tilbakeblikk på sin oppvekst i Lardal: «En følelse som av en god varm solskinnsdag, og at det alltid var noen der å dele paraplyen med, når gråværsdagene kom» Steinsholt, / Heidi Skaug Koordinator, God oppvekst, Lardal Heidi.skaug@lardal.kommune.no Tlf / Side 4 av 28
5 Mandat God oppvekst, Lardal Visjon: «Vi ser deg» Verdigrunnlag; Vi er modige i møte med krevende situasjoner Vi er engasjerte i alle barn og deres familier. Vi er romslige og finner gode løsninger for barnet og deres familier Hovedmål: En bedre og mer helhetlig oppvekstarena for barn og unge. Delmål: 1. Alle barn og unge kvalifiseres til videre utdanning og arbeidsliv. 2. Vi har kompetanse om tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon hos alle ansatte som kommer i kontakt med barn og unge 3. Barn og unge medvirker i saker som vedrører dem. 4. Alle familier blir møtt enhetlig gjennom alle livssituasjoner i våre ulike institusjoner fra 0-19 år. Fokusområder/tiltak: Alle voksne ser og handler Tidlig innsats til barn og unge Vi samarbeider på tvers Alle opplever mestring Verktøy/metode: Vi bruker samtalen som den gjennomgående metoden Evaluering: Evalueringen er et prosessarbeid og innbefatte hele organisasjonen. Arbeidet har metoder for å evaluere: 1. Framdriften i prosjektet 2. Det tverrsektorielle arbeidet 3. Barn /foreldres medvirkning 4. Barn og foreldres vurdering av tilbudet som gis Side 5 av 28
6 5. Den enkelte ansattes 100 % ansvar for utvikling og gjennomføring av tiltakene Evalueringene innehar både telling og fortelling, og vil foregå i ulike tidsintervaller. Evaluering foregår på 3 nivå: Overordna, Tverrsektorielt, Enhetsvis Organisering God oppvekst, Lardal organiseres som et prosjekt ut Da går prosjektet over i ordinær drift i organisasjonen og enhetene. Arbeidet kan videreføres med samlinger mv også etter Det forutsetter da at det er en funksjon som har ansvaret for oppfølging og videreutvikling. Styringsgruppe: Rådmann Kommunalsjef HOV Kommunalsjef OK leder styringsgruppen Koordinator God oppvekst Mandat: Godkjenne planer Sørge for framdrift Avklare ressursbruk Økonomisk ansvar Rapportering til politisk nivå Prosjektgruppe: Mandat: Utarbeide forslag til planer og satsingsområder, visjon, mål, tiltak Utarbeide Årshjul Utarbeide relevant materiell Implementere arbeidet samlet for oppvekstfeltet og ute i den enkelte enhetene, være pådrivere og sørge for god framdrift Evaluering rutiner, metodevalg, hyppighet Fremme forslag til budsjett Arr. ulike samlinger for felles forståelse, framdrift og kompetanseheving Rapporteringsoppfølging i tråd med HP Side 6 av 28
7 Prosjektgruppen (ved oppstart 2012), fra venstre: Dag Lilleeng, Heidi Skaug, Lene L Hvål, Kjetil Vik, Hilde Foss, Hilde Nakjem (ikke tilstede Stig Lund Johannesen, Charlotte Sandvold) Prosjektgruppen har sitt utspring i deltakelsen i «Barn i rusfamilier tidlig intervensjon» som krevde en tverretatlig gruppe. Denne ble ekstra skolert i implementeringsarbeid. Prosjektgruppen følges til dd opp av spesialkonsulent Hilde Jeanette Løberg fra Borgestadklinikken. God oppvekst, Lardal består av alle kommunale enheter som i sitt virke har å gjøre med barn, unge og deres familier. NAV, legetjenesten, helsesøstre, familietjenesten rus, psykiatri, barnehage, skole, kultur, vaktmestere, planarbeider MTN, PPT, barnevern, lensmann/politi og har 3 ulike nivå i organiseringen av arbeidet. Prosjektgruppe 8 stk: Overordnet ansvar for planarbeid, innhold, utvikling, gjennomføring, kompetanseheving, evaluering Kjetil Vik, styrer/enhetsleder Svarstad barnehage, Lene Langerud Hvål, lærer, Jeanette Hofseth rektor begge Lardal barneskole, Dag Lilleeng, rektor, Lardal ungdomsskole, Hilde Bugge, enhetsleder Familietjenesten, Hilde Foss, ledende helsesøster, Hilde Nakjem, veileder, NAV, Heidi Skaug, koordinator God oppvekst/ styrer/enhetsleder Styrvoll barnehage Videre arbeides det i: Arbeidsgruppe 25 stk: Medansvar for implementeringsarbeid og utvikling. Engasjement, motivasjon og gjennomføring i egen enhet. Gruppen består av: Svarstad barnehage: Kjetil Vik, Ingvild Juvland, Anette Lie, Hem barnehage: Gjermund Skaug, Lene Wallumrød, Lardal barneskole: rektor, Lene Langerud Hvål, Ingeborg Hellerud, Jørn Flåtsund, Bente Janshaug, Lardal ungdomsskole: Dag Lilleeng, Arne Valberg, Ringveien: Hilde Foss, Sunniva Holmbek, Charlotte Sandvold, NAV Lardal: Hilde Nakjem, Larvik og Lardal barneverntjeneste: Linn Hesla Cakir, PPT Larvik og Lardal: Helge Isaksen, Kari Fon Klyve, Styrvoll barnehage: Jeanette Langmo, Side 7 av 28
8 Charlotte Lindem, Heidi Skaug Enhetsleder Familietjenesten: Hilde Bugge, Kultur og mulighetskonsulent: Tine Østby, MTN 1 representant Ved naturlig avgang suppleres gruppen med medlemmer fra den gitte enhet. Hele oppvekstfeltet ca. 120: Arena for felles forståelse, inspirasjon, engasjement og kompetanseheving Møtes til felles skolering 1-2 ganger pr år. På sikt tenkes det å koble opp det frivillige organisasjonslivet som arbeider med barn og ungdom som idrett, skytterlag, musikk, teater, 4H, Røde Kors osv. Planarbeid Plandokument kategoriseres som en Handlingsplan for 4 år. Den skal som orienteringssak i hovedutvalgene for HOV og OK, dernest til kommunestyret. God oppvekst, Lardal blir liggende som bindeledd i det tverrsektorielle arbeidet HOV MTN - OK Prosjektleder/koordinator har det utøvende ansvar for planlegging, utvikling, gjennomføring og evaluering sammen med den tverrfaglige prosjektgruppen i tråd med styringsgruppens føringer. Rapporteringsrutiner Prosjektleder/koordinator har rapporteringsansvar til styringsgruppen. I tillegg skal det rapporteres i kommunens ordinære rapporteringssystem gjennom kvartalsrapporter. Formidlingsarenaer Kommunestyret og hovedutvalgene HOV, OK, MTN skal ha minst en orientering pr år. Erfaringsdelingsoppdrag i andre kommuner ved ønske. Side 8 av 28
9 Helse Omsorg Velferd Prosjektgruppens medlemmer fra sektoren har ansvar for formidling av God oppveksts arbeid/ framdrift en gang i kvartalet. Arena: Koordinerende Enhet De samme personer har selvstendig ansvar for å rette fokus/forberede innspill og å sette disse på saklisten rundt viktige temaer i lys av GO intensjoner, mål og tiltak. Oppvekst Kultur Prosjektgruppens medlemmer fra sektoren samme ansvar som beskrevet over. Arena: Sektormøter med invitasjon til privat bhg styrer/ vaktmester skole/bhg mm om deltakelse. Miljø Teknikk Næring Sektoren er viktig samarbeidspart i alt planarbeid med berøring av barn og unges oppvekst/levekår. Barnetalsperson i PBS blir et viktig bindeledd for å holde oversikt over pågående planarbeid. Saksbehandler legger inn rutine for dialog/informasjon i plansakers oppstartsfase. Faggrupper med daglige møtepunkt med barn og unge som vaktmestere/ renholdere inviteres inn til deltakelse i de arenaene det er naturlig. Økonomi Prosjekt nr. 270 i budsjett/handlingsprogram God oppvekst, Lardal ble i 2012 tildelt ,- i fornyingsmidler fra Fylkesmannen. Koordinator for prosjektet er delegert ansvar for å forvalte midlene sammen med styringsgruppen. En fordeling mellom frikjøp til planarbeid, skolering/kompetanseheving og utarbeidelse av felles materiell. Videre er det tilført kr ,- til arbeidet via deltakelsen i Barn i rusfamilier, brukt til kompetanseheving i de ulike gruppene samt utarbeidelse av materiell for alle enhetene i Hver enkelt enhet bærer kostnaden til tidsbruk hos sine ansatte for deltakelse i de ulike arbeidsgruppene, samt ved kursing etc. Det må de påfølgende årene prioriteres en budsjettpost som sikrer videreføring av arbeidets 3 stolper 1. Kompetanseheving 2. Verktøy materiell 3. Møteplasser implementering Ansvar: Rådmann/kommunalsjefnivå Side 9 av 28
10 Fundament Nasjonalt FN s barnekonvensjon Redskap for å styrke barns rettigheter. Konvensjonen er en del av norsk lov og skal ved motstrid gå foran norsk lovgiving. Konvensjonen bygger på følgende hensyn: Beskyttelse Velferdsrettigheter Frihetsrettigheter 4 prinsipper Ikke diskriminering, art.2 Hensynet til Barns beste, art 3 Retten til liv og utvikling, art 6 Retten til å uttale seg og bli hørt, art 12 Skal vi lykkes i å spinne den helhetlige gode oppveksttråden er dette blikket og denne kunnskapen helt nødvendig inn i våre prioriteringer. Barnekonvensjonen vil ha økt fokus i alle nasjonale, regionale og lokale tilsyn i åra framover. Det er derfor viktig å ha dette blikket med seg inn i våre ulike lokale styringsdokumenter i Lardal. Handlingsprogram Gode oppvekstsvilkår for barn og unge i Vestfold KS-Vestfold og Fylkesmannen i Vestfold Et felles løft for at barn og unge i Vestfold skal få gode oppvekstsvilkår og bli kvalifisert for arbeidslivet deriblant hindre frafall i videregående. Innsats rettet mot å forebygge, begrense og snu negativ utvikling & tidlig innsats. Tidlig innsats, ikke bare forstått i tidlig alder, men tidlig i forløpet når en utfordring oppstår helt uavhengig av alder. Handlingsprogrammets hovedprinsipper: Velfungerende institusjoner/arenaer for barn og unge Tidlig innsats Ansvar for observasjon og handling Tydelige beskrivelser av hvem en skal samarbeide med og hvor en kan få hjelp Del av styrings og kvalitetssystem Del av et planverk En kontaktperson God oppvekst, Lardal er et ledd i en større satsing som også underbygges i Regional plan for helhetlig opplæring utdanningsløpet fra barnehage til videregående. Med fokus på å se hele barnet og ikke bare faget. At vi er på leit etter hvordan vi møter nye utfordringer og former våre institusjoner deretter. Side 10 av 28
11 Prosjektet Barn i rusfamilier tidlig intervensjon deltakelse 2012, oppfølging 2015 Kompetansesenter rus-region sør Borgestadklinikken på oppdrag fra Helsedirektoratet Målsettingen er: Heve kompetansen om tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon blant ansatte som kommer i kontakt med risikoutsatte barn og unge. Sentrale temaer Rusmiddelbruk i et barn og familieperspektiv. Hvilke konsekvenser har det å vokse opp i familier med rusmiddelproblematikk? Den utfordrende taushetsplikten hvordan få til godt samarbeid i kommunen? Taushetspliktens muligheter og begrensninger. Egne barrierer i arbeidet med rusrelaterte problemer. Trening i den nødvendige samtalen. Implementeringsarbeid Et viktig fokus som også trengs å løftes i vår kommune med kjente problemstillinger knyttet til rus, men også vold og psykisk helse som andre sammenfallende oppvekstutfordringer. Folkehelse et tverrfaglig, tverrsektorielt blikk 2 faktorer som underbygger og forsterker God oppvekst, Lardals valg: Folkehelselovens intensjon er å medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. For Lardal tydeliggjøres det i Kommuneplan pkt 5.5 Folkehelse, levekår og gode oppvekstsvilkår. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Folkehelseforståelsen skal påvirker oss alle våre prioriteringer skal filtres gjennom folkehelseblikket i egen enhet som på tvers. Psykiske lidelser er landets største helseutfordring. Psykiske lidelser blant barn og unge Det gjelder hver 12. av dem. 8 % psykiske lidelser(diagnoser) % psykiske plager (symptomer) Før pubertet: 2 av 3 gutter knyttet til utviklingsforstyrrelser, ADHD, språkvansker, lærevansker Etter pubertet: 2 av 3 jenter knyttet til angst, depresjon, spiseforstyrrelser Ti prinsipper for et psykisk friskere folk 1. velg mental kapital som mål styrke barns psykiske helse 2. prioriter det vi kan gjøre noe med barns utvikling 3. prioriter kostnads-effektive tiltak barnehage lønner seg 4. prioriter arenaer utenfor helsevesenet barnehagen 5. prioriter befolkningsrettete tiltak bhg når alle 6. prioriter helsefremmende tiltak identitet, mening, mestring, tilhørighet, trygghet, sosial støtte, sosiale nettverk 7. prioriter de aller minste fra ett år Side 11 av 28
12 8. prioriter ut fra sykdomsbyrde depresjon 9. prioriter kommunens nivå av trivsel/belastninger 10. ingen store tiltak uten uavhengig effektevaluering Kilde Folkehelseinstituttet ass.dir./professor Arne Holte: Arne Holte tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, juli 2012 Lardal kommune velger bl.a. det tverretatlige prosjektet God oppvekst, Lardal som et viktig ledd i det forebyggende arbeidet, spesielt knyttet til barn og unges psykiske helse. Levekårsutsatte familier Barn og unge som rammes av fattigdom og dårlige levekår kan oppleve dette ulikt og de er ikke en ensartet gruppe, men det er noen felles kjennetegn: høyere risiko knyttet til helse, flere plager med astma, allergi, eksem og psykosomatiske plager som hodepine, magesmerter, ryggsmerter og psykiske lidelser. mangler mulighet til deltakelse på fritidsarenaer mangler i større grad vanlig utstyr opplevelse av å være mindre verdt øker faren for problematisk rusbruk kan påvirke skolegang mange av disse barn/unge velger seg ut av vdg og høyere utdanning Norge driver reproduksjon av sosiale ulikheter en forklaring på dette er nettopp utdanning. Det å gjennomføre en utdanning på videregående eller høyere nivå er en svært viktig faktor for å redusere ulikheter bl.a. fordi det gir økt mulighet på arbeidsmarkedet. Hva betyr denne kunnskapen? Barn og unges muligheter er ulikt fordelt. Evner er likt fordelt! Om vi virkelig mener at alle skal ha like muligheter, må vi også legge til rette for dette. Foreldres tilgang til arbeid og kvalifisering til arbeid, samarbeid med NAV, bredspektret skoleløp. I tillegg må vi jobbe med å ransake vår egen praksis: Hvordan møter jeg levekårsutsatte barn og unge? Har jeg dannet meg meninger om de i lys av foreldrenes situasjon? Begrenser jeg de? Er jeg i det hele tatt opptatt av tema? Hva gjør jeg? Kilde: Karin Gustavsen samfunnsforsker /KoRus-Sør, Levekårsutsatte familier et felles ansvar 2014 Levekårsutfordringer er også en del av Lardals bakteppe. God oppvekst, Lardal vil ha fokus på arbeid med sosial utjevning, derigjennom barn og unges levekår i lavinntekstfamilier. At Lardal har en noe lavere andel av befolkningen med høyere utdanning, og en noe større andel personer med psykiske symptomer og lidelser krever fokus på tidlig innsats og gode lærings og mestringsmuligheter. Lov om barnehager * Opplæringsloven * Helse og omsorgsloven * Folkehelseloven Side 12 av 28
13 Lokalt Prosjektet God oppvekst, Lardal er forankret politisk gjennom: 1. K. st.sak 009/09 der Lardal kommunestyre sluttet seg i til GO HP , 2. Samarbeidsavtale underskrevet av Lardal kommune v rådmann og Kompetansesenter rus-region sør Møte med Rådmann og kommunalsjefer Oppvekst og kultur og Helse, omsorg og velferd - avklaring av mandat Kommuneplanens samfunnsdel KS-sak 033/14 Lardal kommune vil i planperioden prioritere følgende: Økt folketall og økt boligbygging Målene om økt folketall, boligbygging og sentrumsutvikling søkes nådd gjennom prosjektet Krafttak for Svarstad Gode oppvekstsvilkår De som vokser opp i Lardal skal bli helhetlige mennesker som kan møte et samfunn i endring. Forebyggende og helsefremmende tiltak Demografiske forhold er under endring, blant annet økningen i antall eldre i befolkningen, samtidig som antall barn og unge som vokser opp med sammensatte og ressurskrevende behov øker. Ung Data undersøkelsen 2013 ga følgende resultater for Lardal: Andel ungdommer som: opplever det trygt å ferdes på gater og veier i nærmeste tettsted, er høyere enn fylkesgjennomsnittet. bruker mer en 30 min pr dag på lekser, er lavere enn fylkes og landsgjennomsnittet. er med i organisasjoner, lag og foreninger er høyere enn fylkesgjennomsnittet. har vært plaget av depressivt stemningsleie, er lavere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. blir utsatt for mobbing minst hver 14.dg, er høyere enn fylkes og landsgjennomsnittet. I tillegg er det verd å merke seg at området Rus og risiko på 2 av 3 spørsmål ligger likt eller over sammenlignet med småkommuner og landsgjennomsnittet. Side 13 av 28
14 Folkehelseprofilen for Lardal 2014 Levekår: Andelen med videregående eller høyere utdanning ser ut til å være omtrent på landsnivået. Kommunen ser ut til å være omtrent som landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Andel barn med enslige forsørgere er lavere enn landet som helhet. Skole: Andelen 10.klassinger som trives på skolen ser ut til å være omtrent som andelen i landet som helhet. Frafallet i videregående ser ut til å være omtrent som andelen i landet som helhet. Helse og sykdom: Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Videregående utdanning: Frafall i videregående skole er et viktig fokus. Utdanning er en faktor som har betydning for helsen gjennom hele voksenlivet. Lardal hadde i en periode høyere frafall i videregående skole enn hele landet og Vestfold, men utviklingen har de siste årene gått i riktig retning. I perioden hadde Lardal lavere frafall enn Vestfold. En utvikling som har vedvart også de påfølgende årene. Identifisering av de gode grepa og fortsatt høyt fokus på frafallsfaktorer i videregående, er avgjørende viktig. Samhandlingsreformen: Økende antall unge med sammensatte og ressurskrevende behov og deres familier. Kilde: Rapport Ung i Vestfold 2013 Telemarksforskning / Kommuneplanens samfunnsdel Lardal kommune Questback Kompetansekartlegging God oppvekst, Lardal Gjennomført via Borgestadklinikken, desember Grunnlag: ca 110 personer i oppvekstfeltet Deltakelse: 71 Utdrag av resultater som har påvirket valgene våre: Å identifisere tegn på at et barn lider pga belastning i familien Skala 1-6 Side 14 av 28
15 % % Å samtale med barn som viser tegn/signaler på at de lever i en familiesituasjon med omsorgssvikt % % Å fange opp tegn på rusrelaterte problemer hos barnets foresatte % % Loggført observasjoner av barnet overtid 1.ja 56 % 2.nei 44 % Har du hatt kontakt med andre tjenester når du har vært bekymret 1.ja 78 % 2.nei 22 % Har du i det siste året gjennomført samtale med barn du har vært bekymret for? 1.ja- 38 % 2.nei 62 % Har du det siste året gjennomført samtaler med foresatte fordi du har vært bekymret for et barn? 1.ja 36 % 2.nei 64 % Når du tenker på ditt arbeid med barn som lider pga belastninger i familien/rus/psykiatri/samlivsproblemer. I hvilke grad er du trygg på egen rolle eget mandat? % % Når du tenker på din arbeidssituasjon hva mener du ville hjulpet deg til å handle tidlig når du kjenner bekymring for et barn/ungdom klare retningslinjer felles handlingsveileder støtte fra leder/ledelsen støtte fra andre etater god dialog med kollegaer ledelse samarbeid med andre tjenester mer kunnskap om tegn/symptomer mer kompetanse om ulike samtaler og trening i disse bli trygg på egen magefølelse som fører til handling få til god kontakt med foreldre tidlig slik at den nødvendige samtalen blir lettere Side 15 av 28
16 Sentrale begrep Barnets beste FN s barnekonvensjon fremhever i art.3 at barns beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn som foretas av myndigheter eller organisasjoner. Barns beste er et skjønnsbegrep. I vår forståelse handler det om å bli respektert og behandlet likeverdig. Å bli sett og hørt gjennom å få medvirke på alle plan, og at det i alle ledd, etterspørres barn og unges meninger. Barns beste i Lardal sees også i forståelsen av tilhørighet og trygghet i ulike settinger som barnehage og skolehverdagen, fritidsaktiviteter, bomiljø og lokalsamfunn. Forebygging et viktig veivalg og en god investering for framtida Forebygging er en av de viktigste investeringer et samfunn kan gjøre først og fremst ut fra menneskelige hensyn, men også ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Forebygging innbefatter alt fra det som gjøres for å skape gode trygge lokalsamfunn, til innsats som spesielt retter seg mot å begrense, stanse eller snu negativ utvikling. Forebygging handler både om å tilrettelegge for en positiv utvikling uten et konkret problem er identifisert, og å stanse en negativ utvikling som er identifisert eller har utviklet seg. Forebyggende arbeid mot barn og unge har ofte fokus på utfordringer knyttet til fysisk og psykisk helse og lærevansker, eller negativ adferd knyttet til vold, kriminalitet, mobbing og rus. En sentral forutsetning for å lykkes med forebygging er: Barn og unges medvirkning Helhetlige planer og tydelig ledelse Samarbeid på tvers Lokal mobilisering og frivillig innsats Kompetanse Å bidra med positiv utvikling gjennom tilbud av høy kvalitet til rett tid, er det overordnede målet med den forebyggende innsatsen I rundskriv Q-16/2013 fra 6 departement ble alle landets kommuner bedt om å prioritere det forebyggende barn og ungdomsarbeidet. (HP KS Vestfold og Fylkesmannen i Vestfold) «Vi må tro det for å se det. Det er kanskje den viktigste erkjennelsen.» Frid Hansen Tidlig intervensjon Tre sentrale elementer for tidlig intervensjon i praksis. 1. Kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer. Kjennskap til signaler og kritiske faser i barns og unges utvikling. Side 16 av 28
17 2. Forståelse av egen rolle i arbeidet med å oppdage, gripe inn og handle på grunnlag av en bekymring 3. Kjennskap til rutiner og prosedyrer på eget arbeidssted og i det øvrige tjenesteapparatet Tiltaksplan «Når forandringens vind blåser, går noen i skjul mens andre går ut for å bygge vindmøller» kinesisk ordtak Med bakgrunn i Fundament og Fakta lokalt som nasjonalt, synliggjøres det her hvordan arbeidet i God oppvekst, Lardal, tenkes lagt opp for å nå målene. Visjon «Vi ser deg» Hovedmål: En bedre og mer helhetlig oppvekst arena for barn og unge. Delmål: 1. Gjennom et felles løft får barn og unge gode oppvekstsvilkår som kvalifiserer til videre utdanning og arbeidsliv. 2. Vi har kompetanse om tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon hos alle ansatte som kommer i kontakt med risikoutsatte barn og unge herunder psykiatri, rus og vold. Vi ser og handler. 3. Vi sikrer barn og unge medvirkning, i egen hverdag - i eget liv gjennom den gode samtalen. 4. Alle familier blir møtt enhetlig gjennom alle livssituasjoner i våre ulike institusjoner fra 0-19 år. Verdigrunnlag «Menneskeverdet er nøkkelen å føle seg sett og respektert» En grunnleggende Respekt og Likeverdighet i møte med den andre preger oss. Side 17 av 28
18 Ethvert menneske er mer enn det du ser Kirkens Bymisjon Handlingsmål : Verdigrunnlag Våre samhandlinger, kommunikasjon og arbeid preges av et tydelig verdigrunnlag tuftet på Lardal kommunes verdier: Vi er: Sånn gjør vi det: Slik merkes det: Modig Vi utfordrer egne barrierer i møte med krevende situasjoner Vi våger å se det vi ikke vil se -å tro det vi ikke vil tro. Vi drøfter magefølelse og vage signal med kollegaer og instanser på tvers. Vi samtaler på første bekymring Engasjert Vi involverer familien raskt i saker som uroer Vi er opptatt av å finne gode løsninger for ethvert barn i enhver familie Vi etterspør barn og unges meninger i saker som angår de Romslig Vi verdsetter alle barn og deres familier Vi er åpne for ulike måter å løse en situasjon på Ansatte har tilstrekkelig kompetanse, er trygge i sin rolle og gjør riktige valg i handling. Barn/unge og foreldre opplever at de er viktige samtalepartnere, blir tatt med på råd, får innvirkning, medvirkning. Barn/unge og foreldre erfarer og er trygge på at de får beskjed når noe uroer, og hjelp når det trengs. Side 18 av 28
19 Fokusområder «Når du føler deg sett og respektert, ja, da kan du åpne opp.» Frid Hansen De 4 valgte fokusområder er førende og forpliktende for alle berøringspunkter i oppvekstfeltet i Lardal, med en bærende forståelse om at: Familien er den viktigste arenaen for barn og unge. Delmål: Alle som arbeider i oppvekstfeltet har felles forståelse av hvilke betydning fokusområdene har i egen yrkesutøvelse, og samlet i enhetens identitet og kultur. Vi vil: Sånn gjør vi det: Slik merkes det: 1. Alle voksne ser og handler 2. Tidlig innsats til barn og unge 3. Vi samarbeider på tvers Vi er gode på hverdagssamtalen og relasjonsbygging. Vi har kunnskap om tegn/symptomer/meldeplikt Vi vet hvordan vi bruker Rutine og handlingsveileder ved bekymring Vi bruker loggbok aktivt og har satt loggføring i system Vi har felles rutiner, systemer for observasjon/kartlegging Vi gjennomfører den nødvendige samtalen Vi hører alle barn og unges perspektiver. Vi har rutiner for informasjon og samtalepkt knyttet til rus, omsorgssvikt og vold i nære relasjoner med barn, foresatte og profesjonelle i fastlagte rutiner x ganger pr år på ulike arenaer som møter, samtaler, skriftlig info Vi er gode på overgangssamtaler bhg skole, barnetrinnungdomstrinn, ungdomstrinn videregående Vi utvikler og bruker et felles samtykkeskjema Vi etablerer et familieråd Vi anvender KE i enkeltsaker, og etablerer det også som en arena for tverrfaglig veiledning. Antall saker i KE som omhandler samarbeid på tvers øker Antall drøftinger med BV tjenesten øker Det tverrfaglige arbeidet har faste møtepkt og avklarte arenaer og oppleves meningsfult og nyttig for de ansatte Vi har innarbeidet en standard rutine ved hver sak: «Hvor lang tid tok det fra du loggførte bekymring til du tok opp saken i KE/ Barnevern/andre Vi etterspør barn /foreldres vurderinger 1) av tilbud som gis, 2) om de føler seg likeverdig behandlet, 3) om de ble spurt om råd til løsning 4) Deres totalvurdering 5) om de opplever tilbudet som gis som helhetlig. Vi er tydelige på ansvar og forventninger i forholdet mellom foreldrene og profesjonene Side 19 av 28
20 4. Alle opplever mestring barn/unge, familien og den profesjonelle Vi tilbyr veiledning til familier eks COS Vi etterspør barnet og familiens opplevelse av egen situasjon Vi utvikler en kompetansebank for deling av kunnskap Vi løfter jevnlig inn spørsmål og info knyttet til rus og vold, i ulike møtearenaer, i samtalepkt og infoskriv eks før høytider «Fra privat avmakt til tverrfaglig handlekraft» Siri Søfteland Arbeidsverktøy Samtalen «Barn blir aldri flinkere til å fortelle enn vi blir til å lytte» Kari Killen Vi tror på møte mellom mennesker. Vi tror på samtalen og alle mulighetene den gir. Samtalen - å være i dialog, er limet i all samhandling i alle enheter, i alle møter mellom barn voksen, elev lærer, pasient lege, bruker tjenesteyter, profesjon - profesjon. Samtalen er informasjonsgivende, bearbeidende, avdekkende, løsningssøkende, medvirkende, og fører oss framover mot egne og felles mål. Vi vil la oss inspirere av bl.a. «Den dialogiske samtalemetoden.» Samtalen som har en åpen tilnærming, der barnets/ungdommens frie fortelling står i fokus. Gjennom benyttelse av empatisk og anerkjennende væremåte, er målet å bringe fram barnets/ungdommens subjektive beskrivelse av opplevelser og følelser, og derigjennom støtte mestring og utvikling. I et dialogisk perspektiv på kommunikasjon ligger det at begge parter påvirker hverandre gjensidig i kommunikasjonshandlingen. Kvaliteten på relasjon i samtalen har betydning for hvordan den forløper, hvordan den oppfattes av begge parter, hvilke temaer som bringes fram, hvordan det skjer og hva det fører til. Den dialogiske samtalemetodens - rammer Se relasjon Tilstedeværelse Rom atmosfære Loggføring, mange detaljer, akkurat det barnet/ungdommen har sagt Side 20 av 28
21 Frie fortellinger Utarbeidet av psykologene Åse Langballe og Kari Gamst Delmål: Våre ulike samtaler er virkningsfulle, trygge og sikre. De involverer brukere og gir innflytelse. Vi vil: Sånn gjør vi det: Slik merkes det: Ha fokus på de gode hverdagssamtalene Ha kompetanse og mot til å ta de nødvendige samtalene Vi snakker med barn/unge/foreldre i ulike settinger i hverdagen ha tid til å lytte etter tegn og signaler Vi skaper rom for fortellingene om hvordan liv leves, oppleves, og er bevisst hvilke spørsmålsstillinger som åpner/lukker Vi har høyere grad av lyttestyrke enn snakkestyrke i møte med den andre Vi kjenner til ulike samtalemetoder og øker vår kompetanse om signaler, hva som skal til for at barn og unge forteller, generelle prinsipper i samtalesituasjoner, gode spørsmålsstillinger -- kommunikasjonsprinsipper Vi implementerer verktøyet Den nødvendige samtalen fra Borgestad Vi oppretter en gruppe på 3 personer til støtte i implementeringsarbeidet ute i enhetene Vi trener samtaler/ får veiledning sammen med kollegaer Vi jobber med barrierer som kan hindre oss å møte hverandre med respekt og likeverd, Vi har kunnskap om Den dialogiske samtalemodellen som en metode til inspirasjon Vi kjenner til og bruker Handlingsplakatene for Samtalen og for Uro - bekymring Antall formelle samtaler i enhetene og på tvers øker Det gjennomføres ulike treffpkt for meningsbæring; Ungdommens kommunestyre/ Ungdomspanel/ Elevrådsaktivitet, Elevsamtaler Alle barnehagene gjennomfører barnesamtaler systematisk Ansatte har gjennomgående økt sin kompetanse i den dialogiske samtalemodellen som grunnlag for hverdagssamtalen så vel som den nødvendige samtalen. Den ansatte bygger relasjoner ved å bruke tid til å lytte, se og etterspørre forståelsen i møte med barn/unge. At barn og unge skal være Vi viderefører Ungdommens kommunestyre Side 21 av 28
22 meningsbærende Vi inviterer til Ungdomspanel møteplasser for barn, ungdom, voksne på tvers av enheter/frivillige org. lokaldemokrati i aktuelle saker Vi har en kultur for å etterspørre opplevelse av praksis, meninger om tilbud eks læring/ behandling/støttefunksjoner Vi har elevsamtaler knyttet til egen læring, til sosialt miljø, mestring, til skolens fysiske og psykiske og læringsmiljø Barnesamtaler om lekemiljø, trivsel, ensomhet, mobbing venner, livskunnskap tenke sjæl og mene, kunne stå for det du sa. Trond Viggo Torgersen Evaluering Evaluering er verktøyet for å analysere seg fram til hva man har gjort, hva man har lært og hva man synes er lurt å ta med i videre arbeid. Det er i dettearbeidet forbedringspotensialet, endringsmulighetene og mestringsfølelsen befinner seg. Evalueringsformene vil knyttes til både tellinger og fortellinger. Omfanget, hvilket pkt som evalueres årlig eller i andre gitte tidsintervaller, samt på hvilket nivå, fastsettes ved utarbeidelse av Årshjulet. Evalueringsomfanget legges på et nivå som lar seg gjennomføre. Evalueringspunkt 1. Evaluering av framdrift Jfr. tabell i eget kapt. 2. Evaluering av det tverrsektorielle samarbeidet/ organisatoriske forhold Saker i KE Møteplasser på tvers av enheter Møteplasser på tvers av sektorer Aktivitet i Familieråd Aktivitet i Fagråd/profesjonsråd Skolering kompetansehevingstiltak 3. Evaluering av resultater KOSTRA Side 22 av 28
23 UngData Elevundersøkelsen Frafall i videregående BV saker PPT/BUPA oppmeldinger 4. Evaluering av barn og unges medvirkning Ungdommens kommunestyre Ungdomspanel Elevsamtaler Barnesamtaler Elevrådsaktivitet Brukersamtaler ifht støttekontakt, helsesøster, rådgiver, miljøterapeut 5. Evaluering av barn/unge og foreldres vurdering av tilbudet den enkelte tjenestes rutiner for involvering og etterspørring av igangsatte tiltak barn og unges vurdering av barne/elevsamtaler/støttekontakt/spesialundervisning/leksehjelp foreldres vurdering av foreldresamtaler/ veiledningssamtaler /ansvarsgrupper/ konsultasjoner 6. Evaluering av den enkelte ansatte 100 % ansvar Forståelse for mandatet God oppvekst, Lardal Iverksettelsen av fokusområdene i egen yrkesutøvelse Kompetanse og gjennomføringsevne i ulike typer samtaler Tidlig innsats tidlig intervensjon oppdraget - Ser og handler Metoder vil være: Questback via Borgestad Ulike evalueringsbarometre knyttet til eksisterende undersøkelser som elevundersøkelsen. Familieundersøkelser knyttet til utvalgte fokusområder ved samtaler/skjemaer knyttet til effekten av vedtak/tilbud som IOP, støttekontakt, leksehjelp, -PMTO/COS veiledning osv Tellinger som måltall Kostra, Kommunebarometer mm. Fortellinger: Samtale familien/profesjonen med utgangspkt i Skalaspørsmål(LØFT) Erfaringsdeling på tvers rundt felles satsingsområder; eks. hvordan bygges gode relasjoner i egen praksis, ulike typer samtaler innhold/vinkling/ spørsmålsstilling Skalaspørsmål egenvurdering Rutinemessig knyttet til kulepkt, Skalaspørsmål system - samarbeid på tvers- enhetsnivå Side 23 av 28
24 Skalaspørsmål/samtale barn og foreldre knyttet til gjennomførte samtaler, tiltak og løsninger. Har det gitt ønsket effekt? Hva kan gjøres annerledes? Skalaspørsmål egenvurdering knyttet til kulepkt, Skalaspørsmål system - samarbeid på tvers knyttet til den nødvendige samtalen Skalaspørsmål/samtale barn og foreldre knyttet til gjennomførte samtaler, tiltak og løsninger. Har det gitt ønsket effekt? Hva kan gjøres annerledes? Arbeidsmodeller To innfallsvinkler «LØFT løsningsfokusert tilnærming.» Innen LØFT er tanken at det ikke er nødvendig å vite noe om problemet for å løse det. Det eneste vi trenger å vite noe om er løsningsmønsteret dvs hva som kjennetegner situasjonen når problemet er løst, hva partene ønsker av endringer og hva som allerede er satt i gang av slike endringer. Det handler i korthet om å ta utgangspunkt i nå situasjon deretter beskrivelse av situasjonen etter ønsket løsning, beskrive hvordan en kan vite at problemet er løst, hvilke endringer har da skjedd, hva er annerledes? «Samtaler om løsningsfremmende adferd er mer hensiktsmessig enn samtaler om problemadferd.» (Løft, Gro Johnsrud Langslet, Se litteraturliste) Det handler om fokus på: Små konkrete mål Framskritt Kloke grep Skalaspørsmål tenkt brukt som metode i evalueringsarbeidet, er hentet fra denne tenkningen. «Fra ord til handling om prestasjonsutvikling i praksis» Kaas, Kaggestad, Kristiansen «Målforståelse betyr å klargjøre hva hver enkelt og laget skal bidra med for at vi skal nå et felles mål sammen.» Visjon er drømmene som realiseres Målet gir organisasjonen eller laget retning, ambisjonsnivå og fokus på ønsket tilstand. Målet vil også styre tankesettet, det aktiverer handling og er drivene for gjennomføringen. Fokus på resultatmål og treningsmål. Målhuset er en konkret, enkel og oversiktlig arbeidsmodell som tydeliggjør og støtter et systematisk arbeid med små og store mål, individuelt som i organisasjonen. Side 24 av 28
25 Visjon MÅL Kultur, verdier og samspillsregler Rom 1: Målprosess Alle i laget/organisasjonen involveres og ansvarliggjøres, felles forståelse og forankring av målet Rom 2: Lagorganisering 100 % ansvar individuelt og i samspillsansvar Delegerer ansvar og myndighet Oversiktlighet i antall lagdeler og antall relasjoner Rett person på rett plass Vi organiserer oss med komplementær kompetanse og optimal bruk av spisskompetanse i helheten og hver lagdel Rom 3: Kultur, verdier og samspillsregler Grunnmuren er verdier og holdninger Det er ikke kun hva vi oppnår, men også hvordan vi oppnår målene eller leverer resultatene som teller. Kultur kan defineres som summen av alle holdninger og all adferd i organisasjonen og overfor eksterne relasjoner til barn/unge/familien/brukere/samarbeidspartnere osv Konkrete samspillsregler med tilhørende konsekvenser Side 25 av 28
26 Rom 4: Systematisk trening: Felles forståelse av hva systematisk trening betyr Gjennomføring av prioriterte tiltak som fører til kompetanseheving og ferdighetsutvikling Å trene til ferdigheten sitter med basis i eden teoretiske plattformen Rom 5: Kollegabasert veiledning/coaching Utvikle egen praksis opp mot ønsket målsetting i samspill med andre Utvikle lagets praksis opp mot ønsket målsetting i samspill med andre Hjelp til å oppdage/lære/reflektere over hvordan egne prestasjoner kan forbedre «Hvert framskritt begynner i det små og skyldes et enkelt menneske» Henry Ford Side 26 av 28
27 Framdriftsplan Et hjelpetiltak til foreldre skal alltid ha et forebyggende perspektiv for barn Frid Hansen Implementeringsarbeidet styres av Prosjektgruppen og Arbeidsgruppen for God oppvekst. Arbeidet nedfelles i et Årshjul pr 1.1.xx hvor felles satsingsområde og den enkelte enhets arbeid synliggjøres samt evalueringsområde og metode utpekes. Årshjul for felles satsingsområder, enhetens arbeid, evalueringsområde/metode Fokusområdene Felles forståelse Verdiene Felles forståelse Samtalen Skolering, implementering, trening Verktøy Handlingsplakat v bekymring, Info rutiner rusforebygging, Loggbok etc x x x x x x x x x x x x x x x Familieråd etablering innarbeidelse x x x Fagråd/Profesjonsråd x x x Etablering Kompetansebank x x x Samarbeid er ikke å gjøre samme arbeid Frid Hansen Side 27 av 28
28 Henvisninger, mer om temaet Forebyggende innsats for barn og unge. Rundskriv Q-16/2013 God rusforebygging 2013 Temamagasin for kommuner og rusarbeid, Helsedirektoratet Barns rettigheter Rapport Q-1054B, Barne og familiedepartementet Ung i Vestfold 2013 TF-rapport nr 324, Telemarksforskning Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn unge familier, Veileder KS God oversikt- en forutsetning for folkehelse, Helsedirektoratet Fra bekymring til handling. Veileder om tidlig intervensjon på rusområdet, Helsedirektoratet Rapport 2/2010Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress «Den vanskelige samtalen» Åse Langballe/Kari T Gamst/ Marit Jacobsen Den dialogiske samtalemodellen, psykologene Åse Langballe Kari Gamst google.no Kaas, Kaggestad, Kristiansen(2007)Fra ord til handling om prestasjonsutvikling i praksis Cappelen Akademiske forlag Langslet, Gro Johnsrud (1999) LØFT løsningsfokusert tilnærming Barnehuset november2013 «Mennesker er menneskes helsekilde. Menneske er menneskers glede.» Hovamål Side 28 av 28
«En god barndom varer ikke bare livet ut, den varer i generasjoner»
Handlingsplan 2014-18 God oppvekst, Lardal «Vi ser deg» «En god barndom varer ikke bare livet ut, den varer i generasjoner» Fagdag BiR 14.4.15 Farris Bad Handlingsplan 2014-18 God oppvekst,lardal Organisering
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerBedre Tverrfaglig Innsats BTI
Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Folk først 15. mars 2016 v/ Tine Kristiansen Tessem og Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge BTI
DetaljerStrategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)
Strategisk plan 2018-2025 Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse Forord..2 1. Formål..4 2. Gyldighet.4 3. Mandat og prosess..4 4. Planstruktur..4 5. Hovedmål
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerPlanprogram. Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerRusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll
Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll Hovedutvalget for helse- og omsorg 20.11.2018 side 1 Ungdata 2018 - Oppsummering Oppløftende Gode relasjoner til foreldre og venner De fleste er fornøyd
Detaljer«Barn i rusfamilier» - erfaringer og konkrete tips. Frid Hansen og Hilde Jeanette Løberg
«Barn i rusfamilier» - erfaringer og konkrete tips. Frid Hansen og Hilde Jeanette Løberg Barn i rusfamilier et kommunalt kompetansehevingsprogram Mål: Øke kunnskap om rusmiddelproblematikk i et barne-
DetaljerHelhetlig forebygging for barn og unge
Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle
Detaljer84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning
84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen
DetaljerBTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst
Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse
DetaljerHandlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
DetaljerFra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt
Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt 29.03.2012 3.2. Hovedmål og hovedutfordringer fram mot 2016. 3.2.1. Et trygt og godt lokalsamfunn Arbeid og aktivitet til alle Meningsfulle fritidsarenaer Holdninger
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.
SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen
DetaljerBarn og unge utfordringer og tiltak
Barn og unge utfordringer og tiltak Formannskapets strategisamling 13.-14. juni 2017 Agenda Ringerike nåsituasjon Folkehelseprofilen i Ringerike Barnefattigdom Ungdata 2017 NAV Politi, krisesenter, Barnevern/Barnevernsvakt
DetaljerBedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen
Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerTverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til
Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerProsess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder
Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder Evaluering av tiltak, grunnlag for å vurdere nye tiltak evt nytt/nye kjennetegn og /eller
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerSLT HANDLINGSPLAN
SLT HANDLINGSPLAN 2017-2018 1. INNLEDNING SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk for å unngå kriminalitet
DetaljerForebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen
Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og
DetaljerBEDRE TVERRFAGLIG INNSATS Listerregionen. Ung i Agder Elisabeth Urstad
BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS Listerregionen Ung i Agder 03.11.16 Elisabeth Urstad Bakgrunn Kilde: SSB Det er sosial ulikhet i hvem som fullfører videregående opplæring Prosentandel som gjennomfører videregående
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerKommunedelplan oppvekst
Kommunedelplan oppvekst Under følger utkast til målformuleringer innenfor to av fire strategier/fokusområder i kommunedelplan for oppvekst: Forebygging og medvirkning. Det må understrekes at dette er et
DetaljerIntroduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune
Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune Tillitsfulle møter med barn, unge, foreldre Tillitsfulle forhold mellom ansatte i de forskjellige tjenestene Risør Rådhus 19.
DetaljerRAMMEPLAN FOR SFO Versjon
RAMMEPLAN FOR SFO 2018-2022 Versjon 010318 INNHOLD 1. Formål... 3 1.1 Overordnede mål og verdigrunnlag... 3 1.2 Bakgrunnsdokumenter... 3 2. Innhold i skolefritidsordningen... 4 2.1 Omsorg... 4 2.2 Sosial
DetaljerBedre Tverrfaglig Innsats BTI
Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet
DetaljerUng i Vestfold Ekspertkommentar
Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den
DetaljerNy modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd
Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å
DetaljerBedre tverrfaglig innsats - BTI
Bedre tverrfaglig innsats - BTI Målgruppen for BTI er barn, unge og familier det er knyttet bekymringer til. Målet er å etablere et felles system som skal forenkle og samordne vår innsats på en bedre måte.
DetaljerRISØR KOMMUNE Enhet for kvalifisering
RISØR KOMMUNE Enhet for kvalifisering Arkivsak: 2010/282-0 Arkiv: F00 Saksbeh: Bjørn Haugersveen Dato: 20.02.2013 Tiltaksplan for forebygging av fattigdom blant barn og unge Utv.saksnr Utvalg Møtedato
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID. DEL I Generell del
SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID DEL I Generell del 1. Avtaleparter *** kommune, org. nr. *** (heretter benevnt kommunen) og Nordland fylkeskommune, org.nr. 964982953 (heretter benevnt fylkeskommunen)
DetaljerFolkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
DetaljerProsjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune
Prosjektplan Mellom linjene Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune 11.11.2013 1. MÅL OG RAMMER... 2 2. BAKGRUNN... 2 3. HENSIKT... 3 4. FORPROSJEKT... 3 5. OMFANG OG AVGRENSNINGER...
DetaljerPsykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene. Sundvollen,
Psykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene Sundvollen, 29.11.17 1 Hva jeg vil si noe om 1. Psykisk helse som folkehelseutfordring 2. Psykisk helse i folkehelsearbeidet»
DetaljerLevekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?
Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere
DetaljerTverrfaglig koordinering er vanskelig
Tverrfaglig koordinering er vanskelig 1 November 20, 2017 PROSJEKT FRA BEDRE TVERRFAGLIG KOORDINERING TIL BTI 2015 2016 2017 2018 - 11/20/2017 Hovedmål: Kort vei mellom uro og gode tiltak! Oversikt og
Detaljer0-24 fra visjon til virkelighet
Foto: Grethe Lindseth 0-24 fra visjon til virkelighet Nettverkssamling i skole- og barnehagenettverkene i Trøndelag Stjørdal 27. september 2017 Margrethe Taule fmstmta@fylkesmannen.no Hva er 0-24-samarbeidet?
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerKommunedelplan oppvekst fagutvalget
Kommunedelplan oppvekst fagutvalget 11.4.18 Under følger utkast til målformuleringer innenfor to av fire strategier/fokusområder i kommunedelplan for oppvekst: Forebygging og medvirkning. Det må understrekes
DetaljerRullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN
Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.
DetaljerPlan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune
Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune 1 Innhold Lov og vedtekter...3 Opplæringsloven 9A...3 Ledelse i SFO...4 1. Sammenheng og samhandling mellom skole og SFO...4 2. Forventningsavklaring,
DetaljerBedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )
Bedre psykisk helse for barn og unge Hovedsatsningsområdet (2016-2019) NAPHA, Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene Spesialrådgiver Kari Frank . Politiske beslutninger Arenaer der barn og
DetaljerStrategi for kvalitet i oppvekst 2025
Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Kompetanse for fremtiden Trygghet skaper utvikling! Denne strategien er et mål- og verdidokument som skal sikre at barn og unge i Asker får en best mulig oppvekst.
DetaljerHandlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017
Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle
DetaljerBedre tverrfaglig samarbeid i kommunene
Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene Erfaringer fra arbeidet i Siljan kommune Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid Bildet lånt fra Skien kommune «For å oppdage og hjelpe barn og unge som trenger det,
DetaljerRAPPORT DEL 2 OVERGANGER
RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerStrategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO
Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 Kvalitetsdokument for SFO Formålet med kvalitetsdokumentet Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid
DetaljerJeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer
Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer om programmet Strategi for god psykisk helse (2017-2022)
DetaljerLOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING
Byrådsavdeling for utdanning Sør-Tromsøya barnehager LOKAL HANDLINGSPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE OG MOT MOBBING 1. Hovedmål Barns trivsel voksnes ansvar I Sør-Tromsøya barnehager har vi nulltoleranse mot
DetaljerVedlegg 1 forslag til grunnmodell og beskrivelse
Rapport fra forprosjekt høsten 2017: Handlingsveileder for ansatte i Bamble kommune: Rapport fra forprosjekt høsten 2017: Vedlegg 1 forslag til grunnmodell og beskrivelse 1 grunnmodell minimert/ utgangspunkt
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerBarn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring
Barn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring INNHOLD INNLEDNING...4 Overordnede rammer...4 Verdisyn...5 Mål...6 Delmål...6 Indikatorer...6 HOVEDUTFORDRINGER...7 Psykisk helse
DetaljerHandlingsplan for SLT/Politiråd
SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerKompetansekartleggingen som utgangspunkt for å utvikle konkrete mål og tiltak
«Vi bryr oss SAMMEN for barn og unge» Kompetansekartleggingen som utgangspunkt for å utvikle konkrete mål og tiltak Tonje Berger Ausland Enhetsleder for Samfunnsenheten, stedsutvikler, folkehelsekoordinator
DetaljerMette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune
Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to
DetaljerLevekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.
DetaljerRS Helsenettverk Lister. Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator
Bedre Tverrfaglig Innsats 12.03.15 RS Helsenettverk Lister Elisabeth Urstad Samhandlingskoordinator Flekkefjord12.12.2014 Tidlig inn Veilederen "Fra bekymring til handling" Forankret, tverrfaglig samhandling
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/3408-1 Dato: 04.06.2014 OPPTRAPPINGSPLAN SKOLEHELSETJENESTEN Vedlegg: 1. Utrykt vedlegg «Utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten»,
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerBTI - Undersøkelsen. Notodden og Hjartdal
BTI - Undersøkelsen Notodden og Hjartdal Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Hva er BTI Samhandlingsmodell som skal bedre den tverrfaglige innsatsen i og mellom tjenester som jobber
DetaljerKunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad
Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
DetaljerFolkehelse i plan. Kari Hege Mortensen, seksjonsleder Folkehelse Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen
Folkehelse i plan Kari Hege Mortensen, seksjonsleder Folkehelse 28.11.18 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Folkehelse Bedre folkehelse og reduksjon av sosiale helseforskjeller har
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerOPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig
OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR 2018-2022 for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig Innhold 1 Forord...2 2 Lyngen kommunes visjon...3 2.1 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...3 3 Tidligere års satsingsområder...4
DetaljerTillitsbyggere i Risør. Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere
Tillitsbyggere i Risør Vi skal bygge tillit med Barn og unge Foreldre Kollegaer Samarbeidspartnere Snakk med den som sitter ved siden av deg Hva forbinder du med ordet tillit Hva gjør deg tillitsfull når
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerSosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?
Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerFange opp og følge opp!
Fange opp og følge opp!. BTI - en modell for tidlig identifisering og oppfølging av barn og unge i risiko - implementering BTI modellen bedre tverrfaglig innsats 1 BTI består av fire prosesser Tidlig innsats
DetaljerSignaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger
Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i
DetaljerRegional plan for folkehelse i Telemark.
Regional plan for folkehelse i Telemark Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering Oversikt Tiltak Planstrategi Her er vi nå Fastsette mål i plan Organisering Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe
DetaljerVerdier og mål i rammeplanene
Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole
DetaljerRegional plan og samarbeidsavtalene
Regional plan og samarbeidsavtalene Kari Hege Mortensen, leder Folkehelse 301116 Foto: Thor-Wiggo Skille Regional plan for folkehelse Planprosess Melding om oppstart av planarbeid 25. April 2016 Planprogram
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
DetaljerStrategi for god psykisk helse ( )
Strategi for god psykisk helse (2017-2022) Lagt fram 25.8.17 - fokus på livskvalitet Mange av virkemidlene for å fremme livskvalitet finnes i andre sektorer enn helse De sektorene som har virkemidler,
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE
Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Barnehagene i Lillehammer kommune 1 1. DEFINISJON, MÅL, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING. Krenkende atferd defineres ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner
DetaljerOpplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127
(Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Majorstuen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Majorstuen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerEt utviklingsarbeid i Re kommune ved virksomhetsleder Elisabeth S. Paulsen,
Et utviklingsarbeid i Re kommune ved virksomhetsleder Elisabeth S. Paulsen, Hvis du søker jobb i Barn og unge i Re kommune ville dette være det første spørsmålet du fikk på intervjuet: Kan du fortelle
DetaljerSAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING
Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen
DetaljerTALENTER FOR FRAMTIDA
TALENTER FOR FRAMTIDA - samarbeid om barn og unge i Grenlandsregionen Arne Malme ass. fylkesmann i Telemark Felles innsats i Telemark Talenter for framtida Satsingsområde i Telemark i 4 år (+2) Bakgrunnen
DetaljerLes mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år
Nr: 2 / 2013 Nyhetsbrev Les mer om disse sakene: Innhold Om Ungdata undersøkelser s. 2 Pris til Risør s. 3 Nytt nr. av Rusfag s. 3 Kurs om kvinner og rusproblematikk s. 4 Ungdomsundersøkelser i rundt 30
DetaljerHELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM
HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM Hva er helse og helsefremmende tiltak? WHO; HELSE ER EN TILSTAND AV FULLSTENDIG
DetaljerÅrsplan Furulunden barnehage 2017/2018.
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og
DetaljerEt Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune
Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune Øykommune 4 lokalsamfunn - Havøysund størst 1241 innbyggere/ 240 < 20 år 4 skoler 1 med fastlandsforbindelse 1 barnehage (41 barn) Fiskeriindustrien er
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse
DetaljerSamarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre
Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer
DetaljerKONTROLLUTVALGET
KONTROLLUTVALGET 04.09.17 Rus/psykiatri blant ungdom -forebygging og krisehåndtering Oppvekstrapport 2017 Barne ungdom og familiedirektoratet Nordisk oppvekstmodell Skårer høyt på levekårs u.s og den Nordiske
DetaljerRAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID
RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID PORSGRUNN KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet
DetaljerLov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
Detaljer