Pårørendeperspektivet i rus og psykisk helse
|
|
- Malene Martine Hagen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pårørendeperspektivet i rus og psykisk helse Bente Weimand forskerog leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», FOU-avd. psykisk helsevern, Ahus KoRus Øst
2 Hvem er pårørende? Familiers ulike roller, belastninger og behov Hvordan møter tjenestene pårørendes behov?
3 Fra KoRus Østs informasjon om programmet: Bakgrunn Nasjonale føringer vektlegger nå i stor grad pårørendeinvolvering, der pårørende ses som en ressurs i behandling og oppfølging. Belastninger over tid vil kunne påvirke pårørendes egen helse i negativ retning, avhengig av lidelsens varighet og pasientens funksjonsnivå. Derfor har pårørende også i økende grad blitt vist til som en gruppe med egne behov. Det er viktig at tjenestene har med seg begge disse perspektivene. Systematisk familiestøtte vil kunne bidra som bedrende faktor i livsvilkårene for både pasient og pårørende. Vi vet i dag mye om pårørendes ønsker og behov i møte med tjenestene: Bli sett og anerkjent av behandlere og tjenesteutøvere Få nødvendig informasjon og kunnskap til å takle egne utfordringer Motta følelsesmessig og praktisk støtte Få mulighet til dele erfaringer med andre i lignende situasjon
4 Erfaringer fra avsluttete og pågående prosjekter: Multisenterstudie: Barn som pårørende Levekårsstudier: Voksne pårørende til mennesker med rusmiddelproblemer Barn som har foreldre med rusmiddelproblemer ACT-evaluering Pårørendes/ teamenes erfaringer med samarbeid PET-prosjekt(psykiske helsetjenester, Etikk og Tvang v/ Senter for medisinsk etikk, UiO) delstudie om hvordan barn og unge opplever at foreldre eller søsken utsettes for tvang Delstudie om helsepersonells erfaringer med å støtte barn (jfrover) BARsnakk-studie studie av chat-logg med barn som har foreldre med rusmiddelproblemer, i samarbeid med organisasjonen Barn Av Rusmisbrukere (BAR) Utvikling av masteremne om familiearbeidi psykiske helsetjenester Utvikling av ny veileder for pårørende i helse-og omsorgstjenesten Doktorgradom voksne pårørende og samarbeid med psykiske helsetjenester
5 er pårørende til mennesker med alvorligpsykisklidelsei Norge (Weimand 2012) barn har foreldre med moderat til alvorlig psykisk lidelse, med alvorlig psykisk lidelse barn pr år: foreldre som behandles i psykisk helsevern (Lilleeng 2009) har foreldre med moderat til alvorlig rusmiddelproblem med klart alvorlig rusmiddelproblem (Torvik, Rognmo 2011)
6 Et eksempel: En far - med barn i skolealder Ektefelle som i lang tid har vært alvorlig suicidal, flere suicidforsøk Ingen samtale med helsepersonell Ingen hjelp med barna Utslitt, føler håpløshet Orker ikke mer Fra hans historie:
7 Jeg kjenner en som ble alvorlig fysisk syk. Som har familie. Hun har det jo selvfølgelig grusomt. Der er det satt i gang et stort team. Alt fra hjemmesituasjonen, avlastning, personlig assistent, masse hjelp! Både for at ektefellen ikke skal bli dårlig, men også for at hun skal føle at hun kan bli en del av familien igjen. Mens jeg føler at du er bare overlatt til deg sjøl! Fullstendig. ektefelle
8 Hvordan kan vi forstå Somatikk denne forskjellen i oppfølging?? Psykiatri
9 Helsepersonells oppfatninger om å støtte pårørende (psykiske helsetjenester) Vårt ansvar er først og fremst pasienten Konteksten Deltakerne Relasjonene Bente M. Weimand, forsker (phd.), fou-avdelingen, psykisk helsevern, Ahus
10 Vårt ansvar er først og fremst pasienten Et grunnleggende premiss Utvikle og vedlikeholde en tillitsfull allianse med pasienten; lange tradisjoner (eks. Peplau 1952, Lego 1980, Hummelvoll 1996, Barker 1999, 2001 ) Alliansen er grunnstenen for et terapeutisk samspill Alliansen har skjøre forhold, personalet må sette pasienten først
11 Konteksten man jobber innenfor Individualistisk: pasient/ terapeut Samtykke og taushetsplikt (Manglende) rutiner, ressurser Utdanning: manglende fokus på familie/ pårørende?
12 Fra rekrutteringer i psykisk helsevern/ Barn som pårørende-studien Begrunnelsen vi ofte fikk høre, var bekymring for at det var belastende for pasienter å snakke om hvordan barn påvirkes av forelderens sykdom. HVORDAN PÅVIRKER DET BARNA? SKAL JEG SI NOE TIL BARNA? OG HVA?
13 Kan vi forstå familiemedlemmene isolert? barn/ søsken forelder eller barn som er syk forelder som er frisk
14 Film av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
15 Sammenvevde liv foreldre eller barn som er syk barn/ søsken forelder som er frisk
16 Familiehelse: barns helse og utvikling, foreldres helse
17 Hva vet vi om familier og pårørende innen psykisk helse og rus?
18 Entydig forskning om pårørende innen psykisk helse og rus Voksne pårørende negativ innvirkning på helse og livskvalitet, arbeidsliv og økonomi sosial støtte er beskyttende faktor (men mangler overskudd) ekskluderes ofte av helsepersonell helsepersonell finner det vanskelig å inkludere pårørende Barn som pårørende negativ innvirkning på livskvalitet, skolesituasjon og sosialt liv unge omsorgsgivere ofte usynlige ensomhet og utenforskap helsepersonell finner det vanskelig å spørre (om) barn
19 Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud
20 Hva kjennetegner de voksne som deltok 518 foreldre som var syke 266 andre foreldre/ voksne Alder: hhv 38år og 41 år Flest kvinner var syke oflest kvinner med somatisk/psykisk sykdom o flest menn med ruslidelse 92 % etnisk norske Flest menn i gruppen andre foreldre/ voksne Menneskelig nær faglig sterk
21 Sivilstatus, foreldre som er syke Prosentvis fordeling Prosentvis andel som lever sammen med en annen voksen: osomatisk sykdom: 8 av 10 opsykisk sykdom: 6 av 10 oruslidelse: 4 av 10 Menneskelig nær faglig sterk
22 Utdanning Foreldre som er syke De andre foreldrene/ voksne Universitet/ høgskole: Somatisk sykdom: 56 % Psykisk sykdom: 46 % Ruslidelse: 21 % Totalt: o 43 % videregående o 38 % høgskole/ universitet Tilknytning somatisk sykdom: o Flest med høy utdanning (56 %) Tilknytning ruslidelse o Flest som har lavest utdanning (16 %) Befolkningen ellers: o 42 % videregående skole o 23 % høgskole/ universitet (SSB 2014) Menneskelig nær faglig sterk
23 Arbeidssituasjon/ hovedinntektskilde Foreldre som er syke Annen forelder / voksen Fulltidsarbeid/ + deltidsarbeid: o Somatisk sykdom: nesten 50 % o Psykisk sykdom og ruslidelse: Nesten 30 % Fulltidsarbeid + deltidsarbeid: o Somatisk sykdom eller psykisk sykdom: nærmere 90 % o Ruslidelse: nærmere 60 % Ingen inntekt: o Psykisk sykdom: 16 % o Ruslidelse: 19 % Kun fulltidsarbeid o Somatisk sykdom eller psykisk sykdom: noeover80% o Ruslidelse46% Menneskelig nær faglig sterk
24 Brutto årlig inntekt Brutto årlig inntekt rapportert av foreldre som er syke o Somatisk sykdom: kr o Psykisk sykdom: kr o Ruslidelse: kr Inntekt under o Ruslidelse. Nesten 1/3 o Somatisk sykdom: 1/10 Inntekt og over: o Somatisk sykdom: nesten 10 % o Psykisk sykdom: 2 % o Ruslidelse : 0 Menneskelig nær faglig sterk
25 Bolig og flytting Eier eget hus o1 av 4 foreldre med ruslidelse odobbelt så mange foreldre med psykisk sykdom o Tre ganger så mange foreldre med somatisk sykdom Har ikke eget bosted (bor hos familie eller venner) o8 % av foreldrene med ruslidelse o0,5 % av foreldre med somatisk sykdom o2 % blant de med psykisk sykdom Flyttet mer enn 4 ganger siste 5 år: o1 % av foreldrene med somatisk sykdom o9 % av foreldrene med psykisk lidelse o16 % av foreldrene med ruslidelse
26 Sykdom Sykdomslengde: osomatisk sykdom: 4 år opsykisk sykdom: 10 år oruslidelse: 12 år Sykdommen kom brått på: o Flest med somatisk sykdom Syk periodevis: o flest med ruslidelse Usikker på sykdomsutvikling: osomatisk sykdom: 80 % opsykisk sykdom: 70 % oruslidelse: 33 % Menneskelig nær faglig sterk
27 Helserelatert livskvalitet Foreldre som er syke: Helserelatert livskvalitet, totalt o Best hos foreldre med ruslidelse Fysisk helse o Ingen forskjell i fysisk sykdom mellom foreldre med somatisk og psykisk sykdom Psykisk helse o Lavest hos foreldre med psykisk sykdom, best hos foreldre med ruslidelse De andre foreldrene/ voksne: Helserelatert livskvalitet, totalt: o Ingen signifikante forskjeller mellom de tre sykdomsområdene Menneskelig nær faglig sterk
28 Psykisk symptombelastning Total skåre som er lik eller større enn 1.85= klare symptomer på angst og depresjon Foreldre som er syke, gjennomsnittskåre: 2,03 ohøyest hos foreldre med psykisk sykdom olavest hos foreldre med somatisk sykdom De andre foreldrene/ voksne: gjennomsnittskåre: 1,45 ohøyest hos pårørende til forelder med ruslidelse Menneskelig nær faglig sterk
29 Problematisk bruk av rusmidler Foreldre med sykdom De andre voksne til 1 2 til 4 Foreldre som er syke: o cirka 20 % har et problematisk bruk av rusmidler o Somatisk sykdom: 3 % o Psykisk sykdom: 14 % o Ruslidelse: 56 % De andre foreldrene/ voksne: o Cirka 4 % har et problematisk bruk av rusmidler Menneskelig nær faglig sterk
30 Lovbrudd Type lovbrudd, foreldre som er syke: Andel foreldre som er syke med lovbrudd: Somatisk sykdom: 3 % Psykisk sykdom: 19 % Ruslidelse: o 68 % har begått lovbrudd o Nesten 50 % med fengselsstraff o Narkotika, tyveri og vold Annen forelder/ voksen med lovbrudd: Somatisk sykdom: 6 % Psykisk sykdom: 10 % Ruslidelse: 32 % o 40 % av disse med fengselsstraff Menneskelig nær faglig sterk
31 Familiesamhold og sosial støtte Mest familiesamhold i familie med somatisk sykdom Mest sosial støtte hos foreldre med somatisk sykdom Menneskelig nær faglig sterk
32 Hva bør vi være særlig oppmerksomme på Alle foreldrene: godt utdannet relativt god livskvalitet normale boligforhold (unntatt foreldrene med ruslidelse) De andre foreldrene/ voksne tilknyttet ruslidelse høyest psykisk symptombelastning relativt høy andel lovbrudd, innsatt i fengsel Foreldre med psykisk sykdom høyest psykisk symptombelastning mindre familiesamhold/ sosial støtte Foreldre med ruslidelse lav inntekt usikre boforhold, flyttet mest flest tilleggslidelser og lengst sykdomserfaring 60 % problematisk bruk av rusmidler høy andel lovbrudd, innsatt i fengsel 60 % enslige mindre familiesamhold/ sosial støtte høyest psykisk symptombelastning Menneskelig nær faglig sterk
33 Hva forteller foreldrene? Begge foreldre: Behov for samtaler om sykdom og symptomer, støtte og avlastning Behov for hjelp til å snakke med barn om sykdom og framtid Ensomhet og isolasjon Foreldre som er syke: Sorg og skam over ikke å strekke til/ være en belastning for de nærmeste Økonomiske vansker på grunn av sykdom kan være en tilleggsbelastning Annen forelder/ voksen: Maktesløshet og usikkerhet om framtiden Vanskelig å håndtere krav fra arbeidsgivere, den som er syk og familiens barn Kan ha store påkjenninger selv om en ikke lever sammen med den som er syk Menneskelig nær faglig sterk
34
35 Nærmere om beskyttelses- og risikofaktorer for familiehelse
36 Foreldre med psykisk lidelse «Ikke tilgjengelig» pga depresjon/ psykose Uforutsigbarhet ved personlighetsforstyrrelse Utrygghet ved negativ atferd (flat, rar, sint, overveldende) Sviktende foreldrefunksjon Strever med å være trygg base eller trygg havn Til hinder for utforskertrang og tilknytning Familiefokusert praksis som beskyttende faktor (Betty van Roy: fra Øiestad, Kvello & Håkansson 2013, Killen, Ruud et al 2015)) Menneskelig nær faglig sterk
37 I hvilken grad opplevde foreldre i psykiatri med barn over 8 år reduserte kapasitet som følge av sykdom? %: redusert kapasitet til praktisk arbeid hjemme %:redusert kapasitet til å følge opp barna (Ruud et al 2015) Menneskelig nær faglig sterk
38 Hva med «den andre forelderen» den voksne pårørende? Belastninger Mange har dårlig helse Negativ sammenheng mellom byrde og helse (Weimand et al 2012)
39 Tilknytning Essensielt at barn får hjelp til å håndtere vanskelige følelser og opplevelser Kvaliteten på relasjonen mellom barnet og dets omsorgspersoner har stor betydning for barnets psykiske helse Hvordan påvirkes foreldres/ søskens sykdom foreldrenes overskudd til dette, eller foreldre trenger støtte og trøst selv? Menneskelig nær faglig sterk
40 Powell, Cooper, Hoffman & Marvin 2015 Menneskelig nær faglig sterk
41 Barn som pårørendes fem hovedutfordringer (phd-stipendiat Ellen K. Kallander) Å se deres syke forelder lide, forelders manglende kapasitet og tapet av sosiale aktiviteter sammen Åhjelpe den syke og i stor grad måtte klare seg selv Forelders skiftende humør Forelders innleggelser og manglende tilstedeværelse Å selv måtte håndtere egne følelser.
42 Helsepolitiske føringer (og lovverk)
43 Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk Synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver Bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, og styrker kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet Legge til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjør det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer
44 Rammer og føringer for pårørende(sam)arbeid Helse-og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Psykisk helsevernloven Pasient-og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven FNs konvensjon om barnets rettigheter Barneloven Barnevernloven Meld. St.29 ( ) Morgendagens omsorg Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse-og omsorgsplan Meld. St.. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar Meld. St. 30 ( ) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Alkohol narkotika doping Meld. St. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling-på rett sted til rett tid NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. Fra usynlig til verdsatt og inkludert. Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (IS 2076)
45 Barn som pårørende Helsepersonelloven 10a om å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende (behandlingsansvarlig personell) avklare om pasienten har mindreårige barn ivareta barnets behov for informasjon og nødvendig oppfølging som følge av forelders sykdom Spesialisthelsetjenesteloven 3-7 om barneansvarlig personell fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn som pårørende 45
46 Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a om funksjonen som barneansvarlig personell Formålet med disse lovene er å forebygge problemer hos utsatte barn ved å sikre dem hjelp, hjelpe foreldre og barn til å mestre situasjonen Helsepersonelloven 10a om barn som pårørende Hvem: Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og private helsetjenester Når: Pasienter med barn under 18 år hvor pasientene har: psykisk sykdom, er rusmiddelavhengig eller har alvorlig somatisk sykdom eller skade. Det skal være lav terskel for å kartlegge hvilke behov barnet har for oppfølging og informasjon
47 Når skal barn som pårørende kartlegges? Avgjørende for vurderingen: er pasientens helsetilstand slik at den får/ må antas å få vesentlige konsekvenserfor nær familie generelt og barna til pasienten spesielt Må vurdere om forelderens helsetilstand kan medføre at barn blir usikre og sårbare, får mestringsproblemer, opplever frykt Lav terskel for å igangsette undersøkelser om barns behov for informasjon og oppfølging Plikten gjelder selv om barn ikke utviser symptomer Også tilsynelatende ressurssterke familier skal få tilbud om hjelp og råd Helsedirektoratet: helsepersonelloven med kommentarer : IS 8/2012 Menneskelig nær faglig sterk
48 Med eller uten samtykke, noen eksempler Uten. Å møte de pårørende på en anerkjennende måte og lytte til dem Gi generell informasjon om tilbud og rutiner ved virksomheten kontaktinformasjon og informasjon om tilbud til pårørende Informasjon om lovverk og rettigheter Når diagnosen er kjent for pårørende: generell informasjon (om sykdom, behandling, prognose) Barn som pårørende skal få nødvendig informasjon og støtte Med forbehold FNs barnekonvensjon (Lex Superior): Barn skal få uttale seg om saker som angår dem. Men: helsepersonell må ha samtykke fra foreldre for å informere barn Det kan være bedre å veilede foreldrene i å snakke med barna selv NB: «Skal en avdekke barn som pårørendes behov må en snakke med barn og unge på deres arena» (Ellen Kallander) Menneskelig nær faglig sterk
49 Samtykkekompetanse Kan variere med sykdomsforløp Helsepersonell kan med fordel oppfordre brukeren til å snakke med sine pårørende i gode perioder om hva hun eller han ønsker at de skal ivareta i hennes/ hans sted dersom det blir nødvendig. Menneskelig nær faglig sterk
50 Nasjonal faglig retningslinje :
51 Fra retningslinjene, om pårørendes roller og behov: Rutiner for samarbeid med pårørende må tilpasses det forholdet de har til pasienten, og fokusere på kunnskapsutveksling, veiledning og støtte. Hvilken rolle pårørende har i pasientens liv, har betydning for hvordan de kan og bør involveres. Pårørende har også egne rettigheter og behov. Pårørende i krise og sorg må bli møtt med sjenerøsitet og inviteres til dialog, slik at det kan legges til rette for en god samarbeidsrelasjon mellom alle parter. Pårørende kan selv bli syke av stress og belastninger som en følge av pårørenderollen. Dette kan forebygges gjennom et samarbeid som innebærer: kunnskapsutveksling veiledning støtte og avlastning Ved behov utover å få støtte til pårørenderollen, må pårørende få hjelp til å søke behandling for egen del hvis det er behov for dette.
52 Hva med oppfølging fra helsetjenestene? Helsetjenestene følger bare delvis opp loven om informasjon og hjelp til barn og familier Tjenestene må kvalitetssikre oppfølging av loven (Ruud et al. 2015) Menneskelig nær faglig sterk
53 Forts Pårørendes egne behov for å kunne stå i situasjonen, blir ikke kartlagt eller sett i tilstrekkelig grad av helsetjenestene Til tross for at mange pårørende kan og ønsker å være en ressurs for den som er syk og for helsetjenestene, føler mange seg ekskludert av helsetjenestene men det fins gode eksempler på det motsatte, som f eks en evaluering av ACT-team i Norge viste:
54 Fra rapport om pårørende og ACT-team i Norge (Weimand, Israel, Ruud, 2014) Weimand 2014
55 Familiemodellen/ The Family Model Adrian Falkov Modellen viser en grunnleggende forståelse, samt en måte å strukturere kunnskap på
56 Domene 1: Fokus på de voksnes/ foreldrenes psykiske lidelse
57 Domene 2: Fokus på barns psykiske helse og utvikling
58 Domene 3: Fokus på foreldreskap og familierelasjoner
59 Domene 4: Fokus på beskyttelses- og risikofaktorer
60 Domene 5: Fokus på (helse)tjenestene for voksne og barn: familiefokus
61 Domene 6: Fokus på kultur og samfunn (systemnivå)
62 Pilene viser at foreldres og barns psykiske helse påvirker hverandre
63 Pilene viser sammenheng, psykisk helse mellom voksne, barn og familierelasjoner
64 Hvordan beskyttelses- og risikofaktorer virker inn
65 Hvordan familiefokus eller ikke i (helse)tjenestene for voksne og barn virker inn
66 Systemnivå- på kultur og samfunn betydning for FFP og psykisk helse
67 Langsiktig/ transgenerasjons/ utviklingsperspektiv Fortid Framtid Nåtid Nåtid, fortid og framtid i klinisk praksis Samle nåtidig og historisk/bakgrunnsinformasjon planlegging av tjenestene risikohåndtering behandling og forebygging av tilbakefall Fokus på styrke så vel som sårbarhet
68 Helsedirektoratets arbeid med ny pårørendeveileder
69 Bakgrunn
70 Organisasjonenes hovedbudskap Belastende å være pasientens advokat og koordinator og føle ansvar for totaltilbudet!
71 Mål Familie og andre pårørende blir involvert i helseog omsorgstjenestene til beste for pasienten Pårørende får oppfylt rettighetene sine og blir møtt med respekt Barn som pårørende blir fanget opp og får nødvendig informasjon og oppfølging Søsken inkludert/ «bør»-nivå Pårørende med store omsorgsoppgaver og belastninger får støtte
72 Takk for oppmerksomheten! - noen ressurser for videre fordypning følger på de neste sidene bente.weimand@ahus.no Menneskelig nær faglig sterk
73
74 Menneskelig nær faglig sterk
75 Menneskelig nær faglig sterk
76 Menneskelig nær faglig sterk
77 4 nye rapporter om pårørende:
78 Lenke til nasjonal konferanse om barn som pårørende innenfor somatikk, psykiatri og rus, samt om familiene Barn som pårørende_01 Barn som pårørende_02 Barn som pårørende_03 Barn som pårørende_04 Barn som pårørende_05
Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer
Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», fou-avd. psykisk helsevern,
DetaljerForeldrenes situasjon og erfaringer
Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerFamiliefokus i psykiske helsetjenester. Pårørendesamarbeid og pårørendestøtte i kommuner og helseforetak. Fra visjon til virkelighet
Familiefokus i psykiske helsetjenester Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», FOU-avd. psykisk helsevern, Ahus Pårørendesamarbeid og pårørendestøtte i
Detaljer1. Hvorfor familiefokusert praksis 2. Hvordan gjennomføre familiefokusert praksis praktiske eksempler på bruk av modellen
1. Hvorfor familiefokusert praksis 2. Hvordan gjennomføre familiefokusert praksis praktiske eksempler på bruk av modellen «Tjenesten klarer ikke å se pasienten og pårørende og møte dem der de er» Førde
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerSamarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015
Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter
DetaljerForeldre med rusproblemer hva innebærer det for barn og unge at vi ikke fanger dem opp
Foreldre med rusproblemer hva innebærer det for barn og unge at vi ikke fanger dem opp Presentasjon av en studie av barn og unges fortellinger i chattetjenesten BARsnakk Bente Weimand Forsker (phd), FoU-avdelingen,
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerKjærlighetens små soldater. Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar
Kjærlighetens små soldater Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av i alle aldre Bruker- og interesseorganisasjon BARnettverket BARsnakk.no Hva sier
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus
Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus Formålet var å gi ny kunnskap om situasjonen for barn med foreldre som er pasienter i spesialisthelsetjenesten. Fokus på;
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerGod pårørendepolitikk
Sola seminaret 201 Fra god pårørendepolitikk til bruk av sterke virkemidler i form av rettslig regulering og finansielle ordninger Av Professor dr. juris Alice Kjellevold God pårørendepolitikk Pårørende
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de
DetaljerPårørende til mennesker med alvorlig psykisk lidelse:
Pårørende til mennesker med alvorlig psykisk lidelse: Hvorfor samarbeider ikke psykiske helsetjenester (godt nok), og hvorfor bør vi gjøre det? Bente Weimand Forsker, fou-avdelingen, psykisk helsevern
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerProgrammet for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk
Programmet for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk 25. mars 2015 Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk Synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver
DetaljerVEILEDNING TIL PÅRØRENDE
VEILEDNING TIL PÅRØRENDE R E K S 2 4. J A N U A R K A R I N H A M M E R K R E F T K O O R D I N AT O R G J Ø V I K K O M M U N E Bakgrunn for denne undervisningen Bakgrunn for veilederen Synliggjøre, anerkjenne
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3 Lovbestemmelser Helsepersonelloven
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerKoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )
KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende
DetaljerFagdag barn som pårørende
Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerErfaringer fra avsluttete og pågående prosjekter:
Barn som pårørende - multisenterstudien 2015 Bente Weimand Forsker (phd) Forskningsgruppeleder, FoU-avdelingen, psykisk helsevern, Ahus Erfaringer fra avsluttete og pågående prosjekter: Multisenterstudie
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerPårørendes rett til informasjon og
Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende
DetaljerPårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC
Pårørende til personer med demens Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Statped, Gjøvik, 4. juni 2019 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett,
DetaljerLovverkets muligheter og begrensninger
Lovverkets muligheter og begrensninger Pårørendekonferansen 2015 25. mars Oslo kongressenter Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold University of Stavanger uis.no 3/27/2015 1 Politiske føringer Pårørende
DetaljerPårørende i helse- og omsorgstjenesten
Pårørende i helse- og omsorgstjenesten Kompetanseprogrammet Divisjon psykisk helsevern og KoRus-Øst 7. September 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold (IH) Lovverk og nasjonale føringer, pårørendes
DetaljerBarns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern
Barns omsorg for syke foreldre Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Hva tilfører denne studien det internasjonale og norske forskningsfeltet om barns omsorgsarbeid i
DetaljerMultisenterstudie om barn som pårørende
Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune
BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år
DetaljerBehandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Superhelten Sara Bakgrunn for ivaretakelse av barn som pårørende Foreldres
DetaljerBarn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge
Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien
DetaljerInvolvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?
Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Voksne pårørende: hva forteller forskning om det å være pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og deres møte med psykiske helsetjenester?
DetaljerBarn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
DetaljerBarn som pårørende satsning og lovendring
Barn som pårørende satsning og lovendring Tromsø, 24. november 2009 Vegard Pettersen, Helse- og omsorgsdepartementet (Gunder Christophersen, BarnsBeste) Tema Behovet og tiltak Om lovendringene Plikt til
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse og omsorgskonferansen i Hordaland
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 12.5.17 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende
DetaljerHelsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.
Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor
DetaljerSaltens samhandlingsprosjekt Bodø 11. mars 2014 Førsteamanuensis dr. juris Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Saltens samhandlingsprosjekt Bodø 11. mars 2014 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold ld Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste Lovbestemmelser Helsepersonelloven 10 a pasientens
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program
DetaljerBarn som Pårørende Bente Hjemdahl,
Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og
DetaljerBarneansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke
Detaljer«Hvilken plass har pårørende?» Presentasjon av forskning om pårørendes livssituasjon, med vekt på barn som har foreldre med rusavhengighet
«Hvilken plass har pårørende?» Presentasjon av forskning om pårørendes livssituasjon, med vekt på barn som har foreldre med rusavhengighet Bente Weimand Forsker (phd), FoU-avdelingen, psykisk helsevern,
DetaljerPasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten
Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk
DetaljerBarna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres
Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerPÅRØRENDE SOM MEDSPILLER OG RESSURS
PÅRØRENDE SOM MEDSPILLER OG RESSURS Hvem er de pårørende? HVA SIER FORSKNINGEN? FORELDRE TIL BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Mange foreldre tar ansvar for pedagogiske og fysikalsk trening for barna (Tøssebro
DetaljerEndringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.
Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.
DetaljerBarn som pårørende. helsepersonell?
Barn som pårørende -ivaretar du din plikt som Helsepersonellkurs 27.03.17 Nina Almås, Barneansvarlig og Fagleder, Skogli Helse og Rehabsenter Lillehammer helsepersonell? Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerHelsetjenester til flyktninger og asylsøkere
Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
DetaljerMorgendagens omsorg fra usynlig til verdsatt og inkludert
fra usynlig til verdsatt og inkludert Gerd Juel Homstvedt Såstaholm, Täby Kommunene har ansvaret Kommunen skal tilby nødvendige helseog omsorgstjenester Kommunen avgjør selv hvordan tjenesten skal organiseres
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerHelsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?
DetaljerBarn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009
1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige
DetaljerOppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse
Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/koordinator for Barneansvarlige Ålesund kommune Bergen 14.12.18 Ålesund Kommune Årets pårørendekommune
DetaljerKva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?
Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
DetaljerPårørendes roller og rettigheter
Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige
DetaljerMellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
DetaljerVedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II
de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har
DetaljerHvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv
Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 05.06.2015 Agenda LPP og litt fakta om pårørende Statlige føringer Pårørende hvem er vi? De ulike rollene Prioriteringer
DetaljerBarn som pårørende. Barn som pårørende. Resultater fra en multisenterstudie
Barn som pårørende Barn som pårørende Resultater Resultater fra fra en en multisenterstudie multisenterstudie Resultater fra en multisenterstudie Publikasjonens tittel Barn som pårørende - Resultater fra
DetaljerSamhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet
Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerMål for KLB. NOU 2017:16 På liv og død Palliasjontil alvorlig syke og døende.
www.oslo-universitetssykehus.no/palliasjon Nytt fra fagfeltet 18.01.2018 Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut ved KLB Mål for KLB å styrke kvaliteten på tjenestetilbudet i lindrende behandling i helseregionen
DetaljerBarn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering
Barn som pårørende - søskengruppe, barnehabilitering Søsken i familien Å se på familien som helhet har ikke alltid vært fremtredende innen helsevesenet. mye oppmerksomhet har vært gitt til den som har
DetaljerBarn som pårørende må bli sett
Barn som pårørende må bli sett Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse Koordinator for Barneansvarlige i Ålesund Omsorgskonferanse Molde 04.10.17 Ny lovhjemmel fra 01.01.10 10 a, Helsepersonells plikt
DetaljerHar lovgivningen vært en suksess?
Har lovgivningen vært en suksess? Barn som pårørende - Resultater fra en mul3senterstudie Kre6konferanse Stor3nget 23.03.17. Siri Gjesdahl Leder BarnsBeste Barn som pårørende i helselovene Lov om helsepersonell
DetaljerJus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014 Oversikt Om pårørendes roller generelt (til voksne pas.) Om pårørendes rolle i jussen Om pårørendes rolle
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program for en aktiv og
DetaljerPsykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD
Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende Kristine Amlund Hagen, PhD Oversikt Hva menes med psykososial situasjon? Kort om utvalget av barna og ungdommene Hva målte vi? Forskjeller mellom
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerSørlandet sykehus et foregangssykehus i Barn som pårørende arbeidet?
Sørlandet sykehus et foregangssykehus i Barn som pårørende arbeidet? Siren Wetrhus Knutsen Foretakskoordinator for barn som pårørende- arbeidet ved SSHF 24.03.2017 Foretakskoordinator for barn som pårørende
DetaljerPårørendearbeid og nettverk
Pårørendearbeid og nettverk Anne Engen, sosionom/barneansvarlig..din medspiller på veien mot bedre helse og aktivt liv For 8 år siden Familien Lykke, Melkeveien 1, Jordnær kommune. 10.11.11 livsglede 2
DetaljerElisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen
Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Prioriterte oppgaver for BarnsBeste 2019
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Prioriterte oppgaver for BarnsBeste 2019 Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3
DetaljerRetningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester
Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Til helsepersonell behandlere og praktikere Dette skrivet er laget til deg som er helsepersonell og kanskje også behandler. Her finner du kunnskap og informasjon
DetaljerSamarbeid med familien
Samarbeid med familien Regional seksjon for psykiatri og utviklingshemming/autisme 04.06.15 Gunn Klevmoen Lovverket Pasient og brukerrettighetsloven, Helsepersonelloven, Spesialisthelsetjenesteloven og
Detaljer«Jeg vil være datter, ikke pleier!»
«Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING
DetaljerHelsedirektoratets arbeid med ny pårørendeveileder
Helsedirektoratets arbeid med ny pårørendeveileder 10. mars 2016 0 80 Bakgrunn 15.03.2016 3 15.03.2016 4 Mål med veilederen Familie og andre pårørende blir involvert i helseog omsorgstjenestene til beste
DetaljerNår lyset knapt slipper inn
En studie av chat logger med barn som lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Når lyset knapt slipper inn Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli og Bente Weimand Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli
DetaljerLavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?
Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Nettverkssamlinger for psykologer i kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Spesialrådgiver Kari Frank, 19. og 21. september 2018 Politiske
DetaljerSammenvevde liv. -å være pårørende til mennesker med alvorlig psykisk lidelse
Sammenvevde liv -å være pårørende til mennesker med alvorlig psykisk lidelse Bente M. Weimand forsker/ psykiatrisk sykepleier (phd.) leder av forskergruppen «Brukere og pårørendes erfaringer» ved fou-avdelingen,
DetaljerEn må jo ha ei hånd. Om hvordan pårørende opplever sin hverdag, hvilke behov og ønsker de har. Honne , Jim Skarli
En må jo ha ei hånd Om hvordan pårørende opplever sin hverdag, hvilke behov og ønsker de har Honne 15.03.17, Jim Skarli Bakgrunn Til tross for at det offentlige har et lovpålagt ansvar for å yte helse-
Detaljer2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING
TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om
Detaljerc) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.
... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING
DetaljerFamiliestøtte og pårørendearbeid i rus- og psykiskhelsearbeid
Familiestøtte og pårørendearbeid i rus- og psykiskhelsearbeid Digidexo.com Barn som pårørende fra lov til praksis Kjærsti Bakke Barnevernpedagog/Familieterapeut/videreutdanning i psykisk helse for barn
DetaljerBARN SOM ER PÅRØRENDE
RISØR KOMMUNE BARN SOM ER PÅRØRENDE Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet 11. oktober 2019 kl. 11:00-15:00 Dagens program Hvem er barn som er pårørende og hva trenger de?
Detaljer