Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning

Transkript

1 1 Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning Til Universitets- og høgskolerådet (UHR) I sammendraget til Ludvigsen-rapporten (NOU ) står det at elevene i Fremtidens skole trenger god kunnskap om de mest sentrale metodene og tenkemåtene, begrepene og prinsippene i fagene. Videre fremhever de behovet for dybdelæring fremfor overfladisk læring, det innebærer at elevene kan anvende kunnskapen og at de har god forståelse. God forståelse innebærer både kunnskaper, ferdigheter, evne til refleksjon og å kunne se sammenhenger. Vi mener at lærerutdanningen må speile dette synet på læring. Skal elevene ha noen sjanse for å oppnå dybdelæring må også kommende lærere ha en dyp kunnskap i fagene. Dette må nødvendigvis bety at vi må gjøre valg, fokusere på noe og velge bort noe annet. Vi mener at de retningslinjene som foreligger for naturfag ikke i tilstrekkelig grad har gjort dette. I tillegg opplever vi at en del av læringsutbyttebeskrivelsene er uklare og vi er usikre på hva som ligger i dem. Retningslinjene blir i noen tilfeller såpass uklare at det er vanskelig å se en retning. I naturfag mener vi at vi må rette fokus på de store spørsmålene som har blitt stilt i naturvitenskapen og hvordan man har gått frem for å svare på dem. Vi må styrke sammenhengen mellom ideer fremfor å behandle dem separat, og vi må reflektere over hvordan teorier og ideer har utviklet seg. Vi må konsentrere oss om basis, det som ligger til grunn for den kunnskapen vi sitter med i dag, og ikke nødvendigvis siste nytt når det gjelder klimasystemer, mikroelektroknikk eller bioteknologi. Ikke fordi denne kunnskapen ikke er interessant eller relevant, men fordi vi blir tvunget til å prioritere hvis vi skal kunne fordype oss i det sentrale. Vi tenker at slik kunnskap vil gi liten mening og ikke forankres i studentene hvis de ikke først har god kunnskap om det grunnleggende. Fordi utdanning for bærekraftig utvikling er et overordnet og tverrfaglig tema bør dette temaet løftes fram og også være tema i Naturfag 1. Det er naturlig at naturfag er et av fagene som har et særskilt ansvar for dette temaet. For å sikre at alle studenter som tar naturfag får en grundig innføring i temaet bærekraftig utvikling, bør bærekraftperspektivet styrkes i Naturfag 1. Læringsutbytteformuleringene på Naturfag 1 7 og Naturfag 5 10 er for like, og gjør det vanskelig å lage to ulike og tydelige løp. Dette gjelder både ferdigheter og kunnskaper. Innretningen mot ulike trinn i grunnskolen bør komme tydeligere fram. Noen av læringsutbytteformuleringene er for uklare. Eksempler er: 1)«Har kunnskaper om bølger, lyd, lys og hvordan disse påvirker liv og livsprosesser». Hvilke prosesser tenkes det på her? Det er utydelig hva som menes, og bør presiseres. Hvordan tenker man at lyd påvirker livsprosessene?

2 2 2) Hvilket innhold skal begynneropplæring i naturfag ha? I innledningene til naturfagplanene er det formulert mange gode intensjoner når det gjelder profesjonsinnretningen av utdanningene, men profesjonsinnretningen kommer ikke så godt til uttrykk i læringsutbytteformuleringene. Progresjonen fra Naturfag 1 til Naturfag 2 er for utydelig. Vi mener at naturfagets relevans til industri og en rekke yrker burde kommet tydeligere fram. I teksten er relatering til hverdag og natur nevnt flere steder, mens relatering til samfunn og arbeidsliv ikke er nevnt. Det er viktig å ha dette med da det kan gjøre faget mer meningsfylt og aktuelt. På samme måten bør naturfagets relevans til helse bli tydeligere. Utvikling av evnen til kritisk tenking bør være mer tydelig i planen, for eksempel knyttet til analyse og argumentering av naturvitenskapelige dimensjoner i kontroverser i samfunnet. Dette er en sentral del av en students forberedelse til å kunne undervise for demokratisk deltagelse og gjennomtenkt stillingtaking i saker knyttet til miljø og helse i hverdag og yrke. I beskrivelser av læringsutbyttene under overskriften Kunnskap under kunnskap brukes det gjennomgående uttrykket har kunnskap om. Det bør være en målsetning at studentene skal utvikle ulike faglige kompetanser, slik som å forklare, greie ut, drøfte, argumentere, løse faglige problemstillinger etc. Det burde derfor vært brukt aktive verb som signaliserer ulike kompetanser knyttet til Kunnskap og egne punkt under faglige Ferdigheter. Noe av dette kan man få inn ved å tilføre et punkt under ferdigheter som handler om å kunne drøfte og analysere faget. Under generell kompetanse foreslår vi et nytt punkt: - Kunne bruke faget til analyse og problemløsing, og til drøfting og utgreing knyttet til faglige problemstillinger. Cellebiologi bør være et eget punkt under kunnskaper. Vi stiller også spørsmål om hvorfor meteorologi og miljølære bare er plassert i N2. De fleste som velger naturfag i lærerutdanningen valgte ikke fysikk i videregående skole. Vi erfarer at mange av disse studentene verken er kjent med fysikkens størrelser, begreper eller teorier. Målet med utdanningen er at studentene skal oppnå faglig trygghet i fysikk, altså kunne anvende fysikkens teorier og begreper til forstå og forklare fysiske fenomener vi erfarer og observerer i hverdagen. For å oppnå dette målet må undervisningen gi studentene mulighet til å oppnå forståelse av fysikkens grunnleggende teorier og begreper som beskriver og forklarer: bevegelser, sammenhengen mellom kraft og bevegelse, ulike former for energi, elektrisitet og magnetisme og induksjon, hvordan lys dannes og utbres, atomer og atomkjerner og radioaktivitet, hvordan den moderne fysikken bryter med våre forestillinger og intuisjon og hvordan fysikkens teorier er blitt utviklet. Målet må være å gi studentene mulighet til å bruke teoriene i fysikken som verktøy til å forklare for eksempel: bevegelser vi erfarer i hverdagen eller ser for eksempel idrettsutøvere utfører, hvorfor himmelen er blå, hvordan speilbilder dannes og lys skapes, hvorfor atomkjerner kan frigjøre energi og hvordan fysikkens relativitetsteorier og kvantefysikk bryter med våre forestillinger om verden. For å oppnå faglig trygghet i disse emnene, må kunnskap bygges trinn for trinn. Å oppnå kunnskap i klima- og værsystemer lokalt og globalt, hvordan fornybare og ikke-fornybare energikilder virker og

3 3 elektronikkens integrerte kretser krever alle avansert kunnskap som faktisk ikke gis i fysikkutdanningenes grunnkurser. Undervisning i temaer studentene ikke har forkunnskaper til å forstå, fører sjeldent til kunnskap. Det er først når det teoretiske grunnlaget er lagt, det er meningsfullt å anvende den til å forså fenomenene. På vegne av Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning (NNN) Per Ivar Kvammen, Høgskolen i Hedmark Leder Vedlegg. Naturfagmiljøet ved Universitetet i Agder har gjort et omfattende og grundig arbeid når det gjelder forslag til læringsutbytteformuleringer i Naturfag 1 og Naturfag 2 og som NNN antar vil være nyttige i det videre arbeidet med læringsutbytteformuleringer. Derfor vedlegger vi denne delen av uttalsen fra UiA i sin helhet Naturfag 1 Presentasjon av emnet (30 stp) Emnet skal gi faglig trygghet i sentrale områder av naturfaget for trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper og kompetanse som sikrer elevenes progresjon i grunnleggende emner i naturfaget og som legger til rette for videre faglig utvikling. Hva er forskjell på progresjon og faglig utvikling? Vesentlige deler av denne kompetansen er å kunne videreutvikle elevenes begrepsdanning (begrepsforståelse), utforskning og naturfagspråk og å kunne trene elever i å systematisere, analysere, argumentere og kommunisere resultat. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng Læringsutbytte for naturfag 1 KUNNSKAP har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter - alt: har kunnskap om hvordan naturvitenskapelig begreper og teorier er utviklet har omfattende (hva betyr omfattende undervisningskunnskap) undervisningskunnskap i naturfag på mellom- og ungdomstrinnet og kjennskap til overgangen (hva vil det si) til videregående skole har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse,( begrepsforståelse) grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter har grunnleggende kunnskap om struktur og funksjon til celler og noen sentrale organ/organsystem i menneskekroppen og hvordan de blir påvirket av livsstil og helse. Alt.: Har grunnleggende kunnskap om cellen som enhet for liv og noen sentrale organsystem i menneskekroppen

4 4 har kunnskap om arter og grupper av organismer som er vanlige i norsk natur og hvordan de har utviklet seg gjennom tilpasning til miljøet. Alt.: har kunnskap om metoder for klassifikasjon og evolusjonært slektskap mellom arter og grupper av organismer som er vanlige i norsk natur. har kunnskap om viktige prosesser og miljøutfordringer i økosystem og om naturtyper som er aktuelle i feltarbeid på mellom- og ungdomstrinnet. Alt.: har kunnskap om ulike økosystem og metoder knyttet til feltarbeid på mellom-og ungdomstrinnet. har kunnskap om sentrale aspekter ved energiformer som bevaring, overføring og kvalitet i alle områder av naturfaget. alt.: har god forståelse av begrepene energi og arbeid, ulike former for energi og prinsippet om energibevaring og å kunne anvende begrepene til å gjøre rede for bevegelser og fenomener vi erfarer i hverdagen. har kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoff og kjemiske reaksjoner relatert FERDIGHETER til fenomen i hverdagen og i naturen har kunnskap om bevegelse og likevekt: krefter og vekselvirkninger mellom legemer eller partikler. alt.: kunne bruke bevegelseslikningene for konstant akselerasjon til å beskrive bevegelser vi erfarer i hverdagen, ha god forståelse av Newtons lover og kunne anvende dem til å forklare bevegelser vi erfarer eller observerer i hverdagen har kunnskap om bølger, lyd og lys og hvordan disse påvirker liv og livsprosesser. alt.: kunne bruke ulike modeller for lys til å beskrive lysfenomener vi observerer i hverdagen, forklare egenskaper ved bølger og anvende dem til å beskrive hvordan lyd brer seg i ulike stoffer har kunnskap om jordas plass i universet, solsystemets bestanddeler og hvordan disse beveger seg i forhold til hverandre. alt.: ha kunnskap om utviklingen av vårt fysiske verdensbilde fra det geosentriske til det heliosentriske og videre til dagens forståelse av universet har kunnskap om ytre og indre geologiske prosesser på jorda og bergarters kretsløp, inkludert kjennskap til norske mineraler og bergarter kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper kan planlegge og gjennomføre undervisning inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning kan gjennomføre målinger, gjøre beregninger, anvende relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på å designe og lage teknologiske produkt og knytte teknologi til relevante tema i naturfag GENERELL KOMPETANSE

5 5 kan bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet 16.3 Naturfag 2 Presentasjon av emnet (30 stp) Emnet supplerer naturfag 1 både i bredde og dybde. Miljø og bærekraftig utvikling har spesielt stort fokus i kurset. Det legges vekt på å utvikle kompetanse i å undervise elever slik at de videreutvikler og opprettholder oppdagerglede, undring, naturglede og ansvarsfølelse. Utdanningen skal også ivareta videreutviklingen av studentens egen kompetanse i å lede utforskende arbeid og i å videreutvikle elevenes utforskende ferdigheter??. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng. For at fremtidige generasjoner skal kunne bidra til en bærekraftig utvikling er kunnskaper i realfag nødvendig. Målet må være at studentene oppnår god forståelse i de grunnleggende teoriene i naturvitenskap slik at deres egen formidling i klasserommet kan gi elevene det grunnlaget de trenger for å kunne velge en utdanning innenfor naturvitenskapelige fag. På den måten kan vi sørge for å utvikle den kunnskapen som skal til for å sikre en bærekraftig utvikling. Læringsutbytte for naturfag 2 KUNNSKAP har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon? og dybde i begrepsdanning (begrepsforståelse), kritisk tenkning og argumentasjon. har omfattende kunnskap om utforskende arbeidsmåter og videreutvikling av egen og elevenes kompetanse i å arbeide utforskende Hva betyr dette?? Skal studentene oppnå omfattende kunnskap om egen kompetanse i å arbeide utforskende?? har kunnskap om struktur(oppbygning) og funksjon i(til) utvalgte sentrale organsystem i menneskekroppen og hvordan de blir påvirket av livsstil og helse har kunnskap om hvordan økosystem kan endres over tid, både som resultat av naturlige og menneskeskapte påvirkninger, og konsekvenser av dette for det biologiske mangfoldet. Alt.: Har kunnskap om sammenhenger mellom ulike faktorer i et økosystem og hvordan disse kan påvirkes av mennesker har en helhetlig forståelse av prinsippene og mekanismene bak evolusjon og evolusjon som grunnlag for moderne biologi har utdypende kunnskap om ulike celletypers struktur og funksjon og grunnleggende genetikk og bioteknologi. Alt.: Har utdypende kunnskap om cellen og livsprosessene på cellenivå, samt grunnleggende genetikk og bioteknologi. har kunnskap om organiske stoffklasser, næringsstoff og hovedtyper av kjemiske

6 6 reaksjoner og deres betydning i naturfaglige prosesser og i miljøsammenhenger har god kunnskap om fornybare og ikke-fornybare energikilder inkludert kjerneenergi i samfunnsmessige, miljømessige og etiske problemstillinger (hva betyr å ha kunnskap om ulike energikilder i samfunnsmessige, miljømessige og etiske problemstillinger? Alt.: oppnå grunnleggende kunnskap om ulike atommodeller, Bohrs kvanteteori for atomet, atomets kjerne og fisjon og fusjonsreaksjoner. har utdypende kunnskap om elektronikk, (betyr det halvlederkomponenter og integrerte kretser?) gravitasjon (hva betyr utdypende kunnskap i gravitasjon?) og elektromagnetisme (hvilke grunnkunnskaper skal det bygge på? ) og deres betydning i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger ( Skal studentene ha utdypende kunnskaper om betydningen av gravitasjon, elektronikk og elektromagnetisme i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger? har kunnskap om fenomen utenfor solsystemet og om hvordan universet har oppstått og utviklet seg Hvordan universet har oppstått vet ingen, og teoriene som beskriver utviklingen er svært kompliserte og krever avansert kunnskap i teorier kompliserte teorier. har kunnskap om vær- og klimasystem både globalt og lokalt og om problemstillinger knyttet til klimaendringer (for å forstå vær og klimasystemer er avanserte kunnskaper innenfor flere fagområder nødvendig) har helhetlig (hva betyr helhetlig kunnskap) kunnskap om bærekraftig utvikling og hvordan mennesker gjennom naturvitenskap og teknologi (inkludert bioteknologi) påvirker samfunn og miljø. alt.: har forståelse for den betydningen naturvitenskapens oppdagelser har hatt og vil ha for utviklingen av samfunnet og miljøet har kunnskap om hvordan naturvitenskapelige begrep kan anvendes til å beskrive og forklare form og funksjon hos noen teknologiske produkt FERDIGHETER kan tilrettelegge praktisk undervisning i naturfag og teknologi som gir god progresjon mellom ulike trinn kan veilede elevene i å utføre målinger og beregninger, anvende relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak kan utøve en helhetlig vurderingspraksis i naturfag kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig og naturfagdidaktisk forskning, informasjon og fagstoff og anvende dette i undervisning og drøfting med kollegaer kan anvende en integrert naturfagundervisning og benytte naturfag som regifag i dagsaktuelle tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger som teknologi og design, pubertet og seksualitet og bærekraftig utvikling. GENERELL KOMPETANSE kan drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer

7 7 kan drøfte relevante fagetiske problemstillinger