VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE. Administrasjonsutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00033 Arkivkode: 033 SAKSKART

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Administrasjonsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00033 Arkivkode: 033 SAKSKART 6/14 13/ /14 14/ Interkommunalt samarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla Høring - LIM-planen, regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder

2 Saker til behandling 6/14 Interkommunalt samarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Anne-Cathrine Hodnemyr Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget /14 2 Levekårsutvalget /14 3 Plan- og økonomiutvalget /14 4 Kommunestyret

3 1

4 Innhold 1.0 Innledning: Bakgrunn: Mandat: Innledning om kommunene: Nasjonale føringer barnevern: Nasjonale føringer PPT: Fordeler og ulemper ved interkommunalt samarbeid Fordeler med interkommunalsamarbeid: Ulemper med interkommunalt samarbeid: Organisering av en interkommunal barneverntjeneste for Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla Organisatoriske konsekvenser ved en sammenslåing av barneverntjenesten for Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla Organisering av en interkommunal PP-tjeneste for Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla Organisatoriske konsekvenser ved en sammenslåing av PP-tjenesten for Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla: Økonomimodell for interkommunalt samarbeid: Styringslinjer/rapportering: Fremdriftsplan: Konklusjon: Litteraturliste: Vedlegg 1:

5 1.0 Innledning: Vennesla og Iveland kommune har siden 2009 hatt en felles interkommunal barneverntjeneste. I 2013 ba Rådmannsutvalget i Knutepunkt Sørlandet om en utredning av hvilke konsekvenser ny barnevernlov ville få for kommunene. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som samarbeidet med Telemarksforskning om utredningen. Høsten 2013 tok Evje og Hornnes kommune kontakt med ønske om utredning av barnevernssamarbeid. Det ble avtalt å avvente til rapporten fra Telemarksforskning var utarbeidet. I desember 2013 forelå rapporten. Den konkluderer blant annet med at samarbeid mellom knutepunktkommunene, fortrinnsvis én større interkommunal tjeneste, vil være den beste løsningen for å sikre et mest mulig enhetlig og likeverdig tjenestetilbud for alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Rapporten ble behandlet i kommunestyret i Vennesla i mars Kommunestyret besluttet at Vennesla og Iveland barneverntjeneste fortsetter som en selvstendig barneverntjeneste. Vennesla mottok en henvendelse fra Iveland og Evje og Hornnes vedrørende interkommunalt samarbeid om PP- tjeneste i mars Kommunestyret i Vennesla besluttet at en utreder et vertskommunesamarbeid med Evje og Hornnes- og Iveland kommune om barnevernstjenestene og PPT. På bakgrunn av dette hadde Rådmennene i de tre kommunene et møte i april 2014 vedrørende samarbeid. Det ble det nedsatt en arbeidsgruppe med mandat til å utrede et interkommunalt samarbeid. Saken skal behandles i kommunestyrene i de tre kommunene i løpet av høsten

6 1.1 Bakgrunn: Arbeidsgruppa har bestått av: Fra Vennesla kommune: Anne Cathrine Hodnemyr, enhetsleder Barn og Familie Arne Greibesland, Leder PPT Heidi Salvesen, Leder barnevern Fra Evje og Hornnes kommune: Fra Iveland kommune: Lena Verdal Vittali, enhetsleder Helse og Familie Line H. Løvdal, rådgiver oppvekst Bente Voreland, pedagogisk rådgiver Styringsgruppen har bestått av rådmennene i de tre kommunene. Styringsgruppen har hatt konsultative møter med arbeidsgruppa. 4

7 1.2 Mandat: Utrede modell for samarbeid barnevern og PPT med utgangspunkt i vertskommuneavtale, der alt er organisert på ett sted. Vurdering av fordeler og ulemper på generelt grunnlag, samt faglige vurderinger og organisatoriske konsekvenser Utrede økonomi Modell for økonomi med utgangspunkt i barnevernssamarbeid Vennesla og Iveland (enkle modeller) Tjenesteportefølje barnevern Tjenesteportefølje PPT Styringslinjer og rapportering Organisering av tjenesten/tjenestene 1. En felles base med mulighet for arbeidsplass ute i kommunene. 2. Status lokalisering med tanke på plass og fremdrift knyttet til dette. 5

8 1.3 Innledning om kommunene: Antall innbyggere pr : Kommune: Antall innbyggere: (0-17 år) Prosentvis størrelse i Vennesla % Iveland % Evje og Hornnes % samarbeidet: Iveland kommune og Evje og Hornnes kommune har et interkommunalt samarbeid om PPtjeneste med kommunene i Setesdal. I dette samarbeidet er Valle kommune vertskommune. Evje og Hornnes- og Iveland kommune har sagt opp avtalen med Setesdal PPT, og går ut av dette samarbeidet fra Barneverntjenesten i Evje og Hornnes består av 4 årsverk, i tillegg til merkantil ressurs som har tilsvart 15 %. Tjenesten ledes av avdelingsleder barnevern, og er organisert som en del av enhet for helse og familie. Enhet for helse og familie ledes av enhetsleder, og enheten består for øvrig av helsestasjon, velferd og integrering, psykisk helse og rus, fysioterapi, ergoterapi og habilitering. PPT og barneverntjenesten i Vennesla kommune er en del av enhet for barn og familie. Enheten består av familiesenter, helsestasjon, jordmor, fysioterapeut, PPT, habilitering, spesialpedagogisk team og barnevern. Det er årsverk i enheten. Enheten har en rekke felles satsninger for å heve kompetansen på tvers av faggruppene. Enhetsleder har økonomi og personalansvar og det er fagledere for hvert fagfelt. PPT i Vennesla har 4,4 årsverk og barneverntjenesten har 16.4 årsverk. Enheten har også felles merkantilressurser som tilsvarer 0,4 årsverk for PPT og 2 årsverk for barneverntjenesten. Fylkesmannen i Vest- Agder gjennomførte i 2014 et tilsyn med barneverntjenesten i Vennesla og Iveland. Tjenesten fikk hverken merknader eller avvik. Organiseringen av kommunene er ulik og tjenestene har ulike samarbeidspartnere. Ved gjennomgang av samarbeidspartnere for de tre kommunene får tjenestene rundt 75 samarbeidspartnere. Det er krevende å forholde seg til så mange samarbeidspartnere. Arbeidsgruppen har hatt fokus på hvordan den interkommunale tjenesten skal ivareta dette og at tjenesten skal ha et like tett og godt samarbeid med instansene i alle tre kommuner. Tjenestene må utarbeide rutiner og strukturer slik at dette blir ivaretatt. 6

9 1.4 Nasjonale føringer barnevern: Endringene i barnevernloven i 2013 medførte ikke så mange nye oppgaver for kommunene som forventet, men heller økte krav til de tjenestene som leveres. Lovendringen innebærer altså at kravene til det kommunale barnevernet og tjenestene som ytes, blir større og tydeligere. Økt økonomisk ansvar og styring gjennom økt kommunal egenandel Krav til styrking av tjenesten gjennom økte krav til fagmiljø, kompetanse og faglig videreutvikling Økte krav til å dokumentere at tjenesten er i samsvar med loven, blant annet gjennom krav til internkontroll, tiltaksplaner og evalueringsverktøy Økte krav til fosterhjemsoppfølging, som en følge av barneverntjenestens helhetlige ansvar for barn etter omsorgsovertakelse Økt fokus på likeverdig tilbud og robuste tjenester gjennom tettere oppfølging av små tjenester og anbefaling av minimumsstørrelse på tjenesten (Prop. 106 L, 2013) Gjennom rapporten Interkommunalt barnevern i Knutepunktet En mulighetsstudie viser Telemarksforskning utfordringene kommunene i Knutepunktet står ovenfor. Disse punktene mener vi også er relevante for Vennesla, Iveland og Evje og Hornnes og kan oppsummeres i følgende punkter: Små og sårbare fagmiljø Kapasitetsproblemer Begrensede økonomiske rammer Økte krav til systemrettet arbeid, internkontroll og dokumentasjon Begrensede muligheter til spesialisering Økte krav til bruk av evidensbaserte strukturerende tiltak Større og økende krav til kompetanse og faglig videreutvikling Større krav til oppfølging av barn under omsorg Rapporten fra Telemarksforskning sammenfatter med at mange kommuner ser på interkommunalt samarbeid som helt nødvendig for å møte fremtidens utfordringer. (Telemarksforskning, 2013) Tjenesteportefølje Barnevern: Barneverntjenesten arbeider etter lov om barneverntjenester. Formålet med denne loven er: 7

10 å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår 8

11 1.5 Nasjonale føringer PPT: PP-tjenesten er en kommunal rådgivende tjeneste. Opplæringsloven 5-6 stiller krav om at hver kommune skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Tjenesten kan organiseres i samarbeid med andre kommuner. PP-tjenesten gir både systemrettet støtte og individrettet støtte. Systemrettet støtte innebærer råd og veiledning til skoler i deres arbeid med å tilrettelegge for barn og unge som trenger det, om pedagogisk ledelse av gruppe- og læringsmiljø, og bistand med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Individrettet støtte innebærer at PP-tjenesten sørger for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der opplæringsloven krever det, og gir skoler råd og veiledning om tilrettelegging for elever som har behov for det. Stortingsmelding nr.24 ( ) Framtidens barnehage, kommenterer at det i loven bare fokuseres på skole men at i mange kommuner jobber PPT i praksis systemrettet mot barnehage. Regjeringen foreslår å lovfeste at PPT skal ha ansvar for å veilede i barnehagene. PPT i Vennesla har per i dag en praksis på å arbeide systemrettet mot barnehager, på linje med skolene. I Stortingsmelding nr.18 ( ) «Læring og fellesskap» framheves de kommende forventninger til PPT: 1. PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng 2. PPT arbeider forebyggende 3. PPT bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole 4. PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner I strategi for etter- og videreutdanning i PPT ( ) er formålet å styrke ansattes kompetanse, og bidra til økt fokus på systemrettet arbeid i PPT. Satsingen er en oppfølging av stortingsmelding nr. 18 ( ): Læring og fellesskap. Denne vektla tilgjengelighet, helhetlig arbeid og tidlig innsats. Tjenesteportefølje for PP-tjenesten Opplæringsloven kapitel 4A og 5 Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 9

12 Veilederen Spesialpedagogisk hjelp Veilederen Spesialundervisning Sakkyndig vurdering, opplæringsloven 5-3: PP-tjenesten utarbeider sakkyndige vurderinger for barn, unge og voksne. Den sakkyndige vurderingen skal gi et godt grunnlag for å avgjøre om det skal fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, eller om det skal settes inn tiltak innenfor rammen av tilpasset opplæring. Den sakkyndige vurderingen er et viktig element i rettssikkerheten til eleven, og for skolen som skal gjennomføre opplæringen. Den er også viktig for at barn under opplæringspliktig alder skal få nødvendig spesialpedagogisk hjelp. Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er et generelt prinsipp for skolens virksomhet, og et virkemiddel for læring. Opplæringsloven 1-3 slår fast at opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Tilpasset opplæring er de tiltak som skolen setter inn for å sikre at elevene får best mulig utbytte av opplæringen, og den er viktig fordi det er sammenheng mellom skolens evne til å tilpasse opplæringen og elevens læringsutbytte. I tillegg kan kommunen hente inn råd fra PP-tjenesten i blant annet disse sakene: Tidligere skolestart ( 2-1, tredje ledd) Utsatt skolestart ( 2-1 tredje ledd) Fritak fra opplæringsplikten ( 2-1, fjerde ledd) Tegnspråkopplæring før opplæringspliktig alder og i grunnskolen ( 2-6) Punktskriftopplæring m.m. i grunnskolen ( 2-14) Særskilt inntak til videregående skoler ( 3-1 sjette ledd) 10

13 2.0 Fordeler og ulemper ved interkommunalt samarbeid. I det følgende kapittel beskrives fordeler og ulemper med å inngå interkommunalt samarbeid. Fordelene og ulempene er relevante for både PPT og barneverntjenesten. 2.1 Fordeler med interkommunalsamarbeid: Effektivitet/ stordriftsfordeler: En av fordelene ved interkommunalt samarbeid er at man kan få lavere produksjonskostnader gjennom utnyttelse av stordriftsfordeler. Dette innebærer synkende gjennomsnittskostnad/ enhetskostnad i produksjonen av tjenesten, vanligvis gjennom en bedre kapasitetsutnyttelse av produksjonsfaktorene. Arbeidskraft, bygninger og kompetansen kan utnyttes bedre jo større produksjonen er. Forskning viser at produksjonskostnadene synker med økende kommunestørrelse. Disse flater ut når kommunene når en viss størrelse. En optimal kommunestørrelse finnes neppe for hele tjenestesektoren til en kommune da de ulike tjenestene vil ha ulik kostnadsstruktur. Særlig de spesialiserte oppgavene innen for barnevern, PPT og helse trekker i retning av større kommuner enn dagens. Innen barnevern og PPT er erfaringen at kommunen bør ha en minimumsstørrelse på innbyggere for å kunne gi et faglig forsvarlig tilbud av tjenester (Jacobsen, 2010) Med en interkommunal tjeneste vil spesielt de mindre kommunene oppleve å få mer effektive tjenester. Små tjenester må ofte organisere arbeidet sitt etter en generalistmodell mens større tjenester har større mulighet til å arbeide spesialisert. Ved å samle produksjonen i større tjenester kan transaksjonskostnadene senkes, samtidig som man realiserer stordriftsfordeler. (Jacobsen, 2010) Kapasitet: I delrapport fra ekspertutvalg vedrørende kriterier for god kommunestruktur hevdes det at større kommuner vil redusere konsekvensene av tilfeldige svingninger i innbyggernes etterspørsel, samt ustabilitet eller tilfeldige variasjoner i fagmiljøenes kompetanse. Slik vil forutsigbarheten for kommunene bedres, og tilbudet til innbyggerne kan planlegges og utvikles bedre. (Kommunal og moderniseringsdepartementet, 2014) Kvalitet: PPT og barnevern er tjenester som krever spesialistkompetanse for å kunne yte god nok kvalitet. En av utfordringene små og mindre kommuner har, er at arbeidsoppgavene ikke er store nok til å ansette personer i hele stillinger. Eksempler på dette er logoped, psykolog eller personer med spesiell kunnskap om ulike fagområder som rus, spebarns utvikling osv. Innsatsfaktorer som disse kan være kostnadskrevende for en kommune. Gjennom interkommunalt samarbeid vil 11

14 tjenesten utnytte kompetansen til den enkelte ansatte bedre ved at ansatte vil opparbeide seg spesialistkompetanse. Dermed vil man kunne tilby tjenester med bedre kvalitet til innbyggerne. Kvalitetsproblemer kan altså henge sammen med at god kvalitet ikke bare er avhengig av en innsatsfaktor, men den samlede bredde- og dybdekompetansen til hele tjenesten. Det er en trend i barneverntjenester over hele landet at de ønsker å bli en mer tverrfaglig sammensatt tjeneste. Man ansetter psykologer og jurister for å være bedre rustet i arbeidet. En annen viktig grunn for å bli interkommunale er at spesialisering ofte krever høy grad av profesjonalisering. For mindre kommuner kan det være en utfordring å tiltrekke seg profesjonell arbeidskraft, da de ansatte ofte ønsker å få avkastning for sin lange utdannelser ved å arbeide i et større fagmiljø. Videre ser man at utsatte barn og unge er avhengig av ikke bare èn tjeneste, men flere ulike tjenester. Det er derfor viktig at man har fokus på samarbeid med andre instanser. Opprettholdelsen av et godt samarbeid med andre instanser til tross for at den fysiske avstanden blir større må prioriteres. (Jacobsen, 2010) Robusthet: Små fagmiljø og organisasjoner er betydelig mer utsatt for tilfeldige svingninger enn større. Det kan være svingninger i etterspørsel, for eksempel ved at saker hoper seg opp, sykdom, eller ved at nøkkelpersoner slutter. Små fagmiljøer er sårbare og kan risikere å stoppe opp på grunn av overbelastning, manglende kapasitet eller for dårlig kompetanse. Økt stabilitet og forutsigbarhet eller robusthet følger av størrelse på organisasjonen. Men store enheter bringer også med seg høye koordineringskostnader.(jacobsen, 2010) Tilstrekkelig distanse: Utfordringer med inhabilitet forekommer oftere i små kommuner enn i større kommuner. Et større samarbeid vil kunne motvirke dette. (Kommunal og moderniseringsdepartementet, 2010) 2.2 Ulemper med interkommunalt samarbeid: Transaksjonskostnader: Interkommunalt samarbeid kan være en måte å minske transaksjonskostnader på, men alt samarbeid vil kunne ha transaksjonskostnader. For det første vil etablering av samarbeidet kreve forhandlinger, diskusjoner, møter, seminarer, prøving og feiling. For det andre vil styring knyttet til samarbeidet ofte kreve styringsgrupper eller lignende styringsorganer. Det tredje er knyttet til rapportering og overvåking, i praksis ofte knyttet til at samarbeidet må utarbeide 12

15 egne årsrapporter, egne rapporteringer og lage egne rutiner utenfor kommunens etablerte system. Det fjerde er knyttet til vedlikehold og utvikling av samarbeidet. Det må utvikles gjensidig forståelse mellom partene om hvordan samarbeidet skal organiseres og finansieres. Det må være enighet om mål og det må foregå et kontinuerlig arbeid med å bygge og forsterke tillit mellom partene. Høy grad av tillit mellom partene vil senke transaksjonskostnadene. Arbeidet kommunene i mellom og i arbeidsgruppa har vært preget av tillit og forståelse. Vi har hatt fokus på hvordan alle innbyggerne i alle tre kommuner skal ivaretas i samarbeidet. Det har også vært fokus på hvordan rapportering og kontakt med kommunene skal ivaretas. Det er enighet om at det vil være viktig med tett dialog knyttet til opprettelse og utvikling av samarbeidet. Foreløpig er erfaringen at transaksjonskostnadene ikke er for store. (Jacobsen, 2010) Fragmentering: Interkommunalt samarbeid kan føre til en fragmentering ved at det opprettes nye formelle enheter, ofte med egne styrer, ansatte og budsjett. Disse er ofte mer selvstendige, og et tillegg til enhetene man allerede har. Fragmenteringen kan også føre til at man får problemer knyttet til oversikt og dermed også kontroll og styring. Beslutningsprosesser kan bli mer sammensatte og det kan medføre nye beslutningsnivåer. (Jacobsen, 2010) Fragmenteringen vil kunne få konsekvenser for kommunens innbyggere ved at de opplever økt uklarhet og mister innsikt i hva som er kommunens ansvar og hvem som er ansvarlig for produksjon av en tjeneste. På bakgrunn av dette har arbeidsgruppa hatt fokus på hvordan man skal forhindre at tjenesten blir for fragmentet. Vi har diskutert hvordan rapportering av tjenesten skal foregå og hvordan man skal arbeide for å sikre at samarbeidskommunene har god innsikt og kontroll med tjenesten. (Jacobsen, 2010) Ansvarsforvitring: I et demokrati skal innbyggerne kunne holde de folkevalgte ansvarlig og de folkevalgte skal igjen kunne holde sin administrasjon og tjenesteyter ansvarlig. Informasjonstilgangen er oftere svakere i et interkommunalt samarbeid. Dette vil kunne gjøre det vanskeligere holde noen ansvarlig. En slik fristilling vil kunne føre til at direkte politisk og administrativ styring og innsikt minskes og føre til uthuling av tradisjonelle styringsorganer. (Jacobsen, 2010) Avstand: Avstanden skal ikke ha betydning for de tjenestene som innbyggerne får. Alle innbyggere i samarbeidet har krav på samme kvalitet. Det vil være mer krevende resursmessig å opprettholde dette både i forhold til reisetid og kjøregodtgjørelse. Det vil også medføre høyere 13

16 kostnader for tjenesten. Barneverntjenesten gjennomfører møter og hjemmebesøk i stor grad. PPT gjennomfører samarbeidsmøter og observasjoner på skoler. Samarbeid med andre: Utfordringene til barna som er i behov av disse tjenestene er ofte store og sammensatte. De krever et tett samarbeid med hjem, skole, barnehage, helsestasjon osv. Avstand til den interkommunale tjenesten kan for de andre tjenestene oppleves utfordrende og det krever at man er bevisst i forhold til hvordan man legger opp samarbeid med de andre instansene. (Jacobsen, 2010) Tjenestene vil også få mange samarbeidspartnere å forholde seg til. Det vil være to ulike Fylkesmenn, to lensmannskontor, tre helsestasjoner, tre psykiatritjenester, ulike familiesenter, tre NAV kontor, og et tyvetalls skoler og barnehager for å nevne noe. Alle disse samarbeidspartnerne har ulike forventninger og rutiner som de ønsker at tjenestene skal forholde seg til. Dette er krevende og det krever ekstra ressurser for å vedlikeholde relasjonene og opparbeide seg tillit. En større tjeneste har bedre forutsetninger, som beskrevet tidligere, for å kunne spesialisere seg på samarbeid knyttet opp mot dette. (Jacobsen, 2010) I samarbeidet mellom Iveland og Vennesla på barnevernsområdet har man allerede gjort seg noen erfaringer. I starten opplevde Iveland kommune at barneverntjenesten ble fraværende. De kunne ikke lengre henvende seg til nabokontoret. Det må opparbeides nye samarbeidsrelasjoner og det tar tid å bli kjent med ny organisering. I denne forbindelse har vi hatt god erfaring med å delta på ulike samarbeidsmøter, personalmøter osv. for å introdusere tjenesten og de ansatte. 14

17 3.0 Organisering av en interkommunal barneverntjeneste for Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla I dette kapitlet vil vi beskrive hvordan vi ønsker å organisere en interkommunal barneverntjeneste. Dette vil føre til at vi får en mer robust tjeneste for alle tre kommuner. Fagfeltet er stort og det anses som en fordel at man kan fordype seg i ulike deler av faget. Tjenesten har vært og vil fortsatt være delt opp i mottak/ undersøkelse, tiltak og buo. (barn under omsorg) Den interkommunal barneverntjenesten skal yte like tjenester til alle brukere uavhengig av hvilke av kommunene de bor i. Tjenesten skal også forholde seg til det øvrige tjenesteapparatet i kommunene. Mottak: Barneverntjenesten har et eget mottak. Mottak tar i mot meldinger, registrerer og vurderer meldinger. De drøfter saker med melder eller andre instanser ved behov. Mottak har også ansvar for den utadrettede virksomheten. Dette er den del av tjenesten som oppsøker samarbeidspartnere for å informere om barneverntjenesten, lage samarbeidsavtaler og evaluere samarbeidet vi har. Gjennom et interkommunalt samarbeid vil kommunene få et profesjonelt mottak som vil være gode drøftingspartnere for personer som vurderer å melde saker til barneverntjenesten. De vil også få mulighet til å drøfte saker anonymt. Mottaket har ansvar for det utadrettede arbeidet og kan komme på personalmøter og lignende for å informere om barneverntjenesten. Undersøkelse: Den interkommunale tjenesten har et eget team med saksbehandlere som har spesialistkompetanse på undersøkelser. Hver saksbehandler kan gjennomføre ca. 50 undersøkelser pr. år. De har god kompetanse på observasjon, avdekking av problematikk og jobber tett sammen med foreldre, barna og andre samarbeidspartnere. Disse kan være barnehager, skoler og andre som kjenner barna og deres foreldre. Ansatte som arbeider med undersøkelse har heller ikke saker i tiltak. Erfaringen vi sitter med tilsier at saker med frister, slik som undersøkelser, blir prioritert på bekostning av tiltakssaker. Dette unngår vi når vi er spesialiserte. Tiltak: Tiltakskurator arbeider med barna og deres familier for å sette i verk endrende tiltak. Den interkommunale barneverntjenesten vil være et kjernebarnevern. Det vil si at vi har fokus på å sette i verk endrende tiltak som skaper en positiv endring for barna og deres familier. Vi dekker ikke utgifter familier har på grunn av dårlig økonomi eller til livsopphold. De ansatte har 15

18 spesiell kompetanse og fokus på å få til positive endringer for familiene. De arbeider etter tiltaksplan og i tett samarbeid med familiene. Vi har et eget team som har spesialisert seg på ungdommer og som forbereder saker ( 4-24 og 4-25) for Fylkesnemnda. De gjennomfører også undersøkelser av ungdomssaker i samarbeid med saksbehandler fra undersøkelse. De deltar i kjernegrupper og samarbeidsmøter med politi og andre som har god kjennskap til ungdomsmiljøene. Vi forsøker å ha fokus på å være tidlig inne med tiltak for å forhindre at ungdom utvikler store problemer. Tjenesten vil ha kompetanse innen metoder slik som miljøarbeid, PMTO, Kvello-modellen i barnehage. COS-P, Barnesamtalen og Marte Meo. Dette er tiltak som alle klienter vil kunne benytte uavhengig av kommunetilhørighet. BUO (barn under omsorg): De har ansvar for barn som er plassert etter ledd (som varer over tid) og 4-12 i hovedsak. De følger opp fosterbarn, fosterforeldre og biologiske foreldre og deltar i ansvarsgruppemøter knyttet til disse. Dette er en del av arbeidet som har mange myndighetskrav. Erfaring har vært at det er en fordel for brukeren og kommunen dersom saksbehandler kun har denne delen av fagfeltet å sette seg inn i. 16

19 3.1 Organisatoriske konsekvenser ved en sammenslåing av barneverntjenesten for Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla Barnevernsfeltet er svært bredt. Ansatte skal blant annet ha kunnskap om barns utvikling, rus, psykiatri i tillegg til barnevernloven og alle de ulike kravene som kommer av den. Fordelene med å være et større kontor med mulighet for å spesialisere seg, er at man kan begrense noe av feltet og man kan fordype seg i noen deler av den. Vennesla og Iveland Barneverntjeneste har gjort dette i relativt stor grad. Dersom Evje og Hornnes kommune blir en del av denne, vil det gjøre at vi kan spesialisere oss i enda større grad. Eksempelvis kan vi ytterligere dele opp saker etter alder slik at ansatte kan spesialisere seg på de aller minste barna. Tidlig innsats er viktig, og dersom man tidlig kan snu eller forhindre en skjevutvikling, vil det være svært positivt. Videre kan det være mulig å ansette en psykolog som kan bidra i tunge saker, veiledning og kartlegging. Kompetanseheving et viktig satsningsområde for tjenesten. Det vurderes at det er stordriftsfordeler på dette feltet ved at man kan lage større kurs som kan inkludere flere. Vi har også gjennomført en del kompetanseheving sammen med resten av enheten. Dette vil det være mulig å gjøre mer av. Barneverntjenestene i Norge står overfor utfordringer knyttet til nedbyggingen av Bufetat. Dette medfører at kommunene må bygge opp egne tiltak, tilbud og kompetanse. For at kommunene skal kunne makte dette, kreves samarbeid. Små barneverntjenester vil ikke være godt nok rustet. Det er lagt opp til en overgangsperiode på 2-3 år fra 2012/13, men i realiteten er flere av tiltakene i Bufetat allerede bygd ned. Kommunene i Knutepunktet, deriblant Vennesla og Iveland kommune, er i gang med å utrede hvilke områder man bør samarbeide på innenfor barnevern. Barneverntjenesten vil bestå av 20,4 årsverk til saksbehandling og 2,3 årsverk til merkantil etter eventuell inngåelse av interkommunalt samarbeide. Fordeling av stillinger mellom gruppene vil kunne variere noe etter som hvor stor saksmengden er i de ulike gruppene. Fylkesmannens vurdering av interkommunalt barnevernssamarbeid: Både fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder er positive til samarbeid og er enige om at det interkommunale samarbeidet skal forholde seg til fylkesmannen i Vest-Agder. Arbeidsfordeling mellom de ulike fylkesmennene har vært som følger: Kvartals- og halvårsrapportering sendes til fylkesmannen i Aust-Agder og fylkesmannen i Vest-Agder. Klager, veiledning og tilsyn gjennomføres av fylkesmannen i Vest-Agder. Fylkesmennene i de to fylkene har et tett samarbeid og dette drar vi også nytte av. Erfaringene for Vennesla og Iveland barneverntjeneste har vært positive. 17

20 Barnevernvakt og advokattjeneste: Vennesla og Iveland kommune kjøper tjenester fra barnevernvakta. Dette innebærer at kommunen alltid har akuttberedskap. Ved et eventuelt samarbeid inkluderes Evje og Hornnes kommune i denne tjenesten. Vennesla og Iveland benytter seg av Advokat Sven Stray og Evje og Hornnes har benyttet Advokat Leif Oskar Olsen. Ved et eventuelt samarbeidet benytter tjenesten seg av Advokat Sven Stray. Tilgjengelighet, tilstedeværelse og samarbeid: Kommunene har vært opptatt av tilgjengelighet, tilstedeværelse og samarbeid. Arbeidsgruppa har drøftet dette inngående. Det har vært viktig for arbeidsgruppa at innbyggere i Evje og Hornnes kommune skal få det samme tjenestetilbudet som Vennesla og Ivelands innbyggere. Videre vil den interkommunale tjenesten delta på ulike samarbeidsarenaer/møter på systemnivå i Evje og Hornnes ved behov. På disse møtene vil man bestrebe seg på at faste personer møter. Det vil ikke være egne saksbehandlere med ansvar for kommunene. Mottaket vil være ansvarlig for nye saker, henvendelser osv. Videre vil den enkelte saksbehandler være kontaktperson for de saker de har ansvar for. Nøkkeltall/KOSTRA tall: Pr Antall meldinger mottatt 2013 Antall undersøkelser gjennomført 2013 Antall hjelpetiltak pr Antall barn under omsorg pr Antall barn på institusjon Vennesla Iveland Evje og Hornnes < 5 KOSTRA-tallene er sett opp mot kommunenes prosentvise størrelse i samarbeidet. Evje og Hornnes har et høyere antall meldinger og hjelpetiltak enn det Vennesla og Iveland har, sett i 18

21 forhold til innbyggertall. Vennesla kommune har mange barn under omsorg. Iveland har ingen barn under omsorg. KOSTRA rapportering: Nedenfor følger en rekke tall knyttet til KOSTRA-rapportering. For at tallene skal være sammenlignbare er det viktig at de rapporteres på samme måte. Det er ikke alle tall som er rapportert likt og det vil derfor være grunnlag for å være noe kritisk til tabellen, men den kan likevel gi et inntrykk av tjenestene. Tabellen nedenfor gir en oversikt over nettodriftsutgifter til barneverntjenesten i de ulike kommunene. Nettodriftsutgifter pr. innbygger 0-17 år (kroner): Nettodriftsutgifter pr. innbygger 0-17 år (kroner): Nettodriftsutgifter pr. innbygger 0-17 år (kroner): Nettodriftsutgifter pr. innbygger 0-17 år (kroner): Kommune: Vennesla: Iveland: Evje og Hornnes: Landsgjennomsnittet:

22 4.0 Organisering av en interkommunal PP-tjeneste for Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla. Innledning: Kristiansand revisjonsdistrikt utarbeidet i 2013 en rapport om spesialundervisningen i Vennesla. Anbefalingen til PPT er her å reflektere over egen praksis med tanke at sakkyndige vurderinger skal utarbeides med utgangspunkt i et inkluderende elevsyn. Forskningen viser klart at inkludering gir best læringsutbytte for alle, og dette må få følger for hvordan skole og PPT tenker om tilpasset opplæring og inkludering. PPT på landsplan har over tid vært i den situasjon der forebyggende og systemrettet arbeid har måttet vike for det individrettede arbeidet. PPT er dermed i et paradigmeskifte der systemrettet arbeid skal ha større plass.dette får følger for hvordan arbeidet organiseres og utføres. Organisering: Samarbeidets formål er å skape en god PP-tjeneste som gir samme kvalitet til alle innbyggere i alle tre kommuner. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke den totale kompetansen, sikre habilitet og rettsikkerhet, være åpen, tilgjengelig og en stabil tjeneste for brukerne i kommunene. Arbeidet organiseres utfra ett hovedkontor i vertskommunen. Dvs at kontorsted/arbeidsmiljø for alle ansatte i PPT er i Vennesla. Samarbeidet organiseres med en egen fagleder underlagt rådmannen i vertskommunene. PPT er organisert som faggruppe i enhet for barn og familie i Vennesla. Det er fagleders oppgave å sørge for god kontakt mellom kommunene. I samarbeidet skal utføres de oppgavene kommunene har i forhold til Opplæringsloven 5-6. Arbeidsmåter for PPT. Systemarbeid: Kommunene har egne satsinger for systemrettet arbeid, og det er utfra PPTs målsettinger sentralt å delta i samarbeidet med rektorer, styrere og rådgivere i kommunene på disse områdene. Individsaker skal ha et læringsmiljø-perspektiv for å få bredest mulig forståelse av barna når PPT gjør avklaringer i sine sakkyndige vurderinger vedrørende rett til spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. PPT satser på et systemrettet fokus og dialog med skoler og barnehager når en ser behov for endringer i læringsmiljø eller innen organisasjonen. Som ledd i dette arbeidet skal PPT også bidra med kursing, temaveiledninger ved behov, råd og veiledning i tilrettelegging. PPT styrkes på dette området ved at vi følger nasjonale satsinger når det gjelder etterutdanning, og har ansatt som deltar på videreutdanningsforløpet med tema læringsmiljø. 20

23 Individarbeid: Sakkyndig arbeid gjøres etter fastsatte rutiner gjennom hele året. Sakkyndig vurdering skrives for et år av gangen. Individsaker der det ikke konkluderes med spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp avsluttes i hovedsak for å gi mest mulig rom til de lovpålagte oppgavene. Hovedkriteriet for tildeling av saksansvar i individsaker er hvilken fagkompetanse eller spesialisert kompetanse som trengs. Logopedi: PPT er sakkyndig instans utfra at logopedisk arbeid defineres som spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp. Kommunen har ansvar for logopedi jfr. Opplæringsloven 5-1, 5-7 og 4A-2. PPT har ikke ansvar for logopedisk oppfølging av sakkyndig vurdering. 21

24 4.1 Organisatoriske konsekvenser ved en sammenslåing av PP-tjenesten for Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla: Tjenesteporteføljen til PPT er sammensatt. Fagpersoner skal dekke et bredt felt utfra lovverk. En robust tjeneste ved interkommunalt samarbeid vil føre til styrking og god dekning av alle områder. PPT er i et paradigmeskifte der systemrettet arbeid skal ha større fokus. Dette er beskrevet nærmere under punktet systemarbeid. Både arbeidsmåter og organisering av tjenesten påvirkes av dette. Tilgjengelighet og samarbeid skal imidlertid fortsatt prege tjenesten. Ved interkommunalt samarbeid vil faggruppen i PPT utvides fra 4,4 årsverk til 6,4 årsverk. Dette vurderes å få positive ringvirkninger for videreutvikling av systemarbeidet og individarbeidet. I tillegg vil det gi mulighet for spissing av fagkompetanse innen for eksempel dysleksi, adferd, relasjon og matematikkvansker. I det interkommunalsamarbeidet vil det være et potensiale for å utnytte felles nettverk, eksempelvis for spesialpedagoger, der PPT deltar. Andre faglige nettverk kan også være aktuelle på tvers av kommunegrenser. Det samme gjelder kurs og temasamlinger. Fylkesmannens vurdering av interkommunalt PPT samarbeid: Tilbakemeldingen fra Fylkesmannen i Aust- Agder v/ ass. Utdanningsdirektør er at: " Et samarbeid om PPT på tvers av Fylkesgrenser er i utgangspunktet ikke en utfordring. Det er ingenting i lovverket som tilsier at dette ikke lar seg gjøre. Fylkesmannen anser det som kommunens frihet til å organisere sine tjenester. Fylkesmannens ansvar er å påse at kommunen har en PP-tjeneste. Det kan være en utfordring knyttet til tilsyn og tilskudd til kompetansemidler, men dette må kunne avklares" Tilgjengelighet, tilstedeværelse og samarbeid: Kommunene har vært opptatt av tilgjengelighet, tilstedeværelse og samarbeid. Arbeidsgruppa har drøftet dette inngående. Det har vært viktig for arbeidsgruppa at innbyggere skal få det samme tjenestetilbudet uavhengig av kommunetilhørighet. Den interkommunale tjenesten vil inngå i på ulike samarbeidsarenaer og møter på systemnivå i Evje og Hornnes og Iveland ved behov. Deltakere i arbeidsgruppa som utreder interkommunalt samarbeid har vært i dialog med skoler og barnehager for å få innspill med tanke på mulig interkommunal PP-tjeneste. Disse innspillene er tatt med når samarbeidet utredes. Individ- og systemarbeid for PPT skal være forutsigbart, og 22

25 en vil legge planer for samarbeidet sammen med rektorer og styrere Det vil ikke være egne saksbehandlere med ansvar for en spesiell kommune. Den enkelte saksbehandler vil være kontaktperson for de saker de har ansvar for. Leder vil være kontaktperson ved andre typer henvendelser. Nøkkeltall/KOSTRA-tall Antall barnehager/skoler: Iveland Evje og Hornnes Vennesla Barnehager og barn 2 bhg. 90 barn 4 bhg. 212 barn 16 bhg. 901 barn Skoler og elever 2 skoler 180 elever 3 skoler 451 elever 8 skoler 1814 elever GSI- tall Pr Elever skolene har meldt til PPT Elever som er tilrådd spesialundervisning Barn som mottar spesialpedagogisk hjelp 5-7 Elever i faste avdelinger for spesialundervisning Klienttall PPT: Aktive klienter i kommunen pr Iveland Evje og Hornnes Vennesla Kommunene kommer forskjellig ut når det gjelder aktive klienter i PPT sett i forhold til barne- /ungdomspopulasjon i barnehage og grunnskolealder. 23

26 Andel elever med spesialundervisning (%): (KOSTRA tall 2013) Andel elever som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Iveland Evje og Hornnes Vennesla Tallene for andel elever som får spesialundervisning er forholdsvis like. Kommunene har fokus på utvikling av et inkluderende læringsmiljø med formål om at flere elever kan nyttiggjøre seg den ordinære opplæringen. 24

27 5.0 Økonomimodell for interkommunalt samarbeid: Etter å ha vært i kontakt med ulike interkommunale samarbeid har vi sett på forskjellige modeller for beregning av driftskostnader. Mange benytter en modell der man trekker ut en del av driftskostnadene og fordeler disse jevnt på alle kommunene uavhengig av størrelse (f.eks. 20 %), mens resterende driftskostnader fordeles etter barnepopulasjon pr.f.eks hvert år. En slik modell vil bli forholdsmessig dyr for de minste kommunene. Da det er stor forskjell i størrelse på kommunene som i er med i denne utredningen vil dette falle uheldig ut for Iveland. Vi har i denne utredningen valgt å legge til grunn en enkel modell der alle utgifter til drift på barnevern (244, og barnevernets andel av 1902) totalt legges til grunn. Se vedlegg 1. Dette beløpet deles så etter kommunens barneantall 0-17 år pr aktuelt år. Prosent andelen blir i følge tallene fra følgende: Kommune: Antall innbyggere: (0-17 år) Prosentvis størrelse i samarbeidet: Vennesla % Iveland % Evje og Hornnes % Se vedlegg for beregning av driftskostnader. I tillegg må Iveland og Evje og Hornnes betale et påslag til dekning av kostnader som reise, ekstra arbeidstid på grunn av avstander og betaling for tjenesten. Denne modellen foreslår arbeidsgruppa i samarbeid med styringsgruppa brukes videre. 25

28 Fordeling drift barnevern: Fordeling av driftskostnader på ,- mellom kommunene i barnevernsamarbeid pr etter foreslått budsjett: Iveland 7 % : ,- Påslag : ,- Totalt for Iveland barnevern : ,- Evje og Hornnes 18,8 % : ,- Påslag : ,- Totalt for Evje og Hornnes : ,- Vennesla 74,2% : ,- Barneverntjenestene har pr 2014 refusjon fra fylkesmannen i forbindelse styrking av kommunalt barnevern. Det er signaler om at dette på sikt vil inngå i rammetilskuddet til kommunene. Den enkelte kommune i samarbeidet må da ta høyde for dette i sine budsjett. Fordeling drift PPT: Fordeling av driftskostnadene på ,- mellom kommunene i PPT samarbeid pr etter foreslått budsjett: Iveland 7 % : ,- Påslag : ,- Totalt for Iveland PPT : ,- Evje og Hornnes 18,8% : ,- Påslag : ,- Totalt for Evje og Hornnes PPT : ,- Vennesla 74,2 % : ,- PPT har ingen kostnader knyttet til tiltak. Barnevern, tiltak: Kostnader knyttet til hjelpetiltak (251) og fosterhjem (252) belastes kommunen som barna hører til. 26

29 I samarbeidet med Iveland har vi utviklet en enkel betalingsordning. Saksbehandler fyller ut et skjema for å utbetale timelister, regninger eller lignende som underskrives av barnevernleder og sendes til kommunalsjef for å attesteres før det sendes til økonomikontoret i Iveland som utbetaler disse. Det er et begrenset antall utbetalinger i en så liten kommune og da fungerer denne løsningen bra. For Evje og Hornnes kommune vil det være rundt 350 utbetalinger/kjøp av eksterne tjenester i løpet av et år. I tillegg er det en ca. 250 transaksjoner knyttet til lønn. Med bakgrunn i dette er det lagt til grunn at det overføres 30 % merkantil stilling i tillegg til saksbehandler slik at Vennesla kommune tar ansvar for å produsere alle avtaler og utbetalinger for Evje og Hornnes kommune. Disse må enten sendes på fil til lønn/økonomi i Evje og Hornnes kommune eller utbetales fra Vennesla kommune med refusjon til Evje og Hornnes. Ordningen med Iveland kommune fortsetter uforandret. 27

30 6.0 Styringslinjer/rapportering: Når en kommunal tjeneste skal driftes interkommunalt kan det bli større ledelsesutfordringer knyttet til styringslinjer og rapportering. Leder av tjenesten skal forholde seg til flere kommuner og ledere. Dette kan for eksempel gjøre seg gjeldende i forbindelse med forventninger kommunene har i forhold til deltakelse i samarbeid, ulike rapporteringer osv. Arbeidsgruppa foreslår at tjenestene organiseres som sentraladministrert vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28. Arbeidsgruppa har arbeidet med å avklare hvilke forventeringer kommunene har i forhold til rapportering og styringslinjer dette: Barnevern: Når det gjelder barnevern er det utviklet en månedsrapport som vil gi kommunene en god oversikt over antall meldinger, undersøkelser, tiltakssaker og barn under omsorg. Videre vil rapporten si noe om de ulike lovkravene og i hvilken grad de oppfylles. Den inneholder også en oversikt over saker som planlegges å fremmes for Fylkesnemnda, antall klager og internkontroll slik som avvik. Videre vil kommunene motta en felles årsrapport. Kommunen har ønsket at det avholdes møter mellom barnevernleder og ansvarlig leder fra kommunene. Dette vil bli avholdt etter ønske og behov. Barnevernleder vil også informere dersom det oppstår vanskelige eller kontroversielle saker. Det er ønskelig med økonomirapporter to ganger pr. år. PPT: PPT vil utarbeide en felles årsrapport for samarbeidet. Det vil videre avholdes møter med ledelsen i deltakerkommunene etter avtale og behov. Samarbeidsgruppe: Hver av tjenestene skal opprette en samarbeidsgruppe som møtes ca. 2 ganger pr. år og utover dette ved behov. Dette vil være fora for å påse at samarbeidet fungerer som forutsatt. Samarbeidsgruppen skal evaluere samarbeidet og eventuelt komme med forslag til endringer. 28

31 7.0 Fremdriftsplan: Overgangsfase fra vedtak i kommunestyret er fattet frem til oppstart: Tiden fra vedtak fra kommunestyrene til oppstart vil være kort. Evje og Hornnes og Iveland har vært tydelige på at det er viktig med oppstart av PPT fra , da avtalen med PPT Setesdal går ut. Når det gjelder PPT vil Vennesla kommune kunne imøtekomme dette. Arbeidsgruppa ser det som en fordel dersom begge tjenestene kan starte opp samtidig på bakgrunn av felles prosesser i alle tre kommuner samt resursene det krever for Vennesla kommune for å gjennomføre dette på en god måte. Arbeidsgruppa har arbeidet med å se på ulike løsninger for oppstart av tjenestene. Alternativene som har vært vurdert er en ordning med avdelingskontor er og en samlokalisert ordning. Arbeidsgruppen har konkludert med at en samlokalisert løsning vil gi best effekt på begge tjenesteområder. Det er imidlertid noen utfordringer med å få på plass samlokaliserte tjenester fra Lokalene som PPT og Barnevernet holder til i er allerede for små for tjenestene. Bygget er planlagt utvidet og det vil da bli god nok plass på sikt. Denne prosessen er ikke avklart og det er heller ikke klart hvor lang tid det vil ta. For å få til en løsning med samlokalisering fra vil enheten måtte leie ytterligere arealer. Når vedtaket fra kommunestyrene foreligger vil det være viktig at Vennesla kommune setter i gang prosessen med å ansette personale til PPT. Det vil være kort tid for å få på plass ansatte, dermed er det viktig at en avtale foreligger så raskt som mulig. Dersom ansatte ikke er på plass innen denne tiden vil likevel Vennesla kommune ta ansvaret for PPT fra Når det gjelder barnevern vil Evje og Hornnes kommune igangsette prosess i henhold til lov om virksomhetsoverdragelser. Det vil bli avholdt møter for ansatte med gammel og ny arbeidsgiver i denne perioden. På bakgrunn av dette foreslår arbeidsgruppa at oppstart for de interkommunale samarbeidene blir

32 8.0 Konklusjon: Arbeidsgruppa sitt mandat har vært å utrede en modell for interkommunalt samarbeid på områdene barnevern og PPT for kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla. Arbeidsgruppa har vurdert fordeler og ulemper og organisatoriske konsekvenser ved et samarbeid. Det er utarbeidet en enkel modell for økonomi. Arbeidsgruppa har hatt en gjennomgang av tjenesteområdene i kommunene og vurderer at det er noen ulikheter mellom kommunene i forhold til hvordan man arbeider, men ettersom man har diskutert hvordan man ønsker å arbeide ser arbeidsgruppen mange likheter. Samarbeidenes formål vil være å skape en god tjeneste som gir samme kvalitet til innbyggerne i alle tre kommunene. En vil arbeide for et større og mer robust fagmiljø som skal bidra til å styrke den totale kompetansen, sikre habilitet og rettssikkerhet, være åpen, tilgjengelig og en stabil tjeneste for brukerne i kommunene. Et samarbeid vil medføre at tjenestene blir mer spesialiserte. Arbeidet skal organiseres ut fra ett hovedkontor i vertskommunen. Styringslinjer og rapportering er det enighet om i arbeidsgruppen. Det opprettes samarbeidsgruppe og rutiner for rapportering for hvert av fagområdene. Arbeidsgruppa er enig om at tjenesten skal ligge i Vennesla kommune. Tjenestene skal være tilstede og tilgjengelig i samarbeidskommunene. Det vil utarbeides egne rutiner for dette i de ulike tjenestene. Arbeidsgruppa anbefaler at det opprettes et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1b for begge tjenestene og at vertskommune blir Vennesla kommune. Oppstart for samarbeidene foreslås

33 Litteraturliste: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ( ) Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. Jacobsen, Dag Ingvar (2010) Evaluering av interkommunalsamarbeid etter Kommunelovens 27- Omfang, organisering og virkemåte. Rapport kommunal og regionaldepartementet. Kommunal og moderniseringsdepartementet (2014) Delrapport fra ekspertutvalg. Kriterier for god kommunestruktur. Telemarksforskning, (2013) Interkommunalt barnevern i Knutepunkt Sørlandet. En mulighetsstudie. 31

34 Vedlegg 1: Driftsbudsjett Barnevern totalt: Konto: Beløp: Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester: Kjøp av eksterne tjenester Refusjoner Totalt budsjett Konto: Driftsbudsjett PPT totalt: Beløp: Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Kjøp av eksterne tjenester Refusjoner Totalt budsjett

35 AVTALE OM BARNEVERNSAMARBEID MELLOM KOMMUNENE EVJE OG HORNNES, IVELAND OG VENNESLA. 1. AVTALENS GRUNNLAG: Denne avtalen gjelder administrativt vertskommunesamarbeid innen barnevernområdet, med hjemmel i kommuneloven 28-1b. 2. DELTAKERKOMMUNER: Vertskommune er: Samarbeidskommuner er: Vennesla kommune Iveland kommune og Evje og Hornnes kommune 3. FORMÅL OG OPPGAVER: Samarbeidets formål er å skape en god barneverntjeneste som gir samme kvalitet til alle innbyggere i alle tre kommunene. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke den totale kompetansen, sikre habilitet og rettsikkerhet, være åpen, tilgjengelig og en stabil tjeneste for brukere i kommunene. Arbeidet organiseres ut fra et hovedkontor i vertskommunen. Samarbeidet organiseres med en egen barnevernleder underlagt rådmannen i vertskommunen. Det er barnevernleders oppgave å sørge for god kontakt mellom kommunene. Samarbeidet skal utføre de oppgavene kommunene har i forhold til lov om barneverntjenester. 4. DELEGASJONER: Kommunestyret i Evje og Hornnes og Iveland delegerer sin beslutningsfullmakt innen barnevernsområdet til barnevernleder for vertskommunen i henhold til lov om barneverntjenester 2-1. Delegasjonen omfatter enkeltsaker og saker uten prinsipiell betydning. Delegasjon av administrative forhold for øvrig gjøres til rådmann i vertskommunen. 5. ØKONOMI: 1. Kostnadene fordeles etter tjeneste 1902 og 2441(i henhold til Vennesla kommunes kontoplan; kuratorkostnader) etter relativt andel innbyggere 0-17 år hvert år. 2. Utgifter til barneverntiltak i og utenfor hjemmet knyttet til det enkelte barn (funksjon 251,252) belastes den kommunen barnet er hjemmehørende i og er ikke gjenstand for fordeling. 3. Videre får hver kommune et påslag for kjøp av tjenester. Påslaget indeksreguleres årlig i tråd med deflator brukt i revidert statsbudsjett RAPPORTER:

36 Det utarbeides en felles måneds- og årsrapport for samarbeidet. 7. UTTREDEN/OPPLØSNING: Samarbeidskommunene og vertskommunen kan tre ut av samarbeidet fra et årsskifte, forutsatt at skriftlig varsel er sendt øvrige deltakerkommuner minst 12 måneder i forveien. Dersom kommunene er enige, kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning. 8. SAMARBEIDSGRUPPE: Det oppnevnes en samarbeidsgruppe som består av deltakere fra de ulike kommunene. Vertkommunen har ansvar for innkalling til møte. Samarbeidsgruppen skal påse at samarbeidet fungerer som forutsatt. Samarbeidsgruppen skal løpende evaluere samarbeidet, og eventuelt komme med forslag til endringer i avtalen. 9. IKRAFTTREDEN Avtalen trer i kraft Vedtatt dato i Iveland kommunestyre Vedtatt dato i Evje og Hornnes kommunestyre Vedtatt dato i Vennesla kommunestyret Svein Skisland Sten Albert Reisænen Jens Arild Johannessen Rådmann Vennesla kommune Rådmann Iveland kommune Rådmann Evje og Hornnes kommune

37 AVTALE OM PPT- SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE EVJE OG HORNNES, IVELAND OG VENNESLA. 1. AVTALENS GRUNNLAG: Denne avtalen gjelder administrativt vertskommunesamarbeid innen området PPT, med hjemmel i kommuneloven 28-1b. 2. DELTAKERKOMMUNER: Vertskommune er: Samarbeidskommune er: Vennesla kommune Iveland kommune og Evje og Hornnes kommune 3. FORMÅL OG OPPGAVER: Samarbeidets formål er å skape en god PP-tjeneste som gir samme kvalitet til alle innbyggere i alle tre kommunene. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke den totale kompetansen, sikre habilitet og rettsikkerhet, være åpen, tilgjengelig og en stabil tjeneste for brukere i kommunene. Arbeidet organiseres ut fra et hovedkontor i vertskommunen. Samarbeidet organiseres med en egen fagleder underlagt rådmannen i vertskommunen. Det er fagleders oppgave å sørge for god kontakt mellom kommunene. Samarbeidet skal utføre de oppgavene kommunene har i forhold til opplæringsloven DELEGASJONER: Rådmannen i Evje og Hornnes og Rådmannen i Iveland delegerer sin beslutningsfullmakt innen området PPT til Rådmannen i Vennesla, som forutsettes å delegere myndigheten videre til fagleder for PP-tjenesten. Delegasjonen omfatter enkeltsaker og saker uten prinsipiell betydning. Delegasjon av administrative forhold for øvrig gjøres til rådmann i vertskommunen. 5. ØKONOMI: 1. Kostnadene fordeles etter tjeneste 1902, 2024 og 2114 (i henhold til Vennesla kommunes kontoplan) etter relativt andel innbyggere 0-17 år hvert år. 2. Videre får hver kommune et påslag for kjøp av tjenester. Påslaget indeksreguleres årlig i tråd med deflator brukt i revidert statsbudsjett RAPPORTER: Det utarbeides en felles årsrapport for samarbeidet. 7. UTTREDEN/OPPLØSNING: