VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Kommunestyret. Dato: kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 14/00035 Arkivkode: 033 SAKSKART

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Kommunestyret. Dato: 24.09.2014 kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 14/00035 Arkivkode: 033 SAKSKART"

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Kommunestyret Dato: kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 14/00035 Arkivkode: 033 SAKSKART 48/14 13/ Interkommunalt samarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla 50/14 14/ Forespørsel om økt antall mottaksplasser for asylsøkere 51/14 13/ Ruspolisk handlingsplan /14 14/ Hovedplan avløp 54/14 14/ Gnr/bnr 6/ reguleringsplan for området syd for Holtet 55/14 14/ Høring - skolebruksplan frem mot

2 48/14 Interkommunalt samarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Anne-Cathrine Hodnemyr Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget /14 2 Levekårsutvalget /14 3 Plan- og økonomiutvalget /14 4 Kommunestyret /14 2

3 1

4 Innhold 1.0 Innledning: Bakgrunn: Mandat: Innledning om kommunene: Nasjonale føringer barnevern: Nasjonale føringer PPT: Fordeler og ulemper ved interkommunalt samarbeid Fordeler med interkommunalsamarbeid: Ulemper med interkommunalt samarbeid: Organisering av en interkommunal barneverntjeneste for Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla Organisatoriske konsekvenser ved en sammenslåing av barneverntjenesten for Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla Organisering av en interkommunal PP-tjeneste for Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla Organisatoriske konsekvenser ved en sammenslåing av PP-tjenesten for Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla: Økonomimodell for interkommunalt samarbeid: Styringslinjer/rapportering: Fremdriftsplan: Konklusjon: Litteraturliste: Vedlegg 1:

5 1.0 Innledning: Vennesla og Iveland kommune har siden 2009 hatt en felles interkommunal barneverntjeneste. I 2013 ba Rådmannsutvalget i Knutepunkt Sørlandet om en utredning av hvilke konsekvenser ny barnevernlov ville få for kommunene. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som samarbeidet med Telemarksforskning om utredningen. Høsten 2013 tok Evje og Hornnes kommune kontakt med ønske om utredning av barnevernssamarbeid. Det ble avtalt å avvente til rapporten fra Telemarksforskning var utarbeidet. I desember 2013 forelå rapporten. Den konkluderer blant annet med at samarbeid mellom knutepunktkommunene, fortrinnsvis én større interkommunal tjeneste, vil være den beste løsningen for å sikre et mest mulig enhetlig og likeverdig tjenestetilbud for alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Rapporten ble behandlet i kommunestyret i Vennesla i mars Kommunestyret besluttet at Vennesla og Iveland barneverntjeneste fortsetter som en selvstendig barneverntjeneste. Vennesla mottok en henvendelse fra Iveland og Evje og Hornnes vedrørende interkommunalt samarbeid om PP- tjeneste i mars Kommunestyret i Vennesla besluttet at en utreder et vertskommunesamarbeid med Evje og Hornnes- og Iveland kommune om barnevernstjenestene og PPT. På bakgrunn av dette hadde Rådmennene i de tre kommunene et møte i april 2014 vedrørende samarbeid. Det ble det nedsatt en arbeidsgruppe med mandat til å utrede et interkommunalt samarbeid. Saken skal behandles i kommunestyrene i de tre kommunene i løpet av høsten

6 1.1 Bakgrunn: Arbeidsgruppa har bestått av: Fra Vennesla kommune: Anne Cathrine Hodnemyr, enhetsleder Barn og Familie Arne Greibesland, Leder PPT Heidi Salvesen, Leder barnevern Fra Evje og Hornnes kommune: Fra Iveland kommune: Lena Verdal Vittali, enhetsleder Helse og Familie Line H. Løvdal, rådgiver oppvekst Bente Voreland, pedagogisk rådgiver Styringsgruppen har bestått av rådmennene i de tre kommunene. Styringsgruppen har hatt konsultative møter med arbeidsgruppa. 4

7 1.2 Mandat: Utrede modell for samarbeid barnevern og PPT med utgangspunkt i vertskommuneavtale, der alt er organisert på ett sted. Vurdering av fordeler og ulemper på generelt grunnlag, samt faglige vurderinger og organisatoriske konsekvenser Utrede økonomi Modell for økonomi med utgangspunkt i barnevernssamarbeid Vennesla og Iveland (enkle modeller) Tjenesteportefølje barnevern Tjenesteportefølje PPT Styringslinjer og rapportering Organisering av tjenesten/tjenestene 1. En felles base med mulighet for arbeidsplass ute i kommunene. 2. Status lokalisering med tanke på plass og fremdrift knyttet til dette. 5

8 1.3 Innledning om kommunene: Antall innbyggere pr : Kommune: Antall innbyggere: (0-17 år) Prosentvis størrelse i Vennesla % Iveland % Evje og Hornnes % samarbeidet: Iveland kommune og Evje og Hornnes kommune har et interkommunalt samarbeid om PPtjeneste med kommunene i Setesdal. I dette samarbeidet er Valle kommune vertskommune. Evje og Hornnes- og Iveland kommune har sagt opp avtalen med Setesdal PPT, og går ut av dette samarbeidet fra Barneverntjenesten i Evje og Hornnes består av 4 årsverk, i tillegg til merkantil ressurs som har tilsvart 15 %. Tjenesten ledes av avdelingsleder barnevern, og er organisert som en del av enhet for helse og familie. Enhet for helse og familie ledes av enhetsleder, og enheten består for øvrig av helsestasjon, velferd og integrering, psykisk helse og rus, fysioterapi, ergoterapi og habilitering. PPT og barneverntjenesten i Vennesla kommune er en del av enhet for barn og familie. Enheten består av familiesenter, helsestasjon, jordmor, fysioterapeut, PPT, habilitering, spesialpedagogisk team og barnevern. Det er årsverk i enheten. Enheten har en rekke felles satsninger for å heve kompetansen på tvers av faggruppene. Enhetsleder har økonomi og personalansvar og det er fagledere for hvert fagfelt. PPT i Vennesla har 4,4 årsverk og barneverntjenesten har 16.4 årsverk. Enheten har også felles merkantilressurser som tilsvarer 0,4 årsverk for PPT og 2 årsverk for barneverntjenesten. Fylkesmannen i Vest- Agder gjennomførte i 2014 et tilsyn med barneverntjenesten i Vennesla og Iveland. Tjenesten fikk hverken merknader eller avvik. Organiseringen av kommunene er ulik og tjenestene har ulike samarbeidspartnere. Ved gjennomgang av samarbeidspartnere for de tre kommunene får tjenestene rundt 75 samarbeidspartnere. Det er krevende å forholde seg til så mange samarbeidspartnere. Arbeidsgruppen har hatt fokus på hvordan den interkommunale tjenesten skal ivareta dette og at tjenesten skal ha et like tett og godt samarbeid med instansene i alle tre kommuner. Tjenestene må utarbeide rutiner og strukturer slik at dette blir ivaretatt. 6

9 1.4 Nasjonale føringer barnevern: Endringene i barnevernloven i 2013 medførte ikke så mange nye oppgaver for kommunene som forventet, men heller økte krav til de tjenestene som leveres. Lovendringen innebærer altså at kravene til det kommunale barnevernet og tjenestene som ytes, blir større og tydeligere. Økt økonomisk ansvar og styring gjennom økt kommunal egenandel Krav til styrking av tjenesten gjennom økte krav til fagmiljø, kompetanse og faglig videreutvikling Økte krav til å dokumentere at tjenesten er i samsvar med loven, blant annet gjennom krav til internkontroll, tiltaksplaner og evalueringsverktøy Økte krav til fosterhjemsoppfølging, som en følge av barneverntjenestens helhetlige ansvar for barn etter omsorgsovertakelse Økt fokus på likeverdig tilbud og robuste tjenester gjennom tettere oppfølging av små tjenester og anbefaling av minimumsstørrelse på tjenesten (Prop. 106 L, 2013) Gjennom rapporten Interkommunalt barnevern i Knutepunktet En mulighetsstudie viser Telemarksforskning utfordringene kommunene i Knutepunktet står ovenfor. Disse punktene mener vi også er relevante for Vennesla, Iveland og Evje og Hornnes og kan oppsummeres i følgende punkter: Små og sårbare fagmiljø Kapasitetsproblemer Begrensede økonomiske rammer Økte krav til systemrettet arbeid, internkontroll og dokumentasjon Begrensede muligheter til spesialisering Økte krav til bruk av evidensbaserte strukturerende tiltak Større og økende krav til kompetanse og faglig videreutvikling Større krav til oppfølging av barn under omsorg Rapporten fra Telemarksforskning sammenfatter med at mange kommuner ser på interkommunalt samarbeid som helt nødvendig for å møte fremtidens utfordringer. (Telemarksforskning, 2013) Tjenesteportefølje Barnevern: Barneverntjenesten arbeider etter lov om barneverntjenester. Formålet med denne loven er: 7

10 å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår 8

11 1.5 Nasjonale føringer PPT: PP-tjenesten er en kommunal rådgivende tjeneste. Opplæringsloven 5-6 stiller krav om at hver kommune skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Tjenesten kan organiseres i samarbeid med andre kommuner. PP-tjenesten gir både systemrettet støtte og individrettet støtte. Systemrettet støtte innebærer råd og veiledning til skoler i deres arbeid med å tilrettelegge for barn og unge som trenger det, om pedagogisk ledelse av gruppe- og læringsmiljø, og bistand med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Individrettet støtte innebærer at PP-tjenesten sørger for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der opplæringsloven krever det, og gir skoler råd og veiledning om tilrettelegging for elever som har behov for det. Stortingsmelding nr.24 ( ) Framtidens barnehage, kommenterer at det i loven bare fokuseres på skole men at i mange kommuner jobber PPT i praksis systemrettet mot barnehage. Regjeringen foreslår å lovfeste at PPT skal ha ansvar for å veilede i barnehagene. PPT i Vennesla har per i dag en praksis på å arbeide systemrettet mot barnehager, på linje med skolene. I Stortingsmelding nr.18 ( ) «Læring og fellesskap» framheves de kommende forventninger til PPT: 1. PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng 2. PPT arbeider forebyggende 3. PPT bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole 4. PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner I strategi for etter- og videreutdanning i PPT ( ) er formålet å styrke ansattes kompetanse, og bidra til økt fokus på systemrettet arbeid i PPT. Satsingen er en oppfølging av stortingsmelding nr. 18 ( ): Læring og fellesskap. Denne vektla tilgjengelighet, helhetlig arbeid og tidlig innsats. Tjenesteportefølje for PP-tjenesten Opplæringsloven kapitel 4A og 5 Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 9

12 Veilederen Spesialpedagogisk hjelp Veilederen Spesialundervisning Sakkyndig vurdering, opplæringsloven 5-3: PP-tjenesten utarbeider sakkyndige vurderinger for barn, unge og voksne. Den sakkyndige vurderingen skal gi et godt grunnlag for å avgjøre om det skal fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, eller om det skal settes inn tiltak innenfor rammen av tilpasset opplæring. Den sakkyndige vurderingen er et viktig element i rettssikkerheten til eleven, og for skolen som skal gjennomføre opplæringen. Den er også viktig for at barn under opplæringspliktig alder skal få nødvendig spesialpedagogisk hjelp. Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er et generelt prinsipp for skolens virksomhet, og et virkemiddel for læring. Opplæringsloven 1-3 slår fast at opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Tilpasset opplæring er de tiltak som skolen setter inn for å sikre at elevene får best mulig utbytte av opplæringen, og den er viktig fordi det er sammenheng mellom skolens evne til å tilpasse opplæringen og elevens læringsutbytte. I tillegg kan kommunen hente inn råd fra PP-tjenesten i blant annet disse sakene: Tidligere skolestart ( 2-1, tredje ledd) Utsatt skolestart ( 2-1 tredje ledd) Fritak fra opplæringsplikten ( 2-1, fjerde ledd) Tegnspråkopplæring før opplæringspliktig alder og i grunnskolen ( 2-6) Punktskriftopplæring m.m. i grunnskolen ( 2-14) Særskilt inntak til videregående skoler ( 3-1 sjette ledd) 10

13 2.0 Fordeler og ulemper ved interkommunalt samarbeid. I det følgende kapittel beskrives fordeler og ulemper med å inngå interkommunalt samarbeid. Fordelene og ulempene er relevante for både PPT og barneverntjenesten. 2.1 Fordeler med interkommunalsamarbeid: Effektivitet/ stordriftsfordeler: En av fordelene ved interkommunalt samarbeid er at man kan få lavere produksjonskostnader gjennom utnyttelse av stordriftsfordeler. Dette innebærer synkende gjennomsnittskostnad/ enhetskostnad i produksjonen av tjenesten, vanligvis gjennom en bedre kapasitetsutnyttelse av produksjonsfaktorene. Arbeidskraft, bygninger og kompetansen kan utnyttes bedre jo større produksjonen er. Forskning viser at produksjonskostnadene synker med økende kommunestørrelse. Disse flater ut når kommunene når en viss størrelse. En optimal kommunestørrelse finnes neppe for hele tjenestesektoren til en kommune da de ulike tjenestene vil ha ulik kostnadsstruktur. Særlig de spesialiserte oppgavene innen for barnevern, PPT og helse trekker i retning av større kommuner enn dagens. Innen barnevern og PPT er erfaringen at kommunen bør ha en minimumsstørrelse på innbyggere for å kunne gi et faglig forsvarlig tilbud av tjenester (Jacobsen, 2010) Med en interkommunal tjeneste vil spesielt de mindre kommunene oppleve å få mer effektive tjenester. Små tjenester må ofte organisere arbeidet sitt etter en generalistmodell mens større tjenester har større mulighet til å arbeide spesialisert. Ved å samle produksjonen i større tjenester kan transaksjonskostnadene senkes, samtidig som man realiserer stordriftsfordeler. (Jacobsen, 2010) Kapasitet: I delrapport fra ekspertutvalg vedrørende kriterier for god kommunestruktur hevdes det at større kommuner vil redusere konsekvensene av tilfeldige svingninger i innbyggernes etterspørsel, samt ustabilitet eller tilfeldige variasjoner i fagmiljøenes kompetanse. Slik vil forutsigbarheten for kommunene bedres, og tilbudet til innbyggerne kan planlegges og utvikles bedre. (Kommunal og moderniseringsdepartementet, 2014) Kvalitet: PPT og barnevern er tjenester som krever spesialistkompetanse for å kunne yte god nok kvalitet. En av utfordringene små og mindre kommuner har, er at arbeidsoppgavene ikke er store nok til å ansette personer i hele stillinger. Eksempler på dette er logoped, psykolog eller personer med spesiell kunnskap om ulike fagområder som rus, spebarns utvikling osv. Innsatsfaktorer som disse kan være kostnadskrevende for en kommune. Gjennom interkommunalt samarbeid vil 11

14 tjenesten utnytte kompetansen til den enkelte ansatte bedre ved at ansatte vil opparbeide seg spesialistkompetanse. Dermed vil man kunne tilby tjenester med bedre kvalitet til innbyggerne. Kvalitetsproblemer kan altså henge sammen med at god kvalitet ikke bare er avhengig av en innsatsfaktor, men den samlede bredde- og dybdekompetansen til hele tjenesten. Det er en trend i barneverntjenester over hele landet at de ønsker å bli en mer tverrfaglig sammensatt tjeneste. Man ansetter psykologer og jurister for å være bedre rustet i arbeidet. En annen viktig grunn for å bli interkommunale er at spesialisering ofte krever høy grad av profesjonalisering. For mindre kommuner kan det være en utfordring å tiltrekke seg profesjonell arbeidskraft, da de ansatte ofte ønsker å få avkastning for sin lange utdannelser ved å arbeide i et større fagmiljø. Videre ser man at utsatte barn og unge er avhengig av ikke bare èn tjeneste, men flere ulike tjenester. Det er derfor viktig at man har fokus på samarbeid med andre instanser. Opprettholdelsen av et godt samarbeid med andre instanser til tross for at den fysiske avstanden blir større må prioriteres. (Jacobsen, 2010) Robusthet: Små fagmiljø og organisasjoner er betydelig mer utsatt for tilfeldige svingninger enn større. Det kan være svingninger i etterspørsel, for eksempel ved at saker hoper seg opp, sykdom, eller ved at nøkkelpersoner slutter. Små fagmiljøer er sårbare og kan risikere å stoppe opp på grunn av overbelastning, manglende kapasitet eller for dårlig kompetanse. Økt stabilitet og forutsigbarhet eller robusthet følger av størrelse på organisasjonen. Men store enheter bringer også med seg høye koordineringskostnader.(jacobsen, 2010) Tilstrekkelig distanse: Utfordringer med inhabilitet forekommer oftere i små kommuner enn i større kommuner. Et større samarbeid vil kunne motvirke dette. (Kommunal og moderniseringsdepartementet, 2010) 2.2 Ulemper med interkommunalt samarbeid: Transaksjonskostnader: Interkommunalt samarbeid kan være en måte å minske transaksjonskostnader på, men alt samarbeid vil kunne ha transaksjonskostnader. For det første vil etablering av samarbeidet kreve forhandlinger, diskusjoner, møter, seminarer, prøving og feiling. For det andre vil styring knyttet til samarbeidet ofte kreve styringsgrupper eller lignende styringsorganer. Det tredje er knyttet til rapportering og overvåking, i praksis ofte knyttet til at samarbeidet må utarbeide 12

15 egne årsrapporter, egne rapporteringer og lage egne rutiner utenfor kommunens etablerte system. Det fjerde er knyttet til vedlikehold og utvikling av samarbeidet. Det må utvikles gjensidig forståelse mellom partene om hvordan samarbeidet skal organiseres og finansieres. Det må være enighet om mål og det må foregå et kontinuerlig arbeid med å bygge og forsterke tillit mellom partene. Høy grad av tillit mellom partene vil senke transaksjonskostnadene. Arbeidet kommunene i mellom og i arbeidsgruppa har vært preget av tillit og forståelse. Vi har hatt fokus på hvordan alle innbyggerne i alle tre kommuner skal ivaretas i samarbeidet. Det har også vært fokus på hvordan rapportering og kontakt med kommunene skal ivaretas. Det er enighet om at det vil være viktig med tett dialog knyttet til opprettelse og utvikling av samarbeidet. Foreløpig er erfaringen at transaksjonskostnadene ikke er for store. (Jacobsen, 2010) Fragmentering: Interkommunalt samarbeid kan føre til en fragmentering ved at det opprettes nye formelle enheter, ofte med egne styrer, ansatte og budsjett. Disse er ofte mer selvstendige, og et tillegg til enhetene man allerede har. Fragmenteringen kan også føre til at man får problemer knyttet til oversikt og dermed også kontroll og styring. Beslutningsprosesser kan bli mer sammensatte og det kan medføre nye beslutningsnivåer. (Jacobsen, 2010) Fragmenteringen vil kunne få konsekvenser for kommunens innbyggere ved at de opplever økt uklarhet og mister innsikt i hva som er kommunens ansvar og hvem som er ansvarlig for produksjon av en tjeneste. På bakgrunn av dette har arbeidsgruppa hatt fokus på hvordan man skal forhindre at tjenesten blir for fragmentet. Vi har diskutert hvordan rapportering av tjenesten skal foregå og hvordan man skal arbeide for å sikre at samarbeidskommunene har god innsikt og kontroll med tjenesten. (Jacobsen, 2010) Ansvarsforvitring: I et demokrati skal innbyggerne kunne holde de folkevalgte ansvarlig og de folkevalgte skal igjen kunne holde sin administrasjon og tjenesteyter ansvarlig. Informasjonstilgangen er oftere svakere i et interkommunalt samarbeid. Dette vil kunne gjøre det vanskeligere holde noen ansvarlig. En slik fristilling vil kunne føre til at direkte politisk og administrativ styring og innsikt minskes og føre til uthuling av tradisjonelle styringsorganer. (Jacobsen, 2010) Avstand: Avstanden skal ikke ha betydning for de tjenestene som innbyggerne får. Alle innbyggere i samarbeidet har krav på samme kvalitet. Det vil være mer krevende resursmessig å opprettholde dette både i forhold til reisetid og kjøregodtgjørelse. Det vil også medføre høyere 13

16 kostnader for tjenesten. Barneverntjenesten gjennomfører møter og hjemmebesøk i stor grad. PPT gjennomfører samarbeidsmøter og observasjoner på skoler. Samarbeid med andre: Utfordringene til barna som er i behov av disse tjenestene er ofte store og sammensatte. De krever et tett samarbeid med hjem, skole, barnehage, helsestasjon osv. Avstand til den interkommunale tjenesten kan for de andre tjenestene oppleves utfordrende og det krever at man er bevisst i forhold til hvordan man legger opp samarbeid med de andre instansene. (Jacobsen, 2010) Tjenestene vil også få mange samarbeidspartnere å forholde seg til. Det vil være to ulike Fylkesmenn, to lensmannskontor, tre helsestasjoner, tre psykiatritjenester, ulike familiesenter, tre NAV kontor, og et tyvetalls skoler og barnehager for å nevne noe. Alle disse samarbeidspartnerne har ulike forventninger og rutiner som de ønsker at tjenestene skal forholde seg til. Dette er krevende og det krever ekstra ressurser for å vedlikeholde relasjonene og opparbeide seg tillit. En større tjeneste har bedre forutsetninger, som beskrevet tidligere, for å kunne spesialisere seg på samarbeid knyttet opp mot dette. (Jacobsen, 2010) I samarbeidet mellom Iveland og Vennesla på barnevernsområdet har man allerede gjort seg noen erfaringer. I starten opplevde Iveland kommune at barneverntjenesten ble fraværende. De kunne ikke lengre henvende seg til nabokontoret. Det må opparbeides nye samarbeidsrelasjoner og det tar tid å bli kjent med ny organisering. I denne forbindelse har vi hatt god erfaring med å delta på ulike samarbeidsmøter, personalmøter osv. for å introdusere tjenesten og de ansatte. 14

17 3.0 Organisering av en interkommunal barneverntjeneste for Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla I dette kapitlet vil vi beskrive hvordan vi ønsker å organisere en interkommunal barneverntjeneste. Dette vil føre til at vi får en mer robust tjeneste for alle tre kommuner. Fagfeltet er stort og det anses som en fordel at man kan fordype seg i ulike deler av faget. Tjenesten har vært og vil fortsatt være delt opp i mottak/ undersøkelse, tiltak og buo. (barn under omsorg) Den interkommunal barneverntjenesten skal yte like tjenester til alle brukere uavhengig av hvilke av kommunene de bor i. Tjenesten skal også forholde seg til det øvrige tjenesteapparatet i kommunene. Mottak: Barneverntjenesten har et eget mottak. Mottak tar i mot meldinger, registrerer og vurderer meldinger. De drøfter saker med melder eller andre instanser ved behov. Mottak har også ansvar for den utadrettede virksomheten. Dette er den del av tjenesten som oppsøker samarbeidspartnere for å informere om barneverntjenesten, lage samarbeidsavtaler og evaluere samarbeidet vi har. Gjennom et interkommunalt samarbeid vil kommunene få et profesjonelt mottak som vil være gode drøftingspartnere for personer som vurderer å melde saker til barneverntjenesten. De vil også få mulighet til å drøfte saker anonymt. Mottaket har ansvar for det utadrettede arbeidet og kan komme på personalmøter og lignende for å informere om barneverntjenesten. Undersøkelse: Den interkommunale tjenesten har et eget team med saksbehandlere som har spesialistkompetanse på undersøkelser. Hver saksbehandler kan gjennomføre ca. 50 undersøkelser pr. år. De har god kompetanse på observasjon, avdekking av problematikk og jobber tett sammen med foreldre, barna og andre samarbeidspartnere. Disse kan være barnehager, skoler og andre som kjenner barna og deres foreldre. Ansatte som arbeider med undersøkelse har heller ikke saker i tiltak. Erfaringen vi sitter med tilsier at saker med frister, slik som undersøkelser, blir prioritert på bekostning av tiltakssaker. Dette unngår vi når vi er spesialiserte. Tiltak: Tiltakskurator arbeider med barna og deres familier for å sette i verk endrende tiltak. Den interkommunale barneverntjenesten vil være et kjernebarnevern. Det vil si at vi har fokus på å sette i verk endrende tiltak som skaper en positiv endring for barna og deres familier. Vi dekker ikke utgifter familier har på grunn av dårlig økonomi eller til livsopphold. De ansatte har 15

18 spesiell kompetanse og fokus på å få til positive endringer for familiene. De arbeider etter tiltaksplan og i tett samarbeid med familiene. Vi har et eget team som har spesialisert seg på ungdommer og som forbereder saker ( 4-24 og 4-25) for Fylkesnemnda. De gjennomfører også undersøkelser av ungdomssaker i samarbeid med saksbehandler fra undersøkelse. De deltar i kjernegrupper og samarbeidsmøter med politi og andre som har god kjennskap til ungdomsmiljøene. Vi forsøker å ha fokus på å være tidlig inne med tiltak for å forhindre at ungdom utvikler store problemer. Tjenesten vil ha kompetanse innen metoder slik som miljøarbeid, PMTO, Kvello-modellen i barnehage. COS-P, Barnesamtalen og Marte Meo. Dette er tiltak som alle klienter vil kunne benytte uavhengig av kommunetilhørighet. BUO (barn under omsorg): De har ansvar for barn som er plassert etter ledd (som varer over tid) og 4-12 i hovedsak. De følger opp fosterbarn, fosterforeldre og biologiske foreldre og deltar i ansvarsgruppemøter knyttet til disse. Dette er en del av arbeidet som har mange myndighetskrav. Erfaring har vært at det er en fordel for brukeren og kommunen dersom saksbehandler kun har denne delen av fagfeltet å sette seg inn i. 16

19 3.1 Organisatoriske konsekvenser ved en sammenslåing av barneverntjenesten for Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla Barnevernsfeltet er svært bredt. Ansatte skal blant annet ha kunnskap om barns utvikling, rus, psykiatri i tillegg til barnevernloven og alle de ulike kravene som kommer av den. Fordelene med å være et større kontor med mulighet for å spesialisere seg, er at man kan begrense noe av feltet og man kan fordype seg i noen deler av den. Vennesla og Iveland Barneverntjeneste har gjort dette i relativt stor grad. Dersom Evje og Hornnes kommune blir en del av denne, vil det gjøre at vi kan spesialisere oss i enda større grad. Eksempelvis kan vi ytterligere dele opp saker etter alder slik at ansatte kan spesialisere seg på de aller minste barna. Tidlig innsats er viktig, og dersom man tidlig kan snu eller forhindre en skjevutvikling, vil det være svært positivt. Videre kan det være mulig å ansette en psykolog som kan bidra i tunge saker, veiledning og kartlegging. Kompetanseheving et viktig satsningsområde for tjenesten. Det vurderes at det er stordriftsfordeler på dette feltet ved at man kan lage større kurs som kan inkludere flere. Vi har også gjennomført en del kompetanseheving sammen med resten av enheten. Dette vil det være mulig å gjøre mer av. Barneverntjenestene i Norge står overfor utfordringer knyttet til nedbyggingen av Bufetat. Dette medfører at kommunene må bygge opp egne tiltak, tilbud og kompetanse. For at kommunene skal kunne makte dette, kreves samarbeid. Små barneverntjenester vil ikke være godt nok rustet. Det er lagt opp til en overgangsperiode på 2-3 år fra 2012/13, men i realiteten er flere av tiltakene i Bufetat allerede bygd ned. Kommunene i Knutepunktet, deriblant Vennesla og Iveland kommune, er i gang med å utrede hvilke områder man bør samarbeide på innenfor barnevern. Barneverntjenesten vil bestå av 20,4 årsverk til saksbehandling og 2,3 årsverk til merkantil etter eventuell inngåelse av interkommunalt samarbeide. Fordeling av stillinger mellom gruppene vil kunne variere noe etter som hvor stor saksmengden er i de ulike gruppene. Fylkesmannens vurdering av interkommunalt barnevernssamarbeid: Både fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder er positive til samarbeid og er enige om at det interkommunale samarbeidet skal forholde seg til fylkesmannen i Vest-Agder. Arbeidsfordeling mellom de ulike fylkesmennene har vært som følger: Kvartals- og halvårsrapportering sendes til fylkesmannen i Aust-Agder og fylkesmannen i Vest-Agder. Klager, veiledning og tilsyn gjennomføres av fylkesmannen i Vest-Agder. Fylkesmennene i de to fylkene har et tett samarbeid og dette drar vi også nytte av. Erfaringene for Vennesla og Iveland barneverntjeneste har vært positive. 17

20 Barnevernvakt og advokattjeneste: Vennesla og Iveland kommune kjøper tjenester fra barnevernvakta. Dette innebærer at kommunen alltid har akuttberedskap. Ved et eventuelt samarbeid inkluderes Evje og Hornnes kommune i denne tjenesten. Vennesla og Iveland benytter seg av Advokat Sven Stray og Evje og Hornnes har benyttet Advokat Leif Oskar Olsen. Ved et eventuelt samarbeidet benytter tjenesten seg av Advokat Sven Stray. Tilgjengelighet, tilstedeværelse og samarbeid: Kommunene har vært opptatt av tilgjengelighet, tilstedeværelse og samarbeid. Arbeidsgruppa har drøftet dette inngående. Det har vært viktig for arbeidsgruppa at innbyggere i Evje og Hornnes kommune skal få det samme tjenestetilbudet som Vennesla og Ivelands innbyggere. Videre vil den interkommunale tjenesten delta på ulike samarbeidsarenaer/møter på systemnivå i Evje og Hornnes ved behov. På disse møtene vil man bestrebe seg på at faste personer møter. Det vil ikke være egne saksbehandlere med ansvar for kommunene. Mottaket vil være ansvarlig for nye saker, henvendelser osv. Videre vil den enkelte saksbehandler være kontaktperson for de saker de har ansvar for. Nøkkeltall/KOSTRA tall: Pr Antall meldinger mottatt 2013 Antall undersøkelser gjennomført 2013 Antall hjelpetiltak pr Antall barn under omsorg pr Antall barn på institusjon Vennesla Iveland Evje og Hornnes < 5 KOSTRA-tallene er sett opp mot kommunenes prosentvise størrelse i samarbeidet. Evje og Hornnes har et høyere antall meldinger og hjelpetiltak enn det Vennesla og Iveland har, sett i 18

21 forhold til innbyggertall. Vennesla kommune har mange barn under omsorg. Iveland har ingen barn under omsorg. KOSTRA rapportering: Nedenfor følger en rekke tall knyttet til KOSTRA-rapportering. For at tallene skal være sammenlignbare er det viktig at de rapporteres på samme måte. Det er ikke alle tall som er rapportert likt og det vil derfor være grunnlag for å være noe kritisk til tabellen, men den kan likevel gi et inntrykk av tjenestene. Tabellen nedenfor gir en oversikt over nettodriftsutgifter til barneverntjenesten i de ulike kommunene. Nettodriftsutgifter pr. innbygger 0-17 år (kroner): Nettodriftsutgifter pr. innbygger 0-17 år (kroner): Nettodriftsutgifter pr. innbygger 0-17 år (kroner): Nettodriftsutgifter pr. innbygger 0-17 år (kroner): Kommune: Vennesla: Iveland: Evje og Hornnes: Landsgjennomsnittet:

22 4.0 Organisering av en interkommunal PP-tjeneste for Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla. Innledning: Kristiansand revisjonsdistrikt utarbeidet i 2013 en rapport om spesialundervisningen i Vennesla. Anbefalingen til PPT er her å reflektere over egen praksis med tanke at sakkyndige vurderinger skal utarbeides med utgangspunkt i et inkluderende elevsyn. Forskningen viser klart at inkludering gir best læringsutbytte for alle, og dette må få følger for hvordan skole og PPT tenker om tilpasset opplæring og inkludering. PPT på landsplan har over tid vært i den situasjon der forebyggende og systemrettet arbeid har måttet vike for det individrettede arbeidet. PPT er dermed i et paradigmeskifte der systemrettet arbeid skal ha større plass.dette får følger for hvordan arbeidet organiseres og utføres. Organisering: Samarbeidets formål er å skape en god PP-tjeneste som gir samme kvalitet til alle innbyggere i alle tre kommuner. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke den totale kompetansen, sikre habilitet og rettsikkerhet, være åpen, tilgjengelig og en stabil tjeneste for brukerne i kommunene. Arbeidet organiseres utfra ett hovedkontor i vertskommunen. Dvs at kontorsted/arbeidsmiljø for alle ansatte i PPT er i Vennesla. Samarbeidet organiseres med en egen fagleder underlagt rådmannen i vertskommunene. PPT er organisert som faggruppe i enhet for barn og familie i Vennesla. Det er fagleders oppgave å sørge for god kontakt mellom kommunene. I samarbeidet skal utføres de oppgavene kommunene har i forhold til Opplæringsloven 5-6. Arbeidsmåter for PPT. Systemarbeid: Kommunene har egne satsinger for systemrettet arbeid, og det er utfra PPTs målsettinger sentralt å delta i samarbeidet med rektorer, styrere og rådgivere i kommunene på disse områdene. Individsaker skal ha et læringsmiljø-perspektiv for å få bredest mulig forståelse av barna når PPT gjør avklaringer i sine sakkyndige vurderinger vedrørende rett til spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. PPT satser på et systemrettet fokus og dialog med skoler og barnehager når en ser behov for endringer i læringsmiljø eller innen organisasjonen. Som ledd i dette arbeidet skal PPT også bidra med kursing, temaveiledninger ved behov, råd og veiledning i tilrettelegging. PPT styrkes på dette området ved at vi følger nasjonale satsinger når det gjelder etterutdanning, og har ansatt som deltar på videreutdanningsforløpet med tema læringsmiljø. 20

23 Individarbeid: Sakkyndig arbeid gjøres etter fastsatte rutiner gjennom hele året. Sakkyndig vurdering skrives for et år av gangen. Individsaker der det ikke konkluderes med spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp avsluttes i hovedsak for å gi mest mulig rom til de lovpålagte oppgavene. Hovedkriteriet for tildeling av saksansvar i individsaker er hvilken fagkompetanse eller spesialisert kompetanse som trengs. Logopedi: PPT er sakkyndig instans utfra at logopedisk arbeid defineres som spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp. Kommunen har ansvar for logopedi jfr. Opplæringsloven 5-1, 5-7 og 4A-2. PPT har ikke ansvar for logopedisk oppfølging av sakkyndig vurdering. 21

24 4.1 Organisatoriske konsekvenser ved en sammenslåing av PP-tjenesten for Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla: Tjenesteporteføljen til PPT er sammensatt. Fagpersoner skal dekke et bredt felt utfra lovverk. En robust tjeneste ved interkommunalt samarbeid vil føre til styrking og god dekning av alle områder. PPT er i et paradigmeskifte der systemrettet arbeid skal ha større fokus. Dette er beskrevet nærmere under punktet systemarbeid. Både arbeidsmåter og organisering av tjenesten påvirkes av dette. Tilgjengelighet og samarbeid skal imidlertid fortsatt prege tjenesten. Ved interkommunalt samarbeid vil faggruppen i PPT utvides fra 4,4 årsverk til 6,4 årsverk. Dette vurderes å få positive ringvirkninger for videreutvikling av systemarbeidet og individarbeidet. I tillegg vil det gi mulighet for spissing av fagkompetanse innen for eksempel dysleksi, adferd, relasjon og matematikkvansker. I det interkommunalsamarbeidet vil det være et potensiale for å utnytte felles nettverk, eksempelvis for spesialpedagoger, der PPT deltar. Andre faglige nettverk kan også være aktuelle på tvers av kommunegrenser. Det samme gjelder kurs og temasamlinger. Fylkesmannens vurdering av interkommunalt PPT samarbeid: Tilbakemeldingen fra Fylkesmannen i Aust- Agder v/ ass. Utdanningsdirektør er at: " Et samarbeid om PPT på tvers av Fylkesgrenser er i utgangspunktet ikke en utfordring. Det er ingenting i lovverket som tilsier at dette ikke lar seg gjøre. Fylkesmannen anser det som kommunens frihet til å organisere sine tjenester. Fylkesmannens ansvar er å påse at kommunen har en PP-tjeneste. Det kan være en utfordring knyttet til tilsyn og tilskudd til kompetansemidler, men dette må kunne avklares" Tilgjengelighet, tilstedeværelse og samarbeid: Kommunene har vært opptatt av tilgjengelighet, tilstedeværelse og samarbeid. Arbeidsgruppa har drøftet dette inngående. Det har vært viktig for arbeidsgruppa at innbyggere skal få det samme tjenestetilbudet uavhengig av kommunetilhørighet. Den interkommunale tjenesten vil inngå i på ulike samarbeidsarenaer og møter på systemnivå i Evje og Hornnes og Iveland ved behov. Deltakere i arbeidsgruppa som utreder interkommunalt samarbeid har vært i dialog med skoler og barnehager for å få innspill med tanke på mulig interkommunal PP-tjeneste. Disse innspillene er tatt med når samarbeidet utredes. Individ- og systemarbeid for PPT skal være forutsigbart, og 22

25 en vil legge planer for samarbeidet sammen med rektorer og styrere Det vil ikke være egne saksbehandlere med ansvar for en spesiell kommune. Den enkelte saksbehandler vil være kontaktperson for de saker de har ansvar for. Leder vil være kontaktperson ved andre typer henvendelser. Nøkkeltall/KOSTRA-tall Antall barnehager/skoler: Iveland Evje og Hornnes Vennesla Barnehager og barn 2 bhg. 90 barn 4 bhg. 212 barn 16 bhg. 901 barn Skoler og elever 2 skoler 180 elever 3 skoler 451 elever 8 skoler 1814 elever GSI- tall Pr Elever skolene har meldt til PPT Elever som er tilrådd spesialundervisning Barn som mottar spesialpedagogisk hjelp 5-7 Elever i faste avdelinger for spesialundervisning Klienttall PPT: Aktive klienter i kommunen pr Iveland Evje og Hornnes Vennesla Kommunene kommer forskjellig ut når det gjelder aktive klienter i PPT sett i forhold til barne- /ungdomspopulasjon i barnehage og grunnskolealder. 23

26 Andel elever med spesialundervisning (%): (KOSTRA tall 2013) Andel elever som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Iveland Evje og Hornnes Vennesla Tallene for andel elever som får spesialundervisning er forholdsvis like. Kommunene har fokus på utvikling av et inkluderende læringsmiljø med formål om at flere elever kan nyttiggjøre seg den ordinære opplæringen. 24

27 5.0 Økonomimodell for interkommunalt samarbeid: Etter å ha vært i kontakt med ulike interkommunale samarbeid har vi sett på forskjellige modeller for beregning av driftskostnader. Mange benytter en modell der man trekker ut en del av driftskostnadene og fordeler disse jevnt på alle kommunene uavhengig av størrelse (f.eks. 20 %), mens resterende driftskostnader fordeles etter barnepopulasjon pr.f.eks hvert år. En slik modell vil bli forholdsmessig dyr for de minste kommunene. Da det er stor forskjell i størrelse på kommunene som i er med i denne utredningen vil dette falle uheldig ut for Iveland. Vi har i denne utredningen valgt å legge til grunn en enkel modell der alle utgifter til drift på barnevern (244, og barnevernets andel av 1902) totalt legges til grunn. Se vedlegg 1. Dette beløpet deles så etter kommunens barneantall 0-17 år pr aktuelt år. Prosent andelen blir i følge tallene fra følgende: Kommune: Antall innbyggere: (0-17 år) Prosentvis størrelse i samarbeidet: Vennesla % Iveland % Evje og Hornnes % Se vedlegg for beregning av driftskostnader. I tillegg må Iveland og Evje og Hornnes betale et påslag til dekning av kostnader som reise, ekstra arbeidstid på grunn av avstander og betaling for tjenesten. Denne modellen foreslår arbeidsgruppa i samarbeid med styringsgruppa brukes videre. 25

28 Fordeling drift barnevern: Fordeling av driftskostnader på ,- mellom kommunene i barnevernsamarbeid pr etter foreslått budsjett: Iveland 7 % : ,- Påslag : ,- Totalt for Iveland barnevern : ,- Evje og Hornnes 18,8 % : ,- Påslag : ,- Totalt for Evje og Hornnes : ,- Vennesla 74,2% : ,- Barneverntjenestene har pr 2014 refusjon fra fylkesmannen i forbindelse styrking av kommunalt barnevern. Det er signaler om at dette på sikt vil inngå i rammetilskuddet til kommunene. Den enkelte kommune i samarbeidet må da ta høyde for dette i sine budsjett. Fordeling drift PPT: Fordeling av driftskostnadene på ,- mellom kommunene i PPT samarbeid pr etter foreslått budsjett: Iveland 7 % : ,- Påslag : ,- Totalt for Iveland PPT : ,- Evje og Hornnes 18,8% : ,- Påslag : ,- Totalt for Evje og Hornnes PPT : ,- Vennesla 74,2 % : ,- PPT har ingen kostnader knyttet til tiltak. Barnevern, tiltak: Kostnader knyttet til hjelpetiltak (251) og fosterhjem (252) belastes kommunen som barna hører til. 26

29 I samarbeidet med Iveland har vi utviklet en enkel betalingsordning. Saksbehandler fyller ut et skjema for å utbetale timelister, regninger eller lignende som underskrives av barnevernleder og sendes til kommunalsjef for å attesteres før det sendes til økonomikontoret i Iveland som utbetaler disse. Det er et begrenset antall utbetalinger i en så liten kommune og da fungerer denne løsningen bra. For Evje og Hornnes kommune vil det være rundt 350 utbetalinger/kjøp av eksterne tjenester i løpet av et år. I tillegg er det en ca. 250 transaksjoner knyttet til lønn. Med bakgrunn i dette er det lagt til grunn at det overføres 30 % merkantil stilling i tillegg til saksbehandler slik at Vennesla kommune tar ansvar for å produsere alle avtaler og utbetalinger for Evje og Hornnes kommune. Disse må enten sendes på fil til lønn/økonomi i Evje og Hornnes kommune eller utbetales fra Vennesla kommune med refusjon til Evje og Hornnes. Ordningen med Iveland kommune fortsetter uforandret. 27

30 6.0 Styringslinjer/rapportering: Når en kommunal tjeneste skal driftes interkommunalt kan det bli større ledelsesutfordringer knyttet til styringslinjer og rapportering. Leder av tjenesten skal forholde seg til flere kommuner og ledere. Dette kan for eksempel gjøre seg gjeldende i forbindelse med forventninger kommunene har i forhold til deltakelse i samarbeid, ulike rapporteringer osv. Arbeidsgruppa foreslår at tjenestene organiseres som sentraladministrert vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28. Arbeidsgruppa har arbeidet med å avklare hvilke forventeringer kommunene har i forhold til rapportering og styringslinjer dette: Barnevern: Når det gjelder barnevern er det utviklet en månedsrapport som vil gi kommunene en god oversikt over antall meldinger, undersøkelser, tiltakssaker og barn under omsorg. Videre vil rapporten si noe om de ulike lovkravene og i hvilken grad de oppfylles. Den inneholder også en oversikt over saker som planlegges å fremmes for Fylkesnemnda, antall klager og internkontroll slik som avvik. Videre vil kommunene motta en felles årsrapport. Kommunen har ønsket at det avholdes møter mellom barnevernleder og ansvarlig leder fra kommunene. Dette vil bli avholdt etter ønske og behov. Barnevernleder vil også informere dersom det oppstår vanskelige eller kontroversielle saker. Det er ønskelig med økonomirapporter to ganger pr. år. PPT: PPT vil utarbeide en felles årsrapport for samarbeidet. Det vil videre avholdes møter med ledelsen i deltakerkommunene etter avtale og behov. Samarbeidsgruppe: Hver av tjenestene skal opprette en samarbeidsgruppe som møtes ca. 2 ganger pr. år og utover dette ved behov. Dette vil være fora for å påse at samarbeidet fungerer som forutsatt. Samarbeidsgruppen skal evaluere samarbeidet og eventuelt komme med forslag til endringer. 28

31 7.0 Fremdriftsplan: Overgangsfase fra vedtak i kommunestyret er fattet frem til oppstart: Tiden fra vedtak fra kommunestyrene til oppstart vil være kort. Evje og Hornnes og Iveland har vært tydelige på at det er viktig med oppstart av PPT fra , da avtalen med PPT Setesdal går ut. Når det gjelder PPT vil Vennesla kommune kunne imøtekomme dette. Arbeidsgruppa ser det som en fordel dersom begge tjenestene kan starte opp samtidig på bakgrunn av felles prosesser i alle tre kommuner samt resursene det krever for Vennesla kommune for å gjennomføre dette på en god måte. Arbeidsgruppa har arbeidet med å se på ulike løsninger for oppstart av tjenestene. Alternativene som har vært vurdert er en ordning med avdelingskontor er og en samlokalisert ordning. Arbeidsgruppen har konkludert med at en samlokalisert løsning vil gi best effekt på begge tjenesteområder. Det er imidlertid noen utfordringer med å få på plass samlokaliserte tjenester fra Lokalene som PPT og Barnevernet holder til i er allerede for små for tjenestene. Bygget er planlagt utvidet og det vil da bli god nok plass på sikt. Denne prosessen er ikke avklart og det er heller ikke klart hvor lang tid det vil ta. For å få til en løsning med samlokalisering fra vil enheten måtte leie ytterligere arealer. Når vedtaket fra kommunestyrene foreligger vil det være viktig at Vennesla kommune setter i gang prosessen med å ansette personale til PPT. Det vil være kort tid for å få på plass ansatte, dermed er det viktig at en avtale foreligger så raskt som mulig. Dersom ansatte ikke er på plass innen denne tiden vil likevel Vennesla kommune ta ansvaret for PPT fra Når det gjelder barnevern vil Evje og Hornnes kommune igangsette prosess i henhold til lov om virksomhetsoverdragelser. Det vil bli avholdt møter for ansatte med gammel og ny arbeidsgiver i denne perioden. På bakgrunn av dette foreslår arbeidsgruppa at oppstart for de interkommunale samarbeidene blir

32 8.0 Konklusjon: Arbeidsgruppa sitt mandat har vært å utrede en modell for interkommunalt samarbeid på områdene barnevern og PPT for kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla. Arbeidsgruppa har vurdert fordeler og ulemper og organisatoriske konsekvenser ved et samarbeid. Det er utarbeidet en enkel modell for økonomi. Arbeidsgruppa har hatt en gjennomgang av tjenesteområdene i kommunene og vurderer at det er noen ulikheter mellom kommunene i forhold til hvordan man arbeider, men ettersom man har diskutert hvordan man ønsker å arbeide ser arbeidsgruppen mange likheter. Samarbeidenes formål vil være å skape en god tjeneste som gir samme kvalitet til innbyggerne i alle tre kommunene. En vil arbeide for et større og mer robust fagmiljø som skal bidra til å styrke den totale kompetansen, sikre habilitet og rettssikkerhet, være åpen, tilgjengelig og en stabil tjeneste for brukerne i kommunene. Et samarbeid vil medføre at tjenestene blir mer spesialiserte. Arbeidet skal organiseres ut fra ett hovedkontor i vertskommunen. Styringslinjer og rapportering er det enighet om i arbeidsgruppen. Det opprettes samarbeidsgruppe og rutiner for rapportering for hvert av fagområdene. Arbeidsgruppa er enig om at tjenesten skal ligge i Vennesla kommune. Tjenestene skal være tilstede og tilgjengelig i samarbeidskommunene. Det vil utarbeides egne rutiner for dette i de ulike tjenestene. Arbeidsgruppa anbefaler at det opprettes et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1b for begge tjenestene og at vertskommune blir Vennesla kommune. Oppstart for samarbeidene foreslås

33 Litteraturliste: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ( ) Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. Jacobsen, Dag Ingvar (2010) Evaluering av interkommunalsamarbeid etter Kommunelovens 27- Omfang, organisering og virkemåte. Rapport kommunal og regionaldepartementet. Kommunal og moderniseringsdepartementet (2014) Delrapport fra ekspertutvalg. Kriterier for god kommunestruktur. Telemarksforskning, (2013) Interkommunalt barnevern i Knutepunkt Sørlandet. En mulighetsstudie. 31

34 Vedlegg 1: Driftsbudsjett Barnevern totalt: Konto: Beløp: Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester: Kjøp av eksterne tjenester Refusjoner Totalt budsjett Konto: Driftsbudsjett PPT totalt: Beløp: Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Kjøp av eksterne tjenester Refusjoner Totalt budsjett

35 AVTALE OM BARNEVERNSAMARBEID MELLOM KOMMUNENE EVJE OG HORNNES, IVELAND OG VENNESLA. 1. AVTALENS GRUNNLAG: Denne avtalen gjelder administrativt vertskommunesamarbeid innen barnevernområdet, med hjemmel i kommuneloven 28-1b. 2. DELTAKERKOMMUNER: Vertskommune er: Samarbeidskommuner er: Vennesla kommune Iveland kommune og Evje og Hornnes kommune 3. FORMÅL OG OPPGAVER: Samarbeidets formål er å skape en god barneverntjeneste som gir samme kvalitet til alle innbyggere i alle tre kommunene. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke den totale kompetansen, sikre habilitet og rettsikkerhet, være åpen, tilgjengelig og en stabil tjeneste for brukere i kommunene. Arbeidet organiseres ut fra et hovedkontor i vertskommunen. Samarbeidet organiseres med en egen barnevernleder underlagt rådmannen i vertskommunen. Det er barnevernleders oppgave å sørge for god kontakt mellom kommunene. Samarbeidet skal utføre de oppgavene kommunene har i forhold til lov om barneverntjenester. 4. DELEGASJONER: Kommunestyret i Evje og Hornnes og Iveland delegerer sin beslutningsfullmakt innen barnevernsområdet til barnevernleder for vertskommunen i henhold til lov om barneverntjenester 2-1. Delegasjonen omfatter enkeltsaker og saker uten prinsipiell betydning. Delegasjon av administrative forhold for øvrig gjøres til rådmann i vertskommunen. 5. ØKONOMI: 1. Kostnadene fordeles etter tjeneste 1902 og 2441(i henhold til Vennesla kommunes kontoplan; kuratorkostnader) etter relativt andel innbyggere 0-17 år hvert år. 2. Utgifter til barneverntiltak i og utenfor hjemmet knyttet til det enkelte barn (funksjon 251,252) belastes den kommunen barnet er hjemmehørende i og er ikke gjenstand for fordeling. 3. Videre får hver kommune et påslag for kjøp av tjenester. Påslaget indeksreguleres årlig i tråd med deflator brukt i revidert statsbudsjett RAPPORTER:

36 Det utarbeides en felles måneds- og årsrapport for samarbeidet. 7. UTTREDEN/OPPLØSNING: Samarbeidskommunene og vertskommunen kan tre ut av samarbeidet fra et årsskifte, forutsatt at skriftlig varsel er sendt øvrige deltakerkommuner minst 12 måneder i forveien. Dersom kommunene er enige, kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning. 8. SAMARBEIDSGRUPPE: Det oppnevnes en samarbeidsgruppe som består av deltakere fra de ulike kommunene. Vertkommunen har ansvar for innkalling til møte. Samarbeidsgruppen skal påse at samarbeidet fungerer som forutsatt. Samarbeidsgruppen skal løpende evaluere samarbeidet, og eventuelt komme med forslag til endringer i avtalen. 9. IKRAFTTREDEN Avtalen trer i kraft Vedtatt dato i Iveland kommunestyre Vedtatt dato i Evje og Hornnes kommunestyre Vedtatt dato i Vennesla kommunestyret Svein Skisland Sten Albert Reisænen Jens Arild Johannessen Rådmann Vennesla kommune Rådmann Iveland kommune Rådmann Evje og Hornnes kommune

37 AVTALE OM PPT- SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE EVJE OG HORNNES, IVELAND OG VENNESLA. 1. AVTALENS GRUNNLAG: Denne avtalen gjelder administrativt vertskommunesamarbeid innen området PPT, med hjemmel i kommuneloven 28-1b. 2. DELTAKERKOMMUNER: Vertskommune er: Samarbeidskommune er: Vennesla kommune Iveland kommune og Evje og Hornnes kommune 3. FORMÅL OG OPPGAVER: Samarbeidets formål er å skape en god PP-tjeneste som gir samme kvalitet til alle innbyggere i alle tre kommunene. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke den totale kompetansen, sikre habilitet og rettsikkerhet, være åpen, tilgjengelig og en stabil tjeneste for brukere i kommunene. Arbeidet organiseres ut fra et hovedkontor i vertskommunen. Samarbeidet organiseres med en egen fagleder underlagt rådmannen i vertskommunen. Det er fagleders oppgave å sørge for god kontakt mellom kommunene. Samarbeidet skal utføre de oppgavene kommunene har i forhold til opplæringsloven DELEGASJONER: Rådmannen i Evje og Hornnes og Rådmannen i Iveland delegerer sin beslutningsfullmakt innen området PPT til Rådmannen i Vennesla, som forutsettes å delegere myndigheten videre til fagleder for PP-tjenesten. Delegasjonen omfatter enkeltsaker og saker uten prinsipiell betydning. Delegasjon av administrative forhold for øvrig gjøres til rådmann i vertskommunen. 5. ØKONOMI: 1. Kostnadene fordeles etter tjeneste 1902, 2024 og 2114 (i henhold til Vennesla kommunes kontoplan) etter relativt andel innbyggere 0-17 år hvert år. 2. Videre får hver kommune et påslag for kjøp av tjenester. Påslaget indeksreguleres årlig i tråd med deflator brukt i revidert statsbudsjett RAPPORTER: Det utarbeides en felles årsrapport for samarbeidet. 7. UTTREDEN/OPPLØSNING:

38 Samarbeidskommune og vertskommunen kan tre ut av samarbeidet fra et årsskifte, forutsatt at skriftlig varsel er sendt øvrige deltakerkommuner minst 12 måneder i forveien. Dersom kommunene er enige, kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning. 8. SAMARBEIDSGRUPPE: Det oppnevnes en samarbeidsgruppe som består av deltakere fra de ulike kommunene. Vertskommunen har ansvar for å innkalle til møte. Samarbeidsgruppen skal påse at samarbeidet fungerer som forutsatt. Samarbeidsgruppen skal løpende evaluere samarbeidet, og eventuelt komme med forslag til endringer i avtalen. 9. IKRAFTTREDEN Avtalen trer i kraft Vedtatt dato i Iveland kommunestyre Vedtatt dato i Evje og Hornnes kommunestyre Vedtatt dato i Vennesla kommunestyret Svein Skisland Sten Albert Reisænen Jens Arild Johannessen Rådmann Vennesla kommune Rådmann Iveland kommune Rådmann Evje og Hornnes kommune

39 50/14 Forespørsel om økt antall mottaksplasser for asylsøkere Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 026 Saksbehandler Ragnhild Bendiksen Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 2 Kommunestyret /14 3

40 From: Birgith Ness Sent: 23. juli :55:32 To: Brede Skaalerud; Bendiksen Ragnhild; Cc: Janne B Brunborg Subject: Opsjonsplasser Hei igjen I konkurransegrunnlaget fra UDI så krever de nå minimum 30 opsjonsplasser i tillegg til avtalen for å kunne ha bedre beredskap til å håndtere ndringer. Det er også ønskelig med ytterligere 30 plasser. Så langt jeg har forstått så ønsker knutepunktkommunene å legge inn samme antall nå enn det vi har i nåværende avtale. Dvs 195 plasser fordelt på : Iveland 5, Søgne 15, Vennesla 44, Songdalen 56 og Kristiansand 75. Det lar seg gjøre for ifølge utlysningen ønsker UDI mottak på pp til 200 plasser. Men ettersom UDI nå krever 30 og evt opsjonsplasser så må jeg vite om det er mulig å øke litt opp i den enkelte kommune hvis UDI skulle nsker å bruke opsjonsplassene? Hvis vi tenker forholdsmessig i forhold til nåværende avtale vil det bety : 1-2 plasser i Iveland ( egentlig upraktisk på grunn av leiligheter ) 2-4 plasser i Søgne 7-14 plasser i Vennesla 9-18 plasser i Songdalen plasser i Kristiansand Vertskommunekompensasjonen øker i takt med antall plasser. I forhold til drift har vi god erfaring i å bygge opp (og ned) plasser så det er uproblematisk å drifte opsjonsplasser hvis slike skulle bli tatt i bruk. Hvis det viser seg vanskelig å kunne stille opp med opsjonsplasser så er det et alternativ å gå ned på antall plasser i avtalen. For eksempel: 1. Tilbud på 165 plasser fordelt på Iveland 4, Søgne 13, Vennesla 37, Songdalen 47 og Kristiansand 64. Pluss opsjon på 30 plasser. Innebærer mindre vertskommunekompensasjon hvis opsjonsplassene står ubrukt og også store endringer i forhold til nåværende drift. 2. Tilbud på 135 plasser fordelt på Iveland 3, Søgne 11, Vennesla 30, Songdalen 38 og Kristiansand 53. Pluss opsjon på plasser. Innebærer mye mindre vertskommunekompensasjon hvis opsjonsplassene står ubrukt og også ekstra store endringer i forhold til nåværende drift. Kan det la seg gjøre at vi tilbyr 30 evt opsjonsplasser? Med vennlig hilsen Birgith SH Seglsten Ness Leder servicetjenester Helse og sosial Virksomhet Service og forvaltning Mobil: Kontor: Sentralbord: Besøksadresse: yldenløvesgate 23, Kristiansand Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse:

41

42

43 KONKURRANSEGRUNNLAG DRIFT AV ORDINÆRT STATLIG MOTTAK FOR ASYLSØKERE Kunngjøringsdato: DOFFIN 14/2412 Tilbudsfrist: kl Utlysingsområde: Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

44 DEL A 1. INNLEDNING Dette konkurransegrunnlaget gjelder anskaffelse av tjeneste til Utlendingsdirektoratet (UDI) om drift av mottak. Anskaffelsen er kunngjort i DOFFIN Referansenummeret for kunngjøringen er: 14/2412 UDI Region Sør skal på grunn av utløp av avtale , og økt behov for mottaksplasser anskaffe inntil 400 plasser i ordinære mottak, fordelt på inntil 2 avtaler, hvert med størrelse plasser, hvorav minst 20 % skal være stykkprisplasser. Avtalene skal ha opsjon for et ytterligere antall plasser. Det økte behovet skyldes markert høyere ankomsttall for asylsøkere fra medio april 2014, og vi tar i den forbindelsen forbehold for at behovet kan endre seg fram mot tidspunkt for tildeling av avtaler. Avhengig av behovet for plasser på tidspunktet for tildeling kan UDI velge å tildele 1 eller 2 avtaler. For krav til oppstartsdato av mottak, se pkt Se for informasjon om ankomstsituasjonen. Kontrakt inngås for 3 år, og oppdragsgiver har opsjon på forlengelse i inntil ytterligere 3 år. UDI ønsker å inngå avtaler med opsjon for endring av avtalenes kapasitet, for å ha beredskap til å håndtere en moderat endring av behovet for mottaksplasser. Tilbudet skal derfor inneholde ett eller to opsjonstrinn på enten 30 eller tilleggsplasser, der 30 plasser skal være tilgjengelig med 30 dagers varsel fra UDI, og ytterligere 30 plasser deretter skal kunne etableres etter nye 2 måneders varsel. Det er ønskelig for UDI at avtalene inneholder 2 opsjonstrinn. Avhengig av volum i tildelt avtale kan UDI vurdere å løse ut 1 eller 2 opsjoner ved tildeling av kontrakt, hvis dette er nødvendig av umiddelbare kapasitetsmessige hensyn. Vi tar forbehold om avlysning av konkurransen, jf i Forskrift om offentlige anskaffelser, eksempelvis ved reduksjon i behovet for mottaksplasser. UDI vil forbeholde seg rett til å forhandle antall plasser i de enkelte tilbud for å tilpasse dette til totalbehovet i regionen ifm utlysingen. Behovet for et fleksibelt mottaksapparat medfører at driften av mottaket kan bli endret i løpet av avtaleperioden slik at visse typer funksjoner kan bli styrket eller innført som en ny funksjon som allerede eksisterer i mottaksapparatet. I dette behovet ligger også at UDI i avtaleperioden Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

45 kan endre både total og fastkapasitet ut fra egne forutsetninger og vurderinger. Dette åpner også for at UDI skal kunne disponere mottaksplassene til de personer eller grupper direktoratet til en hver tid finner det hensiktsmessig å plassere der. Evt virksomhetsoverdragelse Fra 1.januar 1994 reguleres rettsvirkningene ved virksomhetsoverdragelse m.v. av arbeidsmiljøloven (aml) kapittel XII A, jf aml. 73 A første ledd. Regelverket om virksomhetsoverdragelse regulerer i prinsippet arbeidstakeres rettigheter overfor en ny arbeidsgiver ved overføring av virksomhet. Regelverket kan i visse tilfeller innebære en virksomhetsoverdragelse i forbindelse med at gamle driftsavtaler utløper og nye driftsavtaler med annen driftsoperatør blir inngått. Dette er særlig aktuelt der en ny driftsoperatør etablerer drift i de samme lokaler som tidligere driftsoperatør. UDI har ikke arbeidsgiveransvar for mottaksansatte, men vil likevel gjøre tilbydere oppmerksom på regelverket. UDI har heller ikke ansvar for de konklusjoner som tilbyderne kommer fram til i dette spørsmålet. 2. TILBUDSBESTEMMELSER 2.1 Anskaffelsesprosedyre Anskaffelsesprosedyrene reguleres av Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr 69 med forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr 402. Prosedyren for anskaffelsen er konkurranse med forhandlinger, jfr 5. Vi viser i denne sammenheng spesielt til foa Fra bestemmelsen siteres flg. Konkurranse med forhandling kan forløpe i flere faser for å redusere det antall tilbud som det skal forhandles om. En eventuell reduksjon skal skje på bakgrunn av de oppgitte tildelingskriterier. En første reduksjon kan skje i forkant av forhandlingene. I den avsluttende fase skal det likevel være igjen et tilstrekkelig antall tilbud som kan sikre reell konkurranse. Anskaffelsen gjelder en uprioritert tjeneste med CPC-ref.nr. 93, jf forskriften vedlegg 6 kategori Framdriftsplan og frister Aktivitet Dato Frist for å melde spørsmål Svar publiseres Frist for tilbud kl Start av forhandlinger Tildeling av avtale Karensfrist Undertegning av avtale Uke 40 Vedståelsesfrist Vi tar forbehold om eventuelle endringer i fremdriftsplanen under punkt 4 6. Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

46 2.3 Levering av tilbudet Tilbudet skal leveres i lukket brev / forsendelse. Brev / forsendelse som sendes med offentlig post eller budfirma skal bestå av en ytre innpakning som er adressert som angitt i dette punktet, og med nøytral, indre emballasje som inneholder selve tilbudet (tilbudskonvolutten). Tilbudet skal også leveres i sin helhet i PDF-format på CD-R plate (ikke overskrivbar), som legges inn i tilbudskonvolutten. De enkelte filene på platen må ikke overstige 5 MB. NB! Tilbudskonvolutten skal merkes: Tilbud på drift av mottak, referansenummer 14/2412 Tilbudet kan leveres i resepsjonen hos oppdragsgiver. Det kan også leveres per post. Utlendingsdirektoratet, Slottsquartalet (tredje etasje), Tordenskjoldsgt 9, 4612 Kristiansand Postadresse: Postboks 647, 4666 Kristiansand NB! Levering til rett tid skjer ved at tilbudet er kommet i oppdragsgivers postkasse eller i oppdragsgivers resepsjon på leveringsadressen, innen tilbudsfristen. Tilbyder har selv risikoen for at tilbudet innkommer rettidig. Tilbud som ikke leveres innen fastsatt, frist skal avvises i følge forskrift om offentlige anskaffelser 11 11(1) a. Tilbud som ikke er merket eller emballert rett, eksempelvis ikke lagt i nøytral tilbudskonvolutt, og av den grunn åpnes av oppdragsgiver før tilbudsfrist, vil bli avvist jf FOA Kontaktpersoner Kontaktpersoner for denne anskaffelsen er Jan Erik Sivertsen, tlf , og Thor Lund, tlf , Spørsmål som er av slik art at likhetsprinsippet tilsier at svar gis til samtlige tilbydere vil behandles etter bestemmelsene i punkt Spørsmål til konkurransegrunnlaget Spørsmål til konkurransegrunnlaget sendes skriftlig innen fristen, jf punkt 2.2 nr 1, til oppdragsgiver (se adresse under punkt 2.3), helst per e-post med kopi til oppdragsgivers kontaktpersoner, se punkt 2.4. NB! Vi ber om at alle som laster ned konkurransegrunnlaget og som ønsker å levere tilbud, også melder sin interesse ved å krysse av for meld interesse på denne annonsen i DOFFIN. Alle som melder interesse på denne måten vil få direkte melding om publisering av svar på spørsmål til konkurransegrunnlaget, og eventuelle rettelser/endringer/suppleringer. Spørsmål til konkurransegrunnlaget som mottas etter fristen besvares ikke. Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

47 2.6 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget Eventuelle rettelser, suppleringer eller endringer som måtte oppstå i tilbudsfasen vil bli lagt på DOFFIN og meddelt automatisk pr e-post til alle som har meldt interesse. 2.7 Tilbudsundertegning Tilbudet skal være undertegnet av person med signaturfullmakt for tilbyder i følge firmaattest. 2.8 Vedståelsesfrist Tilbudet skal være gyldig til og med Språk Tilbudet skal være skrevet på norsk Forbehold og avvik i tilbudet Tilbud som inneholder forbehold som avviker vesentlig fra konkurransegrunnlag/utkast til avtale vil bli avvist. Dersom tilbyder tar forbehold om noen av kravene/vilkårene må det fremgå uttrykkelig hvilke(t) krav/vilkår det tas forbehold om og hva det går ut på. Forbehold som kan ha prismessig betydning skal prisfastsettes Oppdragsgivers budsjettrammer UDI har i forkant fastsatt økonomiske rammer for konkurransen og forbeholder seg retten til å avvise tilbud som ligger over de økonomiske rammene Krav til oppstartsdato For evt ny avtale om drift av eksisterende mottak er dato for oppstart For avtaler om drift av nye mottak er dato for oppstart Seinere oppstart kan eventuelt avtales i forhandlinger dersom det nye mottaket ikke må være disponibelt for beboere i et eksisterende mottak som eventuelt ikke får tildelt ny avtale. Avhengig av behov kan det også være ønskelig i forhandlinger å avtale tidligere oppstart Mottak i samme kommune Det kan ikke legges inn tilbud i kommuner som allerede har statlige mottak med kontraktsfestet driftstid utover oppstartstidspunkt nevnt i punkt 1. Dersom det allerede ligger et mottak i den kommunen som tilbyder tilbyr mottak i, vil UDI avvise tilbudet. Det kan heller ikke etableres mer enn ett mottak i samme kommune som resultat av denne konkurransen. Dersom to tilbydere i denne konkurransen tilbyr mottak i samme kommune, vil UDI tildele kontrakt til den tilbyder som har det økonomisk mest fordelaktige tilbudet rangert etter tildelingskriteriene. Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

48 3 KRAV TIL DRIFT AV MOTTAK / MOTTAK 3.1 Styringsdokumenter Driften av statlig mottak er regulert gjennom egne styringsdokumenter. Kravene til drift av mottak er formulert i styringsdokumentene, utlysingen, konkurransegrunnlaget og driftsavtalen, samt i regelverk, rutiner, skjemaer og veiledere som gjelder til enhver tid. Herunder DAM-rutiner for økonomi, som finnes i System for elektronisk samhandling med asylmottak, SESAM. (DAM = Dokumentasjonssystem for arbeid på mottaksfeltet.) RS : Reglement for drift av statlige mottak RS : Krav til returarbeid i mottak RS : Krav til arbeid med oppvekstmiljø, beboermedvirkning og aktivitetstilbud for enslige mindreårige i mottak RS : Tilskudd til aktiviteter for barn i mottak RS : Rutiner for flytting mellom og fra ordinære mottak RS : Fordeling av asylsøkere fra transittmottak til ordinære mottak) RS : Krav til omsorgsarbeid for enslige mindreårige i mottak RS : Rapportering og eventuell anmeldelse av potensielt straffbare forhold ved trusler mot liv og sikkerhet RS : Krav til arbeid med barn og unge i statlige mottak RS : Krav til mottakenes arbeid mot menneskehandel og oppfølgingen av mulige ofre RS : Krav til mottakenes håndtering av enslige mindreårige asylsøkeres ankomst til, og flytting fra mottak samt permisjonssøknader RS : Krav til oppfølging av beboere på forsterket avdeling RS : Dekning av kostnader til ekstraordinære tiltak i mottak RS : Krav til varsling og oppfølging når enslige mindreårige forsvinner fra statlige mottak RS : Krav til forebygging og håndtering av overgrep og grenseoverskridende adferd mot barn og ungdom i statlige mottak RS : Krav til bemanning og kompetanse i ordinære statlige mottak RS : Krav til informasjonsarbeid i ordinære statlige mottak RS : Krav til bosettingsforberedende arbeid i ordinære statlige mottak RS : Krav til differensiering av beboerrettede tiltak i ordinære statlige mottak: kvinner, eldre og personer med helseproblemer/funksjonshemminger RS : Krav til samarbeid med lokale instanser RS : Krav til plan-, rapporterings- og økonomiarbeid i statlige mottak RS : Reglement for økonomiske ytelser til beboere i statlig mottak RS : Krav til beboermedvirkning i ordinære statlige mottak RS : Krav til etiske retningslinjer for statlige mottak RS : Krav til innkvarteringstilbud i ordinære statlige mottak RS : Krav til bruk av tolk og språkassistenter i statlige mottak RS : Krav til fritidsaktiviteter under opphold på statlig mottak RS : Krav til databehandling og taushetsplikt i statlige mottak RS : Krav til god forretningsskikk for driftsoperatører for statlig mottak RS : Rundskriv om alternativ mottaksplassering 3.2 Andre dokumenter RS : Tilskudd til kommuner som har statlige mottak eller omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere : Regelverk for tilskudd til retur- og tilbakevendingstiltak og prosjekter Statsbudsjettet for 2014, kap. 490, post 72 Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

49 Vi forutsetter at driftsoperatør er kjent med alle reglementer og retningslinjer for drift av mottak. Disse er til enhver tid å finne på Styringsdokumentene oppdateres ved behov. Driftsoperatør pålegges å følge alle endringer og suppleringer av styringsdokumentene i kontraktsperioden. 4 OM VERTSKOMMUNEN Vertskommunen er et mottaks viktigste samarbeidspartner, og de fleste beboeres viktigste tjenesteyter. Kommunene må oftest etablere nytt og/eller utvide eksisterende tjenestetilbud ifm etablering av mottak. UDI forutsetter derfor at tilbyder på tidligst mulig tidspunkt oppretter kontakt med vertskommunen og gir kommunen all informasjon som er relevant ifm. en eventuell etablering. Når tilbudet er åpnet hos UDI, tar vi umiddelbart kontakt med kommunen v/ ordfører og rådmann. Forhold som gjelder vertskommunen i dette konkurransegrunnlaget finnes i Kvalifikasjonskravene (pkt 5), Krav til tilbudets innhold (pkt 6) og Tildelingskriterier (pkt 9). Tilbyder må være særskilt oppmerksom på forhold som gjelder vertskommunen i konkurransegrunnlaget, se spesielt pkt KVALIFIKASJONSKRAV Leverandørene må dokumentere at de har de kvalifikasjoner som oppdragsgiver etterspør for å kunne delta i denne anbudskonkurransen. Dette er minimumskrav for å kunne delta i konkurransen, og skal sikre at leverandørene er egnet til å kunne oppfylle kontraktsforpliktelsene. Oppdragsgiver vil vurdere hvorvidt den fremlagte dokumentasjon gir et godt nok finansielt og økonomisk sikkerhetsnivå til å gjennomføre kontraktsperioden. Oppdragsgiver vil vurdere om det er synliggjort et tilstrekkelig fagmessig nivå og tilstrekkelig kapasitet til å kunne utføre oppdraget. Alle egenerklæringer som kreves i pkt 5 i konkurransegrunnlaget skal gjelde samme foretak som firmaattesten gjelder, og være undertegnet av person med signaturfullmakt for tilbyder i følge firmaattest. 5.1 Skatt og HMS Skatteattester Sammen med tilbudet må det legges ved en skatteattest utstedt av kemner/kommunekasserer der tilbyderen har sitt hovedkontor og en av skattefogden i vedkommende fylke. Den ene attesten gjelder direkte skatter og den andre attesten gjelder merverdiavgift. Det må altså ligge to skatteattester ved tilbudet. Begge attester skal gis på blankett RF-1244 Fastsatt av Skattedirektoratet. Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

50 Kommunale tilbydere er fritatt for krav om skatteattester. Skatteattestene må ikke være eldre enn seks (6) måneder regnet fra dagen for tilbudsfristen HMS-attest Egenerklæring i samsvar med vedlegg 2 i forskrift om offentlige anskaffelser skal vedlegges tilbudet. Egenerklæringen opplyser at tilbyderen skal oppfylle lovfestete krav i Norge innen helse, miljø og sikkerhet. Erklæringen skal være medundertegnet av en av de ansatte i bedriften. Bedrifter som ved tilbudsfristen ikke har ansatte, typisk der bedriften er nyopprettet, omfattes ikke av kravet om HMS-erklæring. Slik erklæring skal likevel leveres til oppdragsgiver tre (3) måneder etter mottakets oppstart. Attestene må ikke være eldre enn seks (6) måneder regnet fra dagen for tilbudsfristen. 5.2 Finansielle - og økonomiske krav Tre års regnskap Hovedregelen er at tilbydere skal vedlegge kopi av tre siste års revisorbekreftet regnskap. Det gjøres unntak for følgende tilfeller: Kommunale tilbydere, som ikke allerede er driftsoperatører. Selskap som har eksistert i mindre enn tre år. Disse vedlegger regnskap for den delen av denne perioden som selskapet har eksistert. For kommunale tilbydere som allerede er driftsoperatører, vedlegges regnskap kun for den delen av virksomheten som omfatter drift av mottak. For andre eksisterende driftsoperatører, vedlegges regnskap bare for den delen av virksomheten som omfatter drift av mottak, dersom dette er skilt ut som eget selskap Samtykke til kredittsjekk UDI vil vurdere hvorvidt tilbyder har tilstrekkelig finansiell kapasitet til å gjennomføre og fullføre en evt. driftsperiode for UDI. Tilbydere skal i denne sammenheng vedlegge et samtykke/aksept for at UDI gis adgang til å kredittsjekke tilbyder. Selskap under stiftelse skal vedlegge samtykke for kredittsjekk av eier. Kommunale tilbydere er fritatt for dette kravet. 5.3 Tekniske og faglige krav Lokalisering av mottaket For å kunne bli part i avtalene må driftsoperatør tilby mottak i region Sør, fylkene: Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder. Dersom tilbudt mottak er lokalisert i flere kommuner, vil kun kommunen der mottaket har sin hoved- / kontoradresse bli tilkjent vertskommunetilskudd. Tilbudet skal i et Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

51 slikt tilfelle ha vedlagt en samarbeidsavtale for fordeling av inntekter og utgifter mellom kommunene, der kommunen hvor mottaket har sin hovedadresse påtar seg å administrere dette. Kopi av en slik avtale skal legges ved tilbudet. For desentralisert mottak / desentralisert del av mottak skal leie- eller intensjonsavtaler for minimum 40 % av kapasiteten (uten opsjoner) vedlegges tilbudet. Tilbudet skal også vedlegges liste over boligene som angir oppfyllelse av dette kravet, med angivelse av antall plasser hver av boligene inneholder. UDI kan kontrollere at dette kravet er oppfylt, eksempelvis ved befaring av de aktuelle boligene Korrespondanse med vertskommunen Tilbyder skal tidligst mulig og i god tid før tilbudsfrist i brevs form informere vertskommunen v/rådmann med kopi til ordfører om plan om mottaksetablering, med informasjon om mottakets kapasitet og planene for driften. Disse dokumentene skal legges ved brevet til vertskommunen: RS : Tilskudd til kommuner som har statlige mottak eller omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere RS V1 Satser for tilskudd til kommuner som har statlig mottak eller omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere Kopi av tilbyders brev til vertskommunen skal vedlegges tilbudet Lignende oppdrag, referanser, egne erfaringer m.m. Tilbyder skal levere: Oversikt over minimum 3 lignende oppdrag som er utført i løpet av de siste 3 år. Oversikten skal angi arbeidenes verdi, samt tid og sted for arbeidsutførelsen, sammen med eventuelle attester over tilfredsstillende fagmessig utførelse. Oversikt over referanseperson for de 3 viktigste arbeidene skal oppgis, med kontaktdata og fullmakt for UDI til å kontakte vedkommende. Leverandører som ikke kan vise til 3 lignende oppdrag skal så langt som mulig legge ved annen dokumentasjon som kan påvise faglig kompetanse. Eksempelvis nøkkelpersoners oppdrag etc. Det skal legges ved referanser for ovennevnte oppdrag. I tilfeller hvor leverandøren har levert til UDI de senere 3 år, så skal dette tas med i oversikten. Oppdragsgiver vil i så fall benytte egne erfaringer (tilsynsrapporter m.m.) i kombinasjon med øvrige referanser. 5.4 Juridiske krav Firmaattest Firmaattest fra Foretaksregisteret må legges ved tilbudet. Attesten må ikke være eldre enn seks (6) måneder regnet fra dagen for tilbudsfristen. Kommunale tilbydere er fritatt for kravet om firmaattest. Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

52 5.4.2 Lovlig etablert foretak Tilbyder skal være et lovlig etablert foretak. Det er samtidig et krav at foretaket ikke er rettskraftig dømt for deltagelse i en kriminell organisasjon eller for korrupsjon, bedrageri eller hvitevasking av penger. Leverandør skal heller ikke ved rettskraftig dom være kjent skyldig i straffbare forhold som angår den yrkesmessige vandel eller i sitt yrke ha gjort seg skyldig i alvorlig forsømmelse mot faglige og etiske krav i sin nåværende eller tidligere bransje. Kravet skal dokumenteres gjennom en egenerklæring om foretakets vandel Lønns og arbeidsvilkår Leverandøren skal sammen med tilbudet levere en egenerklæring hvor det framgår at ansatte i leverandørens egen organisasjon og eventuelle underleverandører som medvirker til å oppfylle driftsoperatørs del av kontrakten, skal ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med bestemmelse om dette i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. For øvrig vises til klausul i kontraktens punkt 13. Fra 5 i forskriften På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal oppdragsgiver stille krav om lønnsog arbeidsvilkår er i samsvar med gjeldende forskrifter. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal oppdragsgiver stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. 6 KRAV TIL TILBUDETS INNHOLD Tilbudets redegjørelser og vedlegg skal være rettet mot de målsettinger og krav som stilles til mottaksdrift, jf konkurransegrunnlagets hovedpunkt 3. Konkret skal tilbudet redegjøre for og ha vedlegg etter bestemmelsene i punkt 6. (NB: Nærmere om krav til utformingen av tilbudet følger av del B i konkurransegrunnlaget.) 6.1 Generell redegjørelse Driftsoperatør skal redegjøre for hvorledes den tilbudte løsningen bidrar til at mottaket når målsettingene i Driftsreglementet, RS Bygninger, kapasitet, fleksibilitet og beboersammensetning Driftsoperatør må selv eie eller leie lokalene som skal benyttes som mottak. Tilbudet skal ha vedlagt kopi av leieavtaler ved leie av bygninger, eventuelt intensjonsavtale om leie som er betinget av at tilbyder får tildelt oppdraget. Tilbyder skal presentere en plan for når bygningsmassen kan tas i bruk for den del av tilbudt kapasitet som ikke er dekket ved tilbudsfristen. Det er viktig at organiseringen av driften og den fysiske innrettingen i mottaket er fleksibel, slik at kapasiteten kan justeres i forhold til varierende ankomsttall. Tilbudet skal angi både fast kapasitet og stykkpriskapasitet som ivaretar et variabelt kapasitetsbehov. Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

53 UDI skal kunne disponere plassene til enhver tid og til de personer direktoratet finner hensiktsmessig å plassere i mottaket. Driftsoperatør må forvente at beboermassen vil variere og bestå av ulike familiesammensetninger, enslige personer av begge kjønn, personer med fysiske funksjonshemminger, og personer med sykdom, skade eller lyte. Kapasiteten i mottaket skal ikke være avhengig av beboermassens sammensetning. Boligbygningene skal være fleksible, slik at beboersammensetningen ikke medfører bortfall av plasser. I denne sammenheng viser vi spesielt til Forskrift om offentlig anskaffelser 3-1 (8) og kravet til universell utforming av bygningsmassen. Sosial- og helsedirektoratets veileder Universell utforming i offentlige anskaffelser nr gir en forståelse av hvordan denne bestemmelses materielle innhold skal forstås. Alle nødvendige statlige og kommunale tillatelser for mottaksdrift i gjeldende bygningsmasse må foreligge og dokumenteres senest på tidspunkt for tildeling av avtale. Tillatelser som mangler på dette tidspunkt anses som vesentlig avvik fra krav i konkurransegrunnlaget og vil medføre at tilbudet avvises etter e i Forskrift om offentlige anskaffelser. I tillegg krever UDI at i bygninger med mer enn 20 mottaksbeboere innenfor samme bygning, og som er godkjent for mottaksdrift før ny byggteknisk forskrift av 1. juli 2010 (TEK10), at tilbyder skal ha installert godkjent varslingsanlegg og sprinklingsanlegg. Dersom tilbyder ved tilbudsfrist kan fremlegge dokumentasjon fra firma med sentral godkjenning for ansvarsrett i tiltaksklasse 3 innen brann, at installering av sprinkling kun marginalt vil heve brannsikkerheten for beboere, kan UDI etter en egen risikovurdering vurdere å frafalle krav til sprinkling. Etter forhandlinger kan frist for ferdigstillelse av sprinklingsanlegg kunne avtales forlenget inntil 2 mnd etter oppstartstidspunkt. Hvis dette medfører bortfall av plasser, vil mottaket få økonomiske overføringer etter hvor stor del av mottaket som er i drift ved oppstartstidspunkt. Manglende oppfylling av krav vil bli betraktet som et vesentlig kontraktsbrudd, og vil kunne medføre heving av kontrakten, samt krav om dekning av eventuelle følgekostnader for UDI som resultat av dette, eller andre avtalte sanksjoner, ref kontraktens pkt 14. Følgende brannforebyggende tiltak skal være på plass i alle boliger ved oppstartstidspunkt: Brannteppe og komfyrvakt 1 i alle rom med kokemuligheter Trekk til madrasser, som tilfredsstiller krav iht NS-EN 597-2, for alle beboere. Tilbudet skal ha vedlagt tegninger og beskrivelse av mottakets fellesarealer og boligbygninger som synliggjør i hvilken grad kravene til boforhold og fellesarealer vil bli oppfylt, jf RS Redegjørelsen skal ta høyde for de ulike behov som vil foreligge i beboermassen. For desentraliserte mottak stilles krav til vedlegg av tegninger og beskrivelser bare for mottakets fellesarealer. 6.3 Innkvarteringstilbudet Tilbudet skal punktvis redegjøre for oppfyllelse av krav i RS lokaler for informasjonsmøter og annet beboerrettet arbeid 1 Komfyrvakt er her å forstå som en teknisk innretning som kobler ut strømtilførselen til komfyren dersom det oppstår fare for overoppheting. Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

54 lokaler for barnebase fellesarealer til sosial omgang, egne rom for kvinner og menn lokale for kontemplasjon, med mindre behovet dekkes i boenhetene innen- og utendørs lekearealer for barn rom hvor barn kan gjøre lekser og få leksehjelp, dersom dette ikke finnes i boenhetene atskilte bad og toaletter for kvinner og menn, og antall beboere pr kjøkken, bad og toalett beboernes selvhushold 6.4 Mottakets organisatoriske og administrative forhold Tilbyder skal vedlegge en plan for bemanning og intern oppgave- og ansvarsfordeling som oppfyller RS , herunder hvordan følgende funksjoner og oppgaver skal utføres o Alle funksjoner nevnt i RS pkt 4. o Ekstern veiledning for personalet o Ivaretakelse av pålagte oppgaver utenom ordinær arbeidstid o Kartleggings- og dokumentasjonsarbeid Tilbudet skal punktvis redegjøre for oppgavedeling mellom mottaket og driftsoperatør i økonomi- og personalforvaltningen, og økonomiske overføringer til driftsoperatør ifm disse funksjonene plan for bruk av tolk og språkassistenter, RS hvordan samarbeidet med IOM og Politiets Utlendingsenhet skal ivaretas mottakets plan for lokalsamfunnsarbeid, RS hvordan tilbyder vil sikre at ansattes arbeidsforhold blir ivaretatt etter gjeldende regelverk, herunder hendelser som konflikter, vold og trusler hvordan mottaket best mulig skal ta seg av beboere som har vanskelig for å tilpasse seg i mottaket planer for samarbeid med vertskommunen i henhold til RS skoletilbud, både grunnskole og voksenopplæring og barnehagetilbud og helsetilbud i vertskommunen. 6.5 Beboerrettet arbeid Se rundskriv for beboerrettet arbeid. Tilbudet skal punktvis redegjøre for hvordan driftsoperatør vil skape et godt bomiljø i mottaket hvordan informasjonsprogrammet er tenkt ivaretatt ut ifra kravene som stilles i RS hvordan mottaket vil legge til rette for at beboerne skal kunne ivareta eget språk og egen kultur, herunder tilgang til informasjon fra hjemlandet hvordan beboermedvirkning er tenkt gjennomført, RS organisering og gjennomføring av returarbeidet, herunder differensiert og individuell returplanlegging, returinformasjon og mottakets program for retursamtaler og bistand til beboerne i deres dialog med IOM gjennomføring av barne- og ungdomsfaglig arbeid, RS aktivitetstilbud for barn i alderen 0-2 år når foreldre er opptatt med obligatoriske tiltak (informasjonsprogram, norskundervisning o a) Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

55 tilbud på minimum tre timer pr dag mandag fredag for barn fra to år til grunnskolealder (barnebase på mottaket, barnehagetilbud eller lignende). 6.6 Sikkerhet i mottak Brannsikkerhet o Tilbyder skal redegjøre for byggtekniske forhold av betydning for beboernes sikkerhet, herunder løsninger ifm byggtekniske krav i konkurransegrunnlagets pkt 6.2 o Tilbyder skal redegjøre for organisatoriske rutiner, planer og tiltak for brannsikkerhet, RS pkt 3.4. Øvrige tiltak for trygghet og sikkerhet for beboere, RS pkt 3.3 o Tilbyder skal redegjøre for rutiner, planer og tiltak for å ivareta trygghet og sikkerhet for beboere, herunder spesielt tiltak for utsatte grupper, samt skjerming av enslige kvinner 6.7 Opsjon tilleggplasser For opsjonsdelen beskrives dette: Hva slags boliger planlegges anskaffet Om tilleggsplassene vil medføre behov for utvidelse av fellesarealer nevnt i pkt 6.3, og hvordan dette i så fall tenkes løst Bemanningsplan for tilleggsplassene 7 ØKONOMI 7.1 Generelt om pristilbudet Tilbyders totalpris for leveransen skal omfatte alle nettokostnader inkludert mva forbundet med anskaffelse, drift og avvikling slik den er definert i dette konkurransegrunnlag. Tilbudet skal skille mellom driftskostnader og leiekostnader. Hvis pristilbudet tar forbehold om justering av prisen som følge av lønns- og prisstigning, skal dette særlig nevnes. I UDIs avtaler benyttes Prisomregningsfaktoren for overføringer til drift og Konsumprisindeksen for overføringer til leie. Pristilbudet må ivareta kravene som stilles til et fleksibelt mottak både med hensyn til funksjonskrav til mottaket og en varierende beboersammensetning som beskrevet i pkt 6.2. Pristilbudet skal være separat for hoveddel og opsjonsdel av tilbudet. Se konkurransegrunnlagets del B, pkt 2.4. Totalpris per opsjonsplass skal ikke være lavere enn 85 % av totalprisen i hoveddelen av tilbudet. UDI og/eller Riksrevisjonen skal til enhver tid ha innsynsrett i driftsoperatørs økonomiske disposisjoner av midler som er overført fra UDI i forbindelse med drift og leie av statlig mottak. Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

56 7.2 Driftskostnader/vedlikehold Driftsmidlene skal, i tillegg til løpende driftskostnader og kostnader til faglig drift, dekke innkjøp av utstyr av varig verdi (for eksempel kontorutstyr og maskiner, data, internettilkobling, telefon, telefaks), serviceavtaler, bilhold/tjenestekjøring, møbler og hvitevarer, TV, radio, video, fjernsynslisens, renteutgifter i forbindelse med utbetalinger etter pengereglementet, utstyr for barns og voksnes aktiviteter, kjøp av faglitteratur/aviser samt annet nødvendig utstyr som kreves for hensiktsmessig drift. Alle utgifter forbundet med drift og vedlikehold av bygninger og uteareal, inklusive kommunale avgifter, energi, snørydding, vask av kontorlokaler, samt nødvendige forsikringer skal også dekkes innenfor overføringene. Alle utgifter forbundet med ansettelse og engasjering av ansatte skal inntas i pristilbudet. Driftsoperatør ansetter eller engasjerer for egen regning og risiko det antall personer som er nødvendig for å løse de oppgaver som skal ivaretas på en for beboerne og UDI på en fullt ut tilfredsstillende måte. Driftsmidler for faste plasser overføres forskuddsvis hver måned. Pris per stykkprisplass skal ikke være lavere enn 1/3 av (døgn-)prisen på faste plasser Dekning av stykkprisplasser som er i bruk overføres etterskuddsvis mot dokumenterte månedlige refusjonskrav. 7.3 Leiekostnader Leie skal omfatte beboelsesrom, fellesrom, aktivitetsrom for barn samt kontorlokaler, og andre lokaler som forutsettes i RS og som ellers følger av tilbudet, og utbetales i form av faste årlige overføringer. Overføringer skjer forskuddsvis per kvartal. Det nødvendige tomteareal og nødvendige byggtekniske investeringer for å tilfredsstille UDIs eller andre sektormyndigheters krav tilpasset den tilbudte mottakskapasitet skal være inkludert i leieprisen. Kostnader til byggtekniske investeringer skal ikke medføre ulik årlig leiepris i avtalens løpetid. 7.4 Vedlegg til pristilbudet Til pristilbudet skal det vedlegges et foreløpig årsbudsjett over kalkulerte drifts- og leiekostnader som omtalt over. Budsjettet skal utarbeides i Skjema for budsjett og regnskap, RS Om UDIs prisberegning Ved tildeling beregner UDI pris per plass, (tildelingskriterium 1.a) slik: (Fast årlig overføring til drift + (stykkprisen x antall stykkprisplasser x 365) + fast årlig overføring til leie / totalt antall plasser. For hvert tilbudt opsjonstrinn med 24 faste plasser og 6 stykkprisplasser, beregner UDI pris per plass, (tildelingskriterium 1.b og 1.c) slik: Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

57 (Fast årlig overføring til drift + (stykkprisen x antall stykkprisplasser x 365) + fast årlig overføring til leie) / totalt antall plasser. UDI legger til grunn avtalens samlede pris per plass for avtaletiden på 3 år ved tildelingskriterium 1, Økonomi (pris). Den samlede pris beregnes slik: Pris per plass, år 1 + Justert pris per plass, år 2, (pris/plass år 1 justert for prisomregningsfaktoren og konsumprisindeks) (se pkt 7.1) + Justert pris per plass, år 3, (justert pris/plass år 2 justert for prisomregningsfaktoren og konsumprisindeks) = Samlet pris per plass Utregningsmåten er lik for hovedavtale og tilbudt opsjonstrinn. Prisomregningsfaktoren og siste tilgjengelige konsumprisindeks fra SSB legges til grunn for UDIs beregning for år 2 og Faktura Leverandøren må kunne levere elektronisk faktura i elektronisk handelsformat, fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Leveranse av elektroniske fakturaer skal skje på den av Direktoratet for økonomistyrings til enhver tid valgte kommunikasjonsmetode. Ved endring av kommunikasjonsmetode vil leverandøren bli varslet seks måneder før nødvendig endring finner sted. Leverandøren må selv bære eventuelle kostnader leveranse av e- faktura måtte medføre for denne. 8 KONTRAKT Se vedlagt kontraktsmal. Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

58 9 VALG AV TILBUD - TILDELINGSKRITERIER Vurderingen baseres på tilbydernes redegjørelse til kap.6 i konkurransegrunnlaget. Tilbudet som velges vil være det økonomisk mest fordelaktige. Følgende kriterier vil ligge til grunn for valg av tilbud: Det gis poeng på hvert vektet punkt fra 10 (best) til 1 (dårligst) Beste tilbud gis karakter 10, mens øvrig tilbud scorer relativt til dette. Delkarakterer kan gis med en desimal. Samlet karakter regnes ut med 2 desimaler etter vanlige avrundingsregler. Ved poenglikhet vinner tilbudet med lavest samlet pris (kriterium 1) TILDELINGSKRITERIER Nr Kriterier VEKTING 1 ØKONOMI (PRIS, - se pkt 7.5) 35 1.a Pris pr plass 80 1.b Pris pr plass, opsjonstrinn I (vekt 20 hvis eneste tilbudt opsjon) 10 (20) 1.c Pris pr plass, opsjonstrinn II 10 2 INNHOLD I DRIFT / BEBOERRETTET ARBEID/ ORG.ADM 25 2.a Organisatoriske og administrative forhold, pkt Bemanningsplan Bemanningsplan for opsjonstrinn I og II Tolking Lokalsamfunnsarbeid og samarbeid med eksterne parter Trygghet og sikkerhet for ansatte 2.b Beboerrettet arbeid, pkt Tiltak for godt bomiljø Returarbeid og tiltak for språk, kultur og informasjon fra hjemland Informasjonsarbeid Program og tiltak for barn og unge, inkl barnebase og avlastning Beboermedvirkning 2.c Vertskommune, pkt Tilbyders dokumentasjon av planlagt/avtalt samarbeid med vertskommunen 3 INNKVARTERINGSTILBUD 20 3.a Bygningenes tekniske standard, alder og vedlikehold 33,3 3.b Egnethet og fleksibilitet beboerdel 33,3 3.c Egnethet fellesarealer 33,3 4 SIKKERHET I MOTTAK (nytt) 20 4.a Trygghet og sikkerhet bygg (Sikring mot brann og lignende, pkt 6.6) 80 4.b Trygghet og sikkerhet for beboere, pkt Sum vekt % 100 Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

59 DEL B 1 Tilbudets utforming Tilbudet skal innbindes i brevordner, med tilbyders navn på ryggen og med skilleark mellom hvert kapittel. Tilbudet skal innleveres i ett eksemplar. Tilbudet skal ikke inneholde brosjyrer eller annet kommersielt materiale dersom ikke dette har saklig sammenheng med tilbudsbesvarelsen. Vi gjør oppmerksom på at et tilbud kan avvises hvis det ikke inneholder alle de opplysninger, redegjørelser, oppgaver, vedlegg mv. som er forlangt, jf FOA Vi gjør også oppmerksom på at et tilbud kan avvises hvis det på grunn av forbehold eller feil, uklarheter, ufullstendigheter og lignende kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene, jf FOA Evt. innsynsbegjæring etter tildeling Inntil valg av leverandør er gjort kan det nektes innsyn i tilbud og anskaffelsesprotokoll, jf. lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) 23. Etter at valg av leverandør er gjort er tilbud og protokoller som utgangspunkt åpne for innsyn. Det er likevel gjort noen unntak fra innsynsretten i offentleglova. Av disse unntakene er unntaket for innsyn i opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, jf. offentleglova 13, jf. forvaltningsloven 13 og forskrift om offentlige anskaffelser 3-6. Tilbyder skal i eget skjema levere en oversikt over hvilke opplysninger de mener er underlagt taushetsplikt, samt signere egenerklæring på at oppdragsgiveren kan gi innsyn i opplysninger som ikke er særskilt identifisert som taushetspliktige i tilbyderens opplisting. Mal for dette er vedlegg til konkurransegrunnlaget. Ved krav om innsyn vil oppdragsgiveren gjøre en konkret og selvstendig vurdering av hvor vidt opplysningene tilbyderen har listet opp er av en slik art at oppdragsgiveren plikter å nekte innsyn, jf. offentleglova 29. Oppdragsgiver er pålagt å følge prinsippet om merinnsyn, jf. offentleglova Tilbudenes disposisjon Tilbudene skal ha følgende disposisjon: 2.1 Innledning Tilbyders navn: Postboks: Adresse: Telefonnr.:.... Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

60 Telefaks: Organisasjonsnummer: Kvalifikasjonskrav Tilbyder skal redegjøre og levere vedlegg etter bestemmelsene i konkurransegrunnlagets del A punkt 5. Alle egenerklæringer skal gjelde samme foretak som firmaattesten gjelder, og være undertegnet av person med signaturfullmakt for tilbyder i følge firmaattest eller delegasjonsvedtak. NB: Tilbyder bes kontrollere at tilbudet inneholder alle etterspurte vedlegg: Vedlegg 1 Skatteattest utstedt av kemner/kommunekasserer 2 Skatteattest utstedt av skattefogden i vedkommende fylke 3 Egenerklæring HMS 4 Kopi av tre siste års revisorbekreftet regnskap 5 Samtykke til kredittsjekk av tilbyder, evt. eier 6 Kopi av tilbyders brev til vertskommunen 6b Evt samarbeidsavtale i tilfelle mottaket er lokalisert i flere kommuner 6c Intensjonsavtaler for minimum 40 % av desentralisert kapasitet Liste over boligene som angir oppfyllelse av dette kravet, med angivelse av antall plasser hver av boligene inneholder. 7 Oversikt over minimum 3 lignende oppdrag som er utført i løpet av de siste 3 år, med referanseperson 7b Alternativt annen dokumentasjon som kan påvise faglig kompetanse 7c Referanser for ovennevnte oppdrag 8 Firmaattest fra Foretaksregisteret 9 Egenerklæring om foretakets vandel 10 Egenerklæring om lønns- og arbeidsvilkår Levert, evt fritatt 2.3 Beskrivelse og vedlegg Tilbyder skal gi punktvis redegjøre og levere vedlegg etter bestemmelsene i konkurransegrunnlagets del A punkt Økonomi Tilbyder skal gi pristilbud og vedlegg etter bestemmelsene i konkurransegrunnlagets del A punkt 7. Tilbudets økonomiske betingelser bes oppsatt på grønne ark, slik at det kan skilles fra øvrig dokumentasjon. I tillegg skal den samlede prisen for hoveddelen av tilbudet og opsjonsdelen presenteres på eget ark. Tilbyder skal der ikke hensynta eller beregne eventuelle prisjusteringsfaktorer som nevnt i konkurransegrunnlagets pkt. 7.1 for år 2 og 3. Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

61 Pris, Hoveddel Pris, drift av faste plasser per år Pris pr benyttet stykkprisplass, pr døgn Pris for leie til totalt antall plasser Pris, Opsjonsdel 1 Pris, drift av faste plasser per år Pris pr benyttet stykkprisplass, pr døgn Pris for leie til totalt antall plasser Pris, Opsjonsdel 2 Pris, drift av faste plasser per år Pris pr benyttet stykkprisplass, pr døgn Pris for leie til totalt antall plasser Konkurransegrunnlag RKS ordinært mottak juni

62 Dokument-ID : RS Saksnummer : 10/ Sist endret : Dokumentdato : Mottakere : Vertskommuner for asylmottak Vertskommuner for omsorgssentre Barne-, ungdomsog familiedirektoratet Region- og mottaksavdelingen Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller omsorgssenter 1. Innledning 2. Målsetting 3. Vertskommunens ansvar 4. Tilskudd til vertskommuner for asylmottak 5. Tilskudd til vertskommuner for barnevernets omsorgssentre 6. Helsetjenester 6.1 Personer under 18 år 7. Barnevernstjenester 7.1 Særtilskudd til vertskommuner ved omsorgsovertakelse Hvem kan søke Hva kan det søkes om Søknadens utforming Tilskuddsbeløp Søknadsfrist Behandlingsinstans 8. Tolketjenester 9. Skoletilbud 10. Barnehagetilbud og foreldrebetaling 10.1 Utbetaling og rapportering 11. Administrasjon 12. Klageadgang 1. Innledning

63 Utlendinger som søker asyl i Norge har lovfestet rett til et statlig innkvarteringstilbud, jf. Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) 95. Utlendinger som har fått endelig avslag på søknad om beskyttelse, kan gis tilbud om innkvartering i påvente av utreise, jf. utlendingsloven 95 første ledd, 2. punktum. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvar for å gi enslige mindreårige asylsøkere under 15 år et tilbud om opphold i omsorgssenter for mindreårige. Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for alle andre grupper som innkvarteres i statlige mottak for asylsøkere. 2. Målsetting Dette rundskrivet fastsetter kriteriene for virkeområde og beregning av vertskommunetilskuddet, herunder tilskudd til barnehagetilbud til barn av asylsøkere, og skal sikre et enhetlig og forutsigbart tjenestetilbud til beboere i asylmottak og omsorgssentre. 3. Vertskommunens ansvar Kommuner med asylmottak og omsorgssentre har ansvar for lovpålagte tjenester til beboerne. For å sikre beboere de tjenester de har krav på, er det nødvendig med et tett og strukturert samarbeid mellom vertskommune og innkvarteringstilbudet. Vertskommunene vil motta et tilskudd som skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et asylmottak eller omsorgssenter i kommunen. Fra 1. januar 2011 vil kommunene også motta barnehagetilskudd for asylsøkerbarn i alderen 4-5 år som tilbys barnehageplass. Tilskuddet inkluderer foreldrebetalingen. Vertskommunetilskuddet skal sette kommunene i stand til å dimensjonere tjenesteapparatet i tråd med oppgavene som skal løses. I tillegg til vertskommunetilskuddet kan et asylmottak ha innvirkning på rammetilskuddet til kommunen. Beboere som har fått oppholdstillatelse kan bli folkeregistrert i kommunen og vil da telle med ved beregning av innbyggertilskuddet. 4. Tilskudd til vertskommuner for asylmottak Ordinært vertskommunetilskudd består av en grunnsats for kommunen og en sats per plass og type plass. For satser, se vedlegg 1. Det foretas egne beregninger for kommunenes gjennomsnittlige utgifter som vertskommuner for statlige mottak. Denne beregningen dokumenterer kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon og er tilstrekkelig bakgrunnsmateriale for fastsettelse av de ulike satsene som inngår i vertskommunetilskuddet. UDI setter ikke krav til rapportering fra vertskommuner på det ordinære vertskommunetilskuddet. Kommunen trenger ikke søke om utbetaling av det ordinære vertskommunetilskuddet. Tilskuddet utbetales kvartalsvis av UDI når det er inngått kontrakt med asylmottakets driftsoperatør. Tilskudd beregnes etter asylmottakets kapasitet og utbetales først når mottaket har fysisk startet opp. I en eventuell oppstartsfase beregnes det etter antall tilgjengelige plasser. Fra 1. juli 2009 ble det innført et eget tilskudd til representantordning knyttet til transittfasen. Tilskuddet omfatter representanter for enslige mindreårige mens de er i transittfasen. Det dekker også overformynderienes arbeid med å oppnevne og følge opp representantene. Kommunene trenger ikke søke om utbetaling. UDI beregner og utbetaler tilskuddet etterskuddsvis hver måned. Dette gjelder søkere som har vært til asylintervju fra 1. juli For sats, se vedlegg Tilskudd til vertskommuner for barnevernets omsorgssentre Fordi barnevernet har små institusjoner samt at det på grunn av plassmangel har vært nødvendig å plassere mindre grupper beboere i flere kommuner, beregnes tilskuddet etter en sats per plass. For sats, se vedlegg 1. Bufdir sender melding om tidspunkt for oppstart og størrelse av omsorgssentre til UDI som utbetaler tilskuddet kvartalsvis. I en oppstartsfase beregnes tilskuddet etter antall tilgjengelige

64 plasser inntil senteret er i full drift. For enkeltplassering utenfor omsorgssenter, vil UDI utbetale tilskuddet basert på kvartalsvise oversiktslister fra Bufdir. Tilskuddet beregnes per person per nærmeste hele måned. 6. Helsetjenester Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juni 1999 nr. 61 og lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr.63 gjelder for beboere i statlig asylmottak og omsorgssentre. Vertskommunetilskuddet skal bidra til at kommunen kan legge til rette for at beboere i statlige asylmottak også gis et tilbud innen forebyggende helsetjeneste, spesielt når det gjelder psykososiale lidelser, oppfølging av vaksinasjonsprogrammer, rådgivning innen kosthold og ernæring, samt mor/barn kontroll. Utførlig informasjon om retningslinjer for helsetjenestetilbudet til innvandrere og asylsøkere er beskrevet i Helsedirektoratets veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente IS-1022 (2010). Utførlig informasjon om tannhelsetjeneste er å finne i daværende Sosial- og helsedepartementets (nåværende Helse- og Omsorgsdepartementet) rundskriv I-23/99 Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger. 6.1 Personer under 18 år Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket (FOR nr 1255) 4 gir barn under 18 år rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra vertskommunen selv om barna bor i eller har tilbud om opphold i statlige mottak ( 6). I henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 nr. 6 har asylsøkende barn under 18 år krav på følgende tjenester: a) helsetjenester i hjemmet b) personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c) plass i institusjon, herunder sykehjem og d) avlastningstiltak 7. Barnevernstjenester Lov om barneverntjenester gjelder for alle barn i Norge uavhengig av asylsøkerstatus. Asylsøkerbarn har, som alle andre barn i Norge, rett til å motta tjenester og tiltak etter lov om barneverntjenester, dersom barnet har et særlig behov for hjelp. Utlendingsmyndighetene vil fortsatt ha ansvar for behandlingen av barnets asylsak, selv om det fattes vedtak etter lov om barneverntjenester. Utførlig informasjon om dette er å finne i Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementets rundskriv Q-06/2010 Barnevernstjenestens ansvar for enslige mindreårige asylsøkere og andre mindreårige personer i mottak, omsorgssentre og kommuner. Dersom barnevernet tar over omsorgen blir utgiftene refundert av fylkeskommunen på vanlig måte. Det gis statsrefusjon for kommunale utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, se Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets rundskriv Q-05/2011 Om statsrefusjon for kommunale barnevernutgifter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Ekstraordinære utgifter i forbindelse med omsorgsovertakelse kan utløse særtilskudd til vertskommuner, se punkt Særtilskudd til vertskommuner ved omsorgsovertakelse Hvem kan søke Vertskommuner som blir påført urimelig store kostnader til barnevern i forbindelse med omsorgsovertakelse kan søke om tilskuddet. Dette tilskuddet erstatter tidligere ordning for etterskuddsvis og delvis dekning av vertskommuners ekstraordinære utgifter knyttet til barnevern. Kostnadene må være av en viss størrelse for at kommunen skal kunne søke om tilskudd.

65 Særtilskuddet skal ikke være en utjevningsordning for et eventuelt avvik mellom vertskommunetilskuddet og kommunens faktiske kostnader. Kommunene kan ikke søke om dette særtilskuddet fra UDI for saker som kvalifiserer for særskilt tilskudd ved omsorgsovertakelse fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI), se IMDis rundskriv 02/13: Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige. Kommunene kan heller ikke søke om særtilskuddet fra UDI dersom kostnadene kan dekkes av andre offentlige refusjonsordninger, jf. punkt Hva kan det søkes om Tilskuddsordningen omfatter kun plasseringer utenfor hjemmet etter Lov om barneverntjenester 4-4, 5. ledd, 4-6, 4-24, 4-25 og Plasseringer under tre måneder kvalifiserer ikke til tilskudd, med unntak for søskengrupper, mor og barnplassering, eller dersom tiltaket gjelder grupper av barn i transittmottak. Det skal regnes fra vedtaksdato Søknadens utforming Kommunen skal sende inn søknad på fastsatt skjema (vedlegg 2), vedlagt kopi av barnevernsvedtak og grunnlag for dette (se søknadsskjema for detaljer). Søknader uten vedlegg vil bli avslått. Merk: økonomi og kostnadsoversikter skal IKKE legges ved søknad. Dersom kommunen søker på feil grunnlag vil kommunen få to måneders frist til å utforme søknaden på nytt Tilskuddsbeløp Satsene er per barn per måned. I forhold til enslig mindreårige er satsen lavere enn for medfølgende barn. Årsaken til differensieringen av er at kommunene betaler halv egenandel ved omsorgsovertakelse av enslig mindreårige asylsøkere. For satser, se vedlegg Søknadsfrist Tilskuddsbeløpet utbetales løpende etter søknad. Søknadsfrist for det enkelte år er 1. mars det påfølgende år. Søknader mottatt etter denne søknadsfristen vil bli avslått, med unntak for søknader ved avsluttet tiltak Behandlingsinstans Vertskommuner for statlige mottak skal sende søknad til mottaksansvarlig regionkontor/enhet. Vertskommuner for barnevernets omsorgssentre skal sende søknad til UDI sentralt. 8. Tolketjenester Bruk av tolk er en nødvendig forutsetning for å sikre at beboere i statlig mottak får reell nytte av kommunale tjenester. Kommunene har alminnelig rettlednings og informasjonsplikt, og må benytte kvalifisert tolk når det er nødvendig. Den instansen som trenger tolk, bestiller og betaler for tjenesten. Ansvarsforhold vedrørende tolkeutgifter i forbindelse med helsetjenester omtales i Helsedirektoratets veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente IS-1022 (2010). 9. Skoletilbud Barn og unge i grunnskolealder (6-15 år) i ordinære asylmottak og omsorgssentre har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Kommunen kan søke om tilskudd til ordinær grunnskoleopplæring, jf. Udir Rett til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak. Tilskuddet skal også dekke særskilt norskundervisning, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Disse elevene har også rett til spesialundervisning og tilrettelagt undervisning jf. opplæringloven 1-3, jf Tilskuddene administreres av Utdanningsdirektoratet.

66 Mindreårige asylsøkere i alderen år har rett til 250 timers norskopplæring på linje med voksne asylsøkere, jf. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets rundskriv A-20/2007 Gjeninnføring av norskopplæring for asylsøkere i mottak. I henhold til rundskrivet er det asylmottakene som er ansvarlig for å organisere skyss til og fra opplæringen. Se også IMDIs rundskriv 4/13: Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og norskopplæring for asylsøkere i mottak. Asylmottakene får skyssutgiftene refundert i henhold til pengereglementets punkt 5.6. Selv om rett og plikt til grunnskoleopplæring i henhold til opplæringslovens 2-1 i utgangspunktet gjelder barn i skolepliktig alder, kan asylsøkere mellom år også delta i opplæringen. Forutsetningen er at de ikke har utdanning tilsvarende norsk grunnskole fra før og kommunen kan tilby slik opplæring, jf. opplæringsloven 4A-1. Kommunene anbefales å vurdere å tilby grunnskoleopplæring til asylsøkere i alderen år i samarbeid med asylmottak. Kommunen søker fylkesmannen om tilskudd til dette. For nærmere om tilskuddsordningen, se brev fra Udir til kommunene og fylkesmenn og retningslinjer for tilskudd til grunnskoleopplæring for barn og unge asylsøkere fra Kunnskapsdepartementet. 10. Barnehagetilbud og foreldrebetaling Barnehagetilskudd til barnehager som tilbyr barnehageplass til asylsøkerbarn i alderen 4-5 år blir administrert av UDI. Tilskuddet inkluderer foreldrebetalingen og gjelder alle godkjente barnehager. Alle asylsøkerbarn i alderen 4-5 år i asylmottak skal, så langt det er mulig, gis tilbud om heldags barnehageplass etter søknad fra asylmottakene. Asylmottakene må i søknad om barnehageplass spesifisere at søknaden gjelder et asylsøkerbarn. Barn som fyller 4 år i løpet av første del av barnehageåret (august desember) kan tilbys barnehageplass fra august måned og inntil skolestart. Barn som fyller 4 år i andre del av barnehageåret (januar juli) kan tilbys barnehageplass fra den dagen barnet fyller 4 år og inntil skolestart Utbetaling og rapportering Utbetaling av barnehagetilskuddet baseres på rapportering fra asylmottakene til UDIs respektive regionkontor. Rapporteringen skal inneholde opplysninger om antall asylsøkerbarn i alderen 4-5 år som er tildelt barnehageplass, og om det er heltids- eller deltidsplass. Se vedlagt rapporteringsskjema for rapporteringsfrister og utbetalingsdatoer. Barnehagetilskuddet utbetales i 11 måneder (et barnehageår er 11 måneder). Barnehagetilskuddet for asylsøkerbarn i alderen 4-5 år utbetales hvert kvartal. Kommuner som tilbyr mindre enn heltidsplass, vil få redusert tilskuddet forholdsmessig. Kommunene har ikke rapporteringsplikt. 11. Administrasjon Statlige mottak og omsorgssentre vil medføre en viss belastning på kommunens sentrale administrasjon i forbindelse med vertskommunale oppgaver. Overformynderiet i kommunen har ansvar for å oppnevne representant til enslige mindreårige asylsøkere. Representanten skal påse at ungdommens rettigheter blir ivaretatt i behandlingen av asylsaken og at andre rettigheter oppfylles, eksempelvis i forbindelse med skoletilbudet og omsorgen på mottaket. Vertskommunen har ansvar for rekruttering, oppnevning og oppfølging av representantene. For transittfasen er det opprettet en representantvaktordning som administreres av UDI. UDI anmoder vertskommunen om oppnevning av representant. UDI tilstreber i størst mulig grad at søker bor i samme kommune gjennom hele den innledende saksbehandlingen. Kommunen har ansvar for å ha nok tilgjengelige representanter til enhver tid slik at innledende asylsaksbehandling kan gjennomføres uten unødig opphold.

67 12. Klageadgang Tildeling av tilskudd til vertskommuner er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan ikke påklages. Christine Wilberg avdelingsdirektør Kontakt: Region- og mottaksavdelingen, Mottaksenheten Vedlegg RS V3 Rapportering på bruk av barnehageplass for asylsøkerbarn i alderen 4-5 år RS V2 Søknadsskjema, særtilskudd for vertskommuners utgifter ved omsorgsplassering av barn av asylsøkere RS V1 Satser for tilskudd til kommuner som har statlig mottak eller omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere RS Dokument-ID : RS V1 Saksnummer : 10/ Sist endret : Dokumentdato : Satser for tilskudd til kommuner som har statlig mottak eller omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere Vertskommunetilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et statlig mottak i kommunen. Satsene fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet. Følgende satser gjelder fra: Grunnsats per kommune per år Sats per ordinær/transittmottaksplass per år Sats per plass for enslige mindreårige per år Sats per forsterket plass per år Sats per plass i omsorgssenter per år Barnehagetilskudd pr barn pr måned Særskilt tilskudd per måned for medfølgende barn Særskilt tilskudd per måned for enslige mindreårige Utbetaling av vertskommunetilskudd skal foretas i samsvar med Bevilgningsreglementet, Reglementet for økonomistyring i staten og Bestemmelsene om økonomistyring i staten, jf. instruks fra departementet til UDI, generelle budsjettfullmakter for JDs underliggende virksomheter i 2013 og de til enhver tid gjeldende rundskriv fra Finansdepartementet.

68 Utbetaling skal belastes post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger.

69 51/14 Ruspolisk handlingsplan Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Rolf Velle Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 2 Kommunestyret /14 4

70 - Vennesla bibliotek kulturhistorie og fremtidstro 1

71 Innhold 1 BAKGRUNN FOR EN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Innledning Forankring og lovverk Planprosessen... 5 KAPITTEL 2 BESKRIVELSE OG VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN Generell informasjon vedrørende avhengighet og skadeomfang Definisjon på rusproblem Risiko og beskyttelses faktorer Rusmidlers påvirkning på fosterutvikling Tidlig intervensjon: PÅRØRENDE Brukermedvirkning RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE Alkohol Illegale rusmidler og vanedannende legemidler RUSMIDDEL SITUASJONEN I VENNESLA KOMMUNE Fakta om kommunen Barnevernstjenesten: Ungdata: Brukerplan: Statistikk fra legene: Fakta fra salgs og skjenkebevilgninger Politiets statistikker fra 2012 i forhold til rusrelaterte hendelser ORGANISERING AV RUSTJENESTER I VENNESLA KOMMUNE Rusoppfølging i Vennesla kommune Gravide og barnefamilier: Barn under skolealder Barn og unge i skolealder Oppfølging av voksne KOMMENTARER: Barn og unge Ettervern: Bolig: Arbeid og Aktivitet: Samarbeid/Tverrfaglig fora Kompetanseheving: Brukermedvirkning Utfordringer KAPITTEL 3 RUSMIDDEL POLITISKE MÅL OG STRATEGIER NASJONALE MÅL OG STRATEGIER Forebygging og tidlig innsats Samhandling- tjenester som jobber sammen: Økt kompetanse og bedre kvalitet: Hjelp til tungt avhengige- redusere overdosedødsfall: Innsats for pårørende og mot passiv drikking

72 3.2 VENNESLA KOMMUNES MÅL OG STRATEGIER Hovedmål for ruspolitikken i Vennesla Forebygging og samhandling Redusere skadevirkning for den enkelte, pårørende og samfunnet Økt kompetanse og bedre kvalitet Oppfølging av rusavhengige som ønsker et rusfritt liv Tiltaksmatrise; NÅVÆRENDE TILTAK NYE TILTAK Tiltak som anbefales: Gjennomføring og oppfølging av rusmiddelpolitisk handlingsplan

73 KAPITTEL 1 BAKGRUNN FOR EN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 1.1 Innledning Alkoholloven gir kommunen stor frihet til å føre en alkoholpolitikk tilpasset lokale forhold. Kommunen er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan etter Alkohollovens 1-7 d. Rusmiddelproblemer er sammensatt, og Kommunene anbefales derfor å lage en helhetlig rusmiddelpolitisk plan hvor en ser alle kommunens ansvarsområder innen rusfeltet i sammenheng. Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør ses i sammenheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. Undersøkelser viser dessuten at blandingsmisbruk av flere rusmidler samtidig er mest utbredt blant rusmiddelmisbrukere i Norge. Det er også viktig at kommunene fører en enhetlig rusmiddelpolitikk ved at de ser bevillingsordninger og øvrig forebygging i sammenheng med behov for innsats på rehabiliteringsområdet. Mangelfulle eller dårlig målrettete forebyggingstiltak fører til økt behov for oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. ( Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan, 2006) Samhandlingsreformen og den nye Folkehelseloven vil prege kommunenes arbeid framover. Alle norske kommuner har ansvar for å utforme tiltak for å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Samhandlingsreformen, startet i 1 januar 2012, og vil også omfatte rusfeltet fra og med Hvordan dette helt konkret slår ut, er fremdeles usikkert. Samtidig vet vi at målet med samhandlingsformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre samt at kommunen er hovedarena for dette arbeidet. Det lokale rusarbeidet må rette seg mot hele befolkningen. Mot risikogrupper og mot dem som allerede har et rusproblem og mot deres omgivelser. Det rusforebyggende arbeidet i kommunene er av avgjørende betydning for å nå nasjonale mål om reduksjon av sosiale og helsemessige skader ved rusmiddelbruk. Mangelfulle eller dårlig målrettede forebyggingstiltak kan føre til økt behov for oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Dette er bakgrunnen for at Helsedirektoratet anbefaler kommunene å utforme en helhetlig Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Begrepsavklaringer vil komme i tiltaksmatrisen Vennesla kommunens alkoholpolitiske retningslinjer (Bevilgningsvilkår)gjelder for (se vedlegg1) 4

74 2.2 Forankring og lovverk Vennesla kommestyre vedtok rullering av en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Det ble i dette vedtaket anbefalt inngåelse av avtale om samarbeid og veiledning, mellom Borgestadklinikken, kompetansesenter rus- region sør, og Vennesla Kommune. Samarbeidet har medført at det ble gjennomført en grundig kartlegging av rusmiddelsituasjonen i Vennesla. Dette gjennom at aktuelle enheter er blitt involvert og har deltatt i kartleggingsarbeidet slik at vi har fått frem et mest mulig riktige bilde. Forslag til tiltak i tiltaksmatrisen til Rusmiddelpolitisk handlingsplan skal være i tråd med føringer fra Kommuneplan, og fra sentrale myndigheter. Det er viktig at det forebyggende aspektet er fremtredende Det kommunale rusarbeidet innebærer både forebygging, behandling og oppfølging. Det er forankret i flere lovverk, de meste sentrale lovverkene er som følge; - Alkoholloven: LOV Helse og omsorgstjenesteloven : LOV Folkehelseloven: LOV Barnevernloven: LOV Pasient og brukerrettighetsloven: LOV Helsepersonell loven: LOV Andre (aktuelle stortingsmeldinger, veiledere og retningslinjer): - St.meld.nr.47.Samhandlingsreformen: - rett behandling- på rett sted - til rett tid: - Meld St. 30: Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk, alkohol- narkotika og doping - ROP- retningslinjer: Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse- ROP lidelse - Sammen om mestring: veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne 2.3 Planprosessen Prosjektgruppa har gått bredt ut i arbeidet med å kartlegge rus situasjonen i kommunene. Det er sendt ut spørreskjema til alle enheter som har kontakt med mennesker som har rusmiddelutfordringer. Det er kommet svar fra barnehager, barneskoler, ungdomskoler, videregående skoler, NAV Vennesla, Enhet Psykisk helse, Hjemmetjenestene, Omsorgssentrene, akan, Salgs og skjenkekontroll, Arbeid aktivitet og fritid, Enhet for barn og familie samt Saksbehandlerteamet i Helse og omsorgsseksjonen. I tillegg har vi gjennomført Brukerplan-undersøkelsen to ganger, samt Ungdata. Disse undersøkelsene gjør at vi har en del konkrete tall. Legene ved legesenteret har også gjennomgått sine pasientlister slik at vi har fått inn konkrete tall også der, vi har også hentet inn fakta fra Politiet. Vi har fått innspill fra barn og unge om hva de mener på dette området, dette er gjort via barnas kommunestyre. I tillegg har vi hatt møter med brukerorganisasjoner, og gjennomført intervjuer med brukere som mottar oppfølging i kommunen på grunn av 5

75 nåværende eller tidligere rusproblemer. Prosjektgruppa har bestått av: Jorunn Eivindson, (NAV Rubin, prosjektleder),beate Fjellestad (Salgs- og skjenkeansvarlig), Jahn Gunnar Arntzen (Barnevernet),Gunn Eftevaag (Politiet),Dagfinn Bakke (NAV Vennesla, avdelingsleder oppfølging),raymond Bærø (SLT-koordinator), Marie Christine Calisch (Folkehelsekonsulent), Terje Grundetjern (Enhet Psykisk helse),trygve Lauritsen (Representant fra LMS),En brukerrepresentant (Brukererfaring) Styringsgruppa har vært levekårsutvalget Prosjektgruppa har arbeidet med planen gjennom møter, drøftinger, kurs og samlinger via Korus-sør Borgestad klinikken samt telefon og mail. Planperiode:

76 KAPITTEL 2 BESKRIVELSE OG VURDERING AV RUSMIDDELSITUASJONEN Dette kapittelet handler om en beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen. Det starter med generell informasjon om viktige områder på rusfeltet, så en presentasjon av russituasjonen på nasjonalt nivå og på kommunalt nivå. Deretter kommentarer og oppsummering, som danner grunnlaget for det videre rusarbeidet i Vennesla 2.1 Generell informasjon vedrørende avhengighet og skadeomfang Her ønsker vi å få frem generell informasjon som vi tenker er viktig innen dette fagfeltet. Noe om risiko og beskyttelsesfaktorer, tidlig intervensjon, rusmidlers påvirkning av fosterutvikling(fasd), definisjon på rusproblem, pårørende/medavhengighet og brukermedvirkning Definisjon på rusproblem (Det finnes ulike definisjoner, vi har valgt å bruke denne:) Det eksisterer et rusproblem: - når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. - når de følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av en annens rusbruk. (ref. fagsjef/psykologspesialist Frid Hansen, Borgestadklinikken) Risiko og beskyttelses faktorer Det er viktig å ha kunnskap om risiko og beskyttelsesfaktorer i forhold til det forebyggende arbeidet på rus området. En risikofaktor kan defineres som «en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden». En beskyttelsesfaktor er «en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling» (Nordahl, Gravrok, Knudsmoen, Larsen og Rørnes, 2005). (*for en mer konkret oversikt) For barn og unge er foreldre de viktigste personene i det forebyggende arbeidet. Deres holdninger og bruk av rusmidler påvirker barna i utstrakt grad. Utsettelse av alkoholdebut er en viktig faktor for å forhindre et senere problemfylt forhold til rus Rusmidlers påvirkning på fosterutvikling. Alkohol er det rusmiddelet som kan påføre fosteret mest omfattende skader (Shdir Rapport 11/2006). Alkohol beveger seg lett over i morkaken og finnes i fostervannet når den gravide kvinnen har drukket. Alkohol er spesielt skadelig for hjernens og sentralnerve- 7

77 systemets utvikling, og gir økt risiko for abort, fosterdød, redusert fostervekt, for tidlig fødsel, krybbedød, misdannelser, forstyrrelser i tenkeevnen, atferdsproblemer og i verste fall føtalt alkoholsyndrom (FASD), som er en av de hyppigste årsaker til mental retardasjon i vestlige land. Alkohol kan skade fosteret i alle faser av graviditeten, og man kjenner ingen sikker nedre grense for hva som er skadelig alkoholinntak i svangerskapet (Folkehelserapport 2010/2: 29) Tidlig intervensjon: Tidlig intervensjon betyr å se problemer og å handle ovenfor problemer mens problemene er små. Å gripe inn tidlig i en problemutvikling kan forhindre at problemer får store konsekvenser for de som opplever dem og det kan gjøre det lettere å yte hjelp på en hensiktsmessig måte. Tidlig intervensjon er et ledd i folkehelsearbeidet(tidligintervensjon.no) Tidlig intervensjon på rusfeltet handler om: å forhindre utvikling av avhengighet av alkohol eller ulike narkotiske stoffer å forhindre negative konsekvenser av slik bruk. Tidlig intervensjon/tidlig inngripen er viktig for å oppdage problematikken tidlig. Dette krever tverrfaglighet. Gode rutiner rundt samarbeid om barn man er bekymret for er ofte mangelvare. Godt samarbeid anses som viktig for alle instanser som jobber med barn, for å få til tidlig intervensjon i praksis Samhandlingsreformen og den nye Folkehelseloven vil prege kommunenes arbeid framover. Alle norske kommuner har ansvar for å utforme tiltak for å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk PÅRØRENDE I Norge anslås det å være til (om lag 4-5 % under 18 år) barn som bor sammen med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. Av rusavhengige i behandling viser norske studier at prosent levere sammen med barn under 18 år. Rusavhengighet kan medføre store konsekvenser for den pårørende, og de kan også selv ha behov for oppfølging og behandling. Pårørende er en viktig ressurs. Både for helse og omsorgstjenesten og for personer med rusproblemer. Behandlere og tjenesteapparatet kan dra nytte av de pårørendes erfaringskompetanse. Samtidig er det viktig at de pårørende får hjelp og støtte for å mestere den situasjonen de er i (Kristiansen,2013 rusfag nr ). Noen bruker ordet medavhengighet i forhold til pårørende. Det er et gammelt begrep som oppsto i behandlingsverdenen i USA på 60 tallet) The disease of lost self SSHF avd ARA benytter seg av denne definisjonene: «Pårørendes overdrevne fokus på den rusavhengige, der vi i vår streben etter å redde, ta ansvar for andre mennesker liv og følelser, sagte men sikkert mister oss selv». 8

78 Borgestadklinikken har registrert følgende psykiske plager knyttet til det å være pårørende: Angst 66% Nedstemthet 80 % panikk 36 % Søvnproblemer 69 % Utmattelse 72% forekomst av fysiske symptomer som Muskel- og skjelettplager 65 % Hodepine 53 % Bryst-, puste og hjerteproblemer 38% Underlivsplager 14,4% Mageproblemer 44 % Lammelser 5 % andre 9 % (Kristiansen,2013 rusfag nr ) Brukermedvirkning Overordnet mål med brukermedvirkning er at brukere har reell innflytelse på utforming av tjenestene, både på individuelt nivå og på systemnivå Brukermedvirkning på individnivå Brukermedvirkning vil si å sette brukerens behov i sentrum. Det gjelder særlig når brukeren benytter offentlige tjenester, spesielt innen helse, sosial, arbeid og trygd. Brukerne skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem selv. Brukermedvirkning skjer når brukerne er aktive deltakere i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak. Individuell plan kan være et viktig verktøy Brukermedvirkning på systemnivå Brukermedvirkning på systemnivå er samhandling mellom en etat (kommune, sykehus) og organisasjoner som representerer brukere i etaten. Brukerorganisasjonene skal ivareta brukernes interesser og bruke deres erfaringer i folkehelsearbeidet og i arbeidet med å utvikle gode helse- og omsorgstjenester. Viktige arenaer er møter, høringer og prosjekter (meld.st.16( ) 2.2 RUSMIDDELSITUASJONEN I NORGE For å kunne redusere rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader, er det en forutsetning at kommunen kjenner rusmiddelsituasjonen godt. Nedenfor gis en oversikt over rusmiddel situasjonen i Norge, og denne vil normalt speiles i lokale forhold. Med rusmidler mener vi her alkohol, doping, narkotiske stoffer og andre legale og illegale midler som 9

79 brukes for å oppnå rus. Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) har mye forskning og dokumentasjon innen rusfeltet, mye fakta er hentet herfra Alkohol Over 90% av den voksen befolkningen i Norge bruker alkohol. Bruk av alkohol assosieres i stor grad med nytelse og behag, majoriteten av befolkningen har et ikke-problematisk forbruk til alkohol. I 2012 var den registrerte omsetningen 6,21 liter ren alkohol pr innbygger som er 15 år eller eldre. Dette tilsvarer om lag 69 flasker med vin (12%). Dette er ut i fra omsetningstall i fra salgs og skjenkesteder i Norge. Det gir et ufullstendig bilde da alkohol som er kjøpt i taxfree, i utlandet eller ved andre uregistrerte kilder som eks. hjemmeproduksjon eller smugling ikke er tatt med i dette bildet. (sirus,3/2011) ALKOHOL OG VOLD Internasjonal forskning tyder på at alkohol er relatert til et bredt spekter av vold. Dette gjelder både for den vold som forekommer i samliv og parforhold (Pape, 2011), så vel som den vold som oppstår på eller like utenfor skjenkesteder. Det å gå på et skjenkested er en faktor som øker risikoen for å utøve vold og for å bli utsatt for vold (Rossow, 1996). ALKOHOL OG DØDSFALL I 2012 var det 331 dødsfall i Norge som skyldes bruk av alkohol som underliggende dødsårsak (Sirus) I disse tallene ligger ikke dødsfall som følge av ulykker, vold, m.m. der alkohol har vært med i bildet. Den vanligste dødsårsaken ved alkoholdødsfall var psykisk lidelse og atferdsforstyrrelser av alkohol(46 prosent). Kronisk sykdom i lever var også vanlig(40 prosent). For 11 prosent var dødsårsak forgiftning av alkohol. ALKOHOL OG KOSTNADER FOR SAMFUNNET: Det er vanskelig å fastslå kostnadene samfunnet påføres som følge av alkohol misbruk. Samfunnsøkonom Roar Gjeldsvik laget en beregning på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet i 2004 som viste at alkoholmisbruk gir høye kostnader: 11,5 milliarder i året knyttet til sykefravær og redusert arbeidskapasitet, 1,2 milliarder knyttet til sykehus, leger og barnevern og 5,3 milliarder knyttet til alkoholrelatert kriminalitet, ulykker, politi og rettsvesen. Dette utgjør 18 milliarder til sammen. De fleste skader og ulykker relatert til bruk av alkohol skjer ikke som følge av langvarig inntak, men som følge av brå alkoholpåvirkning og rus. En stor andel gjelder skader og problemer påført andre enn den som drikker, såkalt «passiv drikking». Dette er et stort problem som får for lite oppmerksomhet (Meld. St. 30 ( ) En helhetlig rusmiddelpolitikk). 10

80 2.2.2 Illegale rusmidler og vanedannende legemidler Bruk av illegale rusmidler er forholdsvis lite utbredt i befolkningen generelt, både blant voksne og ungdom. I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som illegalt bruk, og det er med på å gjøre det vanskelig å få fram pålitelige tall for bruk av illegale rusmidler. SIRUS har imidlertid gjennomført noen undersøkelser. I de senere år har det vært en jevn nedgang i ungdoms bruk av cannabis, amfetamin og ecstasy. Cannabis: Alder åringer: I 1999 var det 12% som hadde brukt cannabis noen gang, og 4 % som hadde brukt de siste 30 dagene. I 2011 var det 5 % som hadde brukt noen gang og 2 % som hadde brukt de siste 30 dagene. I aldersgruppa år så oppga 22 % at de hadde brukt noen gang 1998, I 2006 var det 34 % som oppgav at de har brukt noen gang, i 2010 var det 26 % som hadde brukt noen gang. (sirus) Amfetamin, kokain, heroin og andre opioider er de narkotiske stoffene som gir størst problemer og skader, og som kalles tunge stoffer, De aktuelle stoffene kan røykes, sniffes, injiseres, drikkes eller spises. Injisering er det som gir størst skader, men risiko knyttet til bruk varierer ellers med type narkotika, og bruk av flere narkotiske stoffer i kombinasjon (Narkotika: bruk, misbruk, skader og narkotika politisk problemstillinger, del 3, sirus) (Sirus rapport 3/2011) 11

81 Kjøring i påvirket tilstand: En nordisk studie som ble publisert i 2011, baserte seg på dødsulykker i tidsperioden Resultatene viste at alkohol og/eller andre rusmidler var en medvirkende årsak til nærmere to av tre såkalte eneulykker både i Norge, Sverige og Finland. Eneulykker er ulykker der bare ett kjøretøy er involvert, for eksempel utforkjøringer. Studien viste videre at rusmidler ble påvist hos 4 av 10 sjåfører som ble drept i trafikkulykker.(fhi.no) Narkotika og dødsfall: I 2012 døde 246 personer på grunn av overdose av narkotiske stoffer. (sirus, SSB) Dødsfallene skyldes i hovedsak inntak av heroin(26 prosent), naturlige opiater fra legemidler(21 prosent) og metadon(24 prosent). Syntetiske opioider er registrert med 7 prosent av dødsfallene. Syntetiske stoffer: Samtidig som det er tegn på stabilitet når det gjelder de mer etablerte stoffene, kommer det stadig nye syntetiske stoffer på markedet, såkalte «legal highs» (www.sirus.no). De ble først markedsført og solgt som «naturlige» og «lovlige» alternativer til tradisjonell cannabisprodukter (hasj og marihuana), i form av blandinger med tørkede urter og planter. Etter avsløringer som viste at disse inneholdt syntetiske cannabinoider, selges det nå både i ren pulverform og sammen med tørkede plante- og urteblandinger. Første beslag i Norge ble gjort i I 2012 ble det gjort 262 beslag som samlet ga 5,9 kilo av stoffene. ( tilsvarer godt over en million bruker doser). Juridisk status; først ble 8 syntetiske stoffer tatt inn på den norske narkotikalisten (kunngjort i Norsk Lovtidend, 5. januar 2012), men det dukket stadig opp nye varianter som ikke ble omfattet av straffeloven. Den14 februar 2013 ble derfor forskriften endret og utvidet, slik at ruseffekt føres opp gruppevis, en såkalt generisk oppføring. En rekke grupper av syntetiske cannabinoider er dermed omfattet av narkotikalovgivning på lik linje med mer kjente stoffer som amfetamin, kokain, ecstasy og lignende(sirus) LAR: Substitusjonsbehandling med metadon ble gjort til en landsdekkende behandlingsform for opioidavhengighet fra I 2011 var det pasienter i behandling ved legemiddel assistert rehabilitering (LAR) i Norge. Det var nye personer i behandling dette året, mens 123 stod på venteliste. Doping: Bruk av dopingmidler handler i all hovedsak om bruk av anabole androgene steroider (AAS) og testosteronpreparater. Også sentralstimulerende stoffer og veksthormoner blir brukt som dopingmidler. Disse stoffene har tradisjonelt vært brukt I prestasjonsfremmende hensikt i konkurranseidrett. De siste tiårene har problemet spredd seg til enkelte grupper utenfor den organiserte idretten, for eksempel kroppsbygger- og fitnessmiljøer, såkalte torpedoer, i motemiljøer og i enkelte ungdomsmiljøer. I en undersøkelse om bruk av doping, som ble gjort blant ungdom på sesjon, svarte 2,6 prosent at de enten bruker eller har brukt dopingmidler. Undersøkelsen viser at de som bruker dopingmidler ofte, også bruker andre illegale rusmidler og drikker mer alkohol enn gjennomsnittet. Bruken av anabole steroider kan synes å ha sammenheng med kjønn, utdanning og treningsfrekvens. Det ser ut til at menn med lav utdanning som trener mye, bruker disse substansene i større grad enn andre grupper. Lav selvfølelse og et forvrengt kroppsbilde kan påvirke bruken. (st. melding 30; Barland og Tangen (2009): 12

82 Kroppspresentasjon og andre prestasjoner en omfangsundersøkelse om doping, Politihøyøskolen) Vanedannende legemidler: Det er viktig å være oppmerksom på at misbruk og avhengighet av vanedannende og Narkotiske legemidler er et økende problem. I perioden fra 1999 til 2008 har det vært en relativt sterk økning i salget av vanedannende legemidler, mens det fra har holdt seg ganske stabilt (www.sirus.no). Kvinner dominerer bruken av vanedannende legemidler. NOU Forskning på rusmiddelfeltet peker på at det sannsynligvis er et betydelig omfang av personer med misbruk av vanedannende legemidler i Norge, og at dette i stor grad er skjult misbruk. Omfanget av avhengighet, helsemessige skader og sosiale kostnader knyttet til misbruk av vanedannende legemidler har vi lite kunnskap om (www.regjeringen.no/hod). Oversikt over vanedannende midler(reseptregisteret): ATC kode År Norge Vest- Agder Vennesla N02AA59 Kodein, kombinasjoner eksl. psykoleptika* ,33 8,68 9, ,70 7,79 8,89 N05B Anxiolytika* ,99 6,73 7, ,45 6,04 6,79 N05C Hypnotika og sedativa* ,32 9,63 8, ,10 9,62 9,22 Vi ser her at Vennesla ligger over gjennomsnittet i Norge, mens under gjennomsnittet i Vest-Agder når det gjelder NO5C(sovemidler), mens det ligger over både Norge og vest Agder når det gjelder både NO5B(beroligende) og Kodein (parlagin forte etc.). Tabellen viser %. 13

83 2.3 RUSMIDDEL SITUASJONEN I VENNESLA KOMMUNE Her beskrives rusmiddelsituasjonene i Vennesla kommune på bakgrunn av spørreskjema og andre kartleggingsverktøy. Beskrivelsen deles inn i tall fra barnevernstjenesten, ungdata, brukerplan og statistikker fra legene. Oversikt over vanedannende midler(se siden over), salgs og skjenkebevilling samt politi Fakta om kommunen Vennesla kommune har innbyggere pr Kommunen har et lavere gjennomsnitt av eldre over 80 år enn ellers i landet. Sist år økte folketallet med 1,7 % Kommunene har ulike levekårsutfordringer. Folkehelseprofilen for Vennesla i 2014 viser at kommunen har særskilte utfordringer på følgende områder: Andel med videregående eller høyere utdanning er lavere enn resten av landet, Andelen uføretrygdede er høyere enn landsgjennomsnittet. Røyking og overvekt ser ut til å være et større problem. Mennesker med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet, Plager og sykdom knyttet til muskel- og skjelettsystemet er mer utbredt., og antall 10- klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet Kommunen har høy prosent av elever med spesialundervisning. Andel sosialhjelpsmottakere er høyere enn gjennomsnitt for resten av landet. Vennesla ligger også betydelig over landsgjennomsnittet i antall barn med barnevernstiltak. Gjennomsnittlig er en hel skoleklasse (dvs ca 30 personer) i hvert kull fra år til enhver tid under oppfølging fra NAV, dvs at «utenforskapet» i forhold til arbeid/ utdannelse er stort. Vi ser også at Kommunen har kartlagt at et fortrinnsvis høyt antall personer over 18 år har et rusmiddelproblem Barnevernstjenesten: Totalt hadde barnevernstjenesten 174 bekymringsmeldinger i 2012, hvorav 43 hadde rus som en medvirkende faktor. Av 102 tiltakssaker var det 50 hvor rus var involvert. I løpet av 2012 hadde barnevernstjenesten omsorgsovertakelser hvor rusmiddel misbruk hos foreldrene var hovedårsaken. Det ble også foretatt 43 undersøkelser hvor rus var en medvirkende faktor. Barnevernet har hatt 11 barn og unge plassert pga. rus. 4 med undersøkelse eller tiltak hvor rus er hovedproblemet. 3 plassert i fosterhjem av andre årsaker, men hvor rus er blitt et alvorlig problem for barnet Ungdata: Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjema-undersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Gjennom kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom(ungdata.no). Vennesla kommune gjennomførte Ungdata i 2013, og viser følgende svar. 14

84 Alkohol Til tross for at alkoholbruken i voksenbefolkningen øker, har ungdommenes alkoholbruk flatet ut, og fra årtusenskiftet vist en tydelig nedgang. Men det er likevel mange unge som drikker alkohol. Alkoholbruk i ungdomsalderen er for mange sammenvevd med vennskap, flørting og en sosial livsstil. De unge som drikker alkohol har som regel mange venner og et aktivt sosialt liv. Samtidig vet vi at det å drikke alkohol gir risiko for akutte skader. Ungdom som begynner å drikke mye alkohol tidlig, har i mange tilfeller et atferdsmønster som er kjennetegnet av andre typer antisosial atferd og det er også større sannsynlighet for at de kommer til å eksperimentere med bruk av tyngre rusmidler. Mange av dem har et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene, begår mer kriminalitet, har dårligere psykisk helse og får oftere problemer senere i livet. På undersøkelsestidspunktet oppgav 71 % av elevene på ungdomsskolen at de aldri har drukket noen form for alkohol. 20 % oppgir at de bare har smakt alkohol noen få ganger. 6 % har smakt alkohol av og til, men ikke så ofte som månedlig. 1 % drikker 1-3 ganger i måneden og 2 % av ungdommene svarer at de drikker hver uke. Det er 3 % av elevene på 8. trinn, 4 % av elevene på 9. trinn og 3 % av elevene på 10. trinn og 16% på VG1 som svarer at de drikker alkohol minst månedlig. Vi ser en lignende tendens for de som svarer at de drikker av og til, men sjeldnere enn månedlig: det gjelder for 1 % på 8. trinn, 6 % på 9. trinn, 10 % på 10. trinn og 24% på VG1. Det er ikke store kjønnsforskjeller her. Det er omtrent like mange jenter som gutter som aldri har drukket alkohol: 90 % gutter og 89 % jenter. Alkoholdebut De fleste av ungdommene i klasse som drikker alkohol var år første gangen de drakk så mye som én alkoholenhet. 8% oppgir å ha drukket før de fylte 13 år. Dette er høyere enn i resten av regionen. Mye tyder på at noen få starter sin ruskarriere svært tidlig i Vennesla. Narkotika Selv om det ikke er noen direkte vei fra bruk av ett narkotisk stoff til et annet, viser ulike undersøkelser at sperren for de som har brukt Cannabis mot også å prøve andre stoffer er mindre. Når unge eksperimenterer med lettere narkotiske stoffer, er det derfor grunn til å frykte at det også er flere som rekrutteres til et tyngre misbruk. Det er 4 % av ungdommene i Vennesla(8-10 trinn) som svarer at de har brukt hasj eller marihuana siste 12 måneder. 10 % har blitt tilbudt dette en eller flere ganger. Det er flere elever på ungdomsskolenivå i regionen som oppgir at de kan skaffe marihuana eller hasj i løpet av to til tre dager enn i landet for øvrig; 25 % i Vennesla mot 21 % i Norge. Andelen som svarer at de har brukt hasj eller marihuana en gang fordeler seg med 1 % på 8. trinn, 6 % på 9. trinn, 4% på 10 trinn og 4% på VG1. Også her skiller Vennesla seg ut med tidlig debut, selv om vi samlet sett bruker noe mindre enn i resten av landet. 5 % av elevene oppgir at de har sniffet 1 gang eller mer de siste 12 månedene. 2% svarer at de har forsøkt andre narkotiske stoffer enn hasj/marihuana 1 gang eller mer de siste 12 månedene. 15

85 Drikkepress Det er noen ungdommer som opplever et drikkepress fra andre ungdommer. 36 % svarer at de av og til (28 %) eller ofte (8 %) hovedsakelig har drukket fordi vennene gjorde det. 29 % av ungdommene har av og til (22 %) eller ofte (7 %) blitt direkte oppfordret av andre unge til å drikke. 20 % har av og til (16 %) eller ofte (4 %) følte seg presset av andre unge til å drikke alkohol, selv om de ikke har sagt noe direkte. Andelen som føler seg presset på ulike måter til å drikke øker med alder Brukerplan: Bruker Plan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfang og karakteren av rusmiddelmisbruk i kommunen. De som blir kartlagt er; Innbyggere som mottar tjenester i kommunen, og som blir vurdert av en eller flere kommunale instanser til å ha et rusmiddelmisbruk. Kommunene har gjennomført brukerplanundersøkelsen våren 2013 og NAV, Enhet psykisk helse, Barnevernet og Hjemmetjenesten på Hægeland har vært med på gjennomføringen. Av innbyggere over 18 år har kommunen kartlagt 161 personer (1,56% ) I 2013 og 153 (1,46 %) i 2014, dette er fortrinnsvis høye tall da gjennomsnittet i de ulike kommunene som har kartlagt på samme måte ligger på 0,8. Det er vanskelig å si om tallene betyr at kommunene har flere rusavhengige, eller om dette er et tegn på at Vennesla kommune har spesielt god oversikt sammenlignet med andre kommuner. Trolig handler kartleggingen om begge deler, vi har i Vennesla god oversikt over rusmiddelmisbruket og mange får tilbud om kommunale tjenester. Samtidig har vi trolig et forholdsvis høyt antall innbyggere som har en bekymringsfull rus-bruk sammenlignet med andre kommuner. Kartleggingen viser at det brukes ulike rusmidler, men mest alkohol, cannabis, amfetamin, legemidler og noe opiater. Halvparten av de kartlagte er under 34 år. Vi ser at faktorer som går igjen er dårlig økonomi, dårlig psykisk helse, lite nettverk, over 20 personer er uten varig bolig, og de fleste er uten eller har for lite arbeid/aktivitet. Nærmere halvparten av de som får oppfølging er under kartleggingstidspunktet rusfrie, sammenligner man fra 2013 ser man at det er noen flere rusfrie i Nærmere 50 personer har det siste året blitt løslatt fra fengsel eller kommet ut fra institusjon. En tredjedel har barn, tilsammen 72 barn. Noen av disse har daglig eller delt omsorg, andre har noe samvær eller ingen kontakt. Fagmiljøet mener at det er 15 av disse barna vi bør være ekstra oppmerksomme på. Høsten 2014 vil kommunene bli invitert en samling med de andre kommuner på Sørlandet som har gjennomført Brukerplan, man vil da kunne se om det er likhetstrekk eller mye forskjeller kommunene imellom. 16

86 2.3 5 Statistikk fra legene: Det er registrert 128 pasienter hos legesenteret i kategori rusavhengig over 18 år. Av disse er det 48 personer under 34 år og 80 personer over. Legene har kategorisert disse etter hvilket rusmiddel som brukes. Av disse ble ruser 50 personer seg på alkohol, 38 på narkotiske stoffer, 10 på medikamenter og ca 28 har et kombinasjonsbruk. 2 mangler avkryss. I forhold til alvorlighetsgrad er 36 definert til å ha noe, 42 til å ha mye og 42 til på ha svært mye. De resterende er rusfrie, eller legen vet ikke. Av de kartlagte er 63 personer uføre, 30 personer er i arbeid eller skole. De resterende har enten økonomisk sosialhjelp, er i behandling, mottar arbeidsavklaringspenger og oppfølging fra NAV, eller at legen ikke har oppgitt noe Fakta fra salgs og skjenkebevilgninger Bevilgningssituasjonen Pr var det 14 salgssteder (inkl. Vinmonopolet) og syv skjenkesteder for alkohol i Vennesla. I realiteten er det bare fire steder hvor det skjenkes alkohol siden omsorgssentrene ikke har rapportert skjenking i og Go biten ikke er kommet i drift ennå. Salgsstedene er, foruten Vinmonopolet, dagligvareforretninger, mens skjenkestedene er listet nedenfor. Serverings- og skjenkested Restaurant Hong Kong AS Hr. Direktør Restaurant og Sportsbar AS Venneslaheimen omsorgssenter Hægelandsheimen omsorgssenter Go biten kiosk og gatekjøkken Kasald AS/Vigeland hovedgård selskapslokaler A3-ressurs/Smia Kommentar ved Hovedkjøkkenet Venneslaheimen ved Hovedkjøkkenet Venneslaheimen nytt skjenkested i 2012, ikke i drift ennå Omsatt alkohol (Vinmonopol ikke medtatt): På salgssiden har omsatt liter alkohol hatt en fallende tendens frem til og med 2012 mens det for 2013 har vært en økning. Den store reduksjonen fra 2011 til 2012 skyldes hovedsakelig at Spar Øvrebø var ute av drift i store deler av 2012 pga brann. Når det gjelder skjenking av alkoholholdig drikk har også tendensen her vært fallende over flere år, inntil Vigeland hovedgård og Hr. Direktør startet opp og omsatt skjenket liter ble 17

87 mer enn fordoblet fra 2011 til Tallene for 2013 viser igjen reduksjon av omsatt skjenket liter. Type omsetning Salg i liter (eks. Vinmonopoet Skjenking i liter (grp. 1, 2 og 3 totalt) Engangsbevillinger: I 2013 ble det innvilget fire søknader om skjenkebevilling for en enkelt anledning, hvorav to av disse var utvidelse av Hr. Direktørs skjenkeløyve til også å gjelde i kulturhuset. Kontroll med salgs- og skjenkestedene: Kontrollen med salgs- og skjenkesteder ivaretas av Securitas på vegne av Vennesla kommune. De fleste kontroller foregår anonymt, og ved skjenkestedene (Hr. Direktør og Restaurant Hong Kong AS) skjer kontrollene som regel i helger på kvelden mot stengetid. Ved spesielle anledninger som ved høytider, konserter, arrangementer, osv., bes det om ekstra kontroller. Det er ikke rapportert om avvik som så langt har resultert i konsekvenser for bevillingshaver hverken i 2012 eller Det ble utført 54 salgskontroller og 13 skjenkekontroller totalt 67 kontroller i 2013, mot hhv. 56 og 9 kontroller i Politiets statistikker fra 2012 i forhold til rusrelaterte hendelser Kjøring i ruspåvirket tilstand Vennesla og Iveland lensmannskontor hadde i 2012, 25 anmeldte saker som gjaldt kjøring i ruspåvirket tilstand i Vennesla. Av disse var 7 av sakene med personskade og 3 med materiell skade. Ordensforstyrrelser Når det gjelder antall registrerte ordensforstyrrelser på offentlig sted er det registrert 15 anmeldelser med rus som medvirkende årsak. Det er registrert 3 anmeldelser for ordensforstyrrelser uten rus. I løpet av 2012 hadde politiet 81 utrykninger til offentlig sted som var rusrelaterte. Til privat sted hadde politiet 16 utrykninger som var relatert til rus. I mange av tilfellene ordner politiet opp på stedet uten at det fører til anmeldelse, og i noen tilfeller ønsker ikke de involverte parter å inngi anmeldelse. 18

88 Antall voldssaker Politiet har i 2012 registrert 39 voldssaker i Vennesla, samt 9 familievoldssaker. Det er vanskelig å kartlegge hvor mange av disse som er rusrelatert, men man har et inntrykk av at det ofte er alkohol eller andre rusmidler med i bildet når det er snakk om vold. Dette gjelder nødvendigvis ikke i familievoldssakene. Narkotikastatistikk for Vennesla 2012 Politiet har i løpet av 2012 registrert 61 anmeldelser som gjelder bruk og besittelse av narkotika jfr legemiddellovens 31, 2.ledd. Når det gjelder narkotikaovertredelser jfr Straffelovens 162 som omhandler erverv, kjøp og oppbevaring, har politiet registrert 40 saker. 2 av disse er 2.leddsak og de resterende 1. leddsaker. Politiet har registrert 4 saker som omhandler dopingmidler ( 162B) Det er stadig nye narkotiske stoffer på markedet, og politiet registrerer at det har vært en økning i bruken av syntetiske stoffer, deriblant syntetisk cannabis. 2.4 ORGANISERING AV RUSTJENESTER I VENNESLA KOMMUNE I denne delen sier vi noe om hvordan rustjenestene er organisert i kommunen. Servicetorget: ansvaret for saksbehandling av salgs- og skjenkeløyver i Vennesla kommune og kontroll med innvilgede søknader er lagt til Servicetorget, dog uten at det er definert noen tilhørende stillings-størrelse. Samme kontor har ansvar for opplæring av og informasjon mot bransjen, samt avholdelse av nødvendige kunnskapsprøver om alkoholloven og etablererprøven for serveringssteder. Saksbehandler må forholde seg til gjeldende lovverk og kommunens alkoholpolitiske retningslinjer i sin behandling av søknader og ved eventuelle avvik ved kontroll. Politiet brukes aktivt ved behandling av de fleste søknader om løyve. I tillegg er saksbehandler avhengig av å kunne konferere med andre kommuners saksbehandlere innen feltet siden kompetansen på området opparbeides underveis. Barnevernet har ansvar for å vurdere tiltak blant annet for personer med rusproblematikk som er under 18 år. SLT koordinator(samordning av kriminalitetsforebyggende tjenester), har ansvar for koordinering av kjernegrupper for ungdommer. Dette handler blant annet om avdekking av begynnende rusmiddelutfordringer for ungdom. SLT koordinator har også oversikt over de kriminalitets forebyggende tiltak som finnes i kommunen 19

89 Fastlegene har ansvar for å vurdere henvisning til spesialisthelsetjenesten i tilfeller der det foreligger problematisk forhold til rusmidler. Fastlegene henviser også internt til kommunale tjenester som rus-oppfølging og Enhet Psykisk helse. NAV Vennesla har ansvar for å følge opp personer over 18 år (som ikke er under vedtak fra barnevernet). NAV har også ansvar for å henvise til spesialisthelsetjenesten for behandling. NAV har oftest ansvar for å opprette og koordinere samarbeid innad i kommunen, og med spesialisthelsetjenesten og andre samarbeidspartnere. Kommunen er ansvarlig for å vurdere hvorvidt det er nødvendig med oppfølgingstiltak eller omsorgstiltak i påvente av statlig behandling (spesialisthelsetjenester) for rusproblematikk. I Vennesla kommune er det NAV Vennesla som er ansvarlig for å koordinere lokal innsats i påvente av statlig behandlingsplass. I praksis handler dette om å samkjøre innsats fra Psykisk helse, fastlege, oppfølgere fra NAV og evt andre instanser. I noen tilfeller der det ikke er mulig å få på plass et lokalt godt nok omsorgstilbud/ behandlingstilbud, kan det kjøpes slike tiltak fra private omsorgssituasjoner. Enhet Psykisk helse tilbyr samtaleoppfølging og praktisk bistand til brukere som har psykisk sykdom, og som kan nyttiggjøre seg oppfølging. I mange tilfeller foreligger det samtidig rusproblematikk. Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering utdeler metadon og subutex til rusavhengige under LAR behandling. Noen personer får dette i hjemmesykepleiens lokaler, andre får dette i egen bolig. De har også oppfølging av personer som trenger hjelp til stell, hjemmehjelp etc. Hver enhet er ansvarlig for å tilby Individuell plan for brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Samtykke sendes da til saksbehandler teamet 2.5 Rusoppfølging i Vennesla kommune De fleste enhetene i kommunen må på ulike måter forholde seg til rusmiddelproblematikk, og forebygging på dette feltet- noen mer enn andre. Barnehagene, skolene, helsestasjonen, barneverntjenesten, familiesenteret og SLT-koordinator har fokus på de unge. NAV og Enhet for psykisk helse har fokus på oppfølging og rehabilitering av mennesker med rusmiddelproblemer og deres pårørende. I det følgende beskrives et sammendrag av det som er kommet frem i kartleggingene som er gjennomført m.h.t til innspill til planen. Denne delen med rusoppfølging i kommunen er inndelt i alderskategori. Noen vil midlertidig kunne befinne seg i flere av disse kategoriene da det kan være glidende overganger Gravide og barnefamilier: De siste 2-3 årene har kommunen hatt kontakt med 4 gravide personer med rusproblemer. Dersom det er mistanker om rus under svangerskap, har jordmor ekstra oppfølging, det tas urinprøve og det etableres samarbeid med NAV, fastlege og eventuelt andre instanser. Det 20

90 er viktig at jordmor har fokus på å kartlegge alkoholbruk i svangerskapet med tanke på FASD og andre skader som kan påføres fosteret. Det blir holdt overføringsmøte fra jordmor til helsesøster i forhold til tidligere rusmisbruk. Det kommer også informasjon fra sykehuset til kommunen(eget skjema) ved mistanke. Dersom en person ruser seg under svangerskap vil NAV kunne fatte vedtak om tilbakeholdelse av gravide rusavhengige i institusjon etter helse og omsorgsloven Nav har et ungemødre prosjekt. Det er et prosjekt som gir veiledning til unge mødre, i forhold til arbeid, utdannelse, oppdragelse, selvhevdelse og mye annet som bygger gode foreldre. Prosjektet følger opp unge mødre over tid, og målsettingen er både å påvirke mødrene til å komme i arbeid/ aktivitet, men også på lengre sikt å bidra til at barna til mødrene blir motivert til å se at utdannelse er viktig, og at arbeid er vanlig. Prosjektet skal evalueres i løpet av høsten Dersom barn av rusavhengige har behov for oppfølging i forhold til det å være pårørende blir de henvist til spesialisthelsetjenesten. Helsesøster tar systematisk opp spørsmål vedrørende rus og alkohol med foreldre på småbarns- kontroller. Dersom det er mistanke om skadelig rusbruk hos foreldre sendes det bekymringsmelding til barnevernet. Det er utarbeidet en oversikt over saksflyt ved mistanke om rus hos gravide i svangerskapet, fødsel og barseltid(se vedlegg nr 2) Barn under skolealder Barnehageansatte har fått skolering for å ta den vanskelige samtalen og tilegner seg denne kunnskapen på forskjellig måte. I 2007 startet barne- og likestillingsdepartementet et modellkommuneforsøk for å følge opp barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre. Vennesla kommune er en av 26 kommuner i landet som er pekt ut til dette fra Målsettingen med prosjektet er å utvikle gode modeller for tidlig intervensjon, helhetlig oppfølging og forebyggende tiltak. Vennesla kommune har utviklet en handlingsveileder, fra uro til handling, som inneholder en oversikt over alle rutiner for oppfølging av barn og unge på tvers av enheter i kommunen. Vennesla kommune har et barneteam som er et lavterskel tilbud om veiledning for ansatte i barnehage. Dette er et tverrfaglig team bestående av en representant fra helsestasjonen, PPT, barnevern og psykisk helse Barn og unge i skolealder Skolen bruker i dag ulike tiltak i det forebyggende arbeidet, som for eksempel ordensregler og holdningskampanjer. De kommer også innom temaet i ulike fag. Zippys venner brukes i 1-4 klasse som et forebyggende arbeid. Ungdomskolen er en Hel Art skole. Systemet bygger i sine grunnleggende verdier på å motivere og gi positiv respons på ønsket atferd. Art modellen bygger på utvikling av sosial kompetanse og forebygging av problematferd hos barn og unge. De ansatte skal legge til rette for et godt læringsmiljø og for at elever skal oppleve mestring og bli sett. Ungdomsskolen har sosiallærer i 60 % stilling, og Skarpengland, Hunsfos- og moseidmoen skole har sosiallærer i et mindre timeantall. 21

91 Sosiallærer på Vennesla ungdomsskole og helsesøster gjennomfører Alle har en psykisk helse i 8 klasse. Tema for 8. klasse er selvopplevelse og identitet. Opplegget for dette trinnet dreier seg i hovedsak om å gjøre elevene kjent med begrepet psykisk helse og gi dem den basiskunnskapen som trengs for å kunne håndtere tematikken på en god og fruktbar måte. Alle barne- og ungdomskolene I kommunen har valgt å bli med på Trivselsprogrammet, TL (trivselsledere). Trivselsprogrammet er et aktivitetsprogram hvor det blir valgt mobbefrie trivselsledere som skal legge til rette for økt aktivitet i storefriminuttene. Kommunen har også et Mobilt team som er et lavterskeltilbud som bistår skolene med tilrettelegging for elever med atferd- og samspillsproblematikk. Ungdata tall viser at tendensene i ungdomspopulasjonen er de samme i Vennesla som i resten av landet. Bruk av rusmidler går nedover, mens ungdommen stadig rapporterer mer psykiske plager. Selv om de fleste ungdommene i Vennesla oppgir at familien har god økonomi, er andelen som oppgir dette litt lavere enn i landet som helhet. Ungdommer som oppgir dårlig økonomi oppgir også oftere å være plaget med ulike symptomer på psykisk uhelse. Ulike typer såkalt problematferd som å røyke, drikke og å røyke hasj gir lav status. Imidlertid kan svarene tyde på at denne typen atferd i større grad øker statusen desto eldre ungdommene blir. De fleste er fornøyde med egen helse, med skolen, med det norske samfunnet og med lokalmiljøet. Likevel er det disse områdene man blir mindre fornøyd med utover i ungdomsskolealder. De aller fleste har det bra, men stadig flere plages av ulike symptomer på psykisk uhelse. Dette er aller verst blant Jenter i 10 klasse. Generelt er det forholdsvis få ungdommer i Vennesla som røyker, selv om vi har litt flere enn ellers i landet. Andelen som har drukket seg beruset de siste 12 månedene er betraktelig lavere enn landsgjennomsnittet. Ungdommene ønsker seg i stor grad tydelige holdninger fra foreldre, og de som ikke får lov av foreldrene til å drikke alkohol, drikker sjeldnere og er også sjeldnere beruset. Det er få som har forsøkt narkotiske stoffer, men flere i Vennesla enn andre steder oppgir at de kan skaffe hasj og marihuana i løpet av 2-3 dager. Likevel er det færre som bruker det. Vesentlig færre av ungdommene i Vennesla enn i resten av landet har tatt med seg varer fra en butikk uten å betale, og andelen som har vært involvert i slåsskamper er også betydelig lavere. Vennesla kommune har en SLT- koordinator som samordner og koordinerer det kriminalitetsforebyggende arbeidet i kommunen. Det være seg ulike tiltak som Moonlight, kjernegruppe, ulike tverrfaglige fora, Drop-In etc. Drop-In er en metode for tidlig intervensjon i skolen. Frivillighetssentralen i samarbeid med kommunen tilbyr Fritid med bistand. Kommunene tilbyr kjernegrupper til ungdommer hvor det er bekymringer rundt eksempelvis, mye fravær fra skole, brukt rusmidler eller begått kriminelle handlinger. Kjernegruppe tilbys pr i dag til videregående skole, ungdomsskole og 2 barneskoler i kommunen. En kjernegruppe kan karakteriseres som et tverrfaglig oppfølgingsteam med faste medlemmer. Medlemmene representerer ulike instanser og etater som for eksempel; skole, barneverntjeneste, helsesøster, moonlight og politi. Hvem som utgjør den enkelte kjernegruppe varierer. En kjernegruppe kan også suppleres med andre instanser ved behov. Alle møtene i kjernegruppene foregår på den enkelte skole. Videregående skole har 22

92 en egen handlingsplan dersom en elev blir tatt for å bruke rusmidler, (vedlegg) De skolene som har kjernegrupper gir tilbakemelding på at dette fungerer bra. Moonlight ønsker å komme i kontakt med barn/ungdom som er i faresonen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Dette kan oppnås ved at samarbeidet med barneskolene trappes opp. Det er viktig at kommunen jobber med å komme i posisjon for å møte ungdommen tidlig på flere arenaer. Moonlight tilbyr mange ulike aktiviteter for ungdom fra 8 klasse og oppover, dette er en viktig arena for forebygging. Dersom det er bekymring for at en ungdom ruser seg vil foreldre bli kontaktet og tilbys kjernegruppe innen en uke. Det blir via kjernegruppe iverksatt nødvendige tiltak. Politiet er også med i kjernegruppe. De har i tillegg andre ulike forebyggende tiltak rettet mot ungdom og deres foreldre som for eksempel hasjavvenning kortprogram, ulike samarbeidsmøter, patruljering og oppsøkende virksomhet. De har også ofte samtaler med foreldre som er bekymret for rusmiddelmisbruk hos sin ungdom. I fjor ble det etablerte et samarbeid som kalles Miljøarbeiderteamet. Dette teamet består av representanter fra fritidsetaten, barnevernstjenesten og NAV. Disse møtes 4t hver 14 dag for felles veiledning og skal i særlig grad følge opp ungdommer som sliter på skolen, i fritiden og hjemme Oppfølging av voksne Vennesla kommune har hatt levekårsutfordringer i flere år, kommuneplanen har som mål å bedre levekårene, og har satset mye på forebyggende arbeid. NAV har hatt 2 ekstra stillinger til å opprette / drifte et ungdomsteam som jobber tett og målrettet med unge voksne fra år. Ungdomsteamet videreføres ut 2014 og siden denne satsningen er prosjektorganisert vil satsningen i utgangspunktet trappes ned fra og med 2015, da to årsverk her er tidsbegrensede. Gjennom satsningen har NAV fått god oversikt over hele unge-voksen-gruppen, og har i prosjektperioden klart å følge opp stort sett alle som har behov for oppfølging. Målsettingen her er spissing av oppfølgingen for å forsøke å lykkes med flere av de som er forholdsvis nærme arbeid/ utdannelse, og samtidig tilby langvarig koordinert innsats for unge voksne som står langt fra arbeidslivet. Nav har også andre tiltak/prosjekter som retter seg spesifikt mot å bedre levekår for ungdommer. Teamet er en del av ungdomsteamet i Vennesla. Målsettingen er å gi praksis over tid (men ikke for lang tid), kartlegge og få unge brukere videre mot arbeid. Målet er overgang til arbeid og besparelser i forhold til sosialhjelp. Kommunen har i følge brukerplan kontakt med 34 ungdommer under 25 år som har rusproblemer. Første møtet mellom en ung rusmisbruker og NAV skjer ofte i forbindelse med at ungdommer dropper ut av skolen. Ungdommer som ikke klarer å følge opp verken 23

93 skole eller tiltak følges opp av en saksbehandler på NAV. Dette er ofte ungdommer som har så mye tilleggsproblematikk at skole blir for vanskelig å gjennomføre. Det tilbys da ofte tilleggsoppfølging fra psykisk helse og/eller Rubin (Bolig og rusoppfølging). Det bistås også med innsøkning til spesialisthelsetjenesten eller andre instanser. NAV har opprettet en egen oppfølgingsenhet, RUBIN (rus og bolig oppfølging i nav) som har kontakt med brukere og følger dem opp tett. Oppfølgingen gjelder brukere over 18 år med rusrelaterte og boligsosial utfordringer. Tjenesten er for mennesker som er i ferd med å utvikle, har utviklet eller er på vei ut av rusmiddelavhengighet og som har behov for koordinerte tjenester. Det fattes vedtak på tjenester. Målet er at brukeren skal bli selvstendig etter en tid med bistand. Oppfølgingen kan være å lose den enkelte i systemet, jobbe med struktur og rutiner, følge til offentlige kontorer, veiledning og fokus på rusmestring etc. Rubin har også en lavterskel funksjon for brukere som ikke klarer å nyttiggjøre seg systematisk og målrettet oppfølging, men har behov for sporadisk oppfølging. NAV skal motivere og evt. henvise til behandling i spesialisthelsetjenesten. RUBIN har ansvar for henvisning til rusbehandling. I enkelt-tilfeller vurderes hvorvidt det er nødvendig med oppfølgingstiltak eller omsorgstiltak i påvente av statlig behandlingsinstitusjon evt vurdere strakstiltak/tvang dersom personer ruser seg med fare for liv og helse (jmf. Hotl ). Flere personer under oppfølging kan være i behov for hasjavvenning. Det er pr dags dato ikke hasjavvenningskurs for de over 18 år i kommunen, men Rubin ønsker etter hvert å frigjøre noe kapasitet til å tilby dette ROP (samtidig rus og psykisk lidelse) pasienter: Psykiske plager står ofte i sammenheng med rus. Psykisk helse i kommunen jobber med mange mennesker i en etterverns fase og har oppfølging av flere ROP pasienter, de har samtaler og oppfølging av cirka 200 brukere. Av disse er det ca 50 som sliter med kombinasjonsproblematikk rus og psykiske lidelser. I følge brukerplan har kommunen oppfølging av 109 ROP brukere. Rubin har oppfølging av ca 70 personer hvorav flesteparten er rop brukere. Det kan være utfordrende å hjelpe eller komme I posisjon til denne gruppen da de ofte ikke møter opp til avtaler. Det kan også være vanskelig å finne gode løsninger som varer over tid. Det kreves tilgjengelighet og fleksibilitet fra hjelpeapparatet LAR (legemiddel assistert rehabilitering): Det er i dag 30 personer i Vennesla som får LAR behandling. LAR behandling var opprinnelig ment til å være et rehabiliteringstilbud, men det er også i noen tilfeller mer et skadereduserende tiltak. I Vennesla er 10 personer kategorisert som LAR- S(stabilisering) og 20 som LAR-R(rehabilitering). De fleste følges opp tverrfaglig og har ansvarsgruppe, noen har også individuell plan. Flere av de som har Lar medisiner får dette utlevert av hjemmesykepleien etter individuelle vedtak, noen på apotek, mens noen henter det på 24

94 Ruspoliklinikken(rupo). Kommunene jobber med å se på om de vil endre utleveringsordningene Eldre kroniske rusmiddelmisbrukere rusavhengige Noen rusmisbrukere har et så omfattende misbruk og har tatt så skade av rusmisbruket at det regnes som lite sannsynlig at vedkommende vil bli rusfri. Andre har fått tilbud i spesialisthelsetjenesten mange ganger uten å lyktes. Spesialisthelsetjenesten konkluderer i noen av disse tilfellene at bruker er behandlingsresistent og dermed ikke får tilbud om behandling i spesialisthelsetjenesten. Langvarig rusmiddelmisbruk fører til dårlig helse for mange, og det er også noen som enten mangler fast bolig, eller har uverdig boforhold. Det er uansett viktig å huske på at alle kan bli rusfri om de selv ønsker det, og at ikke vi i hjelpeapparatet forhåndsdømmer. For noen er det ønske om rusfrihet, for andre er det økt livskvalitet uten rusfrihet. I noen tilfeller kan det være at kommunen må vurdere å kjøpe plass på et omsorgssenter i en periode på grunn av fare for liv og helsa til den enkelte. Utvikling de siste 5 årene for hjemmetjenesten er at flere har hjemmesykepleie til utlevering av LAR medisiner, flere får tildelt omsorgsbolig og det er flere eldre rusavhengige som trenger hjelp til stell hjemmehjelp mm. De har noe utfordringer i forhold til vanskelig atferd, utagering, vold, innbrudd, tyveri og at avtaler ikke blir holdt Ettervern for personer som har gjennomgått behandling Kommunene har oppfølging av personer før, under og etter behandling. NAV, RUBIN hjemmetjenesten og enhet psykisk helse jobber alle med flere personer i en etterverns fase. Dette kan være oppfølging i henhold til medisinering, samtale, praktisk hjelp, koordinering av tjenesteapparatet, arbeid, bolig etc. Kommunen har hjørnet dagsenter (psykiatritjenesten) som har ulike fritidstilbud som mange i en etterverns fase kan benytte seg av. Frivillighetssentralen, blå kors, Filadelfia og andre menigheter har ulike tilbud. I tillegg er det flere brukerorganisasjoner i Kristiansand som Vennesla kommunes innbyggere kan benytte seg av. Jegersberg gård er et interkommunalt samarbeid med Kristiansand kommune som vertskommune og Søgne, Lillesand, Vennesla og Songdalen som deltaker kommuner. Jegersberg gård er et rus- og medikamentfritt rehabiliteringstilbud for rusavhengige. Det er et fellesskap hvor mennesker bor og arbeider sammen. Jegersberg gård tilbyr langsiktig rehabilitering i et bofelleskap hvor det er fokus på kvalifisering og målsetning om aktiv deltakelse i samfunnet. Beboerne får hjelp av mentorer. Mentorene er tidligere rusmiddelavhengige som med sin kompetanse skal gi den viktigste hjelpen til å bli rusfri og selvstendig. I tillegg til mentorhjelpen vil den enkelte beboer få hjelp fra fagpersoner etter behov. 25

95 Bolig NAV har ansvaret for å skaffe til veie midlertidig bo-tilbud / nødbolig. Mange rusmisbrukere sliter med å komme inn på boligmarkedet, og dette er en utfordring for kommunen. Spesielt gjelder dette for rusmisbrukere med behov for hjelp/oppfølging i bolig, men også andre med rusproblemer. Kommunen har ikke egne nødboliger, så i de tilfellene blir det som regel benyttet hotell eller campinghytter, og dette er ikke en optimal løsning. En utfordring er at det ofte er vanskelig å få til slike løsninger, da plassene kan være fylt opp, spesielt i turistsesongen. I 2013 ble det brukt ca ,- til midlertidige boliger, uten at kommunen har et forsvarlig tilbud. Døgn bemanna boliger: Kommunen har boliger med heldøgns oppfølging for rusavhengige. Disse er i dag lokalisert midlertidig på Hunsøya. Det er her 4 hybler og 5 leiligheter. Det er også behov for eget skjermet botilbud for unge mennesker med store rusutfordringer. Hjemmetjenesten ser at flere rusavhengige får omsorgsbolig, og at det hadde vært en fordel med boliger med bemanning når det gjelder alkoholrelatert dement da disse ofte er yngre pasienter som ikke passer inn på avdelingen med eldre. Vennesla har en etablert rusinstitusjon i kommunen (Borgestadklinikken avd. Loland). Vi ser at flere brukere utenfor Vennesla etablerer seg i kommunen etter utskriving, og har behov av videre kommunal oppfølging. Dette medfører økende ressurs-/bemanningsbehov for kommunen Arbeid og aktivitet I følge brukerplan er 92 personer under oppfølging i Vennesla kommune uten noen form for arbeid og aktivitet. Nav har ansvar for arbeidsrettet oppfølging av mennesker som har behov for oppfølging for å komme i arbeid. En utfordring er at mennesker i aktiv rus er krevende å arbeide med i forhold til arbeidsrettede tiltak, samtidig vet vi at arbeidsrettede tiltak kan være med å redusere et rus-bruk. NAV Vennesla har svært mange under oppfølging sammenlignet med andre kommuner, og en stor andel av disse har Arbeidsavklaringspenger som stønad- og er vurdert å ha en nedsatt arbeidsevne som følge av sykdom skade eller lyte. Vennesla kommune har både en høy andel voksne utenfor arbeidslivet, og en høy ungdomsledighet sammenlignet med andre kommuner. NAV har ansvar for det kommunale kvalifiseringsprogrammet. Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud til mennesker med langvarige oppfølgingsbehov, om opplæring, arbeidstrening og annen oppfølgingen vedkommende trenger for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Hovedmålgruppen er mennesker som har mottatt sosialhjelp over lang tid eller 26

96 står i fare for å komme i en slik situasjon. Kvalifiseringsprogrammet er et individuelt program, og kan også ha aktiviteter som trening, samtaler, behandling o.l. men skal hele tiden ha et arbeidsrettet fokus. Det stilles i de fleste tilfeller krav om aktivitet for å motta sosialhjelp. Vennesla kommune har TEAMET som tilbys Her utføres ulike jobber for kommunen, som betingelse for å kunne motta økonomisk sosialhjelp. Målsettingen med dette er kartlegging av brukeren, samt så tidlig som mulig overføring til ordinære arbeidsrettede tiltak, utdannelse eller ordinært arbeid. NAV Vennesla starter høsten 2014 i samarbeid med Vennesla videregående skole opp forsøket NAV i Skole, som handler om å bidra til at flere ungdommer gjennomfører videregående skole. En sosialfaglig veileder ansatt i Vennesla kommune skal da ha tilstedeværelse på skolen, og tilby sosialfaglig veiledning. Dette ut fra erkjennelsen av at svak gjennomføringsgrad hos en ungdom har sin årsak i sosiale utfordringer, og ikke nødvendigvis i skolefaglige problemstillinger. Dette prosjektet er del av et nasjonalt prosjekt som går over flere skoler/ kommuner, og har en ramme på tre år. 2.5 KOMMENTARER: Vil her oppsummere noen kommentarer og innspill som er kommet inn i forbindelse med kartlegging Barn og unge Barn som lever i familier med rus blir utsatt for en stor belastning. Kommunen har ingen egne tilbud til denne gruppen. Barn som trenger hjelp til det å være pårørende blir ofte henvist til spesialisthelsetjenesten, som heller ikke har et godt tilbud til denne gruppen. Vi erfarer at spesialisthelsetjenesten i kommunikasjonen med disse familiene sier at dette er noe de forventer kommunene tar ansvar for. Kommunen har mye bra forebyggende arbeid og tiltak for ungdommer. De finnes ei Ungdomsgruppe bestående av barnevernstjenesten, SLT- koordinator, u- skole, moonlight, politi; Dette er ei gruppe som drøfter saker som skolen har bekymring rundt. Barnevernet opplever at samarbeidspartnere melder tidligere nå enn tidligere, og at denne faggruppen kan være med å bremse uheldige miljøer som er i ferd med å etablere seg. Skolene synes det er vanskelig når en ungdom først har begynt å ruse seg jevnlig. Dette er særlig vanskelig når det gjelder ungdom i års alderen. Kommunen har begrenset med tilbud til ungdommer som har begynt å ruse seg. Kommunene har hatt flere ungdommer inne på institusjon den siste tiden. Dette er dyre plasser, og med årene kan det tenkes at dette er en økende kostnad. Barnevernet har 2 stillinger som jobber med oppfølging av ungdommer. Disse følger opp nesten 50 27

97 ungdommer, og klarer dermed ikke være så tett på som de ville ønsket. Barnevernet ønsker å ha mulighet til å jobbe mer miljørettet ut mot skolen. Vi ser at ettervern for ungdommer som kommer tilbake institusjonsopphold bør bli bedre, overgang fra barnevern til NAV kan være en utforing, det jobbes med å se på bedre løsninger her Ettervern: Hovedansvaret for oppfølgingen ligger i kommunens helse- og sosialtjeneste og kan skje parallelt med poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten, eller etter opphold i institusjon. Det er helt vesentlig at personer som har gjennomgått behandling i spesialisthelsetjenesten blir gitt et godt etterverns tilbud tilpasset hver enkelt. Dette innebærer at kommunen må ha oppfølging med mennesker som er i behandling, og ha fokus på hva som må være på plass når vedkommende kommer tilbake til kommunene. Det er da viktig at bruker opplever et koordinert hjelpeapparat, ansvarsgruppe og Individuellplan kan da være gode verktøy å bruke. Vi ser at Spesialisthelsetjenesten går mot mer og mer poliklinisk behandling fremfor døgnbehandling og at kommunen får et større ansvar. Viktig i oppfølgingsarbeidet er etablering i egnet bolig, økonomi, bistand til å skape innhold i hverdagen i form av aktiviteter, utdanning eller arbeidstrening og hjelp til å skaffe seg et sosialt nettverk. Brukerorganisasjoner, andre frivillige organisasjoner og stiftelser er et viktig supplement til de kommunale tjenestene. Mange har også utbytte av deltagelse i selvhjelpsgrupper etc. De som jobber med oppfølging av mennesker som har eller har hatt et rusproblem ser at de største utfordringene er boligmangelen, aktiviteter for de som ruser seg, og at det kan være lang ventetid for å få på plass arbeid/aktivitet etter at mennesker er blitt rusfrie. Andre utfordringer, er lang ventetid både på avgiftningsmulighet og i behandling. De fleste som har levd med rusproblemer lenge, har økonomiske problemer. Å få hjelp av økonomisk rådgiver i kommunen til å rydde opp i gjelden, kan bety mye for den videre rehabiliteringen. Det kan være nødvendig med grunnleggende opplæring i planlegging og husholdningsøkonomi. For mange vil dette være en betingelse for å komme seg ut av rusproblemene. Mange har dårlig økonomi, og det koster ofte en del å komme tilbake i samfunnet. Kommunen har vært år kostnader til ettervern i forhold til at det i noen tilfeller gis støtte utover normalt livsopphold til å kunne delta på ulike arrangementer, samvær med barn og lignende. Tiltak for å forebygge tilbakefall er viktig. Kommunen har lite tilbud på dag eller kveldstid til mennesker med rusutfordringer. Det er mange rusavhengige som har lite nettverk, nettverk er viktig for å opprettholde en rusfri tilværelse, det bør kanskje ses på om noen burde jobbe turnus med tanke på oppfølging på fritid evnt. Fritid med bistand for voksne. 28

98 2.5.3 Bolig: Kommunen mangler botilbud for flere grupper med rusproblematikk. For noen brukere bør botilbudet ligge vekk fra tett boligstrøk, da det oppstår «trafikk» til og fra leiligheten. For å skulle lykkes er det helt vesentlig at mennesker som har gjennomgått behandling og vil leve rusfritt, at de får bolig i et ordinært boligstrøk og ikke i et boligstrøk sammen med mange andre som ruser seg. Jenter/damer i rusmiljøet blir ofte utsatt for grov vold og trusler, og blir i tillegg ofte seksuelt utnyttet. Redselen for å bo alene er stor for mange damer. Et eget botilbud hvor menn ikke har adgang kan være en mulig løsning. Kommunen har i dag samlokalisert både unge og eldre rusavhengige i sammen bofellesskap, man anser dette som uheldig. Kommunen bør se på alternativ løsning for unge rusavhengige. Enkelte personer som i dag har oppfølging fra kommune har en kombinasjon med lettere psykisk utviklingshemming kombinert med rus, og har behov for annen kompetanse og oppfølging enn det kommunen klarer å tilby. Flere brukere har så stort bistandsbehov i forhold til sin rusavhengighet og psykisk lidelse at de verken kan nyttiggjøre seg av NAV eller Psykisk helse oppfølgingstilbud. Flere med psykiske plager har ikke nødvendig boevne til å klare seg alene. I årene fremover kan Bofellesskap, med forskjellig oppfølgingssystematikk være noe man bør vurdere å satse på Arbeid og Aktivitet: Rus gir ofte avvisning til arbeidsrettede tiltak. Arbeid/aktivitet kan gi følelse av mestring, rutiner i livet etc. som igjen kan gi mindre rus. Vi ser i følge intervjuene at brukerne selv ønsker å ha noe å gjøre. Pr. Dags dato har ikke kommunen noe å tilby mennesker som er ruspåvirket og ønsker å ha noe å gjøre. Vi ser også at det kan være noe ventetid på arbeidsrettede tiltak for de som kommer ut av behandling og er rusfrie. Flere mennesker sier at det å ha noe å gå til er en forutsetning for å lyktes Samarbeid/Tverrfaglig fora Kommunene har satset mye på forbyggende arbeid og har etablert flere tverrfaglige fora i arbeidet med ungdommer. Det er viktig at disse opprettholdes. Alle som jobber med kjernegruppemodellen gir gode tilbakemeldinger på dette. De som jobber med voksne gir uttrykk for at samarbeidet og kjennskapen til hverandre er godt utviklet, men noen opplever at det likevel i enkelttilfeller kan være vanskelig å bestemme hvilken enhet som har hovedansvaret for brukeren Kompetanseheving:. De fleste enheter gir uttrykk for at det er behov for kompetanseheving og kontinuerlig faglig oppdatering. Skole og barnehageansatte møter hver dag barn som lever i familier med uheldig bruk av rusmidler. Da vi vet at dette kan ha store konsekvenser er viktig at de ansatte er trygge på hvordan de best mulig skal fange opp og hjelpe disse barna. Ut i fra de intervjuene vi har hatt ser vi at skolens rolle kan ha stor betydning i det forebyggende 29

99 arbeidet En del av de ansatte gir utrykk for at de har lite kompetanse på det å oppdage rus i hjemmet. De er usikre, og ønsker klare rutiner, kursing og kontinuerlig oppdatering. De opplever at når de først er sikre i sin mistanke, så er rutinene klare. Kommunene har allerede mye kompetanse innenfor rus feltet som bør bli systematisert til å komme ut til de aktuelle instansene. De som jobber i skole og barnehage ønsker økt kompetanse på hvordan oppdage barn som lever i familier med rus, kommunen er med i modellkomuneforsøket som har gitt økt kompetanse på dette feltet til flere i kommunen. Flere har tatt videreutdanning innen rus, psykisk helse, hasj avvenning, psykososial arbeid blant barn og unge etc. Dette er kompetanse som kan videreføres til andre ansatte. De ansatte har behov for mer informasjon om hvordan fagmiljøene er organisert, og hvilken veiledning som kan ytes for å kunne gripe tak i utfordringer en ser i møte med barn og deres familie. De gir også utrykk for foreldrekursing. Barnehagene skryter av barnetamet, barnevernet og familiekontoret. Det at de kan diskutere saker anonymt, få råd ol. nevnes som positivt. De gir uttrykk for at de ønsker tilbakemelding fra bvt når de har meldt en sak. Både i forhold til hva som skjer, og evnt hva de kan hjelpe med. De ønsker mer samarbeid, økt kompetanse og tverrfaglige team, samt tidlig satsing og konkret handlingsplan. Føringene fra staten er at rusavhengige skal bruke seg det ordinære tjenesteapparatet. Man ser at det vil være nyttig at somatisk hjemmetjeneste har ansatte med formell ruskompetanse. Det blir stadig oftere behov for oppfølging derfra ift medisinering og tradisjonell somatisk pleie. Mange av tiltakene i kommunen blir naturlig ivaretatt i samarbeid med frivillige organisasjoner, lag og foreninger. De bidrar til mye godt forebyggende arbeid. Kommunen bør tilby kursopplegg som er rettet mot frivillige organisasjoner, lag og foreninger Brukermedvirkning Vi har fått innspill fra barn og unge, og hatt intervjuer med brukere som mottar kommunal rusoppfølging, samt hatt møte med brukerorganisasjoner. Barnas tanker om rusutfordringer (via barnas kommunestyre, vedlegg 3): De er opptatt at barn som lever i familier med rus skal bli ivaretatt. Noen er redde for å gå i sentrum, andre er opptatt av at alle barn skal ha mulighet til å delta på aktiviteter uavhengig av familiesituasjon og økonomi. Intervju med brukere som mottar oppfølging på grunn av nåværende eller tidligere rusmisbruk (se vedlegg 4): De er opptatt av oppvekstsvilkår, det å bli sett av voksne. De gir uttrykk for å ønske et A4 liv, ønske om jobb, fritidstilbud etc. 30

100 Møte med brukerorganisasjoner: Vi har hatt møte med to bruker organisasjoner, RIO( rusmisbrukernes interesseorganisasjon, og ATROP støtte og etterverns senter: De er tydelig på at de tenker det viktigste er å ha fokus på forebygging, barns som vokser opp i familier med rus og at det blir gitt et godt etterverns tilbud med egnet bolig, arbeid/aktivitet, nettverk etc. Det er også opptatt av brukermedvirkning på individ og systemnivå, og ønsker gjerne være med i utforming av rusfeltet. De sitter på en erfaringskompetanse som gjør at de vet hvor skoen trykker 5. 6 Utfordringer Kommunen har mye bra forebyggende arbeid, kommunene har også mye kompetanse på feltet, og det er satset på ulike tiltak for å endre på levekårsutfordringene kommunen har hatt i flere år. Etter gjennomgang av kartleggingen som er kommet inn ser vi følgende utforinger og behov i kommunen: Kompetanse blant barnehage og skoleansatte på hvordan oppdage barn som lever med rusmisbruk i hjemmet Flere hjelpetiltak til ungdommer år som har rusutfordringer. Gode rutiner for kartlegging for å oppdage rusutfordringer og omfang av rus, dette for å kunne sette inn riktig tiltak tidligst mulig Tilbud til mennesker som ruser seg og ønsker arbeid/aktivitet, både unge og voksne. Egne tilbud til barn og voksne som pårørende Tverrfaglige samarbeidsfora Egnede botilbud til mennesker med rusutfordringer. Økt kapasitet til oppfølging av rusavhengige Foreldre kursing Flere ettervernstiltak Flere arbeidsrettede tilbud 31

101 KAPITTEL 3 RUSMIDDEL POLITISKE MÅL OG STRATEGIER 3.1 NASJONALE MÅL OG STRATEGIER Regjeringen legger vekt på en helhetlig ruspolitikk i stortingsmelding se meg En helhetlig rusmiddelpolitikk, alkohol narkotika doping ( ) Målet er å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner, for tredjepart og for samfunnet og bidra til flere friske leveår for befolkningen. Det er fem områder som blir særskilt lagt vekt på: Forebygging og tidlig innsats I første rekke handler rusforebygging om et inkluderende samfunn: Trygge bomiljø, gode oppvekstsvilkår og fritidstilbud, arbeidsmuligheter og et godt arbeidsmiljø, utjevning av sosiale helse forskjeller, tiltak som hindrer marginalisering og innsats for å forebygge frafall fra skole. Det mest effektive forebyggende virkemidlet har vist seg å være at tilgjengelighet til rusmidler begrenses. Dette handler om at vi har en restriktiv alkohol politikk, forbud og innsats mot narkotikahandel og organisert kriminalitet, internasjonalt samarbeid og regelverksutvikling. Et grunnleggende behov alle barn har, er å bli sett og tatt vare på. Barn som har vært utsatt for vold, omsorgssvikt, overgrep eller har nærstående med rusproblemer eller psykisk lidelse har høy sannsynlighet for å utvikle rusproblemer. Voksne har ansvar for å se og ivareta disse barna. Dessverre blir de ofte oversett og ikke ivaretatt på grunn av voksnes uvitenhet, mangel på faglig trygghet og frykt for i å intervenere i privatlivets fred. Utfordringen er å identifisere utsatte barn tidligst mulig, og sørge for at bekymring utløser handling og oppfølging hvor det er nødvendig Samhandling- tjenester som jobber sammen: For å hjelpe noen på veien ut av et rusproblem må tjenester komme tidlig inn. Bedre samhandling er også en forutsetning for å lykkes. Det vil da være lettere å legge til rette for færre brudd i behandlings løpet Økt kompetanse og bedre kvalitet: Regjeringen sier at det skal ikke være en vilkårlig handling eller opp til den enkelte å identifisere et hjelpebehov. Det må baseres på faglig kompetanse og etikk. En forutsetning er opplæring i identifisering, symptomavveining og oppfølging av personell som arbeider med og er i kontakt med barn og unge, voksne og eldre er en forutsetning. Omfattende 32

102 kompetansebygging gjenstår fortsatt for at tjenesteutøvere er trygge i identifisering å gripe inn i en mulig problemutvikling. Barnehagen er en viktig arena for å fange opp barn som trenger hjelp. De viktigste risikofaktorene for problemutvikling hos barn er konflikter mellom foreldre etter samlivsbrudd og det å ha foreldre med psykisk lidelse eller rusproblemer. Symptomer kan være søvn- og atferdsproblemer, emosjonelle vansker og kognitive utviklingsforstyrrelser. Andre kjennetegn er sosial unnvikelse, redusert tiltro til egne ressurser og nedsatt selvfølelse. God selvtillit og sosial kompetanse er viktig for at barn skal bli mer robuste og stå bedre rustet når de sener blir introdusert til rusmidler. Barnehagen skal bidra til en god barndom og at barn blir selvstendige individer og lærer å ta ansvar Hjelp til tungt avhengige- redusere overdosedødsfall: Ved bruk av heroin og andre opiodholdige stoffer øker risiko for å dø av overdose, den øker enda kraftigere om stoffene injiseres. I Norge har vi et høyt antall rusavhengige som injiserer. Et mål og å redusere injisering og at det kan hjelpe til at de blir færre overdoser. Informasjon og veiledning til injiserende rusavhengige kan også muligens være med å bidra. For pasienter I LAR halveres risiko for å dø av overdose I motsetning til de som star i kø for LAR behandling. Ved utskrivelse av rusbehandling er det økt risiko for overdose, det er da viktig at kommunen har et godt tilbud for at dette skal unngås Innsats for pårørende og mot passiv drikking Det er mange pårørende som rammes rundt en person med et rusproblem. Regjeringen sier at for rusmiddelpolitikken skal konsekvenser for tredjeperson (passiv drikking) være premissgivende. Ofte utøves det vold av personer som er ruspåvirket, det gjelder også i nære relasjoner. Det er i hjemmet barns holdninger og atferd i stor grad formes, foreldre har stor påvirkning som forbilder. Barn skal ikke vokse opp i miljøer som er preget av rusmiddelbruk, jf. barnekonvensjonen artikkel 33 som sier at man skal beskytte barnet mot ulovlig bruk, produksjon og omsetting av narkotiske stoffer. For hver person som er avhengig av alkohol, er det i gjennomsnitt tre personer som sliter med symptomer og reaksjoner direkte knyttet til den alkoholavhengiges atferd og problemer 3.2 VENNESLA KOMMUNES MÅL OG STRATEGIER Kommunens mål og strategier skal være i tråd med kommuneplanen og de nasjonale føringer. Kommuneplanens samfunnsdel fokuserer på to hovedtema; Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstsvilkår 33

103 Utvikling befolknings-/næringsutvikling En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere Det er en viktig utfordring for kommunen å føre en alkohol politikk som balanserer næringslivets interesser og sosiale og helse politiske hensyn. Det er ikke lagt opp til noen endringer i alkohol politikken i kommunen. Kommunen har ingen rapporterte hendelser med salg til mindreårige eller til overstadig berusede. De alkoholpolitiske retningslinjer samt føringer fra Rusmiddelpolitisk handlingsplan skal følges ved tildeling av salgs og skjenkebevilgninger. Kommunen bør strebe en generell forpliktelse om at en i Vennesla kommune ikke nyter rusmidler på arrangementer der mindreårige har adgang, det bør også arbeides for at flest mulig av arrangementer ment for voksne også arrangeres rusmiddelfritt. Kommunen må gjøre seg kjent med de til enhver tid gjeldende nasjonale handlings- og strategiplaner på rusfeltet. Det er disse som skal være utgangspunktet for utvikling av kommunens mål og strategier. Kommunens hovedfokus bør være forebygging og tidlig intervensjon Hovedmål for ruspolitikken i Vennesla Alkohollovens målsetning om å redusere de negative konsekvensene som rusmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet skal også ligge til grunn for rusmiddelpolitikken i Vennesla Forebygging og samhandling Mål: Vennesla kommune har samordnende tjenester internt med tidlig koordinert innsats, samt fokus på holdningsskapende arbeid. For å sire barn og unge en best mulig oppvekst og utvikling, er det viktig at kommunale instanser har et koordinert og kvalitetsmessig godt tilbud på tjenestene. I alt forebyggende arbeid er tidlig innsats avgjørende for å sikre en god utvikling. Det er derfor viktig å ha gode og samordnede rutiner som ivaretar barns oppvekstsvilkår fra fødselen av. Innbyggerne i kommunen bør få et mest mulig bevisst forhold til rusmidler og rusmiddelmisbruk. Å forhindre rusmiddelmisbruk blant ungdom er viktig for å sikre et godt ungdomsmiljø lokalt. Foreldre en den viktigste ressursen i forhold til å forebygge rusbruk hos barn og ungdom. Det er vesentlig at det er høyt fokus på foreldrekontakt/ foreldreaktiviteter som kan være med å så gode holdninger. Bred mobilisering og et godt samspill mellom offentlige myndigheter, foreldre, frivillige organisasjoner og ungdomsmiljøer er av særlig betydning for å forhindre en negativ utvikling. Kommunen bør arbeide for at idrettslag og andre frivillige organisasjoner bør ha et fokus på breddeaktiviteter, dvs sunne aktiviteter som har mengden av barn og ungdom som målgruppe. Det bør i de frivillige organisasjonene være et høyt fokus på foreldreinvolvering, der målsettingen er å hindre at barn faller ut av sunne fritidstilbud Skolene skal ha tiltak som kan være med på å skape gode holdninger blant barn på lang sikt. 34

104 Kommunen skal ha fokus på forebyggende arbeid/akan blant sine ansatte. Strategi: System og rutiner for koordinert internt samarbeid skal stadig videreutvikles Tilgjengelige verktøy skal benyttes til kartlegging og observasjon utført av ulike instanser Kommunen skal bidra til rusfrie oppvekst- og ungdomsmiljøer ved å sikre gode systemer og rutiner for oppfølging og tiltak. Kommunen skal tilby støttefunksjoner for å holde barn i organisert aktivitet Kommunen skal legge til rette for egne aktiviteter for de barn og unge som faller utenfor organiserte fritidstilbud SLT-strukturen (Samordning om Lokale Kriminalitetsforebyggende Tiltak)/kjernegrupper blir innarbeidet i alle alderstrinn. Kommunen skal ha fokus på foreldrenes rolle i det holdningsskapende arbeidet Tilby kursopplegg som er rettet mot frivillige organisasjoner, lag og foreninger Opplæring til salgs og skjenkesteder Kommunen skal jobbe med holdninger og AKAN blant ansatte Redusere skadevirkning for den enkelte, pårørende og samfunnet Mål: Det skal jobbes for å redusere bruk og skadevirkning av rusmidler Barnehageansatte og skoleansatte møter hver dag barn og unge som lever i familier der det foregår uheldig bruk av rusmidler. Skole og barnehageansatte skal jobbe for å se og hjelpe disse barna. Skolene skal ha faglige opplegg til bruk i undervisningen, som trygger barn og unge i å søke hjelp. Det er viktig å spille på lag med frivillige organisasjoner, idrettslag, velforeninger og lignende for å sikre at disse i størst mulig grad bidrar til reduksjon av alkoholkonsumet. En restriktiv alkohol politikk vil også være med på å redusere alkoholforbruket. Langvarig rusmisbruk fører ofte med seg dårlig psykisk og fysisk helse. Der viktig at de som har et omfattende rusmisbruk også får den hjelpen de har behov for. Det finnes noen 35

105 rusavhengighet som ikke ønsker å leve rusfritt. Et viktig fokus er at de får hjelp til økt livskvalitet. Noen vil ha behov for hjelp til å bo. Hjelpeapparatet bør uansett jobber med motivasjonen til rusfrihet. Mange pårørende til rusavhengige lever i konstant beredskap. Det er viktig at kommunens hjelpeapparatet innenfor rusfeltet har oversikt og vet hvor pårørende kan få hjelp. Strategi: Heve kvaliteten og redusere skade for de med langvarig og omfattende rusmisbruk(eks. å redusere overdose) Legge til rette for at brukere kan delta med sine ressurser. Fokus på pårørende(den tredjepart/passiv drikking), både barm og voksne Tjenestene kan ikke utføres av kommunen alene. En må søke å styrke frivilling engasjement fra familie, lokalsamfunn, organisasjoner o.a. Differensiert og egnet botilbud Involvere bruker og pårørende organisasjoner i utvikling av rustjenester Følge de alkoholpolitiske retningslinjene Økt kompetanse og bedre kvalitet Mål: Øke kompetanse og bedre kvaliteten på tjenestene Kommuneplanen trekker frem mål om å være en attraktiv arbeidsgiver som skal klarer å rekruttere nok arbeidskraft. Ha kvalifiserte og motiverte ansatte, og at kompetanse utvikling da er viktig. Rusmiddelpolitikk handlingsplan må også følger opp kommuneplanens mål. Ut i fra kartleggingene som er blitt gjort, ser at flere har behov for økt kompetanse innen dette feltet. Vi ser også at det ligger mye kompetanse i kommunen som man mulig kan systematisere på en måte som gjør at den kompetansen som de ansatte har opparbeidet seg kan videreføres til flere, både når det gjelder kompetanse på det forebyggende og på oppfølging og behandling. I årene fremover vil kommunen få mer og mer ansvar også for behandling. Brukere og pårørende sitter med erfaringskompetanse som er viktig for rusfeltet. Kommunen bør jobbe for å styrke brukerinnflytelsen på rusfeltet. Et utvidet samarbeid med bruker og pårørende organisasjoner vil utvilsomt bidra til en kvalitetsutvikling av tjenestetilbudet. Vi vet at mangelfull eller dårlig forbyggende tiltak fører til økt behov for oppfølging og rehabilitering av rusavhengige. For at kommune skal kunne planlegge ruspolitikken er det en forutsetning at politikerne får oversikt over russituasjonen i forhold til ungdom, og at man i forhold til de voksne får kartlagt omfang av rusmisbruk og forventet tjeneste behov det neste året. Strategi - Implementering av rop retningslinjene - fokus på tidlig intervensjon 36

106 - Få oversikt over kompetansen som finnes i kommunen - Lage nettside for som kan benyttes av ansatte, brukere og pårørende - Gjennomføring av Brukerplan og ungdata - Økt samarbeid med bruker og pårørende organisasjoner Oppfølging av rusavhengige som ønsker et rusfritt liv Mål: Rusmisbrukere som ønsker å komme ut av et rusmisbruk, skal oppleve et hjelpeapparat som fungerer til det beste for brukeren Det er viktig å gi støtte når motivasjonen er der, og kommunen jobber kontinuerlig med motivasjon. Man skal i størst mulig grad legger til rette for at det offentlige behandlingsapparatet skal brukes. Likevel bør det være rom for bruk av private omsorgsinstitusjon i påvente av statlig behandlingsplass, dersom ventetid er lang og det anses som beste for bruer. De psykososiale forhold som bolig, arbeid/aktivitet og nettverk er viktig for at den enkelte skal lykkes i sin rehabilitering og etterverns fase. Strategi: - Tilby koordinator og/eller individuell plan for de med behov for langvarige og koordinerte tjenester - Godt tverrfaglig samarbeid - Fokus på brukermedvirkning - Samordne og sikre et godt ettervern - Det skal legges til rette sånn at den enkelte er mest mulig selvhjulpen og skal kunne bo i sitt eget hjem - Egnet botilbud 37

107 KAPITTEL 4 TILTAKSMATRISE Flere enheter har gitt utrykk for at de ønsker en oversikt over hvem som gjør hva, og hva som finnes av tilbud. Tiltaksmatrisen er derfor delt inn i de tilbud som finnes i dag både når det gjelder universelle forebyggings tiltak, tiltak som er for risikoutsatte samt oppfølging og rehabilitering av rusavhengige. Ved å lage en konkret tiltaksmatrise, vil både ansatte, samarbeidspartnere, brukere og pårørende i kommunen kunne få en oversikt over tiltak som finnes. Det er også lagt en egentiltaksmatrise som skisserer nye tiltak og forslag til nye tiltak: Ut i fra beskrivelsen og vurdering av dagens russituasjon, samt innkomne svar fra undersøkelsene vi har hatt ute, foreslås satsningsområder med tilhørende tiltak. Nåværende tiltak, nye tiltak og forslåtte tiltak sammenfattes i tre tiltaksmatriser. 4.1 NÅVÆRENDE TILTAK Tiltak MÅL Allmennforebyggende tiltak Kartlegge rusmiddelbruk i og rundt graviditet Veileder ved mistanker om rus i svangerskapet Familiesenteret Helsestasjon for barn 0-5 år Hindre bruk av rusmidler i graviditet Hindre skade av foster i graviditet Gir foreldre- og familiestøttende Rådgivning og veiledning til familier med barn og unge fra 0-20 år.. - Hjemmebesøk - Sped og småbarns undersøkelser - Foreldreveiledning, rådgivning og Forebyggende tiltak for risikoutsatte grupper Oppfølging og rehabilitering av rusmiddel misbrukere Gravide Gravide Gravide Barn og familie Gravide Gravide Barn og familie Barn og unge fra 0-20 Foreldre og barn 0-5 år Barn og unge fra 0-20 Foreldre og barn 0-5 år Ansvarlig Merknader Kostnader Barn og familie Barn og familie Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer 38

108 4.1.5 Skolehelsetjenest en Helsestasjon for ungdom helseopplysning individuelt og i gruppe - Vaksinasjon - Sosialt nettverksarbeid - Tverrfaglig samarbeid, individuell plan og ansvarsgrupper Forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot barn og ungdom fra 6-20 år og deres familier. Gi veiledning, rådgivning og helseopplysning til ungdommer Barn og unge 6-20 år Barn og unge 6-20 år Barn og familie Skolene Ungdom Ungdom Barn og familie Skolene Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer 39

109 Tiltak MÅL Allmennforebyggende tiltak Hjelpetiltak i barnevernet Modellkommune forsøket/ veileder fra Uro til handling Barneteamet Zippys venner 4.1,11 Trivsel leder Mobilt team Sette inn tiltak der det er nødvendig for å bedre foreldrenes omsorg for sine barn, hindre problematferd hos barn, eller for å forhindre problemer i barnets eller familiens øvrige nettverk Økt kompetanse og bevissthet i hjelpeapparatet om barn av foreldre som har psykiske problemer og / eller misbruker rusmidler. Veiledning til barnehage ansatte i saker de har en vond magefølelse Verdiprosjekter i forhold til å bygge holdninger Trivselsprogrammet er et program for mer aktivitet og økt trygghet i friminuttene Kommunalt lavterskeltilbud som bistår skolene med tilrettelegging for elever med atferd- og samspillsproblematikk Alle barn i barnehage alder Forebyggende tiltak for risikoutsatte grupper Oppfølging og rehabilitering av rusmiddel misbrukere Barnefamilier Barnefamilier Barn og familie Barn av foreldre som har psykiske problemer og / eller misbruker rusmidler Alle barn i barnehage alder Barn av foreldre som har psykiske problemer og / eller misbruker rusmidler Ansvarlig Merknader Kostnader Oppvekstse ksjonen Barn og familie Prosjekt ut 2014 Dagligdrift innenfor vedtatte rammer Dagligdrift innenfor vedtatte rammer Oppvekst seksjonen Barn i 1-4 trinn Barn i 1-4 trinn Skolene Dagligdrift innenfor vedtatte rammer Barn i skolealder Barn i skolealder Hele grunnskolen Skolene Oppvekst seksjonen Dagligdrift innenfor vedtatte rammer Dagligdrift innenfor vedtatte rammer 40

110 Tiltak MÅL Almenforebyggende tiltak HelArt : Agressive replacement training Alle har en psykisk helse Vær røykfri prosjekt Trening av sosial kompetanse Gi elever basiskunnskap om psykisk helse og hvordan håndtere dette Tobakksforbyggende program. Forebygge at ungdom begynner å røyke Ungdoms trinnet Elever i 8 klasse Ungdoms trinnet Forebyggende tiltak for risikoutsatte grupper Ungdoms trinnet Elever i 8 klasse Oppfølging og rehabilitering av rusmiddel misbrukere Ansvarlig Kommentarer Kostnader Skolene Skolene Sosiallærer og helsesøster Skolene Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer Sosiallærer Være et Lavterskel tilbud som er tilgjengelig for skolens elever Elever i skolen Elever i skolen Elever i skolen Skolene Daglig drift innenfor vedtatte rammer SLTkoordinator Kjernegrupper Samordne alle kriminalitetsforebyggen de tiltak mot barn og unge i kommunen Tverrfaglig individrettet samarbeid rettet mot ungdom i risikosonen Ungdom Ungdom Ungdom STLkoordinator Ungdoms trinnet, VGS Ungdomstrinnet, VGS Oppvekst seksjonen SLTkoordinator SLT/Moonlight/skole/ politi Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer 41

111 Tiltak MÅL Almenforebyggende tiltak Miljøarbeidertea met Fritid med bistand Moonlight D`voice festivalen Sommerjobb prosjekt Tverrfaglig team som skal følge opp ungdommer som sliter på skolen, i fritiden og hjemme. Hjelp til en meningsfull fritid for risikoutsatt ungdom Aktivitetshus. Hovedmålsettingen er å gi ungdom økt selvtillit. Et alternativ til Ungdom som ikke er med i organisert fritidsaktivitet. Et sted å samles i rusfrie, trygge omgivelser Rusfri ungdomsfestival 30april -1 mai Tilby sommerjobb til ungdommer Ungdoms trinnet, VGS Forebyggende tiltak for risikoutsatte grupper Ungdom Ungdom som har bistands behov får bistand for å komme inn i fritids aktiviteter Ungdoms trinnet, VGS Oppfølging og rehabilitering av rusmiddel misbrukere Ansvarlig Kommentarer Kostnader SLT Koordinator Frivilligsent ralen Enhet for kultur Ungdom Ungdom STL koordinator Ungdom Ungdom SLT koordinator Enhet for Kultur/ Moonlight Medlemmer fra Kultur / Moonlight, Barn og familie, NAV Frivilligsentralen står ansvarlig, og samhandler med innsøkende enheter (mest Kultur/ Moonlight og Barnevern) Samarbeid med nabokommuner Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer 42

112 Drop in Bedre mestring av skolen, faglig og sosialt SLTarbeidsutvalg Ungdomsgruppe Praktisk koordinering av kriminalitetsforebyggen de arbeid Identifisere og sette inn riktig tiltak tidligst Kompis Meningsfull fritid for barn som av ulike grunner ikke er aktive på fritiden Dagravn Dagravnene er synlige i skolenes område fra fra kl til gjennom hele uka Informasjonsheft e Tegn og symptom undervisning Kortprogram (foreldremøter for barn i risko for hasjrøyking) Informasjonshefte om narkotika og rusmidler Politiet har holdt foredrag for foreldre og lærere mht tegn og symptomer på narkotikamisbruk Hindre ungdom i å røyke hasj Ungdom Ungdom SLT koordinator SLTkoordinator Ungdom Ungdom SLT koordinator i samarbeid med ungdoms skole og barnevern Mellomtrinnet Mellomtrinnet Frivillig sentralen i samarbeid med Alle på ungdomsskole og videregående Deles ut til foreldre i 8 klasse Alle på ungdomsskole og videregående Deles ut til foreldre i 8 klasse kommunen Frivillig sentralen, STL, ungd.skole og vg.skole. Politi med støtte fra Lions Alle aldre Alle aldre Politi Ungdom og deres foreldre SLT koordinator Politiet Tverrfaglig gruppe som arbeider systemrettet mot ungdomsgruppa. Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer Dagligdrift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer 43

113 Ungdata Kartlegge oppvekstsituasjonen blant barn og unge Hasj avvenningskurs Brukerplan Ungdomsteamet Tilby hasjavvenningskurs til mennesker som har et ønske om å slutte med cannabis Få oversikt over omfang og karakter av rusmisbruk i kommunen. Vil være nyttig i planlegging av fremtidige behov for tjenester Tettere oppfølging på ungdom for å få flere ungdommer nærmere arbeid/utdanning Teamet Gi praksis over en kort periode, kartlegge og få unge brukere videre mot arbeid Unge mødre prosjektet Gir veiledning til unge mødre i forhold til arbeid, utdannelse, oppdragelse, selvhevdelse og annet som bygger gode foreldre Ungdom i 10 klasse og 1 på vgs. Ungdom år Ungdom år Ungdom som mottar sosialhjelp, år Ungdom og voksne Innbyggere i kommunen som vurderes av en enhet til å ha et rusmiddelmisbr uk Ungdom år SLT koordinator Ungd.skole VG.skole. SLT koordinator NAV NAV Det er mange i kommunen som har kompetanse, har gjennomgått kursing. Bør være et mål at dette kan tilbys både til ungdom og voksne. Nav tar ansvar for initiativ til gjennomføring og koordinering. Alle aktuelle enheter utfører kartlegging en gang i året. Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer NAV Evalueres 2014 Finansiering ut Deretter avvikling av satsningen. NAV Arbeid som vilkår for økonomisk sosialhjelp Unge mødre NAV Evalueres 2014, etter tre års drift. Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer 44

114 Tiltak MÅL Almenforebyggende tiltak RUBIN Oppfølging av mennesker med rusutfordringer, hvor målet er å bli øke selvstendighet Jegersberg Langsiktig rehabilitering i et bofellesskap hvor målet er å bli uavhengige og kan forsørge seg selv Samtaler/enhet psykisk helse Hjørnet dagsenter Hunsøya bofellesskap Forebyggende tiltak for risikoutsatte grupper Støttesamtaler Voksne fra 18 år og oppover Sosialt tilbud til mennesker med en psykisk sykdom Botilbud for mennesker som har boligsosiale utfordringer Voksne fra 18 år og oppover Oppfølging og rehabilitering av rusmiddel misbrukere Voksne fra 18 år og oppover Voksne fra 18 år og oppover Voksne fra 18 år og oppover Voksne fra 18 år og oppover Rusavhengige som har behov for tett oppfølging i bolig Ansvarlig NAV NAV Psykisk helse Psykisk helse Psykisk helse Iverksatt Planlagt iverksatt Merknader Samarbeidsavtale om driften, med Kristiansand kommune som vertskommune. Søgne, Songdalen, Vennesla og Lillesand er samarbeidskommuner sammen med Kristiansand. Bolig tildeles av tildelingsutvalget Kostnader Daglig drift innenfor vedtatte rammer Årlig driftstilskudd Pris per deltaker Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer Boligtildeling Rett bolig til rett person Voksne fra 18 år og oppover Voksne fra 18 år og oppover NAV Kommunen har tilgang på ca 300 boliger som tildeles etter søknad. Tildelingen gjennomføres av et kommunalt tildelingsutvalg, som er tverrfaglig sammensatt. Daglig drift innenfor vedtatte rammer 45

115 IP (individuell plan) Gjeldsrådgiver Koordinere tjenester til mennesker som har behov for det Tilby gjeldsrådgivning til mennesker som har behov for det AKAN - Forebygge rus og avhengighetsproblemati kk i arbeidslivet - Alle som jobber i Vennesla kommune skal oppleve et godt og trygt arbeidsmiljø også i forhold til rus og avhengighetsproblemati kk. Alle aldre Alle aldre Alle aldre Alle enheter som er i kontakt med mennesker som har behov for koordinerte tjenester Voksne NAV personer med gjeldsutfordrin Ansatte i kommunen ger. Ansatte i kommunen Ansatte i kommunen Rådmannen IP er et verktøy for koordinering av innsats/ tjenester med utgangspunkt i brukers behov. Alle enheter skal tilby dette etter behov. Daglig drift innenfor vedtatte rammer Daglig drift innenfor vedtatte rammer 46

116 4.2 Nye tiltak (fra 2014) Tiltak MÅL Almenforebyggende tiltak Nav i skole Motvirke at ungdom slutter i videregående opplæring. Øke gjennomføring. Motivere flere til å ta videregående opplæring Ungdomslos Følge med og følge opp forandringer i risikoutsatt ungdommers situasjon og sette inn tiltak for å hindre negativ Styrke oppfølging av ROP brukere Prosjekt RUS Kompetanse. Heving av kompetanse i forhold til rus i kommunen Likemenn/erfaringskonsulent utvikling. Styrke RUBIN, spesielt i forhold til rus/ psykiatri. Kompetanseheving på tvers i kommunale enheter. Tilsette medarbeidere i deltidsstillinger med brukerfaring fra rus. Kompetanseheving i fagmiljøet samt veiledning av brukere. Forebyggende tiltak for risikoutsatte grupper Elever i VGS alder Forebyggende tiltak for risikoutsatt ungdom år Oppfølging og rehabilitering av rusmiddel misbrukere Ansvarlig NAV SLT koordinator Iverksatt Planlagt iverksatt Prosjekt med oppstart høsten 2014 Prosjekt med oppstart høsten 2014 Voksne NAV Prosjekt med oppstart høsten 2014 Alle aldre Alle aldre NAV Prosjekt med oppstart høsten 2014 Voksne Voksne NAV Prosjekt med oppstart høsten 2014 Kostnader Prosjektmidler Prosjektmidler Prosjektmidler Prosjektmidler Prosjektmidler 47

117 4.3 Foreslåtte tiltak / anbefalinger fra arbeidsgruppen: Tiltak MÅL Almenforebyggende tiltak Kurs/seminar til frivillige organisasjoner Lage en oversiktlig nettside hvor oversikt over alt som finnes i kommunal og frivillig regi Kjærlighet og grenser Ansvarlig alkohol håndtering Gi barn- og ungdomsledere informasjon og kompetanse på ulike tema som kan være med å forbygge rusbruk. Brukere, pårørende og ansatte bør gis bedre oversikt over hva som finnes av tilbud Målsetting: Styrke kommunikasjon og relasjon i familien, styrke familien og tenåringen i møte med samfunnets utfordringer, forebygge bruk av alkohol og andre rusmidler blant tenåringer Høyere kompetanse blant salgs og Alle aldre Alle aldre og alle grupper 7 klasse og Foreldre Forebyggende tiltak for risikoutsatte grupper 7 klasse og Foreldre Oppfølging og rehabilitering av rusmiddel misbrukere Ansvarlig Kommentarer Evt behov NAV SLT koordinator Frivilligsentralen har gjennomført noe av dette, men har behov for et samarbeid med kommunen, samt at det avsettes noe midler. Søkes løst i løpet av 2015 gjennom kompetanse hevingsprosjektet (4.2.4) Voksne Rådmannen Behov for bedre retningslinjer i saker vedr Ressurs kr 48

118 4.3.5 Fritidsmesse skjenkesteder i forhold til ansvarlig alkohol håndtering Vise hva som finnes av fritidstilbud Alle aldre Alle aldre Alle aldre Frivilligsentralen organiserer i samarbeid med kommunen og frivillige organisasjoner. skjenkebevillinge r Også behov for kompetanse og kapasitet i kommunen i forhold til å kunne veilede bedrifter i håndtering av skjenkebevilling Behov for et formelt samarbeid med kommunen samt noe driftsstøtte Årlig rus seminar Det bør gjennomføres et årlig rus seminar for alle aktuelle enheter i kommunen Rådmannen De fleste enheter har noe ansvar for rusfeltet behov for felles kompetanse heving Arbeid/aktivitet Kommunen bør jobbe for å få på plass et arbeids/ aktivitetstiltak også til de som er i aktiv rus. Alle rusmiddel misbrukere med oppfølgings vedtak NAV Avhengig av midler for at dette skal kunne gjennomføres, Vil medføre mindre aktiv rusing, og bedre overgang til arbeid og utdannelse (2 årsverk) Oversikt over russituasjonen i Årlig oppdatering for levekår/ kommunestyret Rådmannen 49

119 kommunen Samarbeidsfora Sommerprosjekt over rus situasjonen i kommunen. Gi de folkevalgte godt beslutnings grunnlag for prioriteringer. Kommunen bør ha et samarbeids fora hvor en kan diskutere vanskelige saker med uklart grensesnitt mellom enheter. Om mulig bør rammen for sommer prosjektet økes behov for 15 nye plasser Risikoutsatt ungdom år. Kommunalsjefer Behov for å lande enkelte saker der det er tvil om hvilken enhet som skal gi hvilke tjenester

120 Kommentarer til de enkelte punktene i tiltaksmatrisen: 4.1 NÅVÆRENDE TILTAK Kartlegge rusmisbruk i og rundt graviditet Jordmor følger veileder fra helsedirektoratet, og benytter seg av ulike verktøy og samtaleteknikker for å få avdekket om det er eller har vært rus i svangerskapet Veileder ved mistanke om rus i svangerskapet: Det er utarbeidet en veileder ved mistanke om rus i svangerskapet, som skal være med på å hindre skade av foster i graviditet Familiesenteret: Gir foreldre og familie støttende rådgivning og veiledning til familier med barn og unge fra 0-20 år. Tjenesten er et lavterskeltilbud som skal fremme barn og unges psykiske helse og bygge relasjoner innad Helsestasjon for barn 0-5 år Driver med hjemmebesøk, spe og småbarns undersøkelser. Foreldreveiledning, rådgivning, helseopplysninger individuelt og i gruppe. Vaksinasjon, sosialt nettverksarbeid, tverrfaglig samarbeid, individuell plan og ansvarsgrupper Skolehelsetjenesten Jobber med forbyggende og helsefremmende arbeid rettet mot barn og ungdom fra 6-20 år og deres familier Helsestasjon for ungdom Har ansvar for veiledning, rådgivning og helseopplysning i forhold til: ungdom, samliv og seksualitet, Psykisk helse, Somatisk helse, Livsstil og helse, Ungdom med spesielle behov, Tverrfaglig samarbeid Forebyggende tiltak i hjemmet/barnevernet Barneverntjenesten setter inn hjelpetiltak for å bedre foreldres omsorg for sine barn, for å hindre atferdsproblemer hos et barn eller for å forhindre problemer i barnets eller familiens øvrige nettverk. Barnevernstjenesten kan sammen med foreldre sette inn mange forbyggende tiltak: Råd og veiledning fra aktuelle instanser, avlastningstiltak i hjemmet, støttekontakt, besøkshjem, behandlingstilbud eller tilsyn i hjemmet. Andre aktuelle tiltak kan være frivillige institusjonsplasseringer, økonomisk stønad, ansvarsgrupper, barnehage, skolefritidsordning Barnevernet vurderer også tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktiviteter, bidra til at barnet får tilbud om utdanning /arbeid. Noen barn gis også etter en konkret vurdering anledning til å bo utenfor hjemmet. 51

121 4.1.8 Modelkommune prosjektet Er forbyggende arbeid som retter seg mot barn av foreldre med psykiske lidelser/rusmisbruk. Målsettingen er å utvikle gode modeller for å fange opp og sette inn virksomme tiltak for barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre, og at de får til godt samarbeid mellom de ulike hjelpetjenestene. Det er i løpet av prosjektperioden utarbeidet en handlingsveileder som inneholder en oversikt over alle rutiner for oppfølging av barn og unge i kommunen på tvers av enheter. Prosjektet går ut 2014, og det jobbes mot å videreformidle kompetansen til alle aktuelle i kommunen Barneteamet: Et lavterskeltilbud i barn og familieenheten for barnehagene i Vennesla kommune. Dette er et team bestående av en representant fra helsestasjon, fra PPT, fra barnevernet, fra psykisk helse samt psykolog Målet er å gi veiledning til ansatte i barnehage i saker de har en vond magefølelse Zippys venner Er et program som brukes i 1-4 trinn. Målsettingen er å lære barn å identifisere og snakke om følelser. Mestre dagliglivets utfordringer og støtte andre som har det vanskelig. Forskning i Norge vise at programmet gir økt mestring, bedre faglig fungering, bedre klassemiljø og mindre mobbing Trivselsledere: Alle barne- og ungdomsskolene i Vennesla har valgt å bli med på TRIVSELSPROGRAMMET. Med Trivselsprogrammet legger elev-valgte trivselsledere til rette for aktiviteter i friminuttene. Her er det snakk om at elever stimulerer elever, og at de voksne i miljøet legger til rette for dette både fysisk og psykisk. Trivselsprogrammets mål er å: fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner redusere konflikter blant elever fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt Mobilt team: Er et kommunalt lavterskeltilbud som bistår skolene med tilrettelegging for elever med atferd- og samspillsproblematikk. Mobilt team tilbyr hjelp, samarbeid og veiledning til skolene i forbindelse klassemiljø utfordringer, med tilrettelegging for og undervisning av elever med sosiale emosjonelle vansker og liknende. De har som mål å starte opp nye saker innen en uke etter mottatt henvendelse. Mobilt team deltar i samarbeid mellom hjem og skole, og i tverretatlig samarbeid. Skoler, foresatt, PPT og andre kan kontakte Mobilt team direkte HelART Vennesla ungdomsskole satser nå på prosjektet ART. ART er trening av sosial kompetanse. Skolen, sammen med heimen er en viktig arena for å gi barn og unge følelsen av å bli sett og bety noe. Dette gir et godt læringsgrunnlag. 52

122 4.14 Alle har en psykisk helse: Sosiallærer og helsesøster gjennomfører dette i 8 klasse. Det dreier seg i hovedsak om å gjøre elevene kjent med begrepet psykisk helse og gi dem basis kunnskapen som trengs for å kunne håndtere tematikken på en god og fruktbar måte Vær røykfri prosjekt Forebygge at ungdommer begynner å røyke Sosiallærer Sosiallærer har forebyggende samtaler og oppfølging av elever med sosiale utfordringer, men også faglige, personlige forhold i og utenfor skolen SLT-Koordinator Skal samordne alle kriminalitetsforebyggende tiltak mot barn og unge Kjernegruppe - " Venneslamodellen" En kjernegruppe kan karakteriseres som et tverrfaglig oppfølgingsteam med faste medlemmer. Medlemmene representerer ulike instanser og etater som for eksempel skole, barneverntjeneste, helsesøster, moonlight og politi. Hvem som utgjør den enkelte kjernegruppe varierer. En kjernegruppe kan også suppleres med andre instanser ved behov. Alle møtene i kjernegruppene foregår på den enkelte skole Miljøarbeiderteamet: Er et samarbeidsteam. Dette teamet består av representanter fra Enhet for Kultur, SLT, barnevernstjenesten og NAV. Disse møtes 4t hver 14 dag for felles veiledning og skal i særlig grad følge opp ungdommer som sliter på skolen, i fritiden og hjemme Fritid med bistand Frivilligsentralen i samarbeid med kommunen tilbyr Fritid med bistand. Dette er en metode som går ut på å hjelpe mennesker med ulike bistandsbehov inn i fritidsaktiviteter. Metoden bygger på et mestringsperspektiv, med fokus på den enkeltes ønsker, drømmer og behov. «Fritid med bistand» har sitt teoretiske fundament knyttet til empowerment. Metoden kan forstås som en prosess hvor mennesker bygger opp evnen til å handle på egne vegne, og på den måten styrker selvbildet sitt. I tråd med dette legges det vekt på at inkludering bare er meningsfull dersom det er tale om sosial inkludering gjennom samhandling og aksept Moonlight: Et rusfritt fritidstilbud for ungdomsskoleelever. De ansatte samarbeider med SLT om forebyggende tiltak for ungdom. - Et alternativ til ungdom som ikke er med i noe organisert fritidsaktivitet. - En plass der ungdommen kan samles i trygge omgivelser. - Et sted der ungdommen blir sett for sine ressurser. - Et sted der ungdommen kan være med å bestemme. I tillegg til å ha åpent 4 dager i uka, tilbyr Moonlight ulike grupper: Jentegruppe, Fotogruppe, Dansegruppe, Guttegruppe, DJ- gruppe(teknisk lyd og lyd), Sanggruppe, Mediegruppe, Crossgruppe, Malergruppe, RAP-gruppe. 53

123 D`VOICE festival: Rusfri ungdomsfestival sammen med knutepunktet Sørlandet Sommerprosjektet Tilby sommerjobb til flere risikoutsatt ungdom. Dette er med å motivere for arbeid, og forebygger en uheldig utvikling Drop in Drop-In er en metode for tidlig intervensjon i skolen og bygger på forskningsresultater fra et doktorgradsarbeid som viser hvordan barn og ungdom plasserer seg i klassen (Midtsundstad 2010). Intensjonen er å veilede elevene til bedre mestring i skolen, faglig, sosialt og i forhold til tid. Drop-In metoden settes i gang når lærere melder om bekymring, og med utgangspunkt i lærerens beskrivelse av situasjonen starter miljøarbeiderne sine ukentlige samtaler med eleven. Drop-In tar utgangspunkt i hva ungdommen selv synes er vanskelig sammen med det læreren bekymrer seg for. Det er elevens forslag til løsninger som er utgangspunktet for vår støtte SLT arbeidsutvalg: Her jobbes det med praktisk koordinering av det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Deltakerne i arbeidsutvalget er sentralt plassert i sine respektive tjenester for å kunne fatte beslutninger, og sette inn ressurser innenfor de gitte rammer. Arbeidsutvalget har 8-10 møter per år. Medlemmene er Barnevernstjenesten, Helsestasjon, Moonlight, Politi, NAV, Vennesla ungdomsskole, Vennesla videregående skole, Skarpengland skole og Hjørnet. Alle de nevnte tjenestene er i dag involvert i Kjernegrupper. Utvalget fungerer også som en arena for generell diskusjon og strategi i forhold til arbeidet i Kjernegruppene ungdomsgruppe: Tverrfaglig gruppe bestående av barnevernstjenesten, SLT- koordinator, u- skole, moonlight, politi. Dette er ei gruppe som drøfter saker som skolen har bekymring rundt.. Barnevernet opplever at samarbeidspartnere melder tidligere nå en før, og at denne gruppen kan for eksempel være med å stoppe opp uheldige miljøer som er i ferd med å etablere seg Kompis: Dette er fokus på livsglede, utflukter og sosiale sammenkomster for barn som av ulike grunner ikke er aktive på fritiden og trenger å ha en meningsfull aktivitet sammen med trygge voksne og andre barn Dagravn: Forebyggende tiltak med voksne dagravner som er synlige i skolens område (Vennesla ungdomsskole og Vennesla videregående skole) fra gjennom hele uka Informasjonshefte De siste årene har Politiet, med støtte av Lions, delt ut informasjonshefte om narkotika og rusmidler til foreldre i 8. klasse. 54

124 Tegn og symptomer: Politiet holder foredrag både til foreldre, lærere og andre instanser mht tegn og symptomer på narkotika misbruk Kortprogram Kortprogrammet retter seg mot ungdom under 18 år og deres foreldre.: Målgruppen er ungdom som røyker hasj eller er i den nærmeste kretsen rundt et hasjmiljø, det vil si i risikosonen for å starte med hasj. Programmet er gruppebasert med åtte til ti ungdommer og deres foreldre. Programmet består av to ettermiddagssamlinger på cirka to timer Ungdata Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Gjennom kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom Hasjavvenningskurs: Kommunen ønsker å tilby hasjavvenningskurs til de som ønsker dette, det er nå tilbud til ungdom under 18 år. Kommunen har kompetanse til å tilby hasjavvenning også til mennesker over 18 år, men dette er så langt ikke prioritert/gjennomført Brukerplan: Bruker Plan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfang og karakteren av rusmiddelmisbruk i kommunen. Innbyggere i kommunen som blir vurdert av en eller flere kommunale instanser til å ha et rusmiddelmisbruk blir kartlagt. Med rusmiddelmisbruk mener vi i denne sammenheng bruk av rusmidler som er til skade for personens funksjonsnivå og relasjoner til andre Ungdomsteamet: NAV har for årene fått ekstra stillinger til å opprette et ungdomsteam, og dermed avsette ressurser til å arbeide tettere og mer målrettet med ungdommer i alderen år. NAV har igjennom denne satsingen fått god oversikt over ung-voksen gruppen, og kommunen har per i dag trolig ikke mørketall (dvs unge voksne utenfor arbeid/ aktivitet som ikke er identifisert). Målsettingen med ungdomsteamet er gjennom tett oppfølging å hjelpe flere i gang med arbeid/ aktivitet, og dermed forebygge at unge voksne havner utenfor arbeidslivet. Status mot slutten av 2014, er at svært mange er under oppfølging i Vennesla sammenlignet med andre kommuner. En har ikke oppnådd færre under oppfølging, men det er gode eksempler på at unge voksne som har vært svært langt fra arbeid og utdannelse som følge av rus og andre sosiale problemer nå er inne i gode løp. Ungdomsteamet er under avvikling som følge av manglende finansiering i Teamet: Teamet er en del av ungdomsteamet. Arbeidstiltak for mennesker som mottar sosialhjelp. Målsettingen er å gi praksis noen uker, kartlegge og få unge brukere videre mot skole/arbeid. 55

125 Ungemødre prosjektet: Er et prosjekt som gir veiledning til unge mødre, i forhold til arbeid, utdannelse, oppdragelse, selvhevdelse og mye annet som bygger gode foreldre. Foreløpig prosjekt ut Rubin(Rus og Boligoppfølging I Nav) Rubin er en oppfølgingstjeneste for mennesker som er i ferd med å utvikle, har utviklet eller er på vei ut av rusmiddelmisbruk. Målrettet brukeroppfølging med samtaler, koordinering av tjenester, veiledning. Handler om struktur i hverdagen, økonomi, arbeidsrettet oppfølging. Målet er å bli selvstendig etter en tid med bistand, det fattes vedtak på tjenesten. Rubin har også en lavterskel funksjon i form av at mennesker som ikke kan nyttiggjøre seg målrettet bistand kan få hjelp ved å henvende seg i RUBINS lokaler eller ta kontakt via telefon Jegersberg: Jegersberg gård tilbyr langsiktig medikamentfri rehabilitering i et bofelleskap hvor det er fokus på kvalifisering og målsetning om aktiv deltakelse i samfunnet. På Jegersberg gård får beboerne den tiden de trenger til å gjennomføre sitt rehabiliteringsløp. En periode fra tre til fem år vil være innenfor normalen. Selvstendiggjøring og uavhengighet gjennom kvalifisering står sentralt i metodikken. Tilbudet er derfor rettet mot personer som vil leve rusfritt og bruke tid på å kvalifisere seg til yrkeslivet. Målet er at beboerne blir uavhengige og kan forsørge seg selv Samtaler/psykisk helse: Enhet psykisk helse har tilbud til mennesker med psykisk sykdom. Tilbudet er samtaler med psykiatrisk sykepleier eller miljøarbeider Hjørnet dagsenter: Det er et tilbud for mennesker med psykiske problemer. Dagsenteret jobber ut ifra ulike smågrupper, ca fem stk på hver gruppe, som driver med ulike aktiviteter. For eksempel kan en delta på male gruppe, frilufts gruppe, en gruppe kun for menn eller aktivitetsgruppe der man lager alt fra smykker og strikker til å male glass fat. Noen grupper er åpne, andre må søkes på Hunsøya bofellesskap Er et botilbud til rusavhengige med store boligsosiale utfordringer, og som har behov for tett oppfølging med døgnbemanning. (Hunsøya er en midlertidig løsning, det er behov for bedre egnede boliger for denne gruppen på sikt) Boligtildeling: Kommunen har et egent tverrfaglig tildelingsutvalg som tildeler kommunal bolig. Dette er et tildelingsutvalg som er tverrfaglig for å få belyst saker fra flere ulike ståsted. Dette skal være med på å kvalitetssikre at personer som søker bolig for bolig tilpasset sitt behov. 56

126 Individuell plan(ip)/koordinator: Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få oppnevnt en koordinator og få utarbeidet en individuell plan. Alle enheter i kommunen som er i kontakt med mennesker som har krav på IP har ansvar for å tilby dette Gjeldsrådgiver Tjenesten skal gi bistand til innbyggere som strever med stor gjeldsbyrde. Man kan få hjelp med å planlegge økonomien, klage på for høyt utlegg, forhandle med kreditorer og søke åpnet offentlig forhandling om gjeldsordning AKAN: Det er prosedyrer for AKAN arbeid i kommunen. Hensikten med prosedyren: Sikre at kommunens tjenester overfor brukere og kollegaer ytes på en forsvarlig måte. Ha opplegg som kan hjelpe rusmisbrukere til rusfrihet. AML NYE TILTAK NAV i skole: Innebærer at en NAV veileder er til stede ved Vennesla videregående skole fire dager per uke. Prosjektet er et samarbeid mellom Vennesla kommune og Vennesla videregående skole og er del av et større prosjekt på landsbasis. Sentralt i prosjektet er erkjennelsen av at drop-out og mangelfull gjennomføring av videregående skole ofte handler om at eleven har sosiale utfordringer som virker uoverkommelige der og da. NAV i Skole handler om å møte elevene på dette, og veilede og støtte slik at det skapes motivasjon for å fullføre utdannelsen. Prosjektperioden er Ungdoms los/øke miljøarbeiderteamet: Det er innvilget prosjektmidler til å kunne styrke miljøarbeiderteamet for å få mulighet til å følge tettere opp ungdommer enn det man har mulighet til i dag, prosjektet er rettet mot ungdom fra år. Tanken er at prosjektet vil hjelpe kommunen å organisere og samordne tiltak på tvers av enheter i hjelpeapparatet og i kommunen generelt. Målet er at ungdomslosene skal følge med og følge opp forandringer ved ungdommenes situasjon og raskt sette inn tiltak for å forhindre negativ utvikling Styrke oppfølging av ROP brukere NAV har fått prosjektmidler til å styrke eksisterende tjenester med særskilt fokus på ROP brukere. Målet er at man får styrket eksiterende satsning, og samtidig klarer å holde fokus på arbeid og aktivitet også for rus/ psykiatrigruppen Prosjekt Rus Kompetanse heving: Kommunen har mottatt midler til kompetanseheving. Søknaden er sendt i forbindelse med kompetansehevingsbehovet som kom frem etter kartlegging i forbindelse med arbeidet med rusmiddel politisk handlingsplan. Prosjektet er et-årig. 57

127 4.2.5 Likemenn: Kommunen har fått midler til å ansette to likemenn/ erfaringskonsulenter som har brukererfaring fra rusmiddelmisbruk i 20 % stillinger. Tanken er å øke kommunens kompetanse om rusavhengighet, samt å tilby personer under oppfølging veiledning fra personer som har brukererfaring. Målet er både at kompetansen i fagmiljøet blir høyere, og at enkeltbrukere får tilgang til erfaring fra personer som har vært gjennom de samme prosessene som en selv. Prosjektet er tre-årig. 4.3 Tiltak som anbefales: Kurs/seminar til frivillige organisasjoner Kommunen bør tilby barne- og ungdomsledere informasjon og kompetanse på ulike tema som kan være med å identifisere og forebygge rusbruk Nettside Det bør være lages en nettside for å gjøre tjenester, kunnskap og lignende tilgjengelig både for ansatte, brukere og pårørende Kjærlighet og grenser Foreldre er den viktigste personen når det kommer til å forebygge alkohol. Kommunen bør vurdere å starte opp med Programmet Kjærlighet og grenser. Dette programmet har som mål og -styrke kommunikasjon og relasjon i familien, styrke familien og tenåringen i møte med samfunnets utfordringer, samt forebygge bruk av alkohol og andre rusmidler blant tenåringer Ansvarlig alkoholhåndtering: Kommunen må tilby kompetanseheving til salgs og skjenkesteder i forhold til ansvarlig alkoholhåndtering Fritidsmesse Vi vet at fritidsaktiviteter er med på å forebygge. Kommunen bør tilby fritidsmesse i samarbeid med frivillighetssentralen og frivillige organisasjoner, lag/foreninger for at innbyggerne i kommune ser hva som finnes av fritidstilbud Årlig rus seminar Det bør gjennomføres et årlig rus seminar for alle aktuelle enheter i kommunen Arbeid aktivitet: Kommunen bør jobbe mot å se på mulighet for å kunne tilby arbeidsrettet tiltak også til de som ikke er helt rusfrie. Potensialet for rusfrihet er mye større om en har arbeidsrettede tiltak å tilby aktive rusere. Det er i dag ikke kapasitet til å tilby dette, og Brukerplan viser at mange aktive rusmiddelmisbrukere i dag går uten et aktivitetstilbud Oversikt over russituasjonen Levekårs politikere og andre politikere bør årlig få tilbud om en oppdatering over rus situasjonen i kommunen. 58

128 4.3.9 Samarbeidsfora: Det er behov for et samarbeidsfora gjerne på leder nivå hvor man kan diskutere vanskelige caser Dette er særlig viktig for at bruker skal unngå å oppleve at brukere som har behov for tjenester ikke får tilgang på de riktige tjenestene. 59

129 KAPITTEL 5.0 GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING AV RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Rusmiddelpolitisk handlingsplan sier noe om satsningsområder og fokusområder. Noen tiltak er gjennomførbare kort sikt, mens andre er gjennomførbare Rusmiddelpolitisk handlingsplan skal forplikte alle enheter som arbeider med rusfeltet fra sine ulike utgangspunkter. En slik forpliktelse innebærer at en som enhet skal ha et hovedfoku av enhetene. Rusmiddelpolitisk - f oppfølging av tiltakene, og vil trolig gi et mer dynamisk planarbeid. Vedlegg: 1. Alkohol politiske retningslinjer (Bevilgningsvilkår): 2. Skjematisk saksflyt. Gravide som har/har hatt rusmisbruk i svangerskap, fødsel, barseltid. 3. Tilbakemelding fra barnas kommunestyre 4. Utdrag fra intervju med mennesker som mottar kommunal oppfølging pga. nåværende eller tidligere rusproblemer. 60

130 Bevillingsvilkår Vennesla kommune Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger 1. Salgsbevillinger Bevillingstyper Det kan gis anledning til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 (dvs. alkoholholdige drikkevarer mellom 2,5 og 4,75 volumprosent) til dagligvareforretninger. 1. Med dagligvareforretning menes forretning der den vesentligste del av vareutvalget er dagligvarer som under hele åpningstiden gir et tilfredsstillende og variert tilbud til en vanlig familie. 2. Ved eierskifte og fornyelse av salgsbevilling for øl/rusbrus er det et vilkår at driftskonseptet faller inn under pkt. 1. Begrensinger Det gis som hovedregel ikke salgsbevilling til forretninger som ligger i umiddelbar nærhet av ungdoms- og/eller videregående skoler (ca. 250 meter) Salgstider for øl og rusbrus I henhold til Alkohollovens 3-7 fastsettes salgstiden for alkoholholdig drikk gruppe 1 slik: 1. mandag fredag kl og dagen før Kristi Himmelfartsdag 2. dag før søn- og helligdager kl Det kan ikke selges alkoholholdig drikk gruppe 1 de dager som er nevnt i paragrafens 3. ledd dvs. søn- og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemninger vedtatt ved lov. Retningslinjer for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 61

131 1. Retningslinjene gjelder samtlige forretninger som har salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe Retningslinjene gjøres gjeldene fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer. 3. Det er ikke adgang til å dispensere fra disse retningslinjer. 4. Kontrollen med salgsbevilling kan gjennomføres med 1 kontrollør. 5. Det etableres kontakt med regionens øvrige kommuner for å prøve å etablere felles salgstid og omsetningsformer for øl. 6. Bevillingshaver plikter til enhver tid å ha tilgjengelig en bekreftelse, eventuelt fra revisor på at hver enkelt navngitt ansatt har skriftlig arbeidsavtale og gjeldende yrkesskadeforsikringsavtale. 7. Bevillingshaver plikter uoppfordret innen utgangen av februar hvert år å sende oppgave til kommunen over omsetningen i foregående år og forventet omsetning i oppgaveåret. Omsetningen skal oppgis i volum. 8. Det er tidspunktet når varen «hentes» i butikken, ikke betalingstidspunktet, som gjelder ved salg av øl/rusbrus. 9. Salgsbevilling for øl og rusbrus kan gis dagligvareforretninger. Alkoholholdig drikke skal plasseres på et avgrenset og lett kontrollerbart område. 10. Kontrollutvalget/kontrollørene får umiddelbar beskjed når bevilling gis. Videre skal kontrollutvalg/kontrollører umiddelbart gis melding ved driftsendring ved det enkelte salgssted og ved skifte/overdragelse av salgsbevilling i perioden. 11. Salgsstedet plikter å henge opp informasjon om salgsbetingelser, etter nærmere vedtak av kommunestyret. Betjeningsordning Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje ved selvbetjening. 2. Skjenkebevillinger Bevillingstyper Følgende bevillingstyper er tilgjengelige i Vennesla kommune. 1. Generell bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk med høyst 22 % alkoholvolum 2. Bevilling for utendørs skjenking av alkoholholdig drikk med høyst 22 % alkoholvolum 3. Generell bevilling for skjenking av all alkoholdig drikk. 4. Generell bevilling for skjenking av all alkoholholdig drikk til slutta selskap. Bevillingen kan for en enkelt anledning søkes utvidet til å gjelde også utenfor skjenkelokalet (andre selskapslokaler) 62

132 5. Ambulerende bevilling for skjenking av all alkoholholdig drikk for en enkelt anledning til slutta selskap. 6. Engangsbevilling for skjenking av all alkoholholdig drikk følger ovenfor nevnte regler. Skjenkesteder som består av flere atskilte arealer vil måtte søke og kunne få bevilling type 1 for noen områder, type 2 for utendørs skjenking og type 3 når lokalene benyttes til slutta selskap. Type 4 og 5 må det søkes spesielt om for hver anledning. Skjenketider Alkoholholdig drikk med høyst 22 % alkoholvolum generell bevilling. Alle dager kl Alkoholholdig drikk med høyst 22 % alkoholvolum utendørsskjenking. Alle dager kl All alkoholholdig drikk over 22 % alkoholvolum generell bevilling. Alle dager kl All alkoholholdig drikk over 22 % alkoholvolum sluttet selskap Alle dager kl Åpningstider Tillatte åpningstider er: Alle dager kl Retningslinjer for skjenkebevillinger 1. Det legges vekt på følgene kriterier ved behandling av søknad om skjenkebevilling: Bevilling i hvert lokale Alkoholpolitiske vurderinger skal ligge til grunn i hvert enkelt tilfelle Skjenkestedets beliggenhet Skjenkestedets karakter, størrelse og innredning Brennevinsbevilling gis kun til spisesteder, dvs. det settes krav til at det skal være betjent kjøkken med meny. 2. Retningslinjene gjelder samtlige skjenkesteder i kommunen 3. Retningslinjene gjøres gjeldende fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer 63

133 4. Det er ikke adgang til å dispensere fra disse retningslinjer 5. Det settes inn minimum 2 kontrollører ved gjennomføringen av kontrollen. 6. Bevillingshaver plikter til en hver tid å ha tilgjengelig en bekreftelse, eventuelt fra revisor, på at hver enkelt navngitt ansatt har skriftlig arbeidsavtale og gjeldende yrkesskadeforsikringsavtale. 7. Det etableres kontakt med regionens øvrige kommuner for å prøve å etablere felles skjenkebestemmelser. 8. Bevillingshaver plikter uoppfordret innen utgangen av februar hvert år å sende oppgaver til kommunen over omsetningen i foregående år og forventet omsetning i oppgaveåret. Omsetningstallene skal oppgis i volum. 9. Retningslinjene for skjenkebevillinger gjelder ikke for engangsbevillinger, dog kan det likevel ikke gis brennevinsbevilling som engangsbevilling til puber. 10. Kontrollutvalget/kontrollørene får umiddelbart beskjed når bevilling gis. Videre skal kontrollutvalg/kontrollører umiddelbart gis melding ved driftsendring ved det enkelte skjenkested og ved skifte/overdragelse av skjenkebevilling i perioden. Skjenking av alkohol når kommunen er vertskap Når kommunen er vertskap kan det gis anledning til å servere all alkoholholdig drikk. Fullmakt til rådmannen Myndigheten til å gi bevilling med hjemmel i alkoholloven delegeres til rådmannen i følgende sakstyper: Ny bevilling ved eierskifte Engangs skjenkebevillinger Det forutsettes at høringsinstansene ikke har merknader til søknaden. Sentrale bestemmelser om gebyrfastsettelse Med hjemmel i Lov av 2. juni 1989 nr.27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv har Sosial- og Helsedepartementet fastsatt forskrift for gebyr for salg og skjenking av alkohol. Forskriftsteksten er nedenfor gjengitt i sin helhet Kapittel 6. Bevillingsgebyr 6-1. Bevillingsgebyr på kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. 64

134 6-2. Gebyret skal betales etter følgende satser. Salg: - 0,18 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe1 Skjenking. - 0,36 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-0,99 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,24 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3 Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr.1350,- for salg og kr 4000,- for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr.280,- pr. gang Bevillingsmyndigheten fastsetter frister for bevillingshavers innsendelse av oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av gebyr. Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Dersom det foreligger et avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør. Departementets merknader til lovens grunnlag for gebyr Alkohollovens 7-1 hjemler at bevillingsmyndigheten skal kreve inn bevillingsgebyr for salg av øl/rusbrus og skjenking av alkoholholdig drikk og at gebyret tilfaller kommunen (når kommunen er bevillingsmyndighet). Av departementets merknader til bestemmelsen går det fram bl.a. «Gebyret skal i første rekke dekke kostnader ved behandling av bevillingssøknaden og kontroll med utøvelsen av bevillingen. Departementets merknader til Forskriften I henhold til 6-1 skal det betales et årlig gebyr for bevilling til salg av øl/rusbrus med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent og for bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk. Bevillingsgebyret skal beregnes på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Gebyret er fastsatt som et fast kronebeløp pr. liter og vil således øke med økende omsetning. I 6-2 er det fastsatt en sats for øl solgt i butikk, og tre satser for henholdsvis øl, vin og brennevin som er skjenket. Den konkrete gebyrfastsettelsen skjer ved at antall liter alkoholholdig drikk multipliseres med den aktuelle satsen for alkoholtypen. Uavhengig av omsetningens størrelse skal det betales et minstegebyr på minimum kr. 1350,- for salg og kr. 4000,- for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan kreve et gebyr på inntil kr 280,- pr gang for bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning eller ambulerende bevilling. Skip som har flere kommunale skjenkebevillinger, må betale bevillingsgebyr til samtlige 65

135 kommuner. Gebyret skal fordeles likt mellom de aktuelle kommunene. Bevillingsgebyret beregnes og fordeles av den kommunen hvor skipet har sitt utgangspunkt dvs. den kommunen hvor turen starter. Bevillingsgebyret skal fastsettes for kommende kalenderår på bakgrunn av forrige års omsetning og opplysninger om forventet omsetning. Bevillingshaver har plikt til å oppgi sin omsetning ved å sende inn omsetningsoppgave over forrige års omsetning og forventet omsetning i inneværende år. For å sikre at salgs- og skjenkestedenes kvantumsoppgaver er korrekte kan det kreves bekreftelse fra revisor. Bevillingsmyndigheten fastsetter frist for innsendelse av omsetningsoppgave og tidspunktet for innbetaling av gebyret. Jmf. 6-3 i Forskriften. Det kan være rimelig å fastsette terminvise innbetalinger. Dersom det ved årets utløp viser seg at det foreligger et avvik mellom den omsetningen som innbetalt gebyr er basert på og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør. Det er således opp til bevillingsmyndigheten å treffe avgjørelse om dette. Et etteroppgjør skal i så fall gjennomføres konsekvent for alle bevillingshavere og må således omfatte både de som skal betale tilleggsgebyr og de som får overskytende gebyr refundert. Vennesla kommunes praksis I bevillingsvilkårene er det tatt inn plikt for bevillingshaverne å rapportere uoppfordret innen utgangen av februar, omsetningsvolum for foregående år og antatt omsetningsvolum for inneværende år. Servicetorget beregner på grunnlag av innkommet tallmateriale bevillingsgebyret for inneværende år for det enkelte salgs- og skjenkested Skatt- og innfordringsavdelingen i Økonomiseksjonen ivaretar innkrevingen av gebyret på grunnlag av Servicetorgets beregninger. Som det går fram av regelverket for kontroll med salg- og skjenkestedene og reaksjoner ved overtredelse, har rådmannen fullmakt til å inndra bevillingen midlertidig dersom omsetningsoppgave ikke er levert innen fastsatt frist og/eller bevillingsgebyret ikke betales etter betalingspåminnelse. Det innkreves gebyr for engangsbevillinger med kr 280,- pr. gang. Det forutsettes at det til forebyggende arbeid årlig brukes et beløp minst tilsvarende samlede bevillingsgebyrer. 3. Gjennomgang av kunnskapsprøven om alkohol Sentrale bestemmelser for kunnskapsprøve Med hjemmel i Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. har Sosial- og Helsedepartementet fastsatt forskrift for gjennomføring av kunnskapsprøven om alkohol. Forsteksten er gjengitt nedenfor i sin helhet. 66

136 Kapittel 5. Kunnskapsprøve 5-1. Styrer og stedfortreder må ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dette kravet er oppfylt ved bestått kunnskapsprøve etter bestemmelser i dette kapitlet Kommunen er ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om kommunal salgs- eller skjenkebevilling. Fylkesmannen er ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om statlig skjenkebevilling til skip og til Forsvarets befalsmesser etter alkoholloven 5-3 første ledd. Helsedirektoratet er ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om statlig skjenkebevilling til tog, fly og til Forsvarets befalsmesser etter alkoholloven 5-3 annet ledd. Kommunen kan avholde kunnskapsprøver for kandidater uten tilknytning til virksomhet med bevilling. Flere bevillingsmyndigheter kan samarbeide om gjennomføring av prøver Bevillingsmyndigheten skal avholde prøve innen 2 måneder etter at den har mottatt melding om at prøve ønskes avlagt Prøven skjer i form av en flervalgsprøve som er forskjellig for henholdsvis salgs- og skjenkebevilling. Det avsettes 45 minutter til besvarelse av prøven. Bestått prøve for skjenkebevilling skal dokumentere at kandidaten har kunnskaper om innholdet i bestemmelsene i alkohollovens kapittel 1,4,5,7,8 og 9, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene, og at vedkommende har kjennskap til alkohollovens kapittel 2,3,6,10, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene. Bestått prøve for salgsbevilling skal dokumentere at kandidaten har kunnskaper om innholdet i bestemmelsene i alkohollovens kapittel 1,3,7,8 og 9, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene, og at vedkommende har kjennskap til alkohollovens kapittel 2, 4,5,6 og 10, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene Ved bestått prøve utsteder bevillingsmyndigheten bevis som dokumenterer at kunnskapskravet er oppfylt For avleggelse av prøve, herunder forsøk på avleggelse, betales et forskuddsgebyr på kr. 300,- Vennesla kommunes praksis Servicetorget arrangerer kunnskapsprøver ved behov, dvs. når det er meldt aktuelle kandidater. Det foreligger separate prøver for salgs- og skjenkebevilling, og prøvene hentes ut fra nettet. Fra 1. mai 2012 bestilles prøvemateriell til salgs- og skjenkebevilling fra Vinn.no. 67

137 4. Kontroll med salgs- og skjenkestedene og reaksjoner ved overtredelse Organisering av kontrollen Til å forestå kontrollen med salg av øl/rusbrus og skjenking av alkoholholdig drikk i kommunen er i medhold av alkohollovens 1-9 og forskrift til alkoholloven kap. 10 opprettet Kontrollutvalget for alkoholsaker med Levekårsutvalget som medlemmer. Utvalget skal: 1. Gi nødvendige råd og veiledning slik at omsetningen av alkohol kan skje i samsvar med regelverket, og på en slik måte at alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas. 2. Ha ansvar for utøvelsen av kontroll med kommunale skjenkebevillinger og salgsbevillinger for øl, og med eventuelle skjenkebevillinger gitt av departementet. 3. Avgi uttalelse i forbindelse med reaksjoner og inndragning av bevillinger. 4. Påse at kontrollørene får den nødvendige opplæring for å kunne ivareta sine oppgaver. Utøvelse av kontrollen 1. Til å forestå kontroll av salgs- og skjenkesteder kan kontrollutvalget gjøre bruk av private vaktselskap. Kontrollørene har taushetsplikt etter forvaltningsloven. 2. Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersbestemmelsene og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart beruset. 3. Kontrollen skal være uforutsigbar og så anonym som mulig. Kontrollørene presenterer seg for stedets ansvarshavende etter kontrollen, og redegjør for sine inntrykk. 4. Kontrollørene sender kontrollrapporten til rådmannen. Rådmannen sender innen en uke brev med rapportens konklusjon vedlagt kopi av rapporten- til stedets bevillingshaver. Eventuelle merknader til rapporten må sendes rådmannen innen 2 uker. Kopi av brev til bevillingshaver og kopi av rapporter sendes kontrollutvalget, lensmannen og kontrollørene når eventuelle kommentarer fra bevillingshaver er innkommet eller når fristen er utløpet. 5. Salgs- og skjenkesteder kontrolleres minst 4 ganger pr. år. Kontrollutvalget vurderer kontroller utover dette. 6. Kontroll av salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan gjennomføres med en kontrollør. Skjenkekontroll utføres av minst 2 kontrollører. 7. Kontrollørene skal påse at salgs- og skjenkebevillinger utøves i samsvar med lover og forskrifter, samt bestemmelser i Ruspolitisk handlingsplan. For øvrig skal 68

138 kontrollørene påse at salgs- og skjenkerutinene er utformet og praktisert slik at de forhindrer overskjenking og salg til mindreårige. Reaksjoner ved overtredelse av alkoholloven Pkt. 1. Ved første gangs overtredelse av gjeldende regelverk, brudd på vilkår, eller salg og skjenking i strid med den gitte bevilling, gis det en skriftlig advarsel. Pkt. 2. Ved gjentatte overtredelser av gjeldende regelverk, brudd på vilkår, eller salg og skjenking i strid med den gitte bevilling, inndras bevillingen. Ved vurdering av hvor lenge bevillingen skal inndras, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaver kan klandres for overtredelsene og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevilling. En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet. Inndragningen kan være fra en dag til resten av perioden. Pkt. 3. Ved grove overtredelser av alkoholloven, eller andre bestemmelser som har sammenheng med alkohollovens formål, kan bevillingen inndras uten at det er gitt skriftlig advarsel tidligere. Forholdet kan også politianmeldes. Pkt. 4. Ved vurdering av om advarsel skal gis, inndragning skal foretas og av inndragningens lengde, legges vekt på overtredelsens art og grovhet. Det reageres sterkere mot gjentatte overtredelser enn mot førstegangs overtredelser. Pkt. 5a. Er oppgave over forventet omsatt mengde alkohol ikke levert etter første gangs påminnelse, inndras bevillingen for 1 en uke. Bevillingsgebyret kan eventuelt fastsettes etter skjønn. Omsetningsoppgaven skal være attestert av regnskapsfører. Pkt. 5b. Er bevillingsgebyret for omsatt alkoholholdige drikkevarer ikke betalt etter betalingspåminnelse, kan rådmannen inndra bevillingen til gebyret er betalt. Oppgaven skal være attestert av revisor. Pkt. 6. Er gebyret for forventet omsatt mengde alkohol ikke betalt etter førstegangs påminnelse, inndras bevillingen for 1 en uke. Pkt. 7. Kontrollen ved salgsstedene styrkes og skjerpes. Om nødvendig gjennomføres flere kontroller. Skjenkestedene kontrolleres minst en gang pr år mellom kl og Pkt.8. Etter forslag fra Kontrollutvalget: - sender rådmannen advarsel - vedtar Levekårsutvalget inndragninger 69

139 Pkt. 9. Anke Kommunestyret er ankeinstans. 70

140 71

141 Tilbakemeldinger fra barnas kommunestyre: Det var ønske om tilbakemelding på hvordan elevene opplever hverdagen i forhold til rus, hva de tenker er viktig for å forebygge at barn blir skadelidende for de voksnes rusmisbruk og hva de ser for seg av tiltak for at barn ikke skal bruke rusmidler. Si ifra til en voksen du stoler på Si til de som ruser seg at de må stoppe Skummelt når rusa personer løper etter oss spesielt i mørket Noen elever er redde for å gå i sentrum Barn blir redde hvis de voksene ruser seg Noen må hjelpe barn som har foreldre som ruser seg Behandle misbrukere i egne hus Belønning fra foreldre til barn som ikke ruser seg Slutte med salg av alkohol Rydde i det gamle idrettshuset noen er redde for å gå forbi Mer belysning rundt sentrum og mer politi Rydde vekk sprøyter og knuste flasker De som er avhengig må få behandling Voksne burde ikke ruse seg når det er barn tilstede Være gode forbilder Barn må ikke begynne med rusmidler og følge aldersgrense for alkohol Bruke røyke-tyggis for å slutte hvis man har begynt Det er bra med Moonlight, burde få flere ungdomsklubb Hvis det er barn som lider, kan den si det til: Helsesøster rektor en lærer man stoler på Abup alarmtelefonen sosiallærer barnevernet 72

142 Det er viktig at det er et fritidstilbud i Vennesla med noe som passer for alle. Nå er det noen barn som ikke får være med på fritidstilbud fordi foreldrene ikke kan gjøre dugnad, eller at foreldrene ikke har råd ti å betale. Det bør være en støtteordning som gjør at barn kan være med på fritidstilbud selv om foreldrene ikke stiller opp. Barn bør få informasjon om dette på skolen - Eksempler på fritidstilbud som må fortsette eller eventuelt startes opp: Korps, band, fotball, handball, svømmehall/svømmeklubb. Kulturskolen skulle hatt flere ledige plasser enn i dag. Starte H Dette er en vennegruppe eller fritidsklubb hvor man betaler kroner er man med et år får man pengene tilbake. Dette er barn som møtes på skolen på ettermiddagen. De får hjelp av ungdommer og voksne til å arrangere ting f.eks: Tur til Aqarama, pizza kveld, karneval og baking. Vi vet ikke hvor de får penger fra, men det skal ikke koste noe for de barna som går der fast et helt år. (En elev har vært med på dette hos en venn i en annen kommune å å æ å å å 73

143 Utdrag fra intervju med mennesker som mottar kommunal oppfølging pga. Rusproblemer( Intervjuet 15 personer i alderen år, snittalder 31,7 år, 7 damer og 8 menn). Intervjuene ble gjennomført av sosionomstudent i praksis ved RUBIN (NAV) i desember 2013, som del av en praksisoppgave. Hva tenker du selv er grunnen til at du begynte å ruse deg? Trengte du noe spesielt den gang du begynte? Tanker om hvordan det kunne vært unngått? I forhold til forebyggende arbeid: Hva tenker du har størst effekt? Hva skal til i dag for at du skal klare å bli rusfri og leve et rusfritt liv (evt. fortsette å leve et rusfritt liv)? Hva trenger du i livet ditt? - Feil miljø - Skilsmisse - Foreldrenes rusavhengighet - Omsorgssvikt - Psykiske problemer (dårlig selvtillit, sosial angst - Ensomhet og kjedsomhet; lite å gjøre på fritiden. - Over halvparten av de intervjuede nevner skolen.»noen skulle tatt tak i meg, skolen kunne hjulpet mer», «læreren gjorde ingen ting». «Trengte forståelse og omsorg, i stede for kjeft». «De pirka og kjefta, i stede for å finne ut hva som lå bak oppførselen min». - En sa ingenting hadde nytta andre sier bli sett mer opplysninger om konsekvenser, mer aktivitet på fritiden. - Mer fokus på åpenhet rundt rus i skolen. Hvorfor det er farlig ikke bare at det er farlig. - Få inn pårørende til å fortelle i skolen. - Lærer og helsesøster må lære å lese signaler, bedre oppfølging av «problembarn». - Naboer, lærere, fotballtrenere; ALLE har et ansvar. Den ENE voksne kan ha mye å si for et barn. - Det som pekte seg ut, var 3 ting: noe å gjøre, noen å snakke med og det sosiale nettverket. - Ønske om et A4 liv, hvor jobb, aktivitet, hobby, struktur var ønskelig. - Kunnskap og informasjon om konsekvenser, noen sier de må bort fra miljøet og bygda. - Flere fritidstilbud for de litt eldre 74

144 ungdommene - Mer politi Hva tenker du om mer tvang? Ville dette ha vært nyttig for deg på et tidlig tidspunkt? Hva er/var den største utfordringen med tanke på å bli rusfri? Er det noe du savner når det gjelder tjenester og tilbud i kommunene? - Delte meninger. Omtrent halvparten var positive og halvparten negative. Enkelte av de som var negative til tvang, var likevel usikre når det kom til de helt yngste. - Noe sier at tvang har kun motsatte effekt, blir da mer «trassig». - Sosial nettverk gikk igjen. Ensomhet, vanskelig å få et rusfritt nettverk. - Abstinenser, søvn og suget etter rusmidler. - Psykiske problemer som depresjon. - Behov for mer ettervern (eks. bolig, stabil økonomi, nettverk, aktivitet/jobb etc.). - Aktiviteter og møteplasser - Tilbud til de eldre ungdommene f.eks en ungdomsklubb - De ønsker mer opplysninger over hva som finnes av tilbud, gjerne at det ble opprettet en enkel nettside over alt av fritidstilbud. - En ønsker at det skulle være lettere å få oversikt over hva man har rett og krav på. - Kveldskafe, volleyball, svømmehall og motorsport ble nevnt. Intervjuer: Eli Lien Lilleberget 75

145 53/14 Hovedplan avløp Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Nina Sotkajærvi Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 1 Plan- og økonomiutvalget /14 2 Kommunestyret /14 5

146 ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate Kristiansand TLF WWW cowi.no VENNESLA KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP RENSEANLEGG HOMSTEAN OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. VERSJON UTGIVELSESDATO August 2014 UTARBEIDET LABC KONTROLLERT GODKJENT C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

147 2/19 HOVEDPLAN AVLØP INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 GRUNNLAGSMATERIALE 4 3 EKSISTERENDE AVLØPSFORHOLD Avløpssektoren i Vennesla kommune Kommunale avløpsanlegg Private avløpsanlegg Separate avløpsanlegg Landbruksavrenning Overvann 10 4 RESIPIENTFORHOLD Større resipienter Lokale resipienter Drikkevannskilder 12 5 MÅLSETTINGER Rammebetingelser Mål for vannkvalitet Mål for avløpsanlegg Hensyn i areal- og utbyggingssaker 15 6 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN Administrative kontrolltiltak Administrative plantiltak Utbyggingstiltak på avløpssektoren Handlingsplan avløp for C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

148 HOVEDPLAN AVLØP 3/19 1 INNLEDNING Hovedplan avløp utarbeides som en delplan for kommuneplanen og omhandler status og forslag til tiltak for avløpssektoren. Kommuneplanen er plangrunnlaget. Gjeldende kommuneplan er vedtatt for perioden , og det er også vedtatt hovedplan vann frem til Hovedplan avløp skal gjelde for perioden Et viktig grunnlag er tiltak etter vannforskriften for vannområdet Otra, hvor det foreligger en lokal tiltaksanalyse for planperioden Foreliggende plan er utarbeidet av COWI AS i nært samarbeid med Teknisk forvaltning, som har skaffet alt relevant grunnlagsmateriale til planen. C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

149 4/19 HOVEDPLAN AVLØP 2 GRUNNLAGSMATERIALE Hovedplan avløp bygger på følgende grunnlagsmateriale: /1/ Kommuneplan for Vennesla for perioden /2/ Vannområdet Otra Lokal tiltaksanalyse datert /3/ Forslag til investeringstiltak for Vennesla kommune. /4/ Standard abonnementsvilkår for vann og avløp (Sanitærreglementet). C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

150 HOVEDPLAN AVLØP 5/19 3 EKSISTERENDE AVLØPSFORHOLD I dette kapittelet skal eksisterende avløpsforhold i Vennesla kommune kort beskrives med status våren Vennesla kommune er her delt inn i rensedistrikt med tilhørende avløpssoner. Med rensedistrikt menes et område som sokner til et renseanlegg eventuelt et fremtidig renseanlegg. Rensedistrikt kan deles inn i flere avløpssoner med og uten renseanlegg. Rensedistrikt Nedre Vennesla Homstean Øvrebø Hægeland Omfatter følgende soner Kvarstein, Vikeland, Sentrum og Samkom Homstean Skarpengland, Sangesland, Røyknes og Nomeland Hægeland, Eikeland og Kile 3.1 Avløpssektoren i Vennesla kommune Enhet for teknisk forvaltning med enhetsleder og 4 administrative stillinger har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av anlegg for vei, drikkevann og for avløp og saksbehandling i forbindelse med dette. Enheten disponerer en driftsavdeling på 11 personer og en betydelig maskinpark for nyanlegg og vedlikehold av anlegg for vei, vann og avløp. Maskinparken består pr 2014 av 4 gravemaskiner fra 3,8 til 28 tonn, en 10 tonns gravelaster, en 6 tonns traktor, 2 laste- / kranbiler og 11 småbiler. Driftsavdelingen har blant annet 3 rørleggere. Ved større oppgaver leies det inn private firma etter behov. Daglig drift av vann- og avløpsanlegg utføres av 3 driftsoperatører inklusive formann. De har alle fagutdanning og har gjennomgått driftsoperatørkurs i regi av Norsk Vann. For vei, vann og avløp er det kontinuerlig døgnvakt 24 timer 7 dager i uka hele året. Kritiske alarmer fra driftskontrollanlegg overføres automatisk til den som har vakt. Det er i tillegg en egen vakttelefon hvor publikum kan varsle om uønskede hendelser. Den som har vakt kan i tillegg gå inn via driftskontrollanlegget og se nærmere på driftstilstanden i de anleggene som er tilknyttet systemet. Drift av kommunale avløpsanlegg inngår i kommunens internkontrollsystem, og det gjennomføres årlig revisjoner av dette. Det er imidlertid ikke gjennomført noen risikovurdering av de kommunale avløpsanleggene som grunnlag for en beredskapsplan for uønskede hendelser. Dette er et tiltak som er lagt inn som forslag til handlingsplanen i planperioden. C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

151 6/19 HOVEDPLAN AVLØP 3.2 Kommunale avløpsanlegg Det er bygget flere renseanlegg for de fleste tettstedene i kommunen. En oversikt er gitt i Tabell 3.1. Tabell 3.1 Kommunale avløpsanlegg pr 2014 Område Dim for Tilknytning Teknisk løsning Resipient 1 Nedre Vennesla pe Ca pe Mekanisk-kjemisk Kristiansands tilknyttet Odderøya hvorav rensing -fjorden RA i Kristiansand pe for (KVIA IKS) Vennesla 2 Industriavløps-ledning Norsk Wallboard, Selvfallsledning Kristiansands Otra (OIA IKS) Støleheia langs Nedre Otra -fjorden avfallsanlegg til sjøen 3 Homstean 400 pe pe 4 Skarpengland pe (1.100 pe) 350 pe Biologisk-kjemisk renseanlegg 700 pe Biologisk-kjemisk renseanlegg Songdalsvassdraget Eljansåna 5 Røyknes 100 pe 10 pe Kunstig våtmarks renseanlegg 6 Hægeland 650 pe 400 pe Biologisk-kjemisk renseanlegg 7 Samkom - Slamavskillere og felles utslipp 8 Nomeland Slamavskiller og sandfilter Otra Til Otra Rugåna Otra Vennesla kommune eier 10 % av kapasiteten på Odderøya renseanlegg gjennom KVIA IKS. Det er planer om å utvide kapasiteten ved Odderøya renseanlegg til å ta i mot alt avløp fra de sentrale områder i Kristiansand. Dette vil bety mer omfattende rensing med også et biologisk rensetrinn. Årlig målt avløpsmengdex ved Haus målestasjon viser i snitt m³/døgn i 2011, m³/døgn i 2012 og m³/døgn i Dette er en reduksjon på 10 % på 3 år. Dette dokumenterer at utbedringer på ledningsnettet har en klart positiv og målbar effekt. Målinger og analyser av fosfor i avløpsvannet på 10 prøver i 2013 viser en tilførsel og tilknytning på pe forutsatt 1,6 g P/pe døgn. Ved å anta at tilknytningen er pe i 2013 vil spesifikk avløpsmengde tilsvarer da 290 l/pe døgn. Dette blir et viktig måltall for effekten av saneringstiltak på gammelt ledningsnett i Nedre Vennesla, se Tabell 3.2. C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

152 HOVEDPLAN AVLØP 7/19 Pumpestasjon Haus Tabell 3.2 Avløpsmengder ved Haus År Avløpsmengde totalt m³/d m³/d m³/d Tilknytning pe pe pe Avløpsmengde pr pe 335 l/d 304 l/d 293 l/d Homstean renseanlegg er bygningsmessig forberedt for en utvidelse av kapasiteten fra 400 til 800 pe. Dette må snart gjøres for å klargjøre kapasitet for ny bebyggelse. Tilknytningen til Skarpengland renseanlegg er beregnet til 700 pe. Med en tillatelse for inntil pe og en teknisk kapasitet på pe er det foreløpig ikke behov for utvidelse av dette anlegget. Variasjoner i tilrenningen tilsier at det bør gjøres tiltak for å redusere innlekking av overvann på ledningsnettet tilknyttet anlegget. Ellers er våtmarksområdet nedstrøms Skarpenglandsvann viktig for å holde oppe vannkvaliteten i vassdraget. Det bør i størst mulig grad beholdes da det må antas å ha en betydelig renseeffekt på diffuse utslipp oppstrøms. Det er i tillegg 37 kommunale avløpspumpestasjoner av ulik standard. De eldste er bygget på 1980-tallet. 5 av stasjonene er delvis rehabilitert med nye pumper og rør, men det er en stor oppgave å fortsette utbedring og modernisering av de kommunale avløpspumpestasjonene. C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

153 8/19 HOVEDPLAN AVLØP Tabell 3.3 Avløpspumpestasjoner aldersfordeling Bygget eller oppgradert Antall Stasjoner eldre enn 25 år er generelt modne for større teknisk utskifting og renovering. Tabellen viser at behovet for utskifting er på 1 2 stasjoner i året. Vennesla kommune har etablert driftsovervåking og driftskontroll på de to renseanleggene på Homstean og Skarpengland. I tillegg er 13 av de viktigste avløpspumpestasjonene driftsovervåket. Driftsovervåkingen er viktig for å ha kontroll på drift av anleggene og for å planlegge drift og tilsyn mest mulig rasjonelt. Det er derfor en prioritert oppgave å bygge ut driftsovervåkingen videre til alle kommunale avløpspumpestasjoner samt for Hægeland RA. Det er i alt ca 116 km kommunale spillvannsledninger. Av disse er ca km lagt etter fellessystemet med spillvann og overvann i samme rør, mens resten er lagt etter separatsystemet med skille mellom spillvann og overvann. Det er en sentral målsetting å få lagt om alle fellesledningene til separatsystemet. Etter å ha arbeidet med dette i 15 år er det skjedd store endringer: For 15 år siden gikk det i overløp fra de fleste pumpestasjonene nesten hver gang det regnet. Nå skjer det svært sjelden. Men avløpsmengden øker betydelig ved nedbør og snøsmelting, slik at arbeidet med sanering og omlegging til separatsystemet må fortsette. 3.3 Private avløpsanlegg I tillegg til de kommunale avløpsanleggene er det også noen private, felles avløpsanlegg. Tabell 3.4 Private avløpsanlegg pr 2014 Område Tilknytning Teknisk løsning Resipient 1 Bornes Camping, Kile 8 pe + 25 hytter Biologisk renseanlegg type IPEC 2 Sandrip skianlegg Garderobe, WC Biologisk-kjemisk minirenseanlegg Kilefjorden, Otra Telabekk, Løyningsåna 3 Bjønndalen Camping Tett tank Løyningsåna 4 Wehustoppen Slamavskiller 5 Kilefjorden hyttepark Ei hytte Tett tank Kilefjorden, Otra 6 Bringsvær leirskole Leirskolen ZAPF EW-40 Minirenseanlegg 7 Lauvås hyttegrend Noen få hytter Separate løsninger C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

154 HOVEDPLAN AVLØP 9/19 Det er i tillegg en god del næringsvirksomhet med avløpsanlegg og utslipp tilknyttet kommunalt nett. Det er ingen spesielt store utslipp av prosessavløp, men flere små utslipp som til sammen utgjør et vesentlig tillegg til vanlig sanitæravløp fra boliger samt offentlige og private virksomheter. Så å si alle av disse er tilknyttet Odderøya RA. Vennesla kommune kan i medhold av forurensningsloven stille vilkår og forutsette påslippsavtale med virksomheter som har kloakkpåslipp som avviker fra vanlige sanitæravløp i mengde og sammensetning. Dette er i liten grad gjort til nå. Gjennom Knutepunkt Sør vil det bli samarbeidet om utarbeiding av "lokal forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann" som et initiativ fra Lillesand kommune og Driftsassistansen i Aust-Agder. Vennesla kommune har sluttet seg til dette samarbeidet. Det er også samarbeid om et forslag til lokal forskrift om utslipp fra bebyggelse under 50 pe i regi av Knutepunkt Sør. 3.4 Separate avløpsanlegg Med separate avløpsanlegg menes avløpsanlegg for fra ett til syv hus. De vanligste løsningene her er: Slamavskiller med infiltrasjon i grunnen Minirenseanlegg med utslipp til vassdrag Slamavskiller med utslipp til vassdrag Det stilles nå strenge krav til nye, separate utslipp tilsvarende minirenseanlegg eller infiltrasjon i grunnen. Det er innført tømming av renseanlegg og slamavskillere i kommunal regi, og alle slamavskillere er registrert og målt inn med GPS der slambilen skal stå ved tømming. Men det er ikke foretatt noen registrering av hvilke typer rensing som er i tillegg til slamavskiller. Oversikt finnes bare for nyere anlegg som kommunen har gitt utslippstillatelse til. 3.5 Landbruksavrenning Avløp eller forurenset avrenning fra landbruksvirksomhet omfatter følgende typer utslipp: Avrenning fra dyrket mark, spesielt like etter gjødsling og ved kraftig nedbør Utslipp og lekkasjer fra siloanlegg for gras Utslipp og lekkasjer fra gjødsellagre Avrenning fra beitemark med husdyr Det har de siste 20 år blitt stilt stadig strengere krav til løsninger og kontroll for denne type avrenning. Resipientundersøkelser viser at det ofte er avrenning fra ulike typer landbruksområder som påvirker vannkvaliteten i mindre vassdrag. Dette vises særlig ved nedbør som gir overflateavrenning. C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

155 10/19 HOVEDPLAN AVLØP Hovedplanen vil ikke komme nærmere inn på om landbruksavrenning påvirker vannkvaliteten lokalt eller om avrenningen påvirker miljømålene. 3.6 Overvann I flere områder, og særlig i Nedre Vennesla er det i dag problem med kapasitet på eksisterende overvannsanlegg. Med økende grad av utbygging og klimaendringer med kraftigere nedbør, vil dette bare øke. Vennesla kommune fikk installert egen helautomatisk nedbørmåler ved Fjordparken i 2013, og den har vært i drift ett års tid. Denne kan gi grunnlag for lokal nedbørstatistikk som nyttig supplement til andre målestasjoner med tilhørende statistikk. Prinsipp som i dag praktiseres, og som er nedfelt i lovverk og overordnede forskrifter er: Ved utbygging av nye boligfelt og andre utbyggingsområder skal overvann som hovedregel disponeres og utjevnes lokalt, slik at lokale vassdrag og eksisterende overvannsanlegg ikke tilføres økte vannmengder etter utbygging. Åpne overvannsanlegg i form av grøfter, bekker og dammer skal prioriteres fremfor lukkede løsninger / rør der dette er mulig. I reguleringsplaner settes av areal til lokal overvannshåndtering og flomveier skal markeres som hensynssone og høydesettes når rørsystemer går helt eller delvis tett eller blir overbelastet. Dimensjoneringsregler for overvannsanlegg er samkjørt med Knutepunkt Sør i standard abonnementsvilkår for vann og avløp (Sanitærreglementet). Anlegg skal da dimensjoneres for 20 års gjentaksintervall. Dette betyr at når eldre overvannsrør skal fornyes, skal det nye røret være minst en dimensjon større enn det gamle. C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

156 HOVEDPLAN AVLØP 11/19 4 RESIPIENTFORHOLD Vennesla kommune inngår i Vannområdet Otra som er etablert i henhold til Vannforskriften. Beskrivelse av resipientforhold vil i stor grad ta utgangspunkt i den lokale tiltaksanalysen som ble utarbeidet i regi av vannområdestyret for Otra. Vannforskriften med den tilhørende tiltaksplanen for Otra innebærer at kommunene får en del oppgaver som må prioriteres i løpet av perioden Kommunene tilføres ingen statlige midler i denne forbindelse, slik at tiltak må finansieres gjennom kommunale budsjetter og avgifter. 4.1 Større resipienter Den store, lokale resipienten for utslipp fra Vennesla kommune er Otra og kystvannet utenfor. Sjøen er resipient for alt kommunalt avløp fra Nedre Vennesla fra sentrum og ned til kommunegrensen til Kristiansand. Alt spillvann tilknyttet kommunalt avløpsnett blir pumpet videre gjennom Kristiansand kommune til Odderøya renseanlegg med rensing og utslipp til Kristiansandsfjorden. Videre går industriledningen med startpunkt ved Hunsfos med tilknytninger fra Norsk Wallboard AS på Vikeland og Støleheia avfallsanlegg på Støleheia til utslipp på 60 m dyp i Kristiansandsfjorden. Otra er resipient for alle lokale og separate utslipp samt for overløp og lekkasjer fra det kommunale avløpsnettet for Nedre Vennesla. Dagens miljøtilstand i Otra er generelt karakterisert som moderat til dårlig tilstand. Hovedårsakene er forsuring, vannkraftregulering, krypsiv og fremmede arter. De utfordringene som kommunene har innvirkning på, er i hovedsak begrenset til kommunale vann- og avløpsanlegg og spredt avløp. For hovedvassdraget Otra inklusive Venneslafjorden er det i tiltaksanalysen forutsatt tiltak for å bedre miljøtilstanden i vassdraget. Dette vil i hovedsak være tiltak som er naturlige å ta opp i hovedplan avløp. 4.2 Lokale resipienter Med lokale resipienter menes mindre vassdrag og sidevassdrag til Otra med tilhørende innsjøer. Eljansåna og Sandtveitvannet er spesielt omtalt i tiltaksplanen med tydelig påvirkning av badevannskvaliteten fra spredt avløp. Ellers har Homstean renseanlegg utslipp til Songdalsvassdraget som er vernet og som i så måte er i en særstilling. Desto mindre bekkene og vassdragene er, desto mindre utslipp skal det til for å påvirke vannkvaliteten negativt. Dette gjelder særlig for spredtbygde områder med separate avløpsanlegg. Eksempler på lokale resipienter som er påvirket av blant annet kloakkutslipp er: C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

157 12/19 HOVEDPLAN AVLØP Rugåna ved Samkom Storebukta i Kilefjorden ved Kile Langåna ved Røyknes Sandlandsvann Sandtveitvann Arbeidet med å overføre avløp fra Samkom til kommunalt ledningsnett for Nedre Vennesla er i gang og koordineres med bygging av gang- og sykkelvei på strekningen. Det ventes fullført i Drikkevannskilder Drikkevannskilder, og da særlig overflatevannkilder, er viktige å skjerme for utslipp. I Vennesla kommune er Bærvann ved Skarpengland, Stølsvann ved Homstean, Lindvann ved Kvarstein og Eikelandsvannet ved Nedre Vennesla overflatevannkilder. De to siste er krisevannkilder. Resten av drikkevannsforsyningen er basert på grunnvann, slik som Drivenesøya i Venneslafjorden og Hægeland vannverk ved Hægelandsvannet. I tillegg er Lolandsvann markert som en mulig fremtidig drikkevannskilde i kommuneplanen. I spredtbygde områder med separat vannforsyning og avløpsanlegg kan det også bli konflikter ved at utslipp fra ett hus kan påvirke drikkevannsforsyningen til et annet hus. Dette er forhold som er viktig å ta hensyn til når kommunen som forurensningsmyndighet behandler søknader om separatutslipp. Det tas da utgangspunkt i en minsteavstand fra spredegrøft for avløp til nærmeste drikkevannsbrønn på minst 100 meter. C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

158 HOVEDPLAN AVLØP 13/19 5 MÅLSETTINGER Hensikten med hovedplan avløp er å definere målsettinger og prioritere tiltak for å oppnå bestemte mål for avløpssektoren, men i bunnen av dette ligger en lang rekke krav og rammebetingelser i form av lovverk med tilhørende bestemmelser. Disse rammebetingelsene skal først omtales som en innledning til de kommunale målsettingene for utbygging og for vannkvalitet. 5.1 Rammebetingelser Det viktigste lovgrunnlaget for avløpssektoren er forurensningsloven med den tilhørende forurensningsforskriften. Dette lovverket bygger på EU sitt avløpsdirektiv og er nå harmonisert med dette gjennom EØS-avtalen. Avløpsregelverket finnes i forurensningsforskriftens kapittel 11 til 16 med krav til ulike typer utslipp, rensing av avløpsvann og kommunale vann- og avløpsgebyr. Kommunen er etter dette regelverket forurensningsmyndighet for: Alle utslipp av avløp fra boliger og hytter under 50 personekvivalenter (pe) uansett størrelse på tettbebyggelsen (kap 12) Utslipp av kommunalt avløp i mindre tettbebyggelser med samlet utslipp mindre enn pe til ferskvann eller mindre enn pe til sjøen (kap 13) Utslipp av oljeholdig avløpsvann (kap 15) inklusive påslipp på avløpsnettet. Driftsavdelingen fungerer i dag som kommunal forurensningsmyndighet i forhold til private utslipp og renseanlegg. Ved kontroll av kommunale avløpsanlegg er det rådmannen ved sin stab som har denne myndigheten. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for: Utslipp fra større tettbebyggelser med samlet utslipp større enn pe til ferskvann eller større enn pe til sjø (kap 14) Fylkesmannen i Vest-Agder er således forurensningsmyndighet for det kommunale utslippet fra Nedre Vennesla via Odderøya RA, mens Vennesla kommune er forurensningsmyndighet for alle andre utslipp. Kravene til rensing er ulike for de forskjellige typer utslipp foran. Det er et paradoks at de minste utslippene har de strengeste kravene (kap 12), mens de mindre tettbebyggelsene har de minst strenge kravene (kap 13). Vennesla kommune ligger i det som i forurensningsforskriften kalles et følsomt område. Følsomt område er av Miljøverndepartementet bestemt å omfatte hele kyststrekningen fra Svenskegrensa til Lindesnes med tilhørende nedslagsfelt. Dette innebærer følgende standardkrav til rensing av nye utslipp: C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

159 14/19 HOVEDPLAN AVLØP Type utslipp Totalt fosfor Rensekrav til: BOF* Kap 12 Utslipp fra boliger og hytter 90 % 90 % Kap 13 Utslipp fra mindre tettbebyggelse 90 % - Kap 14 Utslipp fra større tettbebyggelse 90 % 70 % * BOF = Biologisk oksygenforbruk Disse kravene gjelder for nye utslipp eller for avløpsanlegg som blir utvidet i vesentlig grad. 5.2 Mål for vannkvalitet Nesten hele Vennesla kommune ligger i vannområdet Otra, som har utarbeidet tiltaksanalyse og forvaltningsplan i henhold til Vannforskriften. Tiltaksanalysen med gjennomgang av miljøtilstand, målsettinger for vannkvalitet og forslag til tiltak for å nå miljømålene ble utarbeidet i Denne lokale tiltaksanalysen datert har som målsetting at alle vannforekomster skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand innen De fleste tiltakene som er skissert i hovedplan avløp vil medvirke til at målsettingene skal kunne oppnås. Særlig viktig vil en ny kontrollstilling være, da det er et kommunalt ansvar å føre tilsyn med at private avløpsanlegg fungerer etter hensikten. For Vennesla kommune vil det være en tilleggsmålsetting at vannkvaliteten i nedslagsfelt til drikkevannskilder skal være best mulig og at alle unødvendige eller ikke lovlige utslipp her skal unngås. 5.3 Mål for avløpsanlegg For avløpsanlegg foreslås følgende målsettinger: a) Nye utslipp skal fortrinnsvis tilknyttes eksisterende, kommunale avløpsanlegg med ledig kapasitet. b) Separate avløpsanlegg skal bare tillates der det ikke er mulig med tilknytning til eksisterende eller planlagt felles avløpsanlegg. Nærmere krav skal spesifiseres i lokal forskrift som er under utarbeiding. c) For alle nye ledningsanlegg skal det stilles krav om ADK-kurs for utførende og kontroll i form av trykkprøving og TV-inspeksjon. d) Alle kommunale renseanlegg og avløpspumpestasjoner skal fjernovervåkes eller på annen måte sikres, slik at utslipp via nødoverløp varsles og ikke skal vare lengre enn høyst 24 timer. C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

160 HOVEDPLAN AVLØP 15/19 e) Det skal utarbeides retningslinjer for lokal disponering av overvann og sikring av flomveier i reguleringsplaner og tekniske planer for større utbyggingsområder eller byggeprosjekt. f) Ved utbygging av kommunale VA-ledninger skal eksisterende bebyggelse langs traséen pålegges tilknytning etter plan- og bygningslovens 32. g) Ved omlegging av kommunale avløpsledninger fra fellessystemet til separatsystemet, skal det samtidig settes tilsvarende krav til private påkoblinger. Dette innebærer separasjon av takvann og drensvann samt utkobling / kortslutting av slamavskillere etter at de kommunale ledningene er rehabilitert. h) Tette tanker for oppsamling av spillvann godtas bare som en midlertidig løsning for enkelthus og for hytter for maksimalt 3 år. Etter dette skal avløpet tilknyttes en godkjent, permanent avløpsløsning. i) Det skal utarbeides tekniske retningslinjer for utforming, utstyr, drift og overvåking av private spillvannspumpestasjoner i samarbeid med Knutepunkt Sør. j) Driftsoperatører på kommunale renseanlegg skal delta på driftsoperatørkurs i regi av Norsk Vann eller tilsvarende minimum ett år etter ansettelse. 5.4 Hensyn i areal- og utbyggingssaker I forbindelse med arealplanlegging og andre utbyggingsplaner i kommunen foreslås følgende målsettinger: a) Ved utarbeiding og behandling av alle areal- og utbyggingsplaner skal avløpsløsninger, utslipp, flomfare, arealdisponering og terrenginngrep vurderes i forhold til målsettinger om avløpsanlegg, vannkvalitet og resipienthensyn i hovedplan avløp. Hensyn til klimaendringer med kraftigere nedbør og høyere avrenning skal også tas med i vurderingene. Dette skal dokumenteres i saksbehandlingen og gjøres før delingstillatelse gis. b) Ved søknad om innlegging av vann og avløp i separate boliger, hytter og fritidshus skal det lages en vann- og avløpsplan for et større område med sikte på felles løsninger. c) Ved planer om hyttefelt med innlagt vann og avløp skal det stilles krav om felles avløpsanlegg. Det skal også stilles krav om kvalifisert drift og tilsyn av renseanlegg gjennom driftsavtale som kan godkjennes av kommunen. d) Driftsavtale skal settes som vilkår for godkjenning av utslipp via minirenseanlegg. C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

161 16/19 HOVEDPLAN AVLØP 6 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN På bakgrunn av beskrivelsen av eksisterende avløpsforhold, resipientforhold og målsettinger foran skal det utarbeides en handlingsplan. Det skilles her mellom ulike former for tiltak: 1 Administrative kontrolltiltak 2 Administrative plantiltak 3 Utbyggingstiltak på avløpssektoren Med administrative kontrolltiltak menes tiltak som Vennesla kommune utøver som konsesjons- og tilsynsmyndighet i henhold til forurensingsforskriften. Dette vil i tillegg til å behandle søknader om utslipp etter kapittel 12 og 13 være å påse at de ulike avløpsanlegg og rensetiltak fungerer i henhold til krav i lover, forskrifter og tillatelser. Med administrative plantiltak menes en styring av utbyggingsplaner gjennom kommuneplanen, hovedplan avløp og behandling av reguleringsplaner, slik at det legges til rette for en bærekraftig utvikling uten økt forurensing eller miljøpåvirkning av vannforekomstene i kommunen. Med utbyggingstiltak på avløpssektoren menes i hovedsak utbedring og utbygging av kommunale avløpsanlegg med tilhørende tiltak for å drive disse på en best mulig måte. 6.1 Administrative kontrolltiltak Dette er tiltak som i dag utføres dels av teknisk drift, dels ved rådmannens stab. Private avløpsanlegg og påslipp på kommunalt ledningsnett kontrolleres av teknisk drift. Kommunale avløpsanlegg som drives av teknisk drift blir kontrollert av rådmannens stab for at ikke drift og kontroll skal utføres av samme kommunale etat. En økt satsing på kontroll av avløpsanlegg vil kreve ganske mye arbeid. Dette blir ikke mulig å løse uten å ansette en egen person som har til hovedoppgave å drive kontroll med nødvendig oppfølging av tilsynsrapporter med pålegg. Stillingen kan organisatorisk legges til rådmannens stab, men med et faglig samarbeid med teknisk drift, som har mest kompetanse på avløpsteknikk. Siden en vesentlig del av tilsynsarbeidet vil bli rettet mot private avløpsanlegg tilknyttet kommunalt avløpsnett eller kommunal slamtømming, foreslås det at utgifter til en ny stilling belastes gjennom en økning av disse avgiftene. Dette forutsettes utført på en formelt korrekt måter, slik at en unngår å fakturere den enkelte anleggseier for et kontrollgebyr hver gang det gjennomføres en form til kontroll eller tilsyn. Den type anlegg som vil være aktuelle å føre tilsyn med vil være: Oljeutskillere Fettutskillere Private felles avløpsanlegg C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

162 HOVEDPLAN AVLØP 17/19 Separate avløpsanlegg i prioriterte områder som i nedslagsfelt til drikkevannskilder Minirenseanlegg med hensyn på serviceavtaler og årsrapportering Planlegge og følge opp slamtømming Disse oppgavene foreslås gjennomført ved oppretting av en ny fast stilling med hovedoppgave å utføre tilsynsoppgaver som beskrevet med kontor- og lønnsutgifter på i størrelsesorden 1,0 mill kr pr år dekket over gebyr for avløp og slamtømming. 6.2 Administrative plantiltak Administrative plantiltak vil både bestå i konkrete planer for utbygging av vann- og avløp til planlagte eller eksisterende utbyggingsområder i kommunen og mer generelle regler, forskrifter og rutiner som kommunen bruker som godkjenningsog planmyndighet etter plan- og bygningsloven. Som grunnlag for prioritering av utbedring og sanering av kloakkutslipp og for prioritering av videre utbygging av driftskontrollsystemet for avløpssektoren, foreslås det utarbeidet en risikovurdering. Denne risikovurderingen skal danne grunnlag både for videre utbygging og utbedring av avløpsanleggene i kommunen, samt for eventuell supplering av den vaktberedskapen kommunen har for uønskede hendelser i form av en beredskapsplan. Generelle regler som anbefales etablert og fulgt opp i kommunal behandling av ulike typer planer er: Lokal forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann utarbeidet i samarbeid gjennom Knutepunkt Sør. Lokal forskrift om avløpsanlegg med belastning under 50 pe utarbeidet i samarbeid gjennom Knutepunkt Sør. Retningslinjer for lokal disponering av overvann og sikring av flomveier med egen hensynsone i reguleringsplaner og tekniske planer for større utbyggingsområder eller byggeprosjekt. I retningslinjene skal det tas høyde for de klimaendringene som ventes i årene fremover. De bør utformes slik at de er lett forståelige for utbyggere og andre privatpersoner som kan bli berørt. Innføring og bruk av sjekkliste for avløp, overvann, hensyn til drikkevannskilder og forurensningsmessige forhold i forbindelse med behandling av reguleringsplaner eller andre areal- og utbyggingsplaner og ved alle dispensasjonssaker for nye bygg eller anlegg. Dokumentasjon på dette skal foreligge før delingstillatelse gis. Det er ellers områder i kommunen hvor resipient- og avløpsforholdene ikke er tilfredsstillende. Her må det som regel gjøres en grundigere kartlegging av eksisterende forhold som grunnlag for forslag og planer med nye løsninger. Videre må det tas stilling til i hvor stor grad det skal legges opp til nybygging i disse områdene. Områder som peker seg ut i denne sammenheng er: Kile: Skal det her være separate løsninger, lokal felles løsning eller tilknytning til vann- og avløpsanlegg for Hægeland? Planarbeid for 0,3 mill kr. C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

163 18/19 HOVEDPLAN AVLØP Røyknes: Plan for sanering av separatutslipp til Langåna med tilknytning til kommunalt avløpsanlegg. Stallemo: Kartlegging og vurdering av eksisterende, separate avløpsløsninger med avrenning til vernet vassdrag. 6.3 Utbyggingstiltak på avløpssektoren Her skilles det mellom faste oppgaver med utskifting og oppgradering av eksisterende avløpsanlegg og nyanlegg med utvidelse av renseanlegg og av ledningsanlegg. Faste oppgaver som foreslås lagt inn i hele perioden fra 2015 til 2023 er: Utskifting og rehabilitering av vann- og avløpsledninger. Med et behov på 2 km utskifting i tettbygd strøk i året, medfører dette utgifter på 10 mill kr på både vann og på avløp. Dersom kostnadene fordeles likt, blir det 5 mill kr til utskifting av avløpsledninger i året. Dette er imidlertid for lite, slik at innsatsen på avløpssektoren bør økes til 10 mill kr pr år. Rehabilitering og utskifting av 2 avløpspumpestasjoner i året til dagens standard. Dette settes til 1,2 mill kr pr år. Etablering av fjernovervåking av avløpspumpestasjoner som ikke rehabiliteres med 0,3 mill kr pr år. Renseanlegg som forutsettes utvidet eller utbedret i planperioden er: Odderøya renseanlegg hvor Vennesla sin andel av utvidelsen blir 42 mill kr i Homstean renseanlegg utvides fra 400 til 800 pe for 1 mill kr i Hægeland renseanlegg utbedres med nytt biotrinn, ny styring og fjernovervåking til i alt 2,5 mill kr i Ledningsanlegg som foreslås utvidet eller utbygget i planperioden er: Samkom: Forlengelse av kommunal avløpsledning til Samkom med 2 mill kr i 2016 og 2 mill kr i 2017 forutsatt at ledningen kan legges i gang- og sykkelvei som skal etableres av Vegvesenet på samme strekning. Røyknes: Etablering av ledningsanlegg for eksisterende bebyggelse til kommunalt anlegg for 2 mill kr i Handlingsplan avløp for Tiltakene som er omtalt i kap 6.1 til 6.3 er ført opp i tabell 6.1 med kostnader pr år for hele perioden. C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

164 HOVEDPLAN AVLØP 19/19 Tabell 6.1 Handlingsplan med kostnader i kr eks mva. Prisnivå pr Nr Tiltak K1 Kontrollstilling P1 Lokal forskrift for påslipp 50 P2 Lokal forskrift mindre anlegg 100 P3 Retningslinjer for overvann 100 P4 Avløpsplan Støleheia 300 P5 Avløpsplan Kile 300 P6 Avløpsplan Røyknes 50 P7 Avløpsplan Stallemo 300 P8 Risikovurdering og beredskapsplan 100 U1 Rehabilitering av ledninger U2 Rehabilitering pumpestasjoner U3 Fjernkontroll pumpestasjoner U4 Odderøya RA, utvidelse U5 Homstean RA, utvidelse U6 Hægeland RA, utbedring U7 Samkom, ledningsanlegg U8 Røyknes, ledningsanlegg Sum eks mva C:\Program Files\neevia.com\docConverterPro\temp\NVDC\A5F26F81-073C-48E2-B63A-2A F\367781_1_0.DOCX

165 54/14 Gnr/bnr 6/ reguleringsplan for området syd for Holtet Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 6/1794 Saksbehandler Oddbjørn Sagedal Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /14 2 Kommunestyret /14 6

166 45 S I V I L A R K I T E K T E R M N A L N P A ØØØS SS STT TRRRR T EEEE SS S TT T RRRRAAA NNN DDD GGGT TT T 1111 AAA PPPP OOOS SS STT T BBBB OOO KKKK SS S KKKK RRRRI III SS S TT T III IAAA NNN SS S AAA NNN DDD TT T EEEE LL LEEEE L FF FOOO F NNN EEEE --- MMM AAAI III LL L ss s iii ivvvv ggg eee rrr rddd aaa hhhh lll l-- - nnnn ooo rrr rddd bbb ooo eee.... nnnn ooo 6/273 6/468 6/35 o_fta /6 6/1718 o_ls o_khp o_pp1 o_fta2 4x24m 6x66m 4x20m o_kv1 4x24m Areal: 44 m2 6/1794 H01 M= A= 443m2 + = 53,0 + 44,0 H01 M= A=510m2 +53,0 = + 44,0 H01 nedre øvre A= 4325m2 = G= + 44,0 +56,0+ 51,0 BF1 BYA 50% o_t1 BYA 50% 6/728 o_kv2 6/1249 6/55 BF2 BYA 50% A= 1385m2 BF3 BYA 50% 6/889 6/1755 6/1265 6/1425 6/1787 6/ /484 6/395 6/1177 o_sv H01 nedre øvre A= 3531m2 = G= + 44, ,0 52,0 HC HC H01 nedre øvre A= 2731m2 = G= + 44, ,0 51,0 HC HC HCHCHC HC R=50 R=20 HC 6/49 o_v1 6x66m 6x66m 4x20m 4x20m o_pp4 f_pp2 47 HC HC 46 4x24m 6/1065 4x24m BAH BYA 50% o_kv3 f_pp3 o_tj2 BYA 50% o_kta 6/1737 6/1335 o_gs1 6/1334 Linjetyper TEGNFORKLARING PBL.. REGULERINGSPLAN Planens begrensning Formålsgrense Grense for fareområde 6/37 6/1973 Regulert parkeringsfelt o_fta1 H01 nedre øvre A= 3972m2 = G= + 44, ,0 51,0 o_bhg BYA 35% Ref. pkt Frisiktlinje Byggegrense Eiendomsgrense som skal oppheves Regulert fotgjengerfelt Bebyggelse som forutsettes fjernet Regulert senterlinje Bebyggelse som inngår i planen Planlagt bebyggelse Regulert støyskjerm Grense for angitt hensynssone Regulert høyde Reguleringsbestemmelser a.3) Faresoner Høyspenningsanlegg 6/1930 c) Sone med angitte særlige hensyn Bevaring naturmiljø 6x66m o_kv4 1. Bebyggelse og anlegg BF Frittliggende småhusbebyggelse TJ Offentlig eller privat tjenesteyting 4x24m 6/716 BHG KTA Barnehage Øvrige kommunaltekniske anlegg (nettstasjon) 6/1336 BAH Angitt bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre angitte hovedformål (relgiondutøvelse/barnehage) 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg 6/37 Kjøreveg Fortau Gang-/sykkelveg Sykkelveg/-felt Annen veggrunn - tekniske anlegg N Kollektivholdeplass Leskur/plattformtak Parkeringsplasser (på grunnen) 0 10 m 50 m Revisjon Dato Saksnr. Signatur Revisjoner etter offentlig høring /964 Reguleringsplan for Området syd for Holtet Målestokk: Kartblad: Forslagstiller: Dato: 1:500 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Dato Saksnr. Signatur Kunngjøring av oppstart av arbeidet 1.gangs behandling i det faste utvalget for plansaker /14 Offentlig høring gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kommunestyrets vedtak Vennesla kommune Plan utarbeidet av: E&N E G E R D A H L & N O R D B Ø A / S Saksbehandler Tegningsnr.

167 Detaljregulering for Området syd for Holtet. Bestemmelser. Plan nr Dato: , rev , rev Bebyggelse og anlegg (pbl 12-5 nr 1) 1.1 Bebyggelse og anlegg fellesbestemmelser (pbl 12-5 nr 1) Universell utforming Tiltak innenfor planområdet skal være universelt utformet. Topografien i området er en utfordring med høydeforskjellen mellom øvre og nedre nivå. Det skal etableres kompenserende tiltak der det er ikke er mulig å tilfredsstille kravene Terrengtilpasninger Ved byggemelding skal det legges frem snitt som viser forhold til nabotomt/ nabobebyggelse og tilstøtende vei Parkering Det skal ikke etableres nye parkeringsplasser utover det som er regulert Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner skal inngå i byggets volum og takform. Tilbaketrukket takoppbygg for tekniske installasjoner og heistårn kan tillates inntil 2,5 m over tillatt maksimal gesims-/ mønehøyde. Takoppbygg for tekniske installasjoner kan maksimalt dekke 20 % av byggets totale takflate Renovasjon Det skal etableres løsning for renovasjon i henhold til den enhver tid gjeldende avfallsnorm, når nye bygninger tas i bruk Støyskjerm Hvis bygg planlegges slik at uteoppholdsområdet blir i gul sone må det vurderes støyskjerming for å sikre at oppholdsplassene er innenfor tilfredsstillende støynivå. 1.2 Bebyggelse og anlegg BF1, BF2, BF3 boligbebyggelse (pbl 12-5 nr 1) Bebyggelsestype Innenfor BF1, BF2 og BF3 skal det oppføres frittliggende eneboliger. Det tillates 1 boenhet pr tomt for BF1 og BF2. Det må utarbeides egen detaljplan for BF3 som samordnes med eksisterende reguleringsplan for Holtet - Plan Det må etableres sandlekeplass i BF3 etter retningslinjer i kommuneplanen. Langs gangveien o_g1 skal skråningen tilpasses høydene på gangveien og terrenget for øvrig Utnyttelse Bebygd areal (BYA) = 50 % Høyder For BF1 og BF2: Eneboliger i 2 etasjer. Høyde første etasjeplan er kote +44,0 Reguleringsbestemmelser Området syd for Holtet. Side 1 av 5

168 Maksimal mønehøyde/øvre gesims er kote +53, Estetiske forhold Bygningene skal ha saltak eller pulttak med vinkel mellom 10 og 35 grader. Mindre del av bygningsmassen kan ha flatt tak som kan brukes til takterrasse. Fasadene skal være av trematerialer og eller tegl/naturstein i naturtoner Garasje Det kan bygges doble garasjer på eiendommene. Det skal avsettes plass til 2 biler på hver tomt Støyskjerm BF1 - Hvis boligen planlegges slik at uteoppholdsområdet blir i gul sone må det lages lokal støyskjerm for å sikre at oppholdsplassene er innenfor tilfredsstillende støynivå. 1.3 Bebyggelse og anlegg TJ1 tjenesteyting (pbl 12-5 nr 1) Bebyggelsestype Innenfor T1 tillates oppført senter for omsorgstjenester, med omsorgsboliger, dagsenter og tilhørende funksjoner. Underetasjen skal inneholde parkeringskjeller, personalgarderober og tilhørende funksjoner Utnyttelse Bebygd areal (BYA) = 50 % Høyder Det skal bygges underetasje. Høyde første etasjeplan er kote +44,0 Maksimal tillatte nedre gesims er kote + 51,0 Maksimal tillatte øvre gesims er kote + 56, Estetiske forhold Bygningene skal ha saltak eller pulttak med vinkel mellom 10 og 35 grader. Mindre del av bygningsmassen kan ha flatt tak som kan brukes til takterrasse. Fasadene skal være av trematerialer og eller tegl/naturstein i naturtoner Parkering Parkering til omsorgssenteret/boligene skal foregå i parkeringskjeller og på parkeringsarealet o_p1. Parkeringskjelleren skal inneholde 40 parkeringsplasser når området er ferdig utbygd Sykkelparkering Det skal avsettes 1 oppstillingsplass til sykkel pr 100m2 bruksareal til tjenesteyting. 1.4 Bebyggelse og anlegg BAH religionsutøvelse/barnehage (pbl 12-5 nr 1) Bebyggelsestype Innenfor R/B2 tillates oppført barnehage og utvidelse av eksisterende bedehus Utnyttelse Bebygd areal (BYA) = 50 % Høyder Bygningenes maksimale gesims- og mønehøyde fremgår i plankartet. Reguleringsbestemmelser Området syd for Holtet. Side 2 av 5

169 Høyde første etasjeplan er kote + 44,0 Maksimal tillatte nedre gesims er kote + 52,0 Maksimal tillatte øvre gesims er kote + 57, Estetiske forhold Bygningene skal ha saltak eller pulttak med vinkel mellom 10 og 35 grader. Mindre del av bygningsmassen kan ha flatt tak som kan brukes til takterrasse. Fasadene skal være av trematerialer og eller tegl/naturstein i naturtoner som harmonerer med eksisterende bebyggelse Parkering Parkering i område p_p2 og tilgang til 10 plasser i området o_p Sykkelparkering Det skal avsettes 1 oppstillingsplass til sykkel pr 100m2 bruksareal Avkjørsel Avkjørsler er vist med piler på plankartet. Det skal være gjennomgang gjennom tomten som er tilgjengelig for vedlikehold av alle utomhus områdene innenfor planområdet Uteområdet Uteområdet skal være tilgjengelig for allmenheten når ikke det er drift i barnehagen. 1.5 Bebyggelse og anlegg TJ2 tjenesteyting (pbl 12-5 nr 1) Bebyggelsestype Innenfor T2 tillates oppført omsorgsboliger, dagsenter og tilhørende funksjoner Utnyttelse Bebygd areal (BYA) = 50 % Høyder Høyde første etasjeplan er kote + 44,0 Maksimal tillatte nedre gesims er kote + 51,0 Maksimal tillatte øvre gesims er kote + 56, Estetiske forhold Bygningene skal ha saltak eller pulttak med vinkel mellom 10 og 35 grader. Mindre del av bygningsmassen kan ha flatt tak som kan brukes til takterrasse. Fasadene skal være av trematerialer og eller tegl/naturstein i naturtoner Parkering Parkering i område p_p Sykkelparkering Det skal avsettes 1 oppstillingsplass til sykkel pr 100m2 BRA Støyskjerm Det skal anlegges skjerm som vist på plankartet. Støyskjermen skal ha en høyde på2,3 m over veien. Støyskjermens høyde og plassering er angitt på plankartet. 1.6 Bebyggelse og anlegg BHG barnehage (pbl 12-5 nr 1) Reguleringsbestemmelser Området syd for Holtet. Side 3 av 5

170 1.6.1 Bebyggelsestype Innenfor B1 tillates oppført barnehagebygg med tilhørende anlegg Utnyttelse Bebygd areal (BYA) = 35 % Høyder Bygningenes maksimale gesims- og mønehøyde fremgår i plankartet. Maksimal tillatte nedre gesims er kote + 51,0 Maksimal tillatte øvre gesims er kote + 58,0 Høyde første etasjeplan kote + 44, Estetiske forhold Bygningene skal ha saltak eller pulttak med vinkel mellom 10 og 35 grader. Mindre del av bygningsmassen kan ha flatt tak som kan brukes til takterrasse. Fasadene skal være av trematerialer og eller tegl/naturstein i naturtoner Parkering Parkering til barnehage skal foregå på parkeringsarealet o_p Sykkelparkering Det skal avsettes 1 oppstillingsplass til sykkel pr 100m2 bruksareal Uteområdet Uteområdet skal være tilgjengelig for allmenheten når ikke det er drift i barnehagen. 1.7 Bebyggelse og anlegg KTA energianlegg og trafo (pbl 12-5 nr 1) Eksisterende trafo kan bygges ut innenfor anvist område. Trafoen skal harmonere med stedlig estetikk med hensyn til materialvalg og utforming. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5 nr 2) Det skal utarbeides teknisk plan for alle arealer regulert til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Tekniske planer for vann og avløp skal omfatte hele planområdet med nødvendige tilknytninger til eksisterende nett. Tekniske planer skal også omfatte ras- og fallsikring. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur skal anlegges som vist på plan og i samsvar med gjeldende kommunale normaler. 2.1 Bruk av veigrunn, jf. pbl 12-7 nr. 14. Vei V1- V4, Gang/Sykkelvei GS1 GS4 og annen veigrunn Gr1-Gr10 skal være offentlig. Parkeringsplass P1, P2 og P4 skal være offentlige. P3 er privat tilhørende T2. 3 Hensynssoner (pbl 12-6) 3.1 Sikringssone frisikt Innenfor frisiktarealet tillates ikke murer, gjerder eller vegetasjon høyere enn 0.5m over tilstøtende veiers nivå. Terreng skal ikke planeres høyere enn tilstøtende veiers nivå. 3.2 Faresone høyspenningsanlegg Reguleringsbestemmelser Området syd for Holtet. Side 4 av 5

171 Det tillates ikke bebyggelse innenfor faresonen. Det skal sikres atkomst med bil inn til trafo, for vedlikehold og utskiftning. 3.3 Sone med angitte særlige hensyn bevaring naturmiljø, salamandere Det tillates ikke oppført nye bygg eller anlegg innenfor dette området. 4 Rekkefølgebestemmelser (pbl 12-7 nr 10) Før det gis rammetillatelse til bebyggelse og anleggsarbeid, skal det foreligge - godkjent utomhusplan som inkluderer offentlige arealer. - godkjente tekniske planer som inkluderer regulerte offentlig veianlegg og infrastruktur. - Byggeplan for sykkelveg, fortau, busslomme og nytt kryss med fv.405 skal være godkjent av Statens vegvesen før arbeider igangsettes. Nødvendige støyskjerming langs fylkesveien må være på plass før de planlagte byggene tas i bruk. Fortau og busslomme skal være ferdig opparbeidet før ferdigattest gis. Reguleringsbestemmelser Området syd for Holtet. Side 5 av 5

172 Planbeskrivelse Detaljregulering for Området syd for Holtet, Vennesla kommune Plan nr Dato , rev , rev Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller Detaljreguleringen fremmes av Egerdahl & Nordbø AS på vegne av Vennesla kommune. De trafikale løsningene og støyrapport er utarbeidet av Via Nova AS. 1.2 Bakgrunn Utgangspunktet for arbeidet med planen er kommunens politiske vedtak om å etablere 48 omsorgsboliger for demente med tilhørende dagsenter og personalrom for hjemmetjenesten. I løpet av planarbeidet ble det også et mål å legge til rette for det politiske vedtaket om utvidelse av barnehagetilbudet i kommunen. 2. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet 2.1 Beliggenhet Planområdet ligger i Holtet, ca. 1 km nord for Vennesla sentrum, like øst for Venneslaheimen. Mot vest avgrenses planområdet av fylkesvei 405. Mot øst avgrenses området av skrånende terreng opp mot Vennesla videregående skole og diverse eneboliger. Nord og sør for området ligger eneboliger med tilhørende uthus. Nordre og søndre del av planområdet ligger i dag som åpne områder med gress/eng. Midtre del har bebyggelse i form av et bedehus og PU-boliger, samt tilhørende parkeringsplasser og tilførselsvei. Planområdets størrelse er m². Planbeskrivelse Området syd for Holtet Side 1 av 24

173 2.2 Eksisterende bebyggelse og grunneierforhold. Eiendommene som omfattes i planområdet er Gnr/bnr 6/728 Holtevegen 2, eier: Øystein Eliassen Gnr/bnr 6/1249 eier: Øystein Eliassen Gnr/bnr 6/19 Holteveien 6, eier: Kjell Egil Reinertsen Gnr/bnr 6/1794 eier: Finn Ole Eliassen, Øystein Eliassen og Astrid Hodnemyr Gnr/bnr 6/1065 eier: Normisjon Vennesla bedehus Gnr/bnr 6/37 Venneslavegen 284, eier: Laila Vennesland Gnr/bnr 201/13 eier: Vest-Agder Fylkeskommune Gnr/bnr 6/1737 Venneslavegen 292A, 290C, 288B, 290D, 290A, 288A, 290B, 292C, 292D, 292B, eier: Vennesla boligstiftelse Planbeskrivelse Området syd for Holtet Side 2 av 24

174 Eksisterende bebyggelse innenfor planområde er Normisjons bedehuslokaler med barnehage. I tillegg er det Vennesla boligstiftelses 10 boenheter (fordelt på 5 vertikaldelte enetasjes tomannsboliger). 2.3 Naturkvaliteter Den nordre delen av området (sett fra sør) Den søndre delen av området (sett fra sør) Planområdet har en grønn karakter og består for det meste av enger/jorder. På grunn av formene i landskapet og tilsig fra områdene rundt oppleves store deler av jordene ganske fuktige. I underkant av 20 dekar er dyrket jord. Planbeskrivelse Området syd for Holtet Side 3 av 24

175 Dyrka mark/enger i planområdet Et grøntdrag med vegetasjon strekker seg ned mot planområdet fra Brandehei i øst. Grøntdrag øst for planområdet Selv om dette ikke er en del av planområdet, oppleves det som viktig å legge til rette for at denne grønne lungen er tilgjengelig for hele planområdet. Det er viktig at dette området kan brukes slik det brukes i dag, og at det også kan brukes av de fremtidige beboerne/brukerne av planområdet. Denne grønne lungen består av salamanderparken (en opparbeidet dam med salamandere), leirplass, en delvis gjengrodd trial-løype og tverrforbindelse/sti opp til boligområde. Vest for planområdet ligger tur-/rekreasjonsområder langs elven. Dette bør også være tilgjengelig fra planområdet. Hele planområdet har gode solforhold. Ca m mot vest ligger Brandehei, et heiområde som ligger ca. 40 m høyere enn planområdet. Dette kan ha noe innvirkning områdets solforhold om morgenen. Se ellers skisser som viser solforhold i beskrivelsen av plangrepet. Fylkesveien ligger en del høyere enn det meste av terrenget. Dette skaper en opptil 3 m høy skrent langs noe av veien. I nordligste del av området er høydeforskjellen minst. Planbeskrivelse Området syd for Holtet Side 4 av 24

176 Skrent ned fra fylkesvei 2.4 Infrastruktur Sosial infrastruktur Dagens sosiale infrastruktur består av en liten barnehage (bedehuset), bedehusets menighetslokaler og PU-boliger. Sosial infrastruktur Teknisk infrastruktur Vann- og avløpsnett går gjennom planområdet. Agder energi har en nettstasjon plassert midt i planområdet. Denne er forsynt med en jordkabel El-kabel som følger fylkesveien fra omsorgssenteret, forbi bedehuset og deretter inn mot Vennesla videregående skole. Eksisterende trafikkareal i planområdet er fylkesveien, og en tverrforbindelse fra fylkesvei til videregående skole og PU-boliger. Illustrasjonen viser eksisterende bilveier, gangveier og stier, i og omkring planområdet. Planbeskrivelse Området syd for Holtet Side 5 av 24

177 Eksisterende veier i og omkring planområdet Rød: bilvei, blå: gangvei, grønn: sti Tverrforbindelse/eksisterende vei, sett mot fylkesvei og mot videregående skole. Det er i dag kun en eksisterende parkeringsplass i planområdet. Denne ligger mellom bedehuset og fylkesveien. I tillegg til å fungere som parkering for bedehuset, brukes parkeringsplassene av ansatte ved omsorgssenteret på dagtid. Grønn infrastruktur De grønne jordene i området brukes som friområde om vinteren (som skiløype for barn). Ellers er området/kollen like øst for Normisjon et viktig friområde/lekeområde for barn. Det eksisterer i dag ikke noen stiforbindelser i selve planområdet, men øst for planområdet er det en tverrforbindelse/sti via salamanderparken og opp mot Brandehei. Planbeskrivelse Området syd for Holtet Side 6 av 24

178 Sett fra tverrforbindelsen fra Brandehei og ned mot planområdet 2.5 Barns bruk av området Om vinteren kjøres det opp langrenns løyper over engene i planområdet. Her arrangeres skirenn for små barn, og dette er et turmål for eksempel for barneskolen. Deler av planområde er i dag barnehage. Her bruker barna det inngjerdede området på barnehagens tomt. Ellers bruker de naturområdet/den grønne lungen som grenser mot planområdet mot øst (beskrevet i kapittel 2.3 Naturkvaliteter). Dette brukes også som turmål for barn i småskolen. Her er det benker og bålplass, og trær til å klatre i. Disse områdene er i dag verdifulle for barn og unge. 2.6 Trafikkforhold Der er en bussholdeplass i planområdet, dette er langs hovedaksen for Venneslabussene. Herfra er det 35 minutter reisetid til Kristiansand (50 min med den ruten som tar lengst tid). I dag er det kun fortau på vestsiden av fylkesvei. Gangforbindelsen mellom vestsiden og østsiden av fylkesvei eksisterer i dag som et gangfelt like ved bedehuset. 3. Planstatus 3.1 Kommuneplan I kommuneplanen er planområdet regulert til offentlig og privat tjenesteyting ( 2.1.4). Arealformålet inkluderer barnehage, undervisning, institusjoner, kirker og andre bygg for religiøs utøvelse, forsamlingslokaler, administrasjon og annen offentlig eller privat tjenesteyting med tilhørende funksjoner. Idrettsanlegg kan etableres i tilknytning til skoler, barnehager, kulturinstitusjoner. Planforslaget vil dermed oppfylle de føringer som er lagt i kommuneplanen. Planbeskrivelse Området syd for Holtet Side 7 av 24

179 3.2 Kommunedelplan Det er ingen eksisterende områdeplan for planområdet. 3.3 Reguleringsplan Det er ingen eksisterende detaljplan for planområdet. Det eksisterer en reguleringsplan far 1998 for fylkesveien med gang-/sykkelsti videre nordover. Det er startet regulering av området mellom videregående skole og ungdomsskolen. 4. Planforslaget Hovedgrep I nordre del av planområdet tenkes det oppført 40 omsorgsboliger for demente med tilhørende dagsenter og lokaler for hjemmetjenesten. I midtre del av tomten er det lagt til rette for en utvidelse av eksisterende bedehus/nybygg for fireavdelings barnehage. I søndre del av området tenkes det oppført kommunal seksavdelings barnehage. Fylkesvei utvides med gang- og sykkelvei. Det etableres offentlig vei til Videregående skole. Det etableres nye offentlige parkeringsplasser langs Fylkesveien. Grad av utnytting BF1, BF2 og BF3 TJ1 BAH TJ2 BHG - prosent bebygd areal = 50%Bya - prosent bebygd areal = 50%Bya - prosent bebygd areal = 50%Bya - prosent bebygd areal = 50%Bya - prosent bebygd areal = 35%Bya Arealbruk Planområdets størrelse er m². BF1 - Frittliggende småhusbebyggelse 443m 2 BF2 - Frittliggende småhusbebyggelse 510 m 2 BF3 - Frittliggende småhusbebyggelse 1385 m 2 TJ1 - Tjenesteyting 4325 m 2 TJ2 - Tjenesteyting 2731 m 2 BAH - Religionsutøvelse/barnehage 3531 m 2 BHG - Barnehage 3972 m 2 o_v1 - Vei 1043 m 2 o_kv1 - Vei 997 m 2 o_kv2 - Vei 241m 2 o_kv3 - Vei 526 m 2 o_kv4 - Vei 303 m 2 o_sv - Gang-/sykkelveg 475 m 2 o_fta1 - Fortau 385 m 2 o_fta2 - Fortau 507 m 2 o_fta3 - Fortau 20 m 2 o_gs1 - Gangveg 875 m 2 Annen veigrunn teknisk 2087 m 2 o_pp1 - Parkeringsplass 631 m 2 f_pp2 - Parkeringsplass 727 m 2 f_pp3 - Parkeringsplass 235 m 2 Planbeskrivelse Området syd for Holtet Side 8 av 24

180 o_pp4 - Parkeringsplass 2180 m 2 o_khp - Kollektivholdeplass 134 m 2 o_ls Leskur 13 m 2 o_kta Trafo 20 m 2 Nødvendige eiendomsendringer er synliggjort på plankart. Bebyggelse, struktur og tiltak TJ1Omsorgsboligene: Arealdisponering for nye omsorgsboliger er basert på skisseprosjekt for 40 omsorgsboliger, dagsenter og tilhørende arealer. Adkomsten til boligene er fra den nye avkjøringen til Holtevegen. Bygget tenkes i en uform som vil skjerme utearealene for trafikkstøy og nordvestlig vær og vind. Bebyggelsen tenkes oppført i to etasjer, men fløyen mot sør skal være i en etasje for å slippe solen inn i utearealene. Det er lagt til rette for etablering av parkeringskjeller under omsorgssenter. Dette for å utnytte noe av den terrengforskjellen som likevel bør fylles opp. Store deler av eksisterende terreng er forholdsvis flatt, men bør fylles opp 1 til 2 meter for å tangere omkringliggende terreng på en mer hensiktsmessig måte. Fylkesveien ligger en del høyere i terrenget. Område er fuktig, det legger seg tåke langs bakken. Ved å fylle opp terrenget til kote +44 vil man komme over denne rå luftfuktigheten. Luften vil skiftes ut og dermed bli tørrere. Ved oppfylling til kote 44 vil hele planområde være godt tilrettelagt for universell utforming. BAH Utvidelse bedehuset/barnehage: Utvidelsen er ikke prosjektert, men tenkes utført på østsiden av eksisterende bygning. For å oppnå en god løsning med hensyn til universell tilrettelegging må utvidelsen av bedehuset ha en heisløsning og en ny inngang fra østsiden på nedre plan på kote +44 slik at funksjonshemmedes behov blir ivaretatt. Videre er det lagt til rette for en ny inngang fra vestsiden av bedehuset (øvre plan). Det er satt av areal slik at inngangen kan utstyres med løftebord og dermed bli brukbar for alle. En av utfordringene i planarbeidet har vært ønsket fra Normisjon om å bygge ut barnehagen. Normisjon har inngått et samarbeid med Læringsverkstedet om barnehagedrift. Det ble signalisert et ønske om areal til en 4-avdelings barnehage. Utgangspunktet for oppstart av planarbeid var behovet i kommunen for en utbygging av opptil 48 omsorgsboliger. Tomtearealet på nordsiden av Normisjons bedehus var akkurat tilstrekkelig for ca 40 omsorgsboliger og man kunne derfor ikke avgi det ønskede arealet til Normisjon. På sydsiden av eiendommen er tomten begrenset av en el.jordkabel og adkomstveien til Vennesla Videregående skole/pu-boligene. Det har vært dialog med Vest-Agder Fylkeskommune om mulighet for kjøp av areal. Trekanten i det nordlige hjørnet er signalisert som mulig areal til barnehageformål. På grunn av Salamander dammens beliggenhet vil ikke Vest- Agder Fylkeskommune kunne utvide sine fremtidige behov i dette området. Dette arealet er derfor tatt med i reguleringsplanen. TJ2 PU-boliger eid av Vennesla Boligstiftelse. Eiendommen ble utbygd med 5 tomannsboliger på 1990-tallet. Grunnforholdene er dårlige og boligene har setningsproblemer. Vi har i reguleringsplanen lagt inn en utbygging av området med samme utnyttelse som øvrige eiendommer innen planområdet. Planbeskrivelse Området syd for Holtet Side 9 av 24

181 BHG Ny barnehage: Ny barnehage er ikke prosjektert, men arealdisponeringen er basert på tilsvarende barnehager i området. Den nye bebyggelsen vil ha et arealbehov på i overkant av 1000 m 2. I planforslaget er det lagt til rette for etablering av en vinklet bebyggelse, som vil skape lune uteområder, skjermet for nordvestlig vær og vind, og som en buffer mot parkeringsplass og trafikk. Deler av bebyggelsen tenkes oppført i to etasjer. All bebyggelse tenkes oppført i to etasjer. Der hvor bebyggelsen vil skape for store skygger i uteanlegget bør bebyggelsen reduseres til en etasje. Dette for å lage gode solforhold i utearealene. Sol-/skyggeforhold. Vedlagt analyse viser studie av sol-/skyggeforhold 21. juni, 21. mars og 21. desember. Illustrasjonene viser forholdene kl. 0900, 1200, 1500 og For 21. desember er det kun vist kl. 1200, da solforholdene generelt er dårlige på denne tiden av året. 21/6 kl 09 21/6 kl 12 21/6 kl 15 21/6 kl 18 Planbeskrivelse Området syd for Holtet Side 10 av 24

182 21/12 kl 12 21/3 kl 09 21/3 kl 12 21/3 kl15 21/3 kl18 Planbeskrivelse Området syd for Holtet Side 11 av 24

VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Administrasjonsutvalget. Dato: 16.09.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00033 Arkivkode: 033 SAKSKART

VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Administrasjonsutvalget. Dato: 16.09.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00033 Arkivkode: 033 SAKSKART VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Administrasjonsutvalget Dato: 16.09.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00033 Arkivkode: 033 SAKSKART 6/14 13/02937-23 8/14 14/01835-2 Interkommunalt samarbeid

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna 1. Partene i avtalen Den pedagogisk-psykologiske tjenesten for Herøy, Alstahaug, Leirfjord,

Detaljer

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av Saksframlegg Arkivsak: 12/1461-3 Sakstittel: INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID K-kode: 026 F47 &10 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding til vedtak:

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannen

RISØR KOMMUNE Rådmannen RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2013/167-31 Arkiv: F40 Saksbeh: Aase S. Hobbesland Dato: 15.10.2014 Oppretting av interkommunalt barnevern for Gjerstad, Risør og Tvedestrand Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 16.09.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00033 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 16.09.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00033 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 16.09.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00033 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Saker til behandling. 49/14 13/01224-9 Bosetting av flyktninger i 2014 og 2015 9

Saker til behandling. 49/14 13/01224-9 Bosetting av flyktninger i 2014 og 2015 9 VENNESLA KOMMUNE Kommunestyret Dato: 24.09.2014 kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 14/00035 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern

Detaljer

SONGDALEN KOMMUNE. Møtebok. Tjeneste- og levekårskomitè 29.01.2013 LTN Kommunestyret 13.02.2013 LTN. Arkiv: K1-234 Objekt:

SONGDALEN KOMMUNE. Møtebok. Tjeneste- og levekårskomitè 29.01.2013 LTN Kommunestyret 13.02.2013 LTN. Arkiv: K1-234 Objekt: SONGDALEN KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utvalg, komitè Møtedato Saksnr Saksbeh. m.m. Tjeneste- og levekårskomitè 29.01.2013 LTN Kommunestyret 13.02.2013 LTN Saksansv.: Liv Turid Naglestad Arkiv: K1-234

Detaljer

ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING. Regional barneverntjeneste Øst i Agder RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG:

ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING. Regional barneverntjeneste Øst i Agder RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/13 13.03.2014 Ungdomsrådet 14/20 17.03.2014 Arbeidsmiljøutvalet 14/20 17.03.2014 Administrasjonsutvalet 14/18 17.03.2014 Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER 3. I HVILKEN GRAD FORVENTES EN FELLES BARNEVERNSTJENESTE Å GI

FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER 3. I HVILKEN GRAD FORVENTES EN FELLES BARNEVERNSTJENESTE Å GI FORSTUDIE: FELLES BARNEVERN I SØNDRE OG NORDRE LAND KOMMUNER MÅL FOR FORSTUDIEN: Gjøre nødvendige avklaringer slik at kommunene kan ta stilling til om de ønsker å gå videre i prosessen med forprosjekt/hovedprosjekt

Detaljer

INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN - ORIENTERING

INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN - ORIENTERING INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN - ORIENTERING Arkivsaksnr.: 13/1196 Arkiv: F40 &01 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 07.05.2013 Forslag til vedtak: Hovedkomiteen

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058//15 Kommunestyret 09.09.2015

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058//15 Kommunestyret 09.09.2015 Hattfjelldal kommune Regionalt barnevernsamarbeid Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-F40 13/321 15/5780 Anne-M. Simonsen 05.08.2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Samarbeidsavtale Værnesregionen Barneverntjeneste

Samarbeidsavtale Værnesregionen Barneverntjeneste Samarbeidsavtale Værnesregionen Barneverntjeneste Frosta Meråker Selbu Stjørdal Tydal Justert avtale pr. 01.05.10 (Frosta kommune inntatt som partner) Behandlet i AU 17.03.10 Behandlet i RR 22.03.10 Vedtatt

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058/15 Kommunestyret 09.09.2015 055/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058/15 Kommunestyret 09.09.2015 055/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 6 FA-F40 13/321 15/5780 Anne-Margrethe Simonsen 05.08.2015 Regionalt barnevernsamarbeid Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse

Detaljer

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/ Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Møterom 1119 (v/kommunestyresalen), Levanger Rådhus Dato: 14.09.2011 Tid: 14:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.02.2015 Tid: 17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/3437-1 Arkiv: F47 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE Strategisk plan FORORD Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har i opplæringsloven fått et todelt mandat som innebærer at de i tillegg til å være sakkyndig instans i forhold

Detaljer

Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land

Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land Dato: 20.01.2015. Avtalen bygger på vedtak i kommunestyrene om å organisere barneverntjenesten etter kommuneloven sine regler om vertskommunesamarbeid

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Interkommunalt samarbeid om gjeldsrådgivning - prosjektsøknad Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Harry Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/3512 - / Saksordfører:

Detaljer

Virksomhetsplan HIPPT 2011 Oppdatert 24.01.11

Virksomhetsplan HIPPT 2011 Oppdatert 24.01.11 HAMARREGIONENS INTERKOMMUNALE PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE HAMAR, LØTEN, STANGE KOMMUNER. HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Virksomhetsplan HIPPT 2011 Oppdatert 24.01.11 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE RUTINER VED BEHOV FOR SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGENE I GRIMSTAD KOMMUNE Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune pkt. 3.1-3.2 Utarbeidet

Detaljer

Saksframlegg. Ny avtale mellom Søgne og Songdalen kommuner om felles interkommunal ordning for grunnleggende norskopplæring for nyankomne innvandrere

Saksframlegg. Ny avtale mellom Søgne og Songdalen kommuner om felles interkommunal ordning for grunnleggende norskopplæring for nyankomne innvandrere Søgne kommune Arkiv: 026 Saksmappe: 2009/1391-25800/2013 Saksbehandler: Gustav Skretting Dato: 13.08.2013 Saksframlegg Ny avtale mellom Søgne og Songdalen kommuner om felles interkommunal ordning for grunnleggende

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Saksframlegg. Interkommunalt barnevern Knutepunkt Sørlandet.

Saksframlegg. Interkommunalt barnevern Knutepunkt Sørlandet. Søgne kommune Arkiv: 026 Saksmappe: 2014/1203-2174/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 19.01.2015 Saksframlegg Interkommunalt barnevern Knutepunkt Sørlandet. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/15

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Saksframlegg. Interkommunalt barnevern Knutepunkt Sørlandet.

Saksframlegg. Interkommunalt barnevern Knutepunkt Sørlandet. Søgne kommune Arkiv: 026 Saksmappe: 2014/1203-2174/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 19.01.2015 Saksframlegg Interkommunalt barnevern Knutepunkt Sørlandet. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/15

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsplan for fysioterapitjenesten i Søgne kommune

Saksframlegg. Handlingsplan for fysioterapitjenesten i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 144 Saksmappe: 2013/3367-36300/2013 Saksbehandler: Andrea Brøvig Dato: 11.11.2013 Saksframlegg Handlingsplan for fysioterapitjenesten i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 65/13

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM ENGERDAL KOMMUNE OG TRYSIL KOMMUNE VERTSKOMMUNESAMARBEID OM KOMMUNAL AKUTT DØGNENHET (KAD)

SAMARBEIDSAVTALE INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM ENGERDAL KOMMUNE OG TRYSIL KOMMUNE VERTSKOMMUNESAMARBEID OM KOMMUNAL AKUTT DØGNENHET (KAD) .. SAMARBEIDSAVTALE INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM ENGERDAL KOMMUNE OG TRYSIL KOMMUNE VERTSKOMMUNESAMARBEID OM KOMMUNAL AKUTT DØGNENHET (KAD) Vertskommunesamarbeidet ble vedtatt av: Trysil kommune i KS

Detaljer

Lars Jørgen Hauge (Ap) for Randi M. Fjellestad

Lars Jørgen Hauge (Ap) for Randi M. Fjellestad VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 17.10.2013 kl. 9:00 14.25 Sted: Sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Inger Turid Tonstad (Kr F), Tor Søren Drivenes (H), Tommy

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM ENGERDAL KOMMUNE OG TRYSIL KOMMUNE VERTSKOMMUNESAMARBEID OM TJENESTEOMRADET BARNEVERN

SAMARBEIDSAVTALE INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM ENGERDAL KOMMUNE OG TRYSIL KOMMUNE VERTSKOMMUNESAMARBEID OM TJENESTEOMRADET BARNEVERN ~ ~ SAMARBEIDSAVTALE INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM ENGERDAL KOMMUNE OG TRYSIL KOMMUNE 0 VERTSKOMMUNESAMARBEID OM TJENESTEOMRADET BARNEVERN Vertskommunesamarbeidet bte vedtatt av: Trysil kommune i KS

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12 VIRKSOMHE SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12.12 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5-6. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling

Detaljer

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/2498-3 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.03.2015 Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

MØTEINNKALLING - tilleggsliste. Oppvekst, skole- og kulturutvalg

MØTEINNKALLING - tilleggsliste. Oppvekst, skole- og kulturutvalg MØTEINNKALLING - tilleggsliste Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 27.10.2015 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side Behandling av utvalgssak 27/15

Detaljer

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1. Avklaring av behov.s. 5 1.1 Før henvisning 1.2 Skolens

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID

AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID AVTALE OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID Hønefoss krisesenter 1 Allmenne bestemmelser 1.1 Parter Partene i denne avtalen er: a. Ringerike kommune (heretter kalt vertskommunen), organisasjonsnummer: 949 199 925

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013 Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester.

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester. Det kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Samfunnsplan Mette Solum Sandnes, 05.12.2014 Deres ref: Vår ref: 14/08285-2 Saksbehandler: Anne-Lene Slåtterø

Detaljer

Svar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt

Svar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for oppvekst og utda Det Kongelige Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep F3ARNE-, LIKESTILLINGS- OG 1N KLUDERINGSDEPARTEMENTET

Detaljer

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Innhold 1. Bakgrunn/mandat 2. Dagens organisering 2.1 Ressursbruk pr. skole 3. OT-målgruppen 4. Arbeidsoppgaver i OT 4.1 Endringer

Detaljer

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT

TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD TIL VEDTAK I BUDSJETT MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 27.05.2015 Tid: 18:00 TILLEGG SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/15 15/1038 TIDLIG INNSATS - STATUS I FORHOLD

Detaljer

Møte i politisk styringsgruppe INVEST

Møte i politisk styringsgruppe INVEST Møte i politisk styringsgruppe Møtedato: 03.12.2008 Møtested: Kastvollen rehabiliteringssenter, Inderøy Tidspunkt: Kl. 13.00 Deltakere: Ole Tronstad, Bjørn Arild Gram, Frank Christiansen Jacob Br. Almlid,

Detaljer

Ved behov for revurdering av innhold i avtalen kan avtalepartene be om at det forhandles om dette.

Ved behov for revurdering av innhold i avtalen kan avtalepartene be om at det forhandles om dette. Samarbeidsavtale om videregående opplæring etter opplæringslova for unge bosatt i institusjoner i fylkeskommunen som kommer inn under barnevernlova 5-1 og 5-8, jf opplæringslova 13-2. Avtale mellom Barneverninstitusjon,

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER kommune Sosial- og barneverntjenesten og Vedtekter, samarbeidsavtale, styringsgruppe Åpen 3 dager i uken Avdelingskontor kommune Sosial- og barnevernleder og

Detaljer

Endelig rapport fra tilsyn. med Tønsberg kommune. Saksbehandlingstid i PPT

Endelig rapport fra tilsyn. med Tønsberg kommune. Saksbehandlingstid i PPT Endelig rapport fra tilsyn med Tønsberg kommune Saksbehandlingstid i PPT Innhold Innhold... 2 Bakgrunn... 3 Lovstridige forhold... 3 Gjennomgang av saken... 4 Fylkesmannens vurdering... 8 Lovgrunnlag...

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til å søke om å

Detaljer

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg RØMSKOG KOMMUNE I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg Det innkalles til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg torsdag 20.01.11 kl. 19.00 i spiserommet på Eldresenteret. Til behandling:

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer

Veileder for. spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen

Veileder for. spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen Veileder for spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen, revidert desember 2011 Innhold Innledning og bakgrunn 3 Aktører og roller 4 Informasjon

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A49, TI-&40 12/174 12/6196 Anne-Margrethe Simonsen 10.09.2012 Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden

Detaljer

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi? PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2014/164 Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget

Detaljer

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Prop. 106 L Endringer i barnevernloven NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Bakteppet Barnevernsløftet Ressursløft Ny organisering Bedre beskyttelse Antall barn i barnevernet Stillinger

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING TYSFJORD KOMMUNE

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING TYSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING I TYSFJORD KOMMUNE Vedtatt i Tysfjord Kommunestyre 11.01.2010 Gjeldende fra 01.02.2010 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNING I TYSFJORD KOMMUNE. 1. EIER Skolefritidsordningene

Detaljer

En orientering om virksomheten for 2010.

En orientering om virksomheten for 2010. BJUGN og ØRLAND PPT En orientering om virksomheten for 2010. Bjugn og Ørland PPT har i 2010 videreført arbeidsoppgaver som det er beskrevet for tidligere år. Kontoret har i gjennom styremøtene en dialog

Detaljer

INTERKOMMUNALT SAMARBEIDE OM GJELDSRÅDGIVER

INTERKOMMUNALT SAMARBEIDE OM GJELDSRÅDGIVER Arkivsak-dok. 12/00644-1 Saksbehandler Hilde Holte Gare Saksgang Livsløpskomite Møtedato INTERKOMMUNALT SAMARBEIDE OM GJELDSRÅDGIVER Rådmannens innstilling Det utlyses 100% stilling som gjeldsrådgiver.

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer