Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Transkript

1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 3/2007, april 2007: Om foretaksdemografi og entreprenørskap Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1

2 Foretaksdemografi og entreprenørskap Denne delrapporten inngår i den norske indikatorrapportserien for Innledning Et sentralt element i forsknings- og innovasjonspolitikken er å bidra til utvikling av et næringsliv som både er konkurransedyktig over tid og som kan generere tilfredsstillende inntekter til eiere og ansatte. I norsk sammenheng har deler av debatten dreid seg om hvorvidt næringslivet er tilstrekkelig representert innenfor såkalte høyteknologiske næringer, eller om det er en altfor ensidig satsing på ressursbaserte næringer. Dette har blant annet bidratt til etablering av virkemidler for å fremme nyetablering av foretak med utgangspunkt i kunnskap utviklet i univesritets- og høgskolesektoren, og ulike støtteordninger for å fremme andre former for entreprenørskap. Næringsstrukturen har også vesentlig betydning for hvordan vi vurderer nivået på norsk FoU- og innovasjonsinnsats i sammenligning med andre land, siden både behov og metode for innovasjon varierer sterkt mellom bransjer. Hovedfokuset i Indikatorrapporten er på innsatssiden i denne prosessen, gjennom studier av slike indikatorer som kompetanse blant de ansatte, utvikling av ny kunnskap gjennom FoU eller bruk av kunnskap innebygd i maskiner og utstyr. I denne delrapporten ser vi nærmere på hva vi kan betrakte som resultatene av utviklingen i form av den realiserte næringsstrukturen. Vi beskriver hvordan den norske næringsstrukturen ser ut og hvordan den har utviklet seg over tid. Spesielt ser vi på hva slags endringer som inntreffer og i hvilken grad disse bidrar til å endre den eksisterende strukturen. Vi tar også opp den betydelige turbulensen store endringene som finner sted uten at den nødvendigvis påvirker selve næringsstrukturen i vesentlig grad. Siden fremtidige muligheter for næringsvirksomhet i stor grad er påvirket av de erfaringer, den kompetanse og den markedsposisjon som er opparbeidet fra før, ligger det betydelige begrensninger for mulighetene til å skifte fra en type virksomhet til en helt annen. Vurdert på den måten blir næringsstrukturen ikke bare et resultat av endringsprosesser, men også en formende faktor for utviklingsmulighetene. Selv om kodifiserbar informasjon i våre dager raskt og kostnadseffektivt overføres og kopieres, byr det fortsatt på vesentlige utfordringer å tolke og forstå informasjonen inn i en sammenheng som kan lede til etablering av ny virksomhet. Derfor ser vi at mye av turbulensen består av endringer i eksisterende foretak og nyetableringer i samme bransje som tidligere. Det foregår i tillegg til dette videreutvikling av de enkelte bedrifter og foretak gjennom ulike former for innovasjon, noe som ikke nødvendigvis påvirker direkte de organisatoriske enhetene. Det kan likevel bidra til å endre konkurranseforholdet mellom virksomheter, og gjennom det også størrelsesforholdet mellom ulike virksomheter og næringer, målt ved for eksempel sysselsetting eller verdiskapning. Det kan følgelig argumenteres for at innovasjon og endringer i populasjonene av foretak er relaterte prosesser. Det er imidlertid metodisk komplisert å påvise slike relasjoner. Ut over denne påpekningen vil derfor forholdet mellom innovasjonsaktivitet i eksisterende foretak og demografiske endringer i populasjonen av foretak ikke bli nærmere behandlet her. I det følgende ser vi først på utviklingen i næringsstrukturen i Norge over tid i kapittel 2. Deretter ser vi i kapittel 3 nærmere på de endringsprosesser som finner sted og hvordan etablering av nye bedrifter, nedleggelser og omorganiseringer bidrar til næringsstrukturen. Spesiell oppmerksomhet vies nyetableringer hvor forskere er involvert i kapittel 4. Dersom 2

3 nyetableringer og andre endringer skal få økonomisk betydning må de overleve og vokse over tid. Det går vi nærmere inn på i kapittel 5. Dernest ser vi spesielt på nyregistreringer i kapittel 6, hvor vi skiller mellom nyetableringer og omregistreringer, samt foretak som er ledet av kvinner og menn. Konklusjoner er samlet i kapittel 7. 2 Utvikling i næringsstruktur Før vi tar for oss de ulike endringsprosesser som finner sted i mikroenhetene (bedrifter og foretak), ser vi i dette kapitlet på de store strukturene i næringslivet slik disse viser seg i fordelingen på ulike bransjer eller næringer. Hensikten er å tegne et bilde av de lange utviklingstrekkene for å undersøke i hvilken grad vi kan observere endringer i strukturen. Er det for eksempel slik at en større andel av virksomheten forflytter seg til såkalte høyteknologiske bransjer? Den observerte strukturen er avhengig av hvor mye vi splitter opp næringslivet i ulike bransjer. Med en grov inndeling med få kategorier vil utviklingen lett fortone seg mer stabil enn om vi benytter en mer fingradert inndeling. Men selv en grov inndeling som fordelingen mellom tjenestesektorer og industri kan vise betydelige forskyvninger over tidshorisonter med en viss lengde, som år. Sysselsettingsvekst i tjenester, reduksjon i industri I tabell 2.1 ser vi at industrisysselsettingens andel av total sysselsetting er halvert fra 1970 til 2006, en utvikling som har sin parallell i utviklingen i andelen målt ved bearbeidingsverdi. Forskyvningen skjer i all hovedsak mot ulike tjenesteytende virksomheter, som forretningsmessig tjenesteyting og helse- og omsorgstjenester. Det kunne forventes at endringene innenfor enkelte næringer avviker fra det vi ser for industri eller tjenester som helhet. Slike nyanser finnes, men først og fremst innenfor tjenesteyting. Tilbakegangen i den relative størrelsen til industrisektoren gjelder alle bransjer ved den detaljeringsgraden som er benyttet her. 3

4 Tabell 2.1 Andel av sysselsetting og bearbeidingsverdi i ulike næringer. Norge. 1970, 1988, Sysselsetting Bearbeidingsverdi Næring Jordbruk og skogbruk 11,4 5,4 2,6 4,4 2,7 0,8 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 1,5 1,1 0,6 1,4 0,9 0,7 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 0,0 1,0 1,5 0,0 7,7 27,9 Utvinning av råolje og naturgass 0,0 0,8 0,8 0,0 7,3 27,2 Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning 0,0 0,2 0,6 0,0 0,4 0,7 Bergverksdrift 0,6 0,3 0,2 0,7 0,3 0,2 Industri 22,9 15,1 11,1 21,0 14,4 9,4 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 3,5 2,6 2,0 3,2 2,0 1,7 Tekstil- og bekledningsindustri 2,3 0,6 0,2 1,4 0,3 0,1 Trelast- og trevareindustri 1,7 1,1 0,6 1,3 0,8 0,4 Treforedling 1,4 0,6 0,3 1,2 0,7 0,2 Forlag og grafisk industri 1,7 1,6 1,2 1,4 1,5 0,9 Oljeraffinering, kjem. og mineralsk industri 2,0 1,4 0,9 2,2 1,5 0,8 Kjemiske råvarer 0,6 0,4 0,3 0,8 0,9 0,4 Metallindustri 1,4 1,0 0,5 2,0 1,7 1,0 Verkstedindustri 5,5 3,9 3,0 5,0 3,4 2,4 Bygging av skip og oljeplattformer 1,9 1,2 1,5 1,5 1,0 1,1 Møbelindustri og annen industri 1,1 0,7 0,5 0,9 0,5 0,3 Kraftforsyning 0,9 0,9 0,5 3,0 3,2 2,6 Vannforsyning 0,0 0,0 0,1 0,2 0,2 0,1 Bygge- og anleggsvirksomhet 7,4 7,4 6,9 6,6 6,5 4,6 Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv. 15,3 15,4 14,8 15,5 12,7 7,8 Hotell- og restaurantvirksomhet 2,4 3,1 3,1 1,3 1,6 1,2 Rørtransport 0,0 0,0 0,0 0,0 1,1 0,9 Utenriks sjøfart 3,3 1,4 1,9 8,6 1,6 1,7 Transport ellers 5,4 5,2 4,7 5,0 4,7 3,0 Post og telekommunikasjon 1,8 2,5 1,5 1,9 2,5 1,6 Finansiell tjenesteyting 2,1 3,2 2,1 2,9 5,7 3,8 Boligtjenester (husholdninger) 0,0 0,0 0,1 7,2 5,5 4,1 Forretningsmessig tjenesteyting 2,6 5,7 10,8 3,1 6,6 9,7 Offentlig administrasjon og forsvar 7,0 7,6 6,4 5,9 6,3 4,3 Undervisning 5,5 6,9 7,6 4,5 5,1 4,2 Helse- og sosialtjenester 6,8 13,6 19,4 4,4 7,8 8,3 Andre sosiale og personlige tjenester 3,0 4,1 4,3 2,2 3,0 3,0 Totalt for næringer 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Kilde: SSB/Nasjonalregnskap Vekst i bearbeidingsverdi og produktivitet i alle næringer Vi skal ikke se oss blinde på relative fordelinger fordi den perioden vi studerer i det store og hele har vært preget av betydelig økonomisk vekst. Dermed er det mulig at en relativ tilbakegang kan skjule en underliggende positiv utvikling i volum innenfor den enkelt bransje. Det er i stor grad en slik utvikling vi observerer. Tabell 2.2 viser utviklingen i det absolutte nivået på bearbeidingsverdi over den samme tidsperioden. Det viser seg da at produksjonsverdien faktisk har økt i de aller fleste bransjer. Hovedtrekket er at denne utviklingen går sammen med redusert sysselsetting i primærnæringer og industri, slik at den realiserte arbeidsproduktiviteten gjennom perioden har økt kraftig, se tabell 2.3. Det er denne økte produktiviteten som har bidratt til å frigjøre de sysselsettingsressursene som er satt inn i 4

5 de voksende tjenesteytende næringene. Selve produksjonsnivået, målt ved bearbeidingsverdien, har i hovedsak vokst eller holdt seg tilnærmet konstant i de aller fleste næringer. Utviklingen kan således tolkes som en form for reproduksjon eller vedlikehold av aktivitet innenfor virksomhet man allerede er representert i og følgelig har kjennskap til. Tabell 2.2 Bearbeidingsverdi i faste priser etter næring. Norge. 1970, 1988, Mill. kr. Næring Jordbruk og skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering, kjem. og mineralsk industri Kjemiske råvarer Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Utenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting Boligtjenester (husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon og forsvar Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Totalt for næringer Brutto nasjonalprodukt Kilde: SSB/Nasjonalregnskap Virksomheten endres over tid, her kun observert gjennom den økte produktivitet, men ikke mer enn at den klassifiseres på samme måte i henhold til standard næringsgruppering. Underliggende vil vi anta at det har skjedd betydelige teknologiske endringer både i hvordan produktene framstilles og i kjennetegn og ytelse ved produktene selv. Det siste inkluderer eventuelle tilhørende tjenester og utvidede anvendelsesområder. Det konkrete innholdet i slike endringer kan imidlertid ikke observeres direkte gjennom denne typen data da må vi se nærmere på selve teknologiene og spesielt det kunnskapsfundamentet som bygges inn i 5

6 dem gjennom innovasjon og eventuelt FoU. Her skal vi imidlertid gå videre med å se på endringsprosessene som finner sted blant mikroenhetene, og som bidrar til den langsomme dreiningen av (den relative) næringsstrukturen, og sammensetningen av ulike organisasjoner innenfor de enkelte bransjene. Tabell 2.3 Arbeidsproduktivitet (bearbeidingsverdi per sysselsatt) etter næring. Norge. 1970, 1988, Faste priser, NOK. Næring Jordbruk og skogbruk 69,6 112,7 282,2 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 125,2 243, ,3 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester , ,5 Utvinning av råolje og naturgass , ,9 Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning ,0 507,4 Bergverksdrift 208,9 261,8 796,3 Industri 298,9 406,4 600,6 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 429,9 362,0 509,3 Tekstil- og bekledningsindustri 126,4 204,0 481,3 Trelast- og trevareindustri 181,3 296,3 496,5 Treforedling 137,6 332,3 741,8 Forlag og grafisk industri 629,5 502,1 566,7 Oljeraffinering, kjem. og mineralsk industri 429,9 558,2 765,4 Kjemiske råvarer 206,9 578,4 755,8 Metallindustri 506,1 937, ,8 Verkstedindustri 258,5 359,0 560,1 Bygging av skip og oljeplattformer 299,9 425,6 496,4 Møbelindustri og annen industri 274,7 322,6 544,4 Kraftforsyning 626,4 944, ,7 Vannforsyning 1 497, , ,7 Bygge- og anleggsvirksomhet 251,5 319,3 345,2 Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv. 109,1 203,0 428,2 Hotell- og restaurantvirksomhet 594,2 230,0 256,1 Rørtransport , ,0 Utenriks sjøfart 262,4 516,6 369,9 Transport ellers 309,0 328,9 433,8 Post og telekommunikasjon 104,6 142,2 936,8 Finansiell tjenesteyting 837,1 494, ,6 Boligtjenester (husholdninger) , , ,7 Forretningsmessig tjenesteyting 461,6 488,2 577,2 Offentlig administrasjon og forsvar 289,7 326,3 408,6 Undervisning 314,3 301,9 331,6 Helse- og sosialtjenester 300,9 259,3 251,0 Andre sosiale og personlige tjenester 338,2 358,7 435,7 Totalt 266,3 410,3 606,1 Kilde: SSB/Nasjonalregnskap 6

7 3 Ulike typer endringer blant foretak og bedrifter Som vist i kapittel 2 skjer det endringer i populasjonen av bedrifter og foretak over tid. Det resulterer i noen grad i endringer i den observerte næringsstrukturer. Det foregår betydelige endringer som ikke nødvendigvis kommer til syne som endringer i den observerte strukturen, fordi bedrifter oppstår, omdannes og legges ned innenfor samme næring. I dette kapitlet ser vi nærmere på hva slags endringer som skjer med bedrifter og foretak og ser endringene i sammenheng med hvilke næringer bedriftene befinner seg i. På den måten kan vi undersøke om det er spesielle bransjer hvor turbulensen er høyere enn i andre, og vi kan identifisere hvilke endringstyper som bidrar mest til endringene. Eksempelvis kan vi identifisere spin-off bedrifter og sammenligne dem med andre typer nye bedrifter og med utviklingen i eksisterende bedrifter. I dette kapitlet ser vi på andelen av sysselsettingen som berøres ved de ulike endringstypene. De samme kategoriene benyttes siden i kapittel 5 hvor vi ser nærmere på overlevelsen til de ulike typene. Kapittel 4 benytter også den samme informasjonen, men ser spesielt på en undergruppe nye foretak hvor forskere har medvirket til nyetableringen. 3.1 Hvordan kan endringer identifiseres og kategoriseres? For å identifisere endringer i foretak og bedrifter benytter vi informasjon fra SSBs bedriftsog foretaksregister som inkluderer alle norske foretak og bedrifter, koblet mot informasjon om de ansatte i de samme bedrifter og foretak. Den versjonen som benyttes her er de såkalte sysselsettingsfilene som primært omfatter enheter med sysselsetting. Metoden går ut på å sammenligne to årganger og identifisere bedrifter og foretak hvor det har skjedd endringer i enhetene. Eksempelvis vil vi som hovedregel betrakte en bedrift som nedlagt dersom den eksisterer det første året og ikke det andre året. Tilsvarende vil en bedrift som eksisterer det andre året men ikke det første, som hovedregel betraktes som ny. Tabell 3.1 Klassifikasjon av endring i bedrifter og foretak basert på organisasjonsnumre. Bedrift: Avgivende foretak: Mottakende foretak: Ingen endring Ingen endring Nedlegges Ny Overlever, men skifter foretakstilhørighet Ny Nedlegges Nedlegges Eksisterer Overlever Overlever Eksisterer Ny Ny Eksisterer Nedlegges Endringsnr.: Overtakelse Flytting Endringsbetegnelse endring Ingen Kilde: NIFU STEP Transformasjon Spinout Ny ved entreprenørskap Ny ved ekspansjon Fullstendig nedleggelse Den enheten som ligger til grunn for analysen her er bedrifter. Bedrifter er lokale produksjonsenheter. En eller flere bedrifter inngår i foretak som er de formelle juridiske enhetene. De fleste foretak er enbedriftsforetak, men de kan inneholde et stort antall bedrifter. Også foretakene kan endres ved at de legges ned eller nyetableres. I tillegg kan det skje endringer i en eller flere av de bedrifter som inngår i foretakene, for eksempel ved at de skifter foretakstilhørighet. Dermed får vi en serie av mulige endringer i kombinasjonen av Overlever Delvis nedleggelse 7

8 endringer på de to organisasjonsnivåene. I alt kan vi identifisere 9 ulike hendelser på denne måten, og disse er gjengitt i tabell 3.1. Alle disse kategoriene er det interessant å følge utviklingen i. Hvor stor andel av bedrifter (og sysselsetting) overlever fra år til år uten endringer? Hvordan ser forholdet mellom nyetableringer og nedleggelser ut? Av spesiell interesse er det dessuten å studere utviklingen i de nyetablerte bedriftene. Her har vi så langt skilt mellom de helt nye (ny ved entreprenørskap), og de bedrifter som opprettes innenfor rammen av eksisterende foretak (ny ved ekspansjon). Det er imidlertid mulig å differensiere ytterligere gruppen av entreprenøre nye ved å benytte informasjonen om de ansatte som inngår i de nye selskapene. Det gjør vi for å skille spesielt mellom hva vi har kalt greenfield nye, og spin-offs. Greenfield nye er nyetableringer hvor ikke mer enn 1 ansatt kommer fra samme bedrift i sin tidligere jobb. Ideen er at dette skal være helt nye enheter uten noen klar tilknytning til en tidligere bedrift. Spin-offs er derimot nyetableringer som nettopp har sitt opphav i en annen bedrift (eller organisasjon, som for eksempel et universitet eller et forskningsinstitutt). Definisjonen er her operasjonalisert som nyetableringer hvor minst 2 ansatte kommer fra samme tidligere bedrift. Det er i tillegg stilt krav om at disse skal utgjøre minst 30 prosent av de ansatte i den nye bedriften og mindre enn halvparten av de ansatte i den avgivende bedriften. Den avgivende bedriften må dessuten overleve med minst en ansatt etter at et spinoff har funnet sted. Som følge av disse nye typene nyetableringer får vi også noen restkategorier som ikke oppfyller kriteriene fullt ut, og de omtales nedenfor som andre nye. De fleste bedriftene er uendret mellom to påfølgende år Omdanninger av bedrifter og foretak er en kontinuerlig pågående prosess slik at de andeler vi identifiserer med og uten endringer avhenger av lengden på den perioden vi studerer. Det viser seg imidlertid at fordelingen på de ulike endringstypene er relativt stabil over tid, riktignok med variasjoner knyttet spesielt til konjunktursykler. Kapittel 5 om overlevelse benytter et 9-års perspektiv. Her konsentrerer vi oss om situasjonen for den siste perioden vi har data for, overgangen fra 2004 til Tabell 3.2 Endringer i bedrifter etter endringstype. Norge Antall bedrifter, antall sysselsatte. Prosent. Bedrifter Sysselsatte Sysselsatte Endringstype Antall Prosent Antall Prosent per bedrift Ingen endring , ,3 8,6 Transformasjon , ,7 10,4 Overtakelse , ,8 15,2 Flytting 304 0, ,3 20,4 Spin-out 898 0, ,7 17,4 Ny ved entreprenørskap , ,1 1,7 Herav greenfield , ,9 1,2 Herav spin-off , ,4 9,3 Ny ved ekspansjon , ,1 9,3 Manglende info 186 0, ,1 8,1 Totalt antall , ,0 7,7 Fullstendig nedleggelse , ,9 1,5 Delvis nedleggelse , ,5 5,1 Totalt antall , ,0 8,0 Kilde: Sysselsettingsfilene (SSB)/NIFU STEP 8

9 Som tabellen viser er over 80 prosent av bedriftene uendret mellom to år. Dermed har nær 20 prosent av enhetene gjennomgått en eller annen form for forandring. Den største gruppen omfatter nyetableringer og nedleggelser, med rundt nyetableringer og ca nedleggelser. Resultatet er en økning i antallet bedrifter med ca Nyetableringene utgjør om lag 15 prosent av den totale populasjonen av bedrifter som inngår i analysen. Det er de helt nye bedriftene som dominerer i antall med nær 10 ganger flere enn nye bedrifter ved ekspansjon i eksisterende foretak. Trekker vi inn sysselsettingen endres imidlertid dette forholdet, idet de helt nye er gjennomgående små, mens nye bedrifter ved ekspansjon er større. Vi ser også at størrelsen gjennomsnittlig er større for de uendrede bedriftene, slik at over 90 prosent av de sysselsatte befinner seg i uendrede bedrifter. Nye ved entreprenørskap utgjør 1,7 prosent av sysselsettingen i Vi ser også at de nedlagte enhetene gjennom-gående er noe mindre enn de som overlever, og mindre enn de nyetablerte av samme type. Av de nye ved entreprenørskap ser vi at det er greenfield-gruppen som dominerer antallet. Bare drøyt 1000 bedrifter er identifisert som spin-offs. Spin-off-bedriftene er imidlertid gjennomgående større, slik at forskjellen i sysselsetting ikke er like stor mellom de to gruppene. I alt har vi identifisert nær sysselsatte i spin-off-bedrifter etablert fra 2004 til Størst turbulens i tjenesteytende næringer Som for mange andre indikatorer finner vi den største turbulensen i ulike tjenesteytende næringer. Dette er illustrert i figur 3.1 som viser andel bedrifter som er henholdsvis nedlagt og nyetablert over årene , etter bransje. Andelen nyetableringer varierer fra om lag 20 prosent innenfor forretningsmessig tjenesteyting til ned mot 5 prosent innenfor metaller. Det er netto vekst i antall bedrifter for alle tjenesteytende sektorer, mens enkelte industrinæringer har høyere avgang enn tilgang. Dette må imidlertid også vektes med sysselsettingen som i gjennomsnitt ligger høyt i industrinæringene. Derfor ser vi at andelen av sysselsettingen vi finner i uendrede bedrifter ligger så høyt som prosent i mange industrinæringer. Detaljene finnes gjengitt i tabell 2.4 (antall bedrifter) og tabell 2.5 (antall sysselsatte) i tabellvedlegget. 9

10 Metaller Papirmasse og papir Gummi- og plastikkprodukter Bergverk Næringsmidler Kontor- og datamaskiner, instrumenter Raffinering og kjemiske produkter Mineralprodukter Kraft og vannforsyning Maskiner og utstyr Metallprodukter Trevarer Transporttjenester Detaljhandel, herunder motorkjøretøyer Engroshandel Transportutstyr Grafisk Oljeutvinning Bygge- og anleggsvirksomhet Møbler, resirkulering Hotell og restaurant Offentlig administrasjon, utdanning Utleie maskiner og utstyr Totalt Tekstil og bekledning Post og telekommunikasjon Manglende informasjon Finansielle tjenester Kultur, sport, personlige tjenester Forretningsmessig tjenesteyting Prosent Nedlagt (% av total 2004) Nyetablerte Figur 3.1 Andel nyetablerte og nedlagte bedrifter etter bransje. Norge Kilde: Sysselsettingsfilene (SSB)/NIFU STEP Gummi og plastikk produkter Raffinering og kjemiske produkter Papirmasse og papir Tekstil og bekledning Bergverk Mineralprodukter Trevarer Utleie maskiner og utstyr Manglende informasjon Maskiner og utstyr Møbler, resirkulering Kraft og vannforsyning Oljeutvinning Metaller Kontor- og datamaskiner, instrumenter Næringsmidler Metallprodukter Grafisk Transportutstyr Kultur, sport, personlige tjenester Engroshandel Detaljhandel, herunder motorkjøretøyer Finansielle tjenester Hotell og restaurant Transporttjenester Bygge- og og anleggsvirksomhet Post og telekommunikasjon Forretningsmessig tjenesteyting Antall sysselsatte Figur 3.2 Antall sysselsatte i spin-off bedrifter etter bransje. Norge Kilde: Sysselsettingsfilene (SSB)/NIFU STEP 10

11 Inndelingen i ulike endringskategorier tillater oss å identifisere bidraget til sysselsettingsutviklingen fra de ulike typene. Igjen må vi henvise til vedleggstabellene for detaljer. Figur 3.2 viser bidraget fra nyetableringer kategorisert som spin-offs i ulike sektorer. Rangeringen preges av størrelsen på de ulike bransjene, og det er generelt slik at industrinæringene er mer fininndelt enn tjenestenæringene. Igjen ser vi da at ulike tjenestesektorer dominerer og særlig forretningsmessig tjenesteyting. 1 Men også innenfor post og telekommunikasjon, bygge- og anleggsvirksomhet og transportutstyr er antallet sysselsatte relativt høyt. Som nummer 10 på listen finner vi den første industribransjen, transportutstyr, med et bidrag i underkant av 200 sysselsatte. 4 Nyetableringer med forskermedvirkning 4.1 Presentasjon av indikatoren Som påpekt ovenfor er det vanskelig å finne fram til gode indikatorer for resultatsiden når man studerer innovasjonsprosesser. I dette kapitlet benyttes informasjoner om nyetableringer hvor forskere medvirker som indikator for vellykkede innovasjoner. Innovasjon kan skje både ved at det utvikles eller tas i bruk noe nytt innad i et foretak, eller ved at det etableres en ny virksomhet basert på noe nytt. Dette kapitlet fokuserer på den siste typen ved å utnytte registerdata for utviklingen i foretakspopulasjonen kombinert med informasjon om de sysselsatte. Nyetableringene knyttes til forskningsinnsats gjennom å identifisere nyetableringer hvor en høyere utdannet person som hadde sitt forrige arbeidssted ved en forskningsinstitusjon har medvirket. Dette er en indikator som bør benyttes med varsomhet. F.eks. kan det jo hende at forskeren det dreier seg om rett og slett har bestemt seg for å begynne med noe helt annet. I et slikt tilfelle vil vi her registrere noe vi ikke er ute etter. Omvendt vil vi ha tilfeller hvor en forsker er med på å opprette en ny bedrift, men ikke blir registrert som sysselsatt i den nye bedriften fordi han eller hun fortsetter i sin gamle stilling og jobber med den nye bedriften på deltid. Disse bedriftene vil vi ikke få med oss i vår definisjon. Vi mener likevel at denne indikatoren kan gi oss verdifull informasjon om omfanget av nyetableringer hvor forskningspersonell har medvirket direkte i etableringen. Tallene som presenteres i det følgende er oppdateringer av tall som er presentert i tidligere utgaver av indikatorrapporten. I noen få tilfeller er det også mindre justeringer av de tallene som er presentert tidligere. 1 Merk at vi har utelatt offentlig administrasjon og utdanning som ligger over 3500 sysselsatte. Dette er etter vår vurdering i stor grad en effekt av administrative omorganiseringer i denne sektoren. 11

12 Definisjon av (en ny) bedrift Med bedrift vil vi her forstå lokal produksjonsenhet, altså en enhet under foretaksnivået. Et foretak kan eie mange lokale produksjonsenheter (bedrifter). For at vi skal regne noe for en ny bedrift krever vi i tillegg til at den lokale produksjonsenheten skal være ny at foretaket som eier den skal være nytt. Dannelse av nye produksjonsenheter innenfor rammen av eksisterende foretak regnes altså ikke med. Med ny forstår vi her ny i forhold til året før. Da de aller fleste nye foretak kun består av én bedrift, vil etter vår definisjon antallet nye bedrifter med forskermedvirkning være tilnærmet lik (og ikke mindre enn) antallet nye foretak med forskermedvirkning. Definisjon av forsker Vår definisjon av forsker må basere seg på de opplysninger vi har i sysselsettingsstatistikken. Denne forteller oss hvilken bedrift de ansatte jobber i, men ikke mer presist hva slags arbeid de gjør. Vår definisjon har tre elementer: sektortilknytning, utdanning og et tidsaspekt. For å bli klassifisert som forsker må en her arbeide innen institutt-sektoren (Nace 73) eller innen høyere utdanning (Nace 80.3). Det finnes mange som arbeider som forskere utenfor disse sektorene, for eksempel arbeider mange forskere i private bedrifter. Disse får vi ikke tak i med vår definisjon. Vår definisjon fokuserer dermed eksplisitt på virkninger av aktiviteten i institutt-sektoren og universitets- og høyskolesektoren. Det stilles dessuten krav om at den aktuelle personen har høyere utdanning (varighet fem år eller mer) for å unngå personer som ikke har kunnet ha en faglig stilling ved forskningsinstitusjonen. Det er ikke satt noe krav til type utdanning, f.eks. at man må ha ingeniørfag eller naturvitenskapelig utdanning. En viss økning i nyetableringer med forskermedvirkning Det årlige antallet nye bedrifter med forskermedvirkning er relativt stabilt gjennom perioden, muligens med en viss tendens til stigning over tid. Det varierer fra 38 i 1996 til 56 i Tabell 4.1 Nye bedrifter med forskermedvirkning Antall Antall syssel Sysselsatte bedrifter satte pr. bedrift , , , , , , , , , ,5 Kilde: Sysselsettingsfilene (SSB)/NIFU STEP 12

13 Antall Figur 4.1 Nye bedrifter med forskermedvirkning Antall. Kilde: Sysselsettingsfilene (SSB)/NIFU STEP For antallet sysselsatte totalt i nye bedrifter med forskermedvirkning, og dermed også for gjennomsnittlig antall sysselsatte i disse bedriftene, gjelder det at det er svært stor variasjon fra år til år. Et fåtall atypiske verdier kan slå veldig ut for totalen. Gjennomsnittlig antall sysselsatte involvert varierer således fra 3,6 i 2003 til 91,9 i Der hvor det er veldig mange sysselsatte i en ny bedrift kan man ha grunn til å mistenke at det dreier seg om reorganisering av eksisterende virksomhet snarere enn opprettelse av en ny bedrift. De aller fleste nye bedrifter er små, og det gjelder også for nye bedrifter med forskermedvirkning. Kunnskapsintensive tjenester dominerer Tabell 4.2 viser fordelingen av nye bedrifter med forskermedvirkning på fem næringsgrupper. I løpet av de 10 årene har vi registrert etablering av 486 nye bedrifter med forskermedvirkning. Ca. 3/4 av disse er innenfor kunnskapsintensive tjenester; i all hovedsak er dette konsulentbedrifter. 2 Nær 9 prosent finner vi innenfor industrien, hvorav nesten 3 2 Kunnskapsintensive tjenester inkluderer her telekommunikasjon (NACE 64.2), databehandlingsvirksomhet (NACE 72) og annen forretningsmessig tjenesteyting (NACE 74). 13

14 prosent innenfor FoU-intensiv industri 3 og 6 prosent i øvrig industri. 12 prosent finnes i øvrige tjenester, mens de resterende 3 prosent finnes i øvrig virksomhet (bl.a. noen tilfeller i havbruk). Tabell 4.2 Nye bedrifter med forskermedvirkning etter sektor Absolutte tall. FoU- Kunnskaps- Sum intensiv annen intensive andre Annen alle industri industri tjenester tjenester virksomhet næringer sum 10 år Kilde: Sysselsettingsfilene (SSB)/NIFU STEP Liten andel forskermedvirkning i nye bedrifter Tabell 4.3 viser antallet nye bedrifter med forskermedvirkning som andel av alle nye bedrifter samlet for de 10 årene. De 486 nye bedriftene med forskermedvirkning som vi har registrert totalt gjennom de 10 årene utgjør bare 0,3 prosent av alle de nye bedrifter i perioden. Andelen nye bedrifter med forskermedvirkning utgjør av alle nye bedrifter er klart høyest innenfor FoU-intensiv industri med 2,0 prosent. Selv om det her i alt bare er 12 nye bedrifter med forskermedvirkning, så er det også bare 592 nye bedrifter totalt. Andelen er også høy innenfor kunnskapsintensive tjenester med 0,9 prosent. Annen industri har 0,2 prosent, mens andelene innenfor andre tjenester og annen virksomhet bare er henholdsvis 0,07 og 0,05 prosent. Overlevelse for bedrifter med forskermedvirkning er behandlet i neste kapittel. 3 Det dreier seg om OECDs definisjon av høyteknologisk industri, som omfatter Farmasøytiske produkter (NACE 24.4), produksjon av kontor- og datamaskiner (NACE 30), produksjon av radio-, fjernsynsog annet kommunikasjonsutstyr (NACE 32), produksjon av medisinske instrumenter, presisjonsinstrumenter og optiske instrumenter (NACE 33) og produksjon av luftfartøyer og romfartøyer (NACE 35.3). 14

15 Tabell 4.3 Nye bedrifter med forskermedvirkning etter sektor, totalt Relativ hyppighet. Antall nye bedrifter Andel med Med forsker forsker- Næring Totalt medvirkning medvirkning FoU-intensiv industri ,03 annen industri ,23 Kunnskapsintensive tjenester ,90 andre tjenester ,07 annen virksomhet ,05 Sum alle næringer ,29 Kilde: Sysselsettingsfilene (SSB)/NIFU STEP 5 Overlevelse for ulike typer foretak For at demografiske endringer av ulike slag skal få betydning i økonomien må de overleve og vokse. I dette kapitlet presenterer vi og sammenligner overlevelse og vekst i sysselsetting for de ulike typene nyetableringer vi har behandlet tidligere. Datamaterialet som benyttes dekker årene 1995 t.o.m For å avgjøre om en bedrift er ny eller ikke trenger vi data både fra oppstartåret og fra året før. Første år vi har data om nye bedrifter er dermed Siste år vi har data om nye bedrifter hvor vi også kan si noe om overlevelse er De som var nye i 2004 kan vi bare se om har overlevd i 1 år, de som var nye i 2003 om de har overlevd i 1 år eller i 2 år, osv. opp til bedrifter som var nye i 1996, som vi kan se om har overlevd opp til 9 år. Vi har utelukket visse næringer når det gjelder å telle nye bedrifter. Det gjelder offentlig forvaltning (Nace 75), utdanning (Nace 80), helsevesen (Nace 85) og alt som ligger under Nace (medlemsorganisasjoner, kulturell virksomhet, osv). Vi har også utelukket primærnæringene, bortsett fra fiskeoppdrett. Vi har videre kun inkludert nye enheter som driver forretningsmessig virksomhet, slik at forvaltningsenheter er utelukket også i de tilfeller hvor de skulle være klassifisert innenfor de næringene vi har inkludert. Overlevelsessjansene lavest for greenfield-bedrifter I alt har vi observert nye bedrifter i tidsrommet fra 1996 til 2004 innenfor disse næringene. Dette tallet inkluderer nye bedrifter i eksisterende foretak. Vi har imidlertid valgt å utelate fra oversikten bedrifter som ved oppstart hadde mer enn 50 ansatte. Disse utgjør kun 0,46 prosent av alle de nye bedriftene. Ved analyse av sannsynligheter for overlevelse skulle det således ikke spille stor rolle om de er med eller ikke. De utgjør imidlertid hele 19,5 prosent av sysselsettingen på oppstartpunktet i de nye bedriftene. Når vi ser på utviklingen i sysselsettingen i de nye bedriftene vil derfor bedrifter med mer enn 50 ansatte kunne påvirke de resultatene uforholdsmessig mye. Dette er uheldig da så store bedrifter ikke er særlig typiske for nye bedrifter og i mange tilfeller med store bedrifter kan man kanskje til og med mistenke at det er feil at disse bedriftene er nye. Fordelingen over 50 sysselsatte er også svært skjev og noen få veldig store nye bedrifter vil kunne veie tungt i de samlede tallene. Når vi utelukker nye bedrifter med mer enn 50 sysselsatte i oppstartåret står vi igjen med i alt nye bedrifter i hele perioden. Samtlige av disse kan vi undersøke om overlevde første året eller ikke. Men jo flere år vi vil undersøke overlevelse for, desto færre bedrifter har 15

16 vi i materialet vårt. Dette er vist i tabell 5.1 nedenfor, som også viser hvor mange bedrifter det er i hver av kategoriene av nye bedrifter. Tabell 5.1 Antall nye bedrifter etter antall års overlevelse og type ny bedrift Nye innenfor eksisterende Greenfield Spin-offs Andre foretak Sum 1 år år år år år år år år år Kilde: Sysselsettingsfilene (SSB)/NIFU STEP Når vi skal undersøke overlevelse i 1 år, kan vi altså bruke alle de bedriftene som er nye fra 1996 til Når vi skal undersøke overlevelse i 9 år, har vi bare de bedriftene som var nye i Men også dette er et høyt tall. Og vi ser at den kategorien det er færrest enheter i, nemlig spin-offs, har likevel hele 504 enheter selv når vi skal undersøke 9 års overlevelse. I analysene av overlevelse har vi kontrollert for oppstartår. Når det eksempelvis gjelder overlevelse i 3 år vil dette for bedrifter med oppstart i 2002 bety overlevelse fra 2002 til 2005, for de med oppstart i 2001 vil det bety overlevelse fra 2001 til 2004, osv. til de med oppstart i 1996 hvor det betyr overlevelse fra 1996 til Her er det betydelig variasjon mellom selve kohortene. Denne variasjonen reflekterer konjunkturelle svingninger og mer varige endringer over tid, men dessuten også metodologiske forhold som endringer i definisjoner og i registreringspraksis. Når vi analyserer forskjeller i overlevelse mellom kategorier av nye bedrifter ønsker vi å kontrollere for den variasjon som ligger i at forskjellige årganger av nye bedrifter har forskjellige sannsynligheter for overlevelse. Dette har vi gjort ved å bruke logistisk regresjonsanalyse, hvor oppstartår er representert ved dummy-variable. Ved analyse av overlevelse i 1 år er det således 8 dummier for oppstartår, ved overlevelse i 2 år 7 dummier for oppstartår, osv. til overlevelse i 9 år hvor vi kun har 1996-årgangen. Overlevelsessannsynlighet etter type ny bedrift i henholdsvis 1 år, 2 år, osv. opp til 9 år er vist i figur 5.1 nedenfor. 16

17 Prosent Innenfor foretak Andre 40 Spinoff 30 Greenfield år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år Figur 5.1 Sannsynlighet for overlevelse over tid, etter type ny bedrift Kilde: Sysselsettingsfilene (SSB)/NIFU STEP I hvert tilfelle, altså for overlevelse i henholdsvis 1 år, 2 år, osv., viser figuren predikerte overlevelsessannsynligheter for bedrifter i den seneste årgangen som kommer i betraktning. Det vil si at for overlevelse i 1 år vises predikerte sannsynligheter for bedrifter med oppstart i 2004, for overlevelse i 2 år vises predikerte sannsynligheter for bedrifter med oppstart i 2003, osv. Vi viser altså i hvert tilfelle predikerte sannsynligheter for den årgangen hvor overlevelsessannsynligheten det er snakk om gjelder overlevelse til år Hadde vi valgt å vise sannsynlighetene for andre årganger ville vi endret nivå på sannsynlighetene, men ikke differansen i overlevelsessannsynlighet mellom typer nye bedrifter, når differansen måles i logit. Det er klare forskjeller i overlevelsessannsynlighet mellom de forskjellige typene nye bedrifter. For alle tidsrommene vi undersøker er forskjellene mellom kategoriene som helhet svært signifikante (p-verdi er under 0,0001 i alle tilfellene). Greenfield-kategorien er i samtlige tilfeller den hvor sannsynligheten for overlevelse er lavest. Spin-off-bedriftene har høyest overlevelsessannsynlighet de første to årene, mens fra 4. år og utover til 9. år er det nye bedrifter innenfor eksisterende foretak som har høyest overlevelse. Vi har her også foretatt kontroll for bedriftsstørrelse ved oppstart. Bakgrunnen for dette er at det er en klar sammenheng mellom bedriftsstørrelse ved oppstart og overlevelsessannsynlighet: Jo større bedriften er ved oppstart, desto større er overlevelsessannsynligheten. Denne sammenhengen gjelder for alle tidsrommene vi har kunnet undersøke, altså opp til 9 år. Videre er det slik at det er klare forskjeller mellom kategoriene av nye bedrifter når det gjelder hvor mange sysselsatte de i gjennomsnitt har ved oppstart. Dette er dessuten delvis et resultat av våre definisjoner, da bedrifter klassifisert som spin-offs eller andre nye ikke kan ha kun én sysselsatt. Bedrifter med kun én sysselsatt må derfor klassifiseres som greenfield hvis foretaket også er nytt. Dessuten kan nye bedrifter innenfor eksisterende foretak ha kun én sysselsatt. Men selv når vi utelukker bedrifter med 17

18 kun én sysselsatt er det klare forskjeller mellom kategoriene når det gjelder gjennomsnittlig størrelse ved oppstart. Denne kontrollen gjøres ved å legge til variabelen ln til antall sysselsatte ved oppstart i den logistiske regresjonsligningen. Kontroll for størrelse ved oppstart endrer ikke vesentlig på det bildet vi har presentert ovenfor. Den viktigste forskjellen blir at sannsynlighetene for greenfield-kategorien kommer noe nærmere sannsynlighetene for de andre kategoriene, men ligger likevel klart lavest. Vi vil nå se på utviklingen i sysselsettingen blant de forskjellige kategoriene nye bedrifter. Dette er vist i figur 5.2 nedenfor. For hver kategori viser figuren samlet sysselsetting etter x år dividert på samlet sysselsetting i oppstartåret. Vi ser at det her er kategorien andre nye bedrifter som har den svakeste utviklingen. Sterkest utvikling har nye bedrifter innenfor eksisterende foretak, fulgt av spin-offs. Prosent Innenfor foretak Spinoff 90 Greenfield 80 Andre år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år Figur 5.2 Utvikling i sysselsetting i forhold til sysselsetting i oppstartår, etter type ny bedrift Kilde: Sysselsettingsfilene (SSB)/NIFU STEP Bedrifter som overlever har flere sysselsatte Utviklingen i sysselsettingen avhenger både av overlevelsessannsynlighetene og av sysselsettingsutviklingen i de bedriftene som overlever. Nærmere bestemt er utviklingen i sysselsettingen i hver av kategoriene som helhet et produkt av disse to komponentene. Overlevelsessannsynlighetene har vi vist ovenfor i figur 5.1 og 5.2. I figur 5.3 viser vi sysselsettingsutviklingen i de bedriftene som overlever. 18

19 Antall Andre 8 Spinoff 6 Innenfor foretak Greenfield oppstart 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år Figur 5.3 Gjennomsnittlig antall sysselsatte blant de bedriftene som overlever Kilde: Sysselsettingsfilene (SSB)/NIFU STEP Vi ser at i det store og hele øker gjennomsnittlig antall sysselsatte i de bedriftene som overlever. Dette virker altså i motsatt retning av det forhold at det stadig blir færre og færre bedrifter blant de overlevende. Når gjennomsnittlig antall sysselsatte i de bedriftene som overlever stadig øker skyldes det i sin tur to forhold som virker i samme retning. Dels er dette fordi det til enhver tid er slik at de bedriftene som ikke overlever i gjennomsnitt er mindre enn de som overlever. Økningen i gjennomsnittlig størrelse er altså delvis en seleksjonseffekt. Men den er ikke utelukkende en seleksjonseffekt, fordi det dessuten er slik at de bedriftene som befinner seg i overlevelsespopulasjonen fra år til år i gjennomsnitt øker sin sysselsetting over tid. Vi ser at gjennomsnittlig antall sysselsatte er høyest i kategorien andre nye, men der er også vekstraten svakest. Greenfield-kategorien har klart lavest gjennomsnittlig antall sysselsatte, men der er vekstraten høyest. Den høyere veksten i gjennomsnittlig antall sysselsatte blant de overlevende i greenfield-kategorien enn i kategorien andre nye mer enn oppveier den lavere overlevelsessannsynligheten, slik at utviklingen i sysselsettingen totalt sett i hver av kategoriene er bedre innenfor greenfield enn innenfor andre nye. Utviklingen i sysselsettingen blant de overlevende er også noe bedre innenfor greenfield enn innenfor spin-offs og nye innenfor eksisterende foretak, men ikke nok til å oppveie den lavere overlevelsessannsynligheten, slik at det totalt sett er de to sistnevnte kategoriene som har den beste utviklingen i sysselsettingen. For å vurdere bidraget som hver av typene nye bedrifter gir til utviklingen av den samlede sysselsettingen må vi imidlertid også se på det absolutte antallet sysselsatte involvert i hver kategori, ikke bare vekstraten innenfor hver kategori. I tabellen nedenfor viser vi gjennomsnittlig antall bedrifter og sysselsatte per år i hver av kategoriene nye bedrifter. 19

20 Tabell 5.2 Gjennomsnittlig antall bedrifter og sysselsatte pr. år innenfor hver av kategoriene nye bedrifter Type ny bedrift Bedrifter Sysselsatte Greenfield Spin-off Andre Innenfor foretak Kilde: Sysselsettingsfilene (SSB)/NIFU STEP Hvert år er det greenfield-kategorien som bidrar med flest sysselsatte innenfor nye bedrifter. Selv om disse bedriftene i gjennomsnitt er langt mindre enn de andre typene nye bedrifter, er det også svært mange flere av dem. I figur 5.4 ser vi på konsekvensene av det ovenstående for utviklingen av andelen av den samlede sysselsettingen i økonomien som de forskjellige kategoriene nye foretak står for. Vi innskrenker oss her til de deler av økonomien som vi har avgrenset ovenfor, dvs. at offentlig forvaltning, utdanning, helsevesen og primærnæringer, er utelukket. Prosent Greenfield Innenfor foretak Andre 4 Spinoff Figur 5.4 Andel av total sysselsetting i bedrifter som er nye Kilde: Sysselsettingsfilene (SSB)/NIFU STEP Vi ser at det er et veldig sprang fra 2001 til 2002 i andelen av sysselsettingen som stammer fra greenfield-bedrifter. Dette skyldes at Statistisk sentralbyrå her endret definisjonen av hva det vil si å være sysselsatt, slik at alt annet like langt flere ble registrert som sysselsatt. Fram til da er utviklingen i andelen av sysselsettingen som greenfield-bedriftene står for svært jevn. Blant bedrifter som er nye siden 1996 er det altså greenfield-kategorien som står for den største delen av sysselsettingen hele veien. Selv om spin-offs og nye innenfor eksisterende foretak har en bedre utvikling i sysselsettingen, er det hvert år så mange nye sysselsatte som 20

21 leveres fra greenfield-kategorien at dette mer enn oppveier den svakere utviklingen i sysselsettingen. Det omvendte mønsteret ser vi tydelig i forholdet mellom kategoriene nye innenfor eksisterende foretak og andre nye. Hvert år kommer det flere sysselsatte fra nye bedrifter innenfor andre-kategorien enn innenfor nye innenfor eksisterende foretak. Imidlertid har nye innenfor eksisterende foretak en klart bedre utvikling i sysselsettingen, slik at etter hvert går sistnevnte kategori forbi andre nye. Fra 2001 og utover er det således blant bedrifter som er nye siden 1996 flere sysselsatte i kategorien nye innenfor eksisterende foretak enn i kategorien andre nye. Bedrifter med forskermedvirkning har høyere sjanse for å overleve Vi skal nå se på overlevelse for nye bedrifter med forskermedvirkning. Vi går fram på samme måte som i kapitlet om overlevelse for de forskjellige kategoriene nye bedrifter ovenfor. Også her ser vi kun på små nye bedrifter, dvs. at vi utelukker nye bedrifter med mer enn 50 sysselsatte. Vi ser i det følgende også kun på nye bedrifter innenfor nye foretak, dvs. at vi utelukker nye bedrifter innenfor eksisterende foretak. Figur 5.5 under viser overlevelsessannsynlighet opptil 9 år for nye bedrifter med forskermedvirkning sammenlignet med bedrifter uten forskermedvirkning. Prosent Med forskermedvirkning Uten forskermedvirkning år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år Figur 5.5 Overlevelsessannsynligheter 1 9 år for nye bedrifter med og uten forskermedvirkning Kilde: Sysselsettingsfilene (SSB)/NIFU STEP På samme måte som ovenfor har vi her kontrollert for oppstartår ved å legge inn dummyvariable for hvert oppstartår i en logistisk regresjonsanalyse. Som ovenfor er predikerte sannsynligheter hele tiden vist for den seneste årgangen. 21

22 Vi ser at nye bedrifter med forskermedvirkning hele veien har en høyere overlevelsessannsynlighet enn nye bedrifter uten forskermedvirkning. År 1 og år 2 er forskjellen ikke statistisk signifikant. År 3 er den signifikant på 5 prosent-nivået, og fra år 4 til år 8 er den signifikant på 1 prosent-nivået. År 9 er den ikke signifikant igjen, men da har vi også bare én årgang å basere oss på, 1996-årgangen, slik at antall enheter med forskermedvirkning bare blir 45. Også her har vi kontrollert for antall sysselsatte ved oppstart. Nye bedrifter med forskermedvirkning er i gjennomsnitt klart større enn nye bedrifter uten forskermedvirkning. Videre har vi sett at overlevelsessannsynligheten øker betydelig med størrelse ved oppstart. Den høyere overlevelsen til nye bedrifter med forskermedvirkning kunne dermed hatt en helt triviell forklaring; jo større bedrift, desto større sjanse for at én av de ansatte var forsker året før. Slik er det imidlertid ikke. Også når vi kontrollerer for størrelse ved oppstart finner vi at nye bedrifter med forskermedvirkning har en statistisk signifikant høyere sannsynlighet for overlevelse enn andre nye bedrifter. Prosent Med forskermedvirkning Uten forskermedvirkning år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år Figur 5.6 Utvikling i sysselsetting, i forhold til sysselsetting i oppstartår, nye bedrifter med og uten forskermedvirkning Kilde: Sysselsettingsfilene (SSB)/NIFU STEP Som ovenfor for de forskjellige kategoriene nye bedrifter ser vi også på utviklingen i sysselsettingen for nye bedrifter med og uten forskermedvirkning, se figur 5.6. Figuren viser også samlet sysselsetting etter x år dividert på samlet sysselsetting i oppstartåret, for henholdsvis nye bedrifter med og nye bedrifter uten forskermedvirkning. Vi ser at nye bedrifter med forskermedvirkning har en bedre utvikling i sysselsettingen enn bedrifter uten forskermedvirkning. Det er imidlertid svært få nye bedrifter med forskermedvirkning, slik at det kvantitative bidraget til den totale sysselsettingen fra disse bedriftene ikke er stort, se figur 5.7. Vi ser at de bedriftene som siden 1996 er startet opp med 22

23 forskermedvirkning i 2005 bare står for drøyt 0,2 prosent av den totale sysselsettingen i økonomien. Prosent 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0, Figur 5.7 Andelen av total sysselsetting i bedrifter som er startet opp med forskermedvirkning Kilde: Sysselsettingsfilene (SSB)/NIFU STEP 6 Entreprenørskap forstått som nyregistreringer Som vi har sett ovenfor er en viktig del av utviklingen i næringslivet etablering av nye foretak. I det følgende presenterer vi data for nyregistreringer av foretak slik disse identifiseres av SSB i Bedrifts- og foretaksregistret. Med nyregistrering menes i denne sammenheng et foretak som formelt registreres som et nytt foretak, og det skjelnes mellom to typer av registreringer, nemlig overdragelser (eierskifte) og nyetablering. Dataene gjelder alle næringer bortsett fra primærnæringene og offentlig forvaltning. Økning i registrering av nye foretak Det har vært en ganske sterk økning i registreringen av nye foretak de siste årene. Mens antallet nyregistreringer var vel i 2001, steg antallet til vel i 2005, hvilket innebærer en økning på totalt 36 prosent. Det har også vært en sterk økning i registreringsraten, dvs. antall nyregistrerte foretak i forhold til den samlede populasjonen av foretak. I 2001 var denne 12,5 prosent, mens den i 2005 hadde økt til 16,0 prosent. I den grad nyregistreringer kan brukes som en indikator for nyskaping, ligger med andre ord nyskapingen på et meget høyt nivå, og den har vært sterkt stigende. 23