Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging?

Transkript

1 Assistert befruktning etisk skråplan eller familiebygging? Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 1 Oversikt Er vi på vei ned et moralsk skråplan? Hva er sykdommen som behandles med assistert befruktning? Hva er utfordringene med infertilitet som behandlingskriterium? Hva er utfordringene med ufrivillig barnløshet som behandlingskriterium? Sæddonasjon Eggdonasjon Surrogati Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 2

2 På vei ned skråplanet? Antakelse: 30 år med teknologien endrer vår aksept for bruk som før var forkastelig Men hva sa avisene i ? Mange ønsket den nye teknologien velkommen, som løsning for barnløse ektepar Advarte mot donasjonsløsninger og rugemødre Fare for svekkelse av menneskeverdet gjennom embryoforskning og genetisk valg og forbedring Tingliggjøring av mennesket og formeringen Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 3 VG, 7. desember 1985: Kåre Molne: Ufrivillig barnløshet er en sykdom, ikke luksus Offentlig helseansvar Nei til privatisering Ap, KrF, H og Sp: Tverrpolitisk enighet om at en gallopperende utvikling må reguleres politisk. Farlig grenseland hvor etiske juridiske og økonomiske problemer er i ferd med å minelegge terrenget. Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 4

3 Unaturlig, leker Gud J.Jervell: Ved hjelp av prøverørsbefruktning og kunstig inseminasjon er barnet ikke lenger et resultat av skaperordningen, men rett og slett et menneskelig produkt. Det kan ikke være tvil om at dette innebærer en avhumanisering og mekanisering av den menneskelige formering som også har økonomiske konsekvenser. (Aftenposten ) Leder til forskning på befruktede egg en klar trussel mot menneskeverdet Knyttes til genetisk ingeniørkunst med muligheten for å bestemme hva slags individ som skal fødes Fremtidshåp erstattes av kald kunnskap om fremtiden Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 5 Barnets rett, ikke foreldrenes N. K. Monsen: Lesbiske krever sæd stilt til sin disposisjon, ved kunstig inseminasjon. Homofile menn vil foreløpig bare ha rett til å adoptere. Et fremtidig krav om å få stilt til disposisjon egg og kunstig livmor, vil kunne bli en politisk sak for dem. Bak den vitenskapelige utviklingen og kravene om å få barn,, ligger en felles oppfatning om at barn er en rett. Dette synet på barn betyr, så vidt jeg kan forstå, en klar forringelse av menneskeverdet. (Aftenposten, ) Voksnes rett gir barnet følelsesmessige plikter Men: Barnet er sin egen rett, med umistelig rett til frihet Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 6

4 Ikke skråplan, men spiral Dagens debatt tar opp de samme tema som i 1985 Teknologien gir oss mer kontroll over reproduksjonen, den blir mer et menneskelig produkt Vi bruker den til seleksjon, vi forsker på befruktede egg Vi har fått en tiltakende rett til barn og teknologien brukes utenfor ekteskapet Men: Vi selekterer ikke for egenskaper, vi diskuterer ut fra barnets perspektiv og mange målbærer de samme kritiske argumenter, nå som da Ikke et bratt skråplan, men en slak spiral der de samme argument er i spill på nye måter Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 7 Verdier endres Uavhengig av tilgangen på assistert befruktning er samfunnets verdier i endring Nye samlivsformer Individualisering og privatisering Økt rettighetsfokus Enkeltsaker som endringsfaktor Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 8

5 Hva er sykdom? B. Hofmann: Sykdom kontekstavhengig mening Standard definisjon: Et helseproblem som utgjøres av en fysiologisk funksjonsfeil som resulterer i en faktisk eller potensiell reduksjon i fysisk kapasitet og/eller redusert antatt levealder (Twaddel, sitert etter H. Nordby, Tidsskr Nor Lægeforen 2, 2004) Alternativer: Subjektiv opplevelse av sykdom eller det som behandles på sykehus Definisjonspluralisme i motstrid til normativ definisjon, som muliggjør grensedragninger Hva behandles med assistert befruktning? Infertilitet/nedsatt fertilitet Ufrivillig barnløshet Gjør forskjell for hva vi skal regne som medisinsk behandling Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 9 Infertilitet som sykdom I dag følger vi Molne i å betrakte ufrivillig barnløshet som sykdommen som skal behandles Ut fra Twaddles definisjon er infertilitet eller nedsatt fertilitet sykdommen ikke barnløshet Hvordan vil denne definisjonen endre de etiske utfordringene? Nedsatt fertilitet en fysisk tilstand som i en del tilfeller kan behandles ved inseminasjon eller IVF ved bruk av parets gameter Når disse metodene ikke gir graviditet, kan ikke sykdommen behandles Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 10

6 Diskriminerende? Donorbasert assistert befruktning behandler ikke sykdommen, og er dermed ikke medisinsk behandling Man blir ikke fertil ved å bruke andres egg- og sædceller Vil dette diskriminere lesbiske, homofile, enslige? Bare dersom foreldreskap er en rettighet Rettferdighet ikke likebehandling, men likebehandling i moralsk relevant henseende Man har rett til samme behandling, men det fordrer at man har samme sykdom Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 11 Ikke-medisinsk assistert befruktning Fertilitetsdefinisjonen innebærer ikke nødvendigvis at donorbasert assistert befruktning forbys Faller utenfor helsevesenets oppgaver, men det er legitimt å benytte teknologisk hjelp til å få barn Innebærer at vi må regulere hva slags reproduksjonstilbud som skal tillates og ikke, også utenfor det medisinske feltet Vil kunne likebehandles med adopsjon angående tilgang og økonomi Etisk ryddigere og sammenfaller med våre intuisjoner (?) Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 12

7 Ufrivillig barnløshet som sykdom Den vide definisjonen av ufrivillig barnløshet som sykdom, gir to grensedragningsproblem Det gir flere mulighet til helsebehandling både når det gjelder hvem og hva Nye grupper inkluderes blant de som har behov for og dermed rett til behandling De som har en partner de ikke kan få barn med De som er ufrivillig barnløse pga legning De som ikke har en partner de kan eller ønsker å få barn med Nye behandlinger inkluderes Spørsmålet blir hva som er gode grunner for grensedragning angående tilgang Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 13 Etisk perspektivering Etiske spørsmål endres med perspektiv Retten til barn/familie (jfr dom i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg 1. april 2010) Barnets beste/hensyn til barnet Godt foreldreskap Det gode samfunn Positiv rett til barn er etisk tvilsomt Negativ rett til ikke å hindres i å danne familie Positiv rett til helsemessig likebehandling Barnets beste problematisk fordi barnet eksisterer ikke når handlingen utføres Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 14

8 Foreldreperspektivet Når sykdommen er barnløshet, må helbredelsen være barn, dvs. å gjøre de barnløse til foreldre Builiding functional families is the primary goal of the treatment (B. Solberg, J. Med. Ethics, 35, 2009) Om behandlingen er etisk forsvarlig, avhenger av om det bidrar til å skape gode foreldre Ikke spørsmål om barn fyller foreldres følelsesmessige behov, men om det skapes gode familierelasjoner Altså ikke voksnes interesser eller rettigheter Dydsetisk perspektiv som reiser spørsmålet om hva godt foreldreskap innebærer Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 15 Eksistensielt perspektiv Foreldreskap ikke rettighet, selvrealisering eller interesse Skaper nytt liv som er forlengelse av oss selv, men som skal frigjøre seg, bli selvstendig Det gjelder for alle sosiale foreldreskap, uavhengig av biologisk tilknytning En livsform som gir spesielle forpliktelser Tilblivelse av liv er et under, kaller på religiøse metaforer Nytte-etisk og rettighets-basert argumentasjon fanger ikke dette aspektet Når formering underlegges teknologisk kontroll, kreves det at vi ivaretar foreldreskapets eksistensielle mening Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 16

9 Sæddonasjon og foreldreskap IVF med sæddonasjon er, fra et foreldreperspektiv, moralsk likt inseminasjon Godtar vi det første, som vi har gjort i lang tid, bør vi godta det andre Etiske utfordringer: Identitetsmessige problemer for barnet? Empirisk spørsmål, men mer sannsynlig ønskebarn -identitet Gir problematisk skille biologisk og sosial far Far mindre tilknytning til barn, ubalanse i foreldreskap? Mor sitt barn Empirisk spørsmål om ikke-anonym donasjon forhindrer eller skaper problemer Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 17 Eggdonasjon og familierelasjoner Eggdonasjon skiller seg på noen vesentlige punkter: Vanskeligere tilgang Fysisk belastning og risiko for donor Leder til to biologiske mødre Men: Skaper balanse i foreldreskap? Ved eggdonasjon er far genetisk involvert fra starten, mens mor bærer barnet fram Taler for at eggdonasjon er etisk mer forsvarlig fra et familieperspektiv enn sæddonasjon Danner tilknytninger fra første stund, og symmetri mellom foreldrene Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 18

10 Donorer til hvilken pris? Kostnaden med eggdonasjon er stor for donor Varekarakteren ved marked og markedsbetaling for egg er problematisk ut fra familieperspektivet Eggdonasjon mot betaling kan lede til donasjon med smerte og evt. risiko ut fra økonomisk tvang Løsning: Organisere frivillig donasjon fra kvinner som mener dette er en god sak Parallell til organdonasjon der altruisme eller ønsket om å hjelpe nærstående blir motivasjon Vil trolig gi lav tilgang og permanent prioriteringsproblem Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 19 Surrogat-moderskap Surrogati forsterker dobbelt moderskaps -problemet ved eggdonasjon Fra ett perspektiv bryter det med grunnleggende ideer rundt familiedannelse Det dannes avgjørende forbindelser gjennom svangerskapet Brytes ved fødsel Fra et annet perspektiv er det en variant av adopsjon, og et like godt utgangspunkt for fungerende familier Igjen vil spørsmålet om betingelsen for valget om å stille opp være avgjørende Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 20

11 Surrogati som vare eller gave Surrogati mot betaling er rent faktisk leie av en kvinnekropp for en tidsperiode Likhetene med andre former for kroppshandel blir påtrengende Det er en så belastende og tidkrevende prosess, at vi må anta at de fleste gjør det ut fra økonomisk tvang Utleie av kroppen av økonomisk tvang kan ikke inngå i statlige helsetilbud av etiske grunner Bare altruistisk surrogati uten kompensasjon unngår slik varekarakter Men altruisme vil neppe dekke etterspørselen Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 21 Oppsummering Vi er ikke på et skråplan Verdier er i endring, men det har komplekse årsaker og er neppe direkte følge av teknologiske endringer Det er gode grunner for å avgrense medisinsk assistert befruktning til behandling av fysiske fertilitetsproblemer Holder vi fast på ufrivillig barnløshet, vil familieperspektivet fange en rekke etiske intuisjoner Ut fra det vil det ikke være rimelig å avvise lesbiske og enslige Både sæd og eggdonasjon har etiske utfordringer Eggdonasjon mest problematisk pga av valget mellom kommersialisering eller permanent underskudd Surrogati vil være etisk uakseptabelt, såfremt det ikke skjer av altruisme Bjørn K. Myskja Assistert befruktning slide 22