Erfaringer fra avsluttete og pågående prosjekter:
|
|
- Turid Eva Christiansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Barn som pårørende - multisenterstudien 2015 Bente Weimand Forsker (phd) Forskningsgruppeleder, FoU-avdelingen, psykisk helsevern, Ahus Erfaringer fra avsluttete og pågående prosjekter: Multisenterstudie om barn som pårørende (somatikk, rus, psykiatri) Levekårsstudie om Voksne pårørende til mennesker med rusmiddelproblemer Barn som har foreldre med rusmiddelproblemer ACT-evaluering Pårørendes og teamenes erfaringer med samarbeid, og sammenliknet med tidligere erfaringer PET-prosjekt (psykiske helsetjenester, Etikk og Tvang v/ Senter for medisinsk etikk, UiO) delstudie om hvordan barn og unge opplever at foreldre eller søsken utsettes for tvang Chat-logg studie studie av Chat-logg med barn som har foreldre med rusmiddelproblem Utvikling av ny veileder for pårørendei helse- og omsorgstjenesten Utvikling av masteremne om familiearbeid i psykiske helsetjenester Hovedveileder: (PhD) Bente Birkeland, UiA: Parenting when the other parent has a substance use disorder: Quality of Life, Health, and Measures needed Doktorgrad om voksne pårørende og samarbeid med psykiske helsetjenester 1
2 Hva vi skal se nærmere på fra multisenterstudien om barn som pårørende: Livssituasjonen hos foreldre og barn Barn som omsorgsgivere Livskvalitet, traumer og psykisk helse Skolesituasjon og sosiale ferdigheter Hva ønsker familiene av hjelp og støtte Anbefalinger Presentasjonen inkluderer deler utarbeidet av: oanne Faugli, Vestre Viken HF obente Birkeland: Sørlandet Sykehus HF/ Barns Beste obente Weimand: Ahus oelin Kufås: Vestre Viken HF oellen Kallander: Ahus okristine Amlund Hagen: Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør omarius Sjømælingen: Barn Av Rusmisbrukere (BAR) otorleif Ruud: Ahus 2
3 Hva vet vi om familier og pårørende innen psykisk helse og rus? Entydig forskning om pårørende innen psykisk helse og rus Voksne pårørende negativ innvirkning på helse og livskvalitet, arbeidsliv og økonomi sosial støtte er beskyttende faktor (men mangler overskudd) ekskluderes ofte av helsepersonell helsepersonell finner det vanskelig å inkludere pårørende Barn som pårørende negativ innvirkning på livskvalitet, skolesituasjon og sosialt liv unge omsorgsgivere ofte usynlige ensomhet og utenforskap helsepersonell finner det vanskelig å spørre (om) barn 3
4 Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, hva vi fant, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Prosjektgruppe og stipendiater Samarbeidspart Prosjektgruppe Stipendiat Prosjektledelse (Ahus) Torleif Ruud (prosj.leder) Akershus univ. sykehus Bente Weimand Ellen Katrine Kallander (phd) Nordlandssykehuset Vestre Viken Bjørg Eva Skogøy Elin Kufås Anne Faugli Kristin Stavnes (phd) Bjørg Eva Skogøy (phd) Sørlandet sykehus Bente Birkeland Bente Birkeland (phd) Stavanger univ. sykehus Rogaland A-senter Gro Christensen Peck Åshild Skogerbø Anders Hellman Maren Løvås R-BUP øst og sør Kristine Amlund Hagen Marit Hilsen (postdoktor) Barns Beste Eivind Thorsen + omtrent 30 medarbeidere hos helseforetakene og de andre partene 4
5 Bakgrunn og hovedtema Bakgrunn: Behov for mer kunnskap om situasjonen for barn som pårørende og deres foreldre om spesialisthelsetjenesten praktiserer lovendringeneav 2010 om å kartlegge og følge opp barn som pårørende Hovedtema Barnas og foreldrenes situasjon og erfaringer Hvem barn og foreldre har fått hjelp fra Hvordan de har opplevd hjelpen Forskjeller mellom pasientgrupper (somatikk, psykisk helsevern, tverfaglig spesialisert rusbehandling/tsb) Helseforetakenes implementering av lovendringer Barn som pårørende i helselovene Lov om helsepersonell 10a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende 25, 3. ledd. Opplysninger til samarbeidende personell Lov om spesialisthelsetjenesten 3-7a. Om barneansvarlig helsepersonell mv. Rundskriv IS-5/2010 Barn som pårørende 5
6 er pårørende til mennesker med alvorligpsykisklidelse i Norge (Weimand 2012) barn har foreldre med moderat til alvorlig psykisk lidelse, med alvorlig psykisk lidelse barn pr år: foreldre som behandles i psykisk helsevern (Lilleeng 2009) har foreldre med moderat til alvorlig rusmiddelproblem med klart alvorlig rusmiddelproblem (Torvik, Rognmo 2011) Planlagt antall familier/barn Somatikk* PHV TSB I alt Nordlandssykehuset HF Helse Stavanger / Rogaland A-senter Sørlandet sykehus HF Vestre Viken HF Akershus univ.sykehus HF *) alvorlig nevrologisk sykdom eller kreft under behandling/palliasjon PHV = Psykisk helsevern, TSB = tverrfaglig spesialisert rusbehandling Vi ønsket å få med pasienter slik de er fordelt i spesialisthelsetjenesten: % polikliniske pasienter % døgnpasienter 6
7 Informanter i familien Forelder som er pasient i spesialisthelsetjenesten Biologisk foreldrer/fosterforelder til barn 0-18 år, bor med barnet eller har vanlig besøksordning, forstår norsk. Svarer på spørsmål om seg selv og om barnet (0-18 år) Barn og unge 8-18 år Disse fyller ut spørreskjema om egen situasjon og erfaringer Annen forelder/voksen Svarer på spørsmål om seg selv og om barnet (0-18 år) Andre informanter (med foreldrenes samtykke) Behandler i spesialisthelsetjenesten Lærer/pedagog i skole/barnhage Utforming av studien Tverrsnittsundersøkelse- situasjonen på et gitt tidspunkt Utgangspunkt i spesialisthelsetjenesten Somatikk(alvorlig nevrologi, kreft) Psykisk helsevern for voksne Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Tilfeldig utvalg pasienter og familier Elektroniske spørreskjema på nettbrett/pc Gjennomført der familien ønsket, oftest i deres hjem Spørreskjema med ulike tema, tilpasset gruppe og alder Etterundersøkelse 1-2 år etter hovedstudie 7
8 Finansiering Norges forskningsråd Tre stipendiater i 75 % stilling, delfinansiering av datainnsamlingen Publisering av vitenskapelige artikler fra studien Helse Nord RHF Delstudie om implementering, ved egen stipendiat Helseforetakene/partene i studien Egeninnsats, 25 % av stipendiater, en stipendiat 100 % (Sørlandet S.h.) Elektronisk database ved RBUP øst og sør Helsedirektoratet Delfinansiering av datainnsamlingen i multisenterstudien Kvalitative delstudier om barn/voksne pårørende ved rusmiddelproblem Rapport fra multisenterstudien, rapport fra etterundersøkelsen (2016) Litteraturgjennomgang om pårørende ved rusmiddelproblem (2016) Antall barn og familier i studien Antall Somatikk(nevrologi, kreft) 202 Psykisk helsevern 199 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 133 Til sammen 534 Vi anslår at spesialisthelsetjenesten i løpet av ett år har ca pasienter med barn 0-18 år bør følge opp mer enn barn som er pårørende 8
9 Antall utfylte spørreskjema Informanter Antall Barn og ungdom 8-18 år 246 Syk forelder 518 Annen forelder/voksen 266 Behandler 278 Lærer/pedagogisk leder 125 Det ble utfylt til sammen spørreskjema Antatt skjevhet i materialet Vi har rekruttert ca 20 % av pasienter med barn 0-18 år Vi har trolig et skjevt utvalg med færre av de sykeste SOM: Noen av de sykeste pasientene orket ikke å delta PHV: Trolig mest representativt for moderate psykiske lidelser TSB: Foreldre med rusmiddelproblem mest representative for en periode da de bruker mindre rusmidler fordi de er i behandling Vi antar derfor at en del barn har større problem enn vi finner 9
10 Fra rekrutteringer / Barn som pårørende-studien Begrunnelsen vi ofte fikk høre, var bekymring for at det var belastende for pasienter å snakke om hvordan barn påvirkes av forelderens sykdom. HVORDAN PÅVIRKER DET BARNA? SKAL JEG SI NOE TIL BARNA? OG HVA? Kan vi forstå familiemedlemmene isolert? barn/ søsken forelder eller barn som er syk forelder som er frisk 10
11 Film av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Sammenvevde liv foreldre eller barn som er syk barn/ søsken forelder som er frisk 11
12 Familiehelse: barns helse og utvikling, foreldres helse Foreldrenes situasjon og erfaringer 12
13 Hva kjennetegner de voksne som deltok 518 foreldre som var syke 266 andre foreldre/ voksne Alder: hhv 38år og 41 år 92 % etnisk norske Flest kvinner var syke oflest kvinner med somatisk/psykisk sykdom o flest menn med ruslidelse Flest menn i gruppen andre foreldre/ voksne Sivilstatus, foreldre som er syke Prosentvis fordeling Prosentvis andel som lever sammen med en annen voksen: osomatisk sykdom: 8 av 10 opsykisk sykdom: 6 av 10 oruslidelse: 4 av 10 13
14 Utdanning Foreldre som er syke De andre foreldrene/ voksne Universitet/ høgskole: Somatisk sykdom: 56 % Psykisk sykdom: 46 % Ruslidelse: 21 % Totalt: o 43 % videregående o 38 % høgskole/ universitet Tilknytning somatisk sykdom: o Flest med høy utdanning (56 %) Tilknytning ruslidelse o Flest som har lavest utdanning (16 %) Befolkningen ellers: o 42 % videregående skole o 23 % høgskole/ universitet (SSB 2014) Brutto årlig inntekt rapportert av foreldre som er syke Brutto årlig inntekt o Somatisk sykdom: kr o Psykisk sykdom: kr o Ruslidelse: kr Inntekt under o Ruslidelse. Nesten 1/3 o Somatisk sykdom: 1/10 Inntekt og over: o Somatisk sykdom: nesten 10 % o Psykisk sykdom: 2 % o Ruslidelse : 0 14
15 Bolig og flytting Eier eget hus o1 av 4 foreldre med ruslidelse odobbelt så mange foreldre med psykisk sykdom o Tre ganger så mange foreldre med somatisk sykdom Har ikke eget bosted (bor hos familie eller venner) o8 % av foreldrene med ruslidelse o0,5 % av foreldre med somatisk sykdom o2 % blant de med psykisk sykdom Flyttet mer enn 4 ganger siste 5 år: o1 % av foreldrene med somatisk sykdom o9 % av foreldrene med psykisk lidelse o16 % av foreldrene med ruslidelse Sykdomslengde: osomatisk sykdom: 4 år opsykisk sykdom: 10 år oruslidelse: 12 år Sykdom Sykdommen kom brått på: o Flest med somatisk sykdom Syk periodevis: o flest med ruslidelse Usikker på sykdomsutvikling: osomatisk sykdom: 80 % opsykisk sykdom: 70 % oruslidelse: 33 % 15
16 Helserelatert livskvalitet Foreldre som er syke: Helserelatert livskvalitet, totalt o Best hos foreldre med ruslidelse Fysisk helse o Ingen forskjell i fysisk helse mellom foreldre med somatisk og psykisk sykdom Psykisk helse o Lavest hos foreldre med psykisk sykdom, best hos foreldre med ruslidelse De andre foreldrene/ voksne: Helserelatert livskvalitet, totalt: o Ingen signifikante forskjeller mellom de tre sykdomsområdene Psykisk symptombelastning (HCSL 10) Total skåre som er lik eller større enn 1.85= klare symptomer på angst og depresjon Foreldre som er syke, gjennomsnittskåre: 2,03 o Høyest hos foreldre med psykisk sykdom o Lavest hos foreldre med somatisk sykdom De andre foreldrene/ voksne: gjennomsnittskåre: 1,45 o Høyest hos pårørende til forelder med ruslidelse 16
17 Problematisk bruk av rusmidler Foreldre med sykdom De andre voksne til 1 2 til 4 Foreldre som er syke: o cirka 20 % har et problematisk bruk av rusmidler o Somatisk sykdom: 3 % o Psykisk sykdom: 14 % o Ruslidelse: 56 % De andre foreldrene/ voksne: o Cirka 4 % har et problematisk bruk av rusmidler Lovbrudd Type lovbrudd, foreldre som er syke: Andel foreldre som er syke med lovbrudd: Somatisk sykdom: 3 % Psykisk sykdom: 19 % Ruslidelse: o 68 % har begått lovbrudd o Nesten 50 % med fengselsstraff o Narkotika, tyveri og vold Annen forelder/ voksen med lovbrudd: Somatisk sykdom: 6 % Psykisk sykdom: 10 % Ruslidelse: 32 % o 40 % av disse med fengselsstraff 17
18 Familiesamhold og sosial støtte Mest familiesamhold i familie med somatisk sykdom Mest sosial støtte hos foreldre med somatisk sykdom Hva bør vi være særlig oppmerksomme på Alle foreldrene: godt utdannet relativt god livskvalitet normale boligforhold (unntatt foreldrene med ruslidelse) De andre foreldrene/ voksne tilknyttet ruslidelse høyest psykisk symptombelastning relativt høy andel lovbrudd, innsatt i fengsel Foreldre med psykisk sykdom høyest psykisk symptombelastning mindre familiesamhold/ sosial støtte Foreldre med ruslidelse lav inntekt usikre boforhold, flyttet mest flest tilleggslidelser og lengst sykdomserfaring 60 % problematisk bruk av rusmidler høy andel lovbrudd, innsatt i fengsel 60 % enslige mindre familiesamhold/ sosial støtte høyest psykisk symptombelastning 18
19 Hva forteller foreldrene? Begge foreldre: Behov for samtaler om sykdom og symptomer, støtte og avlastning Behov for hjelp til å snakke med barn om sykdom og framtid Ensomhet og isolasjon Foreldre som er syke: Sorg og skam over ikke å strekke til/ være en belastning for de nærmeste Økonomiske vansker på grunn av sykdom kan være en tilleggsbelastning Annen forelder/ voksen: Maktesløshet og usikkerhet om framtiden Vanskelig å håndtere krav fra arbeidsgivere, den som er syk og familiens barn Kan ha store påkjenninger selv om en ikke lever sammen med den som er syk Barns omsorg for syke foreldre Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern 19
20 Sykdommens konsekvenser for barna - Det vanskeligste: 1) Å se deres syke forelder lide, forelders manglende kapasitet og tapet av sosiale aktiviteter sammen 2) Åhjelpe den syke og i stor grad måtte klare seg selv 3) Forelders skiftende humør, fra sliten til sur og sint 4) Forelders innleggelser og manglende tilstedeværelse 5) Å selv måtte håndtere egne følelser. Sykdommens konsekvenser for barna Syk forelders reduserte omsorgskapasitet 20
21 Sykdommens konsekvenser for barna Mer ansvar hjemme og for den syke Foreldre rapporter at barna har Måtte gjøre oppgaver i hjemmet det ellers ikke ville gjort Hjelpe til med personlige ting pasienten han/hun ellers vill gjort selv At barna i liten grad har sluppet slike oppgaver ved at tjenester har utført dem Helsepersonell rapporterer Ilangt mindre grad at barna bidrar, at de i langt større slipper oppgavene da tjenestene utfører dem, enn hva foreldrene selv rapporterer Barn opplever I liten grad/ ikke at den andre forelderen/voksne tar over oppgavene den syke vanligvis har (37 %), særlig der barna bor med aleneforelder Sykdommens konsekvenser for barna Mer ansvar hjemme og for den syke Barn og unge tar vesentlig mer omsorgsoppgaver og husarbeid enn vanlig o Barn med alvorlig somatisk syke foreldre 66 % o Barn med psykisk syke foreldre 44 % o Barn med rusavhengige foreldre 30 % Helsehjelp - medisinering eller kontakt med tjenestene Personlig hygiene -kle av eller på, vask og dusj Emosjonell omsorg -Følge med på om de har det bra eller holde dem med selskap Omsorg for søsken - Passe på uten oppfølging av voksne, følge til skole/barnehage Husarbeid - Rydde, vaske, handle inn mat, betale regninger mm Bruker mye tid (25 % mer enn 10 timer i uken) Barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre bruker mer tid enn gjennomsnittet for barn generelt Mange opplever stressbelastning (40 %) Mer enn halvparten opplever det som positivt å hjelpe til men: En tredjedel må gjøre ting som gjør dem opprørt En tredjedel tenker hele tiden på det de må gjøre hjemme Mange føler seg veldig ensomme 21
22 Sykdommens konsekvenser for barna Psykiske vansker Psykososiale ressurser og utfordringer (SDQ) Barna selv rapporterer om større grad av psykisk vansker enn det foreldre og lærere gjør Pasienter i psykisk helsevern skåret barna signifikant høyere på samlet SDQproblemskår (atferd-eller emosjonelle problemer, hyperaktivitet, vansker med jevnaldrende, prosial) enn barna selv, annen forelder og lærer Traumer(CRIES) Totalt 18 % (44 av 246) svarte ja på opplevd traume fordelt i pasientgruppen: 10 % i somatikk 27 % i psykisk helsevern 36 % i TSB Disse lå gjennomsnittlig over cut-offskåre (31,43) for PTSD, men ikke signifikante forskjeller mellom barna i de ulike pasientgruppene Jo høyere skår, desto mer psykiske vansker Sykdommens konsekvenser for barna Livskvalitet Livskvalitet(Kidscreen) Barn med psykisk syk forelder rapporterer lavere livskvalitet enn normalpopulasjonen Fysisk helse Autonomi og forhold til foreldre Forhold til venner og sosial støtte Foreldrene overvurderer barnas livskvalitet på flere områder oruspasienter generell livskvalitet, psykisk helse, forhold til foreldre og autonomi o Generell overrapportering Barnas fysiske helse Trivsel og fungering på skolen 22
23 Hvorfor måle livskvalitet? God helse handler om mer enn fravær av sykdom (WHO). Det handler også om barns opplevelse av livskvalitet og trivsel, som kan være med på å styrke eller svekke deres evne til å håndtere stress og påkjenninger. Et mål som på et tidlig tidspunkt kan identifisere barn og ungdom som kan trenge hjelp før de utvikler kliniske symptomer eller diagnoser (Commitee on Evaluation of Children s Health NRC, 2004) Et mål som kan bidra til å utvikle intervensjoner for å redusere deres risiko for utvikling av helseproblemer (Commiteeon Evaluation ofchildren s Health NRC, 2004) Implikasjoner for praksis 1) Barn bidrar med omsorgsoppgaver som hører hjemme i helse-og omsorgstjenesten Barna ønsker: o Hjelp hjemme til å ta vare på sin syke forelder (somatikk 68 %, psykiatri 66 % og rus 67 %) o Hjelp hjemme til husarbeid (psykiatri 28 %, rus 23 %, somatikk 18 %) 2) Foreldre underrapporterer barns behov for hjelp og oppfølging o Psykiske vansker o Livskvalitet o Omsorgsoppgaver i hjemmet og familien 3) Helsepersonell undervurderer barnas behov for hjelp og avlastning i hjemmet, og overvurderer tjenestene foreldre og barn faktisk mottar 4) Skal en avdekke barn som pårørendes behov må en snakke med barn og unge på deres arena 23
24 Sykdommens konsekvenser for barna Trivsel og fungering på skolen Barnevern Helsepersonell i Helsepersonell i SHT Barnet selv Helsesøster Andre forelder Syk forelder Hvem har lærer fått informasjon om forelders sykdom fra? Andre PPT BUP Utfordringer knyttet til skolesituasjonen (av og til, ofte eller svært ofte) Eleven oppleves som bekymret Eleven oppleves som sliten Leverer lekser av dårligere kvalitet enn vanlig Har ikke gjort lekser Behov for å være i kontakt med hjemme Kommer for sent Basert på læreres vurderinger (87 besvarelser): Ingen signifikant forskjeller mellom gruppene i skoleutfordringer Barn av foreldre i psykisk helsevern skåret signifikant lavere på akademisk kompetanse enn barn av foreldre rekruttert fra somatikk Når jeg ser han får jeg sånn stikk i hjertet Hverdagen for barn og ungdom når foreldre strever med rusmiddelproblemer En kvalitativ studie utført på oppdrag av Helsedirektoratet Elin Kufås, Anne Faugli og Bente M Weimand Intervju med 15 barn og unge Elin Kufås og Marius Sjømælingen 48 24
25 Samarbeid Barn av rusavhengige, BAR Landsforeningen for barnevernsbarn, LFB Voksne for Barn, VfB Oppdrag fra Helsedirektoratet Marius Sjømæling Menneskelig og Elin nær Kufås faglig sterk 49 Skamfull, ensom og sint Alle andre har jo helt sånn altså mor og far bor sammen, de har masse søsken og sånn det er liksom ingen andre av mine venner som har det slik som jeg... Og hva de skal tenke om min familie da, liksom? 50 25
26 Når hverdagen er for vanskelig.. Hun er en sånn som bare kan slå, og da er jeg hvert fall redd. Hele min barndom så har mamma slått. Så da var det sånn da var jeg ekstra redd 51 Husk mangfoldet Det er vanskelig for meg, for det er masse bekymringer, og det går utover skole og venner. VS Jeg liker meg veldig fint på skolen, det er ikke sånn at det går ut over skole, venner eller noe som helst. Jeg liker samfunnsfag, matte og kunst og håndverk aller best
27 Levekår hos barn av foreldre med rusproblemer (deltagelse utenfor hjemmet Skole; godt og ikke godt. Bekymringer om hjemmesituasjonen. Konsentrasjonsvansker Skole = fristed Læreren VIKTIG!!!!!! Venner, men distanse pgaskam og frykt for ikke å ble forstått. Dyp ensomhet Levekår hos barn av foreldre med rusproblemer (hverdagen) Forstår ikke atferden til den som ruser seg. Skam Ensomhet Lojalitetskonflikter (hensyn og hemmeligholdelse) Utrygghet Uforutsigbarhet Foreldrekonflikter Omvendte roller Ikke stole på den som ruser seg (håp og skuffelser).... nårjegserhan, fårjegsånnstikki hjerteteller sånn skyldfølelse, samtidig med savn og sånn 27
28 Tilknytning Essensielt at barn får hjelp til å håndtere vanskelige følelser og opplevelser Kvaliteten på relasjonen mellom barnet og dets omsorgspersoner har stor betydning for barnets psykiske helse Hvordan påvirkes foreldres/ søskens sykdom foreldrenes overskudd til dette, eller foreldre trenger støtte og trøst selv? Powell, Cooper, Hoffman & Marvin
29 Er helsetjenestene blitt bedre til å ivareta barn som pårørende? Følger bare delvis opp loven om barn som pårørende. Ulik forankring for arbeidet. Mangelfulle eller ikke utnyttede ressurser til å følge opp Begrenset kompetanse i familie-fokusert praksis og om hvordan foreldres sykdom påvirker barna I liten grad utviklet systemerfor kvalitetssikring, blant annet innen kommunikasjon og rapportering Hovedfunn om barn som pårørende Sykdom påvirker barn, foreldre og familiens situasjon i stor grad. Behovene for informasjon og hjelp er betydelige, og i stor grad udekket Barn og unge skårer sin psykiske helse omtrent som barn og unge ellers i befolkningen 18% svarte ja på spørsmål om de hadde opplevd traumer Barn av psykisk syke foreldre rapporterer lavere livskvalitet enn normalbefolkningen. Foreldre tror at barnas livskvalitet er bedre enn barna selv beskriver 29
30 Hovedfunn om barn som pårørende Barn og ungdom har behov for å snakke om sin situasjon, men mange får ikke tilstrekkelig informasjon til å forstå sin foreldres sykdom og konsekvensene av denne De små barna i somatikken har bedre fungering enn barna i psykisk helsevern og rus Foreldre i psykisk helsevern rapporterer høyest gjennomsnittsskåre på svekketsosio-emosjonell utvikling, tett fulgt av foreldre i rus Det er foreldre i psykisk helsevern som rapporterer størst bekymring for barna Hva sier familiene? Familiene har stort behov for praktisk hjelp i hjemmet Familiene etterspør nærhet og forutsigbarhet i situasjonen Familier med tilleggs-problemer innen økonomi, bolig og utrygghet trenger hjelpmed slike forhold 30
31 Anbefalinger om spesialisthelsetjenestene (utdrag) Kvalitetssikre gjennomføring av lovpålagte forpliktelser kartleggingav barn og deres behov samtaler med voksne og barn, og egnede besøksrom informasjonsoverføringtil kommunehelsetjenesten Barn og familie være fast tema i all utredning og behandling Tilrettelegge støtte for systematisk implementering av praksis Prøve ut systematisk rapportering om arbeid med barn/familier Sikre rett bruk av barneansvarlige i spesialisthelsetjenesten Anbefalinger om kommunehelsetjenesten (utdrag) Kvalitetssikre gjennomføring av de lovpålagte forpliktelsene Gi tilbud til familien som helhet, ikke bare til enkeltpersoner Møte familiene hjemme, der de lever og der barna er Prøve ut modell med familiekontakt, - som kjenner familien Prøve ut familieplan ved langvarige og sammensatte behov Hjelp til å sikre økonomisk trygghet og egnet bolig 31
32 Generelle anbefalinger (utdrag) Oppfølging av familiene ved samarbeid mellom tjenester spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester voksen- og barnetjenester Styrke kunnskap om barne-og familieperspektivet ved undervisning av helsepersonell i utdanninger/tjenester Prøve ut kunnskapsbaserte modeller for samtaler Følge utprøvingen av modeller med forskning Anbefalinger fra levekårsundersøkelsen barn av foreldre med rusproblemer Økonomisk støtte Trygge boforhold Viktige voksne Informasjon om egen og foreldres situasjon Møteplasserfor barn og foreldre Emosjonell / praktisk støtte 32
33 Ny veileder: Pårørende i helse og omsorgstjenesten Mål-pårørendeveilederen Familie og andre pårørende blir involvert i helseog omsorgstjenestene til beste for pasienten Pårørende får oppfylt rettighetene sine og blir møtt med respekt Barn som pårørende blir fanget opp og får nødvendig informasjon og oppfølging Søsken inkludert/ «bør»-nivå Pårørende med store omsorgsoppgaver og belastninger får støtte 33
34 Takk for oppmerksomheten! - noen ressurser for videre fordypning følger på de neste sidene bente.weimand@ahus.no Noen ressurser på de følgende sidene: 34
35 35
36 36
37 4 nye rapporter om pårørende: Lenke til nasjonal konferanse om barn som pårørende innenfor somatikk, psykiatri og rus, samt om familiene Barn som pårørende_01 Barn som pårørende_02 Barn som pårørende_03 Barn som pårørende_04 Barn som pårørende_05 37
38 Familiemodellen/ The Family Model Adrian Falkov Modellen viser en grunnleggende forståelse, samt en måte å strukturere kunnskap på 38
Multisenterstudie om barn som pårørende
Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,
DetaljerForeldrenes situasjon og erfaringer
Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus
Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus Formålet var å gi ny kunnskap om situasjonen for barn med foreldre som er pasienter i spesialisthelsetjenesten. Fokus på;
DetaljerFamiliefokus i psykiske helsetjenester. Pårørendesamarbeid og pårørendestøtte i kommuner og helseforetak. Fra visjon til virkelighet
Familiefokus i psykiske helsetjenester Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», FOU-avd. psykisk helsevern, Ahus Pårørendesamarbeid og pårørendestøtte i
DetaljerFamiliefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer
Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», fou-avd. psykisk helsevern,
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerForeldre med rusproblemer hva innebærer det for barn og unge at vi ikke fanger dem opp
Foreldre med rusproblemer hva innebærer det for barn og unge at vi ikke fanger dem opp Presentasjon av en studie av barn og unges fortellinger i chattetjenesten BARsnakk Bente Weimand Forsker (phd), FoU-avdelingen,
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerMultisenterstudie om barn av pasienter med alvorlig sykdom eller rusmiddelbruk
Multisenterstudie om barn av pasienter med alvorlig sykdom eller rusmiddelbruk Bakgrunn, utforming og status 06.11.14 Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor,
DetaljerPsykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD
Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende Kristine Amlund Hagen, PhD Oversikt Hva menes med psykososial situasjon? Kort om utvalget av barna og ungdommene Hva målte vi? Forskjeller mellom
DetaljerBarn som pårørende. Barn som pårørende. Resultater fra en multisenterstudie
Barn som pårørende Barn som pårørende Resultater Resultater fra fra en en multisenterstudie multisenterstudie Resultater fra en multisenterstudie Publikasjonens tittel Barn som pårørende - Resultater fra
DetaljerPårørendeperspektivet i rus og psykisk helse
Pårørendeperspektivet i rus og psykisk helse Bente Weimand forskerog leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», FOU-avd. psykisk helsevern, Ahus KoRus Øst 07.09.2016 Hvem er pårørende?
DetaljerBarns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern
Barns omsorg for syke foreldre Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Hva tilfører denne studien det internasjonale og norske forskningsfeltet om barns omsorgsarbeid i
DetaljerKjærlighetens små soldater. Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar
Kjærlighetens små soldater Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av i alle aldre Bruker- og interesseorganisasjon BARnettverket BARsnakk.no Hva sier
Detaljer«Hvilken plass har pårørende?» Presentasjon av forskning om pårørendes livssituasjon, med vekt på barn som har foreldre med rusavhengighet
«Hvilken plass har pårørende?» Presentasjon av forskning om pårørendes livssituasjon, med vekt på barn som har foreldre med rusavhengighet Bente Weimand Forsker (phd), FoU-avdelingen, psykisk helsevern,
DetaljerBarn som Pårørende Bente Hjemdahl,
Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerHar lovgivningen vært en suksess?
Har lovgivningen vært en suksess? Barn som pårørende - Resultater fra en mul3senterstudie Kre6konferanse Stor3nget 23.03.17. Siri Gjesdahl Leder BarnsBeste Barn som pårørende i helselovene Lov om helsepersonell
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3 Lovbestemmelser Helsepersonelloven
DetaljerNår mor eller far er syk - Barn som pårørende Stipendiat Ellen Katrine Kallander
Når mor eller far er syk - Barn som pårørende Stipendiat Ellen Katrine Kallander Når Mor eller Far er syk Hva bidrar barn som pårørende med i familien og hjemmet, og hva er konsekvensene? Menneskelig nær
Detaljer1. Hvorfor familiefokusert praksis 2. Hvordan gjennomføre familiefokusert praksis praktiske eksempler på bruk av modellen
1. Hvorfor familiefokusert praksis 2. Hvordan gjennomføre familiefokusert praksis praktiske eksempler på bruk av modellen «Tjenesten klarer ikke å se pasienten og pårørende og møte dem der de er» Førde
DetaljerOrganisering av Barn som pårørende arbeid ved Stavanger Universitetssjukehus, - utviklingstrekk og integrering av ny kunnskap
Organisering av Barn som pårørende arbeid ved Stavanger Universitetssjukehus, - utviklingstrekk og integrering av ny kunnskap v/gro Christensen Peck, ansvarlig for BsP arbeidet ved SUS og lokal koordinator
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerKoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )
KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende
DetaljerBarn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste Lovbestemmelser Helsepersonelloven 10 a pasientens
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de
DetaljerHØRINGSSVAR OM «ENDRINGER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN»
HØRINGSSVAR OM «ENDRINGER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN» ALLMENN DEL Regjeringen ønsker å styrke pårørendes situasjon, og sier at de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samhandle med pårørende
DetaljerFagdag barn som pårørende
Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie
DetaljerBarn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge
Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien
DetaljerHvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?
Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerBarn som pårørende. helsepersonell?
Barn som pårørende -ivaretar du din plikt som Helsepersonellkurs 27.03.17 Nina Almås, Barneansvarlig og Fagleder, Skogli Helse og Rehabsenter Lillehammer helsepersonell? Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten
DetaljerNår lyset knapt slipper inn
En studie av chat logger med barn som lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Når lyset knapt slipper inn Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli og Bente Weimand Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerBarneansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune
BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år
DetaljerPårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC
Pårørende til personer med demens Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Statped, Gjøvik, 4. juni 2019 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett,
DetaljerBARN SOM ER PÅRØRENDE
RISØR KOMMUNE BARN SOM ER PÅRØRENDE Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet 11. oktober 2019 kl. 11:00-15:00 Dagens program Hvem er barn som er pårørende og hva trenger de?
DetaljerHelsetjenester til flyktninger og asylsøkere
Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
DetaljerDe skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere
De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerHva vet vi om barn som er pårørende? Fra forskning til handling
Hva vet vi om barn som er pårørende? Fra forskning til handling Marianne V. Trondsen Seniorforsker, PhD, Nasjonalt senter for e-helseforskning Leder, forskernettverket Barn som pårørende, BarnsBeste Barn
DetaljerChildren of patients with severe illness or substance abuse: Prevalence, identification, perceived needs, services received and outcome
Children of patients with severe illness or substance abuse: Prevalence, identification, perceived needs, services received and outcome Prosjektleder avdelingssjef/ professor Torleif Ruud, Akershus universitetssykehus
DetaljerBehandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Superhelten Sara Bakgrunn for ivaretakelse av barn som pårørende Foreldres
DetaljerKommunal praksis i oppfølging av pasientens barn Rammer, betingelser og ledelse.
Kommunal praksis i oppfølging av pasientens barn Rammer, betingelser og ledelse. Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse Merete Kløvning Kreftkoordinator Ålesund kommune JobbAktiv Gardemoen 20.11.18 Ålesund
DetaljerSystematisk forankring i arbeidet med barn som pårørende
Systematisk forankring i arbeidet med barn som pårørende Ringar i vatn Geiranger 31.Mai 2018 Kari Marie Remø Nesseth, avdelingssjef Karine Aarsund, familieterapeut/pårørendekoordinator Klinikk for psykisk
DetaljerSørlandet sykehus et foregangssykehus i Barn som pårørende arbeidet?
Sørlandet sykehus et foregangssykehus i Barn som pårørende arbeidet? Siren Wetrhus Knutsen Foretakskoordinator for barn som pårørende- arbeidet ved SSHF 24.03.2017 Foretakskoordinator for barn som pårørende
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling
DetaljerHvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat
Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer
DetaljerHva vet vi og hva kan vi gjøre?
Barn og unge som er pårørende: Hva vet vi og hva kan vi gjøre? Marianne V. Trondsen Seniorforsker, PhD, Nasjonalt senter for e-helseforskning Leder, forskernettverket Barn som pårørende, BarnsBeste Te
DetaljerOppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse
Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/koordinator for Barneansvarlige Ålesund kommune Bergen 14.12.18 Ålesund Kommune Årets pårørendekommune
DetaljerUtfordringer med å følge opp barn som pårørende i lys av prosjekterfaringene v/gro Christensen Peck, lokal koordinator av multisenterstudiet BsP
Utfordringer med å følge opp barn som pårørende i lys av prosjekterfaringene v/gro Christensen Peck, lokal koordinator av multisenterstudiet BsP Nasjonal konferanse om barn som pårørende 30.11.15 Utfordringer
DetaljerStiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud
Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for
Detaljerhttp://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerAkutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning
Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning Gabrielle Welle-Strand, spesialist i rus- og avhengighetsbehandling, PhD Avdeling psykisk helsevern og rus NKT TSB 8. desember 2017 gwe@helsedir.no
DetaljerEndringsoppgave: Barn som pårørende. Ledelsesforankring gjennom kvalitetsforbedring
Endringsoppgave: Barn som pårørende Ledelsesforankring gjennom kvalitetsforbedring Nasjonalt topplederprogram John Conrad Brandsø Haugesund 23.03.17 1. Rammer, bakgrunn og organisatorisk forankring for
DetaljerPÅRØRENDE SOM MEDSPILLER OG RESSURS
PÅRØRENDE SOM MEDSPILLER OG RESSURS Hvem er de pårørende? HVA SIER FORSKNINGEN? FORELDRE TIL BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Mange foreldre tar ansvar for pedagogiske og fysikalsk trening for barna (Tøssebro
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerTverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang KOMMUNE FYLKE REGION STAT «Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge 0 24 år» Justis-
DetaljerVedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II
de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har
DetaljerPasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten
Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk
DetaljerHelsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten
Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?
DetaljerBirus 2006/2007 Barn i familier med rusvansker
Birus 2006/2007 Barn i familier med rusvansker En presentasjon av prosjektet v/ingjerd Woldstad Birus 2006/2007 Bistand til barn under 23 år til brukere av spesialisthelsetjenestene i Midt- Norge Visjon
DetaljerFOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging
Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Prioriterte oppgaver for BarnsBeste 2019
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Prioriterte oppgaver for BarnsBeste 2019 Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3
DetaljerPsykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger
Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst
DetaljerMellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
DetaljerHvem passer på far eller mor når jeg er på skolen? Blir mor eller far sykere om jeg blir lei meg? Kommer mamma eller pappa til å dø?
Hvem passer på far eller mor når jeg er på skolen? Blir mor eller far sykere om jeg blir lei meg? Kommer mamma eller pappa til å dø? Hva skal jeg si til vennene mine? Hvem skal passe på meg? Hvorfor klarer
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerNasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerInvolvering av pårørende i helsetjenestene - Dette må vi gjøre mer av! Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Nettverk for læring og mestring,
Involvering av pårørende i helsetjenestene - Dette må vi gjøre mer av! Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Nettverk for læring og mestring, Helse Vest, nov. 2017 Min kreft var også Turids kreft,
DetaljerSunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud
Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerLavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?
Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Nettverkssamlinger for psykologer i kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Spesialrådgiver Kari Frank, 19. og 21. september 2018 Politiske
Detaljer10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerHelsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.
Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde
Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.
DetaljerNår barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer
Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Ida Billehaug og Anne Faugli 1 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR snakk) til pårørende
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus Fagdag for praksiskonsulenter 2. november 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Leder for implementering Hanne Elisabet Strømsvik Hva er Pakkeforløp for psykisk helse
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program
DetaljerFørst noen spørsmål om barnet du svarer som pårørende for:
Spørreundersøkelse til pårørende av barn under 16 år som har mottatt kommunale tjenester for utfordringer knyttet til psykisk helse, rus, vold, overgrep eller traumer. Pårørende som fyller ut skjema må
DetaljerNBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014
NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 Helsedirektoratet seniorrådgiver Jin Marte Øvreeide avdeling psykisk helsevern og rus SAMDATA 2013 Ressursinnsats Stabile personellrater totalt siste år (siden 2006)
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
DetaljerKim? Koffer?? Kossen???
Barn som pårørende og BTI Kim? Koffer?? Kossen??? BTI samling på Lillestrøm 29. og 30. november 2107 - Barn som pårørende og BTI 260 000 barn har foreldre med en psykisk lidelse som kan gå ut over daglig
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse og omsorgskonferansen i Hordaland
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 12.5.17 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende
Detaljer