Komite for oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite for oppvekst og kultur Rådhuset, Dato: Tidspunkt: 10:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for oppvekst og kultur, telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Tematime Evaluering av Salten kultursamarbeid v/lisbeth Glanfield. Hva skjer i familiesentrene våre v/henny Aune Felles tematime med H/S Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 1

2 Saksliste Saksnr PS 11/4 PS 11/5 PS 11/6 Innhold Framtidig skolestruktur i området Løding/ Tverlandet Bodø ungdomsråd - vedtektsendringer og valg Opplæring av flerspråklige/minoritetsspråklige elver i Bodø Statusrapport PS 11/7 RS 11/3 RS 11/4 RS 11/5 RS 11/6 Referatsaker Bratten aktivitetspark - årsmelding Utskifting av Amanda buss Kunstgressbane ved Bodin leir/grønnåsen Levekår for barn og unge i Bodø kommune Bodø, 1. mars 2011 Morten Melå leder Torill K. Svedhaug sekretær Side 2

3 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / A20 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/11 Tverlandet lokalutvalg /4 Komite for oppvekst og kultur Bystyret Framtidig skolestruktur i området Løding/ Tverlandet Sammendrag I saken gjennomgås dagens skolestruktur, elevtallsutvikling og fremtidige utfordringer for området Løding / Tverlandet. Det utredes muligheter for mer rasjonell skoledrift i området pedagogisk så vel som økonomisk. I valget mellom en løsning med to skoler i området eller en felles skole, konkluderes det med at sistnevnte bør velges ut fra en samlet vurdering. Innenfor en ramme på kr 190 mill vil en kunne oppnå et tidsmessig skolebygg og bydelssenter for området med en årlig driftsbesparelse i forhold til dagens løsning på ca 3 mill i skoledrift, i tillegg kommer vedlikeholdsbesparelser på Eiendomskontoret. I prosessen har det vært møter med Tverlandet lokalutvalg, begge SU og Fau, verneombudene og tillitsvalgte. Innspill er søkt hensyntatt i saksframlegget. Saksopplysninger Formannskapets vedtak i referatsak angående strukturelle endringer i skolesektoren som kan gi økonomiske besparelser (RS 09/13) av , lyder: Tatt til orientering. Oversendelsesforslag: For å sikre en best mulig drift av Bodøskolen er det viktig at både pedagogiske, ressursmessige og økonomiske hensyn ivaretas. Av de forhold som er presentert i saken er det ønskelig at det jobbes videre med flere av områdene. I hovedsak ber vi om at det sees på løsninger knyttet til områdene Tverlandet/Løding, Hunstad/Mørkved og Sentrum/Rønvik. Planer for boligbygging i disse områdene må legges til grunn for strukturene. Felles administrasjon for enkelte av enhetene bør vurderes (herunder Væran), samt muligheten for mer fleksible skolegrenser. Dette saksframlegget omhandler Løding / Tverlandet. Området omfatter området fra Hopen til Godøystraumen og Sagelva. I vest grenser området til Mørkvedmarka/ Støver, i sør mot Saltstraumen og i øst mot Valnesfjord (Fauske kommune). Løding/Tverlandet 1001 HEGGMOEN 1009 HØGÅSEN 1002 HOPEN 1010 ODDAN 1003 LØDING ØSTRE 1011 FURULIA 1004 LØDING VESTRE 1012 SENNVIKA 1005 MJØNES 1013 SJURAHAUGEN 1006 NAURSTAD 1014 SJYSLETTA 1007 GODØYNES 1015 ERSVIKA 1008 TVERLANDSBYEN 1016 NAURSTADEIDET Side 3

4 SENTRUM Området har to skoler som alle elevene går på; De første fire trinn på Løding skole, mens trinn går på Tverlandet skole. Skole/ trinn Totalt Løding Tverlandet SUM Prognosen for elevtallutvikling for området ser slik ut: Skole 2010/ / / / / /16 Endring Løding skole Tverland skole Totalt Prognosen viser helt stabilt litt nedadgående - elevtall i området. I forbindelse med saken til formannskapet i september 2009 (RS 09/13), ble det utarbeidet en oversikt over skolenes teoretiske kapasitet sett i forhold til det reelle elevtallet. For de aktuelle skolene ser disse tallene slik ut; Skole Elevtall Teoretisk kapasitet Avvik % utnyttelse Løding (60) 127 % Tverlandet (49) 115 % Hele området % I nevnte sak (PS 13/09) understrekes at det er mange forhold som må tas hensyn til i forhold til å bedømme den reelle kapasiteten til skolene; I tabellen brukes teoretisk kapasitet (ideell kapasitet i et rasjonelt, skolespisset nybygg) for å beskrive mulighetene. Her kan pekes på flere forhold som gjør at kapasiteten ikke uten videre er bare å ta i bruk; a) Noen skoler har små klasserom som begrenser elevtallet dette gjelder særlig Saltvern b) De fleste skolene er bygget for 9-årig skole, men har fått tilpasning av forskjellig art og kvalitet i forbindelse med innføringen av 10-årig grunnskole. c) Kravene til fasiliteter for møter, arbeidsplasser for lærerne og kontorer har økt de siste årene. Dette har mange steder spist seg inn på klasseromskapasiteten. d) Det bor ikke nok elever i området og avstandene er for store til å frakte elever til skolen. e) Det må reguleringer i inntaksområdene til for å få til oppfylling av klasser. Dette betyr igjen at familier kan få flere skoler å forholde seg til, barn fra samme nabolag går på forskjellige skoler, eller at eleven må gå på en skole som ikke er den nærmeste. Skolekapasiteten er ut fra denne beregningen maksimalt utnyttet. Dette lar seg gjøre på grunn av mindre justeringer som har gjort byggene i stand til å ta et større elevtall enn de egentlig er bygget for. Bygningsmessig standard Løding skole er i tre ulike bygg fra h.h.v. 1962, 1982 og Bortsett fra bygget fra 1962, er ingen tegnet til spesifikke skoleformål. Ingen av bygningene oppfyller gjeldende krav innen energibruk og er derfor kostbare å drive. Skolen har ikke egen svømmehall eller gymnastikksal. Det anses ikke teknisk eller økonomisk rasjonelt å oppgradere bygningene til skoleformål ut fra rasjonell drift og dagens krav. Tverlandet skole er fra 1982 og trenger generell rehabilitering. Planlagt boligbygging Pr bodde det 3743 innbyggere på Tverlandet. Vedtatt ny bru og gang- og sykkelsti medfører kortere reisetid til sentrum. Et framtidig togstopp kan også virke positivt på bosettingen. Det er i utredningen av skolekapasitet tatt hensyn til disse faktorene. Det er areal lagt ut til formål Side 4

5 bolig på Tverlandet, bl.a. Oddan. Arbeidet med ny kommunedelplan starter opp til høsten, og her vil man også vurdere områder som nå ligger langs den forrige traseen til RV 17 omregulert til boligformål. Det er ikke registrert merkbar økning i boligbyggingen. Vurderinger Oppgradering av dagens bygningsmasse på Løding og Tverlandet til et rimelig godt nivå vil medføre kostnader på adskillige millioner, og det er uansett uvisst om man vil oppnå de krav som i dag stilles til moderne skolebygg. En delt løsning vil uansett ikke redusere driftskostnadene. Når vi sammenligner dagens todelte skoleløsning på Tverlandet/Løding med det det koster å drive Løpsmark skole pr m2 bygg, så finner vi at den eksisterende skolestrukturen på Tverlandet /Løding er betydeligere dyrere å drive. Forskjellen ligger på ca 6 mill. Det er usikkert om det er mulig å ta ut hele denne forskjellen gjennom å basere seg på en enskoleløsning på Tverlandet. Vi ser imidlertid at det kan spares betydelig på å administrere bare en enhet, slippe skyss av småskoletrinnet over veien, byggkostnader. Vi kan dermed dokumentere innsparinger på ca 3 mill årlig på skoledriften. I tillegg kommer innsparinger på eiendomskontorets budsjett som har kalkulert inn et betydelig vedlikeholdsbehov for å få eksisterende byggmasse opp på et akseptabelt nivå. Aternativ 1. Enskoleløsning Utredning viser at det er mulig å få plass til en samlet løsning med 1-10 skole på Tverlandet innenfor skolens nåværende tomtegrenser ved å øke bruttoarealet med ca 1850m2 til vel 8700m2., inkludert nåværende flerbrukshall. Sannsynlig investeringsbehov beløper seg til ca 190 millioner kroner. Hvorav deler av dette kan innspares gjennom en rimeligere drift på enskoleløsning. Konstruksjonen med lettvegger er slik at den relativt enkelt lar seg endre. I tillegg kan det tilknyttes et nybygg som binder ny og eksisterende del sammen. Nybygget vil også løse problemet med lokalisering av elevene under byggeperioden. Innredet og ombygget etter enhetsprisnippet med inntil 80 elever på hver enhet, hver med egen inngang og garderobe, vil skolen få en kapasitet på 800 elever, med mulighet for utviding. Siden hver enhet blir som en skole i skolen, unngår man omfattende korridorløsninger og skaper trygge og oversiktlige læringsarenaer. Hele anlegget oppgraderes, inkludert svømmehall og flerbrukshall. Det blir også plass til kafe/kantine, bydelsbibliotek og auditorium som også kan bruke som bydelskino, møter, kurs og kunstneriske fremføringer. Det er investert betydelige midler i idrettsanlegg ved Tverlandet skole, herunder kunstgress- og volleyballbane. Det er rom for oppgradering av nærlekeomådet, og i kalkylene lagt inn midler til utvikling av nærliggende grøntområder til universelt utformede uteanlegg for hele bydelen. Det forhandles om overtakelse av idrettshallen fra Tverlandshallen A/L slik at utviklingen av hele arealet kan ses i sammenheng. Alternativ 2. Løsning med to skoler Det må bygges en helt ny 1-7 skole på Løding på ca. 2350m2, dvs. omtrent det samme som i dag - med plass til rundt 250 elever. Sannsynlig investeringsbehov beløper seg til ca 90 millioner kroner. Det vil bli problemer med lokalisering av elevene i byggeperioden. Store deler av eksisterende bygningsmasse må rives og det må bygges opp nye bygg på samme sted. Kostnadene ved oppgradering av Tverlandet skole avhenger av tilpasningsgrad i forhold til dagens krav. Rehabiliteringskostnader ligger på mellom 80 og 110% av nybygg/totalrenovering. Arealene må dessuten tilpasses til at det skal være småtrinn der med utvidede krav til arealer til innganger/garderober, SFO, parkering (henting/bringing av barn) og uterom. Siden en to-skole løsning uansett ikke vil medføre relative driftsbesparelser i forhold til dagens nivå, er det lite formålstjenlig å utrede dette alternativet videre. Etterbruk/øvrig areal Side 5

6 Barnehagen på Løding er utgått på dato. I tillegg er det en underdekning på ca. 60 plasser i området. Det som i dag kalles rødbygget med tilliggende uteareal kan omgjøres til en moderne 5- avdelings barnehage innen komfortable økonomiske rammer og slikt sett løse barnehageutfordringene. Administrasjonsbygget er modulbasert og kan flyttes/avhendes. Betongblokka bør rives. Kostnader til dette er medtatt i kalkylene. Øvrig, frigitt areal på Løding kan nyttes til boligformål eller andre oppgaver. Konklusjon og anbefaling Det utvikles en samlet løsning med 1-10 skole på Tverlandet som vil løse skolebehovet på kort og lang sikt. Høyst påkrevet oppgradering av svømmebasseng og flerbrukshall med flere og renoverte garderober inngår. Samtidig får hele området et tidsmessig og fremtidsrettet bydelsenter med bibliotek, kafe/kantine, auditorium/kino/kultursal mv. med et stort, oppgradert uteområde. Frigitt bygningsareal på Løding kan nyttes til større og oppgradert barnehage. Forslag til innstilling Det iverksettes prosjektering av ny skoleløsning på Tverlandet som redegjort i saken. Tidligere bevilgede skolestrukturmidler nyttes til videre prosjektering. Øvrige prosjekteringskostnader og investeringskostnader vurderes på vanlig måte i forbindelse med utarbeidelse av økonomiplan Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Per-Oskar Schjølberg / Dagfinn Krog Side 6

7 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /267 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/5 Komite for oppvekst og kultur Bystyret Bodø ungdomsråd vedtektsendringer og årsberetning. Sammendrag Det legges fram forslag til nye vedtekter for Bodø ungdomsråd. Dagens vedtekter oppfattes som omfattende og vanskelig å forstå for både rådets medlemmer og andre. Det ble derfor satt ned en arbeidsgruppe bestående av Bodø ungdomsråd, formannskapsekretæriatet og kulturkontoret. På bakgrunn av gruppas arbeid utarbeidet styret i Bodø ungdomsråd forslag til nye vedtekter som ble lagt fram for årsmøte i Bodø ungdomsråd og enstemmig vedtatt. I tillegg legges årsberetningen for 2010 fram. Saksopplysninger Bodø ungdomsråd ble etablert i 2001 etter K.sak 25/1. I saken framkommer det at Bodø ungdomsråd er oppnevnt av bystyret og det er bystyret som skal godkjenne endringene av vedtekter og valgene. Siste endring av vedtektene var i Forslag til endringer av vedtekter: 1 Formål BUR er et partipolitisk uavhengig råd som skal jobbe for at Bodø skal være en bra kommune for barn og unge. BUR skal være et rådgivende organ for politikere og administrasjonene i Bodø kommune. BUR skal være et høringsorgan i relevante saker. BUR kan på selvstendig initiativ arbeid for at ungdom skal få økt innflytelse i saker som angår dem. BUR disponerer selv straksmidlene, den summen bystyret stiller til rådighet, til prosjekter/tiltak som kommer barn og ungdom til gode. Leder av BUR, eventuelt leders stedfortreder, har møte- og talerett i bystyret etter avtale med møteleder. Det samme gjelder for møter i ulike komiteer og formannskapet. Side 7

8 1Formål foreslås som ny Bodø ungdomsråd er et partipolitisk uavhengig råd som skal jobbe for at Bodø skal være en bra kommune for barn og unge. 2 Sammensetning foreslås bort BUR består av 1 representant fra hver ungdomsskole og 4 representanter fra hver videregående skole og 1 representant for alle lærlingene i Bodø kommune. For å stille til valg må man være under 25 år valgåret. Valgene på de enkelte skolene må være gjort innen 30.oktober hvert år. Det skal velges en 1.vara og en 2.vara for hver representant. BUR skal ha et styre bestående av leder, nestleder, sekretær, kasserer, og styremedlem. Enten sekretær eller styremedlem skal ha ansvaret for nettsidene til BUR. Det skal avholdes styrevalg i januar på årsmøtet annet hvert år. Styrerepresentantene velges for en periode på to år. Det er bare de faste medlemmene som har anledning til å stille til valg. Styret representerer ungdomsgruppa i Bodø, og ikke sine respektive skoler. Vara rykker opp og representer skolen. Styret har til oppgave å drive informasjonsarbeidet i forkant av valget. En administrativ ansatt fra kommunen er kontaktperson mellom BUR og administrasjon i kommunen. Personen har ansvaret for å følge opp BUR, og er med på å forberede møtene. Den administrative ansatte skal være behjelpelig med å følge opp og iverksette vedtakene som er gjort i ungdomsrådet. Et hvert fast medlem av rådet kan stille mistillitsforslag til styret. Saken skal da behandles i løpet av 30 dager. Mistillitsforslaget skal være eneste sak på neste møte. Mistillitsforslaget må ha minst 2/3 flertall for at styret må fratre. BUR må bestå av minst 40 % jenter og 40% gutter. 2 Funksjon foreslås ny Bodø ungdomsråd skal være et rådgivende organ for politikere og administrasjon i Bodø kommune. Rådet kan på eget initiativ ta opp saker. 3 Møter BUR skal ha minst 6 møter per år, 3 ganger hvert semester. Styret skal ha minst 10 møter per år, 5 møter pr. semester. Leder har ansvaret for å sende ut møteinnkallinger. Innkallinger til rådsmøte skal være representantene i hende minst en uke før møtedato. Side 8

9 Styret kan innkalle til ekstraordinært møte på kort varsel. Styret ved leder skal være BUR`s ansikt utad og skal jobbe etter ungdomsrådets vedtekter mellom hvert årsmøte. 50 % av de stemmeberettige må være tilstede på møtene for at rådet skal være vedtaksdyktig. Hver enkelt representant har ansvar for å innkalle sin vara dersom representanten selv ikke kan stille på møtet. Dersom en representant uteblir fra to møter uten å melde forfall og kalle inn sin vara, mister representanten sin faste plass i rådet. Vara rykker opp til fast representant. Styret i BUR har møte, -tale og stemmerett på linje med de andre representantene i rådet. Årsmøte avholdes hvert år i januar. Ved stemmelikhet har leder av BUR, eventuelt leders stedfortreder dobbeltstemme. Den administrative ansatte fra kommunen har møte og talerett på styremøter og rådsmøter. En representant fra bystyret/formannskapet har møteplikt på rådsmøtene til BUR. 3 Møter foreslås som ny Bodø ungdomsråd avholder møter etter behov, men skal ha minimum 6 møter pr.år. Styret avholder møter etter behov, men skal ha minimum 10 møter pr.år. Styret har i lag med en administrativ ansatt ansvaret for å sende møteinnkallinger. Innkallinger til rådsmøtene skal være representantene i hende minst en uke før møtedato. Minst halvparten av de stemmeberettige må være tilstede på møtene for at rådet og styret skal være vedtaksdyktige. Ved stemmelikhet har leder av Bodø ungdomsråd, eventuelt leders stedfortreder dobbeltstemme. Den administrative ansatte fra kommunen har møte- og talerett på styremøter og rådsmøter. Bystyret velger 1 person fra bystyret som har møteplikt på rådsmøtene. Denne personen har også talerett på møtene. 4 Økonomi BUR disponerer selv de driftsmidlene Bodø bystyre bevilger. Kasserer har ansvaret for å legge frem regnskap og forslag til budsjett på hvert årsmøte. Kasserer skal sammen med den administrative ansatte til enhver tid ha oversikt over BUR sin økonomiske status, både når det gjelder straksmidlene og driftsmidlene. Side 9

10 4 Møte- og talerett i politiske og administrative organ foreslås ny Bodø ungdomsråd kan ved behov be om møte med rådmann, kommunaldirektørene eller andre i administrasjon, når de har saker til behandling/uttalelse som de ønsker å drøfte med administrativ ledelse. I forbindelse med folkevalgtopplæring inviteres ungdomsrådet til å delta på hele eller deler av opplæringa. Bodø inviteres en gang i året til bystyret for en presentasjon av sitt arbeid. Bodø ungdomsråd gis inntil 10 minutters taletid i hver komite ved oppstart av møtet. Bodø ungdomsråd gis 5 minutters taletid i bystyret ved oppstart av møte. 5 Møtegodtgjørelse Det utbetales en møtegodtgjørelse på kr. 250,- per rådsmøte, styremøte, komitemøte, formannskapsmøte og bystyremøte. BUR dekker billigst reisemåte til og fra møtene, samt tapt arbeidsfortjeneste. 5 Økonomi foreslås som ny Bodø ungdomsråd disponerer selv de midlene Bodø bystyre bevilger. Kasserer skal sammen med den administrativt ansatte til enhver tid ha oversikt over Bodø ungdomsråd sin økonomiske status, både når det gjelder straksmidlene og driftsmidlene. Rådet har mulighet til å revidere budsjettet på rådsmøter. Styret fremmer forslag for rådet om endringer i budsjettet. 6 Vedtektsendringer Bystyret i Bodø kommune skal godkjenne vedtektene til BUR Forslag til vedtektsendringer kan kun tas opp på årsmøte. Det skal være minst 2/3 flertall for forslaget for at vedtektene kan endres. Forslaget om vedtektsendringer må være i styret minst 30 dager før årsmøte. Forslag til vedtektsendringer skal behandles av årsmøte, forslag til vedtektsendringer må være fremmet for styret minst 30 dager før årsmøte. Det skal være 2/3 flertall for at et forslag til endring av vedtektene fremmes for bystyret. Bystyret i Bodø kommune godkjenner vedtektene til Bodø ungdomsråd. Forslag til vedtektsendringer kan kun tas opp på årsmøte 6 Møtegodtgjørelse foreslås som ny Det utbetales en møtegodtgjørelse på kr.250,- for deltagelse på rådsmøte, styremøte komitemøte, formannskapsmøte og bystyre. Side 10

11 Bodø ungdomsråd dekker billigst reisemåte til og fra møtene, samt tapt arbeidsfortjeneste i h.h.t. kommunens godtgjøringsreglement. Dette gjelder også for varamedlemmer som deltar på møtene. 7 Møte- og talerett i politiske og administrative organ foreslås tatt bort Bodø ungdomsråd kan ved behov be om møte med rådmann, kommunaldirektørene eller andre i administrasjon, når de har saker til behandling/uttalelse som de ønsker å drøfte med administrativ ledelse. I forbindelse med folkevalgtopplæring inviteres ungdomsrådet til å delta på hele eller deler av opplæringa. Bodø inviteres en gang i året til bystyret for en presentasjon av sitt arbeid. Bodø ungdomsråd gis inntil 10 minutters taletid i hver komite ved oppstart av møtet. Bodø ungdomsråd gis 5 minutters taletid i bystyret ved oppstart av møte. 7 Vedtektsendringer foreslås som ny Forslag til vedtektsendringer skal behandles av årsmøte, forslag til vedtektsendringer må være fremmet for styret minst 30 dager før årsmøte. Det skal være 2/3 flertall for at et forslag til endring av vedtektene fremmes for bystyret. Bystyret i Bodø kommune godkjenner vedtektene til Bodø ungdomsråd. Forslag til vedtektsendringer kan kun tas opp på årsmøte 8 Årsmøte- foreslås som ny Årsmøte skal avholdes innen utgangen av oktober måned. 9 Valg- foreslås som ny Valg av nytt ungdomsråd skal være gjort innen 15.oktober hvert år. Valg av styre gjøres på årsmøte for ett år av gangen. 10 Rådets sammensetning foreslås som ny Bodø ungdomsråd består av 1 representant fra hver ungdomskole og 4 representanter fra den videregående skole. For hver representant velges det to personlige vararepresentanter i rekkefølge. Valget gjelder for 1 år. For å stille til valg må man være under 25 år i valgperioden Side 11

12 11 Styret- foreslås som ny Blant Bodø ungdomsråds faste representanter velges for ett år, et styre bestående av; leder, nestleder, sekretær, kasserer og styremedlem. Styremedlemmene representerer sin skole i Bodø ungdomsråd. Styret velges for ett år. Styret og rådet må bestå av minst 40% av hvert kjønn. For å ivareta aldersmessig fordeling i styret, skal styret bestå av minst 40% representanter fra ungdomstrinnet, og fra videregående skole Vurderinger Bodø ungdomsråd har ønske om å endre vedtektene slik at vedtektene blir enklere å forstå for representantene og andre. Formålet med vedtektene er at Bodø ungdomsråd skal ha klare rammer for arbeidet sitt. Det er ønskelig med korte og klare vedtekter som også har gyldighet over tid. En årlig revidering av vedtektene er tidkrevende og oppfattes som unødvendig. Det vurderes derfor som nødvendig å endre vedtektene slik at de blir mer hensiktmessig for Bodø ungdomsråd. Det å ha et ungdomsråd har vi sett er en viktig del av oppvekstarbeidet i Bodø kommune. Det er ulike ungdommer, med ulike erfaringer og bakgrunn som representerer Bodø ungdomsråd. Konklusjon og anbefaling Det anbefales at bystyret godkjenner forslaget til nye vedtekter for Bodø ungdomsråd. Forslag til innstilling 1. Forslag til nye vedtekter godkjennes slik de foreligger i saken. 2. Årsberetningen tas til orientering. Saksbehandler: Inger Lund Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Årsmelding Bodø ungdomsråd Side 12

13 Side 13

14 Side 14

15 Side 15

16 Side 16

17 Side 17

18 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7940 B02 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/6 Komite for oppvekst og kultur Bystyret Opplæring av flerspråklige/minoritetsspråklige elver i Bodø Statusrapport Sammendrag Dette dokumentet inneholder saksopplysninger og spørsmål fra komité for oppvekst og kultur, redegjørelse med viktige definisjoner, forhold til lovverk og teoretisk forankring til fagfeltet. Videre er hvert av komitéens spørsmål besvart, og til slutt følger en konklusjon med anbefaling om retningslinjer for hvordan skolene i Bodø skal forvalte opplæringen av de flerspråklige/ minoritetsspråklige elevene. Grunnskolekontoret har valgt å komme med et grundig gjennomarbeidet dokument med en egen teoretisk del. Det er for å kunne ha forskningsmessig belegg for å svare på spørsmål, konkludere og kunne komme med anbefalinger for videre arbeid. Saksopplysninger Nytt saksfremlegg på bakgrunn av forslag fra komité for oppvekst og kulturs behandling i møte den etter vedtak i Sak 55/09 Status for opplæring av minoritetsspråklige elever i Bodø: Bystyret ber om at det fremlegges en egen sak som beskriver status for opplæring av minoritetsspråklige elever. I vedtak fra komité for oppvekst og kulturs behandling i møte den ble følgende vedtatt: Saken sendes tilbake for videre bearbeiding med følgende spørsmål som ønskes belyst: Norskopplæring/tospråklærerressurser Hva framkommer av resultat på språkutvikling avhengig av om man velger nærskole eller innføringsskole? Hvordan fungerer tospråklærerressursen sammenliknet med samme ressurs for samisk opplæring? Hvilke utslag gir opphold i barnehage og på språkutvikling? Hvordan klarer disse elevene å nyttiggjøre seg skolens satsinger, jfr Straks, Mattis? Hvilke tiltak fra grunnskole har vist seg viktig i forhold til elevens mestring av vgo-opplæring? Skole: Hvordan er ledelse og lærere beredt til å ta i mot elever som foreldre ønsker skal delta på nærskole? Tiltak som er positive, og utfordringer som er spesielt krevende? Hvem ivaretar og hvordan ivaretas opplæring etter GNO-planen i nærskolen? Side 18

19 Tospråklærerressursen framstilles som for liten samtidig som man mener statlige overføringer til norskopplæringen er rimelig gode. Hvordan kan tospråklærerressursen økes? Foreldre: Hvordan ivaretas samarbeidet med foreldre: - fra barnehage til skole - på innføringsskoler - ved overføring til nærskole - ved overgang til vgo Er det noen metoder som fungerer bedre enn andre? Hvilke ekstra ressurser har skolen til dette arbeidet? Status for opplæring av minoritetsspråklige elever skal være en del av den årlige saken om tilstand og ressursbruk i grunnskolen. Andre opplysninger/uttalelser Definisjoner: Minoritetsspråklige elever/flerspråklige - elever som har et annet morsmål enn norsk eller samisk. I offentlige dokumenter er minoritetsspråklige elever mest brukt, men i NOU 2010:7, Mangfold og mestring foreslår utvalget å ta i bruk definisjonen flerspråklige elever. Det å bruke minoritetsspråklig eller fremmedspråklig er knyttet til noe mindre eller noe fremmed, i stedet for flerspråklig og også flerkulturell som er knyttet til noe mer eller noe i tillegg. Teoretisk er tospråklighet blitt mest forankret i språklæringsøyemed, på engelsk brukes bilingualism. Særskilt norsk styres etter opplæringsloven, 2.8 og består både av undervisning av norsk på norsk, her grunnleggende norsk. Her gis opplæring i språklige trekk, korrekt grammatikk, uttaleregler, ord og begrepsforståelse, samt ved behov også tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsundervisning. Begrepene tospråklærere eller tospråklige lærere blir brukt om lærere som kan norsk og elevens morsmål. Tospråklig fagopplæring dreier seg om overføring mellom norsk og morsmålet til eleven, spesielt rettet mot systematisk begrepsopplæring på begge språk. Morsmålsundervisning er opplæring i og på elevens morsmål, effektivt knyttet til første lese- og skriveopplæring. Morsmålsundervisning svært krevende ressursmessig og derfor brukt i spesielle tilfeller, gjerne etter anbefaling i sakkyndige vurderinger. Metode: Grunnskolekontoret har ansatt en skolefaglig rådgiver med solid kompetanse innenfor særskilt norsk, flerkulturell opplæring og med avholdt masteroppgave om styring av 2.8. Rådgiveren har vært med på tilsyn, på skolebesøk og hatt samtaler med skoleledere og lærere. Det har vært innkalt til to spesifikke møter for skoleledere, migrasjonspedagoger, allmennlærere og tospråkslærere for å innhente informasjon, kartlegge saksområdet og drøfte status for flerspråklige elevers opplæring i Bodø. Side 19

20 Det har til slutt vært avholdt et åpent møte i bystyresalen. Der ble saken presentert, med muligheter for innspill og drøfting blant de tilstedeværende. Innspillene har blitt hensyntatt i saksfremlegget. Hjemmel Forhold til lovverk De nasjonale dokumenter som lovfester opplæringen til minoritetsspråklige elever i norsk skole er opplæringsloven 2.1: Elever som forventes å oppholde seg i Norge i mer enn 3 måneder har rett til å begynne på norsk skole straks de er helseklarert. Plikten til å begynne på norsk skole inntrer etter 3 måneders opphold. Opplæringslovens 2.8 styrer rettighetene til særskilt norskopplæring. Fra at morsmålsopplæring på åttitallet var en rettighet som da skulle sikre funksjonell tospråklighet, legges det nå vekt på at morsmålsopplæringen kun er et redskap for å lære norsk. Et siste avsnitt om kartlegging ble tilføyd i 2009, i tråd med et generelt sterkere fokus på vurdering i skolen Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Endra med lover 4. juli 2003 nr. 84 (i kraft 1 okt 2003), 2. juli 2004 nr. 69 (i kraft 1 sep 2004, etter res. 2. juli 2004 nr. 1064), 19. juni 2009 nr. 94 (i kraft 1. aug 2009, etter res. 19. juni 2009 nr. 675). Øvrige meldinger og offentlige dokumenter som er verdt å se på er to Stortingsmeldinger fra St.meld. 35 ( ) Mål og meining. Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk, fra Kultur- og kirkedepartementet. I denne står det blant annet at: Alle skal ha rett til - å få utvikla og bruka sitt eige morsmål eller førstespråk (s 24) I St.meld. nr 23 ( ) Språk bygger broer, fra Kunnskapsdepartementet. Det første språket morsmålet er grunnleggende for all videre språklæring. Mange barn og unge utvikler en flerspråklig identitet, men det store flertallet av førskolebarn og skoleelever har norsk som morsmål og opplæringsspråk. Norsk er det nasjonale fellesspråket som alle må beherske for å kunne fungere som fullverdige samfunnsmedlemmer og er sentralt som identitets- og kulturbærende kraft i det norske samfunnet (s. 7) Dette året har Østbergutvalget kommet med NOU 2010:7 Mangfold og mestring, som er den rapporten som det i størst grad vil refereres til i dette saksfremlegget. I utvalgets samlede konklusjoner står det: Utvalget ønsker å understreke verdien av flerspråklighet og kulturell kompetanse i dagens internasjonale arbeidsmarket. Både den kompetansen og de erfaringer innvandrere har med seg til Norge, kan være svært nyttige i en globalisert verden (NOU 2010:7, s. 11). Side 20

21 Videre peker utvalget spesielt på forhold som gjør det nødvendig med lokale tilpasninger. Det finnes ikke ett svar på hvordan det kan gis et best mulig opplæringstilbud til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Det er nødvendig med en kjede av tiltak, og det kan være behov for forskjellige typer tiltak avhengig av situasjonen og den enkeltes forutsetninger. Innvandrerbefolkningen er meget sammensatt og landet vårt er preget av store lokale forskjeller, selv om vi har et skolesystem som i utgangspunktet skal være likt for alle. (NOU 2010:7 s. 11) Teoretisk forankring om minoritetsspråklige/flerspråklige elevers opplæring. Nødvendig kompetanse i det pedagogiske personalet Som basis for særskilt språkopplæring står 2.8. Elevene skal kartlegges både før de får et vedtak om særskilt norsk og ved overgang til ordinær undervisning. Denne kartleggingen skal sikre at det foregår individuelle vurderinger av den enkelte elev underveis i skoleløpet. Det er gitt en tidsbegrensing: til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen, altså, til de mestrer ordinære faglige mål i læreplanen K06. Likeledes er det satt et om nødvendig foran retten til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Det pedagogiske personalet har ansvar for å kunne bedømme når en elev kan følge den ordinære undervisningen, og om det er nødvendig for eleven å få tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring. Kartleggingsmaterialet og lærernes kompetanse og forståelse for elevens læringsevne er dermed avgjørende for lærerne, som både underviser og vurderer eleven ved ankomst og underveis i skolegangen. Dette er vanskelig for en allmennlærer å bedømme, som ikke har etterutdanning eller videreutdanning innenfor særskilt norskopplæring og flerkulturell opplæring. Både tidligere rapporter fra Rambøll (2006, 2009) og NOU 2010:7 avdekker behov for kompetanseutvikling i det pedagogiske personale i Norge. Variasjonene er store mellom kommunene. Foruten Bodø voksenopplæring, er det svært få lærere i grunnskolen i Bodø med denne typen videreutdanning. For noen lærere er etterutdanning blitt organisert av grunnskolekontoret gjennom enkelte heldagskurs. Allikevel er det avdekket omfattende behov for kunnskap, både blant personalet i noen innføringsklasser og spesielt ute på flere nærskoler som tar i mot elever direkte eller etter innføringsklasse. Ett av de få vitenskapelige arbeid som kan vises til i sammenheng med tospråklige elevers skolegang har vi fra Thomas og Colliers (2001) prosjekt fra USA, med om lag en million elevdata gjennom nesten tjue år. Resultatene viser at de to modellene der elevene profitterer på opplæringstilbudet på en slik måte at de skårer bedre enn gjennomsnittet blant majoritetsspråklige, er de som gir muligheter til å utvikle aktiv tospråklighet (Schultz, Hauge, Støre 2008, s 52). Det vil ta 5-7 år å lære et andrespråk (Cummins 2000). Opplæringen i særskilt norsk er ikke fullført etter innføringsskole/innføringsklasse, og derfor bør alle lærere i kommunen utvikle kompetanse knyttet til minoritetsspråklige elevers norskutvikling og forståelse i alle fag (Hauge 2008). Altså er det nødvendig med kompetanse på både innføringsskoler og ved alle nærskoler der elevene er bosatt. Stortingsmelding nr 16 ( ) viser at det er enighet blant fagfolk om at minoritetsspråklige kan ha behov for opptil fem til sju års erfaring med undervisningsspråket for å kunne ha like mye nytte av opplæringen som majoritetsspråklige, d det vil si at de kan bruke undervisningsspråket som tanke- og innlæringsinstrument. Uten tilstrekkelig norskstøtte før skolestart eller på skolen er det stor sannsynlighet for at minoritetsspråklige ikke tar igjen de norskspråkliges forsprang (NOU 2010:7, s 104) Side 21

22 Språkutvikling Leseforskere (Crowder & Wagner, 1992, Monsrud 2007) anslår at elever bør ha et ordforråd på minst ord for å kunne nyttiggjøre seg begynneropplæringen på skolen. Mange av de minoritetsspråklige elevene har sannsynligvis et tilsvarende ordforråd på morsmålet før normal alder for skolestart, bare 3,5 % har spesifikke språkvansker (Loona 2007). Majoritetsspråklige 18- åringer kan ca ord. Undersøkelser fra USA viser at israelske elever i ungdomsskolealder innvandret til USA klarte å lære 3500 ord på engelsk etter 1500 timer med undervisning (Laufer 1998). Sett i forhold til dette vil det å oppnå nødvendig ordforråd for å følge ordinær undervisning ta tid. Elever bør forstå ca 80 % av en tekst for å kunne oppnå en tilfredsstillende forståelse av teksten og for å kunne gjette meningen av ukjente ord ut i fra konteksten (Monsrud 2007) Både Bakken (2007) og Aukrust (2006) kan vise til forskning som peker på at minoritetsspråklige barns deltakelse i barnehage er avgjørende for deres utvikling og barnas fremtidige skolegang. Aukrust (2006)og Monsrud (2007) framhever utvikling av et godt ordforråd og godt utviklede muntlige ferdigheter i det språket barn siden skal lære å lese og skrive på. Morsmålet og andrespråket har til felles et begrepsapparat som må utvikles gjennom overføring mellom språkene (Vygotsky 1935, 1978, 1988). Den kanadiske psykolingvisten Jim Cummins (1984, 2000) har videreutviklet Lev Vygotskys teorier, og skiller mellom ferdigheter i å kommunisere med andre i dagligdagse situasjoner gjennom spontane begreper (overflatespråk) og ferdigheter i faglige begreper (dybdespråk). Han forklarer BICS som basic interpersonal communicative skills, altså spontan mellommenneskelig kommunikasjon. Med CALP cognitive academic language proficiency, mener han språklig forståelse og beherskelse av akademiske eller faglige begreper. Cummins illustrerer hvordan førstespråksutvikling og andrespråksutvikling bygger på et felles fundament, en felles begrepsdannelse i elevens bevissthet. Cummins (1984, 2000) illustrerer dette med Dualisfjellmodellen, der en felles begrepsdannelse representeres i det store fundamentet som et isfjell har under vannoverflaten, mens de to isfjellene som er synlige over vann representerer språkene slik de lyder. BICS er forholdsvis lett å lære, mens CALP krever at eleven gjennom hele sin skolegang lærer å knytte nye ord til kunnskap på morsmålet eller utvikler forståelsen av nye ord nært knyttet til den til områder i den felles begrepsdannelsen som allerede er der (Øzerk 2003, s 77). Særskilt norskopplæring Særskilt norskopplæring er ikke bare opplæring i norsk språksystem, men også i forståelse av norske ord og begrepsutvikling. Selvsagt er det å beherske dagligspråket med korrekt uttale, setningsbygging og bøyning av ord både muntlig og skriftlig, noe norsklærerne får et spesielt ansvar for å jobbe med. Øzerk (2003, 2010) har sett på minoritetsspråklige elevers prestasjoner ut fra ulike metoder og organisering. Aktivitetsorienterte undervisningsformer med betydelig grad av gruppearbeid, samarbeid, samhandling og samvirke med hverandre gir bedre resultater for minoritetsspråklige elever (Øzerk 2003, s 248). Øzerk viser til Vygotsky (1988) og peker på at det må legges vekt på deltakelse og aktivitetsorientert opplæring, altså sosialt samspill i formidling av ord og begreper i forkant av at eleven selv danner forståelse for ord og begreper (Øzerk 2003 s 229). Elever lærer ord av hverandre, og undervisningen bør legges til rette for ordlæring og forståelse gjennom samarbeidslæring, med gjennomtenkte gruppesammensetninger og klare mål og kriterier for det faglige fokuset (Tverbakk 2009:137). Undervisning bør følges av en sterk evalueringspraksis, der lærerne får konkrete tilbakemeldinger på deres undervisning gir de tilsiktede resultater. Dette vil gi elevene muligheter til å få hjelp i tide Side 22

23 før de får et stort hull i sitt språklige og kunnskapsmessige fundament (Øzerk 2003, s 285). Øzerk viser også at lærerne har en tendens til å senke ambisjonsnivået for minoritetsspråklige elever og det har stor innvirkning på elevenes læringssituasjon (Rambøll 2006). Det er ikke uvanlig at en minoritetsspråklig elev som blir vurdert som god i norsk på småtrinnet ikke mestrer skolearbeidet på mellomtrinn og ungdomstrinn like godt. Vanskelighetsgraden i setningsstruktur, tekstoppbygging, ordforråd og akademiske begreper øker sterkt i alle fag utover i skolegangen. En minoritetsspråklig elev må vurderes underveis med tanke på at det igjen kan være nødvendig med særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og eventuelt morsmålsopplæring hvis man ser at eleven ikke mestrer de ulike fagene som forventet. Tidligere læreplaner: Norsk som andrespråk Etter læreplanene M 87 og L 97 var Norsk som andrespråk (NOA) et karaktergivende fag som elevene kunne ta avgangseksamen i etter tiende trinn og på videregående skole. NOA ble blant annet kritisert for å ikke fungere som en overgang til ordinær norsk. Sterk stigmatisering ved undervisning av NOA i egne grupper, manglende kartleggingsrutiner og vurdering, brist i implementeringen og mangel på kompetanse blant skoleledere og pedagogisk personale er pekt på som årsaker til at elever ikke har oppnådd gode resultater med NOA, og mestret overgangen fra særskilt til ordinær norsk (Rambøll 2006, 2009). Grunnleggende norsk eller forsterket tilpasset norsk I dag er det frivillig (NOU 2010:7, s 159) for skoleeier å ta i bruk læreplan i Grunnleggende Norsk (UDIR) som et overgangsfag, med egne oppsatte mål og tilhørende kartleggingsmateriale eller ved å arbeide etter en tilpasning av den ordinære læreplanen i norsk. Også etter en foreløpig gjennomgang av implementeringen av både Grunnleggende norsk og Forsterket tilpasset norsk var både Rambøll (2009) og Utdanningsetatens vurdering gjennom Høgskolen i Hedemark, og Kamil Øzerk (2008) svært kritiske til hvor langt man har kommet. En fortsatt manglende kompetanseheving er viktig å poengtere, samt manglende rutiner for kartlegging etter oppsatte nivåer. Det at GNO ikke er karaktergivende er svært problematisk fordi sent ankomne elever ikke rekker å gå over til ordinær norsk før 10. trinn. Dermed får de ikke karakter eller eksamen i norsk før de skal over til videregående. Morsmålsopplæring Å lære å lese og skrive på morsmålet vil derfor gi de beste prognosene. Lærer elevene å lese på norsk, men med for begrenset ordforråd, vil imidlertid faren for å lære å lese rent teknisk og uten å forstå være svært stor. I veiledningen til lese- og skriveopplæring L97 (UDF 1999) er dette uttrykt slik: Hvis man ikke behersker muntlig det språk man skal lære å lese og skrive på, vil lese- og skriveopplæringen bli unødig komplisert og tidkrevende og ha færre sjanser for å lykkes (s.85). I den grad en elev kan ha stor nytte av morsmålsopplæring vil det være gjennom arbeidet med å knekke lesekoden på morsmålet, forstå kobling mellom symbol og lyd, altså grafem og fonem, bli vanskelig. Skolen har behov for tospråklige lærere, og spesielt pedagogisk utdannet personale som kan elevens språk. Om tospråkslæreren ikke er pedagogisk utdannet, er det viktig at vedkommende jobber i tett kontakt med de norske lærerne på skolen med gode metoder for lese- og skriveopplæringen, men overført til morsmålet. Bakken (2007) ser at morsmålsopplæring og tospråklig opplæring ikke i seg selv garanterer skoleresultater, men for at effekten skal være god må tospråkslærerens kompetanse være solid, og opplæringen må være en integrert del av skolens ordinære virksomhet. Side 23

24 Ved å referere til anerkjente norske forskere innen tospråklig utvikling, som Hauge 1989, 2007, Kulbrandstad 2003, Bøyesen 2004 kan vi i Hauge 2008 lese følgende: Knekkes lesekoden på et språk som ikke beherskes muntlig, vil ikke leseprosessen nødvendigvis ledsages av forventninger om at det en leser, skal gi mening. Resultatet kan være at nysgjerrigheten på hva teksten sier, svekkes, og interessen for å lese kan forsvinne. Dersom en elev skal oppleve lesing som en meningssøkende aktivitet, må hun ha muligheter til å avkode budskapet i teksten. Tekstbitene kan fremtre som et ortografisk fremmed mønster som en kanskje finner glede i å stave seg gjennom, men en vil ikke forvente at teksten skal gi mening dersom man ikke mestrer muntlig det språket teksten er skrevet på. Om eleven har lært å lese og skrive på morsmålet før ankomst til Norge, selv med andre tegn enn det latinske alfabetet, har eleven forståelse for kobling mellom lyd og symbol og kan overføre denne ferdigheten til å lære å lese og skrive på norsk. Kan eleven det latinske alfabetet vil det være enda lettere å lære norsk. Felles for elever som har skolebakgrunn fra hjemlandet eller andre land, er at de allerede har utviklet mange faglige begreper. Det er da om å gjøre å knytte norske ord til den felles begrepsdannelsen, opp mot ord på morsmålet eller mot andre språk eleven kan. Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter er også en overgangsplan med det hovedformål å styrke elevenes forutsetninger og derved deres læringsmuligheter. Også interkulturell forståelse og utvikling av en tospråklig identitet og et sammenliknende perspektiv på norsk og morsmål. Tospråklig fagopplæring I arbeid med å overføre ord og begreper, og dermed sikre faglig læring, er tospråklig fagopplæring gjennom den tospråklige læreren svært viktig. Den umiddelbare overføring som kan skje mellom eleven og denne læreren er uerstattelig. Samarbeidet mellom denne læreren og det øvrige personalet må være tett. Tospråklige lærere jobber ofte på ulike trinn og på forskjellige skoler og har mange lærere å forholde seg til i løpet av en uke. Det vil være nyttig å ha en kommunal standard for samarbeid mellom den tospråklige læreren og personalet på alle grunnskolene i Bodø. Slik kan den tospråklige læreren forvente en størst mulig grad av informasjon og kommunikasjon om innhold, ord og begrepsbank i fagene, nødvendig materiell og bruk av rom på alle skoler i kommunen. Anerkjennelse av språk og kultur & Samarbeid mellom skole og hjem Både som et tillegg til timene med tospråklig lærer og i tilfeller der kommunen ikke klarer å finne tospråklig lærer i noen språk, er det viktig at de norske lærerne anerkjenner elevens tospråklighet og stimulerer til å knytte nye ord eller faglige begreper opp mot morsmålet. Elevene kan klare mye i samarbeid med foresatte dersom tospråkligheten anerkjennes fra skolens side og foresatte gis ansvar for å utvide barnas ordforråd. Hvis det daglig eller ukentlig kommuniseres nye ord hjem som eleven kan få hjelp til å knytte til ord på morsmål, vil det styrke et godt samarbeidsklima mellom skole og hjem (Cummins 1994). Meningsdanning, kunnskapsmessig utvikling og stadig en sterkere beherskelse av språket som et sosialt og kognitivt redskap er viktige elementer i menneskets kulturelle utvikling. I sin natur er alle slike prosesser kognitive, men de har en sosial basis. Forståelse er en sentral faktor i menneskets læring. Forståelse gir mulighet til å knytte det nye, ukjente som skal læres, til det gamle, kjente. Forståelse er også viktig for bearbeiding og begrepsfesting av erfaringer og kunnskapskonstruksjon (Øzerk i Selj 2004, s. 315). Når morsmålet tillegges en funksjon i læringsarbeidet, vil foresatte involveres ut i fra egne forutsetninger og kunne hjelpe barnet fra kunnskap på morsmål over mot læring på norsk. Det kompetansegapet som oppstår mellom barn og voksne i noen familier, der foreldrene ikke kan norsk, kan svekke foreldrenes autoritet i forhold til barna (Hauge i Selj, 2004, s. 146), og kanskje kan et samarbeid omkring tospråklig begrepsutvikling påvirke foresatte til å lære norsk. Side 24

25 Det at lærerne selv tar ansvar for å holde seg informert om hvilke land, språkgrupper og kulturer elevene kommer fra, samt at de lærer seg litt om elevenes og deres familiers bakgrunn, vil bidra til å øke samarbeidsklimaet mellom skole og hjem. Skolen kan ikke begrense seg til å arbeide med det flerkulturelle aspektet en dag i året, for eksempel på FN-dagen. Selv om det er positivt å vise fram mat, kostymer og dans fra ulike land en gang i året, er det med dagens digitale hjelpemiddel mulig å inkludere det flerkulturelle aspektet i de fleste fag gjennom hele året. Samtidig bør fokus også rettes andre veien. De flerspråklige foresatte bør også anerkjenne den betydning norsk språk og norsk kultur har for barnas stigende flerkulturelle identitet og kan bidra til et godt samarbeid med skolen. Språklig forståelse av norsk, norsk skjønnlitteratur og i stor grad også faglitteratur er avhengig av erfaring med og forståelse for norske kulturelle fenomener. Derfor vil deltakelse i felles arrangementer i samfunnet, gjennom skolen, fritidsaktiviteter og kulturelle tilbud føre til bedre språklige ferdigheter og på sikt bidra til integrering. Nyankomne minoritetsspråklige elever NOU 2010:7 sier om nyankomne: Utvalget har under sine besøk sett ulike løsninger på hvordan opplæringen av nyankomne elever kan organiseres. Mange kommuner og fylkeskommuner synes å ha utfordringer med å finne tilfredsstillende opplæringsmodeller for denne gruppen elever. Utvalget sier også: For nyankomne elever er det avgjørende at de så raskt som mulig etter ankomst til Norge gis et opplæringstilbud som på lengre sikt gir mulighet til deltakelse i ordinær undervisning på lik linje med andre barn og unge. Innføringstilbudet bør ha avgrenset varighet, og målet må være at elevene gradvis integreres i ordinær klasse. En minoritetsspråklig elev som nylig har kommet til Norge og ikke kan norsk, skal kunne lære språket og samtidig følge undervisningen på eget alderstrinn. Det kan være vanskelig eller nærmest umulig den første perioden, og føles som språkdrukning (Øzerk 2003). Et separat tilbud kan gi bedre grunnlag for inkludering på sikt (Hauge 2008, Danbolt m.fl., 2010), men suksessen er avhengig av mange faktorer. Kvaliteten på tilbudet avhenger uansett av lærernes kompetanse, stabilitet og erfaring, bruk av egnede rom, konkretiseringsmateriale og konkrete aktiviteter knyttet til språkstimulering, og tilstrekkelig voksenpersonale til å drive med solid språkstimulering. Det er sterk variasjon for når elevene kan få et visst utbytte av å følge undervisning både i en ordinær klasse og i innføringsklasse. Det avhenger av alder, språkutvikling, overføringsferdigheter, skolebakgrunn og bakgrunn for ankomst, flukt, traumer og motivasjon. Noen elever kan gå rett inn i nærskolen, føle språkdrukningen og allikevel på få måneder klare å kommunisere et visst hverdagsspråk med medelever og lærere med god flyt og norsk aksent. Samtidig kan det være det eneste de lærer i en lang periode. Elever som ikke klarer å opprette kontakt vil kunne oppleve en stagnasjon i språkutviklingen over lengre tid. For elever med lite eller ingen skolebakgrunn og lave språklige ferdigheter i norsk, vil det å sitte stille slik de andre elevene gjør flere timer daglig være meningsløst. Når en elev har vært på flukt fra hjemlandet, bosatt ulike steder i verden og i mottak i Norge, kan også et ekstra skolebytte og tilknytning til nye venner bli svært belastende. En viss grad av skjerming, ro og faste rutiner vil være gunstig den første perioden, mens også samhandling og forståelig lekeaktiviteter med norsktalende elever er nødvendig. Side 25

26 For lærerne vil det å inkludere en nykommer uten noen ferdigheter i norsk være en svært krevende jobb. Det krever svært store forskjeller i behov for tilpasning den første perioden. En lærer uten spesialkompetanse i særskilt norsk vil ha en enda større utfordring, føle usikkerhet og dårlig samvittighet for å ikke klare jobben godt nok. Det største dilemmaet i valget mellom nærskole og innføringsskole er å ta stilling til hva som er viktigst i oppstartfasen; 1) Direkte inkludering i elevens nærmiljø og ordinær klasse. En slitsom og tøff tilvenningsperiode, språkdrukning og risiko for å lære lite. Frustrasjoner i forbindelse med manglende kommunikasjon, alene. Normal skolevei, ikke nytt skolebytte. 2) Mildere start med tilpasset undervisning, skjerming og ro i liten gruppe, på et eget rom. Større grad av erfaring blant lærerne når flere nyankomne samles. Frustrasjoner i forbindelse med manglende kommunikasjon, men flere er i samme situasjon. Daglig kollektiv transport til og fra skolen. Nytt skolebytte etter innføringsklassen. I en stor by kan man ha flere innføringsskoler, og samle elever med samme morsmål, og i ulike grupper etter behov for alfabetisering. I en mindre by kan det være tilfeldig hvor mange elever som kommer totalt hvert år og når på året. Hvis skolen ligger i stor geografisk avstand til innføringsskolen må tid til transport veies sterkere opp mot fordelene med innføringsklassen og over hvor lang periode det er nødvendig før nærskole. Nykommere, bymiljø og ghettoisering Effekten av å samle elever og kompetanse på en eller få skoler og holde barna lenger på innføringsskolene, kan gi ulike utslag. Det å samle nykommere over tid på få skoler er rasjonelt i forhold til å holde ressursene samlet og kompetansen konsentrert. I Bodø er for eksempel Østbyen, Hunstad og Bankgata valgt som innføringsskoler fordi skolene har hatt en større andel flerspråklige elever i sin skolekrets. Tre andre skoler har over 10 flerspråklige elever Bare fem av skolene i Bodø kommune har ikke flerspråklige elever med behov for vedtak om særskilt norskopplæring foreløpig. Mobiliteten hos flerspråklige familier er høy, og selv om ikke flyktninger bosetter seg langt utenfor Bodø by, kommer arbeidsinnvandrere og flerspråklige på grunn av ekteskapsinngåelse etter hvert til å bosette seg også i distriktene. To av innføringsskolene ligger nær voksenopplæringen og offentlige kontorer som flyktningkontoret, boligkontoret og helsestasjon med spesialkompetanse. I oppstarten kan det være av praktisk betydning og lette samarbeidet mellom familiene, skolen og hjelpeapparatet at barna blir samlet på få skoler. Samtidig kan en slik konsentrasjon bidra til en ghettoisering av et område av byen, uten at sosioøkonomiske forhold i Bodø direkte er en årsak til det. I andre tilfeller der barn har behov for spesifikk pedagogisk oppfølging er kommunene varsomme med å samle elever på enkelte skoler. Prinsippet med å få gå på nærskolen står sterkt i norsk skole og bør raskt gjelde for flerspråklige elever, som kun i en overgangsfase har behov for helt spesiell tilpasning og delvis skjerming. Side 26

27 Spørsmål som ønskes belyst og erfaringer fra Bodø Norskopplæring/tospråklærerressurser Hva framkommer av resultat på språkutvikling avhengig av om man velger nærskole eller innføringsskole? Det foreligger ikke materiale for å si noe konkret om resultat på språkutviklingen hos elever i Bodø avhengig av om de har valgt nærskole eller innføringsskole. I likhet med i resten av landet har nyankomnes situasjon i skolene i Bodø variert. Ulike modeller er forsøkt; fra å samle alle nyankomne mellom 6 og 16 år på Bankgata, til at nyankomne fra barnetrinnet har gått på Østbyen, og siden vært fordelt geografisk til Østbyen og Hunstad. Alderen på når elever skal gå på nærskole eller i innføringsklasse har også variert. Først var skillet satt til at alle elever skulle i innføringsklasse, siden kun fra 4. trinn og oppover. Etter 2005 skulle igjen alle nyankomne fra og med 1. trinn på innføringsskole først. Ved ankomst før februar 2. trinn har opplæringen ikke et altfor sterkt preg av at lesing er redskap for å forstå andre fag. Lese- og skriveopplæringen er fremdeles i avkodingsfasen og det er lettere for en nyankommen elev å følge med faglig og sosialt. På Bankgata virker det som både lærere og nyankomne elever på ungdomstrinnet er fornøyde med undervisningen og situasjonen. Lærerne har opparbeidet seg erfaring, og har en organiseringsform som fungerer godt. Elevene har kort tid igjen i grunnskolen, slik at de fleste elevene ønsker å fortsette på Bankgata ut grunnskolen, og bruker offentlig transport. Ut over 4 km får de tildelt busskort. En utfordring da er at de ikke blir kjent med elever i nærmiljøet, derfor anbefales deltakelse i lokale fritidsaktiviteter. Noen få elever har valgt en delt modell og går i innføringsklassen med særskilt norsk om morgenen, mens de bruker pausen til transport og går på nærskolen etter lunsj. På Østbyen skole har elevene gått i innføringsklasse en periode, mens spesialutdannede lærere har ment at det beste var totalt integrering i klassene. Ressursen for nykommere har da vært fordelt på den enkelte klasse. I klassene som hadde lærere med erfaring og spesialkompetanse har denne integreringsmodellen gått bra. Det oppleves ikke samme suksess i klasser uten spesialkompetente lærere. På Hunstad har en lærer hatt et fast rom tilgjengelig for både nykommere og andre flerspråklige elever. Læreren har vurdert i det enkelte tilfelle hvor mange timer eleven har jobbet med særskilt norsk på dette rommet og hvor mange timer eleven har vært integrert i klassene. Læreren har også hatt kontakt med morsmålslærerne og vært sentral i å gi disse nødvendig informasjon om elevenes faglige behov. Så lenge det er opp til foresatte å velge mellom innføringsskole og nærskole, må foresatte få nødvendig informasjon for å forstå konsekvensene av valget. Samtidig velger foresatte selv ut i fra sin totale situasjon, barnets ferdigheter og ønske om raskere integrering, eller for å unngå ytterligere skolebytte og transport til og fra skolen. Nærskolen kan velges og derfor må alle skoler kunne tilby eleven en god oppstart og et godt tilbud med særskilt norsk. I for eksempel Ålesund kommune går elevene på innføringsskole først, og reiser til nærskolens SFO for å bli kjent og integrert i nærmiljøet. Det er ingenting i veien for at det kan være slik i Bodø også. Side 27

28 Så lenge avtalen og kommunikasjonen mellom skolene er klar og oppmøtet blir fulgt opp, er dette en fleksibilitet som også kan gi eleven kjennskap til og sosial integrering i sitt nærmiljø. Trygghetsaspektet må være sentralt og man må vurdere slike løsninger individuelt. Hvordan fungerer tospråklærerressursen sammenliknet med samme ressurs for samisk opplæring? Samisk er likestilt med norsk som nasjonalspråk, og regulert gjennom opplæringsloven 6.2 og Sameloven Særskilt norsk er regulert etter 2.8 og tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring beskrives som redskapsfag i norskopplæringen. Derfor kan ikke ressurser for samisk opplæring og tospråklærerressursen sammenliknes. Til tross for ulik status og bakgrunn, er det interessant å se på den tospråksmodellen som skoler i samiske områder jobber med. All faglig læring formidles gjennom morsmålet samisk og opplæringen i norsk er som et andrespråk. Vi kan skjele til samiske barns skoleresultater i assimilerings- og fornorskningsperioden og vi vet gjennom det hvilken betydning morsmålet har for skolesuksess. Ca. 15 elever med lulesamisk tilhørighet i Bodø kommune får ca. 3 timer undervisning pr. uke, sentralisert på Mørkvedmarka skole. Elever blir transportert dit fra sin nærskole en gang i uken, der de er gruppert etter alder/trinn. Morsmålslærerne reiser rundt på ulike skoler, og bistår elevene fra sin språkgruppe 2-3 timer ukentlig for å forstå det klassen jobber med, støtte lese- og skriveopplæringen og arbeide med begrepsopplæring. Ofte har flerspråklige elever i Bodø timer med tospråkslæreren alene eller i svært små grupper fordi elever går på ulike trinn, på forskjellige skoler. Hvilke utslag gir opphold i barnehage på språkutvikling? Som forklart over, er det liten tvil om den avgjørende betydning deltakelse i barnehage har på flerspråklige barns språkutvikling. (Aukrust 2006, Bakken 2007, Monsrud 2007) Det barn kan lære gjennom bruk av muntlig norsk før skolestart vil uten tvil lette lese- og skriveopplæringen når de starter skolen. Flerspråklige barn som har foresatte som er asylsøkere eller foresatte i introduksjonstilbud får tilbud om barnehage. Barn av arbeidsinnvandrere, utenlandske ektefeller, foresatte som ikke lenger har introduksjonstilbudet eller studenter får ikke automatisk plass eller økonomisk støtte til barnehage eller skolefritidsordning. Et aktivt ordforråd på 6000 ord er det beste utgangspunkt for å starte på skolen. Hvordan klarer disse elevene å nyttiggjøre seg skolens satsinger, jf. Straks, Mattis? Etter en vurdering av STRAKS, Mattis og Lesing i alle fag ser vi at lærere kan dra nytte av disse satsingene og den kompetanseheving de får i regi av prosjektene for å tilpasse opplæringen for flerspråklige elever. Det er viktig at kommunen presiserer dette i invitasjonen til lærerne og skoleledelsen når relevante kurs og foredrag holdes. Straks har blant annet hatt kompetanseheving innen språk- og begrepsutvikling, og kurs der lærerne har laget nyttig konkretiseringsmateriell. Helhetslesing utviklet etter metoder fra Bredtvedt kompetansesenter er også relevant. Innlæring av matematiske begreper gjennom Mattis er også verdifull satsing. Gerd Fredheim sine kurs om lesestrategier, læringsstrategier og bevisstgjøring rundt faglige tekster og vanskelige ord og begreper er av stor verdi med tanke på flerspråklige elevers utfordringer. Den kommunale satsingen på vurderingspraksis i skolen kommer altså disse Side 28

29 elevene til gode, selv om den ikke dekker en spesifikk kompetanseheving av andrespråksinnlæring og flerkulturell pedagogikk. Hvilke tiltak fra grunnskole har vist seg viktig i forhold til elevens mestring av vgo-opplæring? All god innsats, fra satsing på barnehage, solid språk- og begrepsopplæring over mange år og god sosial integrering har vist seg å være viktig i forhold til elevens mestring på videregående skole. Elever som mestrer overgang til ordinær plan på solid grunnlag så tidlig som mulig, viser seg ofte å være elever som er funksjonelt tospråklige. Tidspunktet for når en elev kommer til Norge, og kvaliteten på skolefaglig bakgrunn fra hjemlandet er faktorer som teller sterkt. I samråd med elevens foresatte har nykommere i Bodø, med liten eller ingen skolebakgrunn, begynt på et lavere trinn enn alderen tilsier. Vi ser ikke at elever med manglende skolebakgrunn og kort tid i norsk grunnskole får den nødvendige tilretteleggingen på videregående skole i Bodø. I Larvik har fylkeskommunen lagt godt til rette for et fleksibelt tilbud, og i Oslo og Trondheim eller andre kommuner har samarbeid mellom skoleslag og løsninger for tilrettelegging til dels vært annerledes. Skole: Hvordan er ledelse og lærere beredt til å ta i mot elever som foreldre ønske skal delta på nærskole? Hvem ivaretar og hvordan ivaretas opplæring etter GNO-planen i nærskolen? Det er svært ulikt mellom skolene i Bodø hvorvidt ledelse og lærere er beredt til å ta i mot nyankomne som ønsker å delta på nærskole og når de kommer fra innføringsskolen. De fleste skolene har lav eller ingen spesialkompetanse blant ledere og lærere mht. andrespråkslæring, migrasjons- eller flerkulturell pedagogikk. Skolefaglig rådgiver med dette saksfeltet har observert noen gode tiltak, men også flere mangler på kunnskap blant lærere og ledere. Spesielt er det observert svakheter spesielt knyttet til informasjon om språklig bakgrunn, mangel på viktig kommunikasjon av info når elevene bytter skole og ufullstendig vurderingspraksis. Skoler der ressursene samles og tilpassa opplæring skjer som en del av det ordinære tilbudet, er bedre i stand til å ta i mot og undervise elever med behov for særskilt norsk rett fra utlandet eller fra innføringsklasse. Skoler der det er praksis å binde opp hele timer til elevers læringsutfordringer, spesielt til undervisning med én elev, vil oppleve både flerspråklige elever og spesialundervisning som svært ressurskrevende. Store pedagogiske ressurser beslaglegges, og det er lite fleksibilitet igjen. En aktivitetsorientert skole med lærere som tilrettelegger for og følger nært opp samarbeid og samhandling mellom elever, har bedre muligheter til å stimulere til god språkutvikling for flerspråklige elever. En slik praksis vil de fleste elever med svake skoleresultater nyte godt av. Det er det samlede lærerpersonalet, med kontaktlærere og faglærere, som deler ansvar for alle elevers totale opplæring. Norsk som andrespråk ble tidligere ivaretatt av egne lærere og ofte undervist i egne klasser parallelt med norskundervisning på de enkelte trinn. Segregeringen i egen klasse i norsktimene kan det stilles spørsmål ved, især så lenge norsk som andrespråk ikke ble ivaretatt av samtlige faglærere for å utvikle begrepsforståelsen i alle fag. Derfor bør GNO være et felles ansvar på skolen, fordelt mellom kontaktlærere, norsklærere og faglærere. Tospråklærerressursen framstilles som for liten samtidig som man mener statlige overføringer til norskopplæringen er rimelig gode. Hvordan kan tospråklærerressursen økes? Side 29

30 Tospråklærerressursen beregnes korrekt etter statlige overføringer og fordeles skolene etter en rettferdig nøkkel. Så fremt kommunen finner egnet personale, noe som selvsagt etterstrebes, blir tospråkslærere ansatt. Når det er umulig å skaffe lærere på et spesielt språk, bør ressursen komme eleven og skolen til gode, i form av generell styrking. Tospråklærerressursen kan oppleves lav for den enkelte elev i Bodø. Det kan ha noe med hensynet til at eleven skal integreres i nærskolen og de enkelte klassene. Det er få barn fra hver språkgruppe på de ulike skolene og dermed går det med tid til reise for lærerne. Undervisningen blir også da sterkt rettet mot den enkelte elevs læringssituasjon. Å samle elever innenfor språklige grupper er krevende, men kan kanskje la seg gjøre for korte perioder, og kan være stimulerende. Å få til et fruktbart samarbeid mellom den enkelte lærer og morsmålslærer er en utfordring. Morsmålslærerne opplever store forskjeller i hvordan de kan klare å tilrettelegge for god læring på de ulike skolene. Noen av disse forskjellene kan dempes ved å opprette en kommunal standard i Bodø kommune for hvordan arbeidet deres skal kunne utføres og hva samarbeidet bør bestå av. Kontaktlærere og faglærere må ha faste rutiner for hva de skal kommunisere til tospråkslæreren, for at denne igjen skal ha tid og materiell til å forberede sin egen undervisning. Forhåndslæring er fruktbart for alle elever med spesielle behov. For de flerspråklige er det spesielt verdifullt at tospråkslæreren kan være i forkant med å gjennomgå vanskelige faglige begreper på morsmål og norsk før eleven skal jobbe med dem i sin ordinære klasse. Det kan være produktivt å skjele til skolene i Drammen, spesielt Brandengen skole som har faste rutiner for dette. I Bodø gir det positive ringvirkninger ut i skolene at tospråkslærerne er ansatt på én skole. På Bankgata er en lærer koordinator og sørger for ressursfordeling, veiledning og samarbeid for tospråkslærerne. De har skolen som møtested, skoleledelsen har personaloppfølging og morsmålslærerne får samlet en større prosent stilling i kommunen og sikrere arbeidsforhold. Dette fører til en noe bedre stabilitet blant tospråkslærerne. Blant et utvalg lærere og ledere i Bodø ble det uttrykt et ønske om at flere ansatte i skolen var flerspråklige. Tospråkslærere med pedagogisk utdanning fra hjemlandet bør kunne undervise i de øvrige fag der de har kompetanse. Universitetsutdannede bør få ta pedagogisk tilleggsutdanning og dermed bidra til en økning av flerspråklige lærere på de enkelte skolene. Flerspråklige assistenter vil også være nyttig i skolen. Kommunen må se flerspråklige ansatte som en ressurs for å synliggjøre og signalisere at flerspråklighet er positivt. For nyankomne, som i oppstarten er spesielt avhengig av tospråkslærere, kan denne undervisningen intensiveres til skolen eller innføringsskolen der eleven begynner. Det kan enten gjøres med en noe mer fleksibel fordeling av ressursen til de andre elevene, eller det settes av et rom for økning av ressursen knyttet til nyankomne. Å ansette en fast flerspråklig assistent knyttet til innføringstilbud og til skoler med en viss andel flerspråklige elever, er positive tiltak. Selv om ikke assistenten kan mer enn ett språk, kan det bidra til flerkulturell forståelse. Assistentene bør både inngå fast i personalet på den enkelte skolen, men også få generell veiledning og delta på samarbeidsmøter med andre flerspråklige assistenter i kommunen. Kontaktlærere og faglærere bør anerkjenne elevers flerspråklighet, stimulere eleven og familien til å overføre kunnskap mellom morsmål og norsk. Det vil forsterke elevenes tospråklighet i praksis. Foreldre: Hvordan ivaretas samarbeidet mer foreldre: - fra barnehage til skole Side 30

31 - på innføringsskoler - ved overføring med nærskole - ved overgang til vgo Er det noen metoder som fungerer bedre enn andre? Hvilke ekstra ressurser har skolen til dette arbeidet? I samarbeidet mellom skole og flerspråklige hjem, er nettopp det å anerkjenne familiens kultur og språk viktig. Hvis lærerne bruker noe tid på å skaffe seg informasjon om hvilke land, kulturelle grupper og språklig opphav elevene i klassen har, vil det skinne gjennom i samtalen med foresatte, og kan utdypes av de foresatte selv. Samarbeidet med hjemmet bør bære et naturlig preg av åpenhet og nysgjerrighet for familiens kulturelle særpreg, men også øke mulighetene for at familien etter hvert blir godt integrert i det norske samfunnet og deltar i norsk kulturliv på linje med de andre elevene. Mottakssamtalen på hhv. innføringsskolen og på nærskolen er verdifull. Lærerne vet ennå ikke noe om hvor godt foresatte snakker norsk, og derfor må skolene bruke tolk. Tolk for flyktninger i introduksjonsprogrammet blir betalt av flyktningkontoret. Utover dette bør det tas stilling til ressursbruk og betaling for tolk for andre flerspråklige elever. Å bruke morsmålslærer i en mottakssamtale kan være verdifullt med hensyn til at familien får god informasjon av en som kjenner til norsk skole og familiens språk og kultur. Det vil også stadfeste at tospråkslæreren, på linje med de andre lærerne er profesjonelle og har taushetsplikt om ømfintlige og konfliktfylte saker. Ved senere pedagogiske samtaler/konferansetimer der morsmålslærer er med, trenges ikke tolk, men tospråkslæreren er der i kraft av å være lærer. For helt spesielle samtaler, der tospråkslæreren selv mener det er nødvendig, eller kontaktlærer ønsker å begrense informasjonsspredning, bør skolen skaffe tolk. Tiltak som er positive, og utfordringer som er spesielt krevende? Kompetanseheving må sees på som spesielt positivt tiltak. Flerspråklige elever utgjør halvparten så mange elever som de som har vedtak om spesialopplæring. Til sammenlikning har lærere og PPT i Bodø en høy grad av kompetanse i spesialundervisning og tilpassa opplæring. Flerspråklige elever har et svært høyt potensiale for suksess ved god tilpasning, og lærernes kompetanseheving innenfor andrespråksopplæring, migrasjons- eller flerkulturell pedagogikk er avgjørende. Kontaktlærere, norsklærere og faglærere med elever med vedtak om særskilt norsk må få etterutdanning, og spesielt må lærere på 1. og 2. trinn prioriteres fordi nykommere på de trinn skal rett på nærskole. I den grad skolene etter hvert får utdannede leseveiledere, inngår nevnte temaer i deres utdanning og de blir ressurspersoner på skolene. Lærere i innføringsklasser bør søke om og innvilges stipend for videreutdanning. Vurdering av flerspråklige elevers kompetanse i norsk bør systematiseres i alle skoler. Det å kartlegge innenfor nivå 1, 2 og 3 skal kunne gi klare signaler om hvilket innhold eleven mestrer og hva eleven skal jobbe videre med. Vurderingsskjemaene er nødvendig kommunikasjon når eleven bytter lærer, skole eller skoleslag, og lærere i Bodø kommune bør ha vurderingsskjemaene som viktig virkemiddel for arbeid med eleven. Status for opplæring av minoritetsspråklige elever skal være en del av den årlige saken om tilstand og ressursbruk i grunnskolen. JA Side 31

32 Kilder: Bakken, A. (2003). Minoritetsspråklig ungdom i skolen. Reproduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet? Nr. 15:03. Oslo: NOVA. Cummins, J. (1994). Knowledge, power and identity in teaching English as a second language. I: Genesee, F (red). Educating Second Language Children. The Whole child, the Whole Curriculum, the Whole Community. Cambridge: Cambridge University Press Cummins, J. (1984). Wanted: A theoretical framework for relating language proficiency to academic achievement among bilingual students. I Rivera, C (red). Language Proficiency and Academic Achievement. Clevedon: Multilingual matters 10. Cummins, J. (2000). Language, Power and Pedagogy. Bilingual Children in the Crossfire. Clevedon: Multilingual Matters Ltd Danbolt, A.M. m.fler. (2010) Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn innen barnehage og grunnopplæring. Rapport 01/2010. Notodden: Telemarkforskning. Hauge An-Magritt (2004) Grunnleggende lesing og skriving i en tospråklig situasjon i Selj, Ryen & Lindberg m.fl. (2004). Med språklige minoriteter i klassen. Oslo: Cappelen Hauge, A (2008) Ingen ut av rekka går. Tilpasset opplæring for Shaza og Kristian. Oslo: Universitetsforlaget Krashen, S.D. (2003), Explorations in Language Acquisition and Use, Portsmouth: NH: Heinemann., Laufer, B. (1998). The development of passive and active volcabulary in a second language: same or different? Applied linguistics 19: Monsrud, M (2007) Bredtvedt Kompetansesenter Rambøll Management. (2006). Evaluering av praktiseringen av norsk som andrespråk for språklige minoriteter I grunnskolen. Endelig rapport. Rambøll Management (2009). Evaluering av læreplanene i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og i morsmål. Delrapport 1. Tverbakk, M.L. (2009). "... men nå er det inni hodet mitt...!" : en studie av minoritetsspråklige elvers vilkår for utvikling av ordforråd i skolen. Bodø: Høgskolen i Bodø. Vygotsky, L. (1988). Thought and Language. Edited by Kozulin, A. Cambridge: MIT Press Øzerk, K. (2003) Sampedagogikk. Valset: Opplandske Bokforlag Øzerk, K. (2004) En konstrusjonistisk tilnærming til opplæringen av tospråklige minoriteter. I : Selj, Ryen & Lindberg m.fl. (2004). Med språklige minoriteter i klassen. Oslo: Cappelen Side 32

33 Øzerk, K.(2010). NEIS-modellen: Pedagogiske ideer og metoder for språklæring, lesing og innholdsforståelse. Vallset: Opplandske Bokforlag Konklusjon og anbefaling Kompetanse Kompetanseheving som etterutdanning i særskilt norsk med en gradvis opptrapping for alle lærere og assistenter i Bodø over en toårsperiode. Stipend for lærere som ønsker å ta formell utdanning som en halvårs- eller årsenhet i særskilt norsk; andrespråkslæring og flerkulturell pedagogikk, innenfor de ordninger som allerede finnes i kommunen. Formell kompetanseheving av leseveiledere er under utvikling og vil gi noe kompetanse i særskilt norsk. Nyankomne og alder Nyankomne starter rett på nærskolen fra og med 1. trinn og til og med første halvår av 2. trinn. (Endring fra tidligere bystyrevedtak) Kompetanseheving om andrespråkslæring og flerkulturell pedagogikk for lærere og assistenter på 1. og 2. trinn bør derfor prioriteres. Nyankomne og innføringsklasser Innføringsklassene må styrkes slik at de har et fast rom som base, tilstrekkelig konkretiseringsmateriale, IKT utstyr, samt tilstrekkelig voksentetthet, slik at de kan gjøre konkrete aktiviteter med god språklig støtte/språkstimulering, for eksempel med en assistent i tillegg til undervisning av lærerne. Morsmålslærerne skal kunne settes intensivt inn i en oppstartfase. Tematisk plan som rullerer hver fjerde måned for nykommerne, slik at de lærer noe om alle temaer en eller flere ganger etter vurdering, før de bytter til nærskolen. Elevene skal samle informasjon, vurdering og verdifullt arbeid i en elevmappe eller elevbok. Mappen skal være med eleven videre ved bytte av skoler og lærere. Tospråklærerne har en mindre mappe i hver elevmappe der informasjon formidles mellom kontaktlærer/faglærere og tospråkslærerne. Når alle lærere i Bodø har utviklet nødvendig kompetanse i andrespråkslæring og flerkulturell pedagogikk, bør det tas opp til vurdering om innføringsklasser på barnetrinnet fremdeles er nødvendig eller et litt skjermet tilbud kan organiseres på den enkelte nærskole. Så lenge det er frihet til å velge nærskole eller innføringsklasse må alle nærskoler ha et tilbud om god tilpasset opplæring og kompetanse om særskilt norsk. Særskilt norskopplæring/gno Alle lærere, både kontaktlærere, norsklærere og faglærere har ansvaret for den særskilte norskopplæringen. Elevene skal kartlegges i kartleggingsverktøyet tilhørende GNO nivå 1, 2 eller 3. Annet passende kartleggingsmateriale kan brukes, og skal ligge i elevmappen når eleven bytter skole. Særskilt norsk betyr ikke at elever har krav på eller behov for timer alene med lærer eller i gruppe med andre flerspråklige elever. En aktivitetsorientert, samhandlende og samarbeidende pedagogikk er positiv for alle elevers språklige utvikling. Side 33

34 Tospråkslærerressursen Ressursen skal fordeles etter nøkkel/henvisning fra statlig hold. Når tospråklærer ikke kan skaffes i enkelte språk, skal ressurser for alternativ til morsmålopplæring eller tospråklig opplæring, altså en styrking av opplæringstilbudet, komme denne eleven og skolen til gode. En kommunal standard eller instruks utarbeides i kommunen der nødvendig samarbeid og kommunikasjon mellom tospråkslærere, kontaktlærere, norsklærere og faglærere defineres. Samarbeid mellom skoleslag, Grunnskole Videregående Egne møter for avgangselever og foresatte med informasjon og veiledning. Elevmappe med vurdering og viktige elevarbeider følger med eleven. Samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen om kartleggingsrutiner, overføring, tospråkslærere, leksehjelp og kompetanseheving er i gang. Samarbeid mellom hjem og skole Skolene må tilby å bruke tolk for å lette samarbeid mellom skole og hjem, dersom ikke tospråkslærer er med på samtaler mellom foresatte og skolen. Lærere må skaffe seg informasjon om sine elevers nasjonale, kulturelle og språklige tilhørighet. Samarbeidet med hjemmet bør bære et naturlig preg av åpenhet og nysgjerrighet fra lærernes side, for familiens språklige, nasjonale og kulturelle særpreg. Samarbeidet med hjemmet bør bære preg av at skolen tar ansvar for å informere familien om hva som er nødvendig for at barna vil fungere godt i skolen og i samfunnet. Tospråkslærer får et spesielt ansvar for å formidle dette. Familien må tilstrebe at barna får delta i norsk kulturliv på linje med de andre elevene. Flerspråklige familier må opprettholde bruken av morsmålet, men bør samtidig skaffe seg nødvendig kunnskap om norsk kultur og ferdigheter i norsk språk slik at de best mulig kan følge opp barna i deres skolegang. Forslag til innstilling 1) Statusrapporten tas til etterretning. 2) Kompetanseheving igangsettes i form av etterutdanning og videreutdanning som anbefalt i rapporten. 3) Nyankomne elever på 1. og 2. trinn inntil februar begynner på nærskole. 4) Innføringsskoler skal fortsatt være på Østbyen skole, Hunstad Barneskole og Bankgata skole. 5) Det utarbeides en kommunal standard for samarbeid mellom skoler og tospråkslærere. 6) Alle flerspråklige elever skal ha egen mappe med vurderinger av norskferdigheter som følger eleven ved bytte av lærer, klasse eller skole. Rolf Kåre Jensen rådmann Saksbehandler: Marit Ekkernes Arne Øvsthus kommunaldirektør Side 34

35 Side 35

36 PS 11/7 Referatsaker Side 36

37 Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1891 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/3 Komite for oppvekst og kultur Bratten aktivitetspark årsmelding 2010 Bratten aktivitetspark er en egen virksomhet under Kulturkontoret. Pr var det 8 ansatte der, alle i 100 % faste stillinger, fordelt på ansvarsområdene busstransport, trafikkopplæring, tilrettelagt undervisning, utlån/utleie av fritidsutstyr, arbeidspraksisplasser, drift og ledelse. En av stillingene lønnes 50 % gjennom tilskudd fra Norges Motorsportforbund, og er knyttet til klubbutvikling i region Midt og Nord (Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finmark). Bratten aktivitetspark skal være en arena for alle, og det er et spesielt fokus på egenorganiserte aktivitetstilbud og lav inngangsbillett. Derfor er det bygd aktivitetsanlegg som er tilgjengelige døgnet rundt, året rundt. Utstyrsparken, som låner ut fritidsutstyr gratis til de som trenger det er også en viktig bidragsyter her. Bratten har en stadig viktigere rolle i kommunens oppvekstarbeid. I tillegg til tilrettelegging av lavterskeltilbud er det utviklet et eget opplegg knyttet opp mot det å se hele mennesket i en oppvekstsammenheng. Mottoet er: Framtidas muligheter er viktigere enn fortidas problemer. Det er utarbeidet et eget opplegg ( Bra Ungdom ) for arbeidspraksis for elever som faller ut av videregående skole, i samarbeid med Oppfølgingstjenesten i videregående skole, NAV og oppvekstkoordinatoren i Bodø kommune. Dette skal være i drift i løpet av februar Tiltak for barn og ungdom med spesielle behov og forutsetninger dekkes gjennom et skole- og fritidstilbud med ATV og andre aktiviteter som verktøy. Takket være et tilskudd på kr fra Rønvik sanitetsforening ble alle de nedslitte ATVene skiftet ut ved årets begynnelse, og tilbudet fikk et stort løft kvalitetsmessig. Kommunens eget transporttilbud til barn og ungdom ( Børre Buss ) har hatt omtrent samme omfang som tidligere år. Det er et høyt fokus på sikkerhet i buss, og derfor er det gjennomført en egen kampanje knyttet til det. Den ene bussen må skiftes ut for at sikkerheten skal bli ivaretatt (se egen sak om dette). Trafikkulykker er den største helsetrusselen for barn og ungdom, og den nest største forbruker av helseressurser i Norge. Satsingen på trafikksikkerhet i Bratten har bl.a. resultert i et omfattende undervisnings- og kurstilbud til ungdom og voksne, samt samarbeid med kjøreskoler, Statens vegvesen, Kriminalomsorgen og andre viktige trafikksikkerhetsaktører. Den viktigste satsingen i 2010 var forarbeidet til byggingen av Trafikksikkerhetssentret; et stort bygg med et innhold som har vakt stor oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. Initiativtaker og viktig finansiell bidragsyter til dette sentret er Nordland fylkeskommune, og med DA Bodø, Side 37

38 Gjensidigestiftelsen og Bodø kommune som viktige medspillere. Bygget, som totalt er kostnadsberegnet til ca. 21 mill. kr regnes å stå ferdig ved årsskiftet 2011/12. På grunn av tilrettelegging for egenorganiserte aktiviteter har vi ingen tall for antall besøkende i Imidlertid har vi en klar oppfatning av at besøkstallet har gått betydelig opp sammenliknet med tidligere år, og Bratten aktivitetspark er blitt et kjent begrep i manges bevissthet. SommerBratten har også bidratt til økende besøkstall i Økonomisk sett var 2010 et bra år for Bratten aktivitetspark. Budsjettet hadde en ramme på ca. 3,2 mill. kr, med en utgiftsside på ca. 4,8 mill. kr og ca. 1,6 mill. kr i inntekter. Regnskapet viser ca. 6,3 mill. kr i utgifter og 3,1 mill. kr i inntekter. Den høye inntektssiden skyldes først og fremst økning i salg av tjenester samt bidrag fra både private og offentlige instanser. Det meste av dette var imidlertid øremerkede midler, og som dermed var bundet opp i nye investeringer. Bratten aktivitetsparks årsmelding for 2010 tas til orientering. Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Leif Håkestad Side 38

39 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1892 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/4 Komite for oppvekst og kultur Børre Buss -konseptet utskifting av Amanda Buss Sammendrag Det kommunale transportopplegget Børre Buss er et viktig tilbud til barnehager, skoler og kommunale kulturtiltak i Bodø kommune, og langt på vei en forutsetning for gjennomføring av bl.a. Den kulturelle skolesekken. I tillegg er det blitt en viktig merkevare for Bodø kommune. Tiltaket, som drives fra Bratten aktivitetspark består i dag av to busser (Amanda og Børre Buss) og to sjåfører. Årlig transporteres barn og ungdommer med disse bussene. Høsten 2009 ble det anskaffet en ny brukt Børre Buss som erstatning for den gamle, som var utslitt og som manglet sikkerhetsbelter i alle setene. Det er imidlertid nødvendig å skifte ut Amanda Buss også, av sikkerhets-, miljø- og driftsmessige årsaker. Amanda mangler sikkerhetsbelter og er svært preget av tidens tann. Sist denne saken var oppe til politisk behandling (PS 08/67) ble tre alternativer for videreføring av Børre Buss -konseptet vurdert: 1. Skifte ut bussene 2. Lease busser 3. Avskaffe den kommunale driften og kjøpe tjenesten fra et busselskap Ut fra en totalvurdering konkluderte man med at den beste løsningen ville være å videreføre dagens tilbud, og med busser av nyere dato. I denne omgang legges frem som orienteringssak. Kommunens stillingsstaken til evt anskaffelse av ny buss vurderes på vanlig måte i forbindelse med økonomiplanen for Saksopplysninger Børre Buss -konseptet har siden oppstarten i 2000 utviklet seg til å bli en viktig merkevare for Bodø. Mange kommuner rundt om i landet har henvendt seg til kommunen for å få nærmere opplysninger om dette opplegget som betegnes som unikt. Tilbudet er først og fremst rettet mot de kommunale barnehagene og grunnskolene, samt en del kulturtilbud for ungdom i Bodø. Ca 70 % av transporten er knyttet opp mot elever i grunnskolen, og først og fremst til gjennomføringen av Den kulturelle skolesekken. De øvrige 30 % er delt mellom barnehagene og kulturkontoret. Her kan spesielt nevnes alpinturene til Vestvatn hver lørdag i vintersesongen. All kjøring er gratis for brukerne. Side 39

40 Tilbudet drives av to bussjåfører ansatt i 100 % faste stillinger. I tilegg til gjennomføring av selve transporttjenesten har de også ansvaret for booking, oppsetting av kjørelister og andre administrative oppgaver knyttet til tjenesten. I ledige stunder deltar de også i Bratten aktivitetsparks øvrige arbeidsoppgaver. Budsjettet for dagens Børre Buss -tilbud, inkl. lønn, drift og vedlikehold var i 2010 på ca. 1 mill. kr. I dette var avskrivning av bussene ikke tatt med. Bystyret fattet i sak PS 08/67 følgende vedtak: 1. Bystyret ber om en sak i forbindelse med behandling av økonomiplan om anskaffelse av nye busser til intern busstransport i Bodø kommune. Dette med hensyn til sikkerhets- og miljømessige krav. 2. Det vurderes en kapasitetsøkning i det interne busstilbudet, for å sikre et allsidig tilbud til alle det måtte angå. Følgende oversendes og følger saken: Forslag til endring i konklusjon og anbefaling: I setning 2 som starter med imidlertid må følgende vurderes: Her må det stå: Imidlertid må følgende gjøres: Anskaffe nyere busser for å ivareta sikkerhets- og miljømessige krav. Vi kan ikke la så mange unger kjøre rundt i busser som ikke har sikkerhetsbelter i bussen. Det har gått bra til nå, men dersom uhellet skulle være ute så blir det jo en katastrofe av dimensjoner ved en bussvelt eller en kraftig kollisjon! Dette må på plass i løpet av Med utgangspunkt i dette vedtaket ble den gamle Børre Buss (1990-modell) skiftet ut med en nyere (1997-modell), høsten Denne bussen har sikkerhetsbelter i alle setene, og er i meget god stand, alderen tatt i betraktning. Amanda Buss (1993-modell) er det imidlertid ikke gjort noe med. Den mangler sikkerhetsbelter og er generelt i svært dårlig forfatning. Dette medfører at den er ustabil og kostbar å holde i drift. Det er viktig å merke seg at mange foresatte vegrer seg for å sende barna med denne bussen, på grunn av manglende sikkerhetsbelter. Derfor er bruken av Amanda Buss gradvis trappet ned, noe som gjenspeiler seg i oversikten over antall kjørte km og antall transporterte passasjerer. Vurderinger I forbindelse med utarbeidelse av saksframlegget til sak PS 08/67 ble tre alternativer for videreføring av busstilbudet vurdert: 1. Skifte ut de gamle bussene med busser av nyere dato 2. Lease busser 3. Avskaffe den kommunale driften og kjøpe tjenesten fra et busselskap For oversiktens del tas disse med i denne saken også, i en oppdatert versjon. Alt. 1: Anskaffe busser av nyere dato. Den nye Børre Buss kostet totalt (inkl. nødvendig renovering og dekor) ca kr da den ble skiftet ut i Lista bør imidlertid legges noe høyere for en ny Amanda Buss, anslagsvis kr mill. kr, bl.a. fordi bruktmarkedet har endret seg, og for å sikre at bussen kvalitetsmessig holder mål. Et alternativ er å anskaffe en helt ny buss; det vil redusere drifts- og vedlikeholdskostnadene og sikre både drifts- og trafikksikkerheten. Dette vil medføre en investering på ca. 2 mill. kr. Side 40

41 Alt. 2 Lease to busser. En leasingløsning vil for to busser utgjøre ca. 1,2 mill. kr pr. år. Utgifter til lønn og drivstoff (ca kr ) vil komme i tillegg, mens utgiftene til vedlikehold, forsikringer og avgifter vil falle bort. Alt. 3: Avvikle den kommunale driften og kjøpe tjenesten fra et busselskap. Med utgangspunkt i et omfang tilsvarende det vi har i dag beregnet et lokalt busselskap (i 2008) at dette ville koste ca. kr pr. år. Her er ikke medtatt booking, oppsetting av kjøreplaner og annet administrativt arbeid. Konklusjon og anbefaling Av de tre skisserte alternativene vil det første (oppgradering av kommunens egne busser) totalt sett være det gunstigste, sett både i forhold til økonomi, fleksibilitet og effektiv utnyttelse av ressursene. Bodø kommunes Børre Buss -konsept er unikt i Norge, og mange andre kommuner har med stor misunnelse sett på denne måten å løse interne transportoppgaver på. I tillegg til selve transporten ligger det mange positive effekter i dette konseptet, både av oppdragende og pedagogisk karakter. En viktig årsak til at Bodø får dette til er det gode dialogen med de lokale busselskapene. En annen positiv effekt ligger i det at sjåførene er ansatt i Bodø kommune. De kjenner den kommunale organisasjonen, de har en meget god dialog med brukerne slik at de kan finne fram til fleksible løsninger og god ressursutnyttelse, og de har et eieforhold til hele konseptet. Flere ulykker samt nye krav til sikkerhet i buss har aktualisert temaet sikring av busspassasjerer. Det kommer daglig tilbakemeldinger fra brukere og foresatte om at Amanda Buss ikke har sikkerhetsbelter i passasjersetene. Bodø kommune bør være en foregangskommune også innen trafikksikkerhet, og sikring av barn i buss bør være en selvfølge. Med utgangspunkt i dette anbefales det at arbeidet med utskifting av Amanda Buss videreføres opp snarest mulig, slik at det positive tilbudet til barn og ungdom i Bodø kan opprettholdes, og med en betydelig høyere sikkerhet enn det som er tilfelle i dag. I første omgang arbeides det for å finne fram til en egnet erstatter for Amanda Buss. Finansiering av eventuell ny buss vurderes på vanlig måte i forbindelse med behandling av økonomiplanen for Dette til OK-komiteens orientering Saksbehandler: Leif Håkestad Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side 41

42 Kulturkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1520 D11 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/5 Komite for oppvekst og kultur Kunstgressbane ved Bodin leir/grønnåsen Sammendrag Forsvaret har konkludert med at det fortsatt ikke er mulig å frigi areal til kunstgressbane ved nåværende Bodin leir/grusbane. Administrasjonen har i den forbindelse vurdert åtte alternative arealer rundt området Grønnåsen. Av de åtte alternativene vurderes kun ett sted som realistisk mht. å etablere kunstgress i 2011/2012. en 7èr bane øst for Bodin leir/sykestua, ca. 400m nord/vest for Grønnåsen skole. Grønnåsen IL og fotballens referansegruppe anbefaler ikke dette alternativet. De har fortsatt målsetting om 11èr bane på Forsvarets areal ved nåværende grusbane. I tråd med bystyrets budsjettvedtak for 2011 legges saken om kunstgressbane ved Bodin leir/ Grønnåsen fram til OK-komiteens orientering. Egen sak om prioriteringer, finansiering, drift og bruk av nye kunstgressbaner legges fram til behandling i formannskapet 23. mars. Saksopplysninger Mandat: I bystyrets budsjett 2010 ble følgende forutsetninger lagt til grunn for etablering av Bodin leir kunstgressbane: Administrasjonen i kommunen tar kontakt med Forsvaret for å avklare deres deltakelse i realiseringen av Bodin leirbanen. I budsjett Bystyrets vedtak/prioritering: 1) Bodin leir 11èr. 2) Bodøsjøen 7èr, 3) Skjerstad 11èr, 4) Saltstraumen. Bystyret ber om at det legges frem en egen sak for komiteen om muligheten for å realisere Bodin leirbanen. Bystyret ber også om at det utredes alternative plasseringer for en bane i dette området. Orienteringer I det etterfølgende orienteres om arbeidet som er gjort i perioden januar 2010 til februar 2011 for å få bygget kunstgressbane ved Bodin leir og i området rundt Grønnåsen. I oversiktskart (vedlegg 1) er alternative arealer merket 1-8. Område 1; eksisterende grusbane ved Bodin leir Forprosjekt for 11 er bane ved Bodin leir utarbeidet i januar 2010 Møte mellom representanter fra Forsvaret og kommunen Forsvaret besvarte henvendelsen , brev (vedlegg 2) Side 42

43 Det er ikke mulig på nåværende tidspunkt å gi støtte til etablering av kunstgressdekke ved Bodin Leir. Dette må utestå til en avklaring av fremtidig aktivitet foreligger. En slik avklaring kan neppe forventes inneværende år. Dagens grusbane må derfor opprettholdes inntil Forsvarets fremtidige virksomhet i Bodøområdet er besluttet og arealbehovet avklaret. Alternative baneplasseringer 2010 vurdert i samråd med grunnseksjon. Orienterte Grønnåsen idrettslag den om status. Brev fra Grønnåsen idrettslag datert Utarbeidet bystyresak om endret prioritet av kunstgressbaner som skal bygges i Bodin leirbanen utsettes inntil nærmere avklaring. Endret prioritering vedtatt i bystyret Alternative banelokaliteter som er vurdert Område 2; Grønnåsen skole Innenfor området tilhørende Grønnåsen skole. Det er ikke mulig å etablere bane uten å rasere opparbeidede uteområder. Område 3; Vest for bebyggelsen i Svartlia Området vest for bebyggelsen i Svartlia og avgrenset i sør mot jernbanen. Eiere er Bodø kommune og Byggmester Erling Skipnes AS. Området er regulert til friområde/ballplass og boliger. Det er gangbro over/jernbanetraséen. Området må byggemodnes. Det vil si at en evnt. fyllingsjobb må utføres flere år før banen etableres, pga. fare for setninger. Det blir kostbart å etablere bane her pga. store masseforflytninger. Område 4; Øst for Tusseladden barnehage Området øst for Tusseladden barnehage. Arealet er regulert til friområde/lek. Bodø kommune eier området. Arealet er ikke stort nok. Det er heller ikke plass til en 7 er bane med mål 40x60m. Område 5; Nord for porten inn til Bodin leir Landbruksarealet ligger nord for porten inn til Bodin Leir. Arealer eies av Nord fylkeskommune og brukes i driften av gårdsbruket. Eierforhold og plankrav tilsier lang byggemodning, Område 6; Landbruksareal v/eksist. adm. bygg - tidligere Forsvarets Bygningstjeneste. Det pågår planprosess pt. Området eies av Nordland Fylkeskommune. Eierforhold og planprosess tilsier lang byggemodning. Område 7; v/sprangridningsbane Område v/sprangridningsbanen, avgrenset av Bodin Leir i sør og jernbanen i øst. Eies av Nordland Fylkeskommune. Det går høyspent over arealet. Arealet ligger mellom gjerde og veg på nordsiden av Bodin Leir og har i dag en form som ikke rommer en fotballbane. Side 43

44 Området brukes i dag til trening for hester. Område 8; øst for sykestue Bodin leir Forsvaret åpner for alternativ plassering øst for eksisterende sykestue. Avklart etter høring i Forsvaret. Gjelder leierett og ikke spleis, banestørrelse 40x60 meter. Adm. beregner kostnader for 7èr bane til kr 5,1 mill., inklusiv et mindre parkeringsareal og gangsti fra Grønnåsen skole. Administrasjonen vurderer av ulike årsaker ingen av alternativene i områdene 2-7 som aktuell i uoverskuelig framtid. I det videre konsentreres orienteringen om status og det arbeidet som er gjort rundt Bodin leir, ved nåværende grusbane og etter hvert øst for sykestue. Område 1 og 8; Bodin leir v/grusbane og øst for sykestue Grunneier er Opplysningsvesenet fond og fester er Forsvaret. Etablering av kunstgressbane på eksisterende grusbane får ikke gehør hos Forsvaret. Forsvaret fullfører igangsatt bygging av hybelhus og uteboder/parkeringsplasser øst for grusbanen. Vegvesenet arbeider med planer om ny gang- og sykkelveg langs Børsingveien. Reviderer forprosjektet (plantegning) for 11 er bane på eksisterende grusbane. Ferdig er bane med mål 64x100 m tilpasses nye anlegg i området. Bystyremøte bevilger 5 mill. kr. til videreføring av kunstgress. Henvendelse fra kommunen til Forsvaret datert vedrørende status grusbanen. Forsvaret v/eiendomssjefen besvarte henvendelsen Kommer med innspill vedr. alternativ plassering øst og sør for Bodin leir (område 8). Administrasjon avholder internt prosjekteringsmøte Sak: Videreføring av kunstgress 2011, Forprosjekt prioriterte baner i Henvendelse/invitasjon fra kommunene til Forsvaret datert vedrørende avklaring eksisterende grusbane/bruksrett. Henvendelse fra Grønnåsen IL datert Ber om å få delta i møter som gjelder Bodin leirbanen. Besvart konklusjon eiendomssjefen/prosjektleder deltar i møter med Forsvaret, idrettslaget vil bli orientert. Etablering av alternativt anlegg øst for sykestua i Bodin leir. Forslag til 7 er bane, størrelse 40x60m (område 8, se kart vedlegg nr. 3 og 4). Adm. forslag er forankret i bystyrets vedtak, bystyret ber også om at det utredes alternativ plassering for en bane i dette området. Befaring avholdes for å besiktige området øst og sør for Bodin leir. Kartgrunnlag utarbeides og planer for en alternativ bane øst for sykestua i Bodin leir tar form. Det er ikke plass til en 11 er bane uten store inngrep i naturen og kostbar masseflytting. Forprosjekt ferdig vedrørende 7 er bane, størrelse 40x 60 meter. Planstatusavklaring sendt /avklart Møte med Forsvaret avholdt Saker: Avklaring bruksrett til grusbanen for etablering av 11 er kunstgressbane. Forslag til alternativ plassering av en 7 er bane øst for sykestua i Bodin leir fremlegges. Forsvaret kjører en intern høring og besvarer vår henvendelse. Side 44

45 Referansegruppen/Grønnåsen idrettslag orientert om forslag til 7 erbane v/sykestua hhv. 9.2/ Møteinnkalling sendt ut av fotballkretsen datert om møte i referansegruppen Saker: Adm. i kommunen skal orientere om kunstgress Forsvaret vil svare på vår henvendelse vedrørende Bodin leirbanen innen Brev datert fra Forsvaret (vedlegg nr. 5). Situasjon er fortsatt ikke avklart og det er ikke mulig å frigi areal på eksisterende grusbane til omsøkte formål. Det er forståelse for behovet av en slik etablering og det foreslåes derfor at et areal lenger øst ved Bodin leir nyttes til etablering av kunstgressbane, i mindre målestokk. Ref. vedlagte kartskisse. Vår tilføyelse: kartskissen viser 7 er bane øst for sykestua (vedlegg 3/4). Rådgiver blir bedt om å se på konsekvenser ved å plassere 11 er bane øst for sykestua (område 8): Et grovt masseanslag viser at det er mellom m3 fjell som må sprenges ut. Kostnadene for masseflytting av fjell/stein anslått til 4-5 mill. kr. Totale kostnader for en 11 er bane mill. kr. Andre forhold: Forslaget om alternativ 11 er bane er ikke diskutert med Forsvaret. Det er et stort naturinngrep og vil ødelegge furumoen på nordsiden. En 7 er bane er tilpasset de naturgitte forutsetningene. Møte i fotballens referansegruppe den Tilstede representanter for fotballklubbene i Bodø. Grønnåsen IL er representert. Tema: Kunstgress 2011/gjennomgang av alle alternativene vedr. Bodin leirbanen. Brev fra Referansegruppen til Bodø kommune/ordfører mottatt (vedlegg 6). Referansegruppen støtter Grønnåsen Ils målsetting om å få anlagt en kunstgress 11 er bane på nåværende grusbane i Bodin Leir. En alternativ 7-er bane som er skissert i innen Bodø leirs område anbefales ikke. Ber om møte med Ordfører Styret i Grønnåsen IL behandler den forslag til alternativ løsning for en bane i nærområdet. Går ikke inn for 7 er bane, datert Grønnåsen IL stiller seg helt bak konklusjonen til referansegruppen og vedtaket i bystyret. Kostnadsoverslag utredede alternativer Bodin leir øst for sykestue 7èr (60mx40m) kr 4,4 mill. (+kr 0,7 mill. for p.plass og sti) Bodin leir øst for sykestue 11èr (90mx56m) kr mill. Bodin leir øst for sykestue 11èr (100mx64m) kr mill. Nåværende grusbane Bodin leir 11èr (100mx64m) kr 7,28 mill. Vurderinger Administrasjonen konkluderer med at eneste realistiske alternativ for å etablere kunstgress i 2011/2012, i området Bodin leir/grønnåsen, er på en 7-er bane øst for sykestua Bodin leir. Grønnåsen IL og fotballens referansegruppe anbefaler ikke dette alternativet. Grønnåsen IL har et sterkt ønske/forventning om 11èr bane i området. Idrettslaget har uttrykt bekymring for at dersom det etableres 7èr bane øst for sykestua, reduseres muligheten for en senere etablering av 11èr bane i området. Side 45

46 Forsvarets svarbrev datert konkluderer med at deres framtidige aktivitet i området ikke er avklart, og at det dermed ikke er mulig å frigi areal på eksisterende grusbane til omsøkte formål. Når tid avklaring kan skje er umulig å vite. Avstanden fra sykestua til Grønnåsen skole er ca. 400 m via sti. Denne nærheten muliggjør i større grad at banen også kan brukes av skolen og til egenorganisert friminuttaktivitet. I denne saken er det gått kort tid fra forsvarets svarbrev om alternativet ved sykestua. Den korte tiden har begrenset muligheten for en bredere prosess i nærmiljøet. Bl.a. med å innhente synspunkter fra bl.a. Grønnåsen skole og FAU. Samlet gjennomgang med vurdering og forslag til prioritering mellom Bodin leir, Bodøsjøen, Skjerstad og Saltstraumen, framlegges formannskapet og eventuelt bystyret Fra bystyrets endelige vedtak, til arbeidet på banen(e) kan starte, tar det ca. to måneder. Detaljert prosjektering, avtaler for grunn, utarbeidelse av anbudsdokumenter, ulike frister, reaksjonstid for entreprenør, fullfinansiering, avtaler om bruk og drift, med mer. Saken tas til orientering. Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandlere: Odd Einar Aaness / Lars Bang Trykte vedlegg: 1. Oversiktsfoto med henvisninger til alternative baneplasseringer. 2. Brev fra Forsvaret datert Oversiktskart med inntegnet sti fra skolen til banen øst for sykestue/bodin leir erbane øst for sykestue/ Bodin leir. Alternativ 11 er bane stiplet strek 5. Brev fra Forsvaret datert E-post fra Referansegruppen datert E-post fra Grønnåsen IL styrets vedtak. Side 46

47 Side 47

48 Side 48

49 Side 49

50 Side 50

51 Side 51

52 Side 52

53 Side 53

54 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /622 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Ungdomsrådet Råd for funksjonshemmede Ruspolitisk råd Bystyret /3 Komite for helse og sosial /6 Komite for oppvekst og kultur Levekår for barn og unge i Bodø kommune Sammendrag Denne saken retter fokus og oppmerksomhet mot barn og unges levekår i Bodø kommune. Emnet omhandles i trykt vedlegg på oppdrag fra en politisk arbeidsgruppe som er oppnevnt av bystyret. Levekår defineres her på en måte som omfatter mange forhold hos enkeltindividet, i familien og i nærmiljøet. I saken beskrives negative forhold som risikofaktorer, og positive forhold som beskyttelsesfaktorer. Ved å minske risikofaktorer og øke beskyttelsesfaktorer bidrar kommunen til å bedre levekårene. Det er utarbeidet en egen oversikt ( levekårskartet ) som søker å gi et bilde på sakskomplekset. Det pekes på noen kommunale hovedutfordringer, og det foreslås særskilte fokusområder for det videre arbeidet i Bodø kommune. For drøfting av konkrete tiltak under det enkelte fokusområde henvises det til det videre arbeid. Positive konsekvenser for levekårene til barn og unge i Bodø kommune må søkes gjennom systematisk og langvarig fokus på beskyttelsesfaktorer. Saksopplysninger Bystyret fattet i møte 15. april 2010 tilknyttet rådmannens sak om fattigdom i Norge mv følgende vedtak i PS 10/36; Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal følge opp og evaluere tidligere vedtak og nåværende arbeid. Arbeidsgruppens arbeid skal sluttføres med en samlet oversikt over eksisterende tiltak og en anbefaling om videre arbeid. Etter bystyrets vedtak har den politiske arbeidsgruppen dreid fokus fra begrepet fattigdom til begrepet levekår og rettet fokus mot levekår for barn og unge i Bodø kommune. Administrasjonen har på anmodning utarbeidet vedlagte dokument samt saksframlegg. Saken tar i utgangspunktet for seg tre ulike perspektiver på begrepet levekår som gir et innblikk i ulike måter å betrakte levekår på. Levekår som objektivt målbare ressurser, evne til å virkeliggjøre muligheter og som lykke! I tillegg til disse tre perspektivene presenteres også tre relaterte begreper: fattigdom, folkehelse og oppvekstvilkår. Disse begrepene dekker ulike deler av levekårsfeltet, men vurderes å være nært knyttet til hverandre. Begrepet forebygging har tradisjonelt vært knyttet til forebyggende helsearbeid. Bodø kommune har i lengre tid benyttet begrepene primærforebygging, sekundærforebygging og tertiærforebygging for å skille tilbudene som hhv. er innrettet for alle, tilbud for barn og unge i risiko, og de tilbudene som er rettet mot barn og unge med særlige behov. Som en måte å synliggjøre sammenhenger Side 54

55 mellom mange samvirkende årsaksfaktorer har et nytt syn på forebygging i den senere tid vunnet terreng. Her ser man på forholdet mellom risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer. Mange forhold som er avgjørende for gode levekår befinner seg i barnas oppvekst. Oppvekstvilkår og levekår er derfor nært knyttet sammen. En rekke barn og ungdommer blir utsatt for negative forhold i sin oppvekst som kan føre til ulike former for individuelle problemer og utfordringer for lokalsamfunnet så vel som for staten. I denne saken beskrives disse negative forhold som risikofaktorer. Beskyttelsesfaktorene minsker risikoen for at problematikk skal kunne utvikles. Jo flere beskyttelsesfaktorer individet har eller er påvirket av, desto større er sjansen for å etablere et godt og stabilt voksenliv. Det er utarbeidet et levekårskart (pkt 4.3) som på en forenkelt måte søker å gi et bilde på sammenhenger i forhold til overnevnte. Forskningen har identifisert en rekke risikofaktorer (utsatthet) på ulike nivåer. Identifiserte risikofaktorer for barn og unge i Bodø kommune beskrives både på individ-, familie- og nærmiljønivå. Vurderinger av beskyttelsesfaktorer beskrives i dokumentets kap. 5. I utredningen har administrasjonen søkt å innhente innspill til arbeidet og det ble bla avholdt et informasjonsmøte i bystyresalen Administrasjonen har på bakgrunn av dette benyttet innspill direkte inn i utredningen. Skriftlige innspill vedlegges komitebehandlingen i sin helhet. Komplekse samfunnsområder som levekår bør forankres i kommuneplanens strategiske samfunnsdel for å være styrende for andre planområder, jfr 11-2 i ny plan og bygningslov. På denne måten kan kommuneplanens strategiske samfunnsdel bli en viktig arena for samordning mellom den enkelte sektors utfordringer og prioriteringer og kommunens helhetlige strategiske utvikling over tid. Vurderinger Diskusjoner rundt levekårsproblematikk på et detaljert nivå vil være for omfattende for en enkelt sak. Denne saken har derfor som siktemål å rette fokus og oppmerksomhet mot barn og unges levekår i Bodø kommune. Videre drøftelser tilknyttet konkrete tiltak henvises til det videre arbeid innenfor de ulike fokusområdene. Utvikling av gode levekår hos kommunens befolkning er en del av kommunens ansvar. For å kunne jobbe strategisk med forbedringer av levekår er det viktig at hensynet til levekår forankres i kommunens plansystem og planer. Plan- og bygningsloven stiller krav til slik samfunns- og organisasjonsplanlegging, og det skal nå utarbeides en ny planstrategi tilknyttet rulleringen av kommuneplanen i Viktigheten av et godt kommunalt plansystem er trukket frem som grunnleggende for å kunne arbeide målrettet. I saken trekkes beskyttelsesfaktorer på tre nivå frem. Tiltak for alle, for barn og unge i risiko, og tilbud til unge barn og unge med særlige behov. Det er behov for tiltak på alle nivå, men man kan politisk velge å vurdere/ prioritere ulikt hvor kommunens hovedinnsatsområde skal være. Den årlige budsjettbehandlingen vil avspeile den politiske prioritering. Når levekår for barn og unge i Bodø kommune settes på dagsorden så er dette et vidt og sammensatt tema. For å få til en mest mulig konkret oppfølging av denne saken pekes det på konkrete innsatsområder/ arbeidsstykker som det nå bør arbeides videre med. Avdeling for kultur og oppvekst har hatt en gjennomgang av hvilke fokusområder som man fra deres ståsted ser bør tas tak i først. Side 55

56 Rusmiddelpolitisk handlingsplan ble vedtatt av bystyret i desember 2010 (PS 10/135). Den forebyggende delen av planen er utarbeidet etter den samme tilnærming som levekårssaken og målsettingene er overlappende. Hele den ruspolitiske handlingsplanens forebyggende del kan dermed sees på som et utdypende dokument i forhold til denne saken om levekår for barn og unge. I tillegg til dette foreslås det særskilt fokus på forebygging av frafallsproblematikk i grunn- og videregående skole, videreutvikling av familiesentrene og Det nye barnevernet og å fremme universell utforming. Gjennomgående for alle planer som berører levekår for barn og unge bør være brukerfokuset. Et solid brukerfokus i utviklingen sikrer målrettede beskyttelsestiltak som møter de risikofaktorene man står overfor. Møtet med hjelpeapparatet er viktig og det fremheves at organisering og ansvarsdeling ikke må fremstå som et hinder i tjenesteutøvelsen. Det foreslås å intensivere arbeidet med å styrke samhandlingen på tvers av sektor- og faggrenser. Vektleggingen av individuelle planer for brukere med sammensatte behov er et viktig redskap som kan bidra til dette. Ønskes et målrettet arbeid rettet mot barn og unges levekår i Bodø kommune vurderes det slik at nye samhandlingsformer må komme til innenfor levekårskartet. Kunnskap og kjennskap til alle tjenestene i kommunen må videreutvikles. Konklusjon og anbefaling I utredningen anbefales tre sentrale føringer for det videre arbeidet med levekår for barn og unge i Bodø kommune (pkt 7.1): - Hensyn til barn og unges levekår må være gjennomgående - Prinsippet om tidlig intervensjon skal ligge til grunn for all forebyggende virksomhet - Samhandling og samordning av tjenester skal stå sentralt i den kommunale tjenesteytingen Forbedring av levekår for barn og unge i Bodø kommune skal søkes gjennom utvikling av beskyttelsesfaktorer på tre områder (pkt 7.2): - kommunens tilbud for alle barn og unge - kommunens tilbud for barn og unge i risiko - kommunens tilbud for barn og unge med særlige behov Av fokusområdene som er foreslått i utredningen (pkt 7.3) foreslås følgende områder særskilt prioritert for perioden Oppfølging av de forebyggende tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan, forebygging av frafallsproblematikk i grunn- og videregående skole, videreutvikling av familiesentrene og Det nye barnevernet samt fremme universell utforming. Siden forslag til fokusområder til dels er overlappende foreslås en tilnærming der også andre foreslåtte fokusområder berøres i det videre arbeid Side 56

57 Forslag til innstilling 1. I Bodø kommune skal hensyn til barn og unges levekår ivaretas på tvers av alle programområder. 2. Det kommunale tjenestetilbudet overfor barn og unge skal fra brukernes side oppleves som helhetlig. Ulik organisasjonsmessig tilhørighet og ansvarsområder skal ikke bidra til at opplevd kvalitet på tjenestetilbudet reduseres. 3. Følgende fokusområder velges for perioden Oppfølging av forebyggende tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan (PS 10/135) Forebygge frafallsproblematikk i grunn- og videregående skole. Videreutvikle familiesentrene, herunder styrke foreldreveiledningstilbudet samt forebygge psykiske lidelser. Utvikle Det nye barnevernet. Fremme universell utforming. 4. Status og eventuelle endringer i fokusområder vurderes og vedtas i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen og i den årlige budsjett/ økonomiplanbehandlingen. Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandlere: Eirik Lie, Dag-Christer Røberg, Henny Aune og Tom Solli Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Levekår for barn og unge i Bodø kommune - utredning 2 Innspill til utredningen Utrykt vedlegg: Hva menes med fattigdom i Norge (PS 10/36). Side 57

58 Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 1 Side 58

59 Levekår for barn og unge i Bodø kommune Innhold 1 Sammendrag Tre perspektiver på levekår Levekår som objektivt målbare ressurser Levekår som evne til å virkeliggjøre muligheter Levekår som lykke Tre relaterte begreper: fattigdom, folkehelse og oppvekstvilkår Fattigdom og levekår Folkehelse og levekår Oppvekstvilkår og levekår Levekårkart Forebyggingsbegrepet Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer Levekårkartet i Bodø kommune Levekår i Bodø Risikofaktorer på individnivå Risikofaktorer i familien Risikofaktorer i nærmiljøet Vurderinger Utvikling av gode levekår Beskyttelsesfaktorer på tre nivå Møtet med hjelpeapparatet Fokusområder Konklusjon og anbefaling Tre sentrale føringer Tre nivå av beskyttelsesfaktorer Fokusområder for perioden Litteraturliste Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 2 Side 59

60 1 Sammendrag Denne saken referer til Rådmannens saksfremlegg til Bystyret som omhandlet fattigdom i Norge, og er resultatet av følgende vedtak i Bystyrets møte 15. april 2010: Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal følge opp og evaluere tidligere vedtak og nåværende arbeid. Arbeidsgruppens arbeid skal sluttføres med en samlet oversikt over eksisterende tiltak og en anbefaling om videre arbeid. Arbeidsgruppen har bestått av Hild Marit Olsen (leder), Ola Smeplass, Jostein Jakobsen, Mona Lillehaug og Janne Mari Ellingsen. Med bakgrunn i saksfeltets kompleksitet har arbeidsgruppa i sine møter valgt å dreie fokus fra begrepet fattigdom til begrepet levekår. Levekår er en samlebetegnelse som i tillegg til fattigdomsproblematikken også omfatter forhold som folkehelse, oppvekstvilkår, m.m. Arbeidsgruppa har også valgt å sette fokus på levekår for barn og unge i Bodø kommune. I møte ble administrasjonen anmodet om å overta ansvaret for utarbeidelse av saksframlegg. Saken tar sikte på å gi en oversikt over levekår, både som begrep og mht. situasjonen for barn og unge i Bodø kommune. Saken gir ikke en samlet oversikt over eksisterende tiltak, men beskriver hvilke aktører som tilbyr tjenester innenfor levekårsområdet. Det konkluderes med føringer for videre arbeidsmetodikk og områder for videre utvikling. Saken tar for seg tre ulike perspektiver på begrepet levekår (kapittel 2). Levekår på vandring, velstand og marginalisering i Oslo, en rapport utarbeidet av FAFO i 2005, gir et godt innblikk i ulike måter å betrakte levekår på. Hvordan levekår defineres har konsekvenser for politikken som føres og hva innbyggerne oppnår fra det politiske system. I denne saken vil vi skjelne mellom tre hovedretninger i synet på levekår. Under det første perspektivet (punkt 2.1) legges hovedvekten på ytre, objektive mål på hvordan individer har det og den tilstand de befinner seg i. Søkelyset rettes mot det som har skjedd med dem og hva det har gjort med dem slik det kommer til uttrykk i det de er nå. Sagt på en annen måte: Levekår vurderes som et sett av ressurser som en person eller en husholdning disponerer. Under det andre perspektivet (punkt 2.2) ser man på den verden folk står overfor, de muligheter de har og de valg de kan treffe. I dette perspektivet kan personen velge og handle, og det avgjørende derfor er de alternativer han/hun står overfor. Alternativene kan være negative (som risikoen for vold) eller positive (som tilgangen på skoleplasser, treningsarenaer eller fritidstilbud). Grepet her vil være å undersøke hvordan folk ser på og evner å virkeliggjøre de muligheter de har. Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 3 Side 60

61 Under det tredje perspektivet (punkt 2.3) er målet ikke bare å undersøke hvordan folk har det, men hvordan de tar det. Selv i en situasjon som er økonomisk trang og politisk truende, kan mange oppleve livet som meningsfylt, variert og spennende slik nok en del opplevde det ved okkupasjonen av Norge under den andre verdenskrig: Det var knapt om mat, politiske valg var avskaffet, mange ble arrestert og likevel var det en periode der de store begivenheter var oppslukende og satte skille i folks liv. Og motsatt: Selv folk som er høyt på strå og har verden for sine føtter, kan oppleve tilværelsen som gledesløs og grå. Her er spørsmålet altså om hvor lykkelige eller miserable folk føler seg. Perspektivene på levekår som nevnt over tegner et bilde av begrepet levekår som noe som av og til kan måles, men som andre ganger er subjektive oppfatninger og individuelle evner. I tillegg til disse tre perspektivene presenteres også tre relaterte begreper til levekår: fattigdom, folkehelse og oppvekstvilkår. Disse begrepene dekker ulike deler av levekårsfeltet, men er nært knyttet til hverandre. I det offentlige rom er mye av debatten om levekår erstattet av debatten om fattigdom og barnefattigdom (punkt 3.1), og hvordan fattigdom kan bekjempes. Som Rådmannen påpeker (i saksfremlegg til Bystyret ), er fattigdom et relativt begrep, definert ut fra normalinntekten i samfunnet. Med en slik definisjon vil det alltid være inntektsfattige uansett hvor høy inntektene er, og uansett hvor stor veksten i inntektene har vært. Lønnsdannelse, skattesystem og overføringer av inntekt mellom grupper og individer spiller dermed en sentral rolle i bekjempelsen av fattigdom. Det blir viktig å belyse dette perspektivet for å forstå hvilke tiltak som er adekvate for å motvirke fattigdom, og ikke minst hvem som har ansvar for de ulike virkemidlene, stat eller kommune. Som begrep er levekår nært knyttet til begrepet folkehelse. I punkt 3.2 ser vi på særlige utfordringer knyttet til folkehelseperspektivet. Utjevning av sosiale ulikheter og forbedring av helseadferd vil være viktige bidrag til bedre folkehelse for alle. Samfunnsøkonomiske vurderinger kan gi grunnlag for sektorovergripende helsefremmende tiltak og styrke argumentene for overordnede strukturelle virkemidler i et forebyggende helseperspektiv. Mange forhold som er avgjørende for gode levekår befinner seg i barnas oppvekst. Oppvekstvilkår og levekår er derfor nært knyttet sammen (punkt 3.3). Et inkluderende oppvekstmiljø for alle barn og unge skapes gjennom et tett samspill mellom kommunen og positive krefter i lokalsamfunnet, som frivillige organisasjoner, barn og ungdom selv, foreldre og andre grupper som ønsker å gjøre en innsats. På samme måte som de nasjonale vaksinasjonsprogrammene har gitt resultater for folkehelsa, vil lokale vaksinasjonsprogrammer gjennom systematisk og langvarig fokus på levekår få positive konsekvenser for innbyggerne i Bodø kommune. Med erkjennelsen om at levekårsforbedringer vanskelig kan skje over natta, må vi satse på gode forebyggende strategier på ulike nivå, hvor vi har tro på at en samlet innsats over tid gir gode resultater. Med basis i begrepet forebygging presenteres forebyggende innsats i tre nivåer i(punkt 4.1): - tilbud for alle (omfatter begrepet primærforebygging) - tilbud for barn og unge i risiko (sekundærforebygging) - tilbud for barn og unge med særlige behov (tertiærforebygging) Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 4 Side 61

62 Vi har tro på at levekårene i Bodø kommune generelt er gode, men vet samtidig at en rekke barn og ungdommer blir utsatt for negative forhold i sin oppvekst som kan føre til ulike former for individuelle problemer, utfordringer for lokalsamfunnet og staten. I denne saken (punkt 4.2) beskrives disse negative forhold som risikofaktorer. Forskningen har identifisert en rekke risikofaktorer (utsatthet) på ulike nivåer. I denne saken konsentrerer vi oss om tre nivåer risikofaktorer knyttet til individet, til familien og til nærmiljøet. Disse risikofaktorene samspiller ofte på en komplisert måte. Risikofaktorene er kumulative på en slik måte at hvis individet utsettes for flere og/eller et økende antall risikofaktorer over tid, er sannsynligheten relativ stor for at individet utvikler problemadferd som er alvorlig og får langsiktige konsekvenser. Beskyttelsesfaktorene minsker risikoen for at problematikk skal kunne utvikles. Jo flere beskyttelsesfaktorer individet har eller er påvirket av, jo større er sjansen for å etablere et godt og stabilt voksenliv. Toleransen for risikofaktorer blir også større med et økende antall beskyttelsesfaktorer. Hvor brytningspunktet mellom risiko- og beskyttelsesfaktorer er, vil være ulikt fra individ til individ. De ulike nivå av forebygging, risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer sammenfattes med aktører og tiltak i Bodø kommune og synliggjøres i levekårkartet (punkt 4.3). I kapittel 5 beskrives identifiserte risikofaktorer for barn og unge i Bodø kommune, både på individ-, familie- og nærmiljønivå. På noen områder har vi begrenset informasjon, men samlet sett dannes et bilde på situasjonen i Bodø kommune. Dersom det er ønskelig å vite mer er det mulig å gjøre grundigere undersøkelser innenfor avgrensede felt. Diskusjoner rundt levekårsproblematikk på et detaljert nivå vil være for omfattende for en enkelt sak. Denne saken vil derfor peke på hovedutfordringene vi står overfor, foreslå endringer på systemnivå i Bodø kommune og gi retning til det videre arbeidet. Vurderinger av hvilke beskyttelsesfaktorer som fortjener økt fokus i tiden framover beskrives i kapittel 6. I kapittel 7 anbefales tre sentrale føringer for det videre arbeidet: - Hensyn til barn og unges levekår må være gjennomgående - Prinsippet om tidlig intervensjon skal ligge til grunn for all forebyggende virksomhet - Samordning av tjenester skal stå sentralt. Forbedring av levekår for barn og unge i Bodø kommune skal søkes gjennom utvikling av beskyttelsesfaktorer på tre områder: - kommunens tilbud for alle barn og unge - kommunens tilbud for barn og unge i risiko - kommunens tilbud for barn og unge med særlige behov Saken konkluderer med fokusområder for perioden Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 5 Side 62

63 2 Tre perspektiver på levekår 2.1 Levekår som objektivt målbare ressurser I den klassiske tradisjon for norsk og skandinavisk levekårsforskning anses levekår som sammensatt av et sett objektivt målbare ressurser som en person eller en husholdning disponerer (Fafo-rapport nr. 5/ 2007). Standardeksemplene på ressurser er inntekt, utdanning, helse, boligforhold, osv. Forskningens oppgave består i å kartlegge: fordelingen av slike ressurser - altså både hva som kjennetegner alle enheter sett under ett (for eksempel gjennomsnittsinntekt), hva som er gjennomgående forskjeller (for eksempel standardavviket fra gjennomsnittsinntekten), og hva som kan være årsaker til forskjellene, og plasseringen av den enkelte enhet - altså hvor den befinner seg i forhold til gjennomsnittet (for eksempel Grønnåsen i forhold til gjennomsnittet i Bodø). Denne tradisjonen representerer en teoretisk og empirisk velprøvd metodikk for å synliggjøre og beskrive forskjeller i levekår mellom ulike enheter: individer, grupper og geografiske områder (Fafo-rapport nr. 5/ 2007). Innenfor denne tradisjonen er også de grunnleggende demografiske forhold sentrale: Hvor mange bor i byen? Vokser antallet eller synker det? Hvorfor? Er det forskjeller mellom innflyttere og andre? Forskyves fordelingen mellom grupper? Hva skjer med deres inntekt, helse og boligstandard? SSB har tidligere samlet slik statistikk i en levekårsindeks, men fra og med 2009 er denne praksisen forlatt på grunn av metodiske svakheter. 2.2 Levekår som evne til å virkeliggjøre muligheter Den klassiske nordiske tradisjon som ser på levekår som en funksjon av ressurser, er utfordret av sentrale forskere som den britiske sosiologen Anthony Giddens og den indisk-amerikanske økonomen Amartya Sen (Fafo-rapport nr. 5/ 2007). Sen hevder at det ikke er nok å se på individers ressurser - man må også ta med den enkeltes faktiske muligheter til å realisere sine ønsker ( opportunities ). Gode levekår er ikke (bare) en beholdning av ressurser, men vel så mye en kapasitet til å gjøre bruk av dem og å håndtere vanskelige livssituasjoner. I dette perspektivet kan vi si at ressurser er nødvendige, men ikke tilstrekkelige betingelser for gode levekår. Med et enkelt bilde: Skal du komme fram, er det ikke nok å eie en bil - du må kunne kjøre den også. Ifølge Sen er altså levekår ikke bare et spørsmål om hvilke ressurser som er tilgjengelige, men også om evnen til å bruke dem. Skal folk ha muligheter til å realisere sine ønsker, må de både besitte ressurser og være kapable til å nytte dem. Dette perspektivet kan også tilnærmes på en litt annen måte. Da vil man kartlegge mer direkte hvilke alternativer befolkningen innen et bestemt område faktisk har (Fafo- Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 6 Side 63

64 rapport nr. 5/ 2007). Med en enkel illustrasjon: Finnes det en løkke, ballbinge eller en idrettsplass der det kan spilles fotball i Misvær? Er det et bredt tilbud av jobber på stedet der du bor som du har ferdigheter til, og som gjør at du kan ha godt håp om å få jobb? 2.3 Levekår som lykke I dagens Norge opplever vi et paradoks: Levekårspolitikken har vært vellykket, men folk er ikke blitt lykkeligere. Stadig større befolkningslag har flere ressurser og bedre levekår enn før (uttrykt ved utdanning, inntekt, helse). Likevel synes ikke det å lede til bedre opplevd livskvalitet. Levekårspolitikk ensidig rettet mot å redusere omfanget av mangler på individnivå, kan risikere å tape av syne velferdens relative komponent. Mennesker sammenlikner seg med hverandre og med kulturelt og sosialt konstruerte referansegrupper ikke med hvor de befinner seg i en statistisk aggregatfordeling i en forskningsrapport. Nærmere bestemt avhenger din opplevelse av tre forhold (Faforapport nr. 5/ 2007): 1. Hvordan du ligger an i forhold til resten, særlig i forhold til din referansegruppe, 2. hvordan folk flest har det, og 3. hvordan din utvikling har vært over tid. Likevel er det slik at den enkeltes livskvalitet også avhenger av forhold som i liten grad kan påvirkes direkte av politiske beslutninger. Blant annet viser undersøkelsene fra Norsk Monitor at tilfredshet med nære relasjoner er det som har størst betydning for folks oppfatning av egen lykke. Enkelte objektive størrelser som bosituasjon og inntekt kommer imidlertid også høyt på listen. I målinger av livskvalitet kan det derfor være nyttig å skille mellom forhold som i forholdsvis stor grad kan påvirkes gjennom innretningen av politikken og forhold som liten grad kan påvirkes på denne måten. Det er ikke alltid samsvar mellom om noe er viktig for folks liv og om det er eller bør være et sentralt spørsmål for politikken. Grensegangene er likevel ikke alltid enkle. Eksempelvis har tilrettelegging for å kombinere arbeid og familieliv vært et sentralt politisk mål over lengre tid (Finansdepartementet 2010). Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 7 Side 64

65 3 Tre relaterte begreper: fattigdom, folkehelse og oppvekstvilkår 3.1 Fattigdom og levekår I det siste tiåret har fattigdom fått fornyet aktualitet på den politiske dagsorden i Norge, med et særlig fokus på barnefattigdom. Høsten 2003 la Bondevik-regjeringen fram sin Tiltaksplan mot fattigdom (St.meld. nr. 6, ) med den ambisiøse visjonen at ingen skal leve i fattigdom i Norge. Regjeringen Stoltenberg har videreført arbeidet for å bekjempe fattigdom og fokuserer også spesielt på barnefattigdom. I Handlingsplan mot fattigdom (2006) presenterte regjeringen en tverrsektoriell innsats mot fattigdom som omfattet tiltak innenfor seks sektordepartementer og hvor flere statlige etater har en rolle i gjennomføringen av tiltak. Hovedinnrettingen fra St. meld nr. 6 ( ) videreføres med en prioritering av å få så mange som mulig i arbeid og satsing på målrettede tiltak mot fattigdom. Også her er innstillingen at universelle ordninger må suppleres med individuelt tilpassede tjenester og tiltak. Bodø kommune har deltatt i EU-prosjektet Working for inclusion sammen med representanter fra mange andre land i Europa. Sluttrapporten herfra påpeker bl.a. at familier med små barn har særlig høy risiko for å bli fattige (Children in Scotland 2010). Gjennom prosjektet fant man at land med lavt nivå av barnefattigdom og høyt nivå for barns velferd også har de best utviklede og mest integrerte systemene for omsorg og utdanning. Assosiert med dette finner man også sjenerøse velferdssystemer og sterk omfordeling av inntekter. I tillegg til nasjonal politikk kan altså lokal politikk utgjøre en forskjell. Regjeringen vil forebygge fattigdom ved å utvikle velferdsordningene knyttet til arbeidslivet, utdanningssystemet og helsevesenet. NAV står sentralt i arbeidet med å realisere intensjonene om å få så mange som mulig i arbeid (NOVA-rapport 7/2008). Rådmann Svein Blix fremmet sak for Bystyret den , hvor han beskriver ulike innfallsvinkler til fattigdomsproblematikken i Norge. Her diskuteres blant annet fattigdomsbegrepet, drivkreftene bak inntektsfordelingen og hvem som har ansvaret for de ulike tiltakene. Staten har ansvaret for mange strukturelle virkemidler innenfor makro økonomisk politikk, arbeidsmarkedspolitikk og skattepolitikk. Kommunen råder likevel over en rekke lokale virkemidler. Rådmannens oppsummering anbefaler tiltak i hovedsak rettet mot arbeidsmarkedet, utdanningssystemet og integrering av innvandrere (utdrag under): - Siden inntektsfattigdom er definert som et relativt begrep knyttet til inntektsfordelingen vil det neppe være mulig å avskaffe fattigdom i denne betydningen av begrepet. Men alle tiltak som bidrar til å utjevne økonomiske Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 8 Side 65

66 forskjeller slik at antall personer på den nederste delen av inntektsskalaen blir mindre vil bidra til å redusere fenomenet økonomisk fattigdom. - De viktigste virkemidlene mot inntektsfattigdom ligger i arbeidsmarkedet og i den økonomiske politikken som gjennom tiltak og virkemidler skal bidra til høy sysselsetting og utjevning av konjunktursvinginger og utjevning av inntektsforskjeller. De aller feste av forholdene som er av betydning for hvordan arbeidsmarkedet fungerer ligger på statlig nivå og utenfor kommunens virkemiddelbruk. Kommunen har imidlertid en viktig rolle som tilrettelegger og lokal stedsutvikler. For kommunen er det særlig viktig å legge til rette for god utvikling i basisnæringene, og ha et variert arbeidsmarked som etterspør ulik type kompetanse, og som ikke er for sårbart overfor konjunktursvinginger. - Utdanningssystemet fra barnehager til etterutdanning av voksne arbeidstakere er helt sentralt i hvordan arbeidsmarkedet fungerer. Gode kunnskaper og gode kvalifikasjoner blant innbyggerne vil ha en avgjørende innvirkning på både sysselsetting, verdiskapning og økonomisk fordeling. - Lav utdanning, lav inntekt, dårlig helse og andre sosiale problemer henger ofte sammen som det er påvist i Fordelingsutvalgets utredning. Noen av sammenhengene er imidlertid komplekse. I utredningen er det vist til at å kombinere stønader med aktivitetsplikt kan føre til økt arbeidstilknytning, økte inntekter og redusert forekomst av lavinntekt. For grupper hvor en slik linje heller ikke er mulig, vil det være viktig at ytelsene i Folketrygden og Barnetrygden er på et slikt nivå at de ikke henvises til varig sosialhjelp. Det er imidlertid en utfordring å utforme ordningene slik at ordinær yrkesdeltakelse er et realistisk alternativ til stønadsmottak slik at man unngår stønadsfellene. Særlig viktig er det overfor utlendinger med ikke vestlig bakgrunn som har dårlige språkkunnskaper, lav eller ingen utdanning og stor forsørgelsesbyrde med mange barn og hjemmeværende kone. Tiltak som bidrar til god integrering i vårt samfunn er med på å bekjempe fattigdom blant disse gruppene. I henhold til EUs definisjon på barnefattigdom lever 6,7 % av norske barn i familier som lever under fattigdomsgrensen. EUs gjennomsnitt er 17,2 %. Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 9 Side 66

67 3.2 Folkehelse og levekår Utjevne sosiale ulikeheter Helse er viktig for alle mennesker. Men forutsetningen for å oppnå god helse er høyst ulike. Sosiale forhold knyttet til oppvekst, utdanning, nærmiljø, jobb, hva vi spiser og muligheter til trening og fysisk aktivitet er avgjørende for god helse. Levekår og helseatferd påvirker helsen i stor grad, og utjevning av sosiale ulikheter vil være et viktig bidrag til bedre folkehelse for alle. Helseatferd Risikofaktorer som tobakk, alkohol, kosthold, fedme og fysisk inaktivitet påvirker forekomsten av våre folkesykdommer som hjerte- og karsykdommer, kroniske lungelidelser, diabetes og kreft. Andelen som rammes av disse sykdommene kan reduseres betydelig med systematisk forebyggende arbeid. Undersøkelser viser at utdanningslengde påvirker helseatferd, og sammenhengen er til dels større for personer med nedsatt funksjonsevne enn for den øvrige befolkningen. Strategier og tiltak som tilrettelegger og stimulerer til økt utdanning vil kunne ha spesiell gunstig effekt på helseatferd og helse. Det er også godt dokumentert at endret helseatferd som røykeslutt, kostholdsendring og økt fysisk aktivitet, kan gi betydelig langsiktige helsegevinster i form av økt livskvalitet og levetid bedre levekår. Psykiske lidelser Psykiske lidelser og plager er blant våre største helseutfordringer. En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (Helland og Mathiesen 2009, i FOU 9/2009) viser at 13 prosent av ungdommer mellom 13 og 15 år er så plaget av symptomer på angst og depresjon at de trenger behandling. Bare 17 prosent av ungdommene med betydelige emosjonelle plager har vært i kontakt med psykisk helsevern for plagene, herunder pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT), barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), psykolog eller andre fagpersoner i forbindelse med atferdsproblemer, trivselsproblemer eller annet. I de tilfeller det har vært søkt om hjelp, er det stort sett BUP og PPT som har vært involvert. Forskning viser: - Barn av psykisk syke har oftere vansker med generell fungering, skyldfølelse, interpersonlige problemer, atferdsproblemer, følelsesmessige problemer, tilknytning til andre barn, sosiale problemer, skoleproblemer, selvtillit og somatiske sykdommer (Beardslee, Versage og Gladstone, 1996, Skerfving, 1996, Cummings og Davies, 1994, Gotlib et al., 1996) - Først når barna blir voksne, vil tidligere skjevutvikling og manglende omsorg gi de største utslagene (Lancaster, 1999) - 66 % av dem som vokser opp med psykisk syke foreldre, blir selv syke, 33 % alvorlig, 33 % mindre alvorlig. (Rutter & Quinton, 1984) - Det er ikke foreldres psykiske lidelse i seg selv som er skadelig for barnets utvikling, men i hvilken grad deres atferd er hensiktsmessig i forhold til barnets behov og utvikling (Berg-Nielsen et al, 2002) Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 10 Side 67

68 - Psykisk lidelse øker risikoen for at det utvikles og opprettholdes uheldig foreldreatferd (Johnson et al, 2001) og et negativt emosjonelt klima mellom foreldrene og mellom foreldre og barn (Rutter & Quinton, 1984) Samhandlingsreformen Et utgangspunkt for samhandlingsreformen er den utfordringen samfunnet står ovenfor gjennom demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet som gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Man ser en dramatisk økning innenfor store sykdomsgrupper, spesielt innenfor de såkalte livsstilsykdommene, dvs. at en større del av sykdomsbyrden er kronisk. Fundamentet bak samhandlingsreformen er at forebygging gjennom hele livsløpet reduserer andel kronikere og bidrar til at funksjonsnivået opprettholdes på et høyere nivå over lengre tid. Dette reduserer behovet for helse og omsorgstjenester. Det er også et mål i samhandlingsreformen at forebyggingsinnsatsen spisses inn mot områder og tiltak som gir dokumentert effekt. I reformen sies det at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et helhetlig perspektiv på forebyggende arbeid som innebærer utstrakt tverrfaglig arbeid. Dette er av avgjørende betydning i arbeidet med å forebygge psykiske plager og håndtere sammensatte sosiale problemer. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør være et lavterskeltilbud for barn og unge som bidrar til forebygging og tidlig hjelp til barn og unge med psykiske problemer. Målet er å utvikle skolehelsetjenesten til et lavterskeltilbud som blant annet skal bidra til at barn og unge med problemer skal få hjelp på riktig nivå så tidlig som mulig. Ett tiltak, som kan sies å være i henhold til denne reformen, er endringer i helseloven fra som gir barn som pårørende rett til informasjon og forebyggende oppfølging. Økonomiske evalueringer, samfunnsøkonomiske analyser, skatter og avgifter Samfunnsøkonomiske analyser kan bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for å prioritere effektive forebyggingstiltak høyere i tiden som kommer. En utfordring for samfunnsøkonomiske analyser er at effekter av folkehelsetiltak kommer langt fram i tid og kan være forbundet med usikkerhet. Investering i helse gir drivkraft i økonomien på samme måte som investering i utdanning og infrastruktur. Samfunnsøkonomiske vurderinger kan gi grunnlag for sektorovergripende helsefremmende tiltak og styrke argumentene for mer aktiv bruk av skatter og avgifter som overordnede strukturelle virkemidler i et forebyggende helseperspektiv. Forskningsfunn kan tyde på at helsevaner vanligvis utvikler seg i barndommen og begynner å stabilisere seg rundt årsalderen. Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 11 Side 68

69 3.3 Oppvekstvilkår og levekår Kunnskap, rettigheter og innflytelse En god barne- og ungdomspolitikk er basert på kunnskap om barn og unges utvikling, behov og interesser. Gjennom forskning frambringes kunnskap om hvordan samfunnsendringer påvirker barn og unges oppvekst- og levekår. Barn har gjennom FNs barnekonvensjon om barnets rettigheter rett til liv og helse, skolegang og utvikling, deltagelse og innflytelse og omsorg og beskyttelse. Rettighetene i konvensjonen understreker også at barn og unge er selvstendige individer som skal behandles med respekt, og vektlegger også deres rolle som medborgere i samfunnet. Barn og unges erfaringer og synspunkter må høres og legges til grunn for politikk på alle forvaltningsnivå. Norge har ratifisert denne avtalen i 1991, og har derfor en folkerettslig forpliktelse for å følge denne opp. Konvensjonen gir også de unge under 18 år et særskilt menneskerettsvern etter følgende hovedprinsipper: - Hensynet til barnets beste - Barns rett til medbestemmelse - Prinsippet om ikke-diskriminering - Barns rett til liv, overlevelse og optimal utvikling som innebærer: o rett til helsetilbud o rett til omsorg og beskyttelse o rett til sosial trygghet og tilstrekkelig levestandard o rett til utdanning o rett til hvile og fritid Familie og omsorg Vi vet at det å legge til rette for en trygg økonomisk og sosial situasjon for barn, ungdom og deres familier har en avgjørende betydning for levekår. En politikk som satser på å styrke familiens omsorgsfunksjon vil også bidra til å gjøre storsamfunnet bedre å leve i, og medvirke til å sikre den nye generasjonen et trygt oppvekstmiljø. Økonomisk handlefrihet og mulighet for mor og far til å tilpasse sin tid til barnas behov er en viktig forutsetning for gode oppvekstvilkår. God hjelp og støtte i foreldrerollen på selve oppdragerrollen har også blitt mer og mer viktig. (Barnelovutvalget, NOU 2008:9) Opplæring og utdanning Gjennom opplæring og oppfølging gjennom sosial læring, utdanning, dannelse og medvirkning skal barn og unge tilegne seg kunnskaper og ferdigheter, lære å ta ansvar, vise omsorg, utvikle kritisk sans og selvtillit. (Barne- og likestillingsdepartementets samlede dokument for satsing på barn og unge 2010). Denne prosessen starter allerede før fødselen. Familiesentrene er en av de modellene som er anbefalt for å sikre en god oppbølging av barn og foreldre. Barnehage er både et pedagogisk tilbud og et omsorgstilbud for barn. Full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris er viktig slik at tilbudet er tilgjengelig for Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 12 Side 69

70 alle. I Norge har vi oss nå 96 % barnehagedekning for barn fra 3 5 år. Ca 5,5 % av disse er barn med nedsatt funksjonsevne. 3 % av disse mottok i 2008 ekstra ressurser. Barnehagene skal sørge for at å ivareta barn med ulike behov uavhengig av bosted, sosial status, funksjonsevne, språk og kultur. Barnehagene får derfor et spesielt ansvar for å oppdage og forebygge sosiale problemer samt oppdage barns spesielle behov. I Stortingsmelding nr (Kvalitet i skolen) setter regjeringen blant annet følgende mål for grunnopplæringen: - Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. - Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidsliv. - Alle elver og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Vi har på nasjonalt og regionalt nivå et for høyt frafall i videregående skole. Dette vet vi vil få konsekvenser for mulighetene på arbeidsmarkedet. Statistisk sentralbyrå sier at de tror at i år 2025 vil bare 3 4 % av jobbene i Norge ha behov for kompetanse under videregående skoles nivå. Arbeid er en viktig forutsetning for gode levekår. Frivillig engasjement, kultur og idrett Lokalsamfunnet er rammen for barn og unges oppvekst. Barn- og unges oppvekst består av et liv sammen med familien, en tid i barnehage eller skole, samt en fritid. I fritidsdelen er det viktig å legge til rette for frivillig engasjement og deltagelse i ulike meningsfylte kultur og fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi eller den enkeltes kvalifikasjoner. Kulturen som samfunnsbygger handler om tilrettelegging for gode ordninger i det daglige kulturarbeidet og utvikling av nye og utradisjonelle tiltak. I et levekårsperspektiv er kulturen som tiltak også i det forebyggende perspektiv viktig. Hele befolkningen skal kunne ta del i og oppleve alle sidene et levende og variert kulturtilbud kan by på. Dette krever spesielle god samhandling både innenfor det kommunale offentlige tilbud, samt lag og organisasjoner. Spissede tiltak og oppmerksomhet i forhold til å lage spesielle tiltak innen de tiltak som er for alle er nødvendig for å nå denne målsettingen. Å sikre et godt oppvekstmiljø handler om å utvikle fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som er i samsvar med vår kunnskap om barn og unges behov. Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 13 Side 70

71 4 Levekårkart 4.1 Forebyggingsbegrepet Forebygging som begrep har tradisjonelt vært knyttet til forebyggende helsearbeid. Høy prioritering av forebyggende helsearbeid i Norge gjennom bl.a. nasjonale vaksinasjonsprogram, kostholdsopplæring og helselovgivning har ført til en positiv utvikling av barn og unges levekår. Bl.a. er spedbarnsdødeligheten er halvert siden Barnesykdommene polio, kikhoste, meslinger, røde hunder er redusert fra å berøre størstedelen av barnebefolkningen til praktisk talt ingen (NOU 1998:18). Tidligere var forebyggende og helsefremmende arbeid ensbetydende med kampen mot disse livstruende sykdommene. I dag er forebyggende og helsefremmende arbeid i tillegg alt arbeid som legger til rette for å frigjøre og utnytte folks egne ressurser i lokalsamfunnet, og som har som formål å gjøre hver og en av oss til hovedaktører i våre egne liv. Med basis i klassisk epidemiologi blir forebyggende virksomhet gjerne karakterisert som primærforebygging, sekundærforebygging eller tertiærforebygging. Den opprinnelige betydningen av disse begrepene har stadig blitt utvidet etter hvert som infeksjonssykdommene har blitt mindre dominerende. Bodø kommune har i lengre tid benyttet begrepene primærforebygging, sekundærforebygging eller tertiærforebygging for å skille tilbudene som hhv. er innrettet for alle, tilbud for barn og unge i risiko, og de tilbudene som er rettet mot barn og unge med særlige behov. Individuelle problemer er ofte sammensatte med mange, samvirkende medisinske, sosiale, psykiske og strukturelle årsaksfaktorer. En del av disse faktorene kan påvirkes av individet selv, av familien eller av hjelpeapparatet. Andre er det bare mulig å gjøre noe med på samfunnsnivå. Det er en utfordring innen det forebyggende arbeidet å klargjøre og påvirke samspillet mellom individ og samfunn, og finne balansen mellom enkeltmenneskets og samfunnets ansvar (NOU 1998:18). Som en måte å synliggjøre sammenhenger mellom mange samvirkende årsaksfaktorer, har et nytt syn på forebygging i den senere tid har vunnet terreng. Her ser man på forholdet mellom risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer. Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 14 Side 71

72 4.2 Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer Mange forebyggende tiltak blir utviklet nettopp med tanke på å styrke beskyttelsesfaktorene og redusere risikofaktorene. Denne tilnærmingen til det forebyggende arbeidet finner vi i økende grad igjen også fra statlig hold, bl.a. gjennom nyere veiledninger fra Helsedirektoratet (2010) Fra Bekymring til handling og Barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet (2010) Det magiske øyeblikket. Hvordan komme i kontakt med ungdom som sliter. Nordahl et al. (2005) definerer risikofaktorer som "en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden". Beskyttende faktorer blir definert som "en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling". Nordahl et al. sier at risiko og beskyttelsesfaktorer ikke nødvendigvis er motsatte av hverandre, men at beskyttende faktorer er forhold som samspiller med risikofaktorer og reduserer deres negative innflytelse. Det betyr at risikofaktorer kan finnes både hos individet selv (individuelle aspekter) og utenfor individet (miljømessige aspekter), - og de kan anta mange ulike former. Risikofaktorer kan for eksempel være; dysfunksjon i familien, mangel på kontroll over eget liv, dårlig selvtillit, en dårlig organisert skolehverdag, eksponering for vold og misbruk i eller utenfor hjemmet (Ferrer-Wreder 2005, i Nordahl et al. 2005). Dersom en eller flere av disse risikofaktorene opptrer samtidig har individet økt risiko for å utvikle problemer og i noen tilfeller også tilpasningsproblemer i voksen alder. Forskning har vist at å bli utsatt for en risikofaktor ga lav risiko, 4 faktorer ga 7 ganger økt risiko. Barn fra familier med dårlig økonomi og lavt utdanningsnivå hadde større risiko enn barn med psykisk syk mor, men med få andre risikofaktorer (Sameroff 1987, i Rostad PPT). Beskyttende faktorer er faktorer som øker sannsynligheten for at risikoungdommer/barn ikke utvikler problematferd eller får tilpasningsproblemer i voksen alder. Beskyttende faktorer kan fungere som "skjold" mot konsekvensene av å befinne seg i risikosonen. Beskyttelsesfaktorer kan for eksempel være; medfødt robusthet, sosial kompetanse, sterke slektsbånd, god skolefungering og tilfredshet med nære relasjoner. Resiliens (motstandskraft) er et viktig begrep som innebærer at individet beholder en normalt eller høyt funksjonsnivå, til tross for at han/hun utsettes for negative forhold. Når man benytter seg av resiliensbegrepet henspeiler det på de barn og ungdom som i det store og hele viser godt funksjonsnivå til tross for motgang og høy grad av risikofaktorer. God tilpasning eller andre tegn på positiv utvikling under risikofylte forhold er resiliensbegrepets fremste kjennetegn (Ferrer-Wreder 2005, i Nordahl et al. 2005). I denne saken ønsker vi å tilnærme oss levekår gjennom å kombinere disse kompletterende syn på forebygging. Som et hjelpemiddel introduseres levekårkart for å vise sammenhenger og aktører. Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 15 Side 72

73 4.3 Levekårkartet i Bodø kommune Tilbydere av tjenester for alle (grønt felt) Tilbydere av tjenester for dem i risiko (gult felt) Risikofaktorer på individ-, familieog nærmiljønivå. Beskrevet i kap. 5 Forhold som må ligge til grunn for gode levekår Tilbydere av tjenester for dem med særlige behov (rødt felt) Faktorer som har innvirkning på levekår, makronivå Samarbeidsaktører utenfor Bodø kommune som bidrar/ jobber for barn og unge i risiko og for dem med særlige behov Formaliserte regler som skal styre verdier, prioriteringer, utvikling, kompetanse og tjenesteutførelse Alle modeller er en forenkling av virkeligheten. Levekårkartet er ikke utfyllende. Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 16 Side 73

74 Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 17 Side 74

75 5 Levekår i Bodø Fra og med 2009 publiserer ikke Statistisk Sentralbyrå (SSB) indeks for levekårsproblem, grunnet metodiske svakheter ved indeksen. Vi må derfor foreta egne undersøkelser for å skaffe grunnlag for å si noe om levekår i Bodø kommune. I denne saken knytter vi levekår til flere faktorer enn levekårsundersøkelser generelt. Dette medfører at vi må se på alle identifiserte risikofaktorer både på individ-, familie- og nærmiljønivå. I kapittel 5 gjøres beskrivelser av ulike risikofaktorer gjennom bidrag fra nøkkelpersoner i organisasjonen. Det er her viktig å gjøre oppmerksom på de metodiske svakhetene ved en slik undersøkelse. Noe informasjon kan være utelatt, riktige personer er ikke spurt, de som er spurt har begrenset informasjon, det er mangelfull registrering av informasjon, informasjon finnes ikke, osv. Dersom det er ønskelig å vite mer er det mulig å gjøre grundigere undersøkelser innenfor avgrensede felt. 5.1 Risikofaktorer på individnivå På individnivå er personlige egenskaper viktige faktorer. Tidlig påvirkning, personlig robusthet, den enkeltes evne til å reagere på omgivelser og tilknytningsevne er avgjørende for senere utvikling Påvirkning i svangerskap og i forbindelse ved fødsel Dødelighet i forbindelse med fødselen (perinatal dødelighet) i Norge ligger i dag på 4,4 pr 1000 fødte barn. God oppfølging i svangerskapet har mer enn halvert dette tallet de siste 25 år (St.mld. nr. 12, En gledelig begivenhet). Nordlandssykehuset har et tall på 1,8 pr 1000 fødte barn i Kunnskap om tidlig intervensjon sier at foreldrenes og især mors tanker og følelser til barnet under svangerskapet betyr mye for tilknytningen etter fødselen, og deretter hvordan samspillet mellom foreldre og barn utvikler seg. I familier med andre belastninger, rus eller psykiatri kan dette påvirke mors evne eller mulighet til en god start for barnet. Norske undersøkelser viser at % av mødrene drikker alkohol under svangerskapet, men underrapporterer sitt eget alkoholbruk. Dette gjelder alle sosiale lag. Alkohol er en av de farligste rusgiftene fosteret kan utsettes for, og mors bruk kan gi medfødte skader i ulik grad. Forskere ser på om den store økningen av ADHD-diagnoser kan relateres til alkoholbruk. Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 18 Side 75

76 Generelt har den gravides helse og levevaner stor betydning for barnets helse. Innbyggere med dårlige levekår har dårligst helse, og risikofaktorer som røyking, alkoholbruk, dårlige kost- og mosjonsvaner kan påvirke svangerskapet og fødselen. Gravide kvinner påvirker sine barns helse for resten av livet. I regi av modellkommuneforsøket har alle involverte kommunale enheter registrert antall barn i alderen 0 6 år som har psykisk syke og/ eller rusavhengige foreldre. Resultatene viser at ca 110 barn har foreldre med en slik belastning, men det antas at det fortsatt er mørketall. Fra høsten 2011 skal alle gravide screenes i forhold til rus, vold og depresjon Lav fødselsvekt Internasjonalt brukes andelen barn med lav fødselsvekt som et mål for helsetilstanden i en befolkning. Ca 5 % nyfødte har lav fødselsvekt under 2500 gram og 0,5 % under 1000 gram (premature). Både røyking og stort alkoholbruk kan gi lav fødselsvekt og vekstproblemer (Dagens medisin 2010). Barn av røykende mødre har i gjennomsnitt 200 gram lavere fødselsvekt enn barn av ikke-røykende mødre. Fødselsvekten synker i takt med antall røykte sigaretter hver dag. Dette er vist i flere norske studier, den siste blant om lag kvinner som fødte barn i I 2008 røykte 20 % gravide i starten av svangerskapet og 10 % hele svangerskapet. Andre årsaker til lav fødselsvekt er at barnet blir født før termin, flerbarnsfødsel, mors helse, leveforhold og sosial klasse, arv og etnisitet. Premature barn med vekt under 1500 gram har betydelig risiko for varige skader som hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt, lærevansker. Dette er barn som krever mye av sine foreldre og omgivelser, og risikoen for samspillsvansker er stor. Nordlandssykehusets nyfødt intensivavdeling hadde i barn under 1000 gram og 10 barn mellom 1000 og 1500 gram Fysisk aktivitet: I Bodø har man nærmere medlemmer i idrettslag og bedriftsidrettslag, og det er beregnet at det produseres over timer fysisk aktivitet i de anleggene hvor kommunen har bidratt økonomisk på en eller annen måte (Bodø kommune 2008). Nasjonale tall viser at barnas fysiske aktivitet blir stadig lavere selv med økt organisering av barnas aktivitet i den tiden de er i skole og barnehage. En spørreundersøkelse blant ungdom i Bodø viser imidlertid at aktivitetsnivået hos ungdom samlet sett steg fra 1995 til 2005 (Nordlandsforskning 2006). Sosial ulikhet i helse slår også ut når det gjelder fysisk aktivitet. I gruppen med grunnskole er det 16 prosent som beveger seg nok daglig. Blant de med minst 4-årig høgskole eller universitetsutdanning er det 25 prosent, noe som gir en tydelig forskjell (Helsedirektoratet 2009). Folkehelseinstituttets undersøkelse Barns vekst i Norge som ble gjennomført høsten 2008 blant elever i tredje klasse (8-9 åringer) viste at overvekt og fedme blant barn og unge er et økende problem. 14 prosent av jentene ble definert som overvektige, 4 prosent hadde fedme. 12 prosent av guttene ble definert som overvektige, i tillegg hadde 3,5 prosent fedme. Det er grunn til å tro at tallene er representative også for barn i Bodø. Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 19 Side 76

77 5.1.4 Seksuell legning: Personer som føler seg seksuelt tiltrukket av samme kjønn, rapporterer noe oftere enn andre om svekket egenvurdert helse og langvarig sykdom. Homofile, lesbiske og bifile er i tillegg noe mer utsatt for symptomer på svekket psykisk helse. Dette er noen av de viktigste funnene i rapporten Seksuell identitet og levekår (SSB 2010), som baserer seg på at SSB for første gang har spurt om seksuell tiltrekning og identitet i den ordinære levekårsundersøkelsen. Helsesøstertjenesten og Utekontakten i Bodø har kontakt med en del homofil og bifil ungdom. Det er ingen indikasjoner på at denne gruppen ikke er sosialt akseptert i skole og fritidsmiljøer, men dette kan variere noe. Jenter er generelt mer aksepterende. Gutter viser mer tydelig homofobe holdninger. Ordet homo er mye brukt som skjellord blant ungdom. For ungdom som er homofile eller bifile kan ungdomstida være svært sårbar, og levekårsundersøkelser viser at de har større psykiske plager enn heterofile Skolevegring og frafall Problematisk skolefravær kan skyldes flere faktorer, eks sykdom/gyldig fravær, skulk, foreldre som holder barna hjemme, skolevegring eller mobbeproblematikk. Elever som uteblir fra skolen er i følge Kearney (2008) et alvorlig offentlig problem, og han viser til sammenhenger med ulovlig skolefravær og økte risikofaktorer for sosiale-, psykiske- og økonomiske problemer senere i livet. Vi har ikke et fullstendig tallmateriale i forhold til fravær fra grunnskolen i Bodø, men tallene så langt viser at 6 % av elevene har et fravær over 15 %. Skolefraværet er betydelig høyere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. Det er få undersøkelser av skolefravær i Norge, men en tidligere undersøkelse i ungdomsskole viser at 15 % av elevene har mellom 10-20% ikke legitimert fravær hvert semester. Vi vet at en fjerdedel av elevene i den videregående skole ikke fullfører. Blant unge mellom 20 og 24 år som har påbegynt, men ikke fullført videregående opplæring, står 19 prosent utenfor både arbeid og utdanning, mens kun 5 prosent av unge som har fullført videregående opplæring er i samme situasjon. Det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og sannsynlighet for å bli arbeidsledig. Om lag halvparten av de arbeidsledige er uten fullført videregående opplæring eller har uoppgitt utdanning (SSB). Når vansker med å møte på skolen er knyttet til emosjonelt ubehag og har en varighet over to uker definerer vi det som skolevegring. Skolen blir i liten grad trukket fram i årsaksforklaringer på skolevegring, men skolen som system kan være med på å påvirke forekomsten av skolevegringsatferd. Kearney (2001) påpeker blant annet at høyt lærerfravær, dårlige systemer for oppfølging av fravær, dårlig tilpassede og uforutsigbare undervisningsopplegg, mye uro i klasserommet, samt lav kompetanse hos lærerne er negative faktorer i så måte. I forebyggingsperspektiv fremheves tidlig involvering av foresatte og eventuelt andre instanser samt en vilje til endring- og løsningsorientert fokus, tilpasning og tilrettelegging (Ingul, 2005). Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 20 Side 77

78 Av de elevene i Nordland som begynte videregående skole i 2004 gikk 51 % ut med fullført og bestått yrkes eller studiekompetanse på normert tid. Dette er 5 % lavere enn landsgjennomsnittet. Statistikk fra SSB (Utdanningsspeilet 2009) viser at det er på de yrkesfaglige utdanningsprogram hvor Nordland ligger betydelig under landsgjennomsnittet. Andelen jenter som fullfører videregående opplæring i Nordland på normert tid er 16 % høyere enn for gutter. For skoleåret 2009/2010 er frafallet ved Bodin VGS 4,17 % og ved Bodø VGS 8,71 %. Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret synes totalt å gå noe ned for skoleåret 2010/ Hybelboer Bodø kommune er vertskommune for ca. 750 hybelboere. Det kan være vanskelig å ta seg fram i den voksne verden og ta hånd om sin egen hverdag uten den daglige omsorgen fra foreldrene. Dette gjør at mange hybelboere sliter med dårlig og mangelfullt kosthold, ensomhet, hjemlengsel og mangel på voksenkontakt Adferdsproblematikk og reguleringsvansker Det er henvist 352 barn fra Bodø kommune til Barne- og ungdomspsykiatrisk Poliklinikk (BUP) pr. november Ca. 27 % er henvist for ADHD/ADD som første henvisningsgrunn, litt flere hvis vi tar med typiske lidelser i "spekteret" (ca. 35 % henvises for denne typen utredninger). De fleste er i skolealder, mellom 2. og 10. klasse. Nordlandssykehuset (hvor Bodø er den største kommune, og flest henvisninger kommer herfra) er det sykehuset i landet som har høyest dekningsgrad for barne- og ungdomspsykiatrien i hele Norge. Dette dokumenteres i en rapport fra Helsedirektoratet som heter "Barn og unge i det psykiske helsevernet, ett år etter Opptrappingsplanen", IS Nordlandssykehuset undres over hvorfor Nordland skulle være det området i landet hvor en høyest andel av barnebefolkningen blir pasienter i psykiatrien hvert år. Er levevilkårene her så mye dårligere enn andre plasser, eller er det andre forklaringer? Nordlandssykehuset har ingen sikre svar, men synes det er et utfordrende spørsmål og noe å samarbeide med Bodø kommune om Svake sosiale ferdigheter Nasjonale, nordiske og internasjonal forskning har vist at lav sosial kompetanse hos barn og unge har sammenheng med en rekke forhold f. eks problematferd, lav skolefaglig kompetanse, lav selvhevdelse, lav mestringsopplevelse og svake relasjoner. Barn og unge tilbringer store deler av hverdagen i barnehage og skole, en viktig arena for sosial, faglig og emosjonell utvikling. Lav sosial kompetanse predikerer antisosial atferd, mens utvikling av elevers sosiale kompetanse synes å redusere denne risikoen i noen grad. Det er forskjeller mellom skolene som har gode pedagogiske opplegg for å utvikle elevenes sosiale ferdigheter og skoler som ikke har slik opplæring. (Utdanningsdirektoratet 2009). Sosiale ferdigheter hos barna undersøkes ikke i den årlige elevundersøkelsen i skolene, situasjonen i Bodø kommune er derfor uviss. Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 21 Side 78

79 5.2 Risikofaktorer i familien På familienivå er risikofaktorer knyttet til bl.a. familieforhold, oppdragerstil og konfliktnivå, sosiale problemer m.m Foreldre uten arbeid, utdanning og inntekt Risikofaktorer på individnivå der viktigheten av skolegang og problematiseringen rundt frafall fra skolen er tidligere trukket frem. Sammenhenger er knyttet til videre muligheter i arbeidslivet, og muligheter for inntekt. Det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og sannsynlighet for å bli arbeidsledig i hele befolkningen. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at ca. halvparten av de arbeidsledige er uten fullført videregående opplæring eller har uoppgitt utdanning. FAFO-rapport (2009) viste at barnefattigdom i Norge har økt fra 5,1 % i 2000 til 7,9 % i Tilsvarende andel for Bodø kommune er en økning fra 2,9 % til 5,4 %, hvilket utgjør 603 barn i Rapporten legger til grunn en relativ definisjon av fattigdom (under 60 % av medianinntekten). I de senere år har antall sosialhjelpsmottakere (klienter) vært stabilt på ca 1000 tjenestemottakere årlig. Antall barn i husstander hvor en voksen har mottatt økonomisk sosialhjelp har holdt seg stabilt på mellom 400 og 500. Av husstander med barn utgjør ca halvparten husstander med 1 barn. Husstander med 2 og 3-4 barn fordeles i hovedsak likt. Andelen unge sosialhjelpsmottakere i alderen år ligger på ca. ¼. Ca. halvparten av antall husstander består av en forsørger (NAV Bodø). De to økonomiske rådgiverne hos NAV Bodø har normalt ca 100 saker totalt i arbeid pr. måned. Antall oppmeldinger har generelt økt de senere år og var i 2008 oppe i 465. I 2009 opplevdes en merkbar nedgang til 365 oppmeldinger, mens 2010 synes å vise bekymringsfull økning. Av klientene som har hatt økonomisk rådgivning de siste månedene i 2010 har ca 60 % barn. Det er normalt en måneds ventetid for slike rådgivningstjenester, men økt antall oppmeldinger innebærer økt ventetid for nye klienter. Salten politidistrikt ivaretar namsmannsfunksjonen i Bodø kommune, og melder om følgende søkere til gjeldsordning i 2009: - Enslige med barn 10 søkere - Enslige uten barn 25 søkere - Ektefeller/samboere med barn 9 søkere - Ektefeller/samboere uten barn 3 søkere Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 22 Side 79

80 5.2.2 Unge mødre Bodø kommune har ca 20 nye tenåringsmødre siste år. Dette trenger ikke være en risiko i seg selv. Det er sammenhengen disse nye familiene lever i som er avgjørende, som nettverk, støtte og økonomi. De tilfellene der unge jenter avbryter videregående skole og velger å bli gravide for å få økonomisk støtte og hjelp, vurderes som bekymringsfulle Foreldre med rusmisbruk og/eller psykisk sykdom Bodø kommune rullerte rusmiddelpolitisk handlingsplan ( ) på områdene forebygging og brukerbehandling i desember Planens forebyggende del er bygd opp rundt risiko og beskyttelsesfaktorer. Bevillingspolitikken ( ) rulleres i Av dokumentet og i beskrivelsen av rusmiddelsituasjonen i Bodø fremgår det at mange barn har foreldre med rusmisbruk. Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus har hatt en kartlegging som viser at 120 av brukerne har barn som er mindreårige. I regi av modellkommuneforsøket er det de siste 2 årene gjort en registrering i alle kommunale etater av antall barn i alderen 0-6 år som har psykisk syke/ rusavhengige foreldre. Resultatene viser at ca 110 barn har foreldre med en slik belastning, men det antas at det er mørketall. Bodø kommunes koordinator for barn som pårørende har mottatt 23 henvendelser/familier (35 barn) fra oppstart i april 2010 og ut året. Årsak til henvendelsene er rus (2), somatisk sykdom eller skade (5) og psykisk helse (17). Av disse er det 2 der det er en kombinasjon av somatisk sykdom og psykisk sykdom. Observerte trekk til nå er at mange av disse barna bor med en forelder (den syke), sammen med syk forelder og ny partner, eller har to hjem. Det observeres også at i de familiene der forelder (oftest mor) strever psykisk, er dette ingen ny situasjon. Mor har gjerne strevd lenge, fra før hun ble gravid, og barnet har levd med den syke mammaen hele sitt liv Alvorlig sykdom i familien De henvendelsene koordinator for barn som pårørende har fått omfatter kreft, hodeskade og Alzheimer. Foreldrefunksjonen påvirkes. Den parten som ikke er syk får økt belastning med oppfølging av hus og barn, i tillegg til egen sorg og alt som skjer rundt den syke. I tillegg til belastningen ved at en forelder blir syk, endrer funksjon og kanskje personlighet, kommer det at noen familier allerede har belastninger/risiko. Den friske forelderen klarer ikke alltid å ta vare på barnas sorg og behov for informasjon og støtte midt i sin egen sorg. Også søsken kan være alvorlig syk. Dette kan føre til utilsiktet omsorgssvikt, også overfor andre barn i familien Foreldrekonflikt Hvert år opplever omkring barn i Norge at foreldrene flytter fra hverandre. På bakgrunn av skilsmissetallene de senere årene, er det anslått at halvparten av alle inngåtte ekteskap vil ende i en skilsmisse. En vet dessuten at samboende foreldre har inntil tre ganger så høy risiko for å skille lag når barna er små. Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 23 Side 80

81 Forskning viser at de fleste barn som opplever at foreldrene avslutter samlivet sitt, klarer seg gjennom dette på en god måte. Samtidig kommer det frem at risikoen for å utvikle psykososiale problemer i barne- og ungdomsårene er to til tre ganger så høy for barn med foreldre som ikke bor sammen, sammenlignet med barn som bor med begge foreldrene. Dette kan dreie seg om atferdsproblemer, rusproblemer, kriminalitet, skoleproblemer og psykiske problemer. For eksempel er det vist at 15 prosent av ungdommer fra hjem der foreldrene har gått fra hverandre rapporterer om at de har manglende livslyst, mot 7 prosent av dem som har vokst opp sammen med begge foreldrene. Det at foreldrene ikke bor sammen, kan medføre større utfordringer knyttet til det å følge opp barna så godt som man gjerne vil. I tråd med dette viser blant annet data fra Statistisk Sentralbyrå at sannsynligheten for en problematisk relasjon mellom foreldre og barn, er inntil seks ganger så høy når foreldrene er skilt, sammenlignet med når foreldrene bor sammen. For barna er høyt konfliktnivå mellom foreldrene forbundet med en femdobling av risiko for utvikling av psykososiale problemer. Når det gjelder foreldreveiledning er det ca 100 nye familier i året som ber om eller blir anbefalt veiledning. Av dette har ca 50 sammensatt problematikk, hvor det kan være spesielle utfordringer hos barnet, foreldrene og familiesituasjonen. Skilsmisser med høyt konfliktnivå mellom foreldrene, tvil om barnets omsorgssitasjon er god nok, psykiske vansker hos en eller begge foreldrene, er eksempler på sammensatt problematikk Funksjonsnedsettelse i familien I mange familier i Bodø kommune er det barn og unge med funksjonsnedsettelser i ulik grad. Det foreligger i dag ingen oppdatert samlet oversikt eller analyser i forhold til denne risikofaktoren i Bodø kommune, men oversikt over antall tjenestemottakere i forhold til ulike kommunale tjenester foreligger. Det er eksempelvis registrert totalt 156 individuelle planer og 324 brukere med vedtak på støttekontakt pr. des Hvor mange som berører familier med barn og unge må det evt. sees nærmere på. I perioden fra november 2006 til juli 2007 ble prosjektet "Rett tjeneste til rett tid" gjennomført. Mandatet var å foreslå fremtidig organisering, struktur og driftsform for å yte bedre tjenester overfor mennesker med utviklingshemming i Bodø kommune. Prosjektgruppe og arbeidsgrupper var sammensatt med representanter fra brukersiden, tillitsvalgte og ansatte fra ulike tjenesteområder. Rapport fra prosjektgruppe og arbeidsgrupper var grunnlag for forslag til handlingsplan som ble fremmet for Bystyret i sak PS 07/134. Handlingsplanen ble behandlet av Bodø bystyret 25. oktober Statusoversikt og anbefaling i forhold til videre arbeid er fremlagt bystyret i RS 11/4 i februar Familier med omsorgssvikt Det har vært en stor økning i antall meldinger som Barneverntjenesten i Bodø har mottatt de siste årene, 80 % økning fra 2005 til I 2009 mottok tjenesten i overkant av 500 meldinger. Det har vært tilsvarende økning i antall undersøkelser i perioden. Problematikken i meldingene omhandler en eller flere av de beskrevne risikofaktorer i dette kapitlet. Barnevernet skal gjennom sitt arbeid igangsette tiltak Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 24 Side 81

82 for å begrense i størst mulig grad de belastninger barn/unge kan påføres. En risikofaktor i seg selv gir ikke nødvendigvis omsorgssvikt men er det flere risikofaktorer knyttet til familien, øker faren for bekymringsfull omsorg og skjevutvikling hos barn og unge. Dette kan være ulike atferdsvansker med eller uten utagering, fare for asosial atferd, utstøting fra positive sosiale sammenhenger og passiv fritid, skolefaglige vansker, sårbarhet for ytre negativ påvirkning, tidlig debut av rusmidler og seksualitet, psykiske vansker. I stor grad ser vi av de meldinger barneverntjenesten mottar, at flere risikofaktorer er tilstede. I 2010 får drøyt 200 barn og unge hjelpetiltak etter vedtak fra Barneverntjenesten. Ca. 90 barn er under barnevernets omsorg, hvor ca. 50 % av disse er plassert i nær familie/slekt eller nettverk. Når det gjelder foreldreveiledning er det ca 100 nye familier i året som ber om eller blir anbefalt veiledning. Av dette har ca 50 sammensatt problematikk, hvor det kan være spesielle utfordringer hos barnet, foreldrene og familiesituasjonen. Skilsmisser med høyt konfliktnivå mellom foreldrene, tvil om barnets omsorgssitasjon er god nok, psykiske vansker hos en eller begge foreldrene, er eksempler på sammensatt problematikk. Bekymring knyttet til barnets utvikling, spørsmål i forhold til videre utredning og konsekvenser for samspillet i familien er også bakgrunn for ønske om veiledning Familier med enslig forsørger Lavinntektsandelen er høyere blant barn av enslige forsørgere, 6,6 prosent, enn blant barn som bor sammen med to foreldre, 2,2 prosent. Foreldrenes yrkesaktivitet er avgjørende for barns risiko for å tilhøre lavinntektsgruppen. Hvert sjette barn av enslige forsørgere uten yrkestilknytning tilhører lavinntektsgruppen. Siden relativt mange enslige forsørgere står utenfor arbeidslivet, medfører dette at så mange som 8 av 10 barn av enslige forsørgere i lavinntektsgruppen tilhørte husholdninger uten noen yrkesaktive. At mor har jobb er dermed en av de viktigste forsikringene mot lavinntekt (Statistisk sentralbyrå 2003). Mens forekomsten av lav inntekt blant alle barn er gjennomgående høyere blant barn av enslige forsørgere enn blant barn som bodde sammen med begge foreldrene, er forholdet det stikk motsatte blant noen grupper av innvandrerbarn. Blant barn av innvandrere med Østeuropeisk og ikke-vestlig bakgrunn er lavinntektsandelen høyest blant barn som bor i parhusholdninger. Dette skyldes kanskje at innvandrerbarna har flere søsken og tilhører større husholdninger enn barn uten innvandrerbakgrunn. Oppholdstid i Norge er også avgjørende for innvandrerbarnas sjanser for å komme under lavinntektsgrensen. Hvert fjerde barn med foreldre som har bodd mindre enn fem år i landet tilhører en lavinntektshusholdning. Dette gjelder innvandrerbarn i både enslig forsørgerhusholdninger og parhusholdninger (Statistisk sentralbyrå 2003). Det er usikkert hvor mange familier i Bodø som består av enslig forsørger Sosialt isolerte familier Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 25 Side 82

83 Norsk legeforening anser sosial isolasjon som en stressende tilstand som via fysiologiske mekanismer som gir økt sykelighet og død. I følge SSB oppgir om lag 2 prosent av den voksne befolkningen at de ikke har noen å snakke fortrolig med. Like mange sier at de ikke har noen som står dem så nær at de kan regnes med ved personlige problemer. Langt flere er til tider plaget av ensomhet, framfor alt enslige som har mistet ektefellen gjennom skilsmisse eller dødsfall. Det har neppe blitt flere sosialt isolerte de siste tiårene, men tiden brukt til sosialt samvær gikk ned på tallet, og det er flere tegn til at nærmiljøet har blitt svekket som sosial arena. Det finnes ingen oversikt over hvor mange familier som er sosialt isolert i Bodø Vold i nære relasjoner I 2005 ble første store omfangsstudie av vold i nære relasjoner gjennomført av NIBR. De kom fram til at 25 % av alle kvinner er i eller har vært i forhold der de har vært utsatt for vold. For menn er tallet 20 % (Haaland & Clausen). Alvorlig vold rammer fire ganger så mange kvinner som menn. Hver 12. kvinne og hver 60. mann utsettes for livstruende vold. Statistikk fra krisesenteret i Bodø viser at de i 2009 mottok til sammen 1896 henvendelser: Beboere Antall Overnattingsdøgn Kvinner Barn Sum Dagbrukere 57 Tall fra 2009 for Salten politidistrikt viser at de har mottatt 98 anmeldte saker i 2009 under kategorien familievold, det er en økning på 34 saker fra Bodø Bystyre har i PS 10/114 den 28.oktober 2010 vedtatt handlingsplan i forbindelse med Vold i nære relasjoner. Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 26 Side 83

84 5.3 Risikofaktorer i nærmiljøet Risikofaktorer på samfunnsnivå kan være lav sosioøkonomisk status, fattigdom, ressurser i arbeidslivet / arbeidsløshet, bomiljø med høy toleranse for rusmisbruk og kriminalitet, osv Lokal arbeidsledighet Tall fra NAV viser at arbeidsledigheten har vært relativt stabil i Bodø over flere år. Pr. utgangen av januar 2010 var det arbeidssøkere tilmeldt NAV Bodø, hvorav 651 var helt ledige. Av totalt antall tilmeldte har 1150 (51 %) nedsatt arbeidsevne. 362 personer (16 %) var under 24 år. 161 av arbeidssøkerne er innvandrere fra ikke OECD land. Arbeidsmarkedet i Bodø kommune vurderes av NAV som gjennomgående godt og langt bedre enn mange steder i fylket Utdanningsmuligheter Bodø må sies å være en by med gode varierte utdanningstilbud fra barnehage til og med universitet. Imidlertid er kapasiteten i forhold til de videregående skolene i byen sprengt, og det arbeides med å øke kapasiteten Skolemiljø Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år. Undersøkelsen er obligatorisk på 7. og 10. trinn. Selv om de fleste skolene bruker undersøkelsen på alle elever fra 5. trinn, er det på de trinn hvor den er obligatorisk man har det beste sammenligningsgrunnlaget. Det er svært små forskjeller å spore fra til Elevene responderer godt på både motivasjon og trivsel. Det er lite mobbing. Lignende tendens viser seg på elevdemokrati. Det scores lavest på fysisk læringsmiljø og medbestemmelse. Det registreres en bedring på fysisk læringsmiljø på begge trinn noe som kan ha sammenheng med det økte nivået på vedlikehold av skolene. Elevene i Bodø responderer markert lavere enn gjennomsnittet på fysisk arbeidsmiljø og elevdemokrati. På andre faktorer spriker det noe mellom 7. og 10. trinn. Det er verdt å merke seg at våre 10. klassinger fortsatt er litt mindre fornøyd med karriereveiledningen enn gjennomsnittet Livsstil Risikofaktorer, som høyt blodtrykk, overvekt og fysisk inaktivitet, samt levevaner knyttet til alkohol, kosthold og røyking er de viktigste årsakene til redusert helse og Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 27 Side 84

85 levealder. Foreldrenes livsstil har stor betydning for barna, både i hverdagen og i utviklingen av egne levevaner. Når det gjelder behovet for livsstilendringer finnes det ikke noe tall som viser antall personer i Bodø kommune som kan ha nytte av dette. Men en kan ta diabetes utfordringene som utgangspunkt. Tall fra Nord-Trøndelag (HUNT) tyder på at ca 4 % av den voksne befolkning (>20 år) har kjent diabetes. I tillegg er det nesten like mange som har diabetes uten å være klar over det. Antallet i risikogruppen for å utvikle diabetes (personer med nedsatt glukosetoleranse) er sannsynligvis like stort som tallet med kjent og ukjent diabetes til sammen. I tillegg til dette kommer personer med overvekt som ikke har diabetes eller nedsatt glukosetoleranse. Dette tallet er ukjent Ungdomshelse Folkehelseinstituttet 2004: I Nordland er det vanligere blant jenter enn gutter å drikke alkohol hver uke. Jentene røyker mer enn guttene i alle fylker. Sammenligninger mellom seks fylker viser at det blant åringer er flest som røyker i Finnmark og Troms. Nordland har lavest andel røykere. I Nordland og Troms bruker ungdom også mye snus. Det er stort sett gutter som bruker snus, men i Troms og Nordland er det 7-9 prosent av jentene som snuser av og til. Psykiske plager ser ut til å være noe hyppigere blant unge jenter enn blant gutter. Mellom tre og fem prosent av guttene og åtte til ti prosent av jentene hadde søkt hjelp for psykiske plager det siste året, viser ungdomsundersøkelsene. Ungdomsundersøkelsen i Bodø 2005 konkluderer med at ungdommenes psykiske helse ser ut til å være rimelig bra. Dette gjelder blant annet i forhold til at de føler seg glade og tilfredse, de føler at de blir sett og hørt, de føler seg viktig for sine nærmeste, samt at de føler seg trygge og tatt vare på. (Nordlandsforskning NF-rapport nr. 4/2006). Helsestasjon for ungdom i Bodø har kartlagt sin aktivitet: Helsestasjon for ungdom Antall besøk totalt HFU Gutter besøk HFU Jenter besøk HFU Klamydiatester totalt: 477 Positive 119 Graviditetstester totalt: 150 Positive Lokalt fritidstilbud Barn og ungdommer i Bodø kommune har muligheten til å velge ei aktiv og innholdsrik fritid. Det fins en rekke prioriterte arenaer for barn og ungdom innenfor Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 28 Side 85

86 kultur og fritid, både kommunale møteplasser og andre innenfor privat/offentlig sektor. Det er likevel ulikheter innenfor Bodø kommune, både når det gjelder geografi (færre tilbud i kommunens ytterkanter), økonomi (innvandrere, lavinntektsfamilier) og frafall i organisert aktivitet Integrering av innvandrere Bodø har på linje med andre norske kommuner utviklet seg til et internasjonalt lokalsamfunn med mangfold i befolkningen. Dette er et resultat av familieinnvandring, arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger. Antallet utenlandsfødte innbyggere er fordoblet i løpet av de siste 10 årene, og både de og deres etterkommere blir i større grad værende i kommunen over tid. I tillegg er det et betydelig antall personer som har midlertidig opphold i kommunen fordi de er asylsøkere i statlig mottak eller studenter. Innvandrerbefolkningen i Bodø består av mange nasjonaliteter, de fleste av dem representert ved et lite antall personer. Russland, Filippinene og Thailand er relativt store nasjonalgrupper som har vært i Bodø lenge Somalia, Irak/Kurdistan, Afghanistan og Eritrea/Etiopia er nyere grupper av en viss størrelse. Risikofaktorer knyttet til levekår er de samme for alle Bodøværinger, også de med innvandrerbakgrunn. Det er derfor viktig at generelle beskyttelsestiltak får en utforming som ivaretar mangfoldet i befolkningen. På noen områder er imidlertid innvandrerbefolkningen spesielt utsatt. - Arbeidsmarked, spesielt problematisk med muligheter for fast jobb - Tilgang til boligmarkedet, både med tanke på å leie og å eie - Mangelfull brukerkompetanse, vanskelig å finne fram i fragmenterte offentlige systemer - Språkproblemer / mangel på informasjon - Barns oppvekstvilkår / foreldrerollen i et nytt samfunn - Fritidsaktiviteter, spesielt i barnefamilier - Frafall i videregående skole Høsten 2010 gjennomførte flyktningkontoret en rundspørring om status i de mest berørte kommunale tjenestene - skoler, barnehager, helsestasjoner, boligkontor, tildelingskontor, NAV, biblioteket. Det ble også gjennomført intervju med 10 relativt nyankomne brukere med ulik livssituasjon (nasjonalitet, kjønn, alder, sivilstatus, antall barn). Noen momenter og refleksjoner fra oppsummeringen: - Alle tjenestene møter innvandrere i sitt daglige arbeid. - Innvandrerne er ikke en homogen gruppe- det er mange kategorier og enkeltmennesker med ulike behov. - Det er behov for å øke den flerkulturelle kompetansen i tjenesteapparatet. - Behovet for særskilt tilrettelegging av tjenestene vurderes ulikt. De tjenestene som ikke er spesielt rettet mot innvandrere ser minst behov for tilrettelegging. Da blir det et spørsmål om de reelle behovene fanges opp. - Det er et stort behov for tilrettelagt informasjon, herunder mer bruk av tolk. - Alle tjenestene gir uttrykk for utfordringer i møte med innvandrere mest fordi de opplever at brukerne har mangelfull forståelse for norske forhold. - De brukerne som ble intervjuet gir jevnt over uttrykk for at de er fornøyd med tjenestetilbudet, særlig med de tilrettelagte tiltakene for nyankomne. Det kommer imidlertid fram et stort behov for tilpasset informasjon i det ordinære tjenesteapparatet. Det meste av info ser ut til å være på norsk. Brukerne uttrykker et sterkt behov for selvstendighet, ønsker hjelp til å klare seg selv. Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 29 Side 86

87 5.3.8 Boforhold Bodø kommune har ca. 800 kommunale boliger, herav 350 gjennomgangsboliger som tildeles av Tildelingskontoret. Kommunale boliger tildeles hushold som har vansker med å skaffe seg bolig eller beholde bolig i markedet. Ved rulleringen av rusmiddelpolitisk handlingsplan ble det pekt på flere utfordringer tilknyttet kommunens boligforvaltning. Bodø kommune har nylig etablert Boligkontor som skal ta tak i de problemstillingene som er påpekt fra ulikt hold. Husbanken har gitt innspill på at bolig og bomiljøfokus med fordel kan fremheves mer slik at dette danner en klarere premiss for kommunens forebyggende arbeid. Uegnet/ egnet bolig og bomiljø kan anses som både risikofaktor og beskyttelsesfaktor. Det kan i kommunens arbeid med rulleringen av boligsosial handlingsplan rettes et særskilt fokus på hvordan kommunens boligboligpolitikk påvirker barns og unges oppvekstvilkår. Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 30 Side 87

88 6 Vurderinger 6.1 Utvikling av gode levekår Denne saken tar ikke for seg en analyse av befolkningen med tanke på hvilken beholdning av ressurser enkeltindivider eller grupper i Bodø kommune har. Det er heller ikke foretatt målinger som kan si noe om innbyggernes evne til å virkeliggjøre muligheter eller hvor lykkelige de føler seg. Man har imidlertid pekt på en rekke risikofaktorer på individ- familie- og nærmiljønivå. Kommunens rolle i utviklingen av gode levekår handler om å gi det enkelte individ og familie gode vilkår for å utnytte egne ressurser, og sørge for riktige beskyttelsesfaktorer på alle nivå. Hvilke utslag dette gir i kommunalt tjenestetilbud, må beskrives innenfor hvert risikoområde. Rusmiddelpolitisk handlingsplan er et godt eksempel i så måte. Gjennom målsettinger om en helsefremmende og langtidsfrisk organisasjon, og tiltakene knyttet til dette, søker kommunen bl.a. å redusere sykefravær blant de ansatte. På samme måte vil man gjennom systematisk og langvarig fokus på levekår oppnå positive konsekvenser for innbyggerne i Bodø kommune. Med erkjennelsen om at levekårsforbedringer vanskelig kan skje over natta, må vi satse på gode forebyggende strategier på ulike nivå, og ha tro på at en samlet innsats over tid gir gode resultater. Dersom det forebyggende arbeidet ikke lykkes vil det ha store konsekvenser for hvert individ som faller utenfor, og store økonomiske konsekvenser for samfunnet. Samfunnsøkonomiske konsekvenser Vista analyse A/S har laget en rapport som tar for seg samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom (2010/07). Formålet med utredningen var å bidra til å fremme kunnskap om helhetlig ressursinnsats overfor marginalisert ungdom i ulike aldre, samt kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser dersom marginaliseringsprosesser befestes gjennom et mer varig utenforskap. Funn fra undersøkelsen er blant annet: - Det er ca 2 4 % av ungdom under 20 år som er i en marginaliseringsprosess med høy risiko for å befeste sin marginaliseringsposisjon, eller står i fare for å gå over i varig utenforskap. - For unge opp til 25 år øker andelen til 8 %, og befester seg på dette nivået som 30 åringer. - I forhold til andre internasjonale undersøkelser tyder det på at gruppen marginalisert ungdom har lavere sannsynlighet for senere arbeidsdeltagelse i Norge enn i andre land. Hvorvidt dette skyldes forhold på arbeidsmarkedet, sjenerøse velferdsordninger eller andre forhold, krever nærmere utredninger - Dersom man lykkes med å unngå uførhet vil i enkelttilfeller besparelsene i form av reduserte trygdeutbetalinger kunne bli på rundt 3mill pr. person. Behov for tydeligere roller og ansvarsfordeling i de offentlige tjenestene for aldersgruppen vil gjøre kostnadseffektiviteten og treffsikkerheten bedre. Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 31 Side 88

89 - Basert på stiliserte eksempler finner vi at den nedre samfunnsøkonomiske kostnaden ved marginalisert ungdom i alderen ligger på en nåverdi på 5 mrd. pr. årskull. - Selv små endringer som gjør at ungdom unngår uføretrygd, kan gi betydelige gevinster for samfunnet, og selvsagt for den enkelte ungdom samt han eller hennes familie. Det kommunale plansystemet En strategisk prosess for å forbedre levekårene for befolkningen i kommunen bør forankres i en kommunal planstrategi. Langsiktige mål (LM) i Bodø kommune ble behandlet av bystyret i junimøtet 2007 der vedtatte mål for kommuneplanperioden ble vurdert. Bystyret vedtok følgende mål for kommuneplanperioden som er relevant for levekår: LM 1: Bodø kommune skal med utgangspunkt i egne fortrinn og særtrekk være et lokomotiv i utvikling og tilrettelegging av nye tjenester og funksjoner. LM 2: Bodø kommune skal være en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. For alle innbyggerne innebærer dette: - En kommune som prioriterer en universell utforming av samfunnet det vil si å sikre at alle grupper innbyggere skal ha en trygg og meningsfull hverdag med god tilgang til alle nødvendige funksjoner - En kommune som satser på forebyggende folkehelse gjennom: - Et trygt og godt miljø - Profilere fordelene ved en sunn livsstil (ernæring og fysisk aktivitet) - Rent drikkevann - Gode beredskapsordninger For de yngste innbyggerne innebærer dette: - Barna skal ha helsetjenester og barnehagetilbud tilgjengelig i sitt nærmiljø - Det skal være god samhandling i kommunens tjenestetilbud slik at overgangen til skolegang er vel tilrettelagt For de i skolepliktig alder innebærer dette: - Skole og relevant infrastruktur i nærmiljøet - Et skoletilbud som er tilpasset kravene til et framtidig læringsmiljø - Gode fritidstilbud LM 3: Kommunens befolkning og tilreisende skal oppleve et allsidig kultur- og fritidstilbud med høy kvalitet. Dette innebærer: Etablere gode kulturelle møteplasser gjennom bl.a. utbygging av Kulturkvartalet Være vertskap for regionale kulturtilbud, initiere og utvikle nye festivaler/ kulturbegivenheter/ idrettsarrangement ved eksempelvis å jobbe for å bli søkerby for det europeiske sommer-ol for ungdom i 2013 Fysisk aktivitet og naturopplevelser for alle gjennom å sikre og utvikle tilstrekkelige uteområder med gode aktivitets- og naturkvaliteter. Det ble samtidig sagt at disse langsiktige målene skulle ha status som den strategiske samfunnsdelen i kommuneplanen og dermed være retningsgivende for perspektivmeldinger og økonomiplaner i denne kommuneplanperioden ( ). Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 32 Side 89

90 Ny plandel i plan og bygningsloven trådde i kraft 1. juli Kommunen har nå etter 10-1 fått plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst en gang i hver valgperiode og vedta den senest innen ett år etter at kommunestyret er konstituert. Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Etter disse nye bestemmelsene i plandelen i plan og bygningsloven (jfr. 10-1, se ovenfor) må kommunen i 2011/2012 vurdere dagens plansystem (langsiktige målsettinger, perspektivmelding, økonomiplan/ årsbudsjett, årsmelding og arealplan) tilfredsstiller lovkravet, eller om kommunen bør sette i gang en prosess for å utvikle langsiktige målformuleringer til en fullverdig strategisk samfunnsdel for Bodø kommune. Mye taler for at kommunal planlegging for komplekse samfunnsområder som bl.a. levekår må forankres i kommuneplanens samfunnsdel for å kunne være styrende for andre planområder. All kommunal sektorplanlegging bør være forankret i kommuneplanens strategiske samfunnsdel (jfr i ny plan- og bygningslov). Kommuneplanens samfunnsdel vil være en viktig arena for samordning mellom den enkelte sektors utfordringer og prioriteringer og kommunens samlede utvikling. Det bør nevnes i denne sammenheng at ny plandel i plan- og bygningsloven viderefører intensjonene knyttet til hensynet til barn og unges interesser, og viktigheten av kommunens ansvar for barn og unge oppvekstvilkår. Loven forsterker kommunens ansvar for medvirkning fra befolkningen generelt og fra barn og unge spesielt (Rundskriv T-2/08 fra Miljøverndepartementet). Forslag om ny folkehelselov gir også et lovkrav om at folkehelsestrategier skal forankres i samfunnsdelen i kommuneplanen. Levekår for barn og unge i Bodø kommune Side 33 Side 90