Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del"

Transkript

1 Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS)

2 Forord Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Generell del er utarbeidet av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS). Denne planen, sammen med en fagspesifikk plan (for eksempel Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg ) utgjør nasjonal standard for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Nasjonale planer godkjent av NUFHS gjelder ettårige tilbud på heltid (tilsvarende to år deltid). Det er tidligere utgitt i alt 11 nasjonale planer (også referert til som anbefalte planer ) for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Disse er publisert av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet). NUFHS anbefaler at disse brukes av tilbydere av fagskoleutdanning i helse- og sosialfag når disse utarbeider sine egne opplæringsplaner/studieplaner. Hensikten med de nasjonale planene er å bidra til at det utvikles en ens nasjonal standard for dette utdanningsnivået innen helse- og sosialfag. Det vil være behov for revidering av flere planer. Etter hvert som planene blir revidert, vil den enkelte plan være fagspesifikk. Dermed vil alle nasjonale planer for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag bestå av denne generelle delen og en fagspesifikk del. 2

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING MÅL MED UTDANNINGEN OPPTAKSKRAV ORGANISERING AV UTDANNINGEN ORGANISERING AV MODULER OG PRAKSIS POENGFORDELING ARBEIDSFORMER LÆRINGSFORMER MAPPEMETODIKK VURDERING VURDERINGSGRUNNLAG HVORDAN GJENNOMFØRES VURDERINGSPROSESSEN MAPPEVURDERING ANNEN MODULVURDERING SÆRSKILT OM PRAKSISPERIODEN SÆRSKILT OM FORDYPNINGSOPPGAVEN: KVALITATIV BESKRIVELSE AV DE ENKELTE KARAKTERTRINN EKSAMENSORDNING DOKUMENTASJON VITNEMÅL KARAKTERUTSKRIFT ALTERNATIV ORGANISERING TIL FAGSKOLENS ETTÅRIGE HELTIDSUTDANNING DOKUMENTASJON OPPTAK REGLER FOR EKSAMENSGJENNOMFØRING KRAV FOR Å KUNNE GÅ OPP TIL EKSAMEN NY OPPMELDING VED IKKE BESTÅTT EKSAMEN OPPMELDING TIL FORBEDRINGSEKSAMEN SYKDOM VED EKSAMEN VEDLEGG 1 OPPTAKSREGLEMENT VEDLEGG 2 FAGSKOLEPOENG VEDLEGG 3 HOVEDPROSJEKTET

4 1 Innledning Tilbudet av fagskoleutdanning i Norge er omfattende og skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger. Helse- og sosialsektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og sosialtjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere og beholde kompetent personell. Brukerne stiller også store krav til kvalitet på tjenestene. Fagskoleutdanning for helse- og sosialpersonell vil kunne gi en spisskompetanse for ansatte i sektoren. Fagskoleutdanningene innen helse- og sosialfag går normalt som deltidsstudier over to år med omfang tilsvarende ett år som heltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen, vil få vitnemål. Lov om fagskoleutdanning, vedtatt i 2003 og revidert i 2007 slår under 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskoleutdanning: Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Helsedirektoratet, tidligere Sosial- og helsedirektoratet, har utarbeidet 11 planer for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Disse betraktes som de nasjonale planene. Disse gir rammene for innhold og struktur i utdanningen. Tilbyderne utarbeider selv mer detaljerte opplæringsplaner for utdanningen i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i de nasjonale planene. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av tilbyder. Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) ble etablert i Den generelle delen, som er felles for alle planene, er utarbeidet av NUFHS. Ifølge utvalgets mandat skal NUFHS være ansvarlig for framtidige revisjoner og eventuelle nye planer. Planene skal sikre at utdanningene nivåmessig er i overensstemmelse med tilsvarende utdanninger internasjonalt. 1.1 Mål med utdanningen Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg: Kunnskaper om sentrale temaer, teorier, prosedyrer, utstyr og metoder innenfor fagområdet og kunne oppdatere sin kunnskap. Ferdigheter ved å kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger. Studenten skal også 4

5 kunne treffe begrunnede valg, og reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning. Videre skal studenten kunne vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, som grunnlag for kvalitetsbevisst og reflektert yrkesutøvelse. I tillegg skal studenten beherske relevant utstyr, metoder og digitale verktøy. Generell kompetanse som viser innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger. Studenten skal kunne planlegge og gjennomføre ulike arbeidsoppgaver, alene og som deltaker i en gruppe. Studenten skal videre kunne formidle sentralt fagstoff, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer. Studenten skal også kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor helsesektoren og inngå i tverrfaglig samarbeid som bidrar til utvikling av god praksis. Beskrivelsene over er ment som begrepsavklaringer. De mer spesifikke læringsutbyttebeskrivelsene vil fremgå av de fagspesifikke planene for hver enkelt fordypning. 1.2 Opptakskrav NUFHS vedtok 7. juni 2007 felles anbefalte regler om opptak til ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Endringer i opptaksreglementet ble vedtatt av NUFHS 8. juni Se vedlegg 1. 2 Organisering av utdanningen Tilbudene innen fagretningen helse- og sosialfag er organisert i ulike fordypninger. Utdanningen skal være helhetlig og kunne tas som heltids- eller deltidsstudium. Den er bygget opp av moduler, og skal ha et omfang på totalt 60 fagskolepoeng (se vedlegg 2) i et poengsystem som er særskilt for skoleslaget. Opplæringsplaner Skolene organiserer selv sine fordypninger og utarbeider opplæringsplaner for hvert utdanningstilbud. Opplæringsplanene skal være i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i de nasjonale planene for utdanningen. Opplæringsplanene må dekke NOKUTs krav til godkjenning av utdanningen. Planstruktur og godkjenningsinstanser Matrisen under beskriver hvilke plantyper som er knyttet til utdanningen på de forskjellige nivåene og hvilken instans som står for godkjenning. Se tabellen på neste side: 5

6 Nivå Plantype Utarbeides av Forberedes av Nasjonalt Nasjonal plan for Plangrupper Arbeidsutvalget 1-årig oppnevnt av NUFSH (AU) for fagskoleutdanning i NUFSH helse- og sosialfag Generell del Fagspesifikk del Godkjennes av Nasjonalt utvalg for Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFSH) Skole/tilbyder Opplæringsplan for fordypningen Fagressurser ved Skolen/utdanningsinstitusjonen etter oppdrag fra rektor/ansvarlig leder Fordypning Aktivitetsplan Team (lærere og stud.representant) for leder Modul Arbeidsplan Modulteam (faglærere i modulen) Rektor/ansvarlig leder for fagskolestyret (som søker NOKUT) Teamet for leder Modulteam for leder Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Rektor/ansvarlig leder Rektor/ansvarlig leder 2.1 Organisering av moduler og praksis Fagskoleutdanningene innen helse- og sosialfag er delt inn i moduler (grunnlagsmodul, fordypningsmodul og hovedprosjekt). Modulene består av emner. Det er modulene som er gjenstand for vurdering. Grunnlagsmoduler og fordypningsmoduler I de nasjonale planene er det en felles grunnlagsmodul. Denne er felles for alle fordypninger innen helse- og sosialfagene. Fordypningsmodulene er spesifikke for den enkelte fordypning. Hovedprosjekt Alle fordypninger (for eksempel eldreomsorg, psykisk helsearbeid, osv) består også av et hovedprosjekt (egen modul) med ulikt omfang, og også egen modulkarakter. Dette gjennomføres når alle andre moduler og praksis er bestått. For flere detaljer vedrørende gjennomføring av hovedprosjekt. Se vedlegg 3. Veiledet praksis Praksis er en obligatorisk del av studiet og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningenes målsetting. Praksis skal utgjøre minimum ti uker (tilsvarende fulltid). Praksis skal være relevant, den som er i praksis skal ha studentstatus (dvs. være i relevant veiledet praksis). Innholdet i praksistiden skal være relatert til innholdet i grunnlags- og fordypningsmodulene. Studenten skal ha faglig veiledning i praksistiden og oppfølging av en fagperson/instruktør med tilsvarende eller høyere utdanning. 6

7 2.2 Poengfordeling Den enkelte moduls omfang synliggjøres i fagskolepoeng for hver fordypning. Se vedlegg 2. 3 Arbeidsformer Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk yrkesutøvelse. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø. 3.1 Læringsformer Tilbyder må legge til rette for læringsformer der studentene kan bruke tilegnet kompetanse. Konkret vil dette blant annet si at man bør anvende: gruppearbeid prosjektarbeid med tverrfaglig fokus lærerstyrt undervisning 1 praksisorientert undervisning veiledning individuelle arbeidsoppgaver presentasjoner nettstøttet læring praksisopplæring (veiledet praksis) Til hver modul skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid i forhold til disse kravene kan samles i en mappe for hver modul (se kapittel 3.2). Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Arbeid med slike problemstillinger skal derfor inngå i studiet. Praksis i arbeidslivet skal være en obligatorisk del av utdanningen. Dette skal da være relevant i forhold til studentens fordypning. Det skal utarbeides en plan for praksisopplæringen der mål, innhold og arbeidsoppgaver fremkommer. Logg og refleksjon skal ha en sentral plass i opplæringen. 1 Med undervisning menes tilrettelagte aktiviteter med læringsformål (NOKUTs definisjon). 7

8 3.2 Mappemetodikk Det anbefales bruk av mappemetodikk. Mappemetodikk kan benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at arbeidsoppdrag ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de benyttes som ledd i læringsprosessen og som grunnlag for veiledning til studenten. Arbeidsoppdragene legges inn i en arbeidsmappe som seinere danner grunnlag for en vurderingsmappe. Målet er en tettere dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læreprosessen, ved at lærer og student går gjennom innholdet i arbeidsmappen minst to ganger i løpet av modulen. Studenten bør jevnlig føre logg over det som plasseres i arbeidsmappen. Loggen bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, beskrivelse og egen vurdering av arbeid som er gjort. Studenten bør også lage et eget, avsluttende refleksjonsnotat om progresjon og læringsprosess og dokumentasjonen som er lagt i arbeidsmappen. Se også kapittel 4.3 om mappevurdering. Det skilles mellom arbeidsmappen og vurderingsmappen: Arbeidsmappen skal minimum inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i modulene (jfr. arbeidskrav). Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer som gir tilbakemelding til studenten. Vurderingsmappen skal inneholde et utvalg av arbeidsoppdragene fra arbeidsmappen, herunder det avsluttende refleksjonsnotatet for modulen. 4 Vurdering Vurderingen skal fremme kontinuerlig læring og utvikling hos studentene, og med felles retningslinjer for vurdering sikres en nasjonal standard som gir studenten likeverdig og god behandling i vurderingsprosessen. Vurderingsformene skal være i samsvar med utdanningens mål og innhold, samt arbeids- og læringsformer. Vurderingen foretas på en slik måte at utdanningstilbyder på et sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg den kompetanse (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) som er skissert i målene for utdanningen. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg i løpet av studiet og derved erfare at kompetanse i én modul kan suppleres av kompetanse i en annen modul. Studentene skal også kunne reflektere over egen innsats og framgang i modulene og gjennom det oppnå en mer helhetlig forståelse. 4.1 Vurderingsgrunnlag Det skal foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) som studentene har tilegnet seg gjennom hele studiet. Det skal forestas en vurdering av de enkelte modulene i henhold til oppsatte rammer for studiekrav og ut fra fastsatte kriterier. Det settes dermed en modulkarakter for hver modul som avsluttes. Det skal foretas en egen vurdering av praksisperioden innenfor de rammer som gjelder for den Det skal også foretas en egen modulvurdering av avsluttende fordypningsmodul, selv om denne i hovedsak vil utgjøre den skriftlige delen av eksamen. 8

9 4.2 Hvordan gjennomføres vurderingsprosessen Det skal foretas både underveisvurdering og sluttvurdering, være både muntlig og skriftlig, samt være dokumentert. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærerne og studentene informasjon om studentens kompetanse slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av den enkelte modul og den endelige vurderingen av studiet som helhet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring. Ved vurdering benyttes: Karakterskalaen A-F Bestått eller ikke bestått (gjelder praksisperioden). Mappevurdering som metode anbefales brukt. Hovedprosjektet/fordypningsoppgaven danner grunnlag for eksamen. 4.3 Mappevurdering Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studenten. I tillegg til vurderingsmappen vil da momenter som faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene og samarbeid med medstudenter og lærere bli vurdert. Alle arbeidene i arbeidsmappen er blitt evaluert tidligere. Det er derfor ikke gitt at det er de beste arbeidene som bør velges ut, men heller de som studenten kan dokumentere å ha lært mye av, vist stor framgang gjennom og synes det har vært mest interessant å arbeide med. 4.4 Annen modulvurdering Dersom mappevurdering ikke benyttes, kan sluttkarakteren i modulen fastsettes på grunnlag av annet faglig arbeid i tillegg til momenter som faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene (for de som tar nettstudier: aktivitet på samlinger og aktivitet ift veileder/lærer via nett) og samarbeid med medstudenter og lærere bli vurdert. 4.5 Særskilt om praksisperioden Vurdering av studentens innsats i praksisperioden foregår kontinuerlig. Den fortløpende vurderingen skal ta hensyn til studentenes forkunnskaper, rammefaktorer for praksis, studiets mål, studentenes planlagte læringsmål, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Praksisperioden gjennomføres over minimum 10 uker med veiledning på egen yrkesutøvelse, av kvalifiserte helsearbeidere, og av lærer. Veiledningen skjer i forhold til studieplanens og studentens planlagte mål og faglig og personlig utgangspunkt. Halvveis i praksisperioden gjennomføres en underveisvurdering. Både underveisvurdering og sluttvurdering forholder seg til bestemte arbeidskrav knyttet til praksis, og oppsatte kriterier for bestått praksis. Målene for praksisperioden skal være nådd ved fullført periode, og de danner grunnlag for vurdering av bestått / ikke bestått praksisperiode. 9

10 4.6 Særskilt om hovedprosjektet/fordypningsoppgaven: Fordypningsoppgaven utgjør i hovedsak den skriftlige delen av utdanningens avsluttende eksamen, og skal vurderes i forhold til følgende kriterier: Faglig rettet Oppgaven skal gjenspeile problemområder innen fordypningsområdet (for eksempel eldreomsorg). Kompetanse fra studentenes basisfag skal komme til uttrykk. Metodisk redegjøringskrav Det skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å finne fram kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens/tilbyders retningslinjer for oppgaveskriving. Selvstendighet Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Oppgavelikhet Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale. Karakterer Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. 4.7 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn NUFHS har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting: Nivå Symbol Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. A Over middels grad av Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. måloppnåelse Meget god prestasjon. B Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. C Middels grad av Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. måloppnåelse En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. D Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. E Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, Under middels grad av ferdigheter og holdninger. måloppnåelse Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. F Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller holdninger. 10

11 5 Eksamensordning Hovedprosjektet/fordypningsoppgaven utgjør i hovedsak den skriftlige delen av eksamen. I tillegg kommer en individuell muntlig høring, med utgangspunkt i hovedprosjektet/ fordypningsoppgaven. Studentene har i forkant blitt gjort kjent med sensuren av skriftlig del og får kun gjennomføre muntlig del dersom skriftlig del er bestått. Det settes en samlet eksamenskarakter for muntlig og skriftlig del. 6 Dokumentasjon 6.1 Vitnemål Etter fullført og bestått fagskoleutdanning i helse- og sosialfag utstedes det vitnemål. På vitnemålet skal fagfelt og fordypning framgå. Vitnemålet skal omfatte de moduler, med tilhørende emner, som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de karakterene som er oppnådd. Beskrivelse av hovedprosjektet skal framgå. 6.2 Karakterutskrift For deltidsstudenter utstedes det kompetansebevis etter hver fullført modul. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også kompetansebevis. 7 Alternativ organisering til fagskolens ettårige heltidsutdanning Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag kan også tilbys som deltidsstudier. Det er også mulig å tilby gjennomføring av enkeltmoduler etter studentens ønske. Den enkelte tilbyder må i slike tilfeller avgjøre om enkeltmoduler må tas i en bestemt rekkefølge. Gjennomførte moduler vil da ved en senere anledning kunne fylles på med nye moduler til et fullstendig vitnemål. For helhetlig vurdering vises det til nasjonal plan kapittel Dokumentasjon For studenter som kun tar deler av fagskolen vil det utstedes et kompetansebevis med modulkarakterer. 7.2 Opptak For opptak av studenter som kun tar deler av fagskolen vil kravene være de samme som for ordinært opptak. Det er skolen som avgjør hvilken rekkefølge de ulike modulene kan tas, og det vil derfor kunne være krav til at enkelte moduler skal være gjennomført før andre kan påbegynnes. Se vedlegg 1, og se også pkt 2.1 Organisering av moduler og praksis. 11

12 8 Regler for eksamensgjennomføring 8.1 Krav for å kunne gå opp til eksamen For at studenten skal kunne avlegge obligatorisk eksamen må normalt modulkarakterer i alle moduler være fastsatt. I tillegg må praksis være gjennomført og bestått. Dersom modulkarakterer er vurdert til stryk (F), vil studenten ikke bli gitt mulighet til å gå opp til eksamen. Grunnen til dette er at modulkarakteren skal ivareta kriterier ut over det rent faglige og kan dermed ikke bli overprøvd av en eksamenskarakter. Modulen må da gjennomføres og vurderes på nytt. 8.2 Ny oppmelding ved ikke bestått eksamen Dersom en student stryker til eksamen, er det mulig, så snart eksamenskarakteren er blitt offentliggjort og klagefristen er utløpt, å melde seg opp til neste ordinære eksamen. Tilbyder vil normalt i løpet av ½ år kunne tilby en slik eksamen uten ekstra kostnad. Dette er kun mulig en gang. Utover dette må modulen tas på ny. 8.3 Oppmelding til forbedringseksamen Det vil også være mulig, innen tidsfrist som nevnt over, å melde seg opp til forbedringseksamen (gjelder kun for studenter som har bestått eksamen). Slik oppmelding vil måtte betales av den enkelte. Eksamensavgiften fastsettes årlig av tilbyder. Det forutsettes at ordinær eksamen er avlagt før en kan melde seg opp til forbedringseksamen. Forbedringseksamen kan maksimalt avlegges tre ganger. 8.4 Sykdom ved eksamen Fravær ved eksamen må dokumenteres med sykemelding samme dag. Dette vil gi grunnlag for utsatt eksamen uten ekstra kostnad for studenten. Skolen vil normalt i løpet av ½ år kunne tilby ny eksamen. 8.5 Klageadgang Vedtak i forbindelse med vurdering, eksamen osv. etter dette kapittel 8 er enkeltvedtak, og kan påklages etter Forvaltningsloven. Utdanningstilbyder skal ha retningslinjer for dette. 12

13 Vedlegg 1 Regler om opptak Anbefalte regler om opptak til ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosiafag vedtatt av NUFHS (Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag) vedtok 8. juni Dette erstatter opptaksreglement vedtatt av NUFHS 7. juni 2007 Kapittel 1 - virkeområde 1 Virkeområde Anbefalte regler gjelder opptak til ett-årig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag etter Lov nr 56 (revidert i 2007): Lov om fagskoleutdanning, og anbefaling gjelder for alle tilbydere, fylkeskommunale som private. Ett-årig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag er en yrkesrettet tertiærutdanning som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Kapittel generelle bestemmelser 2 Informasjon Den enkelte utdanningstilbyder skal sørge for nødvendig skriftlig informasjon om utdanningstilbud, søknadsfrister, opptakskrav, realkompetansevurdering, skolepenger, klagerett m.m. til søkerne. 3 Søknadsfrist og kunngjøring Den enkelte utdanningstilbyder fastsetter søknadsfrister for ett-årige fulltidsstudier, deltidsstudier og tilsvarende fjernstudier. Den enkelte utdanningstilbyder fastsetter søknadsskjema og informerer om søknadsfrister på forhånd. 4 Opptak Søknader sendes til den enkelte utdanningstilbyder, som foretar ev. poengberegning og rangering av søkerne, samt det endelige opptaket. 5 Realkompetansevurdering Den enkelte utdanningstilbyder som foretar opptaket er ansvarlig for realkompetansevurdering av søknader, jfr 7c. 6 Klage på opptak Vedtak om opptak til fagskolen er enkeltvedtak og gjenstand for klage i samsvar med Lov om fagskoleutdanning 7 og forvaltningsloven. Kapittel 3 opptakskrav 7 Grunnlag for opptak til ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev /vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole b) søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. 13

14 c) det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. 8 Søkere med utenlandsk utdanning Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk ett-årig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige studieretninger i Kunnskapsløftet Poengberegning og rangering For tilbydere som praktiserer poengberegning gjelder følgende: Det generelle grunnlag for opptak 7, a-c, 100 poeng Det gis gjennomsnittlig karakterpoeng av karakterene i alle fag på videregående kurs I og tverrfaglig eksamen (reform 94) eller Vg2 (Kunnskapsløftet) Relevant praksis utover det generelle grunnlag for opptak, 1 poeng pr md Fagprøve med bestått meget godt, 25 poeng Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskrav, inklusive praksistid, 50 poeng Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres. 14

15 Vedlegg 2 fagskolepoeng i de ulike helsetilbudene: Psykisk helsearbeid: Kode FHH01 Modul 2 8 Modul 3 14 Modul 4 11 Modul 5 13 Eldreomsorg: Kode FHH02 (Vil bli erstattet av plan for helse, aldring og aktiv omsorg 2011) Modul 2 13 Modul 3 13 Modul 4 7 Modul 5 13 Helseadministrasjon: Kode FHH03 Modul 2 Modul 3 33 Modul 4 Modul 5 13 Skolen må selv fordele omfanget innen modulene. Rehabilitering: Kode FHH04 Modul 2 6 Modul 3 10 Modul 4 17 Modul

16 Kreftomsorg og lindrende pleie: Kode FHH05 Modul 2 11 Modul 3 11 Modul 4 11 Modul 5 13 Veiledning: Kode FHH06 Modul 2 9 Modul 3 8 Modul 4 8 Modul 5 8 Modul 6 13 Barsel og barnepleie: Kode FHH07 Modul 2 3 Modul Skolen tilpasser selv i forhold til modul 6. Summen skal bli 60. Modul 4 3 Modul 5 11 Modul Skolen tilpasser selv i forhold til modul 3. Summen skal bli 60. Miljøarbeid innen rus: Kode FHH08 Modul 2 10 Modul 3 10 Modul 4 11 Modul

17 Tverrfaglig miljøarbeid: Kode FHH09 Modul 2 10 Modul 3 10 Modul 4 11 Modul 5 15 Spesialrenhold i helsetjenesten: Kode FHH10 Modul 2 19 Modul 3 13 Modul 4 9 Modul 5 5 Miljøarbeid for mennesker med funksjonsnedsettelse Kode FHH11 Modul 2 11 Modul 3 14 Modul 4 8 Modul

18 Vedlegg 3 - hovedprosjektet Informasjon om Hovedprosjektet Hovedprosjektet/fordypningsoppgaven er en egen modul som gjennomføres mot slutten av studiet. Prosjektet/oppgaven skal være praksisrettet og konkret være knyttet til gjennomgått praksis samt ett eller flere temaer i utdanningens fordypningsmoduler. Studentene skal gjennom hovedprosjektet vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. Prosjektgjennomføringen omfatter: Forberedelse og planlegging Gjennomføring Presentasjon Hovedprosjektets omfang (fagskolepoeng) er regulert av planen for aktuell fordypning. Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen modulkarakter på grunnlag av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Underveisvurderingen omfatter: faglig innhold kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering prosjektarbeidet som prosess og den helhetlige kompetansen Sluttvurderingen skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og eventuelt andre involverte i prosjektet). Om eksamen se kapittel 8. Gjennomføring av hovedprosjektet Arbeidsform Studentene skal samarbeide (danne prosjektgruppe) under hele eller deler av prosjektgjennomføringen. Studentene, lærerne og tilbyder bør sammen finne fram til en hensiktsmessig arbeidsform og gruppesammensetning. Tidspunkt Prosjektgjennomføringen skal gjennomføres i siste delen av studiet. Tidsrammer Tilbyder skal avsette tid i årsplanleggingen til prosjektgjennomføringen. Tema Tema for hovedprosjektet skal bestemmes i fellesskap mellom studentene og de involverte lærerne. Det vil også være naturlig å samarbeide med praksisplass/relevant arbeidssted under valg av tema. Temaet skal være så vidt at det åpner for ulike problemstillinger. Hensikten er at alle studentene får utfordringer. Problemstillingene og arbeidet må forholde seg til de mål fra utdanningsplanene som studentene i samarbeid med de involverte lærerne velger inn i prosjektet. 18

19 Veiledning Under hele hovedprosjektet skal studentene ha minst én veileder (hovedveileder). Veilederen skal normalt være faglærer i ett eller flere av fordypningsfagene. Hvis en prosjektgruppe har flere veiledere, skal veilederne avklare ansvarsforhold og veiledningsfunksjon. Det kan også være naturlig å benytte faglige veiledere fra eksternt fagmiljø. Studentenes veileder har faglærers rolle ved skriftlig og muntlig eksamen. Produkt og presentasjon Studentene bestemmer i samråd med veileder hvordan rapporten skal utformes. Det skal også lages en presentasjon. Studentene skal presentere prosjektarbeidet for medstudenter, andre grupper i fagmiljøet eller eventuelt andre involverte i prosjektet. Denne presentasjonen er en del av modulvurderingen. 19

20 20

Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning

Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Generell del (tidligere kalt Rammeplanen) Revisjon pr. 13. juni 2006 Supplert med kapittel 8 og 9 pr. 14. mai 2007 Oppdatert kapittel 9 samt presisering

Detaljer

Reglement for fagskolestudenter

Reglement for fagskolestudenter Reglement for fagskolestudenter ID UTS.Had.AvdHF.1.5.1 Versjon 1.00 Gyldig fra 21.04.2015 Forfatter Rolf-Jørgen Jenssen Verifisert Hans Gunnar Hansen Godkjent Inge Holm Side 1 av12 Innhold: 1. Opptak til

Detaljer

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Nasjonal konferanse om fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Trondheim, 16.- 17.09.09 Odd Mandal Innhold Revidering av

Detaljer

OFFENTLIG FAGSKOLEUTDANNING

OFFENTLIG FAGSKOLEUTDANNING NOF Nasjonalt opptakskontor for fagskolen OFFENTLIG FAGSKOLEUTDANNING FAGSKOLEKATALOG 2013/2014 Informasjon om opptakskrav, søke- og opptaksrutiner 2 Sist oppdatert 03.01.2013 I dette heftet finner du

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Fagskoleutdanning i rehabilitering

Fagskoleutdanning i rehabilitering Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i rehabilitering 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1 4 Organisering

Detaljer

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02. Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.09 Godkjent i NOKUT Spesialpedagogikk Veiledning Region 1: Peder Myhres veg

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem Inntak til fagskolen i Kristiansund Versjon : 2 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 24.03.2014 12:44:00 Datakvalitet AS Inntak til fagskolen i Kristiansund

Detaljer

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole

Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Forskrift om vurdering, eksamen og vitnemål ved ORME fagskole Hjemmel: Fastsatt av Styret for ORME fagskole 15. mai 2011 med hjemmel i Lov 2003-06- 20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. 1. Vurderingsformer

Detaljer

NOKUTs veiledning til fagskolereglement

NOKUTs veiledning til fagskolereglement NOKUTs veiledning til fagskolereglement 26. august 2013 Tilbyder må ha et reglement som omfatter utdanningstilbudet. Reglementet skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter. Reglementet skal

Detaljer

Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Oslo, 23.05.06 Odd Mandal, SHdir

Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Oslo, 23.05.06 Odd Mandal, SHdir Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Oslo, 23.05.06 Odd Mandal, SHdir Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006 Rekruttering for betre kvalitet Utarbeidd av Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Levanger fagskole. Presentasjon 23. november 2011 ved Levanger fagskole

Levanger fagskole. Presentasjon 23. november 2011 ved Levanger fagskole Presentasjon 23. november 2011 ved Levanger fagskole Plan for dagen Felles: (1000-1130) Presentasjoner Fagskolen i Nord-Trøndelag Levanger fagskole Fagvis: (1200-1330) Arbeid med strategi for Levanger

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

09.06.2010 13:15 QuestBack eksport - NUFHS

09.06.2010 13:15 QuestBack eksport - NUFHS NUFHS Publisert fra 12.05.2010 til 09.07.2010 24 respondenter (24 unike) 1. Er dere en privat eller offentlig tilbyder av fagskoleutdanning? 1 Privat 41,7 % 10 2 Offentlig 58,3 % 14 Total 24 1 2. Funksjonen

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik 13. 14. oktober 2010 Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Det norske systemet Ph.d. Master Bachelor 3-5 Fagskoleutdanning

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

SKOLEREGLEMENT FOR SØRLANDETS FAGSKOLE, GRIMSTAD

SKOLEREGLEMENT FOR SØRLANDETS FAGSKOLE, GRIMSTAD SKOLEREGLEMENT FOR SØRLANDETS FAGSKOLE, GRIMSTAD Fastsatt med hjemmel i Fagskoleloven av 20.06.2003 for å tilfredsstille kravene i lov om fagskoleutdanning, forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Detaljer

Fagskoleutdanning. Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning

Fagskoleutdanning. Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Godkjent i NOKUT Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning Region 1:

Detaljer

Skolereglement for. Fagskolen i Kristiansand. Innhold 1 GENERELLE BESTEMMELSER 2 2 OPPTAK 3 3 INNPASSING OG FRITAK 4 4 EKSAMEN 5 5 KLAGEBEHANDLING 8

Skolereglement for. Fagskolen i Kristiansand. Innhold 1 GENERELLE BESTEMMELSER 2 2 OPPTAK 3 3 INNPASSING OG FRITAK 4 4 EKSAMEN 5 5 KLAGEBEHANDLING 8 Skolereglement for Fagskolen i Kristiansand Fastsatt med hjemmel i Fagskoleloven av 20.06.2003 for å tilfredsstille kravene i lov om fagskoleutdanning, forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del

Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del Denne planen trer i kraft fra og med august 2013. Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 MÅL MED UTDANNINGEN.... 3 1.2 OPPTAKSKRAV... 3 2 ORGANISERING

Detaljer

Rev. 041212. Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del

Rev. 041212. Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del Rev. 041212 Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning generell del Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 MÅL MED UTDANNINGEN.... 3 1.2 OPPTAKSKRAV... 3 2 ORGANISERING AV UTDANNINGEN... 4 2.1 ORGANISERING

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Reglement for Fagskolen Oslo Akershus

Reglement for Fagskolen Oslo Akershus Reglement for Reglementet gir regler om rettigheter og plikter for studenter ved, heretter kalt FOA, så langt det ikke er fastsatt i lov eller på annen måte. Reglementet gjøres kjent for studentene gjennom

Detaljer

Reglement for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen

Reglement for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen Virksomhet: FAGSKOLEN TINIUS OLSEN Reglement for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen Vedtatt av styret for Fagskolen Tinius Olsen Sist endret: Styremøte 2/2-2012 Sak: 06/12 Styremøte 11/10-2012 Sak: 19/12

Detaljer

Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev.

Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev. REGLEMENT FOR TRONDHEIM FAGSKOLE Hjemmel for reglementet finnes i Lov 2003-06-20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. Godkjent av styret for Trondheim Fagskole 21.mars 2011 med endringer 15.12.2011. A. Verdigrunnlag

Detaljer

Reglement for Chr Thams fagskole

Reglement for Chr Thams fagskole Reglement for Chr Thams fagskole Hjemmel: Fastsatt av Styret for Chr Thams fagskole 05.11. 2013 med hjemmel i Lov 2003-0620 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. Hjemmel: Fastsatt av Styret for ORME fagskole

Detaljer

Fagskoleutdanning Kreftomsorg og lindrende pleie

Fagskoleutdanning Kreftomsorg og lindrende pleie TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Fagskolen i Troms avd. Skjervøy Fagskoleutdanning Kreftomsorg og lindrende pleie i samarbeid med Mål for utdanningen Videreutdanningen i kreftomsorg og lindrende

Detaljer

Helsefagskolen: Kompetansenivå og anvendelighet i yrkeslivet

Helsefagskolen: Kompetansenivå og anvendelighet i yrkeslivet Helsefagskolen: Kompetansenivå og anvendelighet i yrkeslivet Aud Larsen, Leder NUFHO Temaer: Hva er NUFHO? Helsefagskolens plass i utdanningssystemet Fagskoleutdanningens egenart Helsefagskolens kompetanse

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Utdanningssted Utdanningstilbud: Fjernundervisning ved Christian Thams

Detaljer

Reglement Lofoten maritime fagskole

Reglement Lofoten maritime fagskole Reglement Lofoten maritime fagskole ID UTS.VLV.LMF.4.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 05.11.2014 Forfatter JB/KEW Verifisert FAH Godkjent Søren Fredrik Voie A. Verdigrunnlag Skolen bygger sin aktivitet på følgende

Detaljer

Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING?

Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING? Fra til HVA ER FAGSKOLEUTDANNING? Ivar Lien, FiG 13.10.06 LOV-2003-06-20-56 1. Formål og virkeområde Lovens formål er å etablere et system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger. Loven skal bidra

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005 Innhold 1 Rammeplan for fagtekniker- og skipsoffisersutdanningen... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med fagtekniker/skipsoffisersutdanningen...

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

TRONDHEIM FAGSKOLE. Studieplan. FORDYPNING Kulde- og varmepumpeteknikk. 2-årig heltidsstudium

TRONDHEIM FAGSKOLE. Studieplan. FORDYPNING Kulde- og varmepumpeteknikk. 2-årig heltidsstudium TRONDHEIM FAGSKOLE Studieplan FORDYPNING Kulde- og varmepumpeteknikk 2-årig heltidsstudium Oppdatert 28/8-2015 1 Innhold Innhold... 2 1 Rammeplan for fagteknikerutdanning... 4 1.1 Innledning... 4 1.2 Mål

Detaljer

Vedtatt 22.11.2011. Revidert 13.juni 2013 Reglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune Sist endret 27.02.2014

Vedtatt 22.11.2011. Revidert 13.juni 2013 Reglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune Sist endret 27.02.2014 Vedtatt 22.11.2011. Revidert 13.juni 2013 Reglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune Sist endret 27.02.2014 Innhold 1-1 Formål 2 1-2 Virkeområde 2 2-1 Studentenes rettigheter og plikter

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Hva er teknisk fagskoleutdanning

Detaljer

YTRE NAMDAL FAGSKOLE Reglement

YTRE NAMDAL FAGSKOLE Reglement Innhold 1 Generelle bestemmelser... 3 1.1 Studentenes ansvar... 3 1.2 Skolens ansvar... 3 1.3 Fravær fra obligatorisk undervisning... 4 1.4 Fravær fra praksis... 4 1.4.1 Fravær fra obligatoriske kurs...

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM04 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet

Detaljer

NOKUT-Fagskolekonferanse 2010. Heidi Munthe-Kaas Terje Bogen

NOKUT-Fagskolekonferanse 2010. Heidi Munthe-Kaas Terje Bogen NOKUT-Fagskolekonferanse 2010 Heidi Munthe-Kaas Terje Bogen Hvem er vi? Terje Bogen Rektor på Fagskolen i Oslo Leder av NUTF Godkjente utdanningsløp Elektro heltid og deltid Bygg heltid KEM deltid BIM

Detaljer

Reglement for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen

Reglement for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen Virksomhet: FAGSKOLEN TINIUS OLSEN Reglement for studenter ved Fagskolen Tinius Olsen Vedtatt av styret for Fagskolen Tinius Olsen Sist endret: Styremøte 2/2-2012 Sak: 06/12 Styremøte 11/10-2012 Sak: 19/12

Detaljer

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene:

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene: Nasjonal standard Standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger Maritim fagretning Fordypningene: FTM01 dekksoffiser på ledelsesnivå FTM02 maskinoffiser på ledelsesnivå FTM03dekksoffiser

Detaljer

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold

Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005. Innhold Vedtatt av Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskole (NUTF) 24.06.2005 Innhold 1 Rammeplan for fagtekniker- og skipsoffisersutdanningen... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål med fagtekniker/skipsoffisersutdanningen...

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Innhold 2 Om fagskolen ved rektor Ketil Solbakke Hva er fagskoleutdanning Hvem er Østfold fagskole Hvem er våre studenter

Detaljer

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng)

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emnets engelske tittel: Norwegian for interpreters (15 ECTS) Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012. Studieprogramkode: NFT Emnekode:

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Fagskolen i Troms. Gjelder fra: [] Godkjent av: []

Fagskolen i Troms. Gjelder fra: [] Godkjent av: [] Fagskolen i Troms Dok.id.: 2.21.1.3.1 Reglement for Fagskolen i Troms Utgave: 0.00 Skrevet av: UNA Thijssen Amundsen, Even Kilvær Gjelder fra: [] Godkjent av: [] Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Utfordringer for bransjen i forhold til fagskoleloven.og NOKUT! NHH Skuleseminar 2007

Utfordringer for bransjen i forhold til fagskoleloven.og NOKUT! NHH Skuleseminar 2007 Utfordringer for bransjen i forhold til fagskoleloven.og NOKUT! NHH Skuleseminar 2007 FAGSKOLEN I DET NORSKE UTDANNINGSSYSTEMET Ph.D, 3 år Master, 2 år Fagskole ½ til 2 år Yrkesfaglig 3 eller 2+2 Bachelor,

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Tor Solheim rektor 01.10.2013

Tor Solheim rektor 01.10.2013 Tor Solheim rektor Fagskulelova 1 Formål og virkeområde «Med fagskuleutdanning meinast korte yrkesretta utdanningar som bygger på vidaregåande opplæring eller tilsvarande realkompetanse.» «Med yrkesretta

Detaljer

Vesentlig endring endring av navn fra Oppvekstfag til Miljøarbeid innen barnog ungdomsarbeid. Folkeuniversitetet Øst September 2013

Vesentlig endring endring av navn fra Oppvekstfag til Miljøarbeid innen barnog ungdomsarbeid. Folkeuniversitetet Øst September 2013 Vesentlig endring endring av navn fra Oppvekstfag til Miljøarbeid innen barnog ungdomsarbeid Folkeuniversitetet Øst September 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: Lillestrøm, Hamar, Rena, Kongsvinger,

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2012 10. mai 2012 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby, NOKUT Dette skal jeg snakke om Viktige føringer i godkjenningsprosessen

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45. UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen 28.04.2003 med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av 11.02.2003 45.

Detaljer

Helse, aldring og aktiv omsorg. AOF Fredrikstad - Moss August 2013

Helse, aldring og aktiv omsorg. AOF Fredrikstad - Moss August 2013 Helse, aldring og aktiv omsorg AOF Fredrikstad - Moss August 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: AOF Fredrikstad, Sarpsborg, Askim Helse, aldring og aktiv omsorg Dato for vedtak: 15.08.2013 Fagskolepoeng:

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM03 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning dekksoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning dekksoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Filmproduksjon 1 - vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning. Noroff Fagskole AS April 2013

Filmproduksjon 1 - vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning. Noroff Fagskole AS April 2013 Filmproduksjon 1 - vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning Noroff Fagskole AS April 2013 Utdanningssted: Noroff Fagskole AS Utdanningstilbud: Filmproduksjon 1 Dato for vedtak: 3. april 2013 Utdanningslengde:

Detaljer

KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk»

KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk» KORTVERSJON Forslag til fagskoletilbud innen «Entreprenørskap Bynært landbruk» Målgrupper for studiet Bynært landbruk er en yrkesrettet utdanning. Studentene har etter endt utdanning spesialkompetanse

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemning Fagskoleutdanning

Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemning Fagskoleutdanning Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemning Fagskoleutdanning Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklingshemning Side 1 Innhold Kapittel 1 Generell informasjon... 5 1.2

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Reglement for Fagskolene i Møre og Romsdal

Reglement for Fagskolene i Møre og Romsdal Reglement for Fagskolene i Møre og Romsdal Vedtatt i fagskolestyret 28.05.15 Oppdatert etter høringsrunde juridisk avd. 18.05.15 Med kommentarer fra Fagskolen i Kristiansund 27.04.15 18.05.2015 Godkjent

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

1. Administrativ og faglig ledelse har ansvar for den daglige driften av utdanningsvirksomheten etter retningslinjer og pålegg fra styret.

1. Administrativ og faglig ledelse har ansvar for den daglige driften av utdanningsvirksomheten etter retningslinjer og pålegg fra styret. Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 26.01.2009 med hjemmel i Kunnskapsdepartementets forskrift

Detaljer