Om håp og håpefull praksis. Stian Biong, LPP Bergen,
|
|
- Victoria Kristensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Om håp og håpefull praksis Stian Biong, LPP Bergen,
2 Faglig utgangspunkt: ideologi 1986: Helse er en ressurs i dagliglivet, og å fremme helse er en prosess for å sette folk istand til å ta (mer) kontroll over helsedeterminantene (WHO, Ottawa charter)
3 Faglig utgangspunkt: ideologi Sosiale helsedeterminanter (gruppe): Improve daily living conditions Tackle the inequitable distribution of power, money, and resources (Social determinants of Health, WHO, 2012)
4 Faglig utgangspunkt: ideologi Ottawa charteret s fem prinsipper: En helsefremmende politikk Skape støttende miljøer Styrke innsatsen i lokalsamfunnet Utvikle personlige ferdigheter Re-orientere helsetjenesten
5 Faglig utgangspunkt: teori Saluto-genese (helsens opphav, mestre stress) Resiliens (modererer negativ stress) Locus of control (fokus for adferd) Empowerment (individuell/samfunn, myndiggjøring, mobilisere egenmakt) Self-efficacy (tro på at man klarer)
6 Faglig utgangspunkt: Saluto-genese: teori Opplevelse av sammenheng i livet (forstå, håndtere, skape mening) + Generelle motstandsressurser Et sosiologisk felt Mikrososiologisk perspektiv Makrososiologisk perspektiv Kjønn, alder, klasse, etnisitet
7 Faglig utgangspunkt: Praksis Salutogene (håpefulle?) spørsmål - Hva tenker du om utfordringene dine og om hva vi kan hjelpe deg med. - Hvilke ressurser i deg aktiveres når. - Hva kan du selv gjøre for å. - Hvilke relasjoner gir deg kraft til å.. - Hva er meningen i dine erfaringer. - Hva drømmer du om.
8
9 Hva er håp Mytologisk (en plage for menneskene) Religiøst (en gave fra Gud) Medisinsk/psykiatrisk (noe man gir) Sosiologisk (noe man gjør sammen) Eksistensielt (noe man er) Helhet
10 Hva er håp? Mytologisk/religiøst Håp er en av menneskehetens plager? Pandoras krukke. (Erasmus av Rotterdam) Håp er en dyd skapt av Gud Håp er en intervensjon fra Gud: Hope is a movement of appetite aroused by the perception of what is agreeable, future, arduous, and possible of attainment St Thomas Aquinas (in Day, 1991) ( Håp er en bevegelse av viljen, motivert av en oppfatning om at en framtidig tilstand er ønskelig og mulig, men at det er usikkert om tilstanden vil bli realisert )
11 Hva er håp Medisinsk/psykiatrisk It is a responsibility [of doctors] to inspire the right amount of hope some, but not too much. Hope a commodity a thing to be studied, measured, inoculated, kept at right levels by doctors Dr. Karl Menninger psychiatrist ( )
12 Hva er håp? Eksistensielt Et vendepunkt, der det igjen ble mulig å orientere seg mot fremtiden og starte gjenoppbyggingen av livet, fulgt av en villighet til å handle» (Deegan, 1988) The future is open, uncertain, and influencable
13 Hva er håp? Sosiologisk Kaethe Weingarten (2010) hope is: Is relational; Consists of a practice; Maintains that the future is open, uncertain, and influencable; Seeks goals and pathways to them; Accomodates doubt, contradiction and despair. Hope is co-created in a community Therapist creates conversational spaces for hope to arise Seeking goals and pathways furthers self-efficacy and empowerment
14 Hva er håp? Helhet Hope comprises four components: affective (e.g. trust, and positive emotions); cognitive (e.g. reflecting on past experiences, goalsetting, planning and assessing the likelihood of success); behavioural (e.g. motivation and personal activity); and environmental (e.g. availability of resources, health care and relationships) (Schrank, Stanghellini & Slade, 2008). En person håper på noe, når han vil at en framtidig tilstand skal bli virkelig, og han tror at det er mulig men ikke sikkert at tilstanden kan bli virkelig. (Herrestad, Om begrepet håp, Suicidologi, 2009, 14-1, s 16-20)
15 Når håpet forsvinner Håpløshet gir økt risiko for selvmord (Beck, 1974, 1986) Negative forventninger til fremtiden (Beck) Mangel på positive forventninger (MacLeod) Mangel på spesifikke minner om positive hendelser (Williams) Følelse av å være holdt utenfor (Melges & Bowlby) Mangel på tillit til andre Desperatio en dødssynd
16 Håp- for pårørende til pasienter med selvmordsadferd Å bli møtt : - sett og akseptert (som sårbar) - jeg/du relasjoner med ansatte - tillit til ansatte, beh og omsorg - tillitt fra ansatte - bli trøstet - oppleve fellesskap (med ansatte) Å bli møtt på denne måten skaper forutsetninger for håp (kontekst, relasjon) (Talseth et al., 2001)
17 Håp- for pårørende generelt: Meningsfulle møter Meningsfulle møter bygger på tillitt Tillitt handler om samarbeid og mot (fra ansatte) Meningsfulle møter kan bidra til innsikt, økt forståelse og økt selv-tillitt Selv-tillitt kan bidra til håp for livet (håpefullhet), håp for meg selv og håp for min kapasitet. Håp er noe man gjør, i samspill med andre og konteksten (Gustafsson et al., 2013)
18 Håp: Mellom døden som flukt og drømmen om liv En undersøkelse av helsens psykososiale dimensjoner hos menn med rusproblemer og selvmordsadferd (Biong, 2008) Håp knyttet til døden (3) Håp knyttet til et bedre liv (5)
19 Udefinerte håp for å bevare håpet Relational hopes for life and death: A study of how patients hospitalized for deliberate self harm understand their hopes (Herrestad & Biong, 2010) Hovedfunn: Definerte og u-definerte relasjonelle håp om liv og død
20 Udefinerte håp for å bevare håpet «Du kan ikke gå rundt og håpe hele tiden og bli skuffet. Nei jeg, jeg håper på det beste...» «Jeg vil ikke drikke lenger. Så jeg håper det er noen tiltak.» «Og de økonomiske problemene må jo løse seg på en eller annen måte.» «Stoppe å håpe. Nei, jeg vet ikke. Man kan jo ikke stoppe å håpe heller.» (Herrestad & Biong, 2010)
21 Håp som begrep og praksis i et AAT-team Forskningsprosjektet Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid Forskningsspørsmål: Hvordan beskrives begrepet håp og håpefull praksis i fortellinger om krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsevern? (13% av 274 pasienter hadde rusproblemer ved inntak)
22 Hovedfunn Håp som begrep Håp som begrep: Å åpne noe som er fastlåst. Det som åpnes er muligheter for nye bevegelser i pasienten, mellom pasienten og ansatte, og mellom pasienten og vedkommendes omgivelser. Å åpne opp noe som er fastlåst og dermed bidra til nye bevegelser utgjør innholdet i håp om endring, og er en vesentlig del av den hjelpen ansatte i et AAT-team kan gi i en akuttsituasjon.
23 Å åpne noe som er fastlåst A-1) Håp som bevegelser som starter i pasienten: Vi er veldig på jakt etter å hente frem håpet. Har vi en liten knappenål i denne høystakken her? A-2) Håp som bevegelser som starter i ansatte: Noen spør oss jo om vi tror de kan bli bra? Vi kommer jo med energien på en måte. Vi vet noe om det å ha det sånn som du har det nå. Det er mulig å bli bedre. Det vil skje en bedring, det vil det. A-3) Ansvar for å holde bevegelsene i gang: - Gjennom behandlingen fant pasienten ut at det faktisk var hans ansvar å bidra med noe, også i forhold til kona. Vi fratok kona ansvar gjennom å tilby henne avlastningsinnleggelse. Da ble han mer frempå, og det gikk opp for ham at han liksom bare tenkte på seg selv. Da la han idéen om selvmord på hylla.
24 Hovedfunn Håp som praksis Håpefull praksis: Å inspirere og tilrettelegge. En helhetlig forståelse av håpefull praksis kan sees som en veksling mellom å inspirere og å tilrettelegge for å få pasienten til å starte en bevegelse og sikre at pasienten fortsetter å bevege seg.
25 Håp- som praksis: Å inspirere B-1) Å komme i posisjon: og tilrettelegge I hjemmet får du ekstraobservasjoner, barn som kommer fra skolen, en samboer som er hjemme, vi kan stille spørsmål om et foto, du ser på bilder og interiør og kan snakke litt ut fra det, du får et bedre bilde på hvordan de har det. Vi kan godt stå og banke på døra. Jeg har et bilde av at vi av og til kommer til en dør som ikke har håndtak på yttersida, bare på innsida. Min jobb blir å få til en gjengklang, så kanskje døra kan åpnes på gløtt. Av og til får vi ikke til den dialogen som skal til. B-2) Å sette pasienten i bevegelse: I løpet av samtalen går vi på jakt etter hva som finnes i pasienten, som kan reise et håp. B-3) Å støtte pasientens bevegelse: Bare det å få bekreftelse jo, du klarte det-og-det, det blir også sånn håp. For det er så lett at de ikke ser de tingene som de får til, de positive greiene rundt seg.
26 Konklusjoner og implikasjoner A) Å skape tillit, mening og aksept er viktige forhold for håp hos pårørende. B) Håp er knyttet til levekår, må uttrykkes og følges opp. Håp knyttet til døden må undersøkes. C) Ansatte bør uttrykke støtte til udefinerte håp, visjoner og drømmer om bedret (psykisk) helse, fordi dette kan sette i gang og opprettholde bevegelser som kommer fra pasienten selv. D) Ansatte bør forstå håp som å skape bevegelser i pasientens tanker, følelser, relasjoner og opplevelse av seg selv. E) Håpefull praksis innebærer for ansatte å inspirere og tilrettelegge for pasienten, og bør forstås som et arbeid for å skape vekst og utvikling på pasientens egne premisser.
27 Oppsummering Å snakke om håp, å drømme og ønske seg noe, er en måte å finne pasientens (pårørendes) egen visjon, uavhengig av helse- og omsorgstjenestenes behandlingsmålsettinger. Håp er derfor et godt (faglig) redskap for endringsarbeid, fordi det gir mulighet for å komme i posisjon selv der situasjonen virker fastlåst og sette i gang bevegelser som kommer fra pasienten selv. Å støtte til udefinerte håp synes å være viktig. Håpsarbeid kan gjøres uavhengig av ansatte og er knyttet til erfaringskompetanse.
Hvordan et ambulant akutteam arbeider med håp. Ved Henning Herrestad, førsteamanuensis II, HiBu
Hvordan et ambulant akutteam arbeider med håp Ved Henning Herrestad, førsteamanuensis II, HiBu Hva er håp? Hope is a movement of appetite aroused by the perception of what is agreeable, future, arduous,
DetaljerSenter for psykisk helse og rus
Senter for psykisk helse og rus Om sko, metaforer og betydningen av phronesis. Stian Biong, 20.11.2014 28.11.2014 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE HELSE OG OG RUS RUS
DetaljerRecovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
Detaljer«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 16.09.2015 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
DetaljerSenter for psykisk helse og rus
Senter for psykisk helse og rus Livskvalitet ved samtidige lidelser. Hva kan sykepleiere bidra med? Stian Biong, 08.05.2017 10.05.2017 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE
DetaljerGenerasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene
DetaljerSpørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene
Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerMestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken
Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Hvem er jeg? Utdannet ergoterapeut i Oslo i 1984 Jobbet i psykisk helsevern på
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid
Recovery Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet,
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske og mindre etter det syke?» Recovery Recovery handler om å jakte etter resurser i seg selv, enten alene eller sammen med
DetaljerHelsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund
Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging
DetaljerPårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?
Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til
DetaljerMaking hope happen in the class-room Håp og livsmestring som pedagogisk utfordring
Making hope happen in the class-room Håp og livsmestring som pedagogisk utfordring Marit Akerø 1.amanuensis Institutt for estetiske fag, HiOA SKUP 23. mai 2017 26.10.2017 Håp? «a sense of the possible»
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske
DetaljerDEL 1 DIALOGISK EKSISTENS å bli til gjennom samspill... 29
Innhold Forord... 9 Nils Christies forord til utgaven fra 2000... 11 Kapittel 1 Psykisk helsearbeid å skape tid og rom for hverandre... 13 Psykisk helsearbeid i endring... 17 Fra brukermedvirkning til
DetaljerDiakoni anno Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag?
Diakoni anno 2019 Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag? Hva er diakoni? LVF: Diakoni i kontekst Et teologisk begrep som viser til kjernen i kirkens identitet og oppdrag Et kall til
DetaljerInnhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15
Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...
DetaljerErfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese.
Erfaringer fra deltakere på gruppebasert lærings- og mestringskurs om diabetes 2. En kvalita:v metasyntese. Masteroppgave i Folkehelsevitenskap, Universitetet i Agder, 2015 Ingeborg Landén Bakgrunn En
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerPakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerGod kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap I møte med helsevesenet Behandlingsmålene Vi har det som skal til av utstyr og medisiner for å nå behandlingsmålene for type
DetaljerForskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?
Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling
DetaljerLivets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier
Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud
DetaljerMetaforer noen dør med
Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerHelsefremmende arbeid og salutogenese. Kompetansenettverket Aktiv mestring
Helsefremmende arbeid og salutogenese Kompetansenettverket Aktiv mestring 04.05.17 Ellen Dahl Gundersen Hva påvirker helsen vår? Meld. St. 19 (2014-2015). Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter 2 (Lindstrøm
DetaljerHva er viktig for deg - samtalen
Hva er viktig for deg - samtalen Wenche Høghaug, leder korttidsavdelingen 2 vest, Eigersund Kommune Avdelingen har en kombinasjon av pasienter i ØHD-senger, lindring og rehabilitering. For å få bedre pasientforløp,
DetaljerRecovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer
Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerSamarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?
Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret
DetaljerET MENTALT TRENINGSSTUDIO
ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger
DetaljerPerspektiver på bedringsorientert omsorg
Perspektiver på bedringsorientert omsorg ISPS fagkonferanse, Hamar 23/1-2015 Jan Kåre Hummelvoll Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bedring som personlig reise Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne
DetaljerLederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology
Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres
DetaljerGod kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap «Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948 Helse Helse kommer fra gammelnorsk HEIL = helhet
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerHva er dine erfaringer med institusjonen?
Hva er dine erfaringer med institusjonen? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer fra dette oppholdet
DetaljerLPP Asker Pårørendeundersøkelse 2019
Hensikt med pårørendeundersøkelsen: Resultater av undersøkelsen skal hjelpe Asker LPP til å påvirke helsetjenesten til i større grad involvere pårørende i behandling av bruker, bruke pårørende som ressurs
DetaljerVEILEDNING TIL PÅRØRENDE
VEILEDNING TIL PÅRØRENDE R E K S 2 4. J A N U A R K A R I N H A M M E R K R E F T K O O R D I N AT O R G J Ø V I K K O M M U N E Bakgrunn for denne undervisningen Bakgrunn for veilederen Synliggjøre, anerkjenne
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
DetaljerPsykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?
Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? 12.05.2017 1 Litt historikk 12.05.2017 2 Folkehelsearbeidets vridning 3 12.05.2017 4 Barn og unges psykiske helse i Norge 2016 Ca
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
DetaljerEksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med
DetaljerLæringsmiljø og relasjoner
Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning
DetaljerDPS-leder konferanse...
DPS-leder konferanse... Alta16. juni 2011 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk psykisk helse Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen
DetaljerAktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av
DetaljerInnledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi
Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerTverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid noen erfaringer fra HSN.
Tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid noen erfaringer fra HSN. Runi Børresen Førstelektor Fakultet for humaniora, idrett og utdanningsvitenskap 11/14/2017 1 Men først vil jeg si litt om: Forankring
DetaljerKapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten Kapittel 2 Salutogenese et viktig steg for å forstå helse?
Innhold Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten... 15 Toril Rannestad og Gørill Haugan Helsefremming... 15 Kommunehelsetjenesten... 16 Et ressursorientert perspektiv... 19 Morgendagens brukere
DetaljerSalutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver
Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver Salutogenese - å fremme og opprettholde helse og velvære Aaron Antonovsky Ordet kommer av saluto:
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerEffekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud
Effekt og nygeverdi av lærings- og mestringshlbud Karl Fredrik Westermann, brukerrepresentant Kari Fredriksen, leder Lærings- og mestringssenteret på Sørlandet universitetssykehus Toril Kvisvik, leder Lærings-
DetaljerDagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem
Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem Den gode dagen «Sterke fellesskap er den beste grunnmur for den enkeltes
DetaljerHelsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom
Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme
DetaljerSeniorveileder i BGO og Prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek
Presentasjon av Diabetesforbundets motivasjonsgrupper for personer med minoritetsbakgrunn Seniorveileder i BGO og Prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek Hvordan nå fram? Mange får diabetes Funn
DetaljerPsykisk helse og rusteam/recovery
Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerÅ komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018
Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018 Hvem bor her? Å være en gjest hos den andre Per 85 år Historien om et liv Hva er viktig for Per? God
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerInformasjon om helse, helserettigheter og helsetjenester i ankomstsenter og transittmottak. Anne Bergh, Fagdirektør, Folkehelseinstituttet
Informasjon om helse, helserettigheter og helsetjenester i ankomstsenter og transittmottak Anne Bergh, Fagdirektør, Folkehelseinstituttet People cannot achieve their fullest health potential unless they
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerVeiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 6.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 Bakgrunn Helsedirektoratet lanserte i 2017 «Veiledende
DetaljerHva var det egentlig som hjalp?
SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no
DetaljerVerdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland
Verdigrunnlag for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland 2 Mange aktører i ulike roller Vi er personer med psykiske helseutfordringer eller avhengighetsproblematikk, pårørende, bruker- og
DetaljerDen døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,
DetaljerLast ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle. Last ned
Last ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle Last ned Forfatter: Gry Bruland Vråle ISBN: 9788205385146 Antall sider: 182 Format: PDF Filstørrelse:28.35 Mb Selvmord er et samfunnsproblem
DetaljerLast ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle. Last ned
Last ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle Last ned Forfatter: Gry Bruland Vråle ISBN: 9788205385146 Antall sider: 182 Format: PDF Filstørrelse: 16.77 Mb Selvmord er et samfunnsproblem
DetaljerNy brukerrolle - ny fagpersonrolle. Recoverynettverk Rogaland februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA
Ny brukerrolle - ny fagpersonrolle Recoverynettverk Rogaland 14.-15. februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA 2 Ei blid sol og rom for å utfordre komfortsonen Vi må bort med skråsikkerheten -
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle
Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen Kultur «Organisasjonskultur er de sett av felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerInvolvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?
Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Voksne pårørende: hva forteller forskning om det å være pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og deres møte med psykiske helsetjenester?
DetaljerÅ KOMMUNISERE ER Å SE
Å KOMMUNISERE ER Å SE Fagdag - barnepalliasjon Vincent H - august 2019 1 «Hva ser du?» Vincent H - august 2019 2 Å utvikle evnen til å kunne kommunisere godt er ikke primært et spørsmål om teoretisk kunnskap
DetaljerEmpatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.
DetaljerHva er dine erfaringer med institusjonen?
Hva er dine erfaringer med institusjonen? PasOpp Døgnpsykiatri 2016 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerStyreleder i LPP. Anne-Grethe Terjesen. Mail :
Agenda Presentasjon om LPP Fakta om pårørende i dag Samhandlingsreformen Faller mellom to stoler Konsekvenser for pårørende Hvordan møte utfordringer Rådgivningstelefonen/ dilemmaer Spørsmål Landsforeningen
DetaljerFaktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og
Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE
DetaljerGod oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det?
God oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det? Mona Michelet Skandinavisk lederkonferanse 2018 Sigurds «reise» i helse- og omsorgstjenestene i kommunen Fjellfjord mens han bor hjemme med demens Fjellfjord
DetaljerMaktforhold mellom lege og pasient
Maktforhold mellom lege og pasient Eirik Abildsnes Ass. kommuneoverlege Kristiansand Postdoktor UiB Maktbegrepet Kontroll over andres interesser (Coleman) Mulighet og evne til å få din vilje gjennom, selv
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor
Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens
DetaljerNår tegn og ord ikke er nok. Kari Schjøll Brede
Når tegn og ord ikke er nok Kari Schjøll Brede 22.04.2015 Dialogisk perspektiv Meningsskapende kommunikasjon Kommunikasjon språk Tilpasse språket Verdsette kroppslig basert / naturlig språk Relasjoner
DetaljerPasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink
Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?
DetaljerInterfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF
Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes
DetaljerHvordan ser pasientene oss?
Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerBehandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015
Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerOPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no
OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no
DetaljerHelsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag
Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerHei, her er jeg,- Hvem er du? Helsesøsters relasjonskompetanse
Hei, her er jeg,- Hvem er du? Helsesøsters relasjonskompetanse Ved Kari Skullerud Ugland Lillehammer 20.09.2016 SELVFØLELSE Vi kan ikke gi andre en selvfølelse, men vi kan bidra til dens utvikling, DET
DetaljerÅ leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet»
Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» 27.5.19 Hva betyr hjemmet for den alvorlig syke, gamle? Eget hjem rammen rundt levd liv Mat og måltider Aktivitet Fellesskap De fleste ønsker å bo hjemme lengst
Detaljer