Komitémøte REK midt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Komitémøte REK midt 30.04.2010"

Transkript

1 Komitémøte REK midt Generelt Møtedato Sted Status 1 etg. Bygg for Samfunnsmedisin Referat Endelig Dokumentdato Til dagsorden Vedlagt er innkalling til møte 30. april 2010, kl 0900 i Møterommet, 1. etg Bygg for samfunnsmedisin (Håkon Jarls gt 11). Det vil bli ettersendt noen dokumenter for oppfølgingssaker. Merete Berg Nesset er invitert til kl Sakspapirene for 2010/761 START i kriminalomsorgen, ligger vedlagt. Det er viktig at dere ser gjennom veilederen slik at vi kan gi tilbakemelding til HOD. Særlig gjelder dette det som står på side 5 om lovens saklige virkeområde og det som står på side 8 om Anonyme opplysninger. Dette er områder og spørsmål som det er ulike tolkninger og ulik praksis i komitesystemet, og det er viktig at komiteen gir uttrykk for hvordan en tolker dette og hvordan en ser på disse spørsmålene, og meddeler det videre til departementet, evt NEM. Vi ses. Hilsen sekretariatet Tilstede: Sven Erik Gisvold, leder (Medisin) Siri Forsmo, nesteleder (Medisin) Kjellrun T. Englund (Psykologi)

2 Marte Jystad, (Pasientforening) Anne G. Vinsnes (Norsk Sykepleierforbund) Bjørn Myskja (Etikk) Per Holger Broch (Helse Midt-Norge) Sekretariatet Kontorsjef Arild Hals Rådgiver Hilde Eikemo Førstekonsulent Anneli Pellerud Nye søknader 2010/1014 Genvarianter som påvirker høyde og vekst Dok.Nr. 2010/ Studium Nivå Kristian Hveem HUNT forskningssenter / ISM, DMF, NTNU PhD PhD s prosjektomtale Høyde er svært arvelig, og opp mot 90% av høyden på befolkningsnivå forklares med genetisk variasjon. Høyde er også et klassisk komplekst genetisk trekk som kan gi innsikt i vekst og utviklingsprosesser. Exeter-gruppen som deltar i dette prosjektet har ledet studier som har identifisert vanlige genvarianter som påvirker normalvariasjonen i høydeutviklingen (Weedon et al., Nature Genetics, 2007 og 2008) gjennom assoiasjonsstudier på helgenomsnivå (GWAS). Disse variantene har blitt identifisert i en normalpopulasjon, og vi er nå interessert i om vi kan replikere (bekrefte) assosiasjonene i et ekstremutvalg av høye-lave, om effektstørrelsen er som forventet gitt en normal distribusjonseffekt, og om vi kan identifisere nye genvarianter i ekstremgruppene. Det er også påvist sammenhenger mellom høyde og sykdomsutvikling, og det ligger meget vel til rette for slike studier basert på HUNT-data. Humant biologisk materiale Nei Kvantitativt Prosjektstart

3 Prosjektslutt : Professor Kristian Hveem : HUNT forskningssenter / ISM, DMF, NTNU gjennomføring, og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf. 5. er og vilkår: - Komiteen finner at prosjektet ligger klart innenfor de rammer som er lagt for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og innenfor det samtykke som deltakerne har gitt til bruk av dette materialet. - Komiteen viser til at det i søknaden er ufullstendige opplysninger om hvem som er forskningsansvarlig. kan ikke være kontaktperson hos den forskningsansvarlige institusjon. Det naturlige er at daglig leder eller instituttleder står som kontaktperson, og komiteen ber om å få en slik endring bekreftet. - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f.eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet. - Komiteen har vurdert spørsmålet om prosjektet faller inn under Bioteknologiloven, og funnet at så ikke er tilfelle ettersom ingen opplysninger føres tilbake til prosjektdeltaker, jf. bioteknologilovens skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk når forskningsprosjektet avsluttes. I sluttmeldingen skal resultatene presenteres på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår, jf. hfl. 12. forskningsetikk, Midt-Norge godkjenner at prosjektet gjennomføres med de vilkår som er gitt." et kan påklages og klagefristen er tre er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har 2010/1015 Genvarianter som påvirker overvekt

4 Dok.Nr. 2010/ Studium Nivå Kristian Hveem HUNT forskningssenter / ISM, DMF, NTNU Phd Phd s prosjektomtale Overvekt er arvelig, og mellom 40-70% av overvekt på befolkningsnivå forklares med genetisk variasjon. Da forekomsten er stadig økende på verdensbasis, og overvekt gir en betydelig økt risiko blant annet type 2 diabetes, kardiovaskulær sykdom og kreft, er det ytterst viktig å forstå de biologiske mekanismene bak tilstanden. Exeter-gruppen, som deltar i dette prosjektet, har ledet studier som har identifisert mange vanlige genvarianter knyttet til BMI-utvikling (Frayling et al., Science 2007, Loos et al., Nature Genetics 2008, Willer et al., Nature Genetics 2009) gjennom assoiasjonsstudier på helgenomsnivå (GWAS). Disse variantene har blitt identifisert i en normalpopulasjon, og vi er nå interessert i om vi kan replikere (bekrefte) assosiasjonene i et ekstremutvalg av BMI-variasjonen (høy/lav), om effektstørrelsen er som forventet gitt en normal distribusjonseffekt, og om vi kan identifisere nye genvarianter i ekstremgruppene. Humant biologisk materiale Nei Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt : Professor Kristian Hveem : HUNT forskningssenter /ISM, DMF, NTNU gjennomføring, og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf. 5. er og vilkår: - Komiteen finner at prosjektet ligger klart innenfor de rammer som er lagt for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og innenfor det samtykke som deltakerne har gitt til bruk av dette materialet. - Komiteen viser til at det i søknaden er ufullstendige opplysninger om hvem som er forskningsansvarlig. kan ikke være kontaktperson hos den forskningsansvarlige institusjon. Det naturlige er at daglig leder eller instituttleder står som kontaktperson, og komiteen ber om å få en slik endring bekreftet. - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Instanser

5 som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f.eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet. - Komiteen har vurdert spørsmålet om prosjektet faller inn under Bioteknologiloven, og funnet at så ikke er tilfelle ettersom ingen opplysninger føres tilbake til prosjektdeltaker, jf. bioteknologilovens skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk når forskningsprosjektet avsluttes. I sluttmeldingen skal resultatene presenteres på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår, jf. hfl. 12. forskningsetikk, Midt-Norge godkjenner at prosjektet gjennomføres med de vilkår som er gitt." et kan påklages og klagefristen er tre er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har 2010/1017 Bør pasienter med degenerativ meniskskade få opptrening etter operasjon? Dok.Nr. 2010/ Håvard Østerås Høgskolen i Sør-Trøndelag s prosjektomtale Middelaldrende menn og kvinner med degenerative meniskskader utgjør en stor gruppe pasienter. De har knesmerter, hevelse og nedsatt funksjon (Herrlin et al 2007). Sykehus i Norge har ingen skriftlig prosedyre for hensvisning av pasienter som er meniskoperert. Dette er uavhengig av legens erfaring hyppighet av meniskoperasjoner (Aune et al 2009). Til tross for god evidens for at postoperativ fysioterapi har god effekt på muskelstyrke, smerte og funksjon henvises en stor andel av pasientene sjelden eller av og til til opptrening. I studien til Aune et al (2009) henviser kun 43% av ortopedene alltid etter meniskektomier, mens 53% oppgir at de sjelden eller av og til henviser denne pasientgruppen. Det er et betydelig behov for å studere ulike opptreningsregimer etter meniskoperasjoner. Målet med denne studien er å sammenligne to behandlinger etter reseksjon av degenerativ meniskskade; veiledet høydosert opptrening sammenlignet med tilfeldig opptrening. Kvantitativt Prosjektstart

6 Prosjektslutt : Førstelektor Håvard Østerås : Høgskolen i Sør-Trøndelag gjennomføring, og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf. 5. er og vilkår: - Komiteen ber om en begrunnelse for hvorfor HAD-skjemaet er med i studien. Videre bes det om en litt mer presis beskrivelse av kontrollgruppen; hvilken trening de får og hvordan de blir rekruttert. - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Det må opplyses i informasjonsskrivet at slik oppbevaring blir gjennomført. Følgende tekst kan brukes: "Av kontrollhensyn blir grunnlagsdata oppbevart forsvarlig nedlåst fram til??.??.2??? (En dato, minimum 5 år etter prosjektslutt). Deretter vil data bli slettet. Det er "navn på prosjektleder/eller dataansvarlig" som er ansvarlig for datamaterialet i denne perioden. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet". Alle personopplysninger skal i den grad det er praktisk mulig oppbevares avidentifisert/kryptert. - Komiteen ber om å få tilsendt revidert informasjonsskriv. Komiteens leder får fullmakt til å vurdere det reviderte skrivet og øvrig tilbakemelding. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk når forskningsprosjektet avsluttes. I sluttmeldingen skal resultatene presenteres på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår, jf. hfl. 12. forskningsetikk, Midt-Norge godkjenner at prosjektet gjennomføres med de vilkår som er gitt." et kan påklages og klagefristen er tre er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har 2010/1020 Sosial angstlidelse blant barn og ungdom

7 Dok.Nr. 2010/ Hans M Nordahl Psykologisk Insitutt s prosjektomtale Gjennom ungdomstiden reduserer sosial angstlidelse hos ungdom akademiske prestasjoner, hemmer sosiale relasjoner, og øker sårbarhet for utvikling av depressive episoder samt alkohol- og stoffmisbruk. Når sosial angstlidelse opptrer sammen med depresjon øker sjansen for selvmordforsøk med en faktor fra to til seks (Kessler m.fl. 1994; 2005). Målsettingen er å gjennomføre en undersøkelse basert på allerede innsamlet data med fokus på sosial angstsymptomer hos ungdom. Her ser vi på prevalens, kjønnsforskjeller, demografiske variabler, komorbiditet, resiliensfaktorer og kliniske trekk, ved å benytte data fra Ung-Hunt III, Hunt II og HUNT III. Kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt : Professor Hans M Nordahl : NTNU, Psykologisk Institutt gjennomføring, og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf. 5. er og vilkår: - Komiteen finner at prosjektet ligger klart innenfor de rammer som er lagt for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og innenfor det samtykke som deltakerne har gitt til bruk av dette materialet. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk når forskningsprosjektet avsluttes. I sluttmeldingen skal resultatene presenteres på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår, jf. hfl. 12. forskningsetikk, Midt-Norge godkjenner at prosjektet gjennomføres med de vilkår som er gitt." et kan påklages og klagefristen er tre

8 er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har 2010/1033 Behandling av mødre med alvorlige spiseforstyrrelser og deres relasjon til sine barn. Dok.Nr. 2010/ Studium Nivå Matthew Colton Lars Jacob Stovner Barn og unges psykiske helse Mastergrad s prosjektomtale Many women with eating disorders struggle with motherhood. Balancing treatment and motherhood while admitted to an in-patient unit may be challenging for the patients and their children. This poses a challenge for the health services treating this population. This programme for mothers with eating disorders have not been evaluated earlier, nor do we have any knowledge about how the mothers' relationships with their children are affected during their treatment. The aim is to gain insight and explore experiences with a treatment programme for mothers with ED and their relationships with their children. Kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt : Hilde Kibsgård : NTNU, RBUP gjennomføring, og finner at prosjektet har en rekke uklarheter. Komiteen ønsker derfor å invitere prosjektleder og evt. andre involverte til neste møte for å oppklare bl.a. følgende punkter:? Hvem rekrutterer deltakerne? Skal deltakere rekrutteres under behandling? Forskningsspørsmål? Utdyp informasjon om fokusgruppene. Skal det brukes skribent i fokusgruppene? Informasjonsskriv til de ansatte? Informasjonsskrivet må inneholde opplysninger om hva skjer med datamaterialet etter prosjektslutt. Videre må det presiseres at avgjørelsen om deltakelse ikke får konsekvenser.

9 forskningsetikk, Midt-Norge utsetter avgjørelsen til etter møte med prosjektleder." 2010/1040 Kirurgisk behandling av morbus Crohn Dok.Nr. 2010/ Studium Nivå Astrid Rydning Astrid Rydning Hovedoppgave medisinsk embebedsstudium Studentoppgave, medisinsk fakultet s prosjektomtale Pasienter med Mb. Crohn har økt forekomst av komplikasjoner etter kirurgi sammenlignet med pasienter som gjennomgår tilsvarende kirurgi på annen indikasjon. Pågående fistulering, abscess, lav albumin eller steroidbruk øker risikoen for komplikasjoner. Det er usikkert om moderne immunmodulerende (Ex asathioprine) eller biologisk behandling (Ex infliximab) gir økt risiko for komplikasjoner etter kirurgi. St. Olavs hospital, kirurgisk klinikk, har et prospektivt komplikasjonsregister der data på alle operert pasienter registreres i en institusjonsbasert database. Vi ønsker å bruke denne og kvalitetssikre data mot opplysninger i elektronisk pasientjournal (EPJ) for å se om det er sammenheng mellom postoperativ liggetid, postoperative komplikasjoner, reinnleggelse og residiv og medisinering ved og etter operasjon. Data innsamles fra på alle pasienter som er operert i abdomen med diagnosen Mb Crohn. Det må lages en database i SPSS som baseres på EPJ og komplikasjonsregisteret. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt : Overlege Astrid Rydning : St. Olavs Hospital gjennomføring, og finner at prosjektet har en rekke uklarheter. Det viktigste spørsmålet er om prosjektet er kvalitetssikring eller forskning. Dersom det er en kvalitetssikringsstudie er det unødvendig med samtykke, og prosjektet faller utenfor REKs mandat. Er det derimot et forskningsprosjekt så er samtykke hovedregelen, og det må begrunnes hvorfor det søkes om fritak fra taushetsplikten. Komiteen ber også søkeren om å oppgi forskningsansvarlig. I tillegg bør det under punkt 3c rettes opp at data skal brukes avidentifisert og ikke anonymt.

10 forskningsetikk, Midt-Norge utsetter avgjørelsen." 2010/1041 Estimering av VO2max i HUNT Dok.Nr. 2010/ Studium Nivå Ulrik Wisløff Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk, DMF, NTNU PhD Klinisk medisin PhD s prosjektomtale Vi vet i dag at en lang rekke helseproblemer oppstår direkte som følge av inaktivitet og dårlig kondisjon. I klinisk praksis er vurdering av kondisjonsnivå lite integrert i forhold til tradisjonelle risikofaktorer selv om en rekke tungtveiende studier annerkjenner kondisjonsnivå (VO2max) som en viktig prognostisk markør. Basert på data fra Kondisjonsprosjektet i HUNT3 ønsker vi å utvikle en modell som mest mulig nøyaktig estimerer en persons VO2max utifra selvrapportert fysisk aktivitetsnivå og enkle kliniske data. Dersom modellen blir vellykka vil neste steg være å undersøke betdningen av estimert VO2max for sykelighet og dødelighet i HUNT-populasjonen helt tilbake til HUNT1. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt : Professor Ulrik Wisløff : NTNU, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk gjennomføring, og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf. 5. er og vilkår: - Komiteen viser til at det i søknaden er ufullstendige opplysninger om hvem som er forskningsansvarlig. kan ikke være kontaktperson hos den forskningsansvarlige institusjon. Det naturlige er at instituttleder står som kontaktperson, og komiteen ber om å få en slik endring bekreftet. - Komiteen finner at prosjektet ligger klart innenfor de rammer som er lagt for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og innenfor det samtykke som deltakerne har gitt til bruk av dette materialet.

11 - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk når forskningsprosjektet avsluttes. I sluttmeldingen skal resultatene presenteres på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår, jf. hfl. 12. forskningsetikk, Midt-Norge godkjenner at prosjektet gjennomføres med de vilkår som er gitt." et kan påklages og klagefristen er tre er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har 2010/1058 Registrering av Hode -halskreft ØNH avd. St. Olavs Hospital Dok.Nr. 2010/ John Sigurd Lybeck Avd. for Øre-Nese-Hals, St. Olavs Hospital, ved Mette Bratt s prosjektomtale Bakgrunn: Avd. for Øre-Nese-Hals St. Olavs Hospital er hovedansvarlig for behandling av Hode - halscancer i Midt-Norge. Dette utgjør en betydelig del av vårt avdelingsarbeid og hovedtyngden av våre innlagte pasienter er under slik behandling. Det foreligger ingen fortløpende systematisk datainnsamling av de enkelte pasientgruppers behandlingsresultat. Formål: Gjennomgå pasientmateriale for de siste 10 år for alle våre behandlete pasienter med Hode -halskreft definert i vedlagte protokoll for å få en eksakt registrering vedrørende hvilke pasienter vi behandler, hvilke cancertype og alvorlighetsgrad, og hvordan deres behandlingsforløp er. Hva slags komplikasjoner forekommer, og hva blir pasientens utkomme? Hvordan går det med våre pasienter sammenlikne med andre steder i landet eller deler av verden vi kan sammenlikne oss med? Kan vi forsvare å opprettholde de enkelte behandlingsformer? Prosjektet vil utføringsmessig bli delt opp i Hode - halskreftens undergrupper. Både kvantitativt og kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt : Lege John Sigurd Lybeck : St. Olavs Hospital, Avd. for Øre-Nese-Hals

12 gjennomføring, og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf. 5. er og vilkår: - Komiteen viser til at det i søknaden er ufullstendige opplysninger om hvem som er forskningsansvarlig. kan ikke være kontaktperson hos den forskningsansvarlige institusjon. Det naturlige er at avdelingsleder eller instituttleder står som kontaktperson, og komiteen ber om å få en slik endring bekreftet. - Komiteen viser til søknadens punkt 2d og 3c der søker begrunner hvorfor samtykke ikke skal innhentes. Komiteen kan ikke se at dette er godt nok begrunnet, og gjør oppmerksom på hfl 7 og 13. Komiteen presiserer at samtykke er hovedregelen, og søknad om dispensasjon må begrunnes klart. Det bes følgelig om en kommentar til dette. Leder gis fullmakt til endelig vurdering og godkjenning av prosjektet. - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet. Alle personopplysninger skal i den grad det er praktisk mulig oppbevares avidentifisert/kryptert. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk når forskningsprosjektet avsluttes. I sluttmeldingen skal resultatene presenteres på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår, jf. hfl. 12. forskningsetikk, Midt-Norge utsetter endelig godkjenning av prosjektet." et kan påklages og klagefristen er tre er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har 2010/1061 En forlengelsesstudie til NN som sammenligner effekt og sikkerhet av SIBA og insulin glargin, i kombinasjon med blodsukkersenkende tablettbehandling, hos pasienter med type 2 diabetes. Protokoll ID: NN Dok.Nr. 2010/ Valdemar Grill

13 St. Olavs Hospital s prosjektomtale Tidligere studier har vist at behandling med SIBA en gang daglig resulterer i et lavt og stabilt nivå av insulin i kroppen, med lengre virketid enn andre langtidsvirkende insulinprodukter. Det forventes derfor at SIBA gir en bedring i blodsukkerkontrollen med mindre risiko for episoder med lavt blodsukker (føling). Hensikten med denne forlengelsesstudien er å sammenligne langtidssikkerhet og tolerabilitet av SIBA med insulin glargin, begge injisert en gang daglig i kombinasjon med blodsukkersenkende tabletter, etter 104 ukers behandling (52 uker i hovedstudien og 52 uker i denne forlengelsesstudien). Primære endepunkt: Langtidssikkerhet og tolerabilitet uttrykt ved: - Adverse events - Episoder med lavt blodsukker - Klinisk vurdering - Vekt - Insulindose Sekundære endepunkt: Effekt uttrykt ved: - HbA1c (langtidsblodsukker, analysert ved sentrallab) - Fastende blodsukker (analysert ved sentrallab) - 9-punkts egenmålinger av blodsukker - Egemålinger for dosejustering Legemiddelutprøving - EudraCTnr Humant biologisk materiale Nei Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt : Professor Valdemar Grill : St. Olavs Hospital gjennomføring, og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf. 5. er og vilkår: - Komiteen viser til at det i søknaden er ufullstendige opplysninger om hvem som er forskningsansvarlig. kan ikke være kontaktperson hos den forskningsansvarlige institusjon. Det naturlige er at avdelingsleder eller instituttleder står som kontaktperson, og komiteen ber om å få en slik endring bekreftet. - Komiteen viser til informasjonsskrivet hvor det står skrevet at "opplysninger som allerede er innsamlet fra deg vil ikke bli slettet". Dersom deltakere trekker seg fra studien, skal alle personidentifiserbare opplysninger slettes. Dette må presiseres i skrivet. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk når forskningsprosjektet avsluttes. I sluttmeldingen skal resultatene presenteres på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår, jf. hfl. 12. forskningsetikk, Midt-Norge godkjenner at prosjektet gjennomføres med de vilkår som er gitt."

14 et kan påklages og klagefristen er tre er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har 2010/1062 Hva finnes i mastektomipreparatene? En retrospektiv undersøkelse av funn i bryst som er fjernet forebyggende ved St. Olavs Hospital i tidsrommet Dok.Nr. 2010/ Studium Nivå Anne Irene Hagen NTNU, Det Medisinske Fakultet Medisinstudiet Hovedoppgave s prosjektomtale Avdeling for patologi ved St. Olavs Hospital tar i bruk en endret prosedyre for snittuttak i preparater etter forebyggende fjerning av et eller begge bryst (profylaktisk mastektomi) fra Funnene ved denne nye prosedyren vil bli registrert hos de pasienter som inkluderes i den prospektive studien Brystrekonstruksjon ved St. Olavs Hospital. En prospektiv studie av komplikasjoner, estetisk utfall og pasientfornøydhet, REK 2010/ Hos de som ble operert før , forelå det ikke noen standardisert snittuttaksprosedyre og dermed kunne undersøkelsen variere avhengig av hvilken patolog som utførte den. Vi ønsker å registrere forekomst av benigne, premaligne og maligne funn i preparater etter profylaktisk mastektomi ved Avdeling for Patologi, St Olavs. Hospital i tidsrommet 1996 til Målet er å sammenligne disse retrospektive funnene med det vi finner av funn i den prospektive studien. Denne sammenligningen vil danne grunnlag for en hovedoppgave for forskerlinjestudenten. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt : Post.doc. Anne Irene Hagen : NTNU, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer gjennomføring, og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under

15 henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf. 5. er og vilkår: - Komiteen viser til helseforskningsloven 35 og gir herved dispensasjon fra taushetsplikt, slik at opp lys ninger kan gis fra helsepersonell og registre uten hinder av taushetsplikt, til bruk i det beskrevne prosjektet. Komiteen godkjenner også at prosjektleder behandler personopplysninger uten samtykke fra den enkelte deltaker. kan delegere nødvendig tilgang til de andre personene som er nevnt i søknadens liste over medarbeidere. Komiteen begrunner vedtaket med at det kan være en belastning for deltakerne å måtte gi samtykke. Videre finner komiteen at forskningsprosjektet er av vesentlig interesse for samfunnet og hensynet til deltakernes velferd og integritet er ivaretatt. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk når forskningsprosjektet avsluttes. I sluttmeldingen skal resultatene presenteres på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår, jf. hfl. 12. forskningsetikk, Midt-Norge godkjenner at prosjektet gjennomføres med de vilkår som er gitt." et kan påklages og klagefristen er tre er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har 2010/1065 Livskvalitet hos pasienter med anal inkontinens Dok.Nr. 2010/ Studium Nivå Astrid Rydning Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Helsevitenskap Mastergrad s prosjektomtale Anal inkontinens er en helseplage som rammer ca 2% av befolkningen og som har stor innvirkning på livskvalitet. Hyppigste årsak er skade på lukkemuskel eller nerver ved forløsning. Forekomsten er økende med økende alder og kvinner er oftere rammet enn menn. Tilstanden behandles i første rekke konservativt, noe som gir ca 50 % av henviste pasienter en akseptabel bedring. Pasienter med synlig defekt i lukkemuskulaturen kan opereres. En del pasienter kan få behandling med sakral nerve stimulering (SNS). Nerven til lukkemuskelen stimuleres med en elektrode i S3

16 foramen i sakrum, og dette kan gi bedret kontinens hos noen pasienter. Denne studien har som mål å se på effekten av inkontinens på livskvalitet målt med SF-36. Vi ønsker å se på sammenheng mellom livskvalitet og grad av inkontinens målt med St. Marks score hos pasienter henvist til kirurgisk poliklinikk. Resultater fra SF-36 og St Marks rett før og 3 måneder etter behandling med SNS vil bli sammenlignet parvis. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt : Overlege Astrid Rydning : St. Olavs Hospital, Kirurgisk klinikk gjennomføring, og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf. 5. er og vilkår: - Komiteen viser til samtykkeskjema hvor det under "Hva innebærer studien?" bør stå at man skal bruke journalopplysninger. Videre stiller komiteen spørsmål om hvorfor stedfortredende samtykke er inkludert i skjemaet, og ber om en kommentar til det. - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Det må opplyses i informasjonsskrivet at slik oppbevaring blir gjennomført. Følgende tekst kan brukes: "Av kontrollhensyn blir grunnlagsdata oppbevart forsvarlig nedlåst fram til??.??.2??? (En dato, minimum 5 år etter prosjektslutt). Deretter vil data bli slettet. Det er "navn på prosjektleder/eller dataansvarlig" som er ansvarlig for datamaterialet i denne perioden. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet". Alle personopplysninger skal i den grad det er praktisk mulig oppbevares avidentifisert/kryptert. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk når forskningsprosjektet avsluttes. I sluttmeldingen skal resultatene presenteres på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår, jf. hfl. 12. forskningsetikk, Midt-Norge godkjenner at prosjektet gjennomføres med de vilkår som er gitt." et kan påklages og klagefristen er tre er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har

17 2010/1075 Alkoholbruk, psykisk helse og deltagelse i helseundersøkelser Dok.Nr. 2010/ Studium Nivå Kristian Tambs Nasjonalt folkehelseinstitutt PhD i psykologi PhD s prosjektomtale Påliteligheten av forskning avhenger av at man har utvalg som muliggjør generaliseringer fra personene man har studert til befolkningen man ønsker å vite noe om. Formålet med dette prosjektet er å undersøke om alkoholbruk og psykisk helse henger sammen med deltagelse i helseundersøkelser. Tidligere forskning tyder på at alkoholmisbrukere, og i mindre grad avholdsfolk, er underrepresentert i forhold til personer med et gjennomsnittlig alkoholforbruk. Personer med alvorlige psykiske lidelser synes også å være underrepresentert. Imidlertid er det noen metodesvakheter med tidligere forskning. Denne studien ønsker å bruke familiekoblede data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-2) til å predikere deltagelse på bakgrunn av svar fra eventuell partner og tenåringsbarn. I tillegg brukes demografi fra registre og svar personen selv ga i en tidligere undersøkelse, HUNT-1. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt : Forskningssjef Kristian Tambs : Nasjonalt folkehelseinstitutt gjennomføring, og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf. 5. er og vilkår: - Komiteen viser til helseforskningsloven 35 og gir herved dispensasjon fra taushetsplikt, slik at opp lys ninger kan gis fra helsepersonell og registre uten hinder av taushetsplikt, til bruk i det beskrevne prosjektet. Komiteen godkjenner også at prosjektleder behandler personopplysninger uten samtykke fra den enkelte deltaker. kan delegere nødvendig tilgang til de andre personene som er nevnt i søknadens liste over medarbeidere. Komiteen begrunner vedtaket med at det er vanskelig og uhensiktsmessig å innhente samtykke. Videre finner komiteen at

18 forskningsprosjektet er av vesentlig interesse for samfunnet og hensynet til deltakernes velferd og integritet er ivaretatt. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk når forskningsprosjektet avsluttes. I sluttmeldingen skal resultatene presenteres på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår, jf. hfl. 12. forskningsetikk, Midt-Norge godkjenner at prosjektet gjennomføres med de vilkår som er gitt." et kan påklages og klagefristen er tre er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har 2010/1081 ALERT LC in HUNT study Dok.Nr. 2010/ Studium Nivå Tore Amundsen NTNU, DMF, ISB Doktorgradsutdanningen PhD s prosjektomtale A study of Lung cancer Epidemiology and Risk factors, including Translational research and Lung Cancer comorbidity, based on the HUNT database - (ALERT LC in HUNT study) Bakgrunn: Lungekreft er nest hyppigste kreftform i Norge (2550/år), og har den høyeste dødelighet av alle kreftformer. Røyking er etablert risikofaktor, KOLS er assosiert komorbiditet, og tilstanden øker med økende alder, samt at det er påvist SNPs med økt disposisjon for lungekreft. Det foreligger pr i dag begrenset oppgaver over epidemiologi, risikofaktorer og komorbiditet for lungekreft i vår region, og HUNT og lungekreft lite studert. Målsetning: å erverve seg bedre oversikt over epidemiologiske data, risikofaktorer, komorbiditet, molekulargenetiske særpreg for lungekreft i vår region (assosiasjoner), og derved bedre forutsetning for å selektere pasienter for screening, ledsaget av tidlig diagnostikk og behandling, hvilket er vist å gi beste overlevelse for denne pasientgruppen (med ellers høy dødelighet) Humant biologisk materiale Nei Både kvantitativt og kvalitativt Prosjektstart

19 Prosjektslutt : Førsteamanuensis Tore Amundsen : NTNU, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk prosjektet i sitt møte 30. april er: Den aktuelle studien skal bruke informasjon fra elektronisk pasientjournal, og det krever samtykke fra deltakerne. Komiteen kan ikke se at det er søkt om fritak fra taushetsplikt. Dersom dette er ønskelig, må begrunnet søknad om fritak sendes REK. Komiteens leder gis fullmakt til å vurdere og evt. godkjenne denne søknaden administrativt. Komiteen finner at prosjektet ligger klart innenfor de rammer som er lagt for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og innenfor det samtykke som deltakerne har gitt til bruk av dette materialet. Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet". Alle personopplysninger skal i den grad det er praktisk mulig oppbevares avidentifisert/kryptert. forskningsetikk, Midt-Norge utsetter avgjørelsen." et kan påklages og klagefristen er tre er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har 2010/1086 En undersøkelse av organisatoriske og psykososiale faktorer som påvirker jobbnærvær i en stor engrosbedrift. Dok.Nr. 2010/ Eva langvik Sv-Fak, NTNU

20 Studium Nivå Master i Sosial- og samfunnspsykologi Mastergrad s prosjektomtale Målet med denne masteroppgaven er undersøke hvilke faktorer som predikerer jobbnærvær (langtidsfriskhet) og positiv helse, og om det er andre faktorer enn / eller i tillegg til de som predikerer sykefravær og dårlig helse. Bakgrunnen for denne oppgaven er en antakelse om at det er andre faktorer som bidrar til positiv helse og jobbnærvær enn reduksjon av faktorer som bidrar til økt sykefravær. Dette begrunnes i en antakelse innenfor den positive psykologien der det for eksempel hevdes at trivsel og glede er noe annet enn fravær av mistrivsel og tristhet, til forskjell fra antakelsen om at trivsel er det motsatte av mistrivsel. Studien inkluderer mål på egenskaper ved arbeidsmiljøet i en stor engrosbedrift, og knytter ansattes opplevelse av arbeidsklima, deres jobbengasjement og trivsel opp mot sykefraværstatistikk. Det blir lagt spesielt vekt på å beskytte deltagernes anonymitet i studien, og det vil ikke være mulig å spore respondentenes svar tilbake til de. Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt : Førsteamanuensis Eva Langvik : NTNU, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse gjennomføring, og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf. 5. er og vilkår: Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet. Alle personopplysninger skal i den grad det er praktisk mulig oppbevares avidentifisert/kryptert. skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk når forskningsprosjektet avsluttes. I sluttmeldingen skal resultatene presenteres på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår, jf. hfl. 12. forskningsetikk, Midt-Norge godkjenner at prosjektet gjennomføres med de vilkår som er gitt." et kan påklages og klagefristen er tre

21 er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har 2010/1100 Hvilken rolle spiller media for folks risikovurdering rundt svineinfluensaen? Dok.Nr. 2010/ Studium Nivå Christian Andreas Klöckner SVT fakultet - NTNU Risikopsykologi, miljø og samfunnssikkerhet mastergrad s prosjektomtale Hensikten med prosjektet er og utforske om det foreligger en sammenheng mellom media og menneskets risikopersepsjon (og fryktnivå) knyttet til svineinfluensaen. I et eksperimentelt design utviklet på bakgrunn av det psykometriske paradigme, blir tre faktorer systematisk variert i fiktive artikler om svineinfluensaen (nyhet av sykdommen, kontrollerbarhet av sykdommen, bruk av et bilde: et sykt barn vs. et nøytralt bilde). Deltakere skal lese gjennom en tilfeldig tildelt artikkel og deretter svare på et spørreskjema som måler risikovurdering, fryktnivå og andre variabler som potensielt påvirker sammenhengen mellom media og risikovurdering (blant annet om deltakerne har tatt vaksinen, har hatt svineinfluensa eller hører til i en av risikogruppe). Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt : Førsteamanuensis Christian Andreas Klöckner : NTNU, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse gjennomføring, og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf. 5. er og vilkår: Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet. Alle personopplysninger skal i den grad det er praktisk mulig

22 oppbevares avidentifisert/kryptert. skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk når forskningsprosjektet avsluttes. I sluttmeldingen skal resultatene presenteres på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår, jf. hfl. 12. forskningsetikk, Midt-Norge godkjenner at prosjektet gjennomføres med de vilkår som er gitt." et kan påklages og klagefristen er tre er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har 2010/1104 Micafungin som målrettet forebyggende behandling av invasiv soppinfeksjon hos kirurgiske høyrisikopasienter Dok.Nr. 2010/ Pål Klepstad Astellas Pharma a/s, Danmark s prosjektomtale Forekomst av invasive candidainfeksjoner (gjærsopp) har økt betydelig blant intensivpasienter de siste tiår og er forbundet med høy dødelighet og store ekstra kostnader. Studier har vist at tidlig oppstart av antimykotisk behandling er avgjørende for å oppnå et ønsket klinisk resultat, men det mangler validerte diagnostiske verktøy til bruk for sikker diagnose helt tidlig i forløpet av en soppinfeksjon. Forebyggende behandling av alle intensivpasienter generelt er ingen aktuell strategi, men studier indikerer at målrettet forebyggende (preemptiv) behandling av spesielt utsatte pasientgrupper kan være nyttig. Det er imidlertid for lite informasjon til at det er etablert noen retningslinjer for hvorvidt preemptiv behandling bør brukes. Studien skal undersøke effekt og sikkerhet ved Micafungin brukt som målrettet forebyggende behandling av invasiv candidainfeksjon hos en spesielt utsatt gruppe pasienter. Bruk av ulike biomarkører for soppinfeksjon vil og bli undersøkt. Legemiddelutprøving - EudraCTnr Humant biologisk materiale Nei Kvantitativt Prosjektstart

23 Prosjektslutt : Avdelingssjef Pål Klepstad : Astellas Pharma a/s og St. Olavs Hospital gjennomføring, og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf. 5. er og vilkår: Komiteen viser til at det i søknaden er ufullstendige opplysninger om hvem som er forskningsansvarlig. Ved multisenterstudier bør hvert senter ha en forskningsansvarlig kontaktperson. Det naturlige er at avdelingsleder eller instituttleder står som kontaktperson, og komiteen ber om å få en slik endring bekreftet. Komiteen viser til prosjektprotokoll og stiller spørsmål om det er lagt opp til en interimanalyse i studien, og ber følgelig om en kommentar til dette. Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Det må opplyses i informasjonsskrivet at slik oppbevaring blir gjennomført. Følgende tekst kan brukes: "Av kontrollhensyn blir grunnlagsdata oppbevart forsvarlig nedlåst fram til??.??.2??? (En dato, minimum 5 år etter prosjektslutt). Deretter vil data bli slettet. Det er "navn på prosjektleder/eller dataansvarlig" som er ansvarlig for datamaterialet i denne perioden. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet". Alle personopplysninger skal i den grad det er praktisk mulig oppbevares avidentifisert/kryptert. Komiteen ber om å få tilsendt revidert informasjonsskriv. Komiteens leder får fullmakt til å vurdere det reviderte skrivet og øvrig tilbakemelding. Materiale i forskningsbiobanker skal oppbevares og behandles forsvarlig. Oppbevaring og behandling skal skje med respekt for giveren av materialet, jf. hfl 27. skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk når forskningsprosjektet avsluttes. I sluttmeldingen skal resultatene presenteres på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår, jf. hfl. 12. forskningsetikk, Midt-Norge godkjenner at prosjektet gjennomføres med de vilkår som er gitt." et kan påklages og klagefristen er tre

24 er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har 2010/1105 Opplæring i egenbehandling av pasienter med lepra i Nepal Dok.Nr. 2010/ Studium Nivå Berit Rostad Det medisinke fakultet Medisin Hovedoppgave s prosjektomtale Sykdommen lepra er forårsaket av M. Lepra. Selv om pasientene etter behandling er bakteriefrie, har mange av dem sequeler i form av nerveskader og tap av førlighet og muskelfunksjon etter infeksjonen. De har økt risiko for å utvikle sår og deformiteter. Flere av disse komplikasjonene kan forsøkes unngått dersom pasienter utfører tilstrekkelig med egenbehandling. Formålet med oppgaven er å undersøke hva pasientene ved Lalgadh Leprosy Centre i Nepal lærer om lepra, både med tanke på kunnskaper og ferdigheter, i løpet av deres opphold på senteret. Videre vil vi vurdere hvor motiverte pasientene er til å utføre egenbehandling, og hvorvidt deres grad av motivasjon har endret seg i løpet av oppholdet. Vi vil også undersøke hvorvidt det er forskjell i læringsutbytte innenfor ulike sosiale grupper, basert på alder, utdanning, inntekt og yrke. Data vil bli innhentet fra to avdelinger ved Lalgadh Leprosy Service Centre hvor pasienter får spesielt tilrettelagt opplæring i egenbehandling Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt : Førsteamanuensis Berit Rostad : Det Medisinske Fakultet gjennomføring, og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf. 5. er og vilkår: - Komiteen viser til at det i søknaden er ufullstendige opplysninger om hvem som er forskningsansvarlig. kan ikke være kontaktperson hos den forskningsansvarlige institusjon. Det naturlige er at daglig leder eller instituttleder står som kontaktperson, og komiteen ber om å få en slik endring bekreftet.

25 - Komiteen forutsetter at informasjonsskrivet til studiedeltakerne blir vurdert av en lokal etisk komité i Nepal for å sikre at lokal kultur og sedvane blir ivaretatt. - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f.eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet. - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk når forskningsprosjektet avsluttes. I sluttmeldingen skal resultatene presenteres på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår, jf. hfl. 12. forskningsetikk, Midt-Norge godkjenner at prosjektet gjennomføres med de vilkår som er gitt." et kan påklages og klagefristen er tre er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har 2010/1111 Motivasjon for blodgivning Dok.Nr. 2010/ Vibeke Videm LBK, Det medisinske fakultet s prosjektomtale Målsetningen med studien er å kartlegge motivasjonen til å være blodgiver hos blodgiverne ved Blodbanken ved St Olavs Hospital, og undersøke om det er forskjeller mellom ulike grupper karakterisert ved ulike sosio-demografiske faktorer. Kunnskapen har betydning for verving av fremtidige blodgivere og motiveringsarbeid for å beholde eksisterende blodgivere. Det vil først bli gjennomført en pilotstudie som skal omfatte blodgivere. Det benyttes et foreløpig spørreskjema og en samtale i etterkant. Pilot-spørreskjemaet danner grunnlag for det endelig spørreskjemaet som skal brukes i videre datainnsamling. Selve datainnsamlingen omfatter spørreskjemabasert undersøkelse av 2000 blodgivere om hvorfor de gir blod og en rekke bakgrunnsfaktorer. Dataene skal deretter analyseres statistisk med multivariate metoder som tabellanalyse og faktoranalyse. Både kvantitativt og kvalitativt Prosjektstart

26 Prosjektslutt : Professor Vibeke Videm : NTNU, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer prosjektet i sitt møte 30. april forskningsetikk, Midt-Norge har funnet at prosjektet ikke har til hensikt å frembringe ny kunnskap om sykdom og helse, og er derfor utenfor komiteens mandat." et kan påklages og klagefristen er tre er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har 2010/1112 Koronare plakk og intervalltrening Dok.Nr. 2010/ Studium Nivå Erik Madssen Rune Wiseth PhD Klinisk medisin, DMF, NTNU PhD s prosjektomtale Sykdom i hjertets arterier, koronarsykdom, er en viktig årsak til sykelighet og død. Perkutan koronar intervensjon med innsettelse av stent er den mest brukte behandlingsformen ved koronarsykdom. Behandlingen kompliseres av at mange får tilbakefall av sykdommen etter endt behandling. Ny forskning har vist at fysisk aktivitet i form av intervalltrening kan redusere graden av tilbakefall. Mekanismene bak denne effekten er ikke kjent. Vi ønsker å evaluere hvordan fysisk aktivitet påvirker komposisjonen av plakk og grad av in-stent restenose i koronararteriene. For å kunne gjøre dette vil vi bruke moderne medisinsk teknologi i form av intrakoronar ultralyd (IVUS, Virtual Histology). banebrytende og nytenkende, og vil kunne bidra med ny kunnskap om hvordan fysisk aktivitet påvirker sykdomsprosessen ved koronarsykdom. Resultatene kan gi grunnlag for nye prinsipper i rådgivning og behandling av pasienter i denne store diagnosegruppen.

27 Humant biologisk materiale Nei Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt : Stipendiat Erik Madssen : NTNU, DMF / St. Olavs Hospital gjennomføring, og finner at prosjektet har et forsvarlig opplegg som kan gjennomføres under henvisning til evt. merknader og vilkår for godkjenning, jf. hlf. 5. er og vilkår: - Komiteen viser til at det i søknaden er ufullstendige opplysninger om hvem som er forskningsansvarlig. Det naturlige er at daglig leder eller instituttleder står som kontaktperson, og komiteen ber om å få en slik endring bekreftet. - Komiteen viser til protokollen og etterlyser en mer nøyaktig beskrivelse av kontrollgruppen. Hvilken informasjon får denne gruppen? Hvilken instruks om trening får de? - Komiteen mener at prosjektet bør betale transportutgifter i forbindelse med trening for intervensjonsgruppen. - Komiteen ber om følgende endringer i samtykkeskjemaet: en presisering av hva kontrollgruppen skal gjøre, fjerne innledningen i fet skrift ettersom det gjør skjemaet litt for appellerende, informere om at prosjektet er godkjent av REK. - Komiteen ber om at grunnlagsdata ikke blir anonymisert, slettet eller destruert, men blir oppbevart på en betryggende måte i minimum 5 år etter prosjektslutt av kontrollhensyn. Det må opplyses i informasjonsskrivet at slik oppbevaring blir gjennomført. Følgende tekst kan brukes: "Av kontrollhensyn blir grunnlagsdata oppbevart forsvarlig nedlåst fram til??.??.2??? (En dato, minimum 5 år etter prosjektslutt). Deretter vil data bli slettet. Det er "navn på prosjektleder/eller dataansvarlig" som er ansvarlig for datamaterialet i denne perioden. Instanser som kan tenkes å kontrollere grunnlagsmaterialet er f. eks. forskningsansvarlige, Uredelighetsutvalget for forskning og Helsetilsynet". Alle personopplysninger skal i den grad det er praktisk mulig oppbevares avidentifisert/kryptert. - Komiteen ber om å få tilsendt revidert informasjonsskriv. Komiteens leder får fullmakt til å vurdere det reviderte skrivet og øvrig tilbakemelding. - Det gjøres oppmerksom på at prosjektet ikke må igangsettes før komiteen har mottatt og godkjent tilbakemeldingen. - Materiale i forskningsbiobanker skal oppbevares og behandles forsvarlig. Oppbevaring og behandling skal skje med respekt for giveren av materialet, jf. hfl 27.

28 - skal sende sluttmelding til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk når forskningsprosjektet avsluttes. I sluttmeldingen skal resultatene presenteres på en objektiv og etterrettelig måte, som sikrer at både positive og negative funn fremgår, jf. hfl. 12. forskningsetikk, Midt-Norge godkjenner at prosjektet gjennomføres med de vilkår som er gitt." et kan påklages og klagefristen er tre er endelig. Det følger av fvl. 18 at en part har 2010/1122 Genuttrykk og diett Dok.Nr. 2010/ Studium Nivå Berit Johansen Institutt for biologi Doktorgradsstudium Dr.grad s prosjektomtale Ett av nåtidens største helserisikoer i den vestlige verden er livsstilssykdommer som overvekt, type 2 diabetes og hjertekarsykdommer. For forebygging og behandling har det lenge blitt anbefalt å kutte ned på fettet i kosten, men en slik diett, bestående av mindre fett og mer karbohydrater, har visst seg å øke problemet, både i USA og Europa. Mye tyder på at mengden karbohydrater i kosten aksellererer utvikling av livsstilssykdommer, men de molekylære mekanismene som fører til disse er foreløpig ukjente. Dette gjør at forebygging, diagnostisering og terapi er vanskelig. Med dette prosjektet vil vi prøve å identifisere molekylære mål som styres av diett ved å gi forsøkspersoner to dietter på hver 10 dager. Den ene dietten skal være såkalt vestlig diett med høyt karbohydratinnhold, mens den andre dietten er balansert mtp makronæringsstoffer (karbohydrater, fett og proteiner). Resultatet håper vi kan lette i arbeidet med forebygging, diagnostisering og behandling av livsstilssykdommer. Humant biologisk materiale Nei Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt

REFERAT. Komitémøte REK midt. 26. august 2011 09:00 Møterom 1.etg, Institutt for samfunnsmedisin. Navn Stilling Medlem/Vara. Navn Stilling Medlem/Vara

REFERAT. Komitémøte REK midt. 26. august 2011 09:00 Møterom 1.etg, Institutt for samfunnsmedisin. Navn Stilling Medlem/Vara. Navn Stilling Medlem/Vara REFERAT Komitémøte REK midt 26. august 2011 09:00 Møterom 1.etg, Institutt for samfunnsmedisin Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Forfall: Navn Stilling Medlem/Vara Til dagsorden Referat

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttrykk Hoveddel 01.05.2010 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttykk Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie for å se om

Detaljer

Medisinsk forskning; REK og lovverket

Medisinsk forskning; REK og lovverket Medisinsk forskning; REK og lovverket Hilde Eikemo Rådgiver, PhD I denne presentasjonen Kort introduksjon av REK og komiteens mandat Nasjonale lover og internasjonal regulering Hva vurderer REK i en søknad?

Detaljer

Komitémøte REK midt 29.01.2010

Komitémøte REK midt 29.01.2010 Komitémøte REK midt 29.01.2010 Generelt Møtedato 29.01.2010 Sted Status Bygg for samfunnsmedisin 1 etg. Referat Endelig Dokumentdato 19.01.2010 Til dagsorden MØTEINNKALLING Regional komité for medisinsk

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

Komitémøte REK midt 26.02.2010

Komitémøte REK midt 26.02.2010 Komitémøte REK midt 26.02.2010 Generelt Møtedato 26.02.2010 Sted Status Møterom 1 etg. Bygg for samfunnsmedisin Referat Endelig Dokumentdato 17.03.2010 Til dagsorden Tilstede: Sven Erik Gisvold, leder

Detaljer

Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven?

Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Jacob C Hølen Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Komitémøte REK midt 27.08.2010

Komitémøte REK midt 27.08.2010 Komitémøte REK midt 27.08.2010 Generelt Møtedato 27.08.2010 Sted Status 1.etg, Bygg for Samfunnsmedisin Referat Endelig Dokumentdato 15.09.2010 Til dagsorden Det innkalles til møte i REK Midt-Norge fredag

Detaljer

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Noe om forskningsetikk

Noe om forskningsetikk Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Komitémøte REK midt 28.05.2010

Komitémøte REK midt 28.05.2010 Komitémøte REK midt 28.05.2010 Generelt Møtedato 28.05.2010 Sted Status Bygg for samfunnsmedisin, 1. etg Referat Endelig Dokumentdato 11.06.2010 Til dagsorden Det innkalles til møte i Regional komite for

Detaljer

Noen utfordringer. Knut W. Ruyter

Noen utfordringer. Knut W. Ruyter Noen utfordringer Knut W. Ruyter Noen utfordringer Forskning på pasientmateriale Bruk av sårbare pasientgrupper Placebo og krav til sammenligning Screening Forskning på pasientmateriale Registre Journaler

Detaljer

Kvalitetssikring i helsetjenesten. Grenseoppganger mellom

Kvalitetssikring i helsetjenesten. Grenseoppganger mellom Kvalitetssikring i helsetjenesten Grenseoppganger mellom forskning og kvalitetssikring St Olavs forskningskonferanse, Rica Hell hotell, 16 november 2011 Rolf W. Gråwe forskningsleder temaer Forståelse,

Detaljer

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling Oslo universitetssykehus Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling I det følgende finnes infoskriv og samtykke som vil anvendes for ECRI og behandling av opplysninger deltakere: Teksten som

Detaljer

Nytt fra NEM. 16.okt 2013 Storfellesmøtet Røros

Nytt fra NEM. 16.okt 2013 Storfellesmøtet Røros Nytt fra NEM 16.okt 2013 Storfellesmøtet Røros Nytt fra NEM KD orienterer NEM Organisasjon Klagesaker 2013 Høringer 2013 Hva skjer Oppfølging introduksjonskurs Retningslinjer utarbeidet for medisinsk og

Detaljer

Én helseforskninglov. Ny helseforskningslov 010710. Medisinsk og helsefaglig forskning

Én helseforskninglov. Ny helseforskningslov 010710. Medisinsk og helsefaglig forskning UNH1 Medisinsk og helsefaglig forskning Ny helseforskningslov 010710 Sameline Grimsgaard Leder Klinisk forskningssenter Anne Husebekk Fag- og forskningssjef, UNN Professor, UiT virksomhet som utføres med

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Vegard Bugten Overlege / Førsteamanuensis ØNH-avd / NTNU 1 Kvalitetsregister og forskning

Detaljer

REFERAT. Komitémøte REK midt. 23. september 2011 09:00 Møterom 3.etg, MTFS. Navn Stilling Medlem/Vara. Bjørn K. Myskja Etikk Komitémedlem

REFERAT. Komitémøte REK midt. 23. september 2011 09:00 Møterom 3.etg, MTFS. Navn Stilling Medlem/Vara. Bjørn K. Myskja Etikk Komitémedlem REFERAT Komitémøte REK midt 23. september 2011 09:00 Møterom 3.etg, MTFS Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Bjørn K. Myskja Etikk Komitémedlem Per Holger Broch Helsemyndighet Komitémedlem

Detaljer

Malte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14.

Malte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14. Malte Hübner DTH Helse AS mhuebner@dthhelse.nhn.no NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr.

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

Register og biobank for urologiske sykdommer (Prostatabiobanken)

Register og biobank for urologiske sykdommer (Prostatabiobanken) Oslo Universitetssykehus ved administrerende direktør Bjørn Erikstein NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

REFERAT. Komitémøte REK midt. 08. mai 2015 09:00 1.etg, Bygg for samfunnsmedisin. Navn Stilling Medlem/Vara Siri Granum Carson Etikk Komitémedlem

REFERAT. Komitémøte REK midt. 08. mai 2015 09:00 1.etg, Bygg for samfunnsmedisin. Navn Stilling Medlem/Vara Siri Granum Carson Etikk Komitémedlem REFERAT Komitémøte REK midt 08. mai 2015 09:00 1.etg, Bygg for samfunnsmedisin Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Siri Granum Carson Etikk Komitémedlem Arne Vaaler Helsemyndighet Komitémedlem

Detaljer

Vår ref. 2012/609(rettet 2012/188) Deres ref. Dato: 23.11.2012. Klagesak - Tilleggsdiagnoser og legemiddelbruk hos barn med autisme.

Vår ref. 2012/609(rettet 2012/188) Deres ref. Dato: 23.11.2012. Klagesak - Tilleggsdiagnoser og legemiddelbruk hos barn med autisme. Camilla Stoltenberg Folkehelseinstituttet Marcus Thranesgate 6 Epost camilla.stoltenberg@fhi.no Vår ref. 2012/609(rettet 2012/188) Deres ref. Dato: 23.11.2012 Klagesak - Tilleggsdiagnoser og legemiddelbruk

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0).

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Sosial- og helsedirektoratet Pb 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref.: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref.: 03/43-002 Dato: 10.10.2003 Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Bioteknologinemnda viser til

Detaljer

REFERAT. Komitémøte REK midt. 29. april 2011 09:00 Møterom i 1 etg. Institutt for samfunnsmedisin. Navn Stilling Medlem/Vara

REFERAT. Komitémøte REK midt. 29. april 2011 09:00 Møterom i 1 etg. Institutt for samfunnsmedisin. Navn Stilling Medlem/Vara REFERAT Komitémøte REK midt 29. april 2011 09:00 Møterom i 1 etg. Institutt for samfunnsmedisin Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Kjellrun T. Englund Psykologi Komitémedlem Anne Guttormsen

Detaljer

1. Endringer siden siste versjon. 2. Hensikt og omfang

1. Endringer siden siste versjon. 2. Hensikt og omfang Oslo universitetssykehus HF Dokument-ID: 62 Versjon: 0 Retningslinjer Intern godkjenning for Medisinsk og Helsefaglig forskning, og Kvalitetssikring Virksomhetsomfattende Utarbeidet av: Stab FoU Godkjent

Detaljer

Forskningsfil for generasjonsstudier - årsaker og konsekvenser av helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel

Forskningsfil for generasjonsstudier - årsaker og konsekvenser av helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Att. Vivi Opdal Vår ref: Deres ref: Dato: 2008/89 06.10.2008 Forskningsfil for generasjonsstudier - årsaker og konsekvenser av helseproblemer

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

REFERAT. Komitémøte REK midt. 23. mars 2012 09:00 MTFS, 3. etg., rom MTM 32. Navn Stilling Medlem/Vara Bjørn K. Myskja Etikk Komitémedlem

REFERAT. Komitémøte REK midt. 23. mars 2012 09:00 MTFS, 3. etg., rom MTM 32. Navn Stilling Medlem/Vara Bjørn K. Myskja Etikk Komitémedlem REFERAT Komitémøte REK midt 23. mars 2012 09:00 MTFS, 3. etg., rom MTM 32 Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Bjørn K. Myskja Etikk Komitémedlem Per Holger Broch Helsemyndighet Komitémedlem

Detaljer

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø HVORFOR HAR DETTE INTERESSE? Ulike rammevilkår for forskning og kvalitetsarbeid Ulike

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Metforminbehandling av gravide PCOS kvinner og for tidlig fødsel Hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta

Detaljer

Kjære tidligere pasient ved Radiumhospitalet.

Kjære tidligere pasient ved Radiumhospitalet. Til pasienter vi ikke har blodprøve for Postadr: Tumorbiologisk avd, Radiumhospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Telefon: +47 2278 1779 Telefax: +47-2278 1795 E-post: ola.myklebost@kreftforskning.no

Detaljer

Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi M.M.

Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi M.M. Melding Side l av 1 Hermansen John Terje Fra: Postmottak HOD Sendt: 3. juli 2006 13:16 Til: Hermansen John Terje Emne: VS: Høringsuttalelse:Høring- utkast til endringer i lov om humanmedisinsk bruk av

Detaljer

Til dagsorden REFERAT. Komitémøte REK midt. 17. juni 2011 09:00 2 etg. Medisinsk-Teknisk Forskningssenter. Fra komiteen: Til stede:

Til dagsorden REFERAT. Komitémøte REK midt. 17. juni 2011 09:00 2 etg. Medisinsk-Teknisk Forskningssenter. Fra komiteen: Til stede: REFERAT Komitémøte REK midt 17. juni 2011 09:00 2 etg. Medisinsk-Teknisk Forskningssenter Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Forfall: Navn Stilling Medlem/Vara Til dagsorden Komitémedlemmer:

Detaljer

Vår ref.2012/213 Deres ref. Dato: 21.12.2012. Klagesak - Food4me II. Undersøkelse og anvendelse av persontilpasset kostrådgivning.

Vår ref.2012/213 Deres ref. Dato: 21.12.2012. Klagesak - Food4me II. Undersøkelse og anvendelse av persontilpasset kostrådgivning. Professor Christian A. Drevon Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo PB 1046, 0317 Oslo c.a.drevon@medisin.uio.no Vår ref.2012/213 Deres ref. Dato: 21.12.2012 Klagesak - Food4me II. Undersøkelse

Detaljer

Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke

Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke Sigmund Simonsen Førsteamanuensis, dr. philos. (jus) Luftkrigsskolen/NTNU/UiS Medlem NEM - Tema - Utgangspunktet Den regionale komiteen for medisinsk

Detaljer

Appendix 5. Letters of information

Appendix 5. Letters of information Appendix 5 Letters of information 5 Haukeland Universitetssjukehus Blodbanken Forespørsel om deltakelse i en studie om jernstatus hos blodgivere i Norge. (Paper I & II) Innledning Vi arbeider med et prosjekt

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER

SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER Spørsmål: Hva er en biobank? Svar: En biobank er en samling humant biologisk materiale. Med humant biologisk materiale forstås organer, deler av organer, celler og vev

Detaljer

Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning

Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Til 1: Formål Bestemmelsen slår fast forskriftens formål. Formålet er å fremme forsvarlig organisering

Detaljer

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Akutt- og langtids-effekter av å delta i Nordsjørittet på mosjonistnivå NEEDED-studien (North Sea Race Endurance Exercise Study) 2013-14 Studiefase 2: Nordsjørittet

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret.

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret. Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Nasjonalt kvalitetsregister for

Detaljer

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: 12/01084-21/EOL Vår ref.: 2012/4266-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Trude Johannessen, 77 62 76 69 Dato: 09.04.2013 Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt

Detaljer

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

Hva vil det si at barnet deres fortsetter å delta i MIDIA? Barn som har fått påvist diabetes risikogenene vil bli fulgt med

Hva vil det si at barnet deres fortsetter å delta i MIDIA? Barn som har fått påvist diabetes risikogenene vil bli fulgt med FORESPØRSEL OM NYTT SKRIFTLIG SAMTYKKE TIL FORTSATT DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET MIDIA (MILJØÅRSAKER TIL TYPE 1 DIABETES) OG OM BRUK AV INNSENDT MATERIALE TIL FORSKNING Bakgrunnen for og hensikten

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Audny.anke@unn.no UNN HF 9038 tromsø. Se registerbeskrivelse

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Audny.anke@unn.no UNN HF 9038 tromsø. Se registerbeskrivelse Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Norsk nakke- og ryggregister Førsteamanuensis

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

Innhold. Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk epidemiologi... Innhold FORORD... 5 DEL 1 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER... 13 KAPITTEL 1 HVA ER EPIDEMIOLOGI?... 15 Avgrensning... 17 De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse... 18 Deskriptiv og analytisk

Detaljer

Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven

Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving Statens legemiddelverk Hensynet til forsøkspersonenes

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Opprettholdelse av vekttap etter lavkalorikur Hoveddel 8. juli 2013 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Hvordan holde vekten etter diettindusert vekttap? Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Komitémøte REK midt 26.03.2010

Komitémøte REK midt 26.03.2010 Komitémøte REK midt 26.03.2010 Generelt Møtedato 26.03.2010 Sted Status 1. etg Bygg for samfunnsmedisin Referat Endelig Dokumentdato 21.04.2010 Til dagsorden Tilstede: Sven Erik Gisvold, leder (Medisin)

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger Arnt Erik Tjønna og Eirik Skogvoll Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU Bakgrunn Inaktivitet

Detaljer

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Hans Torp Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Det medisinske fakultet NTNU 1 Koronarsykdom

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Aktivitet Motivasjon Helse Kvalitetsutviklingsprosjekt Forskningsprosjekt

Aktivitet Motivasjon Helse Kvalitetsutviklingsprosjekt Forskningsprosjekt Aktivitet Motivasjon Helse Kvalitetsutviklingsprosjekt Forskningsprosjekt Seksjon for psykosebehandling (SPB) Avdeling for døgnbehandling, psykisk helse Klinikk psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus

Detaljer

Forskere og andre som ønsker tilgang til data fra ungdomsfilene til vitenskapelige formål.

Forskere og andre som ønsker tilgang til data fra ungdomsfilene til vitenskapelige formål. 1 Dokument nr: R105 Versjon nr: 1.6 Retningslinjer Tilgang til data og biologisk materiale fra ungdomsundersøkelsene: UNGHUBRO, UNGHEDMARK, UNGOPPLAND, UNGTROMSØ 2002, UNGDOM 2004, UNGNORDLAND, UNGTROMS

Detaljer

Presentasjon av vår database. Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU

Presentasjon av vår database. Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU Presentasjon av vår database Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU Skal snakke om... Bakgrunn Prosjektet Organisering Datainnsamling Rapportering

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD)

Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Genetisk veiledning og preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) Cathrine Bjorvatn Senter for medisinsk genetikk og molekylær medisin, og Universitetet i Bergen Disposisjon Presentere FUGE nettverket Hva er genetisk

Detaljer

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC) 1 Umiddelbar vedlikeholdsbehandling med pemetrexed versus observasjon etterfulgt av andrelinjes behandling med pemetrexed ved progresjon av avansert ikke-småcellet lungekreft en nasjonal fase III studie

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hvem er jeg - Dagfinn Østbye! Siv.ing, 59 år, gift bor i Stokke, jobber i Kongsberg Norcontrol

Detaljer

hva betyr loven for den enkelte forsker?

hva betyr loven for den enkelte forsker? Helseforskningsloven --- hva betyr loven for den enkelte forsker? Karin C. Lødrup Carlsen Professor dr med Forskningsleder OUS/UiO Kvinne- og barneklinikken Daglig leder av ORAACLE, (Oslo Research group

Detaljer

Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister

Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister . Dato: 20.01.2016 Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge 1 Bakgrunn og hensikt Etter initiativ fra norske nyreleger er det opprettet et register for opplysninger om diagnose og behandling av kronisk

Detaljer