Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane"

Transkript

1 Vedlegg 29 - Fortrolig Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane Forfattere Lars Harald Vik Ulf Johansen SINTEF Teknologi og samfunn Anvendt økonomi

2 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: Telefaks: Foretaksregister: NO MVA Rapport Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane EMNEORD: Emneord DATO FORFATTER(E) Lars Harald Vik Ulf Johansen OPPDRAGSGIVER(E) Sogn og Fjordane fylkeskommune OPPDRAGSGIVERS REF. Lars Hustveit ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 8+ vedlegg SAMMENDRAG Overskrift sammendrag UTARBEIDET AV Hovedforfatter SIGNATUR KONTROLLERT AV Kvalitetssikrer SIGNATUR GODKJENT AV Sammendragstekst SIGNATUR Rapportnr ISBN ISBN-nummer GRADERING Fortrolig GRADERING DENNE SIDE Fortrolig av 8

3 Historikk DATO SBESKRIVELSE Skriv versjonsnr Velg dato [Tekst] 2 av 8

4 Innholdsfortegnelse Contents Innledning Kobling mellom PANDA-næringer og videregående fagutdanningsretninger PANDA og videregående utdanningsbakgrunn Fagretning Helse og oppvekst Fagretning Elektro Næringsgruppering og utdanningsnivå Videregående utdanningsbehov Definisjoner Erstatningspersonell Endring i sysselsatte: Sum behov: Sum behov Høy: Naturbruk Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Helse- og oppvekstfag Usikkerhet i beregningene og sammensetningen av fagretninger Oppsummering Om prognoseforutsetningene Kort om næringsøkonomiske prognoser i PANDA modellen Næringenes relative størrelse Eksogent styrte næringer av 8

5 Innledning Oppdragsgiver for denne analysen er Sogn og Fjordane fylkeskommune. Fylkeskommunen ønsker gjennom denne analysen å vite noe om etterspørselen etter videregående fagutdanning i fylket mot Etterspørselen etter videregående fagutdanning, slik det blir definert i dette prosjektet, er i hovedsak basert på en sysselsettingsutvikling innenfor ulike næringer som er gjennomført med modellsystemet PANDA. I tillegg har vi benyttet statistikk fra SSB for å si noe om videregående utdanningsbakgrunn fordelt på ulike næringer. Disse beregningene er tenkt som beslutningsgrunnlag for dimensjonering av fremtidig fagutdanningstilbud i fylket. 2 Kobling mellom PANDA-næringer og videregående fagutdanningsretninger I kapittel redegjøres det for hvordan sysselsettingsframskrivingene er beregnet i PANDA. Videre vil vi fokusere på hvordan man går fra sysselsettingsprognosene i PANDA-næringene til prognoser på etterspørsel etter videregående fagretningene. Fagretningsutdanningene i denne analysen inkluderer: Tabell Videregående fagretninger og antall sysselsatte i fagretningen i fylket i 202 Fagretning Sysselsatte 20 Naturbruk Teknikk og industriell produksjon Elektrofag 555 Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Helse- og oppvekstfag For å komme frem til prognosetall på disse fagretningene må vi koble flere ulike datakilder, samt å aggregere PANDA-næringene til tilhørende fagretning. 2. PANDA og videregående utdanningsbakgrunn I Tabell 2 er det, basert på et forslag fra Sogn og Fjordane fylkeskommune, koblet sysselsatte i PANDAnæringer med tilhørende fagbakgrunn på videregående skole. Det vil ikke være en perfekt match mellom PANDA-næring og tilhørende fagbakgrunn. Bakgrunnen for dette er at mange næringer har sysselsatte med flere ulike videregående fagretninger. Det er en feilkilde som denne analysen ikke klarer å fange opp. Kategori 7 er sysselsatte som ligger innenfor fagretningen Helse- og oppvekstfag. Det blir spesielt tatt hensyn til denne fagkategorien i beregningene (se 2.2), fordi fagretningen er linket sammen med næringen kommunal tjenesteyting som inneholder mange ulike yrker. Kategorien Elektrofag justeres også noe, mer om dette i kap Kategori 8, Andre i Tabell 2 er sysselsatte som vi ikke anser som sysselsatte med yrkesfaglig videregående utdanningsbakgrunn. PANDA: Plan og Analysesystem for Demografi og Arbeidsmarked. Modellsystemet driftes og utvikles av SINTEF Teknologi og Samfunn for PANDA-gruppen, som er et konsortium av fylkeskommuner og Kommunal- og regionaldepartementet i Norge 4 av 8

6 Tabell 2 Overgang fra PANDA-næringer til videregående utdanningsbakgrunn Panda Panda navn Kategori Utdanningskategori Jordbruk Naturbruk 2 Skogbruk Naturbruk 3 Fiske og fangst Naturbruk 4 Fiskeoppdrett Naturbruk 5 Olje- og gassutvinning, rørtransport 2 Teknikk og industriell produksjon 6 Bryting av kull og torv 2 Teknikk og industriell produksjon 7 Bryting av malm 2 Teknikk og industriell produksjon 8 Bergverksdrift ellers 2 Teknikk og industriell produksjon 9 Fiskeforedling 2 Teknikk og industriell produksjon 0 Næringsmiddelindustri 5 Restaurant- og matfag Drikkevare- og tobakksindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 2 Tekstilindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 3 Bekledningsindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 4 Lær- og lærvareindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 5 Trelast- og trevareindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 6 Treforedling 2 Teknikk og industriell produksjon 7 Forlag og grafisk industri 2 Teknikk og industriell produksjon 8 Produksjon av kjemiske råvarer 2 Teknikk og industriell produksjon 9 Produksjon av kjemisk-tekniske produkter 2 Teknikk og industriell produksjon 20 Raffinering av jordolje (og kullprodukter) 2 Teknikk og industriell produksjon 2 Gummivare- og plastindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 22 Keramisk industri 2 Teknikk og industriell produksjon 23 Glass- og glassvareindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 24 Mineralsk industri 2 Teknikk og industriell produksjon 25 Jern- og stålindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 26 Ikke-jernholdig metallindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 27 Metallvareindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 28 Maskinvareindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 29 Elektrovareindustri 3 Elektrofag 30 Produksjon av instrumenter og teknisk utstyr 2 Teknikk og industriell produksjon 3 Bygging av fartøy og oljeplattformer 2 Teknikk og industriell produksjon 32 Transportmiddelindustri ellers 2 Teknikk og industriell produksjon 33 Møbelindustri 2 Teknikk og industriell produksjon 34 Annen industriproduksjon 2 Teknikk og industriell produksjon 35 Kraft og vannforsyning 3 Elektrofag 36 Bygge- og anleggsvirksomhet 4 Bygg- og anleggsteknikk 37 Reparasjon av motorkjøretøy og husholdningsmaskiner 2 Teknikk og industriell produksjon 38 Varehandel 6 Service og samferdsel 39 Hotell og restaurantvirksomhet 5 Restaurant- og matfag 40 Utenriks sjøfart 6 Service og samferdsel 4 Innenriks sjøfart 6 Service og samferdsel 42 Land- og lufttransport 6 Service og samferdsel 43 Post og telekommunikasjoner 6 Service og samferdsel 44 Finansiell tjenesteyting 8 Andre 45 Eiendomsdrift 4 Bygg- og anleggsteknikk 46 Forretningsmessig tjenesteyting 8 Andre 47 Forskning og utviklingsarbeid 8 Andre 48 Privat tjenesteyting 8 Andre 49 Kommunal tjenesteyting 7 Helse- og oppvekstfag 50 Statlig tjenesteyting 8 Andre 5 av 8

7 2.2 Fagretning Helse- og oppvekst Fagutdanningen Helse og oppvekst hentes ut fra PANDA-næringen kommunal tjenesteyting. Tabell 3 viser hvilke detaljerte næringer innenfor kommunal tjenesteyting som kan kobles mot den videregående fagutdanningen "Helse og oppvekst". Når man summerer antall sysselsatte i Sogn og Fjordane innenfor disse næringene i 202 får man 6322 sysselsatte. Antall sysselsatte i sum i kommunal tjenesteyting i 20 var på 3954 sysselsatte. De sysselsatte som kan knyttes opp mot "Helse og oppvekst" som fagutdanning utgjør ca. 45 % av sum sysselsatte i kommunal tjenesteyting. Vi benytter denne andelen når vi beregner utdanningsbehovet for fagretningen "Helse og oppvekst". Tabell 3 Underkategorier i kommunal tjenesteyting som faller innenfor Helse og oppvekst NACE5 Navn Hjemmesykepleie Somatiske sykehjem Avlastningsboliger/-institusjoner Institusjoner innen barne- og ungdomsvern Omsorgsinstitusjoner ellers 88 0 Hjemmehjelp Dagsentra/aktivitetssentra for eldre og funksjonshemmede Eldresentre 88 9 Barnehager Skolefritidsordninger Fritidsklubber for barn og ungdom 2.3 Fagretning Elektro I utgangspunktet så er denne fagretningen definert av næringene i Tabell 2. Denne definisjonen hadde en manglende næringsgruppe, elektrisk installasjonsarbeid. De sysselsatte som arbeidet under denne kategorien lå under Bygg- og anleggsteknikk. De 742 personene som jobber innenfor denne næringsgruppen flyttes fra Bygg- og anlegg til Elektro. 6 av 8

8 Utdanningsnivå i alt Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskoleutdanning Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Videregående Videregående + Grunnskole 3 Næringsgruppering og utdanningsnivå Tabell 4 viser hvordan utdanningsnivå varierer innenfor næringer. Ved hjelp av denne tabellen kan man si noe om hvor stor andel av de sysselsatte innenfor en næring som kan forventes å ha kun videregående utdanningsbakgrunn. Selv om denne tabellen viser utdanningsnivået for alle sysselsatte i Norge, mener vi at den kan benyttes i denne analysen. Denne tabellen benyttes derfor som en forutsetning for koblingen mellom fagretning og andel med videregående utdanning. Det er heller ikke en-til-en-forhold mellom fagretningene i Tabell og næringene i Tabell 4. Her har vi skjønnsmessig valgt den næringen som passer best med den aktuelle fagretningen. I beregningene benyttes andelen med videregående fagutdanning. I tillegg benyttes andelen med videregående pluss de som har kun grunnskoleutdanning. Dette fordi det på sikt vil være kun et fåtall med kun grunnskole som utdanningsbakgrunn. Dette betyr igjen at sysselsatte med grunnskoleutdanning innenfor næringen må byttes ut med sysselsatte med videregående utdanningsbakgrunn. Tabell 4 Næringsgruppering og utdanningsbakgrunn (tall er i 000 sysselsatte, kilde SSB) Næringskategori Alle næringer % 62 % 0-03 Jordbruk, skogbruk og fiske % 85 % Bergverksdrift mv., industri, elektrisitet, vann og renovasjon % 75 % 4-43 Bygge- og anleggsvirksomhet % 89 % Varehandel, motorvognreparasjoner % 83 % Transport og lagring % 82 % Overnattings- og serveringsvirksomhet % 88 % Informasjon og kommunikasjon % 4 % Finansiering og forsikring % 47 % Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift % 53 % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring % 44 % 85 Undervisning % 24 % Helse- og sosialtjenester % 52 % Personlig tjenesteyting % 63 % 00 Uoppgitt % 00 % 7 av 8

9 4 Videregående utdanningsbehov I dette kapittelet går vi gjennom de beregnede tallene for etterspørselen etter de ulike fagretningene. Disse beregningene er basert på forutsetningene vi har gjort rede for i kapittel 2, 3 og sysselsettingsprognosene med PANDA-modellen (se kap. 6 for forutsetningene). Det som i hovedsak driver disse beregningene vil være sysselsettingstallene som vi har beregnet i PANDA. 4. Definisjoner Når vi går gjennom de ulike fagretningene presenterer vi fire ulike variabler over perioden for alle fagretningene. Disse er som følger: Erstatningspersonell, Endring i sysselsatte, Sum behov og Sum behov høy. 4.. Erstatningspersonell Det forutsettes her at alle sysselsatte står i arbeid over 45 år. Vi forutsetter også en jevn aldersfordeling av alle sysselsatte innenfor næringen. For hvert år vil da /45-del av antall sysselsatte innenfor næringen forsvinne ut av arbeidslivet. Kombinert med videregående andelen innenfor næringen, får vi det som vi kaller erstatningspersonell Endring i sysselsatte: Dette er vekst i antall sysselsatte med videregående fagutdanningsbakgrunn. For hvert år mellom 202 og 2030 har vi sett på hvor stor veksten er innenfor fagretningen Sum behov: Dette er summen av erstatningspersonell og endring i sysselsatte med videregående fagutdanningsretning. Dette vil være det estimerte behovet man kommer frem til innenfor fagretningen Sum behov Høy: I denne beregningen legger vi til grunn at de med grunnskoleutdannelse også må erstattes med personer med videregående utdanningsbakgrunn (se nivåene i siste kolonne i Tabell 4). Disse beregningene vil da ligge litt over beregningene hvor vi kun inkluderer videregående andelen. 8 av 8

10 4.2 Naturbruk Figur Fagretning Naturbruk Naturbruk inneholder PANDA-næringene: Jordbruk, Skogbruk, Fiske og fangst og Fiskeoppdrett Nedgangen er hovedsakelig drevet av nedgangen i sysselsatte i jordbruket På lang sikt ligger behovet rundt 30 personer i året 4.3 Teknikk og industriell produksjon Figur 2 Fagretning Teknikk og industriell produksjon Denne fagretningen består av mange næringer, se Tabell 2 Spesielt stor nedgang i sysselsatte innenfor Ikke-jernholdig metallindustri På lang sikt vil behovet ligge på rundt 80 personer 9 av 8

11 4.4 Elektrofag Figur 3 Fagretning Elektrofag Denne fagretningen består av PANDA-næringene: Elektrovareindustri og Kraft- og vannforsyning og en del av Bygg og anleggsvirksomhetsnæringen På lang sikt vil utdanningsbehovet ligge på rundt 30 personer 4.5 Bygg- og anleggsteknikk Figur 4 Fagretning Bygg- og anleggsteknikk Denne fagretningen består av kun PANDA-næringene: Bygg og anleggsvirksomhet og Eiendomsdrift. På lang sikt vil det være et utdanningsbehov på 70 personer 0 av 8

12 4.6 Restaurant- og matfag Figur 5 Fagretning Restaurant- og matfag Denne fagretningen består av PANDA-næringene: Hotell og restaurantvirksomhet og Næringsmiddelindustri Det forventes en reduksjon i antall sysselsatte i Hotell- og restaurantvirksomhet Behovet for denne utdanningsretningen vil ligge på ca. 30 personer i året 4.7 Service og samferdsel Figur 6 Fagretning Service og samferdsel Denne fagretningen består av PANDA-næringene: Varehandel, Utenriks sjøfart, Innenriks sjøfart, Land- og lufttransport og Post og telekommunikasjon. Sysselsettingsveksten er spesielt drevet av flere sysselsatte innenfor næringen Land- og lufttransport og Varehandel Stor forskjell på estimert behov og høyt behov. Årsaken er at mange innenfor varehandel kun har grunnskole utdanning. av 8

13 Behovet for denne utdanningsretningen vil ligge på ca. 50 personer i året 4.8 Helse- og oppvekstfag Figur 7 Fagretning Helse- og oppvekst Denne fagretningen består av PANDA-næringen kommunal tjenesteyting. Den aktuelle delen av kommunal tjenesteyting som knyttes opp mot Helse og oppvekstfag blir beskrevet i kap Kommunal tjenesteyting forventes å vokse, av den grunn forventer vi også en vekst innenfor Helseog oppvekstdelen av denne næringen. Behovet for denne utdanningsretningen vil ligge på ca. 00 personer i året 4.9 Usikkerhet i beregningene og sammensetningen av fagretninger Etterspørselsberegningene etter de ulike fagretningene påvirkes hovedsakelig av forventet sysselsettingsutvikling i de ulike næringene. Det vil også være slik at flere av de fagretningene vi har satt sammen egentlig har sysselsatte med en annen videregående fagutdanning. Grunnen til dette er at de ikke finnes næringsinndelinger som passer sammen med fagretninger på videregående utdanning. De retningene som er satt sammen og tilhørende næringer er basert på skjønn, derfor bør noen av disse sees i sammenheng. F.eks. bør man forvente at mange innenfor teknikk og industriell produksjon egentlig har elektro som fagbakgrunn. Det vil også være slik at resultatene blir mer usikre jo lavere geografisk nivå tallene presenteres. I dette notatet blir resultatene presentert på fylkesnivå, men i vedlagte excel-beregninger gis det også resultater på bo- og arbeidsmarkedsregionene innenfor fylket. 2 av 8

14 5 Oppsummering I denne analysen er det beregnet etterspørsel etter videregående fagutdanningsretningene: Naturbruk, Teknikk og industriell produksjon, Elektrofag, Bygg- og anleggsteknikk, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Helse- og oppvekstfag. Beregningene for de ulike fagretningene skal danne grunnlaget for dimensjonering av videregående fagtilbud mot Figur 8 viser man kan forvente vekst innenfor noen fagretninger og fall for andre. Teknikk og industriell produksjon, Bygg- og anleggsteknikk, Service- og samferdsel og Helse- og oppvekstfag er alle fagretninger man forventer vekst innenfor. Elektrofag blir på samme nivå i 202 og Mens for Naturbruk og Restaurant- og matfag er det en reduksjon i det forventede behovet. Figur 8 Etterspørsel etter de ulike videregående fagretningene i 202 og 2020, normal behov 3 av 8

15 6 Om prognoseforutsetningene 6. Kort om næringsøkonomiske prognoser i PANDA modellen PANDA-modellen bruker data fra MODAG som utgangspunkt for den fremtidige utviklingen innenfor ulike næringer i økonomien. Utviklingsbanene i MODAG er på nasjonalt nivå. En antar at lokal vekst i eksport følger de samme vekstbaner som i MODAG. Det betyr imidlertid ikke at sysselsettingsveksten i et fylke blir den samme som det MODAG gir nasjonalt. PANDA modellen tar hensyn til at næringsstruktur er ulik mellom ulike fylker, og PANDA modellen tar hensyn til at underleveransemønstret er forskjellig i forskjellige fylker. Dette gir regionale fremtidige utviklingsbaner/prognoser. Figur 9 Sysselsettingsvekst MODAG nasjonalt og PANDA for Sogn og Fjordane Som man ser fra figuren ovenfor har sysselsettingsveksten i Sogn og Fjordane vært lavere enn utviklingen i landet (med unntak av i 2003 og 200). Siste MODAG-prognose gir dermed en sysselsettingsutvikling for landet som helhet som er bedre enn det våre prognoser med PANDA gir for Sogn og Fjordane. De prognoser som er beregnet med PANDA forutsetter med at utviklingen (og næringsstrukturen) i Sogn og Fjordane er omtrent på nivå med det de historisk har vært. Kun for noen enkeltnæringer har man vurdert det slik at veksten ikke bestemmes av regionale forhold (leveranser), men av nasjonale rammer. 4 av 8

16 49 Kommunal tjenesteyting 38 Varehandel 50 Statlig tjenesteyting 36 Bygge- og anleggsvirksomhet 48 Privat tjenesteyting Jordbruk 46 Forretningsmessig tjenesteyting 42 Land- og lufttransport 39 Hotell og restaurantvirksomhet 0 Næringsmiddelindustri 4 Innenriks sjøfart 26 Ikke-jernholdig metallindustri 3 Bygging av fartøy og oljeplattformer 35 Kraft og vannforsyning 9 Fiskeforedling 27 Metallvareindustri 44 Finansiell tjenesteyting 37 Rep. av motorkj. og husholdningsm. 5 Trelast- og trevareindustri 3 Fiske og fangst 28 Maskinvareindustri 43 Post og telekommunikasjoner 45 Eiendomsdrift 8 Produksjon av kjemiske råvarer 4 Fiskeoppdrett 7 Forlag og grafisk industri 24 Mineralsk industri 33 Møbelindustri 2 Tekstilindustri 8 Bergverksdrift ellers 5 Olje- og gassutvinning, rørtransport 2 Gummivare- og plastindustri Drikkevare- og tobakksindustri 3 Bekledningsindustri 2 Skogbruk 32 Transportmiddelindustri ellers 40 Utenriks sjøfart 47 Forskning og utviklingsarbeid 29 Elektrovareindustri 34 Annen industriproduksjon 25 Jern- og stålindustri 6 Treforedling 30 Produksjon av instrumenter og teknisk utstyr 4 Lær- og lærvareindustri 22 Keramisk industri 6.2 Næringenes relative størrelse I 202 var over /3 av sysselsettingen i Sogn og Fjordane innenfor kommunal sektor og varehandel. Over halvparten var sysselsatt innenfor de fire næringene kommunal og statlig tjenesteyting, varehandel samt bygg og anlegg Sysselsatte Sogn og Fjordane Figur 0 Sysselsetting Sogn og Fjordane etter PANDA næringer I figuren ovenfor er næringene i PANDA-modellen sortert etter størrelsen på sysselsettingen i Sogn og Fjordane. Fra grafen ser man at det er to knekkpunkt. Den ene er ved varehandel, den andre er ved næringsmiddelindustri. I en prognose vil man måtte være nøye med beregningene av de største næringene, og de knekkpunkt man ser fra en slik graf utgjør en grov visuell indikasjon på hvilke næringer som bør håndteres mer inngående. Prognoseforutsetningene for næringsmiddelindustrien, og næringer som er større enn denne, bør undersøkes nærmere. 5 av 8

17 6.3 Eksogent styrte næringer I PANDA velger man ofte å kjøre noen næringer eksogent. Det vil si at disse næringene påvirkes ikke av resten av næringslivet i fylket (men vil ha effekt på resten av næringslivet ved at resten av næringslivet leverer varer og tjenester til næringen som er styrt eksogent). Hvilke næringer man velger å styre eksogent varierer noe fra fylke til fylke ut fra næringens sammensetning. I en første kjøring for Sogn og Fjordane valgte man å kjøre følgende næringer eksogent, med følgende begrunnelser: Jordbruk konsesjonsbestemmelser påvirker utviklingen i tillegg til lokal etterspørsel Skogbruk få (under 00) sysselsatte og i praksis en del av jordbruket Fiske og fangst - konsesjonsbestemmelser påvirker utviklingen i tillegg til lokal etterspørsel Fiskeoppdrett - konsesjonsbestemmelser påvirker utviklingen i tillegg til lokal etterspørsel Fiskeforedling mer påvirket av eksportmarked enn lokalt næringsliv Treforedling få (kun 3) sysselsatte og i praksis en del av skogbruk/jordbruk Produksjon av kjemiske råvarer antas tett knyttet til ikke-jernholdig metallindustri Produksjon av kjemisk tekniske produkter ingen sysselsatte Raffinering av jordolje (og kullprodukter) ingen sysselsatte Jern og stålindustri antatt tett knyttet til annen metallindustri samt bygging av fartøy osv. Ikke-jernholdig metallindustri produksjon (aluminium) påvirket av eksport og strømpriser Bygging av fartøy og oljeplattformer konjunkturfølsom, påvirket av bl.a. aktivitet på norsk sokkel Kraft og vannforsyning styrt av konsesjonsbestemmelser. Sysselsettingsprognosene for denne næringen er justert. I utgangspunktet fikk vi en sterk nedgang i denne næringen som ikke gjenspeiler historisk utvikling. Vi har lagt til grunn at denne næringen blir på ca. samme nivå som den er i dag. Utenriks sjøfart mest avhengig av internasjonale konjunkturer Kommunal tjenesteyting styrt av nasjonale rammer og overføringer basert på bl.a. demografi Statlig tjenesteyting styrt av nasjonale rammer Når en næring styres eksogent vil veksten i denne næringen være som for nasjonale prognoser beregnet med SSBs MODAG modell. Her kan det være forskjeller mellom fylkene som ikke er fanget opp, og som man derfor må korrigere manuellt. 2 Dersom man sammenligner en trendbasert vekstrate med den vekstraten PANDA gir får man følgende forskjeller: Næring Sysselsatte Prosentandel Sum prosentandel Vekstrate trend Vekstrate i PANDA (20-2) ukorrigert prognose 49 Kommunal tjenesteyting ,8 25,8 5,6 2,0 38 Varehandel ,9 36,7 0,0 2,0 50 Statlig tjenesteyting ,3 45,0 0,0,8 36 Bygge- og anleggsvirksomhet 498 7,8 52,8,2-0,9 48 Privat tjenesteyting ,6 59,4 2,4,0 Jordbruk ,2 64,6-2,8-0,9 46 Forretningsmessig tjenesteyting ,6 69,2 2,4 3,2 42 Land- og lufttransport 233 4,3 73,5 0,6,2 39 Hotell og restaurantvirksomhet 690 3, 76,6 0,0 0,4 0 Næringsmiddelindustri 099 2,0 78,7 0,5, 2 Prosedyrer for automatisk korreksjon er under utarbeidelse ved SINTEF Anvendt Økonomi, men det å finne robuste prosedyrer som gir gode resultater for alle næringer og fylker har vist seg å være noe krevende. 6 av 8

18 sysselsatte 4 Innenriks sjøfart 050,9 80,6 0,0 0,5 26 Ikke-jernholdig metallindustri 96,7 82,3 0,0-2,0 I tabellen ovenfor har man tatt med de 2 største næringene i Sogn og Fjordane. Til sammen utgjør de 82,3 % av sysselsettingen. Næringer som er styrt eksogent markert med fet skrift. Dersom man ser på avvik i sysselsetting mellom hva PANDA gir og hva man ser ut fra trend så utgjør avviket over 50 personer for de 6 største næringene i første prognose år. Prognose og historikk for de 6 største næringene kan ses fra grafen nedenfor: Sysselsetting i store næringer i Sogn og Fjordane historikk og prognose Kommunal tjenesteyting 38 Varehandel 50 Statlig tjenesteyting 36 Bygge- og anleggsvirksomhet 48 Privat tjenesteyting Jordbruk Figur Sysselsettingsutvikling i Sogn og Fjordane år Figuren ovenfor viser et sprang fra 2007 til 2008 i kommunal tjenesteyting og privat tjenesteyting. Mye av dette er forårsaket av definisjonsmessige endringer ved omlegging til ny standard for næringsklassifisering. Denne nye standarden medførte spesielt store endringer innenfor klassifikasjon av ulike former for tjenesteyting med bl.a. en omklassifisering av tjenester mellom kommunal tjenesteyting og privat tjenesteyting. I 2002 hadde man en overføring av sykehus fra fylkeskommunal til statlig sektor, noe som gir den store veksten i statlig sektor fra 200 til Ser man kommunal og privat tjenesteyting under ett i perioden så gir PANDA en noe høyere vekst enn det man har hatt som trend i perioden , men ser man hver enkelt sektor hver for seg fremstår det som om PANDA gir en noe lavere vekst enn det man har hatt som trend i hver enkelt sektor (dette er forårsaket av at næringene har ulik størrelse og ulik vekst). Usikkerhet rundt hvorvidt ulike tjenester leveres som kommunal eller privat tjenesteyting gjør at vi velger å ikke justere veksten i kommunal sektor, og lar veksten i privat tjenesteyting bestemmes i PANDA av utviklingen i resten av næringslivet. Gitt at statlig tjenesteyting styres sentralt er det liten grunn til å justere veksten i statlig tjenesteyting. Vekstraten i jordbruket har historisk sett vært sterkt negativt i Sogn og Fjordane slik som i resten av landet, og i perioden i har reduksjonen i sysselsettingen i Sogn og Fjordane ikke vært eksepsjonelt høy sett i forhold til utviklingen i andre fylkeskommuner. Å benytte en nasjonal verdi (slik som det data fra 7 av 8

19 MODAG gir) virker ikke urimelig, selv om man i de nærmeste år vil kunne få en raskere reduksjon i sysselsettingen innenfor jordbruk enn det prognosene her gir. Vi velger derfor å ikke foreta noen korreksjoner i vekstratene for eksogent styrte sektorer, men en bør da være oppmerksom på: Kommunal og privat tjenesteyting bør betraktes under ett noen tjenester (pleie, helse og omsorgstjenester) kan enten leveres som kommunal eller privat tjenesteyting Sysselsettingsutviklingen i jordbruket kan bli noe svakere enn det som PANDA modellen (dvs. MODAG) gir, i det minste i de nærmeste årene 8 av 8

20 Teknologi for et bedre samfunn

Landbrukets betydning for den økonomiske utvikling i Trøndelag. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 18

Landbrukets betydning for den økonomiske utvikling i Trøndelag. Knut Ingar Westeren. Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 18 Rapport Landbrukets betydning for den økonomiske utvikling i Trøndelag Knut Ingar Westeren Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 18 Steinkjer 2004 Landbrukets betydning for den økonomiske utvikling i Trøndelag

Detaljer

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD Tromsøstatistikk Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD 1. Sysselsetting 2008-2015... 2 2. Sysselsatte etter næring, prosentvis fordeling 2015... 5 3. Sysselsatte etter næring 2008-2015...

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.

Detaljer

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Bilde: Kjøllefjord Samplan feltarbeid Deltagere: Ellen Foslie Arne Kringlen Sissel Landsnes Kristin Nordli Kjell Rennesund Trond Aarseth Anders Aasheim Demografi

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Buskerud

Bedriftsundersøkelsen Buskerud 2017 Bedriftsundersøkelsen Buskerud NAV Buskerud April 2017 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene i årets bedriftsundersøkelse for Buskerud viser følgende: Mangelen på arbeidskraft er estimert til

Detaljer

Notat for utarbeiding av prognose for fremtidig næringsareal til plasskrevende næringer i Trondheimsregionen

Notat for utarbeiding av prognose for fremtidig næringsareal til plasskrevende næringer i Trondheimsregionen Notat for utarbeiding av prognose for fremtidig næringsareal til plasskrevende næringer i Trondheimsregionen Joakim Dalen, Byplankontoret, Trondheim kommune 03.01.2014. Formålet med dette notatet er å

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Vedlegg 1. Tabeller. NIBR-rapport 2004:8

Vedlegg 1. Tabeller. NIBR-rapport 2004:8 329 Vedlegg 1 Tabeller 330 330 Vedleggstabell 1 Regioninndeling og statistiske kjennetegn ved Innlandet Kilde: SSB, PANDA og KRDs hjemmesider Innbyggere Andel innb. Innbyggere Sysselatte 4.kvart. 2002

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Østfold. 27. april 2017 // NAV Østfold

Bedriftsundersøkelsen Østfold. 27. april 2017 // NAV Østfold Bedriftsundersøkelsen 2017 Østfold 27. april 2017 // NAV Østfold Bedriftsundersøkelsen 2017 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV «Bedrift» i NAVs undersøkelsen defineres som en offentlig eller

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk

Detaljer

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD Erfaringsseminar 2017 Askim, Sarpsborg, Moss ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD 31.5, 7. og 8.6.2017 Hege Aatangen Arbeidsmarkedet i Norge Arbeidsledigheten er i dag 2,6 %, bruttoledigheten er 3,3 % 93 100 mennesker

Detaljer

NAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme

NAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme NAV i Sør- og Nord-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 201 viser: Trøndersk optimisme Agenda Hovedfunnene Sysselsetting i Trøndelag Pendling Forventninger etter næring Forventning etter regioner Rekrutteringsproblemer

Detaljer

NAV Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2015

NAV Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2015 NAV Sør-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 2015 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2015 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Industriutvikling i Gudbrandsdalen

Industriutvikling i Gudbrandsdalen ØF-notat 03/2013 Industriutvikling i Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes og Svein Erik Hagen ØF-notat 03/2013 Industriutvikling i Gudbrandsdalen av Per Kristian Alnes og Svein Erik Hagen Tittel: Forfatter:

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Buskerud. Side 1 av 5

Bedriftsundersøkelsen Buskerud. Side 1 av 5 Bedriftsundersøkelsen 2015 Buskerud Side 1 av 5 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene i årets bedriftsundersøkelse for Buskerud viser følgende: Mangelen på arbeidskraft er estimert til 950, 450 færre

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

NAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014

NAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014 NAV Sør-Trøndelag, 27. mai 2014 Bedriftsundersøkelsen 2014 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2014 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 5 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Vestlandet i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 5 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse FHF Havbruk: Samling 13.-14. oktober 2015, Scandic Hotell Gardermoen Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi Bull-Berg, SINTEF Teknologi og samfunn Teknologi

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

III NAVs BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2016 NAV I TRØNDELAG, FELLES BEDRIFTSUNDERSØKELSE FOR TRØNDELAGSFYLKENE

III NAVs BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2016 NAV I TRØNDELAG, FELLES BEDRIFTSUNDERSØKELSE FOR TRØNDELAGSFYLKENE III NAVs BEDRIFTSUNDERSØKELSE 2016 NAV I TRØNDELAG, FELLES BEDRIFTSUNDERSØKELSE FOR TRØNDELAGSFYLKENE OM BEDRIFTSUNDERSØKELSEN ANALYSEDESIGN BEDRIFTENE ARBEIDSMARKEDSREGIONER FUNN OG RESULTATER FORVENTNINGER

Detaljer

Gruppering av næringer i nasjonalregnskapet -kobling til Standard for næringsgruppering (SN2002)

Gruppering av næringer i nasjonalregnskapet -kobling til Standard for næringsgruppering (SN2002) Gruppering av næringer i nasjonalregnskapet -kobling til **** JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 010 Jordbruk 01.1+01.2+01.3 014 Tjenester tilknyttet jordbruk 01.4 015 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet

Detaljer

Panda som verktøy for konsekvensanalyser

Panda som verktøy for konsekvensanalyser Brukerseminar Rica Bakklandet 24.-25. nov. 2011 Arne Stokka Panda som verktøy for konsekvensanalyser 1 Styrken ved Panda er konsekvensanalyser Kan simulere konsekvenser i form av endringer i produksjon

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Juni 2016 Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2016 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 72 prosent, 976 bedrifter Belyser

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Resultater Bedriftsundersøkelsen 2016

Resultater Bedriftsundersøkelsen 2016 Resultater Bedriftsundersøkelsen 2016 1. SAMMENDRAG Et sammendrag av resultatene fra årets bedriftsundersøkelse viser for Vest-Agder følgende: Hovedtrekk: - 19 prosent av bedriftene forventer oppgang i

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Saksframlegg Vår dato

Saksframlegg Vår dato Saksframlegg Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jens-Petter Hagen, tlf. +47 23063107 Til Fra Forbundsstyret Administrasjonen Økonomisk og politisk rapport februar 2010 Arbeidsmarkedet. Færre

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. 82/39 6. desember 1982. side 1 1

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. 82/39 6. desember 1982. side 1 1 Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA 82/39 6. desember 1982 ARBEIDSTAKERSTATISTIKK Rapport om resultater av års 1981 INNHOLD 410 GjennomfOring......... 1.1. Bakgrunn 1.2. Utgangspunkt.... 1.3. Datamaterialet

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 2. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 2. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2009 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland

Bedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland Bedriftsundersøkelsen for 2015 i Oppland NAVs samfunnsoppdrag Vår oppgave er å bistå personer på veien til arbeid, samt å hjelpe virksomhetene med å rekruttere arbeidskraft For å lykkes med dette er det

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for 2014 i Oppland

Bedriftsundersøkelsen for 2014 i Oppland Bedriftsundersøkelsen for 2014 i Oppland NAVs samfunnsoppdrag Vår oppgave er å bistå personer på veien til arbeid, samt å hjelpe virksomhetene med å rekruttere arbeidskraft For å lykkes med dette er det

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

BEDRIFTSUNDERSØKELSEN NAV Aust-Agder 2012

BEDRIFTSUNDERSØKELSEN NAV Aust-Agder 2012 BEDRIFTSUNDERSØKELSEN NAV Aust-Agder 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 1 2. Hovedresultater... 2 Sysselsettingsforventninger... 2 Rekrutteringsproblemer... 3 Mangel på arbeidskraft... 5 3. Begrepsavklaringer...

Detaljer

Kunnskap om fremtidige kompetansebehov. Utvalgsleder Steinar Holden

Kunnskap om fremtidige kompetansebehov. Utvalgsleder Steinar Holden Kunnskap om fremtidige kompetansebehov Utvalgsleder Steinar Holden Særlig utsatt: Regnskapsførere, maskinoperatører, selgere, butikkansatte, resepsjonister, forsikringsog finansmedarbeidere Minst utsatt:

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Bedriftsundersøkelse Troms 2016

Bedriftsundersøkelse Troms 2016 Bedriftsundersøkelse Troms 201 Foto: Yngve Olsen Sæbbe Innhold: Forord... 2 Om NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Sammendrag... 3 Sysselsettingen det kommende året... Bransjenes forventninger om sysselsetting...

Detaljer

FoU og innovasjon i norsk næringsliv

FoU og innovasjon i norsk næringsliv FoU og innovasjon i norsk næringsliv Frank Foyn, frf@ssb.no Indikatorrapportens lanseringsseminar 19.10.2016 1 19.10.2016. Næringslivet og FoU Målet for næringslivet er lønnsomhet/avkastning, ikke FoU

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2009 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Omstilling i makro: Balansen mellom det vi er og det vi skal bli. Christine Meyer Vårkonferansen 31. mai 2016

Omstilling i makro: Balansen mellom det vi er og det vi skal bli. Christine Meyer Vårkonferansen 31. mai 2016 Omstilling i makro: Balansen mellom det vi er og det vi skal bli Christine Meyer Vårkonferansen 31. mai 2016 1 Balanse mellom nåtid og fremtid 2 Tilgang og avgang blant lønnstakere Årlig endring i antall

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 1. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 2014

Bedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 2014 // NAV Aust-Agder Bedriftsundersøkelsen i Aust-Agder for 214 // Fagkompetanse - viktigere enn noen gang INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Hovedresultater... 4 Sysselsettingsforventninger... 4 Rekrutteringsproblemer...

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Bedriftsundersøkelse Troms 2017

Bedriftsundersøkelse Troms 2017 Bedriftsundersøkelse Troms 17 Foto: Yngve Olsen Sæbbe Innhold: Forord... 2 Om NAVs bedriftsundersøkelse... 3 Sammendrag... 3 Sysselsettingen det kommende året... 4 Bransjenes forventninger om sysselsetting...

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

2. kvartal 2012 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2012 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2012 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2013 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

2. kvartal 2011 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2011 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2011 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

2. kvartal 2010 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2010 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2010 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,6 6,6 6,6 6,6 6,9 4,4 2002 Vardø 6,8 5,1 7,2 5,4 7,6 40,3 2003 Vadsø 6,2 7,4 5,7 5,3 5,7 8,4 2004 Hammerfest 7,9 7,5 6,5 6,7 7,3 7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,2 6,7 6,3 6,4 6,7 4,2 2002 Vardø 7,1 6,2 6,0 5,6 7,6 35,3 2003 Vadsø 5,8 6,5 5,8 4,6 5,9 29,4 2004 Hammerfest 7,4 7,1 6,2 7,0 6,5-7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2013 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Verdiskapingsanalyser for Agder

Verdiskapingsanalyser for Agder Prosjektrapport nr. 31/2002 Verdiskapingsanalyser for Agder Kenneth Andresen, Jørn A Cruickshank, Rune Jamt, Nina Jentoft og Arild Vangstad Tittel Forfattere Verdiskapingsanalyse for Agder Kenneth Andresen,

Detaljer

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal 7,2 7,0 6,5 7,1 6,9-3,0 2002 Vardø 6,2 6,9 6,3 6,3 7,4 18,1 2003 Vadsø 5,9 6,3 6,0 5,9 6,1 3,9 2004 Hammerfest 6,8 7,9

Detaljer

Utvikling i sykefraværet, 2. kvartal 2013

Utvikling i sykefraværet, 2. kvartal 2013 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Utvikling i sykefraværet, 2013 Skrevet av Helene Ytteborg (helene.ytteborg@nav.no), 19.09.2013 Utvikling i sykefraværet I andre var det

Detaljer

NAVs bedriftsundersøkelse i Oslo

NAVs bedriftsundersøkelse i Oslo NAVs bedriftsundersøkelse i Oslo - 2017 Av: Jon Otnes, Magnus Rynning Nielsen og Nevjard Guttormsen HOVEDKONKLUSJONER Årets bedriftsundersøkelse viser at 26 prosent av bedriftene i Oslo forventer å øke

Detaljer

Trendalternativet Befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling

Trendalternativet Befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling Trendalternativet Befolkningsutvikling og sysselsettingsutvikling Hvordan lage en TRENDPROGNOSE som grunnlag for regionalplan Fra et oppdrag for Vestfold Fylkeskommune i oppdraget Regional plan for bærekraftig

Detaljer

Verdiskaping i Buskerud

Verdiskaping i Buskerud Kunnskapsgrunnlag til næringsplanarbeidet Notat oversendt styringsgruppen mai 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2013 Innhold 1. HVA MENES MED VERDISKAPING?... 4 1.1 Hva legger man i

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sør-Norge i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag NAVs bedriftsundersøkelse 1 Notat for Nord-Trøndelag Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft etter fylke og næring. Den lokale Bedriftsundersøkelsen dekker offentlige og

Detaljer

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen Spenning [V] Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen FASIT dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 9. desember 2009 09h40 10h10 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 5,5 4,8 4,7 4,4 4,4 1101 Eigersund 6,0 5,4 4,8 4,7 5,0 1102 Sandnes 5,6 5,0 5,0 4,4 4,5 1103 Stavanger 5,1 4,4 4,2 4,2 4,1 1106 Haugesund 6,4 5,5 5,4 4,9 4,8

Detaljer