HALVÅRSRAPPORTERING FRA LILLEHAMMER KOMMUNE

Transkript

1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING 1 HALVÅRSRAPPORTERING FRA LILLEHAMMER KOMMUNE HØSTEN september 2012

2 2 Halvårsrapportering fra Lillehammer kommune Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen for å dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram Kunnskapsbasert saksgrunnlag for rapportering til oppdragsgivere lokalt og sentralt (kommunen og Husbanken) Halvårsrapportering Rapportering på status på program- og aktivitetsplanen etter første halvår Halvårsrapporteringen er utgangspunkt for møtet mellom programansvarlig og programleder i kommunen og programledelsen i Husbanken i september/oktober. Leveres hvert år.

3 3 1. Generell programinformasjon Programnavn: Fra BOSO til BASE fra boligsosiale utfordringer til bolig som arena for sosiale endringer Kommune : Lillehammer Programleder: Mariann Dannevig Programstart: Rapporteringsår: 2012 Rapporteringsdato: Utfylt av: Mariann Dannevig Telefon: / E-post: Mariann.Dannevig@lillehammer.kommune.no

4 4 2. Rapportering på programplanen - status Det er spesielt fem områder det er verdt å fokusere på mht. resultater for våren 2012: Delprosjekt Uteteam «praktisk tilnærming til et bedre liv» er i drift Kartlegging av standard på kommunale boliger til vanskeligstilte er sluttført Faglig vurdering av leietakernes boligbehov er Aktuelle problemstillinger innen boligsosialt arbeid (knyttet til boligbehov, startlån osv.) er godt synlig i rådmannens forslag til Strategi- og økonomiplan Bevisstheten omkring boligsosialt arbeid og hvilke mål vi har, er kjent og tydelig forankret i aktuelle deler av kommuneorganisasjonen Delprosjekt Uteteam er initiert av kommunens boligsosiale programgruppe, og finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet via Fylkesmannen i Oppland med to årsverk fordelt på tre stillinger. Formål med prosjektet er å bidra til å gi rusmiddelavhengige økt livskvalitet gjennom et tilpasset boligtilbud og tilsvarende oppfølging i et trygt bomiljø. Delmål: 1: Ha utviklet gode, lokalt tilpassede metoder for nærmiljøarbeid/områdeutvikling i bomiljøer med både rusmiddelavhengige og andre kommunale leietakere. 2: Være i dialog med de rusmiddelavhengige for å nå fram med offentlige hjelpetilbud og kunne tilby tilpasset bolig. 3: Ha redusert behovet for kostnadskrevende vedlikehold av boligene pga. feil bruk, hærverk og liknende. De ansatte i prosjektet har fått god kontakt med målgruppa og jobber nå praktisk i utvalgte bomiljø. De foretar hjemmebesøk i forbindelse med leiekontraktsutløp, og gjør vurdering av behov for forlengelse, individuelle tjenester og mulighet for etablering i egen, eid bolig. Teamet har bistått med vurdering av boligstandard som forarbeid til bolighandlingsplanen. Kartlegging av boligstandard er en del av forarbeidet til bolighandlingsplanen. Kommunens boliger til vanskeligstilte har vært vurdert etterfølgende kriterier: Livsløpsstandard, innvendig og utvendig vedlikehold, uteareal, energiforbruk, inneklima/ventilasjon, brannsikkerhet, sanitære forhold og støy. Det er gitt poeng på en tredelt skala, og poengene legges sammen. Jo høyere poengsum, desto dårligere standard/større vedlikeholdsbehov. Det viser seg gjennomgående at boligene har en tilfredsstillende standard, men det finnes unntak. Hva som bør gjøres rehabilitering eller salg vil bli tatt stilling til i bolighandlingsplanen som vil foreligge til politisk behandling i november. Faglig vurdering av boligbehov ble foretatt av boligtildelingsgruppa (som også vurderer søknadene) i vår. Opprinnelig var planen at samtlige leietakere og andre personer med kjente boligbehov (kommunal boligsøker/kjente boligbehov registrert for eksempel i NAV) skulle intervjues, men dette viste seg å være vanskelig å gjennomføre pga. kapasitetsmangel. 150 av totalt 333 husstander vurderes å ha et permanent behov for kommunal bolig. Dette er personer som verken økonomisk eller praktisk har mulighet for å skaffe seg eller beholde en bolig på det ordinære leie- eller eiemarkedet, selv med oppfølging fra det kommunale hjelpeapparatet. Noen av disse har behov for å bo nær bofellesskap for å kunne nyttiggjøre seg av personalbasen og tilbudene der av husstandene antas å kunne etablere seg i egen, eid, bolig over tid og med god assistanse. Pr. i dag har de aktuelle tjenestene ikke kapasitet til å yte slik assistanse.

5 5 Flere har imidlertid behov for botilbud som pr. i dag ikke eksisterer: Noen ganske få har på grunn av sin atferd og livsførsel behov for en egen, enkel bolig utenfor ordinære boligområder. Videre er det behov for akuttplasser for personer som skrives ut av institusjon eller som må ut av eget hjem av ulike årsaker. Det er også behov for treningsboliger for ungdom som av forskjellige grunner trenger å lære å bo. En mindre gruppe vil med tiden trenge omsorgsboliger spesielt tilpasset personer med rus og/eller psykiske problemer. Disse opplysningene er lagt inn i forslag til Strategi- og økonomiplan som grunnlag for å vurdere investeringsbehov. Rådmannens forslag til Strategi- og økonomiplan inneholder ett kapittel om boligbehov, ett kapittel om boligsosialt arbeid, og dessuten et vedlegg som er en handlingsplan for det boligsosiale arbeidet i fireårsperioden (ett av fem områder som har egen handlingsplan). I oversikten over investeringsbehov har rådmannen lagt inn 15 millioner til kjøp og bygging av boliger til vanskeligstilte over en to-årsperiode. Innmeldt behov fra eiendomssjefen er 20 mill. pr år for hele perioden. Overordnet prinsipp og strategier er kjent i Lillehammer kommune som organisasjon det blir stadig tydeligere. Vi har fortsatt en fragmentert organisering, men det er i mye større grad enn tidligere snakk om å trekke i samme retning fordi vi har felles mål. Dette gjelder i de deler av organisasjonen som spiller en aktiv rolle i det boligsosiale arbeidet. Boligsosialt arbeid står definitivt på dagsorden. Dette er kanskje det viktigste vi har oppnådd til nå. 3. Rapportering på aktivitetsplan i programplanen Hovedmål/Delmål Foreløpig hovedmål ble i vedlegg til søknaden (november 2009) formulert slik: Ved prosjektslutt skal kommunen ha Tilrettelagte og differensierte boligtilbud i et omfang som ivaretar individuelle behov i målgruppene Kapasitet, kompetanse og rutiner innen boveiledning som ivaretar individuelle behov i målgruppene Utviklet robuste rutiner og metoder som bidrar til selvstendiggjøring og økt boevne for individene i målgruppene. Målgruppen utgjøres primært av ungdom som av ulike grunner sliter med å bo, personer med rusproblemer, evt. i kombinasjon med psykiske vansker, og flyktninger. Kommunestyret vedtok 16. juni 2011 et overordnet prinsipp for boligsosialt arbeid i Lillehammer kommune: «Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud.» I tillegg ble det vedtatt fire strategier. Disse er fulgt opp med resultatindikatorer i Strategi- og økonomiplan , som igjen er blitt utgangspunkt for aktivitetsdelen av Programplan

6 6 Strategi Tiltak Resultatindikator Resultat pr Status Avvik med begrunnelse A) Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. 1. Informere boligsøkere og leietakere om kommunens boligsosiale prinsipp og strategier 2. Informere boligsøkere og leietakere om boligmarked, boligkjøp og Husbankens virkemidler. 3. Gi nødvendig boveiledning/botrening/ bo-oppfølging 4. Utnytte Husbankens virkemidler startlån og bostøtte maksimalt og i sammenheng. 5. Utnytte og søke å utvide Husbankens ordning med boligtilskudd. 6. Dialog med bankene om prinsipper for fullfinansiering av boligkjøp for vanskeligstilte. 7. Utfordre LOBB mht. bygging av lei først kjøp siden -boliger. 10 husstander som i 2011 bodde i kommunal bolig, er etablert i egen, eid bolig. Låneramme for startlån = 50 mill. Opprettet tapsfond. 6 husstander som kom fra kommunal bolig i 2011 og 2012 er etablert i egen, eid bolig ved hjelp av startlån én har fått tilsagn om startlån. Låneramme = 50 mill. Delvis (60-70 %) Gjennomført (100 %) Ikke (0 %) Uvisst om det er mulig å oppnå 100% fordi startlånerammen nå (aug. 2012) er brukt opp. Det vil bli søkt om å få opprette tapsfond høsten 2012 med utgangspunkt i boligtilskuddsmidler som står igjen fra 2011.

7 7 Strategi Tiltak Resultatindikator Resultat pr Status Avvik med begrunnelse B) Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet, og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset. 1. Nye leietakere: Gjennomføre kartleggingssamtale med alle boligsøkere før søknadsbehandling. 2. Nåværende leietakere: Vurdere mulighet for etablering i egen bolig i samarbeid med leietaker selv. 3. Utvikle og ta i bruk Boplan som verktøy ved alle nye boligtildelinger og alle kontraktsfornyelser. Boplan er en gjensidig forpliktende avtale mellom leietaker og kommunen om tiltak, aktivitet og tjenester som skal lede fram mot etablering i egen, eid bolig. Ansvars- og oppgavefordeling mellom TO ene skal framgå tydelig. Boplan er vedlegg/tillegg til husleiekontraktene. 10 % av alle som leier kommunal bolig har egen Boplan. Alle som har Boplan får den avtalte oppfølgingen. Alle kommunens leiekontrakter med vanskeligstilte på boligmarkedet er tidsbegrenset der det etisk forsvarlig og eksisterende leiekontrakt ikke er til hinder. (20%) Alle nye kontrakter har fra 2012 max. varighet på tre år. Bare 20 leiekontrakter er tidsubegrensede. Alle nye og fornyede kontrakter har varighet på max. tre år, med unntak av 15 fornyede kontrakter som har en ramme på fem år Ikke (0 %) Gjennomført (100 %) Gjennomført (100 %) Vi har ikke kommet i gang med utviklingen av Boplan i vår har hatt fokus på kartlegging i første rekke. Utsatt til høsten Femårskontrakter er gitt der husstanden trolig vil ha et permanent behov for kommunal bolig.

8 8 Strategi Tiltak Resultatindikator Resultat pr Status Avvik med begrunnelse C) De som ikke selv ser seg i stand til og etter omfattende vurdering ikke synes i stand til å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste tre-fem år, skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. D) Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer. Tiltak som følger av foranalysen og ikke er omtalt i det foregående se kap. 3 Igangsatte/planlagte delprosjekt 1. Gjennomføre alle tiltak under pkt. B for den enkelte leietaker. 2. Samle tilgjengelig kunnskap om boligbehov; både ordinære og tilpassede boliger. 3. Gjennomgå eksisterende boligmasse med fokus på hensiktsmessighet i forhold til innmeldte behov. 4. Utarbeide handlingsplan for kjøp/salg/bygging av boliger tilpasset boligsøkernes/leietakernes behov. (Bolighandlingsplan 2012) 1. Fokusere spesielt på beliggenhet i bolighandlingsplan og ved alle kjøp og byggeprosjekter i forkant av at planen ferdigstilles. 2. Kommunale boliger skal ha alminnelig, god standard ved innflytting. Leanprosesser Kompetanseheving Delprosjekt Uteteam Delprosjekt Barnefattigdom Delprosjekt Ungdom Handlingsplan for boliger ferdigstilt i Salg av uhensiktsmessige boliger har startet i hht plan. Kjøp av hensiktsmessige boliger har startet i hht plan. Resultatindikatorene her etableres med utgangspunkt i bolighandlingsplanen i For samtlige: Er godt igangsatt Kartlegging av boliger og gjennomgang av boligbehov er (pkt. 2 og 3). Handlingsplanen skal foreligge til behandling i november. Eiendomssjefen har meldt inn behov for kr 20 mill. årlig i kommende fireårsperiode til kjøp og bygging av boliger til vanskeligstilte. Det tas bevisst hensyn til beliggenhet ved kjøp av nye boliger. Det vil ila høsten bli utarbeidet sjekkliste for å kvalitetssikre standard ved innflytting Delprosjektene Uteteam og Barnefattigdom er godt i gang og oppnår gode resultater. Leanprosess på boligtildeling og «boligflyt» vil bli i høst. Delvis (40 %) Delvis (40 %) Delvis (40 %) Kombinasjonen av personlige forhold hos noen av bidragsyterne +programleder, samt streik, gjorde at vi ikke kom i havn. Resultatindikatorer mangler fortsatt, i og med at bolighandlingsplanen ikke er sluttført. Delprosjekt Ungdom er fortsatt ikke kommet i gang pga vansker med å finne en bærende idé og dermed også å forankre prosjektet i og utenfor kommuneorganisasjonen. Kompetanseheving er ikke satt i system venter på Strategisk kompetanseplan for Lillehammer kommune som kommer ila høsten.

9 9 Hvilke faktorer skyldes eventuelle avvik i framdrift, resultat eller økonomi? Bolighandlingsplanen skulle i utgangspunktet foreligget til behandling i juni. Pga. personlige forhold og streik blant flere av de sentrale aktørene, ble dette ikke mulig å få til. I samråd med programansvarlig har man nå valgt å gi arbeidet tid fram til november, slik at planen kan foreligge i forkant av budsjettbehandlingen for Bolighandlingsplanen skulle vært utgangspunkt for svært mye av den planlagte aktiviteten i Hva har vært utløsende faktorer for at aktiviteter har gitt gode resultater? Boligsosialt prinsipp og de fire strategiene ser ut til å være godt innarbeidet i de ansattes bevissthet i de ulike tjenesteområdene. Det betyr i praksis at man «drar i samme retning» og i større grad enn tidligere har felles forståelse for hovedutfordringer og bedre kontakt på tvers av ulike tjenesteområder. På den måten blir det også enklere å finne fram til gode løsninger. Er det justeringer mht. hvilke samarbeidspartnere som er involvert i programarbeidet? Programarbeidet har hittil for det meste hatt deltakelse fra Lillehammer kommune (pol./adm.), noe som har vært naturlig mht. den prosessen som har foregått i tilknytning til utarbeidelse av prinsipp og strategier. Nå når vi er i gang med de ulike tiltakene, er vi i ferd med å knytte kontakt med Frelsesarmeen (driver jobbtilbudet «Jobben» for rusmiddelavhengige) og boligbyggelaget USBL. Etter hvert som behovet melder seg, vil vi kontakte flere; det kan være brukerorganisasjoner, 2.linjetjenesten, fylkeskommunen, fylkesmann m.fl. avhengig av tiltakets art. Oppdatert om programorganisering - beskriv eventuelle endringer i hvordan programmet er organisert og forankret i organisasjonen og i plandokumenter i kommunen Styringsgruppa besto tidligere av kommunalsjef (programansvarlig), rådmann, økonomisjef og strategi- og utviklingssjef. Etter rådmannsskifte og erkjennelsen av at vi nå er over i gjennomføringsfasen, består gruppa av de tre kommunalsjefene som har instruksjonsmyndighet over samtlige tjenesteområdeledere, samt økonomisjef og strategi- og utviklingssjef. Programgruppa representerer de samme tjenesteområdene som før, men noen medlemmer er skiftet ut pga. endringer i arbeidsoppgaver. Det er også etablert en følgegruppe til programarbeidet for å sikre forankringen på tjenesteområdeledernivå. Styringsgruppa og følgegruppa har møter forholdsvis sjelden på dette stadiet i prosessen (1-2 ganger i halvåret), mens programgruppa fortsatt møtes to timer hver 14. dag. Det boligsosiale arbeidet er godt innarbeidet i Strategi- og økonomiplan også for perioden ; nytt av året er at også investeringsbehov er synliggjort i rådmannens forslag som nå foreligger. Boligsosialt arbeid er nevnt i kommunens planstrategi og i kommuneplanens arealdel. Denne halvårsrapporten er utarbeidet av programleder Mariann Dannevig og er ikke behandlet verken i programgruppa eller styringsgruppa. Eventuelle feil og mangler er derfor ene og alene hennes ansvar.

10 Formidling av erfaringer og eksempler på godt arbeid (synliggjøring av taus kunnskap) Mye av det som skjer innen boligsosialt arbeid kan vanskelig måles, men formidling av erfaringer gjennom gode eksempler kan illustrere hvilke resultater og effekter som kan oppnås. Fortell et par case fra ditt arbeid i 2012 i en slik form at de kan publiseres på våre nettsider og presenteres til programmets oppdragsgivere. Flere vanskeligstilte på boligmarkedet skal ha egnede boliger er programmets hovedmål. Er det noe som kan trekkes fram på dette punktet som ikke er framkommet i øvrige punkter i rapporteringen? Finnes det gode eksempler på hvordan kommunen har jobbet med boligetablering som ikke er fremvist tidligere og som dere vil løfte fram? Eksemplene skal vise oppnådde resultater fra programmet i Dersom erfaringene allerede er publisert, husk å legge inn en lenke. Godt eksempel 1 (maks 1 side) Solskinnshistorie knyttet til Uteteamets arbeid: Det har vært dugnad i den kommunale blokka der det bor både rusmiddelavhengige og flyktninger. Fellesarealer og uteområder er ryddet i fellesskap; de aller fleste har bidratt, og containere er fylt opp med skrot og skrammel som har blitt samlet opp av ulike beboere over år. Dagen etter når containerne er fjernet, stikker vaktmester innom for å skifte en lyspære i oppgangen. Der finner han til sin forbauselse en av de «gamle gutta» i ferd med å vaske trappen ikke akkurat et vanlig syn. På spørsmål om hva i all verden som har fått ham til det, svarer han at «det er blitt så fint og ryddig her, så jeg fikk lyst til å gjøre rent også!»