Den digitale nødvendighets begrunnelse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den digitale nødvendighets begrunnelse"

Transkript

1 2002; 10: 26-7 Den digitale nødvendighets begrunnelse Bjørn Hofmann, Høgskolen i Gjøvik I en interessant artikkel i Hold Pusten nr.8/2002 tar Sverre Almberg Størkson og Håvard Roterud til motmæle mot min oppfordring til å vurdere nytten av ny teknologi før den tas i utstrakt bruk, eller mer spesifikt; de er uenige i behovet for å reise spørsmålet om hvorvidt vi skal innføre digitale bildehåndteringssystemerfør vi gjør det. De hevder på sin side at spørsmålet er ikke hvorvidt man skal digitalisere og innføre radiologiske informasjonssystemer eller ikke; spørsmålet er når man gjør det og hvordan. Jeg vil i det følgende forsøke å vise noen uheldige bivirkninger av deres argumentasjon, men først vil jeg berømme dem for å sette søkelyset på en vesentlig utfordring ved radiologiske informasjonssystemer: informasjonsintegrasjon. Forutsetningen for å kunne dra nytte av slike informasjonssystemer, er nettopp at denne integrasjonen er optimal. Erfaringen viser at implementering av teknologi ikke er så enkelt som man hadde håpet, og jeg gjør meg altså til talsmann for at det er empirien som teller, og ikke våre tentativt rasjonelle regnestykker. Jeg ser og forstår Størksons og Roteruds begeistring og entusiasme, og er også enig i at når beslutningen er fattet, er det avgjørende at en innfører informasjonssystemer på en så optimal måte som overhode mulig. Det forutsetter dog at beslutningen er fattet, og det er den ikke for alle sykehus sitt vedkommende, eller at den lar seg begrunne på en skikkelig måte. Begrunnelsens betydning At beslutningen er fattet, kan umulig bety at en aldri skal se seg tilbake eller at en ikke er ansvarlig overfor beslutningen. Når en avgjørelse er tatt, vil man kunne kreve en begrunnelse. I dagens situasjon med ressursknapphet vil en også kunne forlange en begrunnelse som bygger på mer enn antagelser og spekulasjoner. Poenget mitt er at en slik overbevisende begrunnelse ikke foreligger, og at ettertiden kan komme til å dømme oss hardt for det.

2 Størkson og Roterud gir dog noen unnskyldninger for at vi mangler en adekvat begrunnelse eller kunnskap om nytten av radiologiske informasjonssystemer. For det første mener de at undersøkelse av nytte vil være vanskelig å gjennomføre. Jeg tror at slike studier vil være omfattende, men på ingen måte umulige. De gjøres på andre områder. Den andre grunnen til at vi ikke har slike studier er at ingen ønsker å gjøre en slik vurdering før de ulike informasjonssystemene er bedre integrert og kost/nytte- effekten faller mer fordelaktig ut. (s.14). Dette er et høyst problematisk argument, et såkalt reductio ad absurdum argument. Vi vil nemlig hele tiden kunne hevde at det er fremragende forbedringer undervegs som vil være så vesentlige at vi må vente med en vurdering til det er implementert. Slik vil teknologi aldri bli vurdert. Dessuten, hvis vi vil optimalisere en teknologi før den ble vurdert, hvorfor skal det gjøres på samtlige sykehus parallelt? Ville det ikke være langt bedre, slik jeg har foreslått, å innføre og vurdere informasjonssystemene skikkelig på ett eller to sykehus for så på bakgrunn av erfaringen og konklusjonene her eventuelt innføre det andre steder. Argumentet om at vi må vente med å evaluere viser med alt ettertrykk at man ikke kjøper en ferdig teknologi, men et halvfabrikata eller en prototyp, og reiser umiddelbart spørsmålet om det norske helsevesenet har råd til å være med på bredspektret produktutvikling uten å kjenne utbyttet. Vi vil ikke vite Jeg savner en tredje begrunnelse hos Størksons og Roterud, og det er den jeg finner mest plausibel. Grunnen til at det ikke finnes undersøkelser av nytten av radiologiske informasjonssystemer er ikke fordi de er så vanskelige å gjennomføre, men fordi ingen har reist spørsmålet. Det har ikke tidligere vært nødvendig å gjøre rede for nytten av den teknologien vi har innført, fordi det har vært tilstrekkelig å presentere scenarier, prospekter og budsjetter. Tidene er i ferd med å endre seg og vi synes i stadig større grad å bli stilt til regnskap for våre valg og disposisjoner. Dessuten er det et moralsk og kunnskapsteoretisk poeng ved dette. I tider der de tekniske mulighetene langt overstiger de tilgjengelige ressursene synes det umoralsk å bruke midler på tiltak der nytten er ukjent og derved kanalisere ressurser fra tiltak som har kjent nytte. Dessuten er det kunnskapsmessig utilfredsstillende å bruke en rekke teknologier som vi ikke kjenner nytten av. Det kan jo tenkes at radiologiske informasjonssystemer er usedvanlig nyttig, langt mer nyttig enn andre teknologier vi bruker, og at vi burde ha overført midler fra disse og til eksempelvis PACS. Problemet er at vi ikke vet og at vi ikke vil vite!

3 Teknologien styrer Et viktig trekk ved Strøkson og Roteruds argumentasjon er at den er et lett bytte for de som vil hevde at teknologi er styrende. Den bekrefter med ettertrykk påstanden om at teknologi avler teknologi. De viser i sin artikkel en klippefast tro på at problemer som teknologien selv har skapt best lar seg løse med mer teknologi. Jeg har i flere sammenhenger forsøkt å tilbakevise forestillingen om et teknologisk imperativ. Grunnen er at den er ansvarsfraskrivende. Dersom vi aldri stiller spørsmålet om hvorvidt og hvorfor vi skal innføre teknologi, men bare hvordan (og eventuelt når), så blir vi slaver av den til enhver tid aktuelle teknologi. Vi kan skjule oss bak utviklingen, og påstå at det var ikke vårt ansvar vi måtte jo bare eller som Størksons og Roterud, uttrykker det spørsmålet er ikke hvorvidt man skal digitalisere og innføre radiologiske informasjonssystemer eller ikke. Problemet er at vi ikke kan unndra oss ansvaret for teknologien som vi utvikler, produserer, markedsfører, implementerer og tar i bruk, selv om vi rent følelsesmessig kan bortforklare ansvaret. Jeg erkjenner dog at forestillingen om det teknologiske imperativ er utbredt i praksis, og at den kan være vanskelig å tilbakedrive, men for å bevare mennesket som et autonomt og ansvarlig vesen er det livsviktig at vi motsetter oss det teknologiske imperativ i alle dens avskygninger. Det er ingenlunde for sent å begynne å tenke og å handle! For teknologi, men mot myter La meg presisere: jeg er på ingen måte mot teknologi generelt eller mot radiologiske informasjonssystemer spesielt. Det jeg er imot er mytiske og irrasjonelle forhold til teknologi. Det jeg vil til livs er at vi innfører teknologi i helsevesenet på spekulativt grunnlag. Jeg mener at vi må forholde oss rasjonelt til teknologien, slik at vi kan gjøre rede for hvordan den faktisk kommer pasienten til gode. Vi må forhindre at vi bruker ressurser på teknologi som ikke gir utbytte for pasient og derved hindrer utbredelsen av teknologi som faktisk gjør det. Jeg er altså ingen maskinstormer (luddist), men snarere en teknofil (en som elsker teknologi), men ikke for teknologiens skyld, men for hva den kan utrette for lidende mennesker. Samtidig er jeg profylaktiker i det at jeg vil forebygge ettertidens nådeløse dom over våre manglende vilje til å ta rede på nytten av våre tiltak. Mitt anliggende er i siste instans å vise at det er vi som styrer teknologien og ikke den oss!

4 Litteratur Hofmann B. The myth of technology in health care. Science and Engineering Ethics 2002; 8(1): Hofmann B. The technological invention of disease. J Med Ethics: Medical Humanities 2001;27: Hofmann B. The paradox of health care. Health Care Analysis 2001; 9: Hofmann B. Teknologi og medisin om verdifull kunnskap og viten om verdier. Nytt Norsk Tidsskrift. In press. Hofmann B. Etikk for medisinsk-teknisk personale: Hvordan analysere og løse moralske utfordringer. Tidsskriftet Helsetjenesten Medisinsk Teknikk 2002; 5: Hofmann B. Etikk for medisinsk-teknisk personale: Etiske utfordringer. Tidsskriftet Helsetjenesten Medisinsk Teknikk 2002; 4: Hofmann B. Den perfekte sykdom. Utposten 2002; 2: Hofmann B. Det digitale imperativ - om innføringen av digitale bildehåndteringssystemer. Hold Pusten 2002; 3: Hofmann B. Moderne medisin klimaks og krise. Tidsskriftet Helsetjenesten Medisinsk Teknikk 2001; 4: Hofmann B. Legen som kropstekniker. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: Hofmann B. Teknologitilpasning en dekonstruksjon av en konstruktiv teknologivurdering. Tidsskriftet Helsetjenesten Medisinsk Teknikk. 2001; 1: Hofmann B. Medisinens vekst og fall en kritikk av kritikken. Bibliotek for læger. 2001; 193(2): Hofmann B. Nyttig ny teknologi. Tidsskriftet Helsetjenesten Medisinsk Teknikk. 2000; 4: Hofmann B. Innføring av ny teknologi i helsevesenet. Tidsskriftet Helsetjenesten Medisinsk Teknikk. 2000; 3: Hofmann B. Dyd av digital nødvendighet om bildehåndteringssystemer i radiologi. Tidsskriftet Helsetjenesten Medisinsk Teknikk. 2000; 1: Hofmann B. Teknologisk medisin i et nytt millennium. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: Hofmann B. Mer medisinsk magi. Aftenposten : 20.

5 Hofmann B. PETimetri? Dagens Medisin 2002; 12. september. Hofmann B. Moter og myter i medisin. Aftenposten 2002; 12. august: 9. Hofmann B. Hvit magi med sorte bokser. Aftenposten 2002; 30.juni: 10. Hofmann B. PETitio principii. Dagens Medisin 2002; 10 (6.juni): 29. Hofmann B. Effektivitetens etikk uetisk å være ineffektiv? Dagens Medisin 2002; 8: 36.

K1149 Teknologi og metode

K1149 Teknologi og metode K1149 Teknologi og metode - 2009-2010 Emnekode: K1149 Emnenavn: Teknologi og metode Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Høst Språk: Norsk Forutsetter bestått: Bachelorgrad eller

Detaljer

K1149 Teknologi og metode

K1149 Teknologi og metode K1149 Teknologi og metode - 2011-2012 Emnekode: K1149 Emnenavn: Teknologi og metode Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 10 Varighet: Vår Varighet (fritekst): Vår 2012 Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Det digitale imperativ - om innføringen av digitale bildehåndteringssystemer

Det digitale imperativ - om innføringen av digitale bildehåndteringssystemer Det digitale imperativ - om innføringen av digitale bildehåndteringssystemer Digitale bildehåndteringssystemer innføres i raskt tempo ved norske sykehus i form av digitale kildeanlegg og PACS. Hvilken

Detaljer

For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk!

For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk! For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk! 6 Denne artikkelen handler om hvorfor kunnskap kan gjøre vondt og forklarer blant annet hvorfor Mae West tok feil når hun hevdet at for mye av det gode

Detaljer

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar. Eksempel på retorisk analyse av kronikk og debattinnlegg «Prioriteringsutvalget udemokratisk og umoralsk» - kronikk av Vegard Bruun Wyller og «Vi må høre de tause taperne» - debattinnlegg av Ole Frithjof

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

6 studiepoeng. vår 2011 KURSPROGRAM

6 studiepoeng. vår 2011 KURSPROGRAM 6 studiepoeng vår 2011 KURSPROGRAM INNHOLDSFORTEGNELSE Velkommen...- 3 - Kursinnhold...- 3 - Kursets læringsmål...- 3 - Temaer... Feil! Bokmerke er ikke definert. Hvordan komme i gang?...- 4 - Organisering...-

Detaljer

Måledokument Samstemming av legemiddellister

Måledokument Samstemming av legemiddellister Måledokument Samstemming av legemiddellister Måledokumentet er tilpasset bruk i sykehus. Prosesser for innsatsområdet Samstemming av legemiddellister skal registreres i pasientsikkerhetskampanjens database,

Detaljer

6 studiepoeng. vår 2013 KURSPLAN

6 studiepoeng. vår 2013 KURSPLAN 6 studiepoeng vår 2013 KURSPLAN INNHOLDSFORTEGNELSE Velkommen... - 3 - Kursinnhold... - 3 - Kursets læringsutbytte... - 3 - Temaer... - 3 - Hvordan komme i gang?... - 4 - Organisering... - 5 - Læringsformer...

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Grensen mellom forskning, utprøvning og rutine: bør det ryddes i begrepene? Stein A. Evensen Det medisinske fakultet, UiO

Grensen mellom forskning, utprøvning og rutine: bør det ryddes i begrepene? Stein A. Evensen Det medisinske fakultet, UiO Grensen mellom forskning, utprøvning og rutine: bør det ryddes i begrepene? Stein A. Evensen Det medisinske fakultet, UiO Forskning, utprøvning og rutine Innføring av ny teknologi og behandlingsformer:

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem? Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Hans Olav Melberg (hans.melberg@gmail.com) http://helsenyheter.blogspot.com/ Hans Olav Melberg, University of Oslo Oversikt Litt bakgrunn Hvor mye? Er

Detaljer

Samfunnsregnskapet. Innovasjon + teknologi = Bærekraft. Helse hva blir deres fokus?! Stillstand + selvtilfreds = Stagnasjon

Samfunnsregnskapet. Innovasjon + teknologi = Bærekraft. Helse hva blir deres fokus?! Stillstand + selvtilfreds = Stagnasjon Helse B@rgeren hva blir deres fokus?! Flemming Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS Samfunnsregnskapet Stillstand + selvtilfreds = Stagnasjon Innovasjon + teknologi = Bærekraft Kilde Aftenposten

Detaljer

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Prekonferanse tirsdag 22. september Radiologi i et samhandlingsperspektiv

Prekonferanse tirsdag 22. september Radiologi i et samhandlingsperspektiv Prekonferanse tirsdag 22. september Radiologi i et samhandlingsperspektiv 09.00 Registrering og kaffe 10:00 Velkommen 10.00: Radiologi i et samhandlingsperspektiv Samhandlingsreformen kan medføre at en

Detaljer

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119

Detaljer

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Utfordringer og behov i spesialisthelsetjenesten Sunil Xavier Raj Overlege/avd.sjef Kreft poliklinikk St. Olavs Hospital Stipendiat, IKM, NTNU September

Detaljer

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? 29.09.2017 Paul Grude, seniorrådgiver og Morten Hellang, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer

Detaljer

Regional ledersamling i Helse Nord RHF Tromsø, 25-26.02.10 Etikk- Når du står med et menneskeliv i hendene må du kunne stole på at systemet du jobber i har jobbet grundig med verdier Berit Støre Brinchmann

Detaljer

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT «Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en nasjonal satsing

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig

Detaljer

Det Internasjonale HPH-nettverket

Det Internasjonale HPH-nettverket Det Internasjonale HPH-nettverket Etablert i 1997 av WHO etter gjennomføring av europeisk pilotprosjekt Et nettverk av flere nettverk Grunnleggende tanker om at helse defineres som noe mer enn bare kurativ

Detaljer

Kommentar til Ribera Salud modellen og dens relevans for Norge. Petter Faye-Lund,

Kommentar til Ribera Salud modellen og dens relevans for Norge. Petter Faye-Lund, Kommentar til Ribera Salud modellen og dens relevans for Norge Petter Faye-Lund, 03.02.2017 Min bakgrunn Almenlege i Asker, startet det som i dag er Nesbru legesenter Bedriftsoverlege i NEBB personalsjef

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge

Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge en europeisk undersøkelse Guri Wilhelmsen*, Norges Farmaceutiske Forening Anne Gerd Granås, Høgskolen i Oslo og Akershus Bakgrunn Studie initiert

Detaljer

Mini-metodevurdering (mini-hta)

Mini-metodevurdering (mini-hta) Mini-metodevurdering (mini-hta) - et verktøy for bruk i helseforetakene Fagseminar, HOD, 24.01.2013 Anund Rannestad Forsknings- og utviklingsavdelingen Helse Bergen HF Overordnet målsetting for systemet

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet?

Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet? Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet? Norsk arbeidslivsforum, 1.3.2010 Geir Godager 1 Det norske helseøkonomimiljøet 1998: To norske helseøkonomiprogrammer etableres:

Detaljer

Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland. Hva kan vi lære?

Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland. Hva kan vi lære? Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland d Hva kan vi lære? Ved Bert Molewijk (psyk. sykepleier, etiker, forsker) Hamar Konferansen, 29. november 2012 Senter for Medisinsk Etikk

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

Ny teknologi - nye utdanninger?

Ny teknologi - nye utdanninger? Ny teknologi - nye utdanninger? INNHOLD Helseteknologi Litt om hvor jeg kommer fra En utviklingsmodell Faglig identitet Hva er utfordringene? Noen observasjoner, to kulturer? Noen tanker om eventuelt nye

Detaljer

Hva er en god fagvurdering?

Hva er en god fagvurdering? Hva er en god fagvurdering? Lars Frich Michael Bretthauer Medisinske redaktører Tidsskrift for Den norske legeforening Hvorfor fagfellevurdring? Faglig kvalitetssikring Aktualitet Relevans Validitet Aavitsland

Detaljer

I PRAKSIS DULTING I MEDISINSK ETIKK: KAN LEGER PÅVIRKE PASIENTER TIL Å TA MER AUTONOME AVGJØRELSER?

I PRAKSIS DULTING I MEDISINSK ETIKK: KAN LEGER PÅVIRKE PASIENTER TIL Å TA MER AUTONOME AVGJØRELSER? DULTING I MEDISINSK ETIKK: KAN LEGER PÅVIRKE PASIENTER TIL Å TA MER AUTONOME AVGJØRELSER? Av Anniken Fleisje Når en pasient skal gjennomgå et større inngrep, motta omfattende medisinsk behandling, delta

Detaljer

Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging?

Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging? Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging? Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU Bjørn K. Myskja Assistert befruktning 080610 slide 1 Oversikt Er vi på vei ned et moralsk skråplan?

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Velferdsteknologi og etikk. Yrkesetisk utvalg v/ Kjersti Helene Haarr 18. Okt 2012

Velferdsteknologi og etikk. Yrkesetisk utvalg v/ Kjersti Helene Haarr 18. Okt 2012 Velferdsteknologi og etikk Yrkesetisk utvalg v/ Kjersti Helene Haarr 18. Okt 2012 Velferdsteknologi Tekniske hjelpemidler Brukes for å erstatte eller utfylle medmenneskelig assistanse i helsetjenesten.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR / generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR / generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat 8048 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 30/05-16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 30/05-16 - Oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Sørlandet sykehus HF 1 av 6 Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse SAK OM ALS-PASIENT OG HJEMMERESPIRATOR Bakgrunn Saken ble oversendt KEK fra overlege

Detaljer

Partnerforum Hvor trykker skoen?

Partnerforum Hvor trykker skoen? Partnerforum Hvor trykker skoen? 1 Innledning Statlige virksomheter er så mangt, og er så visst ingen homogen gruppe. Noen er i en monopolsituasjon, andre ikke. Noen er 100% finansiert av staten, andre

Detaljer

Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer?

Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer? Møtesaksnummer 58/09 Saksnummer 09/42 Dato 17. november 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Hjemmeboende borgere og digital informasjonsdeling Flemming Bo Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS Samfunnsregskapet Stillstand

Detaljer

Hvorfor HPH? Målet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implement eringen av helsefremmende. arbeid i sykehus og helsetjenester

Hvorfor HPH? Målet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implement eringen av helsefremmende. arbeid i sykehus og helsetjenester Hvorfor HPH? Målet med HPH er å fremme kunnskap om og støtte implement eringen av helsefremmende og fore byggende arbeid i sykehus og helsetjenester HPH bidrar til å gi en overordnet struktur både for

Detaljer

Gir utjevning av den betydelige forskjell i kompetanse og behandling, som i dag finnes over grensene for helseregionene.

Gir utjevning av den betydelige forskjell i kompetanse og behandling, som i dag finnes over grensene for helseregionene. Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i forskrift 22. november 2010 nr 1466 om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land (gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet). Innledning:

Detaljer

Helse i Utvikling 2011

Helse i Utvikling 2011 HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE

Detaljer

Ingrid Miljeteig MD, PhD

Ingrid Miljeteig MD, PhD U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Innføring av prehospitale behandlingstiltak innebærer etiske valg - Tentativ etisk analyse Ingrid Miljeteig MD, PhD 1.amanuensis medisinsk etikk Forskningsgruppen Globale

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse

Detaljer

(Nasjonal IKT, Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten, 2008:8)

(Nasjonal IKT, Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten, 2008:8) Det er ingenting som provoserer meg mer enn folk som prøver å lage systemer som skal prøve å screene de opplysninger du skal ha tilgang til for at du skal drive med meningsfylt legearbeid. Respondent Det

Detaljer

Hovedmål for velferdsteknologi. Varm teknologi og kald omsorg? Teknologi ut fra hensikt

Hovedmål for velferdsteknologi. Varm teknologi og kald omsorg? Teknologi ut fra hensikt Varm teknologi og kald omsorg? Omsorg med teknologi - motsetning eller forutsetning? Åpent seminar på Høgskolen i Gjøvik 17. februar Bjørn Hofmann Høgskolen i Gjøvik Universitetet i Oslo Hovedmål for velferdsteknologi

Detaljer

Innføring av ny teknologi i helsevesenet

Innføring av ny teknologi i helsevesenet Innføring av ny teknologi i helsevesenet Av Bjørn Hofmann Det innføres ny medisinsk teknologi i det norske helsevesen for betydelige summer hvert år, og det viser seg at ny teknologi blir innført uten

Detaljer

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite Samtalene med legen Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite To regler for samtale Vær opptatt av hva pasienten har på hjertet Respekter pausene Samtaler med legen Diagnose og prognose

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv

Detaljer

Riksrevisjonen kritisk til manglende nasjonalt samspill for IKT-prosjekter, 2014

Riksrevisjonen kritisk til manglende nasjonalt samspill for IKT-prosjekter, 2014 Riksrevisjonen kritisk til manglende nasjonalt samspill for IKT-prosjekter, 2014 «Vi stiller spørsmål ved hvordan Helse- og omsorgsdepartementet skal sikre at de regionale prosjektene får løsninger som

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Gjennomgang av system og rutiner

Gjennomgang av system og rutiner Varsling og avvik Gjennomgang av system og rutiner Kommunalstyret administrasjon 6. juni 2017 Ytringsfrihet - lojalitetsplikt varsling- Ytringsfrihet: Ansatte har grunnleggende rett til å ytre seg også

Detaljer

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet Stavanger 2017 Pål Friis Overlege i geriatri Leder i klinisk etikk-komité Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+

Detaljer

Genene mine og meg hva bør jeg passe på?

Genene mine og meg hva bør jeg passe på? 1 Genene mine og meg hva bør jeg passe på? Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, Medlem av Bioteknologinemnda i Norge 2 Genavlesning / sekvensering

Detaljer

Bruk av tvang i sykehjem

Bruk av tvang i sykehjem Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Stein Kaasa, prosjektdirektør Kjell M Tveit,avdelingsleder OUS Figur 1. Antall krefttilfeller i Norge, 2000-2009. Med kreftregisterets fremskrivning

Detaljer

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Knut Dybwik, int.spl/dr.philos, Nordlandssykehuset Bodø HMV i Norge per 2010 Kilde:

Detaljer

Hva gjør legeforeningen?

Hva gjør legeforeningen? Uønsket variasjon. Hva gjør legeforeningen? Kari Schrøder Hansen Legeforeningen 30. oktober 2017 2015 Startet arbeidet Hensikt: å identifisere drivere Komme med konkrete forslag til hva legeforeningen

Detaljer

Rådet for sykepleieetikk

Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Øyer, Hafjell 13.05.15 Berit Støre Brinchmann Etisk teori og etiske dilemmaer Etikk Læren om det gode og det rette Juss læren om det rette Vitenskap om hvordan mennesker i et samfunn

Detaljer

Prosjektbeskrivelse "Oppen's XI"

Prosjektbeskrivelse Oppen's XI Prosjektbeskrivelse "Oppen's XI" I Introduksjonen: Introduksjonen skal demonstrere det skisserte prosjekts orginalitet og hvorfor det er viktig å forske nettopp her. Introduksjonen, eller bakgrunnen for

Detaljer

Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer

Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Deres ref.: Saksbehandler: MSJ Vår ref.: 08/6731 Dato: 31.03.2009 Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer Helse- og

Detaljer

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

1 Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, 137.

1 Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, 137. Hvilken rolle spiller fornuften i Kants moralfilosofi? I Grunnleggingen til moralens metafysikk fokuserer Immanuel Kant på moralfilosofien; hva som er moralsk riktig og hvordan en handling kan bli klassifisert

Detaljer

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk Rådgiver FoU Bjørg Landmark Hva kjennetegner en etisk riktig handling? Teleologiske teorier Konsekvensetikk Dygdsetikk Deontologiske

Detaljer

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke

Detaljer

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og

Detaljer

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø HVORFOR HAR DETTE INTERESSE? Ulike rammevilkår for forskning og kvalitetsarbeid Ulike

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Teknologi og samhandling

Teknologi og samhandling Teknologi og samhandling Foredrag NFLIS fagkongress, 23 september 2015 Nina Olsvold Intensivrommet «Inne på stuene blir jeg slått av den dempede voldsomheten rommet uttrykker. Inntrykkene er så mange at

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer