Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging?"

Transkript

1 Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging? Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 1 Oversikt Er vi på vei ned et moralsk skråplan? Hva er sykdommen som behandles med assistert befruktning? Hva er utfordringene med infertilitet som behandlingskriterium? Hva er utfordringene med ufrivillig barnløshet som behandlingskriterium? Sæddonasjon Eggdonasjon Surrogati Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 2

2 På vei ned skråplanet? Antakelse: 30 år med teknologien endrer vår aksept for bruk som før var forkastelig Men hva sa avisene i ? Mange ønsket den nye teknologien velkommen, som løsning for barnløse ektepar Advarte mot donasjonsløsninger og rugemødre Fare for svekkelse av menneskeverdet gjennom embryoforskning og genetisk valg og forbedring Tingliggjøring av mennesket og formeringen Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 3 VG, 7. desember 1985: Kåre Molne: Ufrivillig barnløshet er en sykdom, ikke luksus Offentlig helseansvar Nei til privatisering Ap, KrF, H og Sp: Tverrpolitisk enighet om at en gallopperende utvikling må reguleres politisk. Farlig grenseland hvor etiske juridiske og økonomiske problemer er i ferd med å minelegge terrenget. Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 4

3 Unaturlig, leker Gud J.Jervell: Ved hjelp av prøverørsbefruktning og kunstig inseminasjon er barnet ikke lenger et resultat av skaperordningen, men rett og slett et menneskelig produkt. Det kan ikke være tvil om at dette innebærer en avhumanisering og mekanisering av den menneskelige formering som også har økonomiske konsekvenser. (Aftenposten ) Leder til forskning på befruktede egg en klar trussel mot menneskeverdet Knyttes til genetisk ingeniørkunst med muligheten for å bestemme hva slags individ som skal fødes Fremtidshåp erstattes av kald kunnskap om fremtiden Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 5 Barnets rett, ikke foreldrenes N. K. Monsen: Lesbiske krever sæd stilt til sin disposisjon, ved kunstig inseminasjon. Homofile menn vil foreløpig bare ha rett til å adoptere. Et fremtidig krav om å få stilt til disposisjon egg og kunstig livmor, vil kunne bli en politisk sak for dem. Bak den vitenskapelige utviklingen og kravene om å få barn,, ligger en felles oppfatning om at barn er en rett. Dette synet på barn betyr, så vidt jeg kan forstå, en klar forringelse av menneskeverdet. (Aftenposten, ) Voksnes rett gir barnet følelsesmessige plikter Men: Barnet er sin egen rett, med umistelig rett til frihet Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 6

4 Ikke skråplan, men spiral Dagens debatt tar opp de samme tema som i 1985 Teknologien gir oss mer kontroll over reproduksjonen, den blir mer et menneskelig produkt Vi bruker den til seleksjon, vi forsker på befruktede egg Vi har fått en tiltakende rett til barn og teknologien brukes utenfor ekteskapet Men: Vi selekterer ikke for egenskaper, vi diskuterer ut fra barnets perspektiv og mange målbærer de samme kritiske argumenter, nå som da Ikke et bratt skråplan, men en slak spiral der de samme argument er i spill på nye måter Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 7 Verdier endres Uavhengig av tilgangen på assistert befruktning er samfunnets verdier i endring Nye samlivsformer Individualisering og privatisering Økt rettighetsfokus Enkeltsaker som endringsfaktor Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 8

5 Hva er sykdom? B. Hofmann: Sykdom kontekstavhengig mening Standard definisjon: Et helseproblem som utgjøres av en fysiologisk funksjonsfeil som resulterer i en faktisk eller potensiell reduksjon i fysisk kapasitet og/eller redusert antatt levealder (Twaddel, sitert etter H. Nordby, Tidsskr Nor Lægeforen 2, 2004) Alternativer: Subjektiv opplevelse av sykdom eller det som behandles på sykehus Definisjonspluralisme i motstrid til normativ definisjon, som muliggjør grensedragninger Hva behandles med assistert befruktning? Infertilitet/nedsatt fertilitet Ufrivillig barnløshet Gjør forskjell for hva vi skal regne som medisinsk behandling Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 9 Infertilitet som sykdom I dag følger vi Molne i å betrakte ufrivillig barnløshet som sykdommen som skal behandles Ut fra Twaddles definisjon er infertilitet eller nedsatt fertilitet sykdommen ikke barnløshet Hvordan vil denne definisjonen endre de etiske utfordringene? Nedsatt fertilitet en fysisk tilstand som i en del tilfeller kan behandles ved inseminasjon eller IVF ved bruk av parets gameter Når disse metodene ikke gir graviditet, kan ikke sykdommen behandles Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 10

6 Diskriminerende? Donorbasert assistert befruktning behandler ikke sykdommen, og er dermed ikke medisinsk behandling Man blir ikke fertil ved å bruke andres egg- og sædceller Vil dette diskriminere lesbiske, homofile, enslige? Bare dersom foreldreskap er en rettighet Rettferdighet ikke likebehandling, men likebehandling i moralsk relevant henseende Man har rett til samme behandling, men det fordrer at man har samme sykdom Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 11 Ikke-medisinsk assistert befruktning Fertilitetsdefinisjonen innebærer ikke nødvendigvis at donorbasert assistert befruktning forbys Faller utenfor helsevesenets oppgaver, men det er legitimt å benytte teknologisk hjelp til å få barn Innebærer at vi må regulere hva slags reproduksjonstilbud som skal tillates og ikke, også utenfor det medisinske feltet Vil kunne likebehandles med adopsjon angående tilgang og økonomi Etisk ryddigere og sammenfaller med våre intuisjoner (?) Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 12

7 Ufrivillig barnløshet som sykdom Den vide definisjonen av ufrivillig barnløshet som sykdom, gir to grensedragningsproblem Det gir flere mulighet til helsebehandling både når det gjelder hvem og hva Nye grupper inkluderes blant de som har behov for og dermed rett til behandling De som har en partner de ikke kan få barn med De som er ufrivillig barnløse pga legning De som ikke har en partner de kan eller ønsker å få barn med Nye behandlinger inkluderes Spørsmålet blir hva som er gode grunner for grensedragning angående tilgang Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 13 Etisk perspektivering Etiske spørsmål endres med perspektiv Retten til barn/familie (jfr dom i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg 1. april 2010) Barnets beste/hensyn til barnet Godt foreldreskap Det gode samfunn Positiv rett til barn er etisk tvilsomt Negativ rett til ikke å hindres i å danne familie Positiv rett til helsemessig likebehandling Barnets beste problematisk fordi barnet eksisterer ikke når handlingen utføres Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 14

8 Foreldreperspektivet Når sykdommen er barnløshet, må helbredelsen være barn, dvs. å gjøre de barnløse til foreldre Builiding functional families is the primary goal of the treatment (B. Solberg, J. Med. Ethics, 35, 2009) Om behandlingen er etisk forsvarlig, avhenger av om det bidrar til å skape gode foreldre Ikke spørsmål om barn fyller foreldres følelsesmessige behov, men om det skapes gode familierelasjoner Altså ikke voksnes interesser eller rettigheter Dydsetisk perspektiv som reiser spørsmålet om hva godt foreldreskap innebærer Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 15 Eksistensielt perspektiv Foreldreskap ikke rettighet, selvrealisering eller interesse Skaper nytt liv som er forlengelse av oss selv, men som skal frigjøre seg, bli selvstendig Det gjelder for alle sosiale foreldreskap, uavhengig av biologisk tilknytning En livsform som gir spesielle forpliktelser Tilblivelse av liv er et under, kaller på religiøse metaforer Nytte-etisk og rettighets-basert argumentasjon fanger ikke dette aspektet Når formering underlegges teknologisk kontroll, kreves det at vi ivaretar foreldreskapets eksistensielle mening Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 16

9 Sæddonasjon og foreldreskap IVF med sæddonasjon er, fra et foreldreperspektiv, moralsk likt inseminasjon Godtar vi det første, som vi har gjort i lang tid, bør vi godta det andre Etiske utfordringer: Identitetsmessige problemer for barnet? Empirisk spørsmål, men mer sannsynlig ønskebarn -identitet Gir problematisk skille biologisk og sosial far Far mindre tilknytning til barn, ubalanse i foreldreskap? Mor sitt barn Empirisk spørsmål om ikke-anonym donasjon forhindrer eller skaper problemer Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 17 Eggdonasjon og familierelasjoner Eggdonasjon skiller seg på noen vesentlige punkter: Vanskeligere tilgang Fysisk belastning og risiko for donor Leder til to biologiske mødre Men: Skaper balanse i foreldreskap? Ved eggdonasjon er far genetisk involvert fra starten, mens mor bærer barnet fram Taler for at eggdonasjon er etisk mer forsvarlig fra et familieperspektiv enn sæddonasjon Danner tilknytninger fra første stund, og symmetri mellom foreldrene Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 18

10 Donorer til hvilken pris? Kostnaden med eggdonasjon er stor for donor Varekarakteren ved marked og markedsbetaling for egg er problematisk ut fra familieperspektivet Eggdonasjon mot betaling kan lede til donasjon med smerte og evt. risiko ut fra økonomisk tvang Løsning: Organisere frivillig donasjon fra kvinner som mener dette er en god sak Parallell til organdonasjon der altruisme eller ønsket om å hjelpe nærstående blir motivasjon Vil trolig gi lav tilgang og permanent prioriteringsproblem Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 19 Surrogat-moderskap Surrogati forsterker dobbelt moderskaps -problemet ved eggdonasjon Fra ett perspektiv bryter det med grunnleggende ideer rundt familiedannelse Det dannes avgjørende forbindelser gjennom svangerskapet Brytes ved fødsel Fra et annet perspektiv er det en variant av adopsjon, og et like godt utgangspunkt for fungerende familier Igjen vil spørsmålet om betingelsen for valget om å stille opp være avgjørende Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 20

11 Surrogati som vare eller gave Surrogati mot betaling er rent faktisk leie av en kvinnekropp for en tidsperiode Likhetene med andre former for kroppshandel blir påtrengende Det er en så belastende og tidkrevende prosess, at vi må anta at de fleste gjør det ut fra økonomisk tvang Utleie av kroppen av økonomisk tvang kan ikke inngå i statlige helsetilbud av etiske grunner Bare altruistisk surrogati uten kompensasjon unngår slik varekarakter Men altruisme vil neppe dekke etterspørselen Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 21 Oppsummering Vi er ikke på et skråplan Verdier er i endring, men det har komplekse årsaker og er neppe direkte følge av teknologiske endringer Det er gode grunner for å avgrense medisinsk assistert befruktning til behandling av fysiske fertilitetsproblemer Holder vi fast på ufrivillig barnløshet, vil familieperspektivet fange en rekke etiske intuisjoner Ut fra det vil det ikke være rimelig å avvise lesbiske og enslige Både sæd og eggdonasjon har etiske utfordringer Eggdonasjon mest problematisk pga av valget mellom kommersialisering eller permanent underskudd Surrogati vil være etisk uakseptabelt, såfremt det ikke skjer av altruisme Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 22

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN

HØRINGSNOTAT FRA FRELSESARMEEN ANGÅENDE FORSLAG OM ENDRINGER AV EKTESKAPSLOVEN Suppe, såpe og frelse siden 1865 4. september 2009 Det Kongelige Barne- og Likestillingsdepartement v/ Hilde Hol Postboks 8036 Dep 0030 Oslo BARNE-OG LIKESTILLI", q... -,,'e:. _ ; 2' Dra, U-- Sa::; r..c

Detaljer

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte

Detaljer

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse

Detaljer

Høring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par

Høring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår ref: 31 07/027-002 Deres ref: 200701773 Dato: 10.09.2007 Høring - Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Bioteknologinemnda

Detaljer

Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske par

Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske par Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 622.2-07/002-001 Deres ref: 200606457-/03 Dato: 01.02.2007 Endring av bioteknologiloven for å tillate assistert befruktning til lesbiske

Detaljer

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven

August 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven August 2010 Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger Undersøkelse - bioteknologiloven Undersøkelsen bioteknologiloven Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering?

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? 1 Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? Berge Solberg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Bioetisk forskergruppe, www.bioethics.ntnu.no Bioteknologinemnda, www.bion.no

Detaljer

ASSISTERT BEFRUKTNING I LYS AV ALMINNELIGE PRINSIPPER OM IKKE-DISKRIMINERING OG LIKEBEHANDLING

ASSISTERT BEFRUKTNING I LYS AV ALMINNELIGE PRINSIPPER OM IKKE-DISKRIMINERING OG LIKEBEHANDLING Mastergradsoppgave JUS399 ASSISTERT BEFRUKTNING I LYS AV ALMINNELIGE PRINSIPPER OM IKKE-DISKRIMINERING OG LIKEBEHANDLING Kandidatnr:167804 Veileder: Arne Dag Hestnes Innspill: Henriette Sinding Aasen Antall

Detaljer

1) Kan innføring av mikroinjeksjon ansees som forskning på befruktede egg?

1) Kan innføring av mikroinjeksjon ansees som forskning på befruktede egg? 5. mai 1995 uttaler Bioteknologinemnda: Spørsmål vedrørende mikroinjeksjonsbehandling i Norge. I brev fra Sosial-og helsedepartementet datert 12.12. 94 blir Bioteknologinemnda bedt om å vurdere spørsmål

Detaljer

Om dannelsen av juridisk terminologi: fra kaos til lovregulering

Om dannelsen av juridisk terminologi: fra kaos til lovregulering Om dannelsen av juridisk terminologi: fra kaos til lovregulering Jan Roald og Sunniva Whittaker Jan.roald@nhh.no, sunniva.whittaker@nhh.no 14.06.2011 www.nhh.no Forskning Utvikling Allmennsfæren Behov

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Bioteknologiloven/ Behandling i utlandet. Bioteknologiloven. Bioteknologiråd. Første bioteknologilov Evaluering av bioteknologiloven.

Bioteknologiloven/ Behandling i utlandet. Bioteknologiloven. Bioteknologiråd. Første bioteknologilov Evaluering av bioteknologiloven. Bioteknologiloven/ Behandling i utlandet Bergen 25/5-16 Torolf Holst-Larsen, Klinikk Hausken. Første bioteknologilov 1994 Norge ett av de første landene i verden som fikk lovregulering av medisinsk bruk

Detaljer

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( ) Besl. O. nr. 10 (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 10 Jf. Innst. O. nr. 16 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) År 2003 den 18. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Vår ref.: 2015/34 Deres ref.: Dato: 27. mars 2015

Vår ref.: 2015/34 Deres ref.: Dato: 27. mars 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2015/34 Deres ref.: Dato: 27. mars 2015 Bioteknologirådets uttalelse om eggdonasjon Evaluering av bioteknologiloven, kapittel 2 Det

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

N O T A T. Sak: Kommentarer til Dokument 8:41 S (2011-2012) Representantforslag om en pappastrategi for etablering av likeverdig foreldreskap

N O T A T. Sak: Kommentarer til Dokument 8:41 S (2011-2012) Representantforslag om en pappastrategi for etablering av likeverdig foreldreskap 1 Dato: Torsdag 9. februar 2012 Fra: Nordisk nettverk for ekteskapet Til: Stortingets familie- og kulturkomité N O T A T Sak: er til Dokument 8:41 S (2011-2012) Representantforslag om en pappastrategi

Detaljer

Ellers vil jeg takke for hjelp og inspirasjon fra familie og venner, dere har bidratt på en måte som har gjort at jeg har kommet dit jeg er i dag.

Ellers vil jeg takke for hjelp og inspirasjon fra familie og venner, dere har bidratt på en måte som har gjort at jeg har kommet dit jeg er i dag. Forord Når jeg nå sitter med det ferdige produktet av en masteroppgave er det flere personer jeg har lyst til å rette en spesiell takk til. Oppgaveskriving trenger motivasjon på ulike nivå, noe jeg har

Detaljer

Innst. O. nr. 63. (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 33 (2007 2008)

Innst. O. nr. 63. (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 33 (2007 2008) Innst. O. nr. 63 (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra familie- og kulturkomiteen Ot.prp. nr. 33 (2007 2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om endringer i ekteskapsloven, barnelova,

Detaljer

Sæd er ikke som blod

Sæd er ikke som blod Sæd er ikke som blod - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no 16.03.10 14.08 Publisert: 06.02.10 kl. 10:30 - Abonnere på Aftenposten? Ring 05040 eller gå inn på kundeservice.aftenposten.no Sæd er ikke som

Detaljer

godtas. Side 3 4 Departementet skriver i høringsnotatet at også annen dokumentasjon enn folkeregisteradresse på samboerforholdet kan

godtas. Side 3 4 Departementet skriver i høringsnotatet at også annen dokumentasjon enn folkeregisteradresse på samboerforholdet kan Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Vår ref: 07/027-004 Deres ref: 200803360-/TSV Dato: 14.11.2008 Høring forslag til forskrift til barnelova

Detaljer

Høringssvar Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen

Høringssvar Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 201204292-/LTH Vår ref.: 2013/1 Dato: 08.01.2013 Høringssvar Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Bioteknologinemnda

Detaljer

NIPT etisk dilemma på lab en?

NIPT etisk dilemma på lab en? NIPT etisk dilemma på lab en? En smak av framtida http://i00.i.aliimg.com/photo/v3/113510584/pink_or_blue_early_gender_testing_kit.jpg Paradigmeskifte Foto: Geir Mogen (NTNU) http://snacksafely.com Date

Detaljer

Vår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010

Vår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010 Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo Vår ref: 2010/27 Deres ref: Dato:14/6 2010 HØRING; NOU 2009: 21 Adopsjon til barnets beste Grunnen til at Bioteknologinemnda

Detaljer

Minner om lovverket. Gamet /Embryodonasjon og Surrogati. Surrogati. Arne Sunde Fertilitetsseksjonen, Kvinneklinikken St.

Minner om lovverket. Gamet /Embryodonasjon og Surrogati. Surrogati. Arne Sunde Fertilitetsseksjonen, Kvinneklinikken St. Minner om lovverket Gamet /Embryodonasjon og Surrogati Arne Sunde Fertilitetsseksjonen, Kvinneklinikken St. Olavs Hospital Tillatt Sæddonasjon med kjent giver tillatt Tokjønnete og likekjønnete par Forbudt

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

HVA ER LOV? BIOTEKNOLOGI, LOVGIVNINGS- PROSESSER OG SLEKTSKAP

HVA ER LOV? BIOTEKNOLOGI, LOVGIVNINGS- PROSESSER OG SLEKTSKAP HVA ER LOV? BIOTEKNOLOGI, LOVGIVNINGS- PROSESSER OG SLEKTSKAP NOEN ANTROPOLOGISKE PERSPEKTIVER 1 foredrag på møte i Bergen 5. november 2015 av professor Marit Melhuus, Sosialantropologisk institutt, Universitetet

Detaljer

Graviditet og abort. Her forklarer vi litt om graviditet og abort

Graviditet og abort. Her forklarer vi litt om graviditet og abort Graviditet og abort Her forklarer vi litt om graviditet og abort GRAVIDITET OG ABORT Å bli gravid er alltid en spesiell opplevelse! Lengselen etter barn har ingenting med kjønn eller seksuell legning å

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi M.M.

Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi M.M. Melding Side l av 1 Hermansen John Terje Fra: Postmottak HOD Sendt: 3. juli 2006 13:16 Til: Hermansen John Terje Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila Olsen Rode Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/137 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 HØRING RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Rådmannens

Detaljer

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008).

11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret (sak 340/2005-2008). Organisasjons- og personalhåndbok / Høringsuttalelser / Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par 11.3 Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par Vedtatt av synodestyret

Detaljer

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Gensaksen CRISPR - Når ivlet kan l i v e t redigeres Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Genterapi /Genmodifisering Editing humanity The life editor The age of the red pen CRISPR, the

Detaljer

NORSKREVMATIKERFORBUND

NORSKREVMATIKERFORBUND NORSKREVMATIKERFORBUND Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: J.nr.: A.nr.: Deres ref.: KH [J-nr. her] [A-nr. her] 200601054-/INR Oslo, 27.06.06 VEDR.: HØRING - UTKAST TIL

Detaljer

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd

Detaljer

S. 1: Vedtak sak KR 40/07 - Kirkerådets møte 13.-14.09. (Protokollen er pr. 27.09. ikke endelig godkjent av Kirkerådet)

S. 1: Vedtak sak KR 40/07 - Kirkerådets møte 13.-14.09. (Protokollen er pr. 27.09. ikke endelig godkjent av Kirkerådet) KM 11.1.5/07 S. 1: Vedtak sak KR 40/07 - Kirkerådets møte 13.-14.09. (Protokollen er pr. 27.09. ikke endelig godkjent av Kirkerådet) S. 8: Vedtak sak KR/AU 08/07 - KR/AUs møte 20.09. KR 040/07 Høringsuttalelse

Detaljer

Åpen høring om barnløshet - Har vi alle rett til å få barn?

Åpen høring om barnløshet - Har vi alle rett til å få barn? Åpen høring om barnløshet - Har vi alle rett til å få barn? Rapport fra Bioteknologinemndas 14. åpne høring den 7. april 1999 arrangert i samarbeid med Verdikommisjonen 0 1 Bioteknologinemnda og Verdikommisjonen:

Detaljer

Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999

Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999 Sosial- og helsedepartementet Postboks 8011 0030 OSLO Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999 Evaluering av Lov om medisinsk bruk av bioteknologi I brev av 30.

Detaljer

Det er mulig å kontakte en privat fertilitetsklinikk uten å ha henvisning fra lege.

Det er mulig å kontakte en privat fertilitetsklinikk uten å ha henvisning fra lege. Hvis du og partneren din har prøvd å få barn i minst ett år uten å lykkes, kan dette skyldes infertilitet. Infertilitet betyr manglende evne til å få barn. Fruktbarhetsproblemer er vanlige, og det er viktig

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

Surrogatiutvalgets innstilling og bakgrunnsdokument til LM-2014

Surrogatiutvalgets innstilling og bakgrunnsdokument til LM-2014 Surrogatiutvalgets innstilling og bakgrunnsdokument til LM-2014 Innhold Surrogatiutvalgets innstilling... 2 Begrunnelse for innstillingen... 3 Saksgang... 4 Landsstyrets vedtak mai, 2013:... 4 Mandat fra

Detaljer

Åpent møte om reproduksjonsturisme

Åpent møte om reproduksjonsturisme Åpent møte 1. november 2007 R A P P O R T Åpent møte om reproduksjonsturisme Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne Redaktør: Ole Johan Borge Utgiver: Bioteknologinemnda April 2008, bare tilgjengelig på www.bion.no

Detaljer

Revisjon av bioteknologiloven. Kari Sønderland

Revisjon av bioteknologiloven. Kari Sønderland Revisjon av bioteknologiloven Kari Sønderland Soria Moria-erklæringen Regjeringen vil revidere bioteknologiloven slik at det på bestemte vilkår åpnes for forskning på overtallige befruktede egg, herunder

Detaljer

Minner om lovverket. Gamet /Embryodonasjon og Surrogati. Surrogati. Arne Sunde Fertilitetsseksjonen, Kvinneklinikken St.

Minner om lovverket. Gamet /Embryodonasjon og Surrogati. Surrogati. Arne Sunde Fertilitetsseksjonen, Kvinneklinikken St. Minner om lovverket Gamet /Embryodonasjon og Surrogati Arne Sunde Fertilitetsseksjonen, Kvinneklinikken St. Olavs Hospital Tillatt Sæddonasjon med kjent giver tillatt Tokjønnete og likekjønnete par Forbudt

Detaljer

1. Skole (s 12): ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet. Dissens:

1. Skole (s 12): ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet. Dissens: ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet Dissenser 1. Skole (s 12): Venstre vil videreutvikle arbeidet med «vurdering for læring» på alle trinn i grunnskolen og videregående opplæring. Gjennom dette

Detaljer

Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon. Norges Kristelige Legeforening 2010

Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon. Norges Kristelige Legeforening 2010 Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Norges Kristelige Legeforening 2010 Etisk betenkning om bioteknologi og assistert reproduksjon Av Norges Kristelige Legeforenings etikkutvalg

Detaljer

Et barn i ditt bilde

Et barn i ditt bilde Et barn i ditt bilde Etiske dilemmaer rundt livets begynnelse Et barn i ditt bilde Etiske dilemmaer ved livets begynnelse BIOTEKNOLOGINEMNDA Utgiver: Bioteknologinemnda Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne

Detaljer

Det teologiske Menighetsfakultet Lærerråd. Uttalelse om Forslag om endringer i ekteskapsloven mv. Innledning

Det teologiske Menighetsfakultet Lærerråd. Uttalelse om Forslag om endringer i ekteskapsloven mv. Innledning Det teologiske Menighetsfakultet Lærerråd Uttalelse om Forslag om endringer i ekteskapsloven mv. Innledning Det teologiske Menighetsfakultet (MF) har mottatt Barne- og likestillingsdepartementets Forslag

Detaljer

Høringsuttalelse Forslag til midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet for barn født av surrogatmor i utlandet.

Høringsuttalelse Forslag til midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet for barn født av surrogatmor i utlandet. Barne- og likestillingsdepartementet Postmottak@bld.dep.no Oslo, 16. februar 2012 Høringsuttalelse Forslag til midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet for barn født av surrogatmor

Detaljer

Vår ref.: 2011/68 Deres ref.: Dato:22.11.2011

Vår ref.: 2011/68 Deres ref.: Dato:22.11.2011 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2011/68 Deres ref.: Dato:22.11.2011 Bioteknologinemndas uttalelse om eggdonasjon Sammendrag Bioteknologinemnda har vurdert om bioteknologilovens

Detaljer

Elevens stemme. Forsker Thomas Nordahl, NOVA København, 01.11.04

Elevens stemme. Forsker Thomas Nordahl, NOVA København, 01.11.04 Elevens stemme Forsker Thomas Nordahl, NOVA København, 01.11.04 Eleven som aktør Barn og unge er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse. Alle elever danner seg subjektive

Detaljer

Sæddonasjon: Donoranonymitet og donorrekruttering

Sæddonasjon: Donoranonymitet og donorrekruttering Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2015/15 Deres ref.: Dato: 9. februar 2015 Sæddonasjon: Donoranonymitet og donorrekruttering Evaluering av bioteknologilovens 2-7, 2-8

Detaljer

Ny vergemålslov. Lov av 26. mars 2010

Ny vergemålslov. Lov av 26. mars 2010 Ny vergemålslov Lov av 26. mars 2010 Formålet med ny vergemålslov Sikre rettssikkerheten og rettslikheten for mennesker som er under vergemål Profesjonalisere vergemålsforvaltningen Styrke arbeidet med

Detaljer

Genredigering etiske spørsmål. Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet

Genredigering etiske spørsmål. Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet Genredigering etiske spørsmål Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet Håp, muligheter og trusler Ny teknologi som kan bidra til å løse de store utfordringene

Detaljer

Arkivkode 3)3,.c.)c. Helsedirektoratet har mottatt høringsbrev datert 30. mars 2009.

Arkivkode 3)3,.c.)c. Helsedirektoratet har mottatt høringsbrev datert 30. mars 2009. Helsedirektoratet Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO BARNE-OG LIKESTIWNGSDEP. Arkivkode 3)3,.c.)c Saksbehandle./,5' Vår Dato: 14.08.200 - Helsedirektoratets høringsuttalelse

Detaljer

Innst. S. nr. 238. Innstilling fra sosialkomiteen om evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi St.meld. nr. 14 (2001-2002) (2001-2002)

Innst. S. nr. 238. Innstilling fra sosialkomiteen om evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi St.meld. nr. 14 (2001-2002) (2001-2002) Innst. S. nr. 238 (2001-2002) Innstilling fra sosialkomiteen om evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi St.meld. nr. 14 (2001-2002) Til Stortinget 1. INNLEDNING 1.1 Sammendrag Det vises til

Detaljer

Innst. 313 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 95 L (2012 2013)

Innst. 313 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Prop. 95 L (2012 2013) Innst. 313 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 95 L (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i bioteknologiloven (straffebestemmelsen

Detaljer

Støttegruppen for Feildømte Fedre

Støttegruppen for Feildømte Fedre BARNE- 1 E DER Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Arkiskodt. 2 Dato: Saksnr:. Deres ref. 200901465-/BGUS HØRINGSS VAR PÅ FARSKAPSUTVALGETS UTREDNING. NOU 2009:5 FARSKAP OG ANNEN MORSKAP. FASTSETTELSE OG ENDRING

Detaljer

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013

Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013 Svangerskap og fertilitet ved CF Fagkurs 2013 1 Disposisjon I Svangerskap ved CF generelt Utfordringer for helse mor/ barn Informasjon/ planlegging Kontroll og oppfølging II Fertilitet hos menn 2 Statistikk

Detaljer

Representantforslag 41 S

Representantforslag 41 S Representantforslag 41 S (2011 2012) fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila Dåvøy, Rigmor Andersen Eide og Geir Jørgen Bekkevold Dokument 8:41 S (2011 2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Bør surrogati være tillatt i Norge?

Bør surrogati være tillatt i Norge? Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2015/58 Deres ref.: Dato: 20. mai 2015 Bør surrogati være tillatt i Norge? Evaluering av bioteknologiloven, kapittel 2 Bioteknologirådet

Detaljer

Høringssvar om Høringsnotat Lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m.

Høringssvar om Høringsnotat Lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. Høringssvar om Høringsnotat Lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. Bioteknologinemndas høringssvar ble overlevert Helsedepartementet i to deler. Del 1 06.01.03 og del 2 27.01.03. 1 Generelle kommentarer

Detaljer

Bør surrogati være tillatt i Norge?

Bør surrogati være tillatt i Norge? Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2015/58 Deres ref.: Dato: 20. mai 2015 FORELØPIG VERSJON FORBEHOLD OM SPRÅKLIGE RETTELSER Bør surrogati være tillatt i Norge? Evaluering

Detaljer

Fra: Lene Roska Aalen Sendt: 30. juni :23 Til: Postmottak HOD

Fra: Lene Roska Aalen Sendt: 30. juni :23 Til: Postmottak HOD gbecf Fra: Lene Roska Aalen [Lene.Aalen@kollsek.uib.no] Sendt: 30. juni 2006 13:23 Til: Postmottak HOD Kopi: post@medfa.uib.no; Postmottak-Arkivet; post@psyfa.uib.no Emne: Høring - utkast til endringer

Detaljer

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester

Detaljer

KM 17.4/16. Kirkelig vigsel for likekjønnede par. Innstilling fra komite A. Sammendrag. DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet. Trondheim,

KM 17.4/16. Kirkelig vigsel for likekjønnede par. Innstilling fra komite A. Sammendrag. DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet. Trondheim, DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet KM 17.4/16 Trondheim, 06.-12. april 2016 2. Innstilling Referanser: KM 11/07; KR 29/09; KR 66/13; KR 01/14; BM 03/08; BM 36/08; BM 26/09; BM 40/09; BM 16/13; MKR 39/13;KR 01/14;

Detaljer

Respekten for livet nær døden

Respekten for livet nær døden Respekten for livet nær døden Fokus Hva er en verdig død? Hva er sykepleierens oppgave i møte med syke og døende? Begrepsoppklaring-forskjell på aktiv dødshjelp og god palliasjon. Når er nok nok? Argumenter

Detaljer

Høringssvar - Endringer i ekteskapsloven mv.

Høringssvar - Endringer i ekteskapsloven mv. Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Dato: Vår ref: Deres ref: Arkiv nr: 31.08.2007 07/00068-003 ojh 542 Høringssvar - Endringer i ekteskapsloven mv. Forslag om endringer i

Detaljer

Innst. 259 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 8:41 S ( )

Innst. 259 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 8:41 S ( ) Innst. 259 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:41 S (2011 2012) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq RAPPORT FRA EN INTERDEPARTEMENTAL wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

Assistert befruktning med donorsæd

Assistert befruktning med donorsæd IS 12/2008 Assistert befruktning med donorsæd Rutiner og retningslinjer i kraft fra 1. januar 2009 Heftets tittel: Assistert befruktning med donorsæd. Retningslinjer og rutiner i kraft fra 1. januar 2009

Detaljer

Skal enslige få assistert befruktning?

Skal enslige få assistert befruktning? Helse- og omsorgsdepartementet Vår ref.: 2014/22 Deres ref.: Dato: 4.9.2014 Skal enslige få assistert befruktning? Evaluering av bioteknologilovens 2-2 og 2-3 om krav til samlivsform for assistert befruktning

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF)

Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF) Norsk senter for cystisk fibrose Nasjonale kompetansetjenester for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF) Av Pål Leyell Finstad, overlege,. Målgruppe Denne

Detaljer

Ekteskap eller samboerskap?

Ekteskap eller samboerskap? Ekteskap eller samboerskap? Utgitt av: Barne- og familiedepartementet, juli 2005 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes publikasjonsregister

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Nidaros biskop

DEN NORSKE KIRKE Nidaros biskop DEN NORSKE KIRKE Nidaros biskop Det kongelige helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Dato : 21.06.2006 Vår ref: 06/176-2 SSKO Deres ref: Høring - utkast til endringer i lov om humanmedisinsk

Detaljer

Saksnr :v )- - Høring - forslag om endringer i ekteskapsloven mv. - felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par

Saksnr :v )- - Høring - forslag om endringer i ekteskapsloven mv. - felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par DEN NORSKE KYRKJA Bjørgvin bispedømeråd Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO D' Saksnr :v )- - 7T!LLINGSDEP. 3,2 3/ 1 - G )- _-,,, Dato: 31.08.2007 Vår ref: 07/178-4 HT Dykkar

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Vedtak av 15. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 15. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak 32/2016-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 15. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Anne

Detaljer

Innst. O. nr. 16. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen

Innst. O. nr. 16. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen Innst. O. nr. 16 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven)

Detaljer

EGGDONASJON. Bakgrunn. Drøfting

EGGDONASJON. Bakgrunn. Drøfting Til Landsstyret Kopi Arbeidsutvalget Fra Anna Serafima S. Kvam, Talsperson Dato 29. mai 2015 Saksnr. LS-1-1516 EGGDONASJON Bakgrunn Norge er det eneste landet i Norden som stadig forbyr eggdonasjon. 18.

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Legens møte med lesbiske

Legens møte med lesbiske 2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.

Detaljer

Synet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget?

Synet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Synet på mennesket Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Menneskesyn (1) Hvilket syn en har på mennesket får betydning for forståelsen av hvordan yrket og praksis utøves og det

Detaljer

NOBAS Norwegian Bioethics Attitude Survey

NOBAS Norwegian Bioethics Attitude Survey NOBAS Norwegian Bioethics Attitude Survey Rapport 2015 utkast 20.4.16 NOBAS (Norwegian Bioethics Attitude Survey) er et nytt prosjekt som utgår fra Universitetet i Oslo og Norges Handelshøyskole. Her undersøkes

Detaljer

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl

Detaljer

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke

Detaljer

Skal tilgangen til medisinsk begrunnet lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev utvides?

Skal tilgangen til medisinsk begrunnet lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev utvides? Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2014/27 Deres ref.: Dato: 24. november 2014 Skal tilgangen til medisinsk begrunnet lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev utvides?

Detaljer

Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: 27.03.2014 Tidspunkt: I forbindelse med bystyremøte samme dag

Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: 27.03.2014 Tidspunkt: I forbindelse med bystyremøte samme dag Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komitè for levekår Rådhuset Dato: 27.03.2014 Tidspunkt: I forbindelse med bystyremøte samme dag Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG

Detaljer

Kven snakkar for barna?

Kven snakkar for barna? Ope møte 6. september 2006: Kven snakkar for barna? Korleis vurderer ein omsynet til barnet opp mot omsynet til foreldra når ein skal avgjere om eit par skal få assistert befruktning? Dette var tema for

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer