Studiehåndbok for maritime fag Maskinoffisersutdanning

Transkript

1 Bodin maritime fagskole. Maskinoffisersutdanning Studiehåndbok for maritime fag Maskinoffisersutdanning Studieåret 2016/2017 «LYST til LÆRING for ALLE»

2 Skjema for revisjon av Studiehåndbok, Maskinoffisersutdanning Revisjon utføres 1 gang pr. år av avdelingsleder og bibliotek eller annen utpekt person. Det kontrolleres om boken er oppdatert ihht siste revisjoner av læreplanverk samt tilfredsstiller myndighetskrav, lover, forskrifter og lokale instrukser samt skolereglement på de områder som omfattes av studiehåndboken. Skjemaet oppbevares i studiehåndbok. REVISJON Innen 15 juni Revisjon utført: Dato, siste revisjon: Dato denne revisjon: Ny versjon: Revidering: Utført av: JA X NEI JA X NEI LME/AMM/BAA/JMS Kommentarer: Revidert versjon. Godkjent av fagskolestyret (Sak 07/2016) Referanse: DNV Standard for certificatio No Maritime Training Providers April 2014 Kryssreferanser (Må oppdateres til MTP 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE REKTOR HAR ORDET NYTTIG INFORMASJON... 6 SKOLEPENGER... 6 PARKERING VED SKOLEN... 6 STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING... 6 DATANETT... 6 STUDENTBEVIS... 6 FRITAK I FAG... 6 KANTINE... 6 SKOLEBIBLIOTEK... 7 STUDENTRÅDET... 7 RØYKFRI SKOLE... 7 KS-SYSTEM... 7 FAGSKOLEREGLEMENTET HELSEKRAV FOR SJØFOLK:... 7 SKOLEDAGENS ORGANISERING:... 8 «IT S LEARNING» - KOMMUNIKASJONSPLATTFORM... 9 KVALITETSSIKRING (KS), AVVIKSBEHANDLING FREMDRIFTSMÅLINGER OG EMNEEVALUERING KOMPETANSE - UNDERVISNINGSPERSONELL GENERELL INFORMASJON - STUDIERELATERT Studiets varighet Referanser til STCW NASJONAL STANDARD MASKINOFFISERER OM MARITIM FAGRETNING Om fordypningen maskinoffiser på operativt nivå Om fordypningen maskinoffiser på ledelsesnivå Opptakskrav Krav til dokumentasjon Tidsbegrensning av vedtak om godkjent realkompetanse Studiekrav/Mappevurdering Vurderingskriterier: Studentene skal informeres om hvilke kriterier som legges til grunn i vurdering Mappekarakter Definisjon av karakteren E Regler for eksamensgjennomføring Sluttvurdering (eksamen) Ny oppmelding ved ikke bestått eksamen

4 Mulighet for forbedring av eksamensresultat Sykdom ved eksamen Forbedring av emnekarakter Klageadgang Studiets arbeidsmengde operativt nivå Studiets arbeidsmengde - ledelsesnivå Referanser til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Emner operativt nivå (1. studieår) Emner ledelsesnivå (2. studieår) Oversikt over emner og læremidler knyttet til toårig maritim fagskoleutdanning - maskinoffiser på operativt og ledelsesnivå UTSTYR VED MASKINOFFISERSUTDANNING, MARITIM AVDELING: Maskinsimulator Laboratorier Skolens it-tjenester for elever/ fagskolestudenter EMNEPLANER FØRSTE STUDIEÅR FTM EMNEPLANER ANDRE STUDIEÅR FTM

5 Rektor har ordet. Dagens maritime fagskoletilbud ved Bodin videregående skole og maritime fagskole, ble formelt opprettet fra høsten Tidligere var alle de maritime opplæringstilbud innenfor nautiske og skipstekniske fag på fagskolenivå, en del av videregående opplæring. Da skolen var ny i 1984, flyttet tidligere Bodø maskinistskole og Bodø Radioskole inn i nybygget her på Mørkved. Begge disse maritime tilbudene har eksistert i mange år, radioskolen fra 1959 og maskinistskolen fra Den nautiske utdanningen ble opprettet i Skolen har også hatt skipselektrikeropplæring. Formålet med skipsoffisersutdanningen er å utdanne personell i henhold til myndighetskrav fra Sjøfartsdirektorat og internasjonale konvensjoner som STCW. Det betyr at vi gjennom fagskolestudiet skal bidra til å utvikle de holdninger, ferdigheter, faglig og sosial kompetanse som er nødvendige på operativt og ledelsesnivå innenfor maritime næringer. Det stilles krav til moral, yrkesetikk, samarbeid, kommunikasjon og evne til problemløsning for å møte framtidige utfordringer. Det nødvendiggjør god samhandling og relasjoner mellom fagskolestudenter og lærere. Våre maritime fagskoletilbud stiller store krav studentene, men fører også fram til ønsket kompetanse pregete av kvalitet i samsvar med internasjonale sertifiseringskrav. Våre kvalitetsmål bygger på krav fastsatt av IMO i henhold til STCW-konvensjonskrav, og våre læreplaner er godkjent av NOKUT og Sjøfartsdirektorat. Dette sikres via skolens KS-system. Skolens visjon er Lyst til læring for alle. Det kan vi oppnå dersom alle ansatte, elever og studenter trives og gleder seg til å komme på skolen hver dag, og det samtidig finnes et felles opplevd behov for å lære og å forbedre egne prestasjoner. Derfor ønske vi å ha høy kvalitet på opplæringen. Skolen har meget kompetente medarbeidere og skal kjennetegnes av tydelig lederskap. Våre faglærere skal være gode ledere i klasserom og i spesialrom med simulatorer. Det er et strategisk mål å få etablert Maritim Campus Nord, og på sikt, samordne vår maritime opplæringen i fagskolen med relevante studier ved Nord Universitetet og videreutvikle samarbeidet med andre fagskoler, regionalt og nasjonalt. Vi ønsker alle ny fagskolestudenter velkomne til lærerike år ved våre maritime fagskoletilbud i Bodø. Leif Magne Eggestad Rektor Bodin videregående skole og maritime fagskole 5

6 NYTTIG INFORMASJON Skolepenger Skolen er gratis, men kostnader til hjelpemidler som lærebøker, tabeller, sjøkart etc. må studentene betale selv. Parkering ved skolen Parkering på skolens område er avgiftsbelagt. Avgiften er for tiden (2016) 300 kr pr skoleår. Alle ved skolen har rett til parkering. Det er viktig at alle retter seg etter skolen sine regler. Biler og sykler skal plasseres på oppmerket parkeringsplass slik at de ikke stenger tilkomsten til skolebygningen, eller hindrer transport til og fra skolen. Tilsyn og kontroll av parkering foretas av Europark på vegne av skolen. Parkeringsbestemmelsene gjelder mellom kl. 07 og 16 mandag til fredag i skoleruta. Statens lånekasse for utdanning Søknadsskjema for studielån og stipend finner du på eller Liste over studenter som har fått svarbrev blir slått opp på skolen. Svarbreva må hentes av studentene i administrasjonen. Datanett Skolen har et godt utbygd datanett. Det er strømkontakter og trådløst nett til hver student på arbeidsrommene. Alle studenter har tilgang til «It s learning», som er skolen sin elektroniske læringsplattform. Studentene får opplæring i bruken av IKT og «It s learning» ved skolestart. Studentbevis Skolen utferder studentbevis for alle studenter. Fritak i fag Det gis ikke fritak av fag i fagskolen, jf fagskolereglementet. Kantine Skolen har felles kantine for studenter og elever ved Bodin videregående- og maritime fagskole. Åpningstider: Mandag, tirsdag, onsdag, fredag: Torsdag: Meny: -Brødmat m/ass pålegg hver dag -Enkle varmretter ved lunsjtider -Salatbar -Kaker på fredag -Kalde og varme drikker 6

7 Skolebibliotek Skolen har eget bibliotek. Samlinga inneholder faglitteratur, leksika, skjønnlitteratur, aviser og tidsskrifter. I tillegg finner du Pc-er med internett til oppgaveskriving og prosjektarbeid. Åpningstiden er fra til På web er biblioteket alltid åpent: Se også hvilke andre læremiddelsamlinger vi gir deg tilgang til. Biblioteket har i tillegg til utlånslokalene også en lesesal, et rom med teknisk utstyr og et digitalt verksted. Finner du ikke det du er på jakt etter? Kanskje kan vi låne det fra et annet bibliotek, eller det finnes å få kjøpt? Vis hensyn slik at biblioteket blir en god arbeidsplass og et trivelig sted å være. Kom gjerne med innkjøpsforslag og andre synspunkter på biblioteket og spør gjerne bibliotekarene om hjelp eller råd! Studentrådet Skolen legger til rette for studentråd. Det er viktig at de som blir valgt til verv i studentrådet vet hva det vil si å være tillitsvalgt for en klasse, og hva arbeidet i studentrådet går ut på. Alle klasser i maritim fagskole skal være representert i studentrådet. Studentrådet konstituerer seg selv. Studentene velger sitt eget styre. Røykfri skole Røykeloven forbyr bruk av tobakk inne i skolebygningen. Det er også tobakksforbud på skolen sitt uteområde. Vis hensyn. KS-system Utdanningen ved Fagskolen blir kvalitetssikret gjennom skolen sitt kvalitetssystem, som er sertifisert av det Norske Veritas etter reglene om sertifisering av maritime akademi (Maritime Training Providers) og er godkjent av Sjøfartsdirektoratet og NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga). Fagskolereglementet. Reglementet gjelder for alle studenter ved skolen under opplæring. Reglementet gjelder også ved opplæringsformer og aktiviteter som gis under skolen sitt ansvar og regi utenfor skolen sitt område, så langt dette ikke er i strid med lokalgitt/stedlige retningslinjer. Rektor kan for det enkelte tilfelle eller en bestemt situasjon godkjenne egne retningslinjer. Reglementet skal fremme samhandling, god orden og gode arbeidsvaner og slik legge til rette for et godt læringsmiljø for studenter og ansatte. Skolen sitt reglement omtaler studentene sine rettigheter og plikter, fraværsordning, behandling av disiplinærsaker og klagerett for studentene. Studentene ved Fagskolen plikter å sette seg inn i, og forstå skolereglementet. Helsekrav for sjøfolk: Det gjøres oppmerksom på egne helsekrav for sjøfolk jf: FOR nr 1309: Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip. 7

8 Skoledagens organisering: 8

9 «It s learning» - Kommunikasjonsplattform Bodin videregåendeskole og maritime fagskole benytter It s learning som læringsplattform til faglig/ pedagogisk kommunikasjon og samarbeid. Alle skolens studenter og forelesere skal benytte denne læringsplattformen i det daglige læringsarbeidet. Det betyr at både forelesere og studenter må benytte dette systemet tildeling av fagstoff, evaluering, oppfølging og framdriftsplan. «It s learning» er en internettbasert lærings- og kommunikasjonsplattform. Det fungerer som et intranettsystem der individuelle passord og brukernavn muliggjør at den enkelte foreleser og student har sitt eget arbeidsområde. Den enkelte students foreleser i de ulike fag, kommuniserer over plattformen og de kan arbeide sammen om faglige oppgaver som presenteres over plattformen. Studentene får presentert hele eller deler av undervisningsopplegget i faget på plattformen. Alle studentenes arbeidsoppgaver, prosjekter, tilleggslitteratur mm kan være tilgjengelig for studenter overalt der det er tilgang til internett. Det er faglærer som legger inn undervisningsmateriell på plattformen. Alle besvarelser og forelesers kommentarer til disse, karakterer og andre typer evalueringer kan gjøres tilgjengelig for studenten, men bare i den enkelte students eget «rom». Ingen andre enn foreleser kan komme inn på den enkelte students rom dersom han/hun ikke ønsker dette. Dette betyr at studenten kan få undervisningsdokumenter og annet materiell tilgjengelig på it s:learning. Det er imidlertid viktig å påpeke at den enkelte kan tilpasse kommunikasjonsplattformen i forhold til hvordan han eller hun vil benytte it s learning i undervisningen. Men vedlagte figur (se slutten av dette kapittelet), viser mappestruktur som skal benyttes. Som kommunikasjonsplattform er it s learning til god hjelp i læringsarbeidet. Plattformen har en e- postfunksjon der elevene kan kommunisere med hverandre eller med foreleser. It s learning har en kalenderfunksjon som virker som et planleggingsverktøy for foreleser. Her bekjentgjøres fremdriftsplanene i faget slik at studenten kan planlegge sitt arbeide i god tid dersom de ønsker. Beskjeder, meldinger, huskelapper mm kan også legges på plattformen slik at studentene raskt blir oppdatert både fra skolens administrasjon og fra de ulike faglærere. I tråd med studentens utdanningsplan kan den enkelte planlegge sitt arbeid på sikt slik det passer best for studenten. Plattformen gir gode muligheter til egne arbeidsområder for studenter og forelesere. Her kan studentene selv avgjøre hvem som skal være med i de ulike prosjektområdene. Studentene i gruppen kan her redigere hverandres artikler, dermed får de et felles område de kan arbeide på uten nødvendigvis å måtte sitte sammen fysisk. Foreleser kan også være medlem i de ulike arbeidsområdene slik at man kan få en løpende oppfølging av studentarbeidene. I tråd med kvalitetsreformens intensjoner der mappeevaluering vektlegges i mange fag er dette en svært nyttig mulighet. Systemet er meget enkelt i bruk men for de som har oppstartsproblemer vil det bli gitt noe opplæring og brukerstøtte. Nærmere informasjon om dette vil komme ved semesterstart. (velg site Nordland Fylkeskommune og Pålogging med FEIDE ident til høyre i bildet), se side 28 om pålogging med FEIDE. 9

10 Fig: Mappestruktur for «It s learning» ved Fagskolen. Kvalitetssikring (KS), avviksbehandling Etablering av tilfredstillende interne systemer for kvalitetssikring, er hjemlet i 2 i Lov om fagskoleutdanning med tilhørende forskrift. Det framgår at tilbydere av fagskoleutdanning, som er godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), «skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemene for kvalitetssikring». Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om kvalitetssikring. I Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (FOR ) stilles det i 5-3 følgende krav til interne system for kvalitetssikring: Fagskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring som sikrer kontinuerlige forbedringer og fagenes yrkesrelevans, gir tilfredsstillende dokumentasjon av kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonen og avdekker sviktende kvalitet Det framgår at NOKUT skal vurdere om systemet for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Vurderingen omfatter både systemets strukturelle oppbygging, den dokumentasjon det frembringer, og de vurderinger av utdanningskvaliteten som tilbyderen selv gjør. NOKUT fastsetter, i samråd med berørte parter og fagmiljøet, de kriterier som det interne systemet for kvalitetssikring skal vurderes i forhold til. NOKUT kan gi unntak fra bestemmelsene om kvalitetssikring i denne forskrift hvis et system for kvalitetssikring allerede inngår i kravene fra norsk offentlig sertifiserende eller autoriserende myndighet, jf. denne forskrift 5-1 femte ledd. I NOKUTs Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning (ver des.2013) redegjøres det for hvordan kravene til system for kvalitetssikring skal forstås. Den er knyttet til kapittel 5 i fagskoletilsynsforskriften. 10

11 Det stilles krav til systembeskrivelsen ( 5-1(1)), mål og indikatorer ( 5-1(2)), informasjon som innhentes ( 5-1(3)), vurdering av kvalitet ( 5-1(4)) og årsrapporten ( 5-1(5)). Tilbakemeldinger fra studentene, undervisningspersonell, sensorer og eksterne interessenter, er et grunnleggende element i systemene for kvalitetssikring. Bodin videregående skole og maritime fagskole har utarbeidet egne kvalitetssikringsprosedyrer (KS) som er gjeldende for ansatte som så vel elever og studenter. Dette ihht gjeldende krav ihht fagskoleloven. KS systemet er godkjent etter og underlagt revisjon fra NOKUT, Sjøfartsdirektoratet samt Det Norske Veritas AS. Avvik, i forhold til KS, lover, forskrifter, samt lokale regler og prosedyrer, skal avviksbehandles gjennom skolens avvikssystem. Dette for å avdekke mangelfulle prosedyrer og høste verdifull erfaring og lærdom, samt sikre kontinuerlig forbedring. Studenter skal sikres tilgang til skolens avvikssystem samt opplæring i bruk av avvikssystemet. Fremdriftsmålinger og emneevaluering Det skal utarbeides fremdriftsplaner for hvert emne som undervises. Fremdriftsplanen utarbeides av emneansvarlig/fagansvarlig, og kan fravikes innenfor en tidsramme på 14 dager (2 uker). Dersom fremdriftsplanen fravikes ut over 14 dager, skal fremdriftsplanen revideres og ajourføres. Fremdriftsplanen skal gjenspeile emnene slik de fremgår av læreplan/ studieplan. Det utføres 5 fremdriftsmålinger gjennom året for å sikre at fremdrift og faglige emner gjennomføres som planlagt. Gjennomføringen av fremdriftsmålingene utføres av emneansvarlig samt klassens tillitsvalgt. For hvert emne (fag) som undervises, skal det gis tilbakemelding (emneevaluering) fra studenten. Hensikten med emneevalueringen er å få fram positive og negative forhold ved emnet, sett fra studentens perspektiv, med henblikk på utvikling og forbedring. Studentevalueringen foregår pr. tid på «Its learning», og gjennomføres ved avslutning av emnet. Det henstilles om å gi konstruktive tilbakemeldinger. Anbefalt sjekkliste for studentevalueringen (Noen punkter kan være mindre relevante for noen emner): NB: Vær oppmerksom på at når det gjelder maritim fagskoleutdanning, så er det faglige innholdet (pkt. 2) spesifisert gjennom STCW konvensjonen, og det kan ikke fravikes. 1. Informasjon og infrastruktur - Informasjon om emnet (semesterplan, pensumlitteratur, forelesningstidspunkter m.v.) - Tilgang til pensumlitteratur/støttelitteratur - Tilgang til IT-ressurser og annen administrativ støtte - Undervisningslokaler 2. Faglig innhold - Nivå/vanskelighetsgrad (spesielt i emner med deltakelse fra ulike studentgrupper med ulike forkunnskaper) - Progresjon - Eventuell overlapping med andre emner - Pensumlitteratur (omfang, vanskelighetsgrad, relevans) 11

12 - Vurderingsordning (er vilkår for å gå opp til eksamen og avsluttende eksamen dekkende ift til emnets læringsutbytte?) 3. Undervisning/pedagogisk opplegg - Kvalitet på undervisning og veiledning, herunder vektlegging av ulike temaer i undervisningen - Omfang av forelesninger, seminarundervisning, gruppearbeid, veiledning, eventuell laboratorieundervisning - Gis det tilstrekkelig tilbakemelding (formell eller uformell) til studentene underveis? 4. Egeninnsats - Fremmøte til organisert undervisning (forelesning, gruppearbeid m.v.) - Selvstudium - Står arbeidsmengden totalt i rimelig forhold til emnets omfang, jfr. normert mål for arbeidsomfang for studenten? 5. Forslag til endringer i emnet - Eventuelle konkrete forslag til endringer i emnet KOMPETANSE - UNDERVISNINGSPERSONELL Undervisningspersonalet i funksjonen skal være kvalifisert i henhold til STCW Training and assessment kap. A-1/6 sine gjeldende bestemmelser. Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk FOR nr. 1523, gjelder ved Bodin Maritime Fagskole. For kompetanse for undervisningspersonell, henvises til 14 i nevnte forskrift: 14. Utdanningsinstitusjoner og opplæringsinstitusjoner (1) Utdanningsinstitusjoner og opplæringsinstitusjoner skal ha et kvalitetssystem godkjent av Sjøfartsdirektoratet og sertifisert etter anerkjent standard. (2) Kvalitetssystemet skal inneholde institusjonens organisasjonsstruktur, ansvarsområder og normer for kvalitet, det enkelte kurs og opplæringsprograms prosedyrer, mål og kvalitetsstandarder, herunder oversikt over kvalifikasjoner og erfaring hos instruktører og eksaminatorer. Kvalitetssystemet skal i tillegg inneholde systematiske overvåkings ordninger, herunder interne evalueringer av kvalitetssikringen. (3) Dokumentasjon for kvalitetsstandardsystemet kan kreves innsendt som grunnlag for godkjennelse og inngår i grunnlag for senere revisjoner. (4) Kvalitetssystemet skal omfatte eventuelle underleverandører utdanningsinstitusjonen og opplæringsinstitusjonen benytter for å oppfylle kravene i kurs eller opplæringsprogram. (5) Instruktører skal ha forståelse for opplæringsprogrammet og målene med opplæringen. I tillegg skal instruktører ha hatt sertifikat minst på nivå med funksjoner det gis opplæring i, eller ha kompetanse på høyere utdanningsnivå. Eksaminatorer skal være kvalifisert for funksjonen vurderingen gjelder og ha fått opplæring og praksis i bedømmelsesmetoder. (6) I særlige tilfelle hvor utdanningsinstitusjonen eller opplæringsinstitusjonen godtgjør at bestemmelsens krav ikke er relevant og hvor det anses sikkerhetsmessig forsvarlig, kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig begrunnet søknad gjøre unntak fra ett eller flere av kravene i denne bestemmelsen. Slike unntak kan i særlige tilfelle gis også når kravene i bestemmelsen er relevante men hvor kompenserende tiltak etter Sjøfartsdirektoratets vurdering opprettholder samme sikkerhetsnivå. 12

13 For å inneha stillingen som faglig leder ved avdeling for Maskinoffisersutdanning, kreves det at den som innehar denne funksjonen ved avdelingen, har eller har hatt sertifikat tilsvarende M1, iht. krav gitt av Sjøfartsdirektoratet. Kompetanse: 1. Ingeniørutdanning eller tilsvarende («kompetanse på høyere utdanningsnivå») 2. M1 («ha hatt sertifikat minst på nivå med funksjoner det gis opplæring i») 3. M4 - («ha hatt sertifikat minst på nivå med funksjoner det gis opplæring i») 4. Lektor i emnet 5. Adjunkt i faget I tillegg kreves pedagogisk utdanning påbegynt innen 3 år etter oppstart av undervisning ved Bodin maritim fagskole, samt kurs «train the trainer» i perioden før pedagogisk utdanning påbegynnes. Kompetansematrise M4 Kompetanse F1 F2 F3 F4 Matematikk Fysikk Norsk Engelsk 1, 3 1, 3 1, 3 1, Kompetansematrise M1 Kompetanse F1 F2 F3 F4 Matematikk Fysikk Norsk Engelsk 1, 2 1, 2 1, 2 1,

14 GENERELL INFORMASJON - STUDIERELATERT Studiets varighet Denne planen beskriver utdanningen i 2-årig teknisk fagskole, linje for maritime fag, Maskinoffisersutdanning. Utdanningen består av fire halvårsenheter, delt inn i to sertifikatnivå: 1. og 2. halvårsenhet: Klasse 4 (M4): Maskinoffiser - ubegrenset motorstørrelse 3. og 4. halvårsenhet: Klasse 1 (M1): Maskinsjef- ubegrenset motorstørrelse Referanser til STCW Denne fagskoleutdanningen tilfredsstiller både STCW A-III/1 (og B-III/1) og STCW A-III/2 (og B- III/2) og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for maskinoffiser klasse 4, 2 og 1. Veiledende innhold og fordypning mv i konvensjonsfagene er nærmere beskrevet i IMO modellkurs; Operativt nivå og Ledelsesnivå. I studieplanen er det vist til relevante modellkurs. I STCW med senere endringer, er krav til kompetanse, kunnskap og forståelse delt inn etter funksjoner: Funksjon 1 (F1): Maskineri på (operativt/ledelses) nivå Funksjon 2 (F2): Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner på (operativt/ledelses) nivå Funksjon 3 (F3): Vedlikehold og reparasjoner på (operativt/ledelses) nivå Funksjon 4 (F4): Kontroll av skipets drift og omsorg for personer på (operativt/ledelses) nivå Nasjonal standard Maskinoffiserer Fagspesifikk plan for toårig maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt- og ledelsesnivå. Læringsutbyttet i fordypning maritim maskinoffisersutdanning på operativt nivå: Kunnskap: Studenten har kunnskaper i henhold til STCW kodens kapittel A-III/1 som gir det det teoretiske grunnlaget for å løse maskinoffisersertifikat klasse 4. Ferdigheter: Studenten kan demonstrere kompetanse i henhold til de kravene STCW- kodens kapittel A-III/1 stiller til ferdigheter og dyktighet. Studenten har ferdigheter i å lede operasjoner knyttet til maskineri, elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner, vedlikehold og reparasjoner samt å ivareta skipet, lasten og besetningens sikkerhet på operativt nivå samt å hindre miljøforurensning. Studenten kan bruke moderne teknologi i lærings- og utviklings og arbeidsprosesser, samt ivareta sikker maskinvakt, kommunikasjon og skipets sikkerhet, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser. Generell kompetanse: Studenten har forståelse og dyktighet i henhold til kravene STCW kodens kapittel A-III/1 stiller til maskinoffiser på operativt nivå. Studenten kan planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag. Studenten har utviklet sosial kompetanse og kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Studenten har tilegnet seg holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø. 14

15 Læringsutbyttet i fordypning maritim maskinoffisersutdanning på ledelsesnivå: Kunnskap: Studenten har kunnskaper i henhold til STCW kodens kapittel A-III/2 som gir det det teoretiske grunnlaget for å løse maskinoffisersertifikat klasse 2 og 1. Ferdigheter: Studenten kan demonstrere kompetanse i henhold til de kravene STCW- kodens kapittel A-III/2 stiller til ferdigheter og dyktighet. Studenten har ferdigheter i å lede operasjoner knyttet til maskineri, elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner, vedlikehold og reparasjoner samt å ivareta skipet, lasten og besetningens sikkerhet på ledelsesnivå samt å hindre miljøforurensning. Studenten kan bruke moderne teknologi i lærings- og utviklings og arbeidsprosesser, samt ivareta sikker maskinvakt, kommunikasjon og skipets sikkerhet, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser. Studenten kan sikre en sunn økonomisk og administrativ drift og ivareta skipsbesetningas arbeidsmiljø og helse og sikkerhet gjennom bevist utøvelse av ledelse. Generell kompetanse: Studenten har forståelse og dyktighet i henhold de kravene STCW kodens kapittel A-III/2 stiller til maskinoffiser på ledelsesnivå. Studenten kan planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomførte oppdrag. Studenten har utviklet sosial kompetanse og kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Studenten har tilegnet seg holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø. Om maritim fagretning Behovet for maritimt personell må sees i et langsiktig perspektiv der også behovet for kompetanse og erfaring opparbeidet fra jobb på havet, kan nyttes i landbaserte stillinger. Det vil derfor være viktig å utvikle gode studietilbud i fagskolen som sammen med studier i Høgskolen, kan vedlikeholde og videreutvikle den maritime kompetanse næringen har behov for. Under behandling av St. meld. nr. 20 ( ) om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående skole, slo Stortinget fast at den maritime sertifikatrettede utdanning skal ligge i fagskolen. Utdanningen defineres som tertiærutdanning og bygger på videregående opplæring og omfattes av lov om fagskoleutdanning av 20. juni Plan for skipsoffiserutdanningen i fagskolen skal sikre at det etableres kriterier for planlegging og gjennomføring av studiet på en slik måte at opplæringens kvalitet sikres i henhold til nasjonale og internasjonale krav. Utdanningens hensikt er å utdanne skipsoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens utfordringer. Maritim fagskoleutdanning er i stor grad styrt av STCW-konvensjonens krav til minimumskompetanse. STCW-konvensjonen (The International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers) er en internasjonal konvensjon som setter kvalifiseringskrav for skipsførere, offiserer og annet vaktgående personell på handelsfartøy. Konvensjonskravene gjør at maritime utdanningstilbud vil ha en del avvik fra de øvrige tekniske fagskoleutdanningene både i forhold til innhold, vurderingskriterier og metoder for vurdering. I tillegg kommer krav i henhold til FOR nr 1523: Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Det stilles også krav til helse for arbeidstakere i henhold til FOR nr 1309: Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip. Disse kravene kan få konsekvenser for opptaket og for den informasjonen som tilbyderne gir sine søkere før de tas inn på studiet. Dette innebærer at alle ikke har mulighet for å løse maritime sertifikater og ha sitt virke på skip. 15

16 Om fordypningen maskinoffiser på operativt nivå Denne fagskoleutdanningen tilfredsstiller STCW A-III/1(og B-III/1) og vil sammen med nødvendig fartstid og eventuell verkstedsopplæring gi grunnlag for kompetansesertifikat for maskinoffiser klasse 4. Det bemerkes at det foreligger helsekrav for offiserer og mannskap som skal tjenestegjøre på skip. Helsekravene er spesifisert i «Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip» FOR nr Kompetansesertifikat for maskinoffiser klasse 4 gir rett til å tjenestegjøre i maskinrom som vaktoffiser uavhengig av størrelsen på framdriftskraft, førstemaskinist på skip med framdriftskraft opp til 750 kw og fiskefartøy uavhengig av framdriftskraft samt maskinsjef på skip med framdriftskraft opp til 750 kw og fiskefartøy med framdriftskraft opp til 1000 kw. Innehaver av kompetansesertifikat maskinoffiser klasse 4 som har minst 6 måneders relevant fartstid opptjent etter at sertifikatet er utstedt, kan tjenestegjøre som maskinsjef på fiskefartøy og ikke-sjøgående skip med framdriftskraft opp til 1500 kw dersom utdanning for høyere kompetansesertifikat maskinoffiser er gjennomført og rederiet foretar dokumentert utsjekk på det aktuelle fartøyet. Utdanningens hensikt er å utdanne maskinoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens utfordringer. Utdanningen skal sikre internasjonale og nasjonale krav til kompetanse ved at: Opplæringen skal legge grunnlag for en atferd som gjør at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Opplæringen skal gi studentene forståelse for samspillet mellom teknikk, miljø og samfunn Opplæringen skal også bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon, og evnen til å løse problemer. Opplæringen gis på to nivå, operativt nivå og ledelsesnivå. Det er krav om bestått operativt nivå for å kunne melde seg opp til sluttvurdering på ledelsesnivå. Om fordypningen maskinoffiser på ledelsesnivå Denne fagskoleutdanningen tilfredsstiller både STCW A-III/1 (og B-III/1) og STCW A-III/2 (og B- III/2) og vil sammen med nødvendig fartstid gi grunnlag for kompetansesertifikat for maskinoffiser klasse 4, 2 og 1. Det bemerkes at det foreligger helsekrav for offiserer og mannskap som skal tjenestegjøre på skip. Helsekravene er spesifisert i «Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip» FOR nr Kompetansesertifikatet for maskinoffiser klasse 4 gir rett til å tjenestegjøre i maskinrom som vaktoffiser uavhengig av framdriftskraft, førstemaskinist på skip med fremdriftskraft opp til 750 kw og fiskefartøy uavhengig av størrelsen på fremdriftskraften og som maskinsjef på skip med fremdriftskraft opp til 750 kw og fiskefartøy med fremdriftskraft opp til 1000kW. Innehaver av kompetansesertifikat maskinoffiser klasse 4 som har minst 6 måneders relevant fartstid opptjent etter at sertifikatet er utstedt, kan tjenestegjøre som maskinsjef på fiskefartøy og ikke-sjøgående skip med 16

17 framdriftskraft opp til 1500 kw dersom utdanning for høyere kompetansesertifikat maskinoffiser er gjennomført og rederiet foretar dokumentert utsjekk på det aktuelle fartøyet. Kompetansesertifikat for maskinoffiser klasse 2 gir rett til å tjenestegjøre i maskinrom som både vaktoffiser og førstemaskinist på skip uavhengig av framdriftskraft og som maskinsjef på skip med framdriftskraft opp til 750 kw og fiskefartøy med framdriftskraft opp til 3000 kw. Innehaver av kompetansesertifikat maskinoffiser klasse 2 som har 24 måneders fartstid som maskinoffiser kan tjenestegjøre som maskinsjef på skip med framdriftskraft opp til 3000 kw og på fiskefartøy uavhengig av framdriftskraft. Kompetansesertifikat for maskinoffiser klasse 1 gir rett til å tjenestegjøre i maskinrom på skip og fiskefartøy uavhengig av framdriftskraft som vaktoffiser, førstemaskinist og maskinsjef. Utdanningens hensikt er å utdanne maskinoffiserer med moral, holdninger, kompetanse og yrkesetikk som kjennetegn på den kvalitet som kreves for å møte morgendagens utfordringer. Utdanningen skal sikre internasjonale og nasjonale krav til kompetanse ved at: Opplæringen skal legge grunnlag for en atferd som gjør at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt. Opplæringen skal gi studentene forståelse for samspillet mellom teknikk, miljø og samfunn Opplæringen skal også bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon, og evnen til å løse problemer. Opplæringen gis på to nivå, operativt nivå og ledelsesnivå. Det er krav om bestått operativt nivå for å kunne melde seg opp til sluttvurdering på ledelsesnivå. 17

18 Opptakskrav Det generelle grunnlaget for opptak er: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev / svennebrev som motormann. eller b) realkompetanse. Alder: Søker som skal ha vurdering av realkompetanse må ha minst fem års relevant yrkespraksis eller skolegang og være fylt 22 år innen søkeråret. Vurderingskriterier realkompetanse Det kreves kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende VG2 yrkesfaglig utdanningsprogram, samt matematikk og naturfag tilsvarende VG1 på yrkesfaglig utdanningsprogram. Relevant praksis kan være innenfor tekniske fagområder (for eksempel verksted, mekanisk industri, elektroinstallasjon), teknisk planlegging, innenfor logistikk og sjøfart. For søkere til maskinoffisers tilbud kreves det minimum 24 måneders relevant verkstedtid og 6 mnd. fartstid på sertifikatpliktig fartøy. Relevant og bestått utdanning innenfor vg2 motormann, kan telle med inntil 2 år. Søkere med utenlandsk utdanning: Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene tilsvarende matros eller motormann er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse med vurderingskriteriene over. Den faglige opplæringen må gi relevant opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søker må ha kunnskaper i norsk tilsvarende Test for høyere nivå (Bergenstesten). Krav til dokumentasjon All praksis, utdanning og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må dokumenteres med attesterte kopier. Attester for praksis må angi lengde på arbeidsforhold, stillingsprosent og arbeidsinnhold. Attester må videre være datert for å komme i betraktning. Attester regnes bare fram til datoen de er skrevet ut, selv om søkeren selv opplyser at arbeidsforholdet fortsatte utover dette tidspunkt. Realkompetanse vurdert i forhold til videregående opplæring kan studenten få gjennomført i regi av alle fylkeskommuner som i samarbeid med Norsk fagorgan for kompetansepolitikk utfører og dokumenterer slik realkompetanse. Som dokumentasjon på realkompetanse i teoretiske fag kreves dokumentasjon utstedt fra slik nevnt realkompetansevurdering. 18

19 Tidsbegrensning av vedtak om godkjent realkompetanse Vedtak om tilkjenning av realkompetanse gjelder i utgangspunktet også for senere år. Vedtaket har likevel bare gyldighet i henhold til studiet slik det gjennomføres på vurderingstidspunktet. Ved betydelige endringer i fag-, studie- eller rammeplaner, forbeholder tilbyder seg rett til å foreta ny vurdering, og eventuelt endre vedtaket. Poengberegning og rangering Etter opptak punkt 4 vil søkerne bli vurdert etter poeng. Det skilles ikke mellom realkompetanse eller formalkompetanse. Poengfastsettelsen skjer etter følgende beregningsmåte: Det generelle grunnlag for opptak: 100 poeng Det gis gjennomsnittlig karakterpoeng av karakterene i alle fag på VG 2 og karakter på tverrfaglig eksamen. Den gjennomsnittlige karakteren multipliseres med 10 og kan maksimalt være 60 poeng. Praksis utover det generelle grunnlag for opptak: 1 poeng per måned. Fartstid utover generelt grunnlag for opptak (tid om bord): 1 poeng per måned. Fagprøve med bestått meget godt : 25 poeng Fagprøve i annet fag enn det som omfatter generelt opptaksgrunnlag inklusive praksistid: 50 poeng STCW kurs, 3 poeng per kurs Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres. Vedtak etter bestemmelsene om opptak kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak. Opptak direkte til andre studieår i den toårige utdanningen. Det kan søkes opptak direkte til andre år på maskinoffisersutdanningen dersom minst ett av følgende to kriterier er oppfylt. Søker innehar gyldig maskinoffisersertifikat klasse 4 eller høyere. Søker har fullført og bestått først år på maskinoffisersutdanningen etter plan FTM02H eller fullført og bestått maskinoffisersutdanningen etter plan FTM04H i fagskolen og kan dokumentere eksamen ikke eldre enn 3 år. ( jfr. FOR nr punkt 1) Det er ikke anledning til å ta opp studenter til andre år med bakgrunn i realkompetansevurdering. Vedtak etter bestemmelsene om opptak kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak. 19

20 Studiekrav/Mappevurdering Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås ved at studiekrav ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at det benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Studiekrav - Det skilles mellom arbeidsmappen og vurderingsmappen: Arbeidsmappen skal minimum inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i emnene (jfr. studiekrav). Dokumentasjonen skal vurderes av lærer som gir fortløpende tilbakemelding til studenten. Vurderingsmappen skal inneholde utvalgt dokumentasjon fra arbeidsmappen, herunder det avsluttende refleksjonsnotatet for emnet. Mappens innhold danner grunnlag for vurderingen i emnet. Når sluttkarakter i emnet fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studentens måloppnåelse. I tillegg til vurderingsmappen vil andre momenter knyttet til studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse, bli vurdert. Denne karakteren vil telle 50% av den totale karakteren studenten får i emnet. Avsluttende eksamen vil telle de resterende 50%. Samlet vil dette bli en karakter. Vurderingskriterier: Bruk av åpne problemstillinger hvor det å vise kompetanse slik det går fram av tabellene i STCWkoden, gjør bruk av forskjellige kriterier i vurderingen nødvendig. Vurderingskriteriene som er listet opp under, består både av faglige kriterier og personlige kriterier og kommer i tillegg til kriterier gitt i emneplanene. Valg av kriterier må gjøres i forhold til nivå og kompetansekrav. Det er viktig at vurderingskriteriene legges til grunn for vurderingen slik at studentene kan vite hva som kreves av dem når helhetlige kompetansen skal vurderes. Kriteriene for vurdering skal bekjentgjøres i alle studieoppdrag og eksamensoppgaver. Studentene skal informeres om hvilke kriterier som legges til grunn i vurdering. Eksempel på vurderingskriterier som kan benyttes i tillegg til kriteriene som kommer til uttrykk i emneplanene: 1. Vise yrkesfaglig forankring 2. Vise faglig innsikt 3. Belyse tverrfaglighet 4. Integrere teori og praksis 5. Reflektere over egen og andres praksis 6. Vurdere tema kritisk 7. Vise nøyaktighet 8. Vise kreativitet 9. Vise systematikk og nytenkning 10. Vise forståelse for ulike innfallsvinkler 11. Fremme egne argumenter og meninger 12. Belyse sentrale emner 13. Analysere og tolke på bakgrunn av faglige vurderinger 14. Vise selvstendighet 15. Vise evnen til samarbeid 16. Bruke informasjon og kildehenvisning riktig 17. Vise faktakunnskaper og evne til å håndtere fakta, generelle prinsipper og teorier. 18. Kan gjengi innlært stoff. 19. Tabell A og B i STCW-koden 20

21 Mappekarakter Mappekarakter i emnemodul settes på grunnlag av flere fagkarakterer og hvilket timetall faget har. Hvert fag har tildelt timer ihht. emneplanen. Time antallet beregnes ut fra fagskolepoengene, og hvert studiepoeng gir 22 timer. Eksempel: Emnemodul 00TM02J - Elektriske og elektroniske anlegg. på ledelsesnivå: Gir ihht. emneplan 14 fagskolepoeng a`22 timer = 308 timer (100%) Denne modulen inneholder fagene SEA (Skipets elektriske anlegg) og MRS (Måling, regulering og styringsteknikk). Faget SEA har fått 198 timer = 64% vekting av karakter i emnemodul Faget MRS har fått 110 timer = 36% vekting av karakter i emnemodul SUM 308 timer = 100% av emnemodul 00TM02J Definisjon av karakteren E Definisjon av karakteren E slik den er definert i Nasjonal plan for teknisk, fagskoleutdanning, generell del. «Karakter E Tilstrekkelig» - Kravet til tilstrekkelig skal forstås slik at STCW konvensjonens minimumskrav til kunnskap, forståelse og dyktighet er oppfylt. Regler for eksamensgjennomføring For at studenten skal kunne avlegge uttrukket eller obligatorisk eksamen, må vurderingsmappen i forkant være innlevert og bestått. Dersom mappen ikke er bestått før eksamen, vil studenten ikke bli gitt mulighet til å gå opp til eksamen. Dersom vurderingsmappen etter at eksamen er avholdt, er vurdert til ikke bestått, vil eksamenskarakter i aktuelt emne annulleres. Grunnen til dette er at vurderingsmappen skal ivareta kriterier ut over det rent faglige og dermed ikke kan bli overprøvd av en eksamenskarakter. Tilsvarende gjelder dersom vurderingsmappe ikke er levert innen avtalt frist. Sluttvurdering (eksamen) Kvalifisering for sluttvurdering. Studenter som skal fremstille seg til sluttvurdering må ha alle obligatoriske studentarbeid godkjent (studieoppdrag). I dette inngår også at der det er integrert obligatoriske tester eller muntlige høringer må disse være bestått / godkjente. Fravær fra obligatoriske øvinger/laboratorier/ simulatorer/prosjekt/vurderinger resulterer i at aktiviteten må gjennomføres på et senere tidspunkt før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering. Studenten har to forsøk på å få et studentarbeid godkjent. I særlige tilfeller kan rektor gi dispensasjon for et tredje og siste forsøk. Dersom studentarbeidene ikke er levert innen frist fastsatt i studieplan, regnes dette som et forsøk. Fristen for andre forsøk er ti (10) virkedager fra innleveringsfrist for første forsøk. I særskilte tilfeller kan rektor gi utsatt innleveringsfrist etter skriftlig søknad. Søknaden må fremstilles minimum tre dager før innleveringsfristens utløp. 21

22 Avsluttende vurdering. Grunnlaget for avsluttende vurdering i et emne omfatter elementene: - Underveisvurdering av mappen med studiekrav uttrykt som en emnekarakter. - Eksamenskarakteren. Hver av disse to elementene er likeverdige (50/50) og må være bestått før de samordnes til en karakter. Link til Nasjonal standard for vurdering: For nærmere opplysninger vedrørende standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger: Ny oppmelding ved ikke bestått eksamen Dersom en student har oppnådd bestått vurderingsmappe og den avlagte eksamen blir vurdert til strykkarakter, er det mulig så snart eksamenskarakteren er blitt offentliggjort og klagefristen er utløpt, å avtale ny eksamen. Skolen/tilbyder vil normalt i løpet av ½ år kunne tilby en slik eksamen uten ekstra kostnad. Mulighet for forbedring av eksamensresultat. Dersom en student har oppnådd ståkarakter ved en eksamen og likevel ønsker å forbedre denne, vil dette være mulig. Det må da, innen en avtalt tidsfrist, søkes om å få avlegge forbedringseksamen ved den skolen der eksamen som ønskes forbedret er avlagt. Slik eksamen vil måtte betales av den enkelte student/kandidat før eksamensgjennomføringen. Eksamensavgiften fastsettes årlig av skolen. Det forutsettes at ordinær eksamen er avlagt før en kan melde seg opp til forbedringseksamen. Forbedringseksamen kan maksimalt avlegges en gang og det blir da den siste eksamenskarakteren som blir den gjeldende. Dette vil si at en ikke kan velge beste karakter. Sykdom ved eksamen Fravær ved eksamen må dokumenteres med sykemelding snarest, dog innen 3 uker. Dette vil gi grunnlag for utsatt eksamen uten ekstra kostnad for studenten. Skolen/tilbyder vil normalt i løpet av kommende semester kunne tilby ny eksamen. Forbedring av emnekarakter En emnekarakter kan kun forbedres ved betydelig utbedring, omarbeiding og supplering av arbeidsmappen med påfølgende ny vurderingsmappe. Skolen/tilbyder vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er rom for emnekarakterforbedringer, og i så fall hvilke kostnader en slik ekstravurdering vil medføre. Ved stryk i emnekarakter, må emnet tas på nytt. Klageadgang Vedtak i forbindelse med vurdering, eksamen osv. er enkeltvedtak og kan påklages i henhold til Forvaltningsloven. Retningslinjer for dette går fram av fagskolereglementet. 22

23 Studiets arbeidsmengde operativt nivå Normert arbeidsmengde pr. studieår for dette studiet er 1700 timer, som fordeler seg på følgende måte: 22timer/fagskolepoeng til planlagte aktiviteter i regi av skolen og 6 timer/ fagskolepoeng som studenten tilrettelegger for selv. Emnekode Omfang (sp) Organisert pedagogisk aktivitet (timer) Egenarbeid/selvstudium (timer) 00TM02A TM02B TM02C TM02D TM02E TM02F TM02G TM02H Totalt (timer) Studiets arbeidsmengde - ledelsesnivå Normert arbeidsmengde pr. studieår for dette studiet er 1700 timer, som fordeler seg på følgende måte: 22timer/fagskolepoeng til planlagte aktiviteter i regi av skolen og 6 timer/ fagskolepoeng som studenten tilrettelegger for selv. Emnekode Omfang (sp) Organisert pedagogisk aktivitet (timer) Egenarbeid/selvstudium (timer) 00TM02I TM02J TM02K TM02K TM02M TM02N TM TM02P Totalt (timer) 23

24 Referanser til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) KUNNSKAP FERDIGHETER GEN. KOMPETANSE FAGSKOLE 1 år Kandidaten har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et Kandidaten kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger spesialisert fagområde Kandidaten har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet Kandidaten har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet Kandidaten kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap. Kandidaten forstår egen bransjes/yrkes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv. Kandidaten kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer Kandidaten kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling Kandidaten kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Kandidaten kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen Kandidaten har forståelse for yrkesog bransjeetiske prinsipper Kandidaten har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket Kandidaten kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov Kandidaten kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper FAGSKOLE 2 år Kandidaten har kunnskap om begreper, teorier modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde Kandidaten kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav Kandidaten kjenner til bransjens/yrkets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Kandidaten har innsikt i egne utviklingsmuligheter Kandidaten kan gjøre rede for sine faglige valg Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kandidaten kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling Kandidaten kan planlegge og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer Kandidaten kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bransjen/ yrket og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis Kandidaten kan bidra til organisasjonsutvikling Link til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Tidligere har en sammenlignet kvalifikasjoner ved å ta utgangspunkt i innsatsfaktor, dvs utdanningens lengde, pensum og utdanningsinstitusjon. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er et kvalifikasjonssystem som tar utgangspunkt i resultater. Det tar utgangspunkt i forventet læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det er en beskrivelse av hva en kan forvente at alle personer på det aktuelle kvalifikasjonsnivået skal vite, kunne og være i stand til å gjøre. Fagskolen er innplassert på nivå 5. 24

25 Emner operativt nivå (1. studieår) Emnekode Emnetype Emnebeskrivelse Ref. - STCW Omfang Fp. 00TM02A Maritimt emne Maskineri på det operative nivået A-III/1, B-III/ TM02B Maritimt emne Elektriske og elektroniske anlegg og A-III/1, B-III/1 13 kontrollinstallasjoner på det operativt nivået. 00TM02C Maritimt emne Vedlikehold to reparasjoner på det A-III/1, B-III/1 5 operative nivået. 00TM02D Maritimt emne Kontroll av skipets drift og omsorg for A-III/1, B-III/1 10 personer om bord på det operative nivået. 00TM02E Redskapsemne Maritim engelsk på operativt nivå A-III/1 3 00TM02F Redskapsemne Fysikk på operativt nivå 4 00TM02G Redskapsemne Matematikk på operativt nivå 4 00TM02H Redskapsemne Norsk kommunikasjon på operativt nivå 3 Sum 60 Emner ledelsesnivå (2. studieår) Emnekode Emnetype Emnebeskrivelse Ref. - STCW Omfang Fp. 00TM02I Maritimt emne Maskineri på ledelsesnivå A-III/1, B-III/ TM02J Maritimt emne Elektriske og elektroniske anlegg og A-III/1, B-III/1 14 kontrollinstallasjoner ledelsesnivå. 00TM02K Maritimt emne Vedlikehold to reparasjoner på A-III/1, B-III/1 4 ledelsesnivå 00TM02L Maritimt emne Kontroll av skipets drift og omsorg for A-III/1, B-III/1 14 personer om bord på ledelsesnivå. 00TM02M Redskapsemne Maritim engelsk på ledelsesnivå A-II/2 3 00TM02N Redskapsemne Fysikk på ledelsesnivå 3 00TM02O Redskapsemne Matematikk på ledelsesnivå 3 00TM02P Redskapsemne Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå 3 Sum 2. studieår Sum 2. studieår 60 Oversikt over emner og læremidler knyttet til toårig maritim fagskoleutdanning - maskinoffiser på operativt og ledelsesnivå. Link til «Fagskolen.info» - Emneplaner for Maskinoffisersutdanningen: Link til bokliste Maskinoffisersutdanningen: 25