Komitémøte REK midt
|
|
- Arnfinn Samuelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Komitémøte REK midt Generelt Møtedato Sted Status 1. etg Bygg for samfunnsmedisin Referat Endelig Dokumentdato Til dagsorden Tilstede: Sven Erik Gisvold, leder (Medisin) Olav Sletvold, vara for leder (Medisin) Siri Forsmo, nesteleder (Medisin) Kjellrun T. Englund (Psykologi) Tore Knut Meland, vara (Pasientforening) Anne G. Vinsnes (Norsk Sykepleierforbund) Bjørn Myskja (Etikk) Endre Lysø (Lekrepresentant) Sverre Erik Jebens (Jus) Sekretariatet Kontorsjef Arild Hals Førstekonsulent Anneli Pellerud Nye søknader 2010/665 Amplitudemodulasjon og frekvens diskriminering i individer iført ipods/mp3 spillere Dok.Nr. 2010/665-1
2 Vinay Vinay Nagaraj, NTNU s prosjektomtale Recent advances in entertainment technology have attracted a wide number of people. Such devices include the use of ipods/mp3 players. These instruments provide a closed environment for the individual to listen to music. It is worth noting that the main parameters for music appreciation are the frequency and intensity measures. These measures help in sound quality perception. The changes in the perception mode through earphones from the ipods/mp3 players have not been studied in detail earlier. Such measures provide useful information about cochlear sound processing in individuals who use these devices compared to those who do not. This study aims to compare the amplitude modulation and frequency discrimination abilities in individuals who use these devices versus those individuals who do not use these devices. It should be emphasized that these individuals will not be encouraged to use the ipods/mp3 players, but will be those individuals who use them as their normal lifestyle Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Komiteen viser til prosjektprotokoll og til målsetting og plan for gjennomføring og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf Komiteen viser til at det i skjema er ufullstendig opplysninger om hvem som er forskningsansvarlig. kan ikke være kontaktperson hos den forskningsansvarlige institusjon, det naturlige er at instituttleder står som kontaktperson, og komiteen ber om å få det bekreftet. - Komiteen viser til prosjektprotokollen og stiller et spørsmål om hvordan deltakerne blir rekruttert til dette prosjektet, og også hvor mange som det er nødvendig å inkludere for å få styrke nok til at det kan trekkes sikre konklusjoner. Komiteen savner også en kort utreding om hvordan en vil sikre seg at deltagerne er friske personer. - Alle deltakere må tilbys gavekort, så får heller de som ikke ønsker det avslå å motta dette. - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Det må opplyses i informasjonsskrivet at slik oppbevaring blir gjennomført. Følgende tekst kan brukes: "Av kontrollhensyn blir grunnlagsdata oppbevart forsvarlig nedlåst fram til??.??.2??? (En dato, minimum 5 år etter prosjektslutt). Deretter vil data bli slettet. Det er "navn på prosjektleder/eller dataansvarlig" som er ansvarlig for datamaterialet i denne perioden. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet". - Komiteen ber om å få tilsendt revidert informasjonsskriv. Komiteens leder får fullmakt til å
3 vurdere det reviderte skrivet, og denne godkjenning må være klar før prosjektet settes i gang. All informasjon, muntlig og skriftlig må være på norsk. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig et kan påklages og klagefristen er tre 2010/666 Effekt av røyking på frequency tuning kurver Dok.Nr. 2010/666-1 Vinay Vinay Nagaraj, Dept of Electronics & Telecommunications s prosjektomtale Cigarette smoking is known to affect the functioning of various systems in our body. One such system known to be susceptible for damage is the hearing system. Specifically, cigarette smoking is known to cause damage to the inner ear structures. This may lead to changes in the sound perception in the two main parameters of sound - frequency and intensity. There is lack of evidence in the studies that report the frequency perception in individuals who smoke cigarettes thereby providing useful insight into the functional mechanism of the inner ear in sound perception. This study aims to compare the frequency tuning curves in individuals who smoke and who do not smoke cigarettes. It should be emphasized that these individuals will not be encouraged to smoke cigarettes, but will be those individuals who do this as part of their lifestyle. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt
4 - Komiteen viser til prosjektprotokoll og til målsetting og plan for gjennomføring og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf Komiteen viser til protokollen savner en mer nøyaktig beskrivelse av hva som kan kategoriseres som en "røyker", hvor mange sigaretter pr dag? Det må også klargjøres om det er snakk om akutt røykeksponering eller om det er snakk om å inkludere faste røykere. Det må i tillegg gis en vurdering av hvor mange som skal inkluderes for at dette kan gi svar på spørsmålene som stilles. Det må med andre ord gjøres en styrkeberegning i prosjektet. Komiteen ber om å få en kommentar til disse punktene og leder, nestleder og repr. for psykologi får fullmakt til å gi endelig vurdering og godkjenning av prosjektet. - Alle deltakere må tilbys gavekort, så får heller de som ikke ønsker det avslå å motta dette. - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Det må opplyses i informasjonsskrivet at slik oppbevaring blir gjennomført. Følgende tekst kan brukes: "Av kontrollhensyn blir grunnlagsdata oppbevart forsvarlig nedlåst fram til??.??.2??? (En dato, minimum 5 år etter prosjektslutt). Deretter vil data bli slettet. Det er "navn på prosjektleder/eller dataansvarlig" som er ansvarlig for datamaterialet i denne perioden. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet". - Komiteen ber om å få tilsendt revidert informasjonsskriv. Komiteens leder får fullmakt til å vurdere det reviderte skrivet og denne godkjenning må være klar før prosjektet settes i gang. All informasjon, muntlig og skriftlig må være på norsk. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig et kan påklages og klagefristen er tre 2010/673 Hjertefunksjon og blodtrykk ved sykling og styrketrening Dok.Nr. 2010/673-1
5 Trine Karlsen INSTITUTT FOR SIRKULASJON OG BILDEDIAGNOSTIKK s prosjektomtale Hjertets slagvolum stiger seg med økende grad av fysisk aktivitet og følger kondisjonsnivå med størst økning hos godt trente utøvere. Hjertets slagkapasitet og blodtrykk under utholdehets og styrketrening er kartlagt i begrenset grad. Det er få studier av nyere dato hvor blodtrykk og hjertefunskjon er målt under hard styrke trening. Inaktivitet er utbredt blant hjerte kar pasienter, men muskelsvinn som en konsekvens. Et viktig tiltak for å forebygge dette vil være å implementere styrketrening i behandling av disse pasientene. En økt forståelse av hjertefunksjon og blodtrykksendringer under både utholdenhet og styrketrening er derfor viktig for å kunne vurdere kardiovaskulær sikkerhet forbundet med fysisk trening. Formålet med studien er å undersøke endringen i hjertefunksjon med økende sykkel og legg press belastning, sammenligne slagvolum i hvile og under belastning målt ved 3 ulike målemetoder. og undersøke arterielt blodtrykk under progredierende sykling og beinpress. Humant biologisk materiale Nei Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Varamedlem Olav Sletvolds habilitet ble vurdert og han ble ikke funnet inhabil. - Komiteen viser til prosjektprotokoll og til målsetting og plan for gjennomføring og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf Det skal inkluderes hjertepasienter og komiteen forutsetter at det blir etablert tilfredsstillende beredskap ved gjennomføringen av prosjektet. - Komiteen etterlyser en bedre presisering av hvilken risiko som ligger i å delta i et slikt prosjekt. Komiteen innser at risiko er liten, men det er likevel viktig at deltakere er godt informert om hva dette innebærer, at det er en viss risiko for komplikasjoner. - Komiteen ber om en orientering hvordan pasienter rekrutteres. - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Det må opplyses i informasjonsskrivet at slik oppbevaring blir gjennomført. Følgende tekst kan brukes: "Av kontrollhensyn blir grunnlagsdata oppbevart forsvarlig nedlåst fram til??.??.2??? (En dato, minimum 5 år etter prosjektslutt). Deretter vil data bli slettet. Det er "navn på prosjektleder/eller dataansvarlig" som er ansvarlig for datamaterialet i denne perioden. Instanser som kan tenkes å
6 kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet". - Komiteen ber om å få tilsendt revidert informasjonsskriv. Komiteens leder får fullmakt til å vurdere det reviderte skrivet, og denne godkjenning må være klar før prosjektet settes i gang. All informasjon, muntlig og skriftlig må være på norsk. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig et kan påklages og klagefristen er tre 2010/674 Beskyttelsesmekanismer i cochlea Dok.Nr. 2010/674-1 Vinay Department of Electronics & Telecommunications, NTNU s prosjektomtale The sensory hair cells in the cochlea called as the outer hair cells are important for sound perception in humans. The functioning of the normal cochlea depends upon the operation of an active mechanism that is linked to the integrity of the outer hair cells. These cells are known to act as cochlear amplifiers providing gain for lower level sounds and compressing the higher level sounds in individuals with normal hearing. However, the outer hair cells may not show the property of an active mechanism when they are functionally vulnerable due to exposure to music/noise. Hence it may be hypothesized that the normally functioning outer hair cells may act as a protection mechanism to the cochlea at higher sound levels and this property may be absent in non-functional outer hair cells. Kvantitativt Prosjektstart
7 Prosjektslutt Komiteen viser til prosjektprotokoll og til målsetting og plan for gjennomføring og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf Komiteen viser til protokollen og til at det ikke er ført opp noen referanser. Protokollen burde ellers gjennomarbeides bedre. Det vises særlig til at det er mye som skal kontrolleres og en grundig protokoll er en forutsetning for at slike prosjekter kan gjennomføres tilfredsstillende. - Komiteen ber om å få tilsendt revidert informasjonsskriv. Komiteens leder får fullmakt til å vurdere det reviderte skrivet, og denne godkjenning må være klar før prosjektet settes i gang. All informasjon må være på norsk. - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Det må opplyses i informasjonsskrivet at slik oppbevaring blir gjennomført. Følgende tekst kan brukes: "Av kontrollhensyn blir grunnlagsdata oppbevart forsvarlig nedlåst fram til??.??.2??? (En dato, minimum 5 år etter prosjektslutt). Deretter vil data bli slettet. Det er "navn på prosjektleder/eller dataansvarlig" som er ansvarlig for datamaterialet i denne perioden. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet". - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig et kan påklages og klagefristen er tre 2010/676 Motorisk kontroll etter operasjon av totalprotese kne Dok.Nr. 2010/676-1
8 Studium Nivå Joakim Bjerke Joakim Bjerke Motorisk adferd PhD s prosjektomtale Dette prosjektet omhandler analyse av motorisk adferd og belysing av muskelaktivitet hos pasienter som har gjennomgått en unilateral total kneprotese-operasjon. Den eksperimentelle protokollen vil fokusere på bevegelsesanalyse i vårt laboratorium ved HIST med fokus på funksjonelle bevegelser som gange, gange i trapp (opp/ned), posturell kontroll under statiske balanseoppgaver, styrketesting, spørreskjema. Utfallet av prosjektet er viktig for evaluering av total protese for kne med henhold til effektene denne operasjonen har for motorisk adferd i daglige aktiviteter, og deres følte knefunksjonsnivå og livskvalitet. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Olav Sletvolds habilitet ble vurdert og han ble ikke funnet inhabil. - Komiteen viser til prosjektprotokoll og til målsetting og plan for gjennomføring og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf Komiteen viser til at det i skjema er ufullstendig opplysninger om hvem som er forskningsansvarlig. kan ikke være kontaktperson hos den forskningsansvarlige, det naturlige er at instituttleder/avdelingsleder står som kontaktperson, og komiteen ber om å få det bekreftet. - Dette prosjektet har etter komiteens oppfatning en målsetting som gjør det naturlig at det tilknyttes en ortoped som medarbeider, og komiteen ber prosjektleder vurdere dette. Komiteen savner også en utreding om hvordan en får rekruttert pasienter, og her må det gjøres en medisinsk vurdering som legges til grunn ved inklusjon og eksklusjon. - Dersom prosjektleder har bachelorgrad og kun det, må prosjektmedarbeider stå som prosjektleder, da det kreves vitenskapelig kompetanse. - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Det må opplyses i informasjonsskrivet at slik oppbevaring blir gjennomført. Følgende tekst kan brukes: "Av kontrollhensyn blir grunnlagsdata oppbevart forsvarlig nedlåst fram til??.??.2??? (En dato, minimum 5 år etter prosjektslutt). Deretter vil data bli slettet. Det er "navn på prosjektleder/eller
9 dataansvarlig" som er ansvarlig for datamaterialet i denne perioden. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet". - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig et kan påklages og klagefristen er tre 2010/679 Samtalegrupper for personer med autismespektertilstander som Asperger syndrom Dok.Nr. 2010/679-1 Studium Nivå Ellen Saur Høgskolen i Nord-Trøndalag master i tverrfaglig helse og sosialfag master s prosjektomtale Bakgrunn for prosjektet er erfaringer fra behandlingsgruppe hvor pasientene hadde diagnose Asperger syndrom(as) og andre Autismespektertilstander(AST). Diagnosene kjennetegnes ved at mennesker som har dem, har vanskelig for å forstå andre i sosialt samspill og andres følelsesmessige reaksjoner. Å forstå og tolke kommunikasjon, da særlig nonverbal, er vanskelig. Mange plages av isolering, ensomhet, angst og depresjoner, også andre psykisk lidelser forekommer hyppig i denne gruppen. Til tross for sine sosiale vansker, virket det som pasientene fungerte bra sammen i denne gruppen, og tidligere forskning og fagartikler fra lignende grupper beskriver samme erfaring. Formålet med prosjektet er å gjennomføre et kvalitativt forskningsprosjekt hvor pasienter i målgruppen intervjues, individuelt, eller i fokusgrupper for å få frem og systematisere deltakernes opplevelser, som grunnlagsinformasjon til utvikling av nye gruppetilbud, og for å øke kunnskap og videre forskning. Kvalitativt
10 Prosjektstart Prosjektslutt Komiteen viser til prosjektprotokoll og til målsetting og plan for gjennomføring og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf Komiteen viser til at det kan være en særlig utfordring å ha pasienter med denne diagnosen i gruppesamtaler da de kan ha problemer nettopp å opptre i grupper. Komiteen vil understreke at alle i fokusgruppeintervjuet må samtykke til deltakelse. Det er oppgitt at det skal inkluderes mellom 10 og 50, og det er uklart hva som ligge i dette. Betyr dette at det er usikkert hvor mange det vil være som sier ja til å delta, eller er det andre begrunnelser for et så vidt inklusjonstall? Komiteen ber om en kommentar til dette. - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Det må opplyses i informasjonsskrivet at slik oppbevaring blir gjennomført. Følgende tekst kan brukes: "Av kontrollhensyn blir grunnlagsdata oppbevart forsvarlig nedlåst fram til??.??.2??? (En dato, minimum 5 år etter prosjektslutt). Deretter vil data bli slettet. Det er "navn på prosjektleder/eller dataansvarlig" som er ansvarlig for datamaterialet i denne perioden. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet". - Komiteen ber om å få tilsendt revidert informasjonsskriv. Komiteens leder får fullmakt til å vurdere det reviderte skrivet, og denne godkjenning må være klar før prosjektet settes i gang. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig et kan påklages og klagefristen er tre
11 2010/682 Omsorg og behandling av personer med KOLS: betydningen av kjønn, sosioøkonomisk status og geografi Dok.Nr. 2010/682-1 Pål Erling Martinussen SINTEF Teknologi og samfunn s prosjektomtale Det har vært en økende forekomst av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) de siste årene. KOLS var den sjette viktigste dødsårsak i 1990, og i 2020 er det ventet at KOLS blir tredje viktigste dødsårsak i verden. Kunnskap om behandlingspraksis- og forløp og bruk av trygdeytelser er viktig både for å øke kvaliteten i behandlingen av slike lidelser, og for å få innsikt i hvordan innsats og ressurser fordeles og om dette henger sammen med sosioøkonomisk status til pasienten. Prosjektet fokuserer på betydningen av sosioøkonomisk status, kjønn og geografi for forbruket av og kvaliteten på tjenestene for disse pasientene. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Komiteen viser til prosjektprotokoll og til målsetting og plan for gjennomføring og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf Komiteen viser til at prosjektleder vil melde dette til NSD, men komiteen vil understreke at dette faller inn under myndighetsområdet for REK og melding til NSD er unødvendig med tanke på godkjenningsprosessen. Komiteen stiller videre et spørsmål om hvorfor dette er lagt opp som det er, hvorfor skal personnumrene innom SINTEF og hvorfor skal ikke de sendes direkte til SSB? Komiteen ber om en kommentar til de momenter som er nevnt over. - Komiteen viser til helseforskningsloven 35 og gir herved dispensasjon fra taushetsplikt, slik at opplysninger kan gis fra helsepersonell og registre uten hinder av taushetsplikt, til bruk i det beskrevne prosjektet. Komiteen godkjenner også at prosjektleder behandler personopplysninger uten samtykke fra den enkelte deltaker. kan delegere nødvendig tilgang til de andre personene som er nevnt i søknadens liste over medarbeidere. Komiteen begrunner vedtaket med at det vil være tilnærmet umulig å innhente samtykke fra KOLS-pasienter som inngår i de historiske datasom hentes inn. Videre finner komiteen at forskningsprosjektet er av vesentlig interesse for samfunnet og hensynet til deltakernes velferd og integritet er ivaretatt. - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet".
12 - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig et kan påklages og klagefristen er tre 2010/683 Spastisitet og håndfunksjon hos pasienter med cerebral parese Dok.Nr. 2010/683-1 Studium Nivå Karin Roeleveld NTNU, SVT fakultet NTNU: Ph.d.-programmet i helsevitenskap og master i bevegelsesvitenskap Ph.d. og master s prosjektomtale Cerebral parese (CP) er en av de vanligste årsakene til fysisk funksjonshemming hos barn/unge. Hos en stor andel av barn/unge med CP er spastisitet et fremtredende symptom og det er antatt at dette er en begrensende faktor for funksjon og aktivitet. Imidlertid viser studier at også andre faktorer, som for eksempel redusert muskelstyrke, kan ha en like stor betydning for funksjons- og aktivitetsbegrensningene. Metodiske forhold knyttet til både definisjon av og identifisering og evaluering av spastisitet gjør det vanskelig å dra sikre konklusjoner m.h.t. betydning for funksjon og aktivitet. Målene med denne studien er å øke kunnskapen om 1) spastisitet og 2) hvilken betydning spastisitet har for funksjon og aktivitet. I tillegg skal reliabilitet av spastisitetsevalueringene studeres. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt
13 - Komiteen viser til prosjektprotokoll og til målsetting og plan for gjennomføring og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf Komiteen viser til informasjonsskrivet og ber om at det blir gitt en klarere beskrivelse om mulig smerte - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Det må opplyses i informasjonsskrivet at slik oppbevaring blir gjennomført. Følgende tekst kan brukes: "Av kontrollhensyn blir grunnlagsdata oppbevart forsvarlig nedlåst fram til??.??.2??? (En dato, minimum 5 år etter prosjektslutt). Deretter vil data bli slettet. Det er "navn på prosjektleder/eller dataansvarlig" som er ansvarlig for datamaterialet i denne perioden. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet". - Komiteen ber om å få tilsendt revidert informasjonsskriv. Komiteens leder får fullmakt til å vurdere det reviderte skrivet, og denne godkjenning må være klar før prosjektet settes i gang. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig et kan påklages og klagefristen er tre 2010/696 VEND RISK-studien Dok.Nr. 2010/696-1 Bård Kulseng St. Olavs Hospital
14 s prosjektomtale BAKGRUNN: Epidemiologiske data fra vår egen helseregion viser at prevalens av overvekt og fedme øker dramatisk. Det samme gjør type 2-diabetes (DM2). Samtidig vet vi at vekttap forebygger/utsetter debut av DM2. Intervensjon rettet mot mennesker i risikosonen kan gi store besparelser både for individ, helsevesen og samfunn. Det eksisterer imidlertid få tilbud med hensikt å forebygge DM2 hos mennesker med økt risiko. Denne type forebyggende virksomhet bør etableres på kommunalt nivå og i samarbeid med distriktsmedisinske sentre. Spesialisthelsetjenesten vil bidra med kompetanseoverføring og evaluering. FORMÅL: Dette er et utviklingsprosjekt for etablering og utvikling av tiltak i Værnesregionens kommuner med hensikt å forebygge DM2 hos mennesker med forhøyet risiko (overvekt). Humant biologisk materiale Nei Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Komiteen viser til prosjektprotokoll og til målsetting og plan for gjennomføring og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Det må opplyses i informasjonsskrivet at slik oppbevaring blir gjennomført. Følgende tekst kan brukes: "Av kontrollhensyn blir grunnlagsdata oppbevart forsvarlig nedlåst fram til??.??.2??? (En dato, minimum 5 år etter prosjektslutt). Deretter vil data bli slettet. Det er "navn på prosjektleder/eller dataansvarlig" som er ansvarlig for datamaterialet i denne perioden. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet". - Komiteen ber om å få tilsendt revidert informasjonsskriv. Komiteens leder får fullmakt til å vurdere det reviderte skrivet, og denne godkjenning må være klar før prosjektet settes i gang. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig et kan påklages og klagefristen er tre
15 2010/698 Family and friends Dok.Nr. 2010/698-1 Bård Kulseng St. Olavs Hospital s prosjektomtale Regionalt senter for sykelig overvekt og Røros Rehabiliteringssenter har det siste året arbeidet med å analysere data fra de første årene med utprøvende fedmebehandling på Røros. Vi ønsker nå å bygge på den kompetansen vi har utviklet ved å gjennomføre nye studier ved Røros Rehabiliteringssenter og beskriver i denne protokollen en studie hvor vi undersøker betydningen av familie/nettverk for å opprettholde et vekttap oppnådd ved konservative metoder. Humant biologisk materiale Nei Både kvantitativt og kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt Komiteen viser til prosjektprotokoll og til målsetting og plan for gjennomføring og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf Komiteen viser til informasjonsskrivet og til samtykkeformularet og til at det deltaker og pårørende forplikter seg til å delta innenfor de rammer som er lagt i prosjektet. Komiteen ber om at dette blir endret slik at det står at en er villig til å delta uten noen betingelser. Det må stå i skrivet at en kan trekke seg fra prosjektet når som helst uten å måtte oppgi grunn for dette. - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Det må opplyses i informasjonsskrivet at slik oppbevaring blir gjennomført. Følgende tekst kan brukes: "Av kontrollhensyn blir grunnlagsdata oppbevart forsvarlig nedlåst fram til??.??.2??? (En dato, minimum 5 år etter prosjektslutt). Deretter vil data bli slettet. Det er "navn på prosjektleder/eller dataansvarlig" som er ansvarlig for datamaterialet i denne perioden. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet".
16 - Komiteen ber om å få tilsendt revidert informasjonsskriv. Komiteens leder får fullmakt til å vurdere det reviderte skrivet, og denne godkjenning må være klar før prosjektet settes i gang. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig et kan påklages og klagefristen er tre 2010/700 Kropp, mat og mening Dok.Nr. 2010/700-1 Bård Kulseng St. Olavs Hospital s prosjektomtale Det overordnede målet med piloten er å utvikle kunnskap om normalpsykologiske fenomener og psykopatologi som kjennetegner pasientgruppen som har patologisk overspising (PO) og overvekt, og som antas å ha betydning for behandlingsutfall. Denne kunnskapen skal bidra til at pasientene får relevant utredning og behandling på riktig tid og sted i behandlingskjeden. Kunnskapsutviklingen skal skje med utgangspunkt i utprøving og effektvurdering av et gruppeterapeutisk tilbud ledet av psykolog og fysioterapeut, ved Regionalt Kompetansesenter for Spiseforstyrrelser, DPS Stjørdal. Erfaringene som gjøres i piloten skal bearbeides og overføres til fagmiljø i primær- og spesialisthelsetjenesten som utreder og behandler pasienter med overvekt og PO/subklinisk PO i Helseregion Midt-Norge. Kunnskapen skal også danne grunnlag for RCTstudier som ser mer spesifikt på om det å behandle PO før kirurgisk- eller livsstilsbasert behandling har effekt på vedlikehold av vektreduksjon. Både kvantitativt og kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt
17 - Komiteen viser til prosjektprotokoll og til målsetting og plan for gjennomføring og finner at prosjektet har et forsvarlig og godt opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Det må opplyses i informasjonsskrivet at slik oppbevaring blir gjennomført. Følgende tekst kan brukes: "Av kontrollhensyn blir grunnlagsdata oppbevart forsvarlig nedlåst fram til??.??.2??? (En dato, minimum 5 år etter prosjektslutt). Deretter vil data bli slettet. Det er "navn på prosjektleder/eller dataansvarlig" som er ansvarlig for datamaterialet i denne perioden. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet". - Komiteen ber om å få tilsendt revidert informasjonsskriv. Komiteens leder får fullmakt til å vurdere det reviderte skrivet, og denne godkjenning må være klar før prosjektet settes i gang. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig et kan påklages og klagefristen er tre 2010/ timers simulert skiftarbeid Dok.Nr. 2010/701-1 Studium Nivå Ingunn Holmen Geving Randi Eidsmo Reinertsen Biologi PhD
18 s prosjektomtale Skiftarbeid er vanlig i offshoreflåten og det er især de lange 12 timers skiftordninger der utfordrer operatørenes kognitive yteevne. Om natta sees et generelt fall i kognitiv yteevne fra midnatt (2400) og til ut på morgenen (0600) og dette ansees som en sikkerhetsrisiko hos operatører i offshore flåten hvor både kognitiv yteevne og koordinasjon er viktig for optimal prestasjon. Dette fordi mange operasjoner utføres via joysticks og kontrollpaneler som krever optimal samhandling mellom mann og maskin. Studier har vist at en økt lysintensitet i omgivelsene forbedrer kognitiv funksjon under simulert skiftarbeide. Det er ukjent hvordan sammenhengen mellom kognitiv funksjon, koordinasjon, nattarbeid (12 timers skift) og lysintensitet påvirker skiftarbeideren under første natt på skiftarbeid. For å teste ut denne sammenhengen vil forsøkspersonene bli testet i 3 x 24 timers omganger i laboratorieomgivelser. Humant biologisk materiale Nei Både kvantitativt og kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt Komiteen viser til prosjektprotokoll og til målsetting og plan for gjennomføring og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf Komiteen viser til at det i skjema er ufullstendig opplysninger om hvem som er forskningsansvarlig. kan ikke være kontaktperson hos den forskningsansvarlige, og komiteen ber om å få det bekreftet hvem som skal stå som kontaktperson. - Komiteen viser til at dette er lagt med bare menn som deltakere. Komiteen mener at denne type studier bør inkludere begge kjønn da det kan være forskjeller på hvordan menn og kvinner reagerer i denne type situasjoner, og komiteen ber om en nærmere begrunnelse for hvorfor prosjektet er lagt opp med bare ett kjønn representert. - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Det må opplyses i informasjonsskrivet at slik oppbevaring blir gjennomført. Følgende tekst kan brukes: "Av kontrollhensyn blir grunnlagsdata oppbevart forsvarlig nedlåst fram til??.??.2??? (En dato, minimum 5 år etter prosjektslutt). Deretter vil data bli slettet. Det er "navn på prosjektleder/eller dataansvarlig" som er ansvarlig for datamaterialet i denne perioden. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet". - Komiteen ber om å få tilsendt revidert informasjonsskriv. Komiteens leder får fullmakt til å vurdere det reviderte skrivet, og denne godkjenning må være klar før prosjektet settes i gang. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig
19 et kan påklages og klagefristen er tre 2010/713 En 52 ukers studie hvor effekten av QVA149 skal sammenliknes mot NVA237 og Spiriva på KOLS-forverringer hos pasienter med alvorlig til svært alvorlig KOLS. Dok.Nr. 2010/713-1 Alf Magne Heggli Trondheim Lungelegesenter AS s prosjektomtale KOLS rammer ca 20 % av alle røykere, og i år 2020 forventes KOLS på verdensbasis å være den 3. største årsaken til død. Det er et stort udekket medisinsk behov i behandlingen av KOLS. Inhalasjonsterapi med "beta-2-agonister" (som Serevent og Ventolin ) og muskarinergantagonister (som Spiriva og Atrovent ) er etablert behandling og hyppig brukt mot KOLS. I dag finnes det ikke noe kombinasjonspreparat med langtidsvirkende beta-2-agonist og langtidsvirkende muskarinerg-antagonist. QVA149 er et slikt kombinasjonspreparat. QVA149 (110/50µg) er en kombinasjon av indacaterol (QAB149) - en beta-2-agonist - og glykopyrroniumbromid (NVA237) - en muskarinerg-antagonist. Studiens hovedformål: undersøke om QVA149 (110/50µg) er bedre enn NVA237 (50µg) når det gjelder hyppigheten av moderat til alvorlige eksaserbasjoner (forverring av KOLS-symptomer) i løpet av ett års behandling. Viktigste sekundærformål: samme som over, men hvor QVA149 sammenliknes mot tiotropium. Legemiddelutprøving - EudraCTnr Humant biologisk materiale Nei Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt
20 - Komiteen viser til prosjektprotokoll og til målsetting og plan for gjennomføring og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf Komiteen viser til informasjonsskrivet og finner dette omfangsrikt og vanskelig å forstå. Komiteen er klar over at det er utformet etter mal på komiteens hjemmeside, og vil derfor ikke be om en revisjon på annen måte enn å be om at det forkortes og at en unngår gjentakelser. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig et kan påklages og klagefristen er tre 2010/716 Hvilke slagpasienter kan bo hjemme? Dok.Nr. 2010/716-1 Bent Indredavik Bent Indredavik s prosjektomtale Ca personer i Norge får hjerneslag årlig % vil få varige nevrologiske utfall, og noen av disse vil ha behov for sykehjem, men de fleste vil kunne utskrives til hjemmet, enten som selvhjulpne eller avhengig av personhjelp og/eller hjelpemidler. Det er få studier som har undersøkt hvilke faktorer som er av betydning for at pasienter kan bo hjemme etter et hjerneslag. Vi har et avdelingskvalitetsregister som del av Midt-Norsk slagregister hvor funksjon og komorbiditet før slaget, ved innkomst og ved oppfølging etter 3 mnd er registrert sammen med endel basale karakteristika. Det primære mål for denne studien er å benytte dette registeret til å finne ut hvilke faktorer ved innleggelse i sykehus som predikerer hvilke pasienter som er hjemmeboende 3 måneder etter slaget. Dette har betydning for å kvalitetssikre våre vurderinger ved utskrivning og hvordan vi fordeler begrensede rehabiliteringsressurser slik at vi kan sette inn
REFERAT. Komitémøte REK midt. 26. august 2011 09:00 Møterom 1.etg, Institutt for samfunnsmedisin. Navn Stilling Medlem/Vara. Navn Stilling Medlem/Vara
REFERAT Komitémøte REK midt 26. august 2011 09:00 Møterom 1.etg, Institutt for samfunnsmedisin Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Forfall: Navn Stilling Medlem/Vara Til dagsorden Referat
DetaljerREK og helseforskningsloven
REK og helseforskningsloven Øystein Lundestad Rådgiver, REK Midt-Norge REK Sekretariat: Komité: Bindeleddet mellom komité og søker FATTER VEDTAK Hvorfor må dere forholde dere til REK? REKs mandat 1. Forhåndsgodkjenne
DetaljerST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM
ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM Forespørsel om deltakelse i en vitenskapelig studie for å undersøke kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME Du er blitt henvist for kronisk utmattelsessyndrom
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest)
UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) Randi Rolvsjord randi.rolvsjord@grieg.uib.no Griegakademiet - Institutt for musikk Universitetet
DetaljerREK og helseforskningsloven
REK og helseforskningsloven Hilde Eikemo Rådgiver, PhD REK Midt-Norge Dere skal få høre om: REK Helseforskningsloven Hvilke prosjekter er søknadspliktige? REKs vurderinger Søknadsprosedyrer KORT INTRODUKSJON
DetaljerMedisinsk forskning; REK og lovverket
Medisinsk forskning; REK og lovverket Hilde Eikemo Rådgiver, PhD I denne presentasjonen Kort introduksjon av REK og komiteens mandat Nasjonale lover og internasjonal regulering Hva vurderer REK i en søknad?
DetaljerKliniske studier - krav til søknader. Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway
Kliniske studier - krav til søknader http://helseforskning.etikkom.no Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway Agenda Forskningsetikkloven Helseforskningsloven Sammensetning av REK 9 medlemmer
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å
DetaljerErfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus
DetaljerDagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik
Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik Ida Petrine Skogen Ulset 1 Betania Malvik er plassert midt mellom Trondheim og Stjørdal 2 Overordnede mål ved tilbudet Deltakerne skal oppnå
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerREK-vurderinger etter GDPR
REK-vurderinger etter GDPR Anders Strand Rådgiver, REK sør-øst C anders.strand@medisin.uio.no Plan Litt bakgrunnsinformasjon om REK, GDPR og fritak fra taushetsplikt for forskningsformål. Case til diskusjon;
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet
Diett og genuttrykk Hoveddel 01.05.2010 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttykk Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie for å se om
DetaljerSamtykke, Helseforskningsloven kap 4
Samtykke, Helseforskningsloven kap 4 Marit Grønning REK 13.Hovedregel om samtykke Det kreves samtykke fra deltakere i medisinsk og helsefaglig forskning, med mindre annet følger av lov. Samtykket skal
DetaljerFRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS
FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Til foreldre og foresatte til barn og unge med cerebral
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerForskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall
Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Grunnkurs D, Våruka 2016 Professor Elin O. Rosvold Uetisk forskning og forskningsjuks Historier om uetisk forskning Helsinkideklarasjonen Lover som regulerer
DetaljerHelseforskningsloven - lovgivers intensjoner
Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.
Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerLogistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken
Logistikk, etikk og sikkerhet Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken Logistikk, etikk og sikkerhet BRO-prosjektet er en multisenterstudie hvor mange personer er involvert i rekruttering av pasienter
DetaljerInformert samtykke ved forskning på sårbare grupper
Informert samtykke ved forskning på sårbare grupper Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Diposisjon Definisjoner Informert samtykke Sårbare grupper
DetaljerTromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen
DetaljerEt samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.
KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn
DetaljerNasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling
DetaljerKomitémøte REK midt 26.02.2010
Komitémøte REK midt 26.02.2010 Generelt Møtedato 26.02.2010 Sted Status Møterom 1 etg. Bygg for samfunnsmedisin Referat Endelig Dokumentdato 17.03.2010 Til dagsorden Tilstede: Sven Erik Gisvold, leder
DetaljerHelserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID
Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerMed forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.
Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for
DetaljerSENTER FOR ELDREMEDISIN
SENTER FOR ELDREMEDISIN OPPTAKSOMRÅDE 20 kommuner på Øvre - og Nedre Romerike og Follo 3 bydeler i Oslo Befolkningsgrunnlag 515 000 Befolkningsvekst per år ca. 8000 Kilde: Årlig melding 2017 NØKKELTALL
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerPasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende
Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende 46 000 medlemmer ca 270 lag ca 600 ansatte Omsetning ca 750 mill i 2011 Målgruppe: 450 000 hjertesyke 400 000 lungesyke og et stort antall
DetaljerHUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:
Layout og produksjon: Fangst design, Steinkjer HUNT forskningssenter HUNT forskningssenter er en del av Det medisinske fakultet, NTNU. HUNT forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag,
DetaljerVår ref.: 2016/345 REK ref.:2016/1602 Dato: 21/12/16
Kjellaug Klock Myklebust Høgskolen i Molde NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr. 999 148
DetaljerTil ungdom og foresatte
Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerFrisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012
Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene
DetaljerHelseforskningsloven - intensjon og utfordringer
Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Sverre Engelschiøn Gardermoen, 25. oktober 2010 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk i og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere
DetaljerKroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerKomitémøte REK midt 29.01.2010
Komitémøte REK midt 29.01.2010 Generelt Møtedato 29.01.2010 Sted Status Bygg for samfunnsmedisin 1 etg. Referat Endelig Dokumentdato 19.01.2010 Til dagsorden MØTEINNKALLING Regional komité for medisinsk
DetaljerNoe om forskningsetikk
Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege
DetaljerVeien frem til helhetlig pasientforløp
Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer
DetaljerBruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi
1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerVår ref.: 2016/346 REK ref.:2016/1370 Dato: 29/12/16
Ragnhild Bergene Skråstad NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr. 999 148 603 Vår ref.: 2016/346
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerMalte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14.
Malte Hübner DTH Helse AS mhuebner@dthhelse.nhn.no NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr.
DetaljerFelles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen
Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten
DetaljerBedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
DetaljerPå sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell
DetaljerForskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø
Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø HVORFOR HAR DETTE INTERESSE? Ulike rammevilkår for forskning og kvalitetsarbeid Ulike
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerOvervekt og folkehelse Modellutvikling for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Regionalt Brukerutvalg MSc Ingrid S.
Overvekt og folkehelse Modellutvikling for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten Regionalt Brukerutvalg 31.01.11 MSc Ingrid S. Følling Prosjektet kort fortalt: Bakgrunn Vi mangler pålitelig oppsummert
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerKognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge
Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker
DetaljerKomitémøte REK midt 30.04.2010
Komitémøte REK midt 30.04.2010 Generelt Møtedato 30.04.2010 Sted Status 1 etg. Bygg for Samfunnsmedisin Referat Endelig Dokumentdato 18.05.2010 Til dagsorden Vedlagt er innkalling til møte 30. april 2010,
DetaljerMedisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016
Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerInnspill til Statsbudsjettet 2015
Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.
DetaljerTidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet
Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerUnni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?
Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerTiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester
Tiltakspakke fall Institusjon og hjemmetjenester Definisjoner Fall Definisjonen bygger på verdens helseorganisasjon sin definisjon: «En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerCase til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming
Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud
DetaljerREFERAT. Komitémøte REK sør-øst B. 08. juni Møterom, Nydalen. Navn Stilling Medlem/Vara. Kjetil Fretheim Etikk Komitémedlem
REFERAT Komitémøte REK sør-øst B 08. juni 2016 09-16 Møterom, Nydalen Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Kjetil Fretheim Etikk Komitémedlem Ola Skjeldal Helsemyndighet Komitémedlem Helene
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerHva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet
Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Hilde Stendal Robinson, Ph.d., Fysioterapeut spesialist i manuellterapi Gro Gujord Tangen, Ph.d. Fysioterapeut Eldre som
DetaljerMenneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie.
Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Bjørn Stensrud, stipendiat SIHF Noen kjennetegn ved pasientgruppen på tvunget
DetaljerKommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og
Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-
DetaljerGodkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning
Sosial- og helsedirektoratet Pb 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref.: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref.: 03/43-002 Dato: 10.10.2003 Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Bioteknologinemnda viser til
DetaljerTilbakemelding på melding om behandling av personopplysninger
Vedlegg 1: NSD-kvittering Wolfgang Schmid Postboks 7800 5020 BERGEN Vår dato: 05.10.2017 Vår ref: 55639 / 3 / BGH Deres dato: Deres ref: Tilbakemelding på melding om behandling av personopplysninger Vi
DetaljerBolig og velferdsteknologi i demensomsorgen
Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Oppdrag fra Helsedirektoratet: 1. Hvordan tilpasse boligen? Oppdrag fra Helsedirektoratet: 2. Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi? Bakgrunn
DetaljerHelseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12
Helseteam for eldre Forebyggende hjemmebesøk Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12 Et delprosjekt Helsetorgmodellen FOU-enhet Helseteam for eldre Rehabilitering KOLS
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: FORSKJELLER MELLOM MENNESKER I DERES FORHOLD TIL MAT, TRINN 2 Bakgrunn og hensikt Fordi du tidligere har deltatt i en spørreundersøkelse angående ditt
DetaljerBariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig
Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004
DetaljerEXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd
EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS
DetaljerFORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER
FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER 2009 Gjennom dette brev forespørres du om å delta i en vitenskaplig undersøkelse som gjøres i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag,
DetaljerÅ redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST
Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit Rokne Department of Global Public Health and Primary
DetaljerEldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?
Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Innledning Retningslinjene omfatter behandling av søknader om adgang til å rekruttere innsatte/domfelte
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerIntensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
DetaljerGentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst
Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester
Detaljer