Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning"

Transkript

1 1 Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning Til Universitets- og høgskolerådet (UHR) I sammendraget til Ludvigsen-rapporten (NOU ) står det at elevene i Fremtidens skole trenger god kunnskap om de mest sentrale metodene og tenkemåtene, begrepene og prinsippene i fagene. Videre fremhever de behovet for dybdelæring fremfor overfladisk læring, det innebærer at elevene kan anvende kunnskapen og at de har god forståelse. God forståelse innebærer både kunnskaper, ferdigheter, evne til refleksjon og å kunne se sammenhenger. Vi mener at lærerutdanningen må speile dette synet på læring. Skal elevene ha noen sjanse for å oppnå dybdelæring må også kommende lærere ha en dyp kunnskap i fagene. Dette må nødvendigvis bety at vi må gjøre valg, fokusere på noe og velge bort noe annet. Vi mener at de retningslinjene som foreligger for naturfag ikke i tilstrekkelig grad har gjort dette. I tillegg opplever vi at en del av læringsutbyttebeskrivelsene er uklare og vi er usikre på hva som ligger i dem. Retningslinjene blir i noen tilfeller såpass uklare at det er vanskelig å se en retning. I naturfag mener vi at vi må rette fokus på de store spørsmålene som har blitt stilt i naturvitenskapen og hvordan man har gått frem for å svare på dem. Vi må styrke sammenhengen mellom ideer fremfor å behandle dem separat, og vi må reflektere over hvordan teorier og ideer har utviklet seg. Vi må konsentrere oss om basis, det som ligger til grunn for den kunnskapen vi sitter med i dag, og ikke nødvendigvis siste nytt når det gjelder klimasystemer, mikroelektroknikk eller bioteknologi. Ikke fordi denne kunnskapen ikke er interessant eller relevant, men fordi vi blir tvunget til å prioritere hvis vi skal kunne fordype oss i det sentrale. Vi tenker at slik kunnskap vil gi liten mening og ikke forankres i studentene hvis de ikke først har god kunnskap om det grunnleggende. Fordi utdanning for bærekraftig utvikling er et overordnet og tverrfaglig tema bør dette temaet løftes fram og også være tema i Naturfag 1. Det er naturlig at naturfag er et av fagene som har et særskilt ansvar for dette temaet. For å sikre at alle studenter som tar naturfag får en grundig innføring i temaet bærekraftig utvikling, bør bærekraftperspektivet styrkes i Naturfag 1. Læringsutbytteformuleringene på Naturfag 1 7 og Naturfag 5 10 er for like, og gjør det vanskelig å lage to ulike og tydelige løp. Dette gjelder både ferdigheter og kunnskaper. Innretningen mot ulike trinn i grunnskolen bør komme tydeligere fram. Noen av læringsutbytteformuleringene er for uklare. Eksempler er: 1)«Har kunnskaper om bølger, lyd, lys og hvordan disse påvirker liv og livsprosesser». Hvilke prosesser tenkes det på her? Det er utydelig hva som menes, og bør presiseres. Hvordan tenker man at lyd påvirker livsprosessene?

2 2 2) Hvilket innhold skal begynneropplæring i naturfag ha? I innledningene til naturfagplanene er det formulert mange gode intensjoner når det gjelder profesjonsinnretningen av utdanningene, men profesjonsinnretningen kommer ikke så godt til uttrykk i læringsutbytteformuleringene. Progresjonen fra Naturfag 1 til Naturfag 2 er for utydelig. Vi mener at naturfagets relevans til industri og en rekke yrker burde kommet tydeligere fram. I teksten er relatering til hverdag og natur nevnt flere steder, mens relatering til samfunn og arbeidsliv ikke er nevnt. Det er viktig å ha dette med da det kan gjøre faget mer meningsfylt og aktuelt. På samme måten bør naturfagets relevans til helse bli tydeligere. Utvikling av evnen til kritisk tenking bør være mer tydelig i planen, for eksempel knyttet til analyse og argumentering av naturvitenskapelige dimensjoner i kontroverser i samfunnet. Dette er en sentral del av en students forberedelse til å kunne undervise for demokratisk deltagelse og gjennomtenkt stillingtaking i saker knyttet til miljø og helse i hverdag og yrke. I beskrivelser av læringsutbyttene under overskriften Kunnskap under kunnskap brukes det gjennomgående uttrykket har kunnskap om. Det bør være en målsetning at studentene skal utvikle ulike faglige kompetanser, slik som å forklare, greie ut, drøfte, argumentere, løse faglige problemstillinger etc. Det burde derfor vært brukt aktive verb som signaliserer ulike kompetanser knyttet til Kunnskap og egne punkt under faglige Ferdigheter. Noe av dette kan man få inn ved å tilføre et punkt under ferdigheter som handler om å kunne drøfte og analysere faget. Under generell kompetanse foreslår vi et nytt punkt: - Kunne bruke faget til analyse og problemløsing, og til drøfting og utgreing knyttet til faglige problemstillinger. Cellebiologi bør være et eget punkt under kunnskaper. Vi stiller også spørsmål om hvorfor meteorologi og miljølære bare er plassert i N2. De fleste som velger naturfag i lærerutdanningen valgte ikke fysikk i videregående skole. Vi erfarer at mange av disse studentene verken er kjent med fysikkens størrelser, begreper eller teorier. Målet med utdanningen er at studentene skal oppnå faglig trygghet i fysikk, altså kunne anvende fysikkens teorier og begreper til forstå og forklare fysiske fenomener vi erfarer og observerer i hverdagen. For å oppnå dette målet må undervisningen gi studentene mulighet til å oppnå forståelse av fysikkens grunnleggende teorier og begreper som beskriver og forklarer: bevegelser, sammenhengen mellom kraft og bevegelse, ulike former for energi, elektrisitet og magnetisme og induksjon, hvordan lys dannes og utbres, atomer og atomkjerner og radioaktivitet, hvordan den moderne fysikken bryter med våre forestillinger og intuisjon og hvordan fysikkens teorier er blitt utviklet. Målet må være å gi studentene mulighet til å bruke teoriene i fysikken som verktøy til å forklare for eksempel: bevegelser vi erfarer i hverdagen eller ser for eksempel idrettsutøvere utfører, hvorfor himmelen er blå, hvordan speilbilder dannes og lys skapes, hvorfor atomkjerner kan frigjøre energi og hvordan fysikkens relativitetsteorier og kvantefysikk bryter med våre forestillinger om verden. For å oppnå faglig trygghet i disse emnene, må kunnskap bygges trinn for trinn. Å oppnå kunnskap i klima- og værsystemer lokalt og globalt, hvordan fornybare og ikke-fornybare energikilder virker og

3 3 elektronikkens integrerte kretser krever alle avansert kunnskap som faktisk ikke gis i fysikkutdanningenes grunnkurser. Undervisning i temaer studentene ikke har forkunnskaper til å forstå, fører sjeldent til kunnskap. Det er først når det teoretiske grunnlaget er lagt, det er meningsfullt å anvende den til å forså fenomenene. På vegne av Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning (NNN) Per Ivar Kvammen, Høgskolen i Hedmark Leder Vedlegg. Naturfagmiljøet ved Universitetet i Agder har gjort et omfattende og grundig arbeid når det gjelder forslag til læringsutbytteformuleringer i Naturfag 1 og Naturfag 2 og som NNN antar vil være nyttige i det videre arbeidet med læringsutbytteformuleringer. Derfor vedlegger vi denne delen av uttalsen fra UiA i sin helhet Naturfag 1 Presentasjon av emnet (30 stp) Emnet skal gi faglig trygghet i sentrale områder av naturfaget for trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper og kompetanse som sikrer elevenes progresjon i grunnleggende emner i naturfaget og som legger til rette for videre faglig utvikling. Hva er forskjell på progresjon og faglig utvikling? Vesentlige deler av denne kompetansen er å kunne videreutvikle elevenes begrepsdanning (begrepsforståelse), utforskning og naturfagspråk og å kunne trene elever i å systematisere, analysere, argumentere og kommunisere resultat. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng Læringsutbytte for naturfag 1 KUNNSKAP har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter - alt: har kunnskap om hvordan naturvitenskapelig begreper og teorier er utviklet har omfattende (hva betyr omfattende undervisningskunnskap) undervisningskunnskap i naturfag på mellom- og ungdomstrinnet og kjennskap til overgangen (hva vil det si) til videregående skole har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse,( begrepsforståelse) grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter har grunnleggende kunnskap om struktur og funksjon til celler og noen sentrale organ/organsystem i menneskekroppen og hvordan de blir påvirket av livsstil og helse. Alt.: Har grunnleggende kunnskap om cellen som enhet for liv og noen sentrale organsystem i menneskekroppen

4 4 har kunnskap om arter og grupper av organismer som er vanlige i norsk natur og hvordan de har utviklet seg gjennom tilpasning til miljøet. Alt.: har kunnskap om metoder for klassifikasjon og evolusjonært slektskap mellom arter og grupper av organismer som er vanlige i norsk natur. har kunnskap om viktige prosesser og miljøutfordringer i økosystem og om naturtyper som er aktuelle i feltarbeid på mellom- og ungdomstrinnet. Alt.: har kunnskap om ulike økosystem og metoder knyttet til feltarbeid på mellom-og ungdomstrinnet. har kunnskap om sentrale aspekter ved energiformer som bevaring, overføring og kvalitet i alle områder av naturfaget. alt.: har god forståelse av begrepene energi og arbeid, ulike former for energi og prinsippet om energibevaring og å kunne anvende begrepene til å gjøre rede for bevegelser og fenomener vi erfarer i hverdagen. har kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoff og kjemiske reaksjoner relatert FERDIGHETER til fenomen i hverdagen og i naturen har kunnskap om bevegelse og likevekt: krefter og vekselvirkninger mellom legemer eller partikler. alt.: kunne bruke bevegelseslikningene for konstant akselerasjon til å beskrive bevegelser vi erfarer i hverdagen, ha god forståelse av Newtons lover og kunne anvende dem til å forklare bevegelser vi erfarer eller observerer i hverdagen har kunnskap om bølger, lyd og lys og hvordan disse påvirker liv og livsprosesser. alt.: kunne bruke ulike modeller for lys til å beskrive lysfenomener vi observerer i hverdagen, forklare egenskaper ved bølger og anvende dem til å beskrive hvordan lyd brer seg i ulike stoffer har kunnskap om jordas plass i universet, solsystemets bestanddeler og hvordan disse beveger seg i forhold til hverandre. alt.: ha kunnskap om utviklingen av vårt fysiske verdensbilde fra det geosentriske til det heliosentriske og videre til dagens forståelse av universet har kunnskap om ytre og indre geologiske prosesser på jorda og bergarters kretsløp, inkludert kjennskap til norske mineraler og bergarter kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper kan planlegge og gjennomføre undervisning inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning kan gjennomføre målinger, gjøre beregninger, anvende relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på å designe og lage teknologiske produkt og knytte teknologi til relevante tema i naturfag GENERELL KOMPETANSE

5 5 kan bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet 16.3 Naturfag 2 Presentasjon av emnet (30 stp) Emnet supplerer naturfag 1 både i bredde og dybde. Miljø og bærekraftig utvikling har spesielt stort fokus i kurset. Det legges vekt på å utvikle kompetanse i å undervise elever slik at de videreutvikler og opprettholder oppdagerglede, undring, naturglede og ansvarsfølelse. Utdanningen skal også ivareta videreutviklingen av studentens egen kompetanse i å lede utforskende arbeid og i å videreutvikle elevenes utforskende ferdigheter??. Didaktikk og fag skal sees i sammenheng. For at fremtidige generasjoner skal kunne bidra til en bærekraftig utvikling er kunnskaper i realfag nødvendig. Målet må være at studentene oppnår god forståelse i de grunnleggende teoriene i naturvitenskap slik at deres egen formidling i klasserommet kan gi elevene det grunnlaget de trenger for å kunne velge en utdanning innenfor naturvitenskapelige fag. På den måten kan vi sørge for å utvikle den kunnskapen som skal til for å sikre en bærekraftig utvikling. Læringsutbytte for naturfag 2 KUNNSKAP har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon? og dybde i begrepsdanning (begrepsforståelse), kritisk tenkning og argumentasjon. har omfattende kunnskap om utforskende arbeidsmåter og videreutvikling av egen og elevenes kompetanse i å arbeide utforskende Hva betyr dette?? Skal studentene oppnå omfattende kunnskap om egen kompetanse i å arbeide utforskende?? har kunnskap om struktur(oppbygning) og funksjon i(til) utvalgte sentrale organsystem i menneskekroppen og hvordan de blir påvirket av livsstil og helse har kunnskap om hvordan økosystem kan endres over tid, både som resultat av naturlige og menneskeskapte påvirkninger, og konsekvenser av dette for det biologiske mangfoldet. Alt.: Har kunnskap om sammenhenger mellom ulike faktorer i et økosystem og hvordan disse kan påvirkes av mennesker har en helhetlig forståelse av prinsippene og mekanismene bak evolusjon og evolusjon som grunnlag for moderne biologi har utdypende kunnskap om ulike celletypers struktur og funksjon og grunnleggende genetikk og bioteknologi. Alt.: Har utdypende kunnskap om cellen og livsprosessene på cellenivå, samt grunnleggende genetikk og bioteknologi. har kunnskap om organiske stoffklasser, næringsstoff og hovedtyper av kjemiske

6 6 reaksjoner og deres betydning i naturfaglige prosesser og i miljøsammenhenger har god kunnskap om fornybare og ikke-fornybare energikilder inkludert kjerneenergi i samfunnsmessige, miljømessige og etiske problemstillinger (hva betyr å ha kunnskap om ulike energikilder i samfunnsmessige, miljømessige og etiske problemstillinger? Alt.: oppnå grunnleggende kunnskap om ulike atommodeller, Bohrs kvanteteori for atomet, atomets kjerne og fisjon og fusjonsreaksjoner. har utdypende kunnskap om elektronikk, (betyr det halvlederkomponenter og integrerte kretser?) gravitasjon (hva betyr utdypende kunnskap i gravitasjon?) og elektromagnetisme (hvilke grunnkunnskaper skal det bygge på? ) og deres betydning i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger ( Skal studentene ha utdypende kunnskaper om betydningen av gravitasjon, elektronikk og elektromagnetisme i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger? har kunnskap om fenomen utenfor solsystemet og om hvordan universet har oppstått og utviklet seg Hvordan universet har oppstått vet ingen, og teoriene som beskriver utviklingen er svært kompliserte og krever avansert kunnskap i teorier kompliserte teorier. har kunnskap om vær- og klimasystem både globalt og lokalt og om problemstillinger knyttet til klimaendringer (for å forstå vær og klimasystemer er avanserte kunnskaper innenfor flere fagområder nødvendig) har helhetlig (hva betyr helhetlig kunnskap) kunnskap om bærekraftig utvikling og hvordan mennesker gjennom naturvitenskap og teknologi (inkludert bioteknologi) påvirker samfunn og miljø. alt.: har forståelse for den betydningen naturvitenskapens oppdagelser har hatt og vil ha for utviklingen av samfunnet og miljøet har kunnskap om hvordan naturvitenskapelige begrep kan anvendes til å beskrive og forklare form og funksjon hos noen teknologiske produkt FERDIGHETER kan tilrettelegge praktisk undervisning i naturfag og teknologi som gir god progresjon mellom ulike trinn kan veilede elevene i å utføre målinger og beregninger, anvende relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak kan utøve en helhetlig vurderingspraksis i naturfag kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig og naturfagdidaktisk forskning, informasjon og fagstoff og anvende dette i undervisning og drøfting med kollegaer kan anvende en integrert naturfagundervisning og benytte naturfag som regifag i dagsaktuelle tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger som teknologi og design, pubertet og seksualitet og bærekraftig utvikling. GENERELL KOMPETANSE kan drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer

7 7 kan drøfte relevante fagetiske problemstillinger

Naturfagslab. Naturfag 2

Naturfagslab. Naturfag 2 Naturfagslab NO EN Naturfag 2 Naturfag er svært variert og spenner seg fra kunnskap vår egen kropp og helse til økologi, dyr og planter og miljølære, fra de minste byggesteinene som alt er bygd opp av,

Detaljer

Naturfagslab. Naturfag 2

Naturfagslab. Naturfag 2 NO EN Naturfagslab Naturfag 2 Naturfag er svært variert og spenner seg fra kunnskap vår egen kropp og helse til økologi, dyr og planter og miljølære, fra de minste byggesteinene som alt er bygd opp av,

Detaljer

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad.

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad. EMNEKODE: 4Na2 1-7 EMNENAVN Naturfag 2 for 1-7 / Science 2 for 1-7 Innledning Emnet omhandler relevante områder av naturfag for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper om bærekraftig utvikling

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn

Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til lokal fagplan 3. Innhold 4. Organisering og arbeidsformer 5. Vurderingsordning 6. Pensum

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Naturfag 1 Kode: 4NA130SR09 Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan 010710, sak 20/09

Naturfag 1 Kode: 4NA130SR09 Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan 010710, sak 20/09 Emne: Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Naturfag 1 Kode: Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan 010710, sak 20/09 Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til lokal fagplan 3. Innhold

Detaljer

2NF Naturfag 2, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen II

2NF Naturfag 2, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen II 2NF5101-4 Naturfag 2, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen II Emnekode: 2NF5101-4 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag

Detaljer

1. Innledning. 1.1 Faget i lærerutdanningen. 1.2 Presentasjon av emnet

1. Innledning. 1.1 Faget i lærerutdanningen. 1.2 Presentasjon av emnet Emne: Naturfag 2 for 5.-10. for studenter på GLU med vekt på realfag, kull 2009 2013 Kode: 4NA230R510 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Dekan 010710, jf. sak A20/09 1. Innledning 1.1 Faget i lærerutdanningen

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Naturfag 2 (5.-10. trinn) ; Fysikk og teknologi 2

Naturfag 2 (5.-10. trinn) ; Fysikk og teknologi 2 Emne GLU2083_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Naturfag 2 (5.-10. trinn) ; Fysikk og teknologi 2 Emnekode: GLU2083_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Naturfag 2 (1.-7. trinn) ; Fysikk og teknologi 2

Naturfag 2 (1.-7. trinn) ; Fysikk og teknologi 2 Naturfag 2 (1.-7. trinn) ; Fysikk og teknologi 2 Emnekode: GLU1083_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Naturfag 2 ( trinn) ; Fysikk og teknologi 2

Naturfag 2 ( trinn) ; Fysikk og teknologi 2 Naturfag 2 (5.-10. trinn) ; Fysikk og teknologi 2 Emnekode: GLU2083_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Naturfag 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Naturfag 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger NO EN Naturfag 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Naturfaglig kunnskap er vesentlig for å forstå kompleksiteten i naturen og i samfunnet. Det er i dag et stort behov for lærere med kompetanse i

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

2NF Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen

2NF Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen 2NF5101-2 Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen Emnekode: 2NF5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen særskilte Læringsutbytte For å bli

Detaljer

Emne: Naturfag 1 (5-10), emne 2

Emne: Naturfag 1 (5-10), emne 2 EMNEKODE: 4NA1 5-10E1 EMNENAVN Naturfag 1 for 5-10, emne 2 Science 1 for 5-10, module 2 INNLEDNING Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Naturfag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Naturfag 1. Side 1 av 5 NATURFAG 1

Naturfag 1. Side 1 av 5 NATURFAG 1 NO EN Naturfag 1 Naturfag er svært variert og spenner seg fra kunnskap vår egen kropp og helse til økologi, dyr og planter og miljølære, fra de minste byggesteinene som alt er bygd opp av, til det uendelige

Detaljer

2NF5101-2 Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomstrinnet

2NF5101-2 Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomstrinnet 2NF5101-2 Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomstrinnet Emnekode: 2NF5101-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte For å bli

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal

Detaljer

FAGPLAN I NATURFAG II, 5. 10. trinn KFK 5. 10. trinn

FAGPLAN I NATURFAG II, 5. 10. trinn KFK 5. 10. trinn FAGPLAN I NATURFAG II, 5. 10. trinn KFK 5. 10. trinn 30 (15+15) studiepoeng Emnekoder: Godkjent av XX Dato XX.XX.XXXX Gjeldende fra.semesteret 20.. Endringer godkjent XX.XX.XXXX Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 (8. 11. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til

Detaljer

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om:

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Arv og miljø. Eureka s Du skal lære om: ÅRSPLAN 2017-18 Fag: Naturfag Klasse: 10.trinn Lærer: Ingrid Elin Austbø og Eva Kristine Revheim Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Songdalen for livskvalitet Forskerspiren I naturfagundervisningen

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på: Fag: Naturfag Faglærere: Nils J. Helland, Tore H. Evje Trinn: 10. Skoleår: 201718 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. forklare hovedtrekkene

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2015/16 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport Samskriving Individuell skriving

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte: 1. Videreutdanning i Naturfag 1, Kompetanse for kvalitet, 1. 7. trinn 2. FS kode: K2NATFAG1 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 01.08.2014 5. NOKUT akkreditert 6. Sist revidert 7. Innledning Studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og

Detaljer

Emne: Naturfag 1 for 5-10 Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Emne: Naturfag 1 for 5-10 Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Emne: Naturfag 1 for 5-10 Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Inndeling: 1. Innledning 2. Læringsutbytte 3. Organisering og arbeidsformer 4. Vurderingsordning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Fag: Naturfag høsten 2015. Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Grunn og periode-systemet Side 7-32 Råd til forskerspiren Side 85-102 Kompetansemål Periode Arbeidsmetoder:

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2016/17 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 36 Kapittel 1 Arv og miljø 37 38 39 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport

Detaljer

Naturfag 1 for trinn Kode: 4NA B Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret (A-sak 20/10), justert av dekan våren 2011

Naturfag 1 for trinn Kode: 4NA B Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret (A-sak 20/10), justert av dekan våren 2011 Emne: Naturfag 1 for 5.-10. trinn Kode: 4NA1 5-10-B Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret 25.05.10 (A-sak 20/10), justert av dekan våren 2011 Fra og med kullet med oppstart 2011 1. Innledning

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk

Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Læreplan i felles programfag i Vg1 naturbruk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet med

Detaljer

Naturfag 1 (1.-7. trinn) ; Biologi 1 og teknologi 1

Naturfag 1 (1.-7. trinn) ; Biologi 1 og teknologi 1 Emne GLU1080_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Naturfag 1 (1.-7. trinn) ; Biologi 1 og teknologi 1 Emnekode: GLU1080_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

FAGPLAN I NATURFAG 1 Lærerutdanning for tospråklige lærere

FAGPLAN I NATURFAG 1 Lærerutdanning for tospråklige lærere FAGPLAN I NATURFAG 1 Lærerutdanning for tospråklige lærere 30 (15+15) studiepoeng Emnekoder: TOSNA1100 TOSNA1200 Godkjent av studieutvalget 29. august 2014 Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal

Detaljer

Emne: Naturfag 1 for 1-7 Kode: 4NA 1-7 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Emne: Naturfag 1 for 1-7 Kode: 4NA 1-7 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Emne: Naturfag 1 for 1-7 Kode: 4NA 1-7 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Inndeling: 1. Innledning 2. Læringsutbytte 3. Organisering og arbeidsformer 4.

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Arbeidsgruppe: Yngvild Bjørsvik Stine Torgersen Silje Skandsen Jarle Torkelsen Revheim skole Revheim skole Smiodden skole Smiodden skole Side av FORSKERSPIREN Kompetansemål

Detaljer

Emneplan for naturfag 2, 1.-7. trinn Natural Sciences 2, Grade 1-7

Emneplan for naturfag 2, 1.-7. trinn Natural Sciences 2, Grade 1-7 Emneplan for naturfag 2, 1.-7. trinn Natural Sciences 2, Grade 1-7 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, fjerde årstrinn 30 studiepoeng Emnekode: G1NAT3000 Studieprogramkode: G1NA2 Emnet gjennomføres i

Detaljer

Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017

Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 ved NTNU skal gi studentene god og grunnleggende kompetanse i fysikk og kjemi med tilhørende

Detaljer

I kommentarfeltet er det lagt inn forslag til endringer fra NNN, og om forslaget ble vedtatt eller ikke. Merete

I kommentarfeltet er det lagt inn forslag til endringer fra NNN, og om forslaget ble vedtatt eller ikke. Merete Grunnleggende ferdigheter NNN: Grunnleggende ferdigheter er mer tydelige og presist formulert, og det er positivt at dette er linket sterkere til Forskerspiren. De grunnleggende ferdigheter har blitt tydeligere

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016 Læreplan naturfag Kompetansemål etter 10. årstrinn Juni 2016 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018

Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 ved NTNU skal gi studentene god kompetanse til å undervise i fellesfaget naturfag både i grunnskolen

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk.

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. 50% deltidsstudier over 2 år. 1. studieår (30 studiepoeng) består av emnene Energi og strålingsfysikk 1 (Høst) Sensorteknologi (Høst) Åpne forsøk (Vår) Romteknologi

Detaljer

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen

Detaljer

LÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget

LÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget LÆREPLAN I NATURFAG Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass

Detaljer

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Breddeidrett 5 timer/uke 21.01.2014 2 Krav til fordypning i programfag fra eget

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 14 Periode 1: UKE 34-37 FORSKERSPIREN / FENOMENER OG STOFFER Forklare betydningen av å se etter

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Naturfag 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Årsplan i naturfag 2016/2017

Årsplan i naturfag 2016/2017 Celler er grunnlag et for alt liv Kap 1: Arbeid med stoffer Årsplan i naturfag 2016/2017 8. trinn Periode Tema Læremiddel Kompetansemål eleven skal kunne: 1 formulere testbare 7-31 hypoteser, planlegge

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiet Regning som grunnleggende ferdighet er utarbeidet på bakgrunn av Kompetanse for kvalitet, Kunnskapsdepartementets strategiplan

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over 1 semester ( våren) og gir 30 studiepoeng. Studiet kan brukes som et valgfag i en allmennlærerutdanning eller som vid

Detaljer

Fagplan for naturfag 2 trinn 5-10 (30 studiepoeng) oppdrag

Fagplan for naturfag 2 trinn 5-10 (30 studiepoeng) oppdrag Fagplan for naturfag 2 trinn 5-10 (30 studiepoeng) oppdrag Science Education 2 for Lower Secondary School (5-10) Studieprogramkode: NATBO Godkjent av prodekan for studier 20. februar 2015 Gjeldende fra

Detaljer

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng.

Detaljer

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008 NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008 MÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra læreplan av 2006 (Kunnskapsløftet) og lokal tilpasning. Faglærer: METODER/ARBEIDSMÅTER: Samtaleundervisning

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse Kompetansemål Forskerspiren Praktisk eksperimentelt arbeid. planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid

Detaljer

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun Veke 33-35 og heile året Forskarspiren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere testbare

Detaljer

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER

Detaljer

Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen

Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Bergen den 15. mai. 2016 Fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Høringsutkastet til nye Nasjonale retningslinjer

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE For hvert emne følger det med et målark som sier noe om vurderingsformer. Det vil også bli lagt opp til ulike aktiviteter for å øke læringen av fagstoffet. KROPP OG HELSE beskrive nervesystemet og beskrive

Detaljer

EMNEKODE: 4NA15-10E1. EMNENAVN Naturfag 1 for 5-10 / Science 1 for FAGLIG NIVÅ Bachelor (syklus 1) OMFANG 30 studiepoeng

EMNEKODE: 4NA15-10E1. EMNENAVN Naturfag 1 for 5-10 / Science 1 for FAGLIG NIVÅ Bachelor (syklus 1) OMFANG 30 studiepoeng EMNEKODE: 4NA15-10E1 EMNENAVN Naturfag 1 for 5-10 / Science 1 for 5-10 Innledning Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Naturfag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet. Obj105 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14 Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDS- METODER Det spirer undersøke og beskrive

Detaljer