Beregnet til. Lillehammer kommune. Sluttrapport. Oktober 2015 SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LILLEHAMMER KOMMUNE

Transkript

1 Beregnet til Lillehammer kommune Sluttrapport Oktober 2015 SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LILLEHAMMER KOMMUNE

2 SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LILLEHAMMER KOMMUNE Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T

3 Lillehammer kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG Kort om bakgrunn for oppdraget Måloppnåelse i løpet av programperioden Faktorer med betydning for måloppnåelse Perspektiver på fremtidig innretting og prioritering 2 2. INNLEDNING Sentrale mål for boligsosialt utviklingsprogram Lokale mål for utviklingsprogramperioden Kort om metode 5 3. KORT OPPSUMMERING AV UTFORDRINGSBILDET FRA FORANALYSEN Organiseringen av det boligsosiale arbeidet Forankring av det boligsosiale arbeidet 6 4. KOMMUNENS ARBEID I PROGRAMPERIODEN Kort om programarbeidet Bruk av boligsosiale virkemidler Den kommunale boligmassen Forvaltning av kommunale boliger Tildeling av kommunale boliger Oppfølging i kommunale boliger Arbeid med prioriterte grupper Samarbeid om boligsosialt arbeid i kommunen Kompetanseutvikling og kunnskapsdeling Administrativ og politisk forankring Kommunalt planarbeid VURDERING AV RESULTATER OG MÅLOPPNÅELSE Vurdering av sentrale mål Vurdering av lokale mål Overordnede vurderinger av programarbeidet PERSPEKTIVER PÅ FREMTIDIG INNRETTING OG PRIORITERING 29 FIGURER Figur 4-1 Viktige milepæler underveis i kommunens programarbeid... 9 Figur 4-2 Bruk av Startlån Figur 4-3 Antall husstander fra kommunal bolig til eid bolig Figur 4-4 Oversikt over husstander med uegnet bolig og antall utkastelser Figur 4-5 Oversikt over antall husstander med ulike boligbehov Figur 4-6 Søknader og tildeling av kommunale boliger Figur 4-7 Antall husstander i midlertidige boliger VEDLEGG Vedlegg 1 Operasjonalisering av sentrale og lokale målområder

4 1. SAMMENDRAG 1.1 Kort om bakgrunn for oppdraget Lillehammer kommune er som en av flere kommuner invitert til å delta i Boligsosialt utviklingsprogram i regi av Husbanken Region Øst. Programmet skal gi bedre boligsosiale resultater for kommunene, innbyggerne og Husbanken gjennom å utvikle kunnskap, kompetanse og arbeidsmetodikk innenfor boligsosialt arbeid. Til grunn for utviklingsprogrammet ligger noen sentrale målsettinger som kommunen forplikter seg til å jobbe mot. Videre er det utviklet egne lokale målsettinger i hver programkommune i tilknytning deres boligsosiale arbeid. Lillehammer kommune har vært programkommune i perioden Lillehammer kommunens arbeid i boligsosialt utviklingsprogram er i sluttanalysen vurdert opp mot et sett mål for programperioden (om målene, se kapittel 2). Sluttanalysen baserer seg på 13 intervjuer, gjennomgang av relevante dokumenter og statistikk. 1.2 Måloppnåelse i løpet av programperioden Lillehammer kommune har lykkes på flere områder innenfor det boligsosiale arbeidet i løpet av programperioden. Særlig vil vi trekke frem deres innsats med å få flere beboere i kommunale boliger over i egen, eid bolig. Dette har man lyktes med gjennom økt bruk av veiledning og rådgivning i kjøp av bolig, i tillegg til oppfølging av kontrakt før kommunal leiekontrakt utløper. Dette er en faglig viktig og riktig dreining i kommunens sosial boligpolitikk, vurderer vi. Kompetansen om de boligsosiale virkemidlene er også styrket og gjennom tverrfaglig samarbeid evner man i dag i større grad å benytte de boligsosiale virkemidlene på en helhetlig måte. Videre har kommunen sikret en mer hensiktsmessig boligmasse gjennom sin fremskaffelse av boliger av bedre kvalitet, spredt enkeltvis i ordinære bomiljøer i hele kommunen, samtidig som de har solgt unna kommunal boligmasse av dårlig kvalitet. Dette gjør at beboere oppleves å i større grad kunne bo trygt og godt sammenlignet med før programperioden. Kommunen evner i større grad i dag å bosette riktig person i riktig bolig. Dette begrunnes gjennom tettere samarbeid på tvers av avdelinger, systematisk tildelingsprosess gjennom boligtildelingsgruppen samtidig som den kommunale boligmassen i større grad er tilpasset behov. Bedre tildelings- og kontraktsoppfølgingsrutiner har også medført økt sirkulasjon i de kommunale boligene. Bedre håndhevelse av husleierestanser blir vurdert som positivt for å sikre den nødvendige inntekten, herunder budsjett til vedlikehold av kommunale boliger hos boligforvaltere. Ikke minst finner vi at de boligsosiale strategiene kommer godt frem og er forankret i de kommunale planene. Sluttanalysen viser likevel at kommunen ikke har kommet helt i mål innenfor enkelte områder i løpet av programperioden. Kommunen har ikke lyktes med å bedre boligsituasjonen for enkelte personer med problemer knyttet til rus og psykisk helse. Noen av disse har blitt boende lenge i NAVs midlertidige botilbud. Selv om kommunen har satt av investeringsmidler til å bygge boliger for denne gruppen, har man til tross for innsats fra TO Eiendoms side fortsatt ikke funnet egnet tomt. 1.3 Faktorer med betydning for måloppnåelse En dedikert programleder har vært viktig for programarbeidet og for ivaretakelse av kontinuitet i programperioden. Videre har kommunen hatt en godt utarbeidet programplan med tydelige mål og definerte tiltak som har satt en viktig ramme for programarbeidet. Det at programarbeidet ble organisert av utøverne i kommunen i fra starten av har gjort at man har nyttet seg av realkompetansen hos de ansatte. Enkelte mener at det har vært viktig for måloppnåelsen og det å få til et godt, faglig forankret arbeid. Det at TO Eiendom har blitt involvert i det boligsosiale feltet i langt større grad enn tidligere ses også på som en viktig faktor for måloppnåelse. 1

5 Det som også trekkes frem er vektleggingen av forankring i kommunens politiske og administrative ledelse innledningsvis i programperioden. Dette har gitt økt forståelse for det boligsosiale feltet og dermed lagt en viktig ramme for det videre arbeidet. Gjennom perioden har det blitt gjennomført omorganisering av hele administrasjonen. Dette gjør at det til tider har manglet på kontinuerlig dedikasjon fra ansvarlig kommunalsjef i programperioden. Dette kan være noe av grunnen til at enkelte informanter opplever at det er noe varierende forankring i administrasjonen i dag. Det kan også være noe av grunnen til at det fremdeles er noe uenighet mellom tjenester og nivåer i kommunen om hva man skal prioritere og hvordan man skal jobbe med det boligsosiale feltet. Utover nevnte interne faktorer vises det til at nettverket mellom programkommunene i region Øst har vært en viktig kilde til kompetansedeling og heving på programledernivå. Ikke minst har Husbankens kompetansetilskudd, gjennom frikjøping av programleder i hele programperioden og så som foranalysen i 2010, vært viktig for programarbeidet som helhet. 1.4 Perspektiver på fremtidig innretting og prioritering Med bakgrunn i de funn vi har gjort i sluttanalysen mener vi at Lillehammer kommune bør videreføre eksisterende innsats på flere områder. Det er viktig å følge opp eksisterende planer for det boligsosiale feltet. Her er det særlig viktig å nevne Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer "Alle kan bo!" med tilhørende aktivitetsplan (for ), som har definert en rekke tiltak på det boligsosiale feltet for de neste to årene. I tillegg bør man vurdere rullering av boligsosial handlingsplan, både for å gjøre opp status i administrasjonen, men også for å forankre arbeidet hos politikerne. Det er også viktig å opprettholde areaner som legger til rette for tverrfaglig samarbeid. Dette gjelder særlig Boligsosialt forum og boligtildelingsgruppa. I tillegg bør kommunen videreføre de grepene som er tatt for å kunne bruke de boligsosiale virkemidlene på en mer helhetlig måte. Her er det særlig Boligsosialt team på TO Tildeling og boligingeniør-stillingen som fremheves. Av mer konkrete satsingsområder mener vi at kommunen bør fortsette innsatsen med å bedre boligsituasjonen for utagerende personer med problemer knyttet til rus og psykisk helse, herunder fremskaffe tomt til planlagte boliger til denne gruppen. Funn i sluttanalysen viser i tillegg at kommunen har et potensial til å øke «fra leie til eie»-innsatsen også overfor andre målgrupper enn flyktninger, som innsatsen primært har blitt rettet inn mot i løpet av programperioden. 2

6 2. INNLEDNING Lillehammer kommune er som en av flere kommuner invitert til å delta i Boligsosialt utviklingsprogram i regi av Husbanken Region Øst. I boligsosialt utviklingsprogram satses det på tett og gjensidig forpliktende samarbeid mellom Husbanken og utvalgte kommuner. Programmet skal gi bedre boligsosiale resultater for kommunene, innbyggerne og Husbanken gjennom å utvikle kunnskap, kompetanse og arbeidsmetodikk innenfor boligsosialt arbeid. Til grunn for utviklingsprogrammet ligger noen sentrale målsettinger som kommunen forplikter seg til å jobbe mot. Videre er det utviklet egne lokale målsettinger i hver programkommune i tilknytning deres boligsosiale arbeid. Sluttanalysen har vurdert arbeidet kommunen har gjennomført i programperioden, opp mot programmets hovedmål og kommunens lokale mål for programdeltagelse. Sluttanalysen inneholder en vurdering av virkningene av det arbeidet som er gjennomført i kommunen i programperioden. I konkurransegrunnlaget skisseres tre hovedproblemstillinger som ønskes besvart i sluttanalysen: I hvilken grad har innsatsen bidratt til å nå målene (lokale mål og hovedmålet for programmet)? Er det bestemte faktorer/aktiviteter som har vært avgjørende, og/eller til hinder, for måloppnåelse? Hva må kommunen ha oppmerksomhet på for å videreføre og utvikle det boligsosiale arbeidet som er igangsatt i programperioden? For å svare på problemstillingene vil vi i kapittel 3 vise en kort oppsummering av situasjonen i kommunen i 2010 da foranalysen ble gjennomført. Videre vil vi i kapittel 4 presentere empiri fra dagens situasjon på det boligsosiale feltet. For å vurdere Lillehammer kommunens arbeid i boligsosialt utviklingsprogram har vi tatt for oss de sentrale og lokale målsettingene og vurdert arbeidet opp mot innsatser og resultater i løpet av programperioden. Oppsummering av vår vurdering, jfr. første problemstilling, gjøres i kapittel 5. Avslutningsvis i kapittel 5 vil vi fremheve faktorer og aktiviteter som har vært avgjørende, og/eller til hinder for måloppnåelse, jfr. oppdragets andre problemstilling. Tredje problemstilling, med forslag til videreføring og utvikling av det boligsosiale arbeidet gis i kapittel 6. I det følgende viser vi kort til de sentrale og lokale målene som er satt for programarbeidet. 2.1 Sentrale mål for boligsosialt utviklingsprogram Programmet har tre overordnede målsettinger: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial aktivitet i kommunene Økt boligsosial kompetanse i kommunene Disse er utarbeidet av Husbanken region øst, og gjelder for alle deltakende programkommuner. For å gjøre en vurdering av kommunens arbeid innenfor de sentrale målområdene har Rambøll utarbeidet en operasjonalisering 1, herunder indikatorer som vi vurderer kommunen etter. Operasjonalisering betyr i denne sammenheng å utforme et sett parametere eller kriterier som man vurderer målsettingene etter. Et eksempel på et kriterie er «antall husstander med fare for å 1 Operasjonaliseringen er bl.a. gjort basert på Husbankens egen operasjonalisering i årsrapport 3

7 miste boligen» hvor vi, med bakgrunn i funn i sluttanalysen, konkluderer rundt hvorvidt kommunen har lykkes i å redusere antall husstander i fare for å miste bolig eller ikke. Operasjonaliseringen oppsummeres i vedlegg Lokale mål for utviklingsprogramperioden I sluttanalysen vil Rambøll vurdere Lillehammer kommune sine lokale mål ut fra et sett strategier som de har utviklet for programperioden. Disse er utarbeidet med bakgrunn i kunnskap oppnådd gjennom foranalysen i Boligsosialt utviklingsprogram gjennomført i og et bredt, tverrfaglig samarbeid internt i kommunen som resulterte i eget boligsosialt faktaark 3. Det overordnede prinsippet for det boligsosiale arbeidet i Lillehammer kommune er at: «Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud» 4. De fire strategiene fremheves i følgende tabell: Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset. Strategier De som ikke selv ser seg i stand til - og etter omfattende vurdering ikke synes i stand til - å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste trefem år, skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer. Prinsippet og tilhørende strategier har dannet et viktig grunnlag for alt arbeidet som er skjedd i programperioden. De har vært førende for utvikling av relevante planer så vel som videreutvikling av praksis på det boligsosiale feltet. Formålet er at innsatsen til Lillehammer kommune skal være målrettet tilknyttet det overordnede prinsippet, noe som vektlegger systematisk planlegging av videre boligkarriere. Samtidig har det vært viktig for kommunen at de som har behov for hjelp skal få et individuelt tilpasset tilbud med rette innsatser og i rette omgivelser. Videre bestemte kommunen seg for å prioritere følgende hovedmålgrupper i programperioden: Flyktninger Unge med problemer med å bo Personer med vansker knyttet til rus og psykisk helse For å gjøre en vurdering av kommunens arbeid innenfor de lokale målområdene har Rambøll utarbeidet en operasjonalisering 5, herunder indikatorer og kvalitative vurderinger som vi vurderer kommunen etter. Operasjonaliseringen er utviklet med grunnlag i Lillehammer kommunes egen operasjonalisering i programplanen, samt Rambølls anbefalinger fra foranalysen 6. Operasjonaliseringen oppsummeres i vedlegg 1. 2 Rambøll Lillehammer kommune. Foranalyse boligsosialt arbeid. 3 Boligsosialt faktaark for Lillehammer Programplan for boligsosialt utviklingsprogram Lillehammer kommune. 5 Operasjonaliseringen er bl.a. gjort basert på Lillehammer kommunes egen operasjonalisering i programplanen 6 Rambøll Lillehammer kommune. Foranalyse boligsosialt arbeid. 4

8 2.3 Kort om metode Sluttanalysen baserer seg på dokumentgjennomgang fra Lillehammer kommunes søknad om opptak i programmet, «Lillehammer kommune. Foranalyse boligsosialt arbeid» (2010), årsrapporter ifm Boligsosialt utviklingsprogram ( ), sluttrapport for Boligsosialt Utviklingsprogram (2015), «Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer "Alle kan bo!"» 7, i tillegg til relevant statistikk. Det ble også gjennomført 13 kvalitative intervjuer med sentrale personer i og utenfor kommunen. Sluttanalysen er gjennomført i perioden august-oktober Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer «Alle kan bo!» Lillehammer kommune

9 3. KORT OPPSUMMERING AV UTFORDRINGSBILDET FRA FORANALYSEN Foranalysen av Lillehammer kommunes boligsosiale arbeid ble ferdigstilt i juni Rambøll utformet da et bredt og helhetlig kunnskapsgrunnlag om det boligsosiale arbeidet i Lillehammer kommune, som omfattet analyse av plandokumenter, strategi, måloppnåelse, organisering, forankring, roller og ansvar, samarbeid, boligsosiale arbeidsoppgaver, kunnskap og kompetanse samt virkemiddelbruk. Flere av de utfordringer og tiltak som ble identifisert i foranalysen var allerede vist til i kommunens boligsosiale handlingsplan (fra 2004), og var således kjent for kommunen. Rambøll understreket at kompetansen og viljen var god, men at mangel på formalisert samarbeid vanskeliggjorde koordineringen av arbeidet og målrettet innsats. Foranalysen påpekte at kommunen hadde særskilte utfordringer innenfor det boligsosiale feltet i form av fragmentert organisering av kommunens boligsosiale tjenester, mangel på tilpassede boliger og oppfølgingstjenester, lav omløpshastighet på de kommunale boligene, og ansamling av slike boliger i særskilte områder. I tillegg ble det fremhevet at generelt høye boligpriser i Lillehammer bidro til å utfordre det boligsosiale fetlet; både ved leie og kjøp. 3.1 Organiseringen av det boligsosiale arbeidet Foranalysen i 2010 pekte på tre hovedutfordringer når det kom til organiseringen av det boligsosiale arbeidet: Fragmenterte tjenester Mangel på formalisert samarbeid Manglende overordnet strategi I 2010 var flere ulike instanser involvert i det boligsosiale arbeidet, uten at det var formalisert noe samarbeid på tvers. Dette medførte risiko for at arbeidet kunne bli oppstykket og fragmentert. Muligheten for at mangelen på en overordnet boligsosial strategi kunne gjøre arbeidet særlig utsatt for fragmentering ble fremhevet: «Det fremkommer tydelig at de ulike tjenesteyterne ikke opererer med en felles forståelse av hva som skal utrettes, hva man skal strekke seg mot, eller hva som skal utgjøre de viktigste satsningsområdene eller prioriteringene i det boligsosiale arbeidet. Dermed ligger ikke forutsetningene til grunn for en samordnet og effektiv innsats.» 9 Fragmentert organisering ble videre nevnt som særlig synlig i arbeidet med oppfølging i boligene og mot innsatsen rettet mot rusmiddelavhengige og personer med psykiske helseproblemer. Samarbeid og samordning ble vurdert å være særskilt viktig i det boligsosiale arbeidet fordi mange av målgruppene hadde sammensatte behov som krevde koordinering på tvers av ulike tjenesteområder og instanser. Informantene i foranalysen ga uttrykk for et samlet ønske om at denne utfordringen ble møtt av opprettelsen av flere formelle samarbeidsstrukturer på tvers av tjenesteområder. 3.2 Forankring av det boligsosiale arbeidet I foranalysen ble det presisert at forankring i stor grad var en størrelse som ble målt subjektivt, og at enkeltpersoners subjektive opplevelser av forankring kunne påvirkes av deres plassering i systemet, personlige erfaringer eller relasjoner. Basert på intervjuer i 2010 ble det konkludert med at det boligsosiale feltet i varierende grad fikk nødvendig fokus fra enhetsledere, samt poli- 8 Rambøll Lillehammer kommune. Foranalyse boligsosialt arbeid. 9 Rambøll Lillehammer kommune. Foranalyse boligsosialt arbeid. S. 1. 6

10 tisk og administrativ ledelse. Dette resulterte blant annet i en manglende felles forståelse og prioritering på tvers av tjenestene. Videre påpekte foranalysen at utfordringer knyttet til forankring måtte ses i samarbeid med utfordringer i organiseringen av arbeidet; en effekt av fragmentert organisering kunne være at ansvaret for boligsosiale oppgaver ikke naturlig tilfalt noen mer enn andre. Mangel på en tydelig strategi og klare føringer på kommunalt nivå kunne også lede til at fokuset på det boligsosiale arbeidet «glapp» i tjenesteinstanser som hadde mange fokusområder i tillegg til boligsosiale ansvarsoppgaver. FORBEDRINGSOMRÅDER IDENTIFISERT I 2010 De viktigste anbefalingene som fremgikk i foranalysen var å: Skaffe inngående kunnskap om vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom kartlegginger Utarbeide felles, konkret strategi for det boligsosiale arbeidet og implementere boligsosial satsing i ordinært planverk og retningslinjer. Nyttiggjøre seg kommunens realkompetanse i dette arbeidet. Sørge for god forankring av boligsosialt arbeid på ledernivå både administrativt og politisk Formalisere og styrke samarbeid mellom tjenesteområder omkring fremskaffelse og tildeling av boliger, booppfølging og bruk av øvrige boligsosiale virkemidler. Vurdere muligheten for å opprette et eget boligkontor. Styrke oppfølgingen underveis i boperioden Avklare og definere rolle- og ansvarsdeling mht booppfølging. Formalisere samarbeid med eksterne aktører, både innen det private boligmarkedet og frivillig sektor. Drive kontinuerlig kompetanseutvikling og utvikle samarbeidsarenaer for kunnskapsdeling. 7

11 4. KOMMUNENS ARBEID I PROGRAMPERIODEN I dette kapittelet beskrives situasjonen for det boligsosiale arbeidet i Lillehammer kommune i 2015, herunder hva som har skjedd siden Underveis i kapittelet fremheves de mest sentrale funnene fra sluttanalysen, markert i blå skrift. Innledningsvis vil vi kort gjennomgå hvordan kommunen har valgt å organisere programarbeidet samt peke på noen viktige milepæler underveis i arbeidet. 4.1 Kort om programarbeidet Arbeidet med det boligsosiale utviklingsprogrammet ble startet med utarbeidelsen av en obligatorisk programplan for arbeidet. Programarbeidet ble organisert etter PLP-modellen, som er normen for prosjektbasert arbeid i Lillehammer kommune. Kommunestyret var programeiere og en kommunalsjef var programansvarlig. Styringsgruppa besto av rådmann, kommunalsjef, økonomisjef og strategi- og utviklingssjef, og hadde som oppgave å fatte administrative beslutninger for det løpende arbeidet. Styringsgruppa ble sammenkalt av programleder ved behov. Programleder var gruppas sekretær. Selve programgruppa var satt sammen av representanter fra de syv mest sentrale tjenesteområdene og fagenhetene i det boligsosiale arbeidet i kommunen, og fungerte som faglige rådgivere i utviklingen av programmet. Programgruppas representanter var fra førstelinjetjenesten i NAV Lillehammer, TO (Tjenesteområde) Eiendom, TO Byggservice, TO Bofellesskap, TO Tildeling, TO LLS/Flyktningeavdelingen og FE Informasjon og service/servicetorget. Følgegruppa besto av lederne for de samme tjenesteområdene, og fungerte som referansegruppe. Det at en kommunalsjef fikk det formelle programansvaret ble ansett som viktig for å sikre god forankring av programarbeidet. Programplanen har vært sentral for boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer kommune. I programplanen oppsummeres sentrale utfordringer på det boligsosiale området. Planen inneholder visjon, hovedmål og delmål for programperioden, strategi, fremdriftsplan og programorganisering for programperioden. Overordnet prinsipp og tilhørende strategier for det boligsosiale arbeidet i Lillehammer kommune er utdypet i kapittel 2.2, og er de som danner bakgrunnen for evalueringen som gjøres i sluttanalysens kapittel 5. Tidlig i programperioden brukte man tid på å forankre det boligsosiale fagfeltet i kommunens politiske og administrative ledelse, fordi boligsosialt arbeid var lite kjent og hadde liten status. Det ble bl.a. gjennomført arbeidsmøte i kommunestyret, der kommunestyrerepresentantene ble informert om de viktigste utfordringene på feltet og bidro med innspill til overordnet prinsipp og strategier for det boligsosiale arbeidet. Dette var et viktig bidrag inn i å definere en boligsosial politikk for Lillehammer kommune. I tillegg brukte man i administrasjonen tid på å bli kjent på tvers av tjenesteområder. Å utvikle en felles forståelse for de viktigste boligsosiale utfordringene og derigjennom å utvikle en felles kultur var helt nødvendig. I 2010 utarbeidet kommunen et lokalt boligsosialt faktaark. For første gang ble det utarbeidet en skriftlig oppsummering av alle tjenesteområders oppgaver innenfor det boligsosiale feltet i Lillehammer kommune. Formålet var å imøtekomme anbefalingen fra foranalysen om å skape en felles virkelighetsforståelse av hvem som hadde hvilke oppgaver i kommunen. I løpet av programperioden har Lillehammer kommune vært gjennom en organisasjonsendring i hele kommunens administrasjon. Dette har skjedd uavhengig av boligsosialt utviklingsprogram og dermed ikke hatt til hensikt å endre den boligsosiale arbeidssituasjonen i kommunen spesielt. Omorganiseringen har likevel hatt betydning for det boligsosiale arbeidet og gjennomføring av Boligsosialt utviklingsprogram. Særlig i 2013 ble mye utviklingsarbeid satt på vent fordi programansvarlig kommunalsjef og administrasjonen for øvrig var opptatt med omorganisering. De viktigste resultatene av arbeidet i Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer har kommet sent i programperioden noen først etter at programarbeidet formelt ble avsluttet i mai

12 Dette begrunnes med at man prioriterte å få på plass felles kunnskap og felles, overordnete strategier for arbeidet de to første årene, og at man i tillegg trengte mye tid på forankring og utvikling av en felles, «boligsosiale kultur» tidlig i programperioden. I tillegg har også omorganisering og flere skifter av programansvarlig kommunalsjef gjort at programarbeidet i perioder har vært satt på vent. I figur 4-1 oppsummeres viktige milepæler underveis i Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer kommune. Figur 4-1 Viktige milepæler underveis i kommunens programarbeid I forbindelse med omorganiseringen i 2013 ble Husbankens økonomiske virkemidler flyttet fra TO Informasjon og service til TO Tildeling. Ved TO Tildeling er det etablert et eget boligsosialt team som håndterer boligtildeling og Husbankens økonomiske virkemidler. Ansatte med ansvar for Husbankens økonomiske virkemidler er tilgjengelig for publikum blant annet gjennom «drop in»- tid ved Servicetorget noen timer i uken. I 2013 ble det også opprettet en 50 % stilling som «boligingeniør» organisert under TO tildeling. Vedkommende gir bistand til husstander som er innvilget startlån ved kjøp av bolig, herunder befaring, bistand på visninger og veiledning og praktisk bistand ved budgivning og overtakelser. Resterende 50 % av sin arbeidsuke jobber boligingeniøren i Flyktningeavdelingen. Denne stillingen har vært helt sentral i måloppnåelse for programperioden, noe vi vil komme tilbake til. Psykisk helsearbeid og rusomsorg er blitt et eget tjenesteområde i løpet av programperioden, og tilbyr blant annet sju boliger med oppfølging for ungdom med lettere rusproblemer og tre boliger for personer med store psykisk helse- og rusproblemer. Tre boliger til er under etablering. I tillegg er det opprettet en midlertidig bolig som NAV disponerer til akuttovernatting. Disse boligene betjenes av en felles personalbase (4,2 stillinger) som i tillegg til å fungere som møtested og samtalested også driver ambulant booppfølging i andre boliger. TO Eiendom har også, i samarbeid med NAV Lillehammer, opprettet en stilling som miljøvaktmester i Miljøvaktmesteren arbeider ute i boligene, og har som oppgave å kartlegge forholdene i alle kommunale boliger, sørge for at det blir foretatt nødvendig vedlikehold, og formidle kontakt til andre tjenesteområder om evt. annen oppfølging ved behov. For å sikre samarbeid på tvers har kommunen opprettet Boligsosialt forum. Det består av en sektorsjef, flere TO-ledere og utvalgte nøkkelpersoner i praktisk, boligsosialt arbeid. Forumet møtes hver 4. uke, og formålet er å løse løpende, boligsosiale utfordringer på tvers av tjenesteområder og nivåer. 9

13 I tillegg til endringene i organisering har det også blitt tilført flere stillinger til det boligsosiale arbeidet i kommunen i løpet av programmet: Psykisk helsearbeid og rusomsorg: Startlån: Boligtildeling: Praktisk bistand boligkjøp: Miljøvaktmester Til sammen 4,2 årsverk 1,5 årsverk 0,5 årsverk 0,5 årsverk 1,0 årsverk 7,7 årsverk I det følgende går vi nærmere inn på de endringer og resultater som ses i Lillehammer kommune i dag. 4.2 Bruk av boligsosiale virkemidler Gjennom programperioden har Lillehammer kommune økt innsatsen for å få flere til å ta i bruk Husbankens økonomiske virkemidler og kommunen bruker i dag tilgjengelige virkemidler på en mer helhetlig måte. I tillegg til å ha økt bruken av Husbankens økonomiske virkemidler har kommunen også økt bruk av veiledning/ rådgivning for å bistå innbyggere som har behov for hjelp til å finne seg en egen bolig. En mer helhetlig bruk av boligsosiale virkemidler har vært viktig i arbeidet med å få flere kommunale leietakere over i egen, eiet bolig. KOMMUNEN HAR ØKT KUNNSKAPEN OM OG BRUKEN AV DE BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLENE. I løpet av programperioden har bruken av Startlån økt betraktelig. Fra å bruke ni millioner i 2009 til å bruke 50 millioner årlig fra Videre har kommunen sett nesten en tredobling i antall søknader på startlån siden 2009, se figur 4-2. Dette viser at de boligsosiale virkemidlene både er mer kjent blant innbyggerne og mer tilgjengelige. Figur 4-2 Bruk av Startlån Søknader til startlån Totalt antall søknader om startlån Antall innviglede startlån med etableringslån Kilde: SSB (2014). N. Bolig - Grunnlagsdata (K) etter region, statistikkvariabel og tid, Lillehammer kommune Bruken av Husbankens økonomiske virkemidler er vurdert å være mer målrettet, ikke minst på grunn av resultatene knyttet til boligingeniør-stillingen opprettet i Gjennom veiledning av leietakere i kommunale boliger, bistand i forbindelse med visninger og veiledning om budrunder og kjøp har flere fått kjøpt egen bolig. Tidligere var det slik at lånetilsagnet ofte ikke ble brukt, 10

14 fordi potensiell kjøper ikke evnet å gå gjennom prosessen med å finne og kjøpe passende bolig på egenhånd. ØKT KOMMUNIKASJON OG SAMARBEID PÅ TVERS AV TJENESTER HAR ØKT BRUKEN AV BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER PÅ EN HELHETLIG MÅTE. I dag blir potensielle startlånsøkere identifisert av ulike tjenester i kommunen, både av medlemmer i Boligtildelingsgruppa og ansatte i oppfølgingstjenesten (NAV Lillehammer, Flyktningeavdelingen og TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg). Dette skyldes at ansatte i de ulike tjenesteområdene snakker sammen på tvers og har god kjennskap til hverandres arbeid. Sammenlignet med hvordan det var før deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram samarbeider de i dag i langt større grad om å finne de skreddersydde løsningene som passer hver enkelt husstand. Som en informant fremhever: «Alle prater sammen hele tiden. Det var noe av savnet før. Nå prater alle sammen. Før var det avgrensede ansvarsområder. Det er ikke sånn nå lenger.» Enkelte informanter fremhever i tillegg hjemmebesøk med samtale og veiledning hos husstander som et tiltak som har bidrar til å få flere over i egen eid, eller leid bolig i løpet av programperioden. Praksisen i dag er at når kontrakten nærmer seg utløpsdatoen setter Tildelingsenheten seg sammen med beboer og ser på mulige alternativer til det å fortsette å bo i kommunal bolig. Som positiv konsekvens av kommunens målrettede innsats ser vi at 36 husstander har gått fra å leie kommunal bolig til å eie egen bolig fra 2011 til 2015, se figur 4-3. Samtidig har andelen som benytter seg av tilsagnet på startlån økt. Figur 4-3 Antall husstander fra kommunal bolig til eid bolig Antall husstander gått fra kommunalt leid bolig til egen, eid bolig * Kilde: årsrapporter for boligsosialt utviklingsprogram. Status per i perioden *måling per

15 FLERE AV BEBOERNE I KOMMUNAL BOLIG HAR FÅTT HJELP TIL Å FLYTTE TIL EGEN, EID BOLIG. En sentral strategi for Lillehammer kommunes boligsosiale arbeid er at flere skal gå fra kommunalt leid til egen, eid bolig. Dette begrunnes i prinsippet om at kommunale boliger ordinært skal være midlertidige. I tillegg fremheves det at begrensninger i investeringsbudsjettet gjør at kommunen må gjøre slike prioriteringer. Boligmassen er derfor tilnærmet den samme som i Samtidig har gjennomstrømningen økt noe, blant annet fordi flere har fått bistand til å kjøpe egen bolig eller flyttet over på det private leiemarkedet. Flere av dem vi snakker med opplever at det har blitt flere egnete boliger i løpet av perioden og da særlig i 2015 etter at det har skjedd en vesentlig økning i tilgangen på private utleieboliger. Samtidig vitner intervjuene om at potensialet for at et økt antall husstander vil være i stand til å gå fra leie til eie. Frem til nå har det i hovedsak vært fokusert på flyktninger når det gjelder «fra leie til eie»; dette fordi denne gruppen er vurdert å være de som har størst potensiale av de kommunale leietakerne til å mestre det å eie egen bolig. Men intervju med de som jobber tettest på oppfølging for andre målgrupper viser at det en del usikkerhet knyttet til de som jobber med boligsosiale virkemidler i dag. En forteller: «Jeg er usikker på mandatet til det [boligsosiale] teamet og hva jeg kan forvente av det» Dette kan forstås som at det ikke er godt nok kommunisert i organisasjonen hva som er boligsosialt team sin oppgave, herunder hvilke muligheter som ligger i Husbankens økonomiske virkemidler. 4.3 Den kommunale boligmassen Gjennom tettere samarbeid mellom TO Eiendom og TO tildeling har kommunen fått bedre oversikt over ledige boliger til enhver tid, samt hvilke som blir ledige i nær fremtid. Her fremheves det at særlig TO Eiendoms økte involvering og større forståelse for det boligsosiale feltet har vært viktig, blant annet knyttet til det å gi resten av kommunen god oversikt over boligmassen. Det fortelles også at boligkonsulent og tidligere eiendomssjef har daglige, uformelle samtaler om det boligsosiale utfordringsbildet i kommunen. Videre opplever TO Tildeling å ha god oversikt over boligbehov i kommunen. Samtidig er det enkelte informanter som er noe usikre på om kommunen evner å fremskaffe boliger som er godt nok tilpasset målgruppen. For dem oppleves det som at boligfremskaffelsen ikke har vært god nok særlig knyttet til personer som har problemer med psykisk helse og/eller rus. Ansatte i TO Tildeling og TO Eiendom mener at tettere samarbeid har ført til at kommunen har fått bedre oversikt over fremtidige behov og nå arbeider for en boligmasse med ulik variasjon i størrelse og beliggenhet. Dette er en positiv utvikling fra 2010 da foranalysen påpekte at det ikke var god nok kommunikasjon mellom de som tildelte og de som fremskaffet kommunale boliger. Personer med utagerende adferd på grunn av problemer med rus og psykisk helse trekkes frem av de fleste informanter som den gruppen det knytter seg størst utfordring til i kommunens boligsosiale arbeid i dag. Det oppleves som utfordrende å finne et passende boligtilbud til dem fordi de ofte skaper konflikter i nabolag. Samtidig er det erfaringsmessig dårlig sosial boligpolitikk å samle dem på et eget område. Per i dag er det flere i denne målgruppen som bor i midlertidige boliger gjennom NAV Lillehammer. Selv om kommunen har satt av investeringsmidler til å bygge boliger for denne gruppen, har man til tross for grundig arbeid fra TO Eiendoms side fortsatt ikke funnet egnet tomt. 12

16 Bortsett fra at mange trekker frem vanskeligheter knyttet til å finne egnede boliger til personer med problemer med rus og psykisk helse, er det noe uoverensstemmelse mellom informantene angående hvilke typer boliger som kommunen mangler. Dette i seg selv kan tyde på at det ikke er systematikk nok i kartleggingen av hvilke boliger kommunen bør disponere for å imøtekomme de behovene som søkere av kommunale boliger har. Videre fremkommer at det gjennom programperioden har det vært en rådende holdning om at kommunen ikke ønsker å formidle vanskeligstilte til private utleieboliger. Dette har dels vært begrunnet med et stramt utleiemarked, fordi Lillehammer er en studentby, dels vært begrunnet med at private utleiere anså kommunen som ansvarlig for leietakers oppførsel og betalingsevne. Her har det skjedd en holdningsendring i kommunen det siste året. Når det i tillegg ble ferdigstilt 340 studentboliger høsten 2015, er det blitt mulig å bosette spesielt flyktninger på det private markedet. Blant annet har to større private utleiere i etterkant av at studentboligene kom kontaktet kommunen med det formål å bosette flere vanskeligstilte i egne utleieboliger 4.4 Forvaltning av kommunale boliger I Lillehammer kommune forvaltes den kommunale boligmassen av TO Eiendom. TO Eiendom har ansvar for anskaffelse av nye kommunale boliger, både oppkjøp og bygging av nye, av daglig drift og vedlikehold, av eventuelle totalrenoveringer, og av salg og avvikling der det vurderes nødvendig. TO Eiendom styrer vedlikeholdsbudsjettet, som er avhengig av leieinntektene fra de kommunale boligene. Det er krav om at TO Eiendom skal tjene inn minst kr 4 millioner per år, noe som gjør at det blir vanskelig å gjennomføre en eventuell nedjustering av utleieprisene for kommunale boliger. Leieprisene er nevnt som problematisk av flere av informantene, blant annet fordi de ligger på et slikt nivå at flere av beboerne er avhengige av sosialhjelp for å betjene dem. Dette gjelder spesielt for husstander med mange medlemmer i store boliger. Tidlig i programarbeidet ble det utarbeidet prosedyrer for å forhindre utkastelser. Dette ble gjort i samarbeid med kemner og namsmann. Dette har gjort at kommunen i dag er flinkere til å håndtere potensielle utkastelsessaker. KOMMUNEN HÅNDHEVER KONSEKVENSER AV HUS- LEIERESTANSER STRENGERE ENN TIDLIGERE. Manglende betaling av husleie har vært et gjennomgående tema i programperioden. Det er fortsatt en diskusjon om hvordan manglende husleieinnbetaling skal håndteres. Foreløpig er det satt inn forebyggende innsats i form av miljøvaktmester og tettere oppfølging. I løpet av programperioden har antall utkastelser fra kommunale boliger økt noe, jfr. figur 4-4. Den viktigste grunnen til dette er at manglende betaling over tid nå får konsekvenser. Tidligere var det slik at man i enkelte tilfeller lot beboere som ikke betalte, fortsette å bo. Den nye praksisen har gjort at kommunen får økt inntektsgrunnlaget fra de kommunale utleieboligene. På samme tid er det uenigheter i kommunen om hvorvidt dette er riktig måte å håndtere manglende betaling på. Dersom noen blir kastet ut av en kommunal bolig må de likevel håndteres av NAV Lillehammer når utkastelsen har skjedd. Samtidig er det andre som mener at kommunen venter for lenge med å gripe inn dersom det mangler husleiebetaling fra beboere i kommunale boliger. I 2014 var det snakk om ca. kr ,- i utestående husleie. 13

17 Figur 4-4 Oversikt over husstander med uegnet bolig og antall utkastelser Husstander med uegnet bolig og antall utkastelser Antall utkastelser Antall husstander med fare for å miste boligen Antall husstander med uegnet bolig Kilde: årsrapporter for boligsosialt utviklingsprogram. Status per i perioden Flere av informantene etterlyser en fortsettelse av arbeidet med å innarbeide gode rutiner for utkastelse. Det oppleves som om klare retningslinjer for utkastelser ennå ikke er helt på plass. Bedre rutiner for samarbeid mellom involverte tjenester er også en viktig faktor i dette arbeidet. Samarbeidet med kemneren oppleves i denne situasjonen som til tider komplisert, fordi kemnerkontoret er interkommunalt og er plassert i nabokommunen Øyer. I tillegg er det viktig at utkastelser varsles tidlig til NAV Lillehammer slik at de kan være forberedt på å følge opp beboer. Samtidig informeres det om at datasystemet for behandling av slike saker hos Kemneren har vært nede et helt år i programperioden, noe som også har bidratt til å utfordre dette arbeidet. En annen utfordring oppstår når beboer ikke evner å flytte ut selv. Det dreier seg om ca. én sak per måned. Beboer trenger gjerne praktisk hjelp med flytting, vasking etc., og har ikke ressurser til å gjennomføre dette på egen hånd. Per i dag er det ingen som har ansvaret for dette, så det oppstår diskusjon fra sak til sak der man fortsatt drøfter hvem som tar ansvar for hvilke saker. 4.5 Tildeling av kommunale boliger Rambøll påpeker i foranalysen (2010) at: «samarbeidet relatert til tildeling av boliger oppleves som relativt velfungerende. Det oppgis at personene som representerer de ulike tjenesteområdene i boligtildelingsgruppa samarbeider godt, og at man gjennom å trekke inn informasjon fra de ulike tjenesteområdene får nødvendig innsikt i boligsøkers situasjon.» Kommunen har likevel forbedret og videreutviklet tildelingsrutinene i løpet av programperioden og opererer i dag med et sett kriterier som legges til grunn for saksbehandling og boligtildeling. KOMMUNEN BOSETTER FLERE I EGNET BOLIG. Tall gjennom programperioden viser blant annet at antall husstander som står uten eid eller leid bolig, samt antallet husstander som står i fare for å miste boligen har blitt redusert noe. Figur 4-5 viser utviklingen over husstanders boligbehov i Lillehammer kommune. 14

18 Figur 4-5 Oversikt over antall husstander med ulike boligbehov Antall husstander med ulike boligbehov Antall husstander med uegnet bolig Antall husstander med fare for å miste boligen Antall uten leid eller eid bolig Kilde: årsrapporter for boligsosialt utviklingsprogram. Status per i perioden * Tallene har i løpet av perioden blitt samlet inn av ulike personer, noe som øker graden av usikkerhet tilknyttet dem Vi ser av figur 4-5 at færre husstander var bosatt i uegnet bolig i 2014 enn i Samtidig var det en relativt større andel i 2013 og det er vanskelig å si i hvilken grad kommunen har påbegynt en positiv utvikling. Dette skyldes at antall bostedsløse varierer betydelig i løpet av et år og at noe av tellingen er basert på skjønn. Dermed kan det få stor betydning om det er forskjellige saksbehandlere som leverer tallene, noe som er tilfelle i Lillehammer i denne perioden. Antall husstander som står uten eid eller leid bolig, samt antall husstander som står i fare for å miste boligen her blitt redusert gjennom perioden. Det er for få målinger til å se en klar trend, men det underbygger det informantene sier om at flere er plassert i egnet bolig nå enn ved oppstarten av programperioden. Samtidig fremhever flere av informantene at det fremdeles er et stykke igjen før kommunen har tilfredsstillende tilbud for de tidligere nevnte, særlig utsatte brukergruppene. Selv om antallet søknader til kommunal bolig har økt, ser vi av figur 4-6 at det har kommet inn færre nye søknader i perioden Vi kan også se at antallet nye tildelinger av kommunale boliger har vært vesentlige høyere i perioden enn det det var i

19 Figur 4-6 Søknader og tildeling av kommunale boliger Antall søknader og tildeling til kommunal utleiebolig Antall nye tildelinger av kommunalt disponerte boliger Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger 2014* Kilde: årsrapporter for boligsosialt utviklingsprogram. Status per i perioden *Tildeling for 2014 mangler i datasettet. Gjennom intervjuene fortelles det om at ventelistene for kommunal bolig er like lange nå som ved oppstart av programperioden. Dette begrunnes blant annet med at kompleksiteten i søkernes situasjon har økt. Dette gjør det vanskeligere for kommunen å bosette rett person i rett bolig. Et av tiltakene som kommunen ønsket å få opprettet i løpet av programperioden var kartlegging av alle søkere til kommunal bolig gjennom såkalt boplan. Boplanen skulle være et redskap for å planlegge videre boligkarriere for den enkelte husstand, med utgangspunkt i kommunens overordnede prinsipp om at kommunal bolig ordinært skal være et midlertidig tilbud. Tiltaket har ikke blitt realisert og vi har i sluttanalysen etterspurt hvorvidt dette er noe som kommunen burde forsøke å få til i det videre eller om tiltaket bør utgå. Her er meningene noe delt. De fleste er enige i at boplan kan være nyttig, men er samtidig usikre på om det er nyttig nok i forhold til den tid og ressurs som arbeidet vil innebære. Flere mener at grunnen til at det ikke har blitt realisert nettopp er knyttet til mangel på ressurser til å gjøre det. I perioden er også saksbehandlingssystemet GOBO vurdert innført, noe som har gjort at man har avventet implementering av boplan. Det vises også til at det i dag finnes flere typer planer for personer som er i kontakt med andre tjenester, f.eks. Individuell plan. Ut fra intervjuene kan det virke som at det er et noe uavklart ansvarsforhold når det gjelder boligtildeling. De som er involvert i boligtildeling opplever at i enkelte saker har de ikke god nok kjennskap til den enkelte søker. De forteller at de med fordel kunne hatt mer informasjon fra ansatte i oppfølgingstjenesten (NAV Lillehammer, Flyktningeavdelingen og TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg). I slike tilfeller oppleves det som nyttig å ha muligheten til å kunne gjøre en grundigere kartlegging i forkant av tildeling. Oppfølgingstjenesten forteller om enkelte overraskelser knyttet til gjennomførte tildelinger og plassering av personer i kommunal bolig. Også her er det usikkerhet knyttet til om TO tildeling har gjort en god nok kartlegging i forkant av boligtildelingen. Oppsummert ser vi at TO Tildeling mener at de ikke får god nok informasjon fra oppfølgingstjenestene NAV Lillehammer, Flyktningeavdelingen og TO Psykisk helse og rus, mens oppfølgingstjenestene mener at TO Tildeling ikke gjør en god nok kartlegging. Samtidig er de enige i at det i noen tilfeller kunne vært behov for mer, eller mer systematisk informasjon. God kjennskap til søker er essensielt for å gjøre en god vurdering og evt. plassering. 16

20 Det er likevel en forventning om at dette forholdet bedrer seg når TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg tiltrer i boligtildelingsgruppa. Videre er det noe uenighet innad i kommunen knyttet til hvorvidt kommunen har en juridisk korrekt tildelingsprosess. Per i dag fattes det ikke vedtak før kommunen har funnet bolig til søker. Dermed blir søknader som ikke resulterer i umiddelbar tildeling av bolig (eller avslag), liggende på venteliste til det dukker opp en passende bolig eller det eventuelt skjer endringer i søkers situasjon. En grunn til at TO Tildeling gjør det slik er fordi de erfarer at det kan skje endringer hos søkere fra de har fått vedtak til de klarer å finne riktig bolig, f.eks. endringer som gjør at de ikke lenger faller inn under kriteriene for å kunne få kommunal bolig. Med nåværende praksis unngår man dermed å gi bort plasser til søkere som kan ordne seg på andre måter. Dette er likevel en praksis som KBL 10 fraråder, med tanke på eksisterende lovverk. Søknad til kommunal bolig skal behandles som enkeltvedtak og følger dermed forvaltningsloven. En gruppe som trekkes frem som særlig rammes av eksisterende vedtakspraksis er personer med tung rusproblematikk og utagerende adferd. Når de ikke får vedtak fra TO Tildeling, heller ikke avslag, gjør det at personene dette gjelder fratas retten til å klage på avgjørelsen, og blir liggende uløst i systemet. Man ser at denne målgruppen ofte blir boende lenge i midlertidig bolig tildelt av NAV Lillehammer. Slik figur 4-7 viser er det en tendens til at antall personer i midlertidige botilbud i kommunen økte i første halvdel av programperioden, mens det har vært en nedgang fra 2012 til Figur 4-7 Antall husstander i midlertidige boliger 30 Antall husstander i midlertidig bolig * * Kilde: SSB (2014). N. Bolig - Grunnlagsdata (K) etter region, statistikkvariabel og tid, Lillehammer kommune *Mangler data Selv om tallene i figur 4-7 er noe ufullstendig, er dette en utfordring som underbygges gjennom de kvalitative intervjuene. Folk blir boende i NAVs midlertidige botilbud i lengre enn tre måneder og TO Tildeling har ikke vært flinke nok til å få de aller mest utagerende personene med problemer knyttet til rus og psykisk helse over i mer varige botilbud. Dette er en utfordring TO Tildeling er klar over og TO Eiendom arbeider med å utbedre. 4.6 Oppfølging i kommunale boliger Fra foranalysen i 2010 kunne vi lese at oppfølging i bolig var en av de mest sentrale utfordringene på det boligsosiale området. Dette er et område som har blitt bedre gjennom programperioden. 10 Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd 17

21 ANSVAR OG ROLLER KNYTTET TIL OPPFØLGINGEN I KOMMUNALE BOLIGER ER I DAG TYDELIGERE DEFI- NERT MELLOM TJENESTEOMRÅDER. Lillehammer kommune har arbeidet for å bedre ansvarsfordelingen for oppfølging i bolig, slik at respektive tjenesteområder har ansvar for oppfølgingen av tjenestebehov som ligger innenfor deres område. Det gjelder oppfølging fra TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg og fra NAV Lillehammer. I foranalysen i 2010 ble det identifisert at ansvarsfordelingen mellom kommunen og NAV Lillehammer var et område med særlig forbedringspotensial. Det oppleves at rolleforståelsen og ansvarsdelingen har blitt bedre i programperioden. Når det gjelder det å bo, er miljøvaktmesteren sentral. Miljøvaktmesteren er en prosjektstilling opprettet i 2015 og har ansvaret for den praktiske oppfølgingen ute i boligene, både med tanke på vedlikehold, bomiljø, og forebygging av fremtidig mislighold enten av husleie eller bofasilitetene selv. Miljøvaktmesteren er en delt prosjektstilling mellom TO Eiendom og NAV Lillehammer. Det er knyttet mye forventning til denne stillingen og flere informanter løfter frem dette som er viktig tiltak for det boligsosiale arbeidet i kommunen. Videre har TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg i 2015 fått plass et ambulerende team som driver oppsøkende arbeid i gitte boliger i kommunen samt overfor de som ikke har en fast bostedsadresse. Her gis det booppfølging og praktisk bistand i hverdagen f.eks. det å følge personen til legen. Dette har vært et viktig tiltak for å få en mer tilpasset tjeneste til denne målgruppen. 4.7 Arbeid med prioriterte grupper Kommunen har prioritert tre grupper i programperioden; personer med psykiske lidelser og samtidige rusproblemer, ungdom som av ulike årsaker sliter med det å bo og flyktninger. Gruppene ungdom og personer med vansker knyttet til rus og psykisk helse går litt over i hverandre, for mange unge som ikke har et fast sted å bo sliter også med rus og/eller psykisk helse. KOMMUNEN ARBEIDET FORTSATT MED Å UTBEDRE TILBUDET FOR PRIORITERTE GRUPPER. I 2015 har kommunen lykkes i å åpne ett bemannet botilbud med syv boenheter og ett med fire boenheter, begge til personer med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Videre har kommunen i løpet av programperioden opprettet et eget tjenesteområde for Psykisk helsearbeid og rusomsorg blant annet med formål om økt samordning og målrettet innsats mot denne brukergruppen. Kommune har også opprettet «boligskole» i løpet av programperioden, både for flyktninger og for personer med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Innholdet i tiltaket er informasjon om ivaretakelse egen bolig, råd og veiledning rundt det å søke startlån, bostøtte etc. Boligskolen er satt i ordinær drift for begge målgrupper. For nyankomne flyktninger er nå 2,5 timer per uke avsatt til boligopplæring i introduksjonsprogrammet. KOMMUNEN HAR LYKTES I Å BOSETTE FLERE FLYKTNINGER I EGEN, EID BOLIG OG I PRIVATE UT- LEIEBOLIGER. Kommunens satsing på «fra leie til eie» har særlig hatt betydning for målgruppen flyktninger. Det er også flere som i dag bosettes i det private leiemarkedet. Flyktningeavdelingens egne tall viser at i dag bosettes ca. 80 prosent av flyktningene på det private leiemarkedet og 20 prosent kommunalt. Tidligere ble de fleste nyankomne flyktninger plassert i kommunal bolig. Det oppleves også som at tilgang på boliger og standarden på boligene som flyktningene bor i har økt. 18