Resultater fra spørreundersøkelsen Naturfag vg1 SF
|
|
- Inger-Lise Carlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Resultater fra spørreundersøkelsen Naturfag vg1 SF Hvor enig er er du i at påstandene gjelder for naturfag? Vg1 SF N = 182 Elevene mangler grunnleggende kompetanse i naturfag fra ungdomsskolen Det er for liten mulighet til å gå i dybden For mange læreplanmål har samfunnsfaglig preg Omfanget av læreplanen er for stort For mange kompetansemål er for dårlig presisert Det er for liten tid til å ta i bruk andre læringsarenaer Emnene i faget henger for lite sammen Elevene gjør for liten innsats i faget Elevgruppa er for heterogen i forhold til motivasjon, innsats og evner i faget Det er for liten tid til å bruke varierte vurderingsformer Elevene er for lite motiverte Elevene har for svak matematikkbakgrunn Det er for mange kvalitative læreplanmål Det er for dårlig etter- og videreutdanningstilbud Det er for liten mulighet til praktisk arbeid Muligheten for tverrfaglig arbeid er for dårlig Vanskelighetsgraden i faget er for høy Eksamen styrer hvilke arbeidsformer som brukes i faget Tilgang til relevant utstyr og spesialrom er for dårlig Eksamen styrer hvilke vurderingsformer som brukes i faget Det er for lite lærer-samarbeid på skolen Eksamen styrer innholdet i stedet for læreplanen Min egen kompetanse er for dårlig IKT-ressursene er for dårlige Det er for liten mulighet til å variere undervisningen 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært enig Noe enig Verken enig eller uenig Noe uenig Svært uenig
2 Frie kommentarer Naturfag vg1 SF Faget er blitt et samfunnsfag. Den gamle fagplanen der elevene fikk grunnleggende kunnskap om begreper innen de tre fagområdene var bedre. Det er litt rart når vi vedgår at norske elever er svake i realfag - så gjør vi naturfag om til et orienteringsfag der vi ikke går i dybde, men lærer litt om "mangt" som de ikke har mulighet til å forstå. Dette gjelder spesielt for kjemi og fysikk. For myke samfunnsfag, førebur for dårleg for vg 1 og vg 2 - kurs. Innen enkelte temaer hopper læreplanen over grunnleggende byggesteiner som derfor i liten grad er inkludert i forskjellige lærebøker. I for eksempel kjemirelaterte deler av pensum (batterier m.m.) hopper man rett til redoksreaksjoner uten å bygge på (ha noen kompetansemål om) hva en reaksjon eller for den saks skyld hva et ion er. Relativt lite kjemi. Elevene trnger ny gjennomgang av grunnleggende kjemi, organisk kjemi og gjerne også syrebaseteori. Etter kunnskapsløftet er elevene blitt analfabeter i kjemi. Det er for mange kvalitative lærplanmål er et dårlig spørsmål. det må bli større forskjell fra ungdomsskolen. elevene sitter med notater fra ernæring fra uskolen som ordrett kan brukes som pensum i vgs. for mye repetisjon. synes vi kan kutte ut naturfag og heller la de som velger realfag gjøre det allerede fra 1.klasse. Innholdsrikt fag med mye som skal gjennomgås overfladisk. Mange av emnene er egentlig på et nivå som ligger over både fysikk 2 og kjemi 2. Da blir en nødt til å jobbe ganske overfladisk med stoffet. Det bærer dermed kanskje preg av å være et puggefag? Læreplanen er stor og det er liten tid til å jobbe i dybden med læreplanmålene - elevene husker lite fra ungdomsskolen og det som forutsettes kjent må repeteres nøye. Ønsker færre læreplanmål og mer arbeid med forståelse for faget. Fjern redoksreaksjoner. Dette hører hjemme i Kjemi 1 Redoksdelen er for vanskelig. Elevene har lite forkunnskaper i kjemi. Vi må bruke mye tid på grunnleggende kjemi før vi kan begynne på lærestoffet. Noe av den grunnleggende kjemien i kjemi1 burde komme i naturfag første klasse. I biologidelen mangler elevene kunnskap om celler og grunnleggende økologi. Dette må vi også bruke mye tid på å få på plass. Absorbsjon og emisjonsspekter er for vanskelig i 1 klasse. Vi bør heller bruke mer tid på Evt ny læreplan må inneholde klare tidskrav til praktisk arbeid. Faget gir svært dårlig grunnlag for videre arbeid med naturfagene. Spes for kjemi. Kompetansen elevene ha fra grunnskole er sprikende og for dårlig. Det må legges inn mål om grunnleggende kjemikunnskaper både for å gi grunnlag for å forstå det vi skal jobbe med i naturfag (erneæring og helse, batterier, stråling, radioaktivivitet i nåværende plan) og for å gi grunnlag for videre opplæring i kjemi, biologi og fysikk. Elevene har får dårlig grunnkunnskap fra grunnskolen, spesielt fysikk og kjemi. Det er også for lite fysikk i naturfag VG1, som gir dårlig grunnlag for å se forskjellen på hva som er kjemi og hva som er fysikk når de skal velge fag i VG2. For mye samfunnsfaglig preg på læreplanmålene med for mye overlapp til både læreplan i geografi (samfunnsgeografien) og samfunnsfag. Kompetansemålene er for vage spesielt kompetansemålene innen bærekraftig utvikling. Kompetansemålene fra ungdomsskolen må flyttes opp på vg1 slik at naturfag vg1 forbereder elevene på programfagene (realfag). Ingen elever husker noe av elektrisitetslære eller atommodeller/periodesystemet fra ungdomsskolen og da blir det veldig vanskelig å gjennomføre kjemi/fysikk programfag. Lag et naturfag som forereder elevene på programfagene kjemi/fysikk/biologi, da velger elevene riktige fag (fag de har forutsetninger for) og frafallet blir mindre. Det største problemet er absolutt elevenes ulike, men allikevel lave startnivå. Det brukes altfor mye tid til å repetere emner som atomets bygning, cellebiologi mm. Samtidig kommer de samme elevene med et urealistisk høyt karakternivå. Satt på spissen: Er det slik at elever som sitter stille siste halvåret i 10. klasse får 5 eller 6? Det virker slik...
3 Faget gir ikke grunnlag for videre realfagsutdanning på studiespesialiserende. Det bygger alt for mye på pensum i grunnskole 10 klasse. Det gir ingen klare fordypningsmuligheter der det springer fra tema til tema med tydeligge samfunnsmessige perspektiv. La fagfolk lage planen uten føringer fra velmenende politikere Læreplanen i naturfag kommer oppleves temaene som store blokker, og elevene synes det er vanskelig å se noen rød tråd mellom temaene. Syntes radioaktivtet, ozonlaget og verdensrommet bør vurderes. Det virker for meg som dagens ungdom har lite innsikt i dagsaktuelle teamer (leser for lite aviser osv), slik at de mangler hverdagslig kunnskaper. Mener derfor at ernæring må knyttes til dagens kosthold, energi til bærekraftig utvikling (foruresning gir konsekvens som drivhus) og etikk rundt bioteknologi. Her bør det vurderes hvor mye teori de skal kunne, men etikk bør være basis. Brenselceller og prinsippet i batterier er viktig, men "bruksområdet til noen ulike batterier" har de ingen forutsetning for å forstå (alkaliske batterier kontra litium-ion-batterier osv). Forskerspiren er et viktig hovedområde, men blir sjelden tid til prosjekter som oppfyller alle målene her helt. Kompetansemålet om em-stråling fra verdensrommet må avgrenses veldig, og blir veldig overfladisk og forenklet. Veldig sprikende fag, usammenhengende tema. Litt hummer og kanari, virker tilfeldig plukket. Kompetansemålene er alt for springende, lite enhetlig. Bør være mer fokus på naturfaglig metode og tenkning med mulighet til flere større (elevstyrte) "forskningsprosjekt" Savner at elevene får grunnopplæring i kjemi. De har ofte manglende kunnskaper i kjemi. Elevene har for dårlig grunnlag i kjemi for redoksdelen, en for stor del av læreplanmåla er samfunnsfag, det er for lite fysikk til at elevene får kjennskap til faget, generelt får elevene liten kunnskap om de ulike realfagene og velger fag videre på dårlig grunnlag Sluttvurdering foregår mot slutten, men det elevene har prestert tidligere vil bli sett på til det beste for elevene. Derfor er punktet over veldig missvisende i forhold til hva som egentlig gjennomføres. Det er viktig å vise sammenhengen mellom naturvitenskap, teknologi og samfunn, men i naturfaget fremheves det så mye at det ikke er stort naturfag igjen. Læreplanen (eller i alle fall ikke de aller flestes tolkning av den) fører til at elevene ikke lærer at matematikken er en viktig del av naturfagene. Derfor blir det ikke noe "ordentlig" fysikk her, slik at elevene som begynner på fysikk ikke har noen anelse av hva de har valgt. Svarene gjelder for 2 timers + 3 timers kurset, Naturbruk. Det bør bli mer konkrete mål, og det bør bli plass til mer grunnleggende kjemikunnskaper. Naturfagteamet på skulen reagerar på kompetansemåla i "Energi for framtida" der elektrokjemi (korleis batteriet verkar) bevegar seg mot kompetansemål i Kjemi2. Det er tydeleg at mange elevar opplever desse kompetansemåla som mykje vansklegare enn resten av pensum, noko som kan tyde på at det er for stort hopp frå vgs, eller for avansert i høve til evna dei har til analyse og diskusjon. Samtidig er det veldig relevant i høve til fylket som i stor grad nyttar seg av elektrolyse, så om det hadde vore vinkla meir den vegen hadde det kanskje vore enklare, eller iallefall ein betre knagg å henge det på. Elles finfint fag :) Variasjon: Jegerregisteret - populason, valgfritt dyr, hele verden -pp, varmepumpe-øvelse og plakat, drivhuseffekt - øvelse og photostory, UV- pp, sang, photostory, sang, tegneserie((valgfri presentasjon), Det er helt greit at naturfag er samfunnsfaglig, men da må det legges mindre vekt på naturfaglig kompetanse, naturfag slik det er nå, er et fag som skal være både og, og det går helst dårlig. Faget bygger på at elevene har bakgrunnskunnskaper i faget, hvilket de i mangt tilfeller ikke har. Alternativt kunne man dele naturfag i to ulike fag, et for realister og et for andre. Faget er for springende når det kommer til utvalget av tema. Faget burde ha vært mer forkningsbasert, der elevene kan fordype seg i naturfvitenskapelig metode og forståelse av forskningsprosessen. Tema stråling fra verdensrommet er vanskelig for meg som lærer og elevene og forstå. Kanskje det burde flyttes til fysikk, men gjerne mer om sorte hull og andre fenomener fra verdensrommet.
4 Mindre samfunnsfag og bærekraftig utvikling og mer naturfag med 6 timer undervisning i uka har en bedre tid til å legge inn praktisk arbeid, og variere arbeidsformene/vurderingsformene. Elevene har liten kunnskap fra grunnskolen i spesielt fysikk og kjemi. Dagens naturfag gir elevene dårlig grunnlag for å velge programfag i vg2. Det er altfor mye samfunnsfag i faget. Faget må bli mer konkret i forhold til kjernefagene biologi, fysikk og kjemi. Og mindre omfattende slik at man kan gå mer i dybden. Læreplanen må bli mer konkret. Hva vil det f.eks si at man skal kjenne til hvordan ei varmepumpe fungerer når trykk etc. ikke er nevnt i læreplanen? Balansen av obligatoriske forsøk er meget skjev innen de ulike hovedområdene. Jeg kan ikke se hvorfor det er mer nyttig at elevene lager et kosmetisk produkt, enn feks et forsøk innen bioteknologi. Synes kompetansemålene er relevante, men jeg får aldri nok tid til å komme gjennom alle kompetansemålene, som regel lider bærekraftig utvikling. Jeg følger framdriftsplanen til Achehoug, og da får jeg alltid for dårlig tid, selv om jeg har bra framdrift. Så føler jeg at vi går videre uten at vi har fått arbeidet nok med kapiltet/kompetansemålene for å holde progresjoen i faget. Ustrukturert læreplan Trengs mer tid til praktisk arbeid i mindre grupper. Bærekraftig utvikling er et stort hovedområde som det er vanskelig å gripe tak i, også når det gjelder praktisk arbdet blir for liten tid til å være forskerspire. Det bør utarbeides felles delmål under flere av kompetansemåla som er mest omfattende. Nå sitter mange lærere rundt i landet og lager sine egne forestillinger om hva som er viktig og hva som ikke er viktig- hva bør inngå i kompetansemål bør være likt fra skole til skole og bør beskrives mer konkret. Kompetanseheving. Færre elever i gruppa. Påbyggingskurset har vanskeleg situasjon i faget. Elevbakgrunn og -forventningar kombinert med emne og timetal heng ikkje saman. Slik faget fremstår i K-06 er faget lite motiverende å arbeide med. Faget er i for liten grad forberedende til programfagene. Helhetens av faget er at det nå er et generelt samfunnsfag, og ikke det som særpreger naturfag. Faget er derfor næmest kjedelig både for elever og lærere. På lik linje med andre realfag burde faget omdefineres til et skriftelig fag, og med sentralgitt eksamen. Et slik press vill sannsligvis økt seriøsiteten i faget Det er et fag som er spennende å undervise, og med store muligheter for å variere tilnærmingen til lærestoffet. Jeg oppfatter at elevene synes naturfag på vgs er vesentlig vanskeligere enn naturfag på ungdomsskolen, men jeg vet ikke hvorfor. Jeg tror det hadde vært fint å kunne fordype seg mer i noen emner i stedet for å lære "litt om alt". Mer sammenhengen mellom kompetansemålene og lærestoffet. Jeg synes dagens pensum er meget bra - når vi kommer til slutten av året og oppsumerer pensum ser elevene at det er stor sammenheng i hele læreplanen. Det eneste som er vanskelig å forklare godt nok i kompetansemålene er at elevene skal kunne: forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet. Her er det i svært liten grad forklart/vanskelig å finne ut hvordan man i praksis gjør dette. F.eks: Hvordan kan man bruke absorpsjos- og emmisjonsspekter for å finne ut hva slags grunnstoff noe i verdensrommet består av. Dersom vi ser hvordan dette brukes på jorden er det ok å forstå, men hvordan man gjør dette i verdensrommet er vanskelig. Vurdere rapporter og det munnlege i timane, men ikkje med tallkarakter. Noterer + og - og tar det med i vurderingen til slutt. Svra ovanfor kan då bli litt misvisande. Foor teller med, men gir ikkje karakter på kva rapport... Kompetansemålene som går på galvaniske celler og batterier henger ikke sammen. Dersom man ikke skjønner hva som skjer i en galvanisk celle er det vanskelig å forklare virkemåten til batterier. Mange av kompetansemålene krever at elevene har kompetanse innen kjemi, fysikk og biologi som de ikke har forutsetninger for fra ungdomsskolen.
5 Faget burde vært mer myntet på forberedelse til å lese mer realfag. Elevene har for dårlig grunnlag til å forstå elektrolyse og galvanisk element på et ok nivå. Faget burde vært mer grunnleggende. Vi ser at elevene ikke kan nok om kjemiske stoffer, lysbryting, mekanikk når de kommer fra ungdsommskolen. Faget burde vurderes nivådelt i grupper som skal studere realfag videre og de som ikke skal det. Her forsvinner visst ting etter hvert som man skriver. Jeg prøver igjen, men veldig kort. Naturfaget har blitt for mye helsefag og samfunnsfag. Det fungerer for dårlig som "reklame" for videre satsing på realfag. På skolen vår er det spesielt dette med manglende kjemikunnskap fra ungdomskolen vi snakker om. Hvor er kapittelet om Universet? Jeg syns at i kjemi delen går man for langt når man forlanger at elever skal gjøre forsøk med elektrolyse, galvanisk element og forbrenning. Det er for teoritungt for elever som ikke skal ta realfag. Jeg vil svært gjerne ha tilbake grunnleggende kjemi i faget! Mener at mange av elevene har for dårlig basiskunnskap i naturfag. De mangler det elementære og får da vanskelig får å gå videre på et høyere nivå. Begynner oftest hvert nytt tema med å repetere fra u.skolen, men det blir for lite for mange av elevene. Ønsker at vi kan gå tilbake å lære elevene god basiskunnskap innenfor biologi,kjemi,fysikk. Og knagger til å henge videre kunnskap på. Disse knaggene er nå ikke tilstede fra u.skolen det fører til av vi prater over hodet på de fleste elevene med bruksområder for temaer, når de ikke kan grunnkunnskapen. Faget er altfor samfunnsfaglig, og alfor prosessorientert. Elevene har jo eget et samfunnsfag, og man trenger ikke gjøre naturfag til et ekstra samfunnsfag. Denne undersøkelsen tyder på at fokus fortsatt blir på prosess og ikke innhold. Nå må det bli slutt på dette. Elevene blir umotiverte av manglende utfordringer. Og det er for mye vekt på kvalitative forhold framfor kvantitative forhold. Alt for mange ulike tema som ikke henger godt sammen. Læreplanen går for lite i dybden. Skulle vært færre tema og større dybde. Noen av kompetansemålene er veldig vanskelige for elevene. F.eks. redoksreaksjoner burde ligge i programfaget Kjemi. Elevene husker for lite om atomer fra usk. Det burde vært med en gang til. Detaljert kunnskap om varmepumpe, solcelle og solfanger virker også unødvendig og er vanskelig. Ta vekk samfunnsfaglige kompetansemål, og få inn mål som gir elevene en bedre pekepinn på hva som venter dem i programfagene på VG2. Særlig fysikk kommer dårlig ut, da det er ingen/lite beregninger i fysikkdelen av naturfag. Kjemien derimot, er kanskje litt for vanskelig, med all elektrokjemien. Mye om atommodellen og periodesystemet forutsettes kjent fra ungdomsskolen, som de ikke kan. Trenger for mye repetisjon før selve elektrokjemien kan begynne. Noen av læreplanmålene synes jeg mildest talt er merkelig. Bla. a. at en av få "tvungne" elevøvelser er å lage et kosmetisk produkt. Og jeg kan ikke fatte hvorfor læreplanen insisterer på at læreplanen slår fast at elevene skal fokusere på konsekvenser av drivhuseffekten utelukkende i arktiske og lavtliggende strøk. Her BURDE jo læreplanen faktisk vært mer åpen. Og hvorfor elevene skal fokusere på en energibærer istedenfor energikilde er også ufattbart for meg. For store grupper. For lite plass, lite utstyrt rom og utdatert utstyr. Ikke nok til å la elevene gjennomføre selv. Ikke økonomi til å reise på ekskursjoner til nærmeste universitet 1,5 t unna. For lite ressurser til ekskursjoner osv. Ikke delingstimer som det var tidligere. Dette SAVNES. Elevene har for dårlige og for varierende basiskunnskaper i naturfagene. Det er altfor lite konkrete mål i læreplanen, og vanskelig å vite hvilket nivå man er ment å skulle legge undervisningen på. Variasjonene mellom skolene/enkeltlærere kommer tydelig frem i forbindelse med muntlig eksamen. Elever som har studiespesialiserende bør jobbe med grunnleggende emner innen realfagen, ikke med samfunnsfag i naturfagtimene. Det er særdeles variabelt hva elevene har med seg av kunnskaper fra ungdomsskolen, her er det en tydelig svikt i forhold til kompetansemålene for 10.kl. Læreplanenes omfang og uklarhet gjør det umulig å både gå i dypden og samtidig dekke alle emnene. Det er en del overlapp med andre fag i samfunnsfagsdelen av naturfag. Jeg ville ønkse å naturfag = Science og ikke = Samfunnsfag. Redoksreaksjoner er altfor vanskelig for middels og svake elever pga.
6 dårlig grunnlag fra grunnskolen. Økologidelen er positiv for elevene, da vi kan ta dem med ut i naturen. Her kan man med fordel ta med flere mål, slik at man kan gå mer i dypden og se sammenhenger. Redoks er vanskelig for mange. Grunnleggende kjemi hadde vært mer på sin plass. Bærekraftig utvikling kan tas i samfunnsfagstimene i stedet. Kosmetisk produkt som eget mål er meningsløst, det samme gjør elektromagnetisk stråling fra verdensrommet. Elevene bør heller lære det grunnleggend om elektromagnetisk stråling, og kanskje konsentrere seg om stråling på landjorda. Sett under ett virker hele læreplanen i VG1 tilfeldig og overfladisk, og uten vekt på grunnleggende fysikk-, kjemi- og biologikunnskaper. Jeg merker at mine kolleger er lite opptatt av læreplanen når de legger opp undervisningen og neglisjerer bærekraftlig utvikling som tema. Siden det er lokalgitt eksamen kan de være sikre på at det temaet ikke dukker opp på eksamen og risikerer dermed ikke noe ved å utelate det i undervisningen. Jeg synes det er veldig dumt at det ikke blir lagt mer vekt på en dypere forståelse hos elevene og evnen til å anvende kunnskapen. Selv er jeg opptatt av å innkorperere forskerspiren mest mulig og at elevene skal skjønne vitenskapelig metode mens de jobber med andre hovedområder. Konsekvensen er at mine elever blir misfornøyde fordi det er vanskeligere å få høy karakter hos meg enn i de andre klassene der det bare er avkrysningsprøver som vurderingsform. Jeg kunne tenkt meg en sentralgitt eksamen som hadde vært lik for alle elever i hele Norge! Savner en "skolelab" i Stavangerområdet som kan tilby kurs i likhet med det som tilbys ved universiteter i Oslo, Bergen og Trondheim Jeg synes det er viktig å bruke ulike vurderingsformer, slik at elevene trenes på ulike vurderingssituasjoner og dette med tilpasset opplærng. Naturfag er ødelagt etter Kunnskapsløftet. Sentrale emner i fysikk, kjemi og biologi er borte. Det er alt for mye samfunnsfaglig. Tullete ting som å lage hudkrem. Savner basale kunnskaper, så kan den gode læreren spe på med konkrete, dagligdagse og interessante temaer/demonstrasjoner/forsøk. Gi oss R94naturfag tilbake Det trengs mer grunnleggende kjemi. Dette kan elevene alt for lite av fra ungdomsskolen. Elevene kommer med svært ulik kompetanse fra u-skolen, noe som vanskeliggjør undervisningen. Vi kan ikke bygge videre på det de skulle kunne fra u-skolen, for det er alt for ofte totalt ukjent. Derimot er andre tema godt behandlet, og da kjeder elevene seg, mens de i klassen som ikke har hatt dette før strever med å lære. Læreplenen gjør det vanskelig med logisk oppbygging, spesielt innen redokskjemien. Dette blir hengende, og det er svært få elever som begriper noe, og de som velger kjemi programfag har lite/tilnærmet ingen glede av dette når de kommer til redoks i kjemi For vidt, og for grunt, ikke et fag som forbereder til senere programfag. Naturfag 1 gir veldig lite forberedelse eller bygging mot fysikk 1. Den er alt for sammfunnsfaglig. Hvor er utvikling i elektrisitet? - grunnliggende kunnskap i verden i dag. Det er mye bedre for elev med gode kompetanse fra ungdomskole å ta Biologi 1 i VG1 og ta Nat1 som prioritist. Den er kast bort tid for de som har faktisk vært involvert med gode undervisning i ungdomstrinnet. For omfattende pensum Faget bærer preg av at det skal favne bredt, men det er feil emner som er valgt inn i læreplanen. Tanken bak naturfaget er tydelig: Lære elevene om hvor viktig det er å ta vare på naturen. Dette er vel og bra det, men selve bunnen i det hele bør vel være at de skal ha best mulig utgangspunkt for videre valg av realfag. Naturfag er et vidt fagfelt, og den største utfordringen jeg ser er at elevene som gruppe husker lite av undervisbingen de har vært igjennom. Når kun en eller tre husker atommodellen, må dette gåes igjennom svært nøyaktig, på bekostning av de som kunne dette fra før. Lærebøkene i ungdomsskolen ser veldig avanserte ut, noe jeg tror gjør at noen gir opp, mer viktig at lærebøkene har det alle burde kunne, og at en kan bygge videre ut fra lærebøkene, med tilrettelagt kompetansen og ferdighetene elevene har. F.eks står navn på dendritter, aksoner, og cellekropp på en nervecelle i ungdommskolenes naturfagsbøker, de burde heller få muklighet til å lære dette med tiilpasse undervisningsopplegg.
7 Detaljerte resultater Naturfag vg1 SF Antall naturfag (studiespesialisering) - grupper på skolen din % % % % Mer enn % Antall lærere som underviser i naturfag (studiespesialisering) på skolen din i tillegg til deg Ingen % % % % 4 eller flere % Biologi [Hvordan vil du beskrive kompetansen din i de ulike fagområdene i naturfag?] Svak 11 6 % Middels % God % Svært god % Bioteknologi [Hvordan vil du beskrive kompetansen din i de ulike fagområdene i naturfag?] Svak % Middels % God % Svært god % Fysikk [Hvordan vil du beskrive kompetansen din i de ulike fagområdene i naturfag?] Svak % Middels % God % Svært god % Kjemi [Hvordan vil du beskrive kompetansen din i de ulike fagområdene i naturfag?]
8 Svak % Middels % God % Svært god % Antall elever i gruppa Under % [10, 15> % [15, 20> % [20,25> % [25, 30> % Over % Omfanget av læreplanen er for stort [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Vanskelighetsgraden i faget er for høy [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Emnene i faget henger for lite sammen [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig %
9 Det er for liten mulighet til å gå i dybden [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Elevene har for svak matematikkbakgrunn [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Elevene mangler grunnleggende kompetanse i naturfag fra ungdomsskolen [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Elevene er for lite motiverte [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Elevene gjør for liten innsats i faget [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening %
10 Noe enig % Svært enig % Tilgang til relevant utstyr og spesialrom er for dårlig [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % IKT-ressursene er for dårlige [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Det er for liten mulighet til å variere undervinsingen [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Det er for lite lærer-samarbeid på skolen [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Muligheten for tverrfaglig arbeid er for dårlig [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag
11 Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Min egen kompetanse er for dårlig [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Det er for dårlig etter- og videreutdanningstilbud [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig 11 6 % Det er for liten mulighet til praktisk arbeid [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Det er for liten tid til å ta i bruk andre læringsarenaer [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig %
12 Det er for liten tid til å bruke varierte vurderingsformer [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % For mange kompetansemål er for dårlig presisert [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % For mange læreplanmål har samfunnsfaglig preg [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Det er for mange kvalitative lærplanmål [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Eksamen styrer innholdet i stedet for læreplanen [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening %
13 Noe enig % Svært enig % Eksamen styrer hvilke arbeidsformer som brukes i faget [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Eksamen styrer hvilke vurderingsformer som brukes i faget [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Elevgruppa er for heterogen i forhold til motivasjon, innsats og evner i faget [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Elevgruppa er for stor til å kunne gi variert og tilpasset undervisning [Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for naturfag Svært uening % Noe uenig % Verken enig eller uening % Noe enig % Svært enig % Er det kompetansemål dere brukte ingen eller svært lite tid på? Hva var i såfall årsaken til det?
14 Nei, vi brukte rimelig tid på alle kompetansemålene % Ja, pga.tidsnød % Ja, fordi noen kompetansemål er lite relevante i forhold til det sentrale i naturfag % Ja, fordi noen kompetansemål er lite relevant i forhold til eksamen % Ja, fordi det er uklart hva som ligger i kompetansemålet % Ja, fordi noen kompetansemål er for vanskelige ut fra elevgruppa jeg har % Ja, fordi jeg har for liten kompetanse i dette kompetansemålet % Andre % Har du gjennomført differensieringstiltak med tanke på høytpresterende elevene? Nei, det har ikke vært behov % Nei, det har ikke vært praktisk mulig % Nei, jeg har ikke hatt tilstrekkelig kompetanse % Ja. Det jeg har gjort er skrevet under "Andre" % Andre % Bærekraftig utvikling [Hvor mange klokketimer bruket dere på praktisk arbeid innenfor hvert hovedområde?] Ingen % <0,2] % <2, 5] % <5, 8] % <8, 12] % Over % Ernæring og helse [Hvor mange klokketimer bruket dere på praktisk arbeid innenfor hvert hovedområde?] Ingen % <0,2] % <2, 5] % <5, 8] % <8, 12] % Over % Stråling og radioaktivitet [Hvor mange klokketimer bruket dere på praktisk arbeid innenfor hvert hovedområde?] Ingen %
15 <0,2] % <2, 5] % <5, 8] % <8, 12] % Over % Energi for framtida [Hvor mange klokketimer bruket dere på praktisk arbeid innenfor hvert hovedområde?] Ingen % <0,2] % <2, 5] % <5, 8] % <8, 12] % Over % Bioteknologi [Hvor mange klokketimer bruket dere på praktisk arbeid innenfor hvert hovedområde?] Ingen 11 6 % <0,2] % <2, 5] % <5, 8] % <8, 12] % Over % Oppgaver med detaljerte instruksjon [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] I liten eller ingen grad % I noe grad % I stor grad % Modelleringsoppgaver [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] I liten eller ingen grad % I noe grad % I stor grad % Oppgaver uten gitt framgangsmåte (åpne oppgaver) [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] I liten eller ingen grad % I noe grad %
16 I stor grad 11 6 % Prosjektoppgave med gitt tema [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] I liten eller ingen grad % I noe grad % I stor grad % Prosjektoppgave med elevvalgt tema [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] I liten eller ingen grad % I noe grad % I stor grad % Tverrfaglig oppgave [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] I liten eller ingen grad % I noe grad % I stor grad % Har dere delingstimer for praktisk arbeid i naturfag? Ja, hvis det er flere enn 15 elever i klassen % Ja, hvis det er flere enn 20 elever i klassen % Ja, hvis det er flere enn 25 elever i klassen % Ja, hvis det er flere enn 30 elever i klassen % Nei, ressursen er den samme uansett % Nei, men vi har andre tilretteleggingsordninger. Disse er beskrevet under "Andre" % Andre % Hvilke læringsarenaer utenfor skolen har dere brukt? Ingen % Bedrift i nærmiljøet % Uteområdet ved skole % Museum/vitensenter % Universitet/høgskole i Norge % Ekskursjon i skog/fjell/fjære % Ekskursjon til utlandet % Annet %
17 Skriftlige prøver [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt 0 0 % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor 0 0 % En gang med karakter 0 0 % Flere ganger med karakter % Muntlige prøver [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter % Praktiske prøver [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter % Skriftlige innleveringer (oppgaver/rapporter e.l.) [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter % Muntlig kompetanse i timene [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter %
18 Muntlig framføring [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter % Praktiske ferdigheter [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter % Produkt fra prosjektarbeid [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter % Annet [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En emkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter %
Resultater fra spørreundersøkelsen Kjemi 1
Resultater fra spørreundersøkelsen Kjemi 1 Hvor enig er du påstandene under gjelder for kjemi 1? N = 72 Naturfag i vg1 gir ikke noe godt fundament å bygge videre på Elevene har for svake forkunnskaper
DetaljerResultater fra spørreundersøkelsen Biologi 2
Resultater fra spørreundersøkelsen Biologi 2 Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for biologi 2? N = 60 Eksamen styrer hvilke vurderingsformer som brukes i faget Eksamen styrer hvilke arbeidsformer
DetaljerResultater fra spørreundersøkelsen ToF 2
Resultater fra spørreundersøkelsen ToF 2 Hvor enig er du i at påstanden gjelder for ToF 2? N = 18 ToF 2 bør bygge videre på ToF 1 (dermed kan ikke fagene tas Eksamen styrer hvilke vurderingsformer som
DetaljerResultater fra spørreundersøkelsen ToF 1
Resultater fra spørreundersøkelsen ToF 1 Hvor enig er du i at påstanden gjelder for ToF 1? N = 43 ToF 2 bør bygge videre på ToF 1 (dermed kan ikke fagene tas For få jenter tar faget For mange kompetansemål
DetaljerResultater fra spørreundersøkelsen Biologi 1
Resultater fra spørreundersøkelsen Biologi 1 Hvor enig er du i at påstandene under gjelder for biologi 1? N = 57 For få gutter tar faget Det er for liten tid til å ta i bruk andre læringsarenaer Biologi
DetaljerResultater fra spørreundersøkelsen Fysikk 1
Resultater fra spørreundersøkelsen Fysikk 1 Hvor enig er du i at påstandene gjelder for Fysikk 1? N = 157 Naturfag i vg1 gir ikke noe godt fundament å bygge videre på Det er for liten mulighet til å gå
DetaljerForslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag
Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av flere muligheter. Hovedområdet
DetaljerResultater fra spørreundersøkelsen Fysikk 2
Resultater fra spørreundersøkelsen Fysikk 2 Hvor enig er du i at momentene nevnt under er viktige utfordringer for Fysikk 2? N = 117 Eksamen styrer hvilke vurderingsformer som brukes i faget Eksamen styrer
DetaljerForslag til årsplan påbygging, NDLA naturfag
Forslag til årsplan påbygging, NDLA naturfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av fler muligheter. Hovedområdet
DetaljerÅrsplan i naturfag 2015/16
Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet
DetaljerKjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret
Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske
DetaljerResultater fra spørreundersøkelsen Naturfag vg1 YF
Resultater fra spørreundersøkelsen Naturfag vg1 YF Hvor enig er du i at påstandene gjelder for naturfag? Vg1 YF N = 170 Elevene mangler grunnleggende kompetanse i naturfag fra ungdomsskolen Elevene gjør
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010,
DetaljerVelkommen til Kosmos naturfagkurs
Velkommen til Kosmos naturfagkurs Program 10 10.35: Arbeidet med justerte læreplaner og ny utgave av Kosmos SF v/ Per Audun Heskestad 10.35 10.55: Ny utgave av Kosmos YF v/siri Halvorsen 11-11.30: Bærekraftig
DetaljerUke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse
Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet
DetaljerProgramfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole
Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.
DetaljerFAGVALG FOR ELEVER I VG1
FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har
DetaljerResultater fra spørreundersøkelsen Kjemi 2
Resultater fra spørreundersøkelsen Kjemi 2 Hvor enig er du påstandene under gjelder for kjemi 2? N = 58 Eksamen styrer hvilke vurderingsformer som brukes i faget Naturfag i vg1 gir ikke noe godt fundament
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerSpørreskjema til elever med 2BI
Spørreskjema til elever med 2BI A1. Kjønn: Jente Gutt A2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet
DetaljerProgramfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole
Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK
DetaljerSluttrapport NAT2000 va ren 2014
Sluttrapport NAT2000 va ren 2014 Endringer: Hvilke endringer var planlagt fra forrige gang? Nye lærere i biologi Resultat: Utskiftning av deler av biologipensum. Samarbeidet mellom lærerne har vært meget
DetaljerForslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag
Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Veiledning TOR MAGNUS HANSEN Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare
DetaljerModul nr Solenergi
Modul nr. 1537 Solenergi Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1537 Newton håndbok - Solenergi Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående
DetaljerNaturfag NAT1002 god tid Læreplan i naturfag Praktiske øvelser i naturfag
Naturfag NAT1002 gjennomfører eksamen i naturfag. Det er viktig at du kjenner til disse retningslinjene slik at vi kan unngå misforståelser vedr. selve eksamensordningen. Skulle noe være uklart, må du
DetaljerOPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010
OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010 SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor
DetaljerModul nr Solceller og solfangere
Modul nr. 1944 Solceller og solfangere Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1944 Newton håndbok - Solceller og solfangere Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Eleven
DetaljerEmnebeskrivelse MNF-6001 Innholdskrav Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Læringsutbytte Utdypende opplysninger og kommentarer Videreutdanning
DetaljerNaturfagslab. Naturfag 2
NO EN Naturfagslab Naturfag 2 Naturfag er svært variert og spenner seg fra kunnskap vår egen kropp og helse til økologi, dyr og planter og miljølære, fra de minste byggesteinene som alt er bygd opp av,
DetaljerModul nr Solceller
Modul nr. 1798 Solceller Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1798 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående
DetaljerSpørreskjema til elever på VK1
Spørreskjema til elever på VK1 F1. Kjønn: Jente Gutt F2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN
ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi
DetaljerStudieplan for KJEMI
Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise
DetaljerEmneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen
Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1
DetaljerHalvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017
Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal
DetaljerModul nr Solceller
Modul nr. 1564 Solceller Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1564 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen passer best for alle vg1-linjer, og har
DetaljerObligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag
Eksempel Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag Til elever Du skal nå søke om plass på en av aktivitetene ved Talentsenter i realfag. Dette dokumentet inneholder alle spørsmålene
DetaljerNaturfag for yrkesfag i ny læreplan Berit Reitan
Naturfag for yrkesfag i ny læreplan 18.10.2018 Berit Reitan Stortingsmelding 28 Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Målet med å innføre programspesifikke læreplaner: Gjøre det lettere
Detaljer2NF Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen
2NF5101-2 Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen Emnekode: 2NF5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen særskilte Læringsutbytte For å bli
DetaljerNaturfagslab. Naturfag 2
Naturfagslab NO EN Naturfag 2 Naturfag er svært variert og spenner seg fra kunnskap vår egen kropp og helse til økologi, dyr og planter og miljølære, fra de minste byggesteinene som alt er bygd opp av,
DetaljerBø vidaregåande skule -Vi tar deg til toppen!! www.telemark.no
Bø vidaregåande skule -Vi tar deg til toppen!! Velkommen til Bø vgs! Godt faglig og sosialt miljø! Gode resultater! Bø vgs har ca. 360 elever og følgende utdanningstilbud: -Idrettsfag -Studiespesialisering
DetaljerNy læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
DetaljerEnergi for framtiden Gründercamp
Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no
DetaljerEVALUERINGSRAPPORT DIDASAK2 VÅR2015
EVALUERINGSRAPPORT DIDASAK2 VÅR2015 STUDENTMASSEN Semester N Av eksamensmeldte Andel kvinner Andel menn Snittalder Vår 2015 16 100% 75% 25% 26 4,1 år Studieerfaring UTBYTTE Snittvurderinger der 1 er lavest
DetaljerSesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?
Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja
DetaljerPROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG
PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI
Detaljer1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag
1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise
DetaljerSvarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13
Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende
DetaljerValg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1
Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Breddeidrett 5 timer/uke 21.01.2014 2 Krav til fordypning i programfag fra eget
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015
Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til
DetaljerStudieplan for KJEMI 1
Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.
DetaljerModul nr Solceller
Modul nr. 1605 Solceller Tilknyttet rom: Newton Larvik 1605 Newton håndbok - Solceller Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående tema. Det benyttes varierte,
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010,
DetaljerHvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
MNF130 Er du? Er du? - Annet PPU deltid Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013
Versjon 25. April 2012 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 KOMPiS-studiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående
DetaljerForslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning
1 Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning Til Universitets- og høgskolerådet (UHR) I sammendraget til Ludvigsen-rapporten
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG
Frakkagjerd ungdomsskole 10. trinn 2019-20 FAG: NATURFAG 34 38 - Kunne gjøre greie for celledeling, samt genetisk variasjon og arv 39-40 - Kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget
DetaljerStudieplan for Naturfag 2 ( trinn)
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for kjemi Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 10. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene, Augokt Elektrisitet
DetaljerINF112(kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)
INF112(kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten) Respondenter Prosent Ny 0 0,0% Distribuert 20 46,5% Noen svar 1 2,3% Gjennomført 22 51,2% Frafalt 0 0,0% I alt 43 100,0% Er det første gang
DetaljerUke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering
NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2016/17 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 36 Kapittel 1 Arv og miljø 37 38 39 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerLæreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013
Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste
DetaljerKompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng
Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi
DetaljerPROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG
PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fagtilbud skoleåret 2018-2019 Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser
DetaljerFagvalg for vg2. Dønski feb. 2017
Fagvalg for vg2 Dønski feb. 2017 Valg av programfag? Interesse (hva liker du?) Forkunnskaper (hva kan du?) Videreutdanning studiekompetanse (hva vil du bli?) Studiekompetanse Eleven må fullføre og bestå
DetaljerForberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner
Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Naturfag Ragnhild Neeraas Dahl, Sunndal voksenopplæring Tove Haugsland, Johannes læringssenter Læreplan i naturfag Læreplangruppen litt om oss
DetaljerÅrsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8
Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Lærer: Marit L Ramstad Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere testbare
Detaljerwww.danielsen-skoler.no/videregaende
www.danielsen-skoler.no/videregaende FORSKERLINJEN For elever som liker Naturfag, er gode i matematikk og som velger realfag som programområde. FAG Timer pr uke Eksamensform Vg3 Matematikk R2 Velg 2 av
DetaljerSchool ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011
k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette
DetaljerNTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.
NTNU KOMPiS Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8. 13. trinn) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig
DetaljerVedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010
Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010 Evaluering i Den naturlige skolesekken, våren 2010, lærere Spørsmålene i undersøkelsen under skal gi oss noe informasjon om status i gjennomføringen
DetaljerRapport fra «Evaluering SPED1200 V19» Informasjon og kontakt med studenter * 8,1 % 8,1 % 16,2 % 54,1 % 16,2 % 5,4 % 8,1 % 16,2 % 64,9 % 10,8 %
Rapport fra «Evaluering SPED1200 V19» Innhentede svar pr. 29. mai 2019 14:21 Leverte svar: 37 Påbegynte svar: 0 Antall invitasjoner sendt: 0 Med fritekstsvar Det er lett å finne den informasjonen jeg trenger
DetaljerFornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling
DetaljerFORSKERLINJEN. En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER
FORSKERLINJEN En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER MÅL Forskerlinjen skal: være en arena for elever som ønsker å fordype seg i realfagene, i et
DetaljerEvaluering - MAPSYK319a vår 2018
Hvor enig/uenig er du i følgende påstander: - Jeg fikk god informasjon om emnet. Evaluering - MAPSYK319a vår 2018 - Læringsmålene var tydelig formulert. - Foreleserne formidler tema på en klar måte. -
DetaljerKompetanse i skolen Årsstudium i fysikk.
Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. 50% deltidsstudier over 2 år. 1. studieår (30 studiepoeng) består av emnene Energi og strålingsfysikk 1 (Høst) Sensorteknologi (Høst) Åpne forsøk (Vår) Romteknologi
DetaljerStudentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115.
Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Thorolf Magnesen, Senter for miljø og ressursstudier, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet E-post:
DetaljerUtlysning av midler i Den naturlige skolesekken
Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre
DetaljerStudieplan for Naturfag 2 ( trinn)
Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise
DetaljerPROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG
PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI
DetaljerStudieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13)
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Naturfag 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering
DetaljerLæreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering
DetaljerEksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger
side 1 Detaljert eksempel om Matematikk i restaurant- og matfag Dette forslaget til undervisningsopplegg viser hvordan kompetansemål fra læreplan i matematikk kan knyttes til kompetansemål i felles programfag
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn
DetaljerUke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering
NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2015/16 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport Samskriving Individuell skriving
Detaljer09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder
Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning
DetaljerFarnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun
Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun Veke 33-35 og heile året Forskarspiren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere testbare
DetaljerOVERSIKT OVER EKSAMENSFAG STUDIESPESIALISERING
OVERSIKT OVER EKSAMENSFAG skoleåret 2018-2019 UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING For at du skal få vitnemål må du ha karakteren 2 eller høyere i standpunkt og/eller eksamen i alle fag på vitnemålet!
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn
NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerProsjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?
Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn
DetaljerSÅ MANGE MULIGHETER...
SÅ MANGE MULIGHETER... HVA SKAL DU VELGE? Fagvalg studiespesialisering Elvebakken videregående skole Matematikk Obligatorisk matematikk (1P/1T+2P) gir generell studiekompetanse og dekker nesten alle studier.
DetaljerRetningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011:
Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Anne-Lise Olstad 09/03434-15 527 NOTAT TIL OPPFØLGING Dato: 10.12.2010 Ugradert Postmottak videregående skoler i Nord-Trøndelag Eksamensledere Retningslinjer for gjennomføring
DetaljerOrienteringsmøte matematikk 1T for ungdomsskoleelever. NB! Møtet er flyttet fra B328 til AULAEN Inngang A2 fra skoleplana
Orienteringsmøte matematikk 1T for ungdomsskoleelever NB! Møtet er flyttet fra B328 til AULAEN Inngang A2 fra skoleplana Matematikk 1T Teoretisk matematikk vg1 Undervisning på rom A527 (A533): tirsdager
Detaljer