Gutten en fløyte av selju skar, av selju skar - og prøvde om tonen der inne var, der inne var. Bjørnstjerne Bjørnson

Transkript

1 Gutten en fløyte av selju skar, av selju skar - og prøvde om tonen der inne var, der inne var. Bjørnstjerne Bjørnson Christian Skredsvig: «Gutten med seljefløyten» Bildet er malt ved Dælivann i Bærum mens Skredsvig bodde på gården Fleskum. Fagplan for tverrfløyte Råde kommunale kulturskole

2 Historikk og bruksområde Fløyte er et instrument i treblåserfamilien. De første tverrfløytene var laget av tre og hadde hull man dekket med fingrene. Etter hvert ble det laget klaffer over hullene, og fløyta ble produsert i metall for å forsterke lyden. Før dette ble bare blokkfløyta brukt i orkester, fordi traversofløyten (den opprinnelige tverrfløyta) ikke bar godt nok. Nå brukes den i skolekorps, orkester og som soloinstrument. Tverrfløyta fikk navnet fordi den holdes til siden. Lyd produseres ved at man blåser over et hull. Tonehøyde bestemmes ved at man trykker ned forskjellige kombinasjoner av de seksten klaffene, og ved endringer i luftstrømmen. Registeret på en tverrfløyta spenner fra enstrøken C (C 1 ), og opp til firstrøken C (C 4 ). Mål Målet med undervisningen ar at eleven skal oppleve spilleglede, faglig styrke, trygghet, Kreativitet, og gode musikkopplevelser. Utvikle sin egen musikalitet, og gleden ved å kunne spille. Utvikle instrumentale ferdigheter og evne til formidling. Utvikle evnen til samspill og mellommenneskelige samhandlinger. Bli en aktiv lytter som er i stand til å velge innenfor et mangfoldig musikktilbud. Få tiltro til sine egne skapende evner. Bli ressurspersoner som kan bidra til å utvikle musikklivet i nærmiljøet. Undervisningsform Det blir som hovedregel gitt enkeltundervisning. Foresatte skal/bør være til stede på timen. Hvor lenge dette er aktuelt, avtales i det enkelte tilfelle med lærer. Det undervises i 30 minutters økter, 30 uker i året. Eleven skal også ha samspilltrening i større og mindre grupper. Konsertopptreden er da ofte ett av målene. Det er viktig at elevene opplever begge disse undervisningsformene, da de utfordrer ulike sider ved fløytespillet, og elevens evne til selvstendighet, samarbeid og sosialisering. Øving/hjemmearbeid For at eleven skal få mest mulig glede med instrumentet sitt, er det viktig at foresatte sammen med eleven, skaper gode og rolige rammer rundt øvingen. Dette vil gi mulighet for en jevn og god progresjon. Foresatte plikter (jfr. kulturskolens reglement og retningslinjer) å sette av tid til daglig øving i hjemmets timeplan. Utstyr Instrument: Korpselever låner instrumenter av korpset. Øvrige elever må som hovedregel holde instrument selv. Disse kan dog forhøre seg med korpset om å leie instrument derfra. Fløyteetuiet skal foruten fløyta inneholde: Pussepinne og en tynn smal klut. Opplæringsmateriell/noter: Foresatte må kjøpe dette selv på anvisning fra lærer. Notestativ: Eleven skal ha notestativ hjemme, dette for å unngå belastningsskader og dårlig kroppsholdning. Speil: Eleven skal ha tilgang på veggspeil i øvingssituasjonen, dette for å unngå belastningsskader og dårlig kroppsholdning.

3 De første ukene som fløyteelev Eleven lærer å behandle instrumentet (sette sammen, tørke, pusse, behandle varsomt) Eleven lærer å holde instrumentet riktig, og blir introdusert for hensiktesmessig arbeidsstilling Eleven arbeider med å få lyd i fløyta / blåseteknikk Eleven introduseres for noter Til timene skal eleven alltid ha med Eget instrument Pussefille og pussestav Ringperm Spillebøker Leksearket (blir satt i ringpermen) Blyant/viskelær (lærer ber om dette når det blir nødvendig) Det er viktig at foresatte følger opp eleven hjemme. Derfor bør en foresatt være til stede på timen. Undervisningsinnhold Nybegynnere (Normert tid: 1 år) Bli kjent med fløyta Grunnleggende pusteteknikk Grunnleggende artikulasjonteknikk (tungespill) Notelære: Notenavn og grep fra c 1 til c 3 Hevede og senkede tonetrinn: # og b Rytmelesing - enkle rytmer, åttedeler, firedeler, halvnoter, helnoter, punkteringer, med tilsvarende pauser. Vite hva takt-art, takt og taktstrek er. Spille i de mest tradisjonelle taktartene som 4/4, 3/4, 2/4 og 6/8 Enkle musikkutrykk og symboler Bli kjent med å spille utenat Øve inn enkle solo stykker, med piano eller 2 fløyter Eksempler på lærebøker: «Midt i Blinken» Lærebok 1 og 2, E. N. Krøger, E. Vannebo, S.I. Mortensen. Norsk Musikforlag. «Schule für Böhmflöte» Teil I, Emil Prill, Zimmermann Frankfurt «Learn as you play flute», P. Wastall, Boosey and Hawkes edition. «24 Little Melodic studies», M. Moyse, A. Leduc Paris. «58 Esercizi per flauto» G. Gariboldi, Berben Italia. Normert øvingsmengde: 15 minutter daglig

4 Mellomstadiet (Normert tid: Fra 2 til 4 år) Videreutvikle klang Videreutvikle spilleteknikk Videreutvikle teorikunnskaper Videreutvikle pusteteknikk Videreutvikle artikulasjonteknikk Notenavn og grep i alle 3 oktaver Skalaer opp til 4# og 4b Øve inn solostykker eller med piano eller 2 fløyter fra barokkmusikk til samtidmusikk Eksempler på lærebøker: «Schule für Böhmflöte» Teil I & II, Emil Prill, Zimmermann Frankfurt «École de la flûte» op. 51, n.1 og n. 2. L. Hugues, Ricordi ed. «Der Fortschritt Im Flotenspiel» op. 33 n.1. E. Kohler Zimmermann, Frankfurt. «De la Sonorite: Art et Technique», M. Moyse, A. Leduc Paris. «17 Grands Exercices Journaliers de Mecanisme pour Flute» P. Taffanel, Ph. Gaubert A. Leduc Paris. Normert øvingsmengde: 25 minutter daglig Viderekomne elever ( fra 4 år) Eleven blir introdusert for andre fløytetyper og spilleteknikker, som seljefløyte, tinnfløyte etc. Videreutvikle klang Videreutvikle spilleteknikk Videreutvikle teorikunnskaper Videreutvikle pusteteknikk Videreutvikle artikulasjonteknikk Spille skalaer opp til 7 # og 7 b Forståelse for ulike musikkstiler. Øve inn solo stykker eller med piano eller flere fløyter fra barokkmusikk til samtidmusikk Skal lære standard fløyterepertoar, som Bach-sonater, Mozart G-dur fløytekonsert Eksempler på lærebøker : «Schule für Böhmflöte» Teil II, Emil Prill, Zimmermann Frankfurt «École de la flûte» op. 51, n.3 og n. 4. L. Hugues, Ricordi ed. «Der Fortschritt Im Flotenspiel» op. 33 n. 2, E. Kohler, Zimmermann, Frankfurt. «De la Sonorite: Art et Technique», M. Moyse A. Leduc Paris. «17 Grands Exercices Journaliers de Mecanisme pour Flute» P. Taffanel, Ph. Gaubert, A. Leduc, Paris. «30 esercizi» op. 100, R. Galli, Ricordi ed. «18 kleine studien» op. 41 J. Andersen «24 studien» op. J. Andersen 30 Normert øvingsmengde: minutter daglig

5 Konserter/opptredener Kulturskolen arrangerer hvert år både enkle huskonserter/intimkonserter, institusjonskonserter og større offentlige konserter, i tillegg til opptredener på andre arenaer som kulturskolen får forespørsler om. Konsertfremføring ses på som en viktig del av undervisningen, og en forlengelse av elevens arbeidsprosess. Det er viktig at elevene deltar på flere slike arrangement årlig. Læreren avgjør i hvilket fora du er klar til å opptre i. Evaluering Uformell evaluering skjer kontinuerlig i undervisningssituasjonen, i det eleven får veiledning og tilbakemelding på det arbeidet som gjøres hjemme. Det gjennomføres elev- og foreldresamtale én gang i semesteret. Her gjøres en oppsummering av måloppnåelse, blant annet sett i forhold til fag- og undervisningsplanen, og hvor veien går videre.