Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del

Transkript

1 Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Generell del Godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS)

2 Forord Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Generell del er utarbeidet av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS). Denne planen, sammen med en fagspesifikk plan (for eksempel Fagskoleutdanning i helse, aldring og aktiv omsorg ) utgjør nasjonal standard for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Nasjonale planer godkjent av NUFHS gjelder ettårige tilbud på heltid (tilsvarende to år deltid). Det er tidligere utgitt i alt 11 nasjonale planer (også referert til som anbefalte planer ) for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Disse er publisert av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet). NUFHS anbefaler at disse brukes av tilbydere av fagskoleutdanning i helse- og sosialfag når disse utarbeider sine egne opplæringsplaner/studieplaner. Hensikten med de nasjonale planene er å bidra til at det utvikles en ens nasjonal standard for dette utdanningsnivået innen helse- og sosialfag. Det vil være behov for revidering av flere planer. Etter hvert som planene blir revidert, vil den enkelte plan være fagspesifikk. Dermed vil alle nasjonale planer for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag bestå av denne generelle delen og en fagspesifikk del. 2

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING MÅL MED UTDANNINGEN OPPTAKSKRAV ORGANISERING AV UTDANNINGEN ORGANISERING AV MODULER OG PRAKSIS POENGFORDELING ARBEIDSFORMER LÆRINGSFORMER MAPPEMETODIKK VURDERING VURDERINGSGRUNNLAG HVORDAN GJENNOMFØRES VURDERINGSPROSESSEN MAPPEVURDERING ANNEN MODULVURDERING SÆRSKILT OM PRAKSISPERIODEN SÆRSKILT OM FORDYPNINGSOPPGAVEN: KVALITATIV BESKRIVELSE AV DE ENKELTE KARAKTERTRINN EKSAMENSORDNING DOKUMENTASJON VITNEMÅL KARAKTERUTSKRIFT ALTERNATIV ORGANISERING TIL FAGSKOLENS ETTÅRIGE HELTIDSUTDANNING DOKUMENTASJON OPPTAK REGLER FOR EKSAMENSGJENNOMFØRING KRAV FOR Å KUNNE GÅ OPP TIL EKSAMEN NY OPPMELDING VED IKKE BESTÅTT EKSAMEN OPPMELDING TIL FORBEDRINGSEKSAMEN SYKDOM VED EKSAMEN VEDLEGG 1 OPPTAKSREGLEMENT VEDLEGG 2 FAGSKOLEPOENG VEDLEGG 3 HOVEDPROSJEKTET

4 1 Innledning Tilbudet av fagskoleutdanning i Norge er omfattende og skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger. Helse- og sosialsektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Grunnet både demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og sosialtjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere og beholde kompetent personell. Brukerne stiller også store krav til kvalitet på tjenestene. Fagskoleutdanning for helse- og sosialpersonell vil kunne gi en spisskompetanse for ansatte i sektoren. Fagskoleutdanningene innen helse- og sosialfag går normalt som deltidsstudier over to år med omfang tilsvarende ett år som heltidsstudium. Alle som fullfører og består utdanningen, vil få vitnemål. Lov om fagskoleutdanning, vedtatt i 2003 og revidert i 2007 slår under 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med fagskoleutdanning: Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Helsedirektoratet, tidligere Sosial- og helsedirektoratet, har utarbeidet 11 planer for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Disse betraktes som de nasjonale planene. Disse gir rammene for innhold og struktur i utdanningen. Tilbyderne utarbeider selv mer detaljerte opplæringsplaner for utdanningen i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i de nasjonale planene. Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av tilbyder. Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) ble etablert i Den generelle delen, som er felles for alle planene, er utarbeidet av NUFHS. Ifølge utvalgets mandat skal NUFHS være ansvarlig for framtidige revisjoner og eventuelle nye planer. Planene skal sikre at utdanningene nivåmessig er i overensstemmelse med tilsvarende utdanninger internasjonalt. 1.1 Mål med utdanningen Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg: Kunnskaper om sentrale temaer, teorier, prosedyrer, utstyr og metoder innenfor fagområdet og kunne oppdatere sin kunnskap. Ferdigheter ved å kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger. Studenten skal også 4

5 kunne treffe begrunnede valg, og reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning. Videre skal studenten kunne vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, som grunnlag for kvalitetsbevisst og reflektert yrkesutøvelse. I tillegg skal studenten beherske relevant utstyr, metoder og digitale verktøy. Generell kompetanse som viser innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger. Studenten skal kunne planlegge og gjennomføre ulike arbeidsoppgaver, alene og som deltaker i en gruppe. Studenten skal videre kunne formidle sentralt fagstoff, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer. Studenten skal også kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor helsesektoren og inngå i tverrfaglig samarbeid som bidrar til utvikling av god praksis. Beskrivelsene over er ment som begrepsavklaringer. De mer spesifikke læringsutbyttebeskrivelsene vil fremgå av de fagspesifikke planene for hver enkelt fordypning. 1.2 Opptakskrav NUFHS vedtok 7. juni 2007 felles anbefalte regler om opptak til ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Endringer i opptaksreglementet ble vedtatt av NUFHS 8. juni Se vedlegg 1. 2 Organisering av utdanningen Tilbudene innen fagretningen helse- og sosialfag er organisert i ulike fordypninger. Utdanningen skal være helhetlig og kunne tas som heltids- eller deltidsstudium. Den er bygget opp av moduler, og skal ha et omfang på totalt 60 fagskolepoeng (se vedlegg 2) i et poengsystem som er særskilt for skoleslaget. Opplæringsplaner Skolene organiserer selv sine fordypninger og utarbeider opplæringsplaner for hvert utdanningstilbud. Opplæringsplanene skal være i samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i de nasjonale planene for utdanningen. Opplæringsplanene må dekke NOKUTs krav til godkjenning av utdanningen. Planstruktur og godkjenningsinstanser Matrisen under beskriver hvilke plantyper som er knyttet til utdanningen på de forskjellige nivåene og hvilken instans som står for godkjenning. Se tabellen på neste side: 5

6 Nivå Plantype Utarbeides av Forberedes av Nasjonalt Nasjonal plan for Plangrupper Arbeidsutvalget 1-årig oppnevnt av NUFSH (AU) for fagskoleutdanning i NUFSH helse- og sosialfag Generell del Fagspesifikk del Godkjennes av Nasjonalt utvalg for Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFSH) Skole/tilbyder Opplæringsplan for fordypningen Fagressurser ved Skolen/utdanningsinstitusjonen etter oppdrag fra rektor/ansvarlig leder Fordypning Aktivitetsplan Team (lærere og stud.representant) for leder Modul Arbeidsplan Modulteam (faglærere i modulen) Rektor/ansvarlig leder for fagskolestyret (som søker NOKUT) Teamet for leder Modulteam for leder Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Rektor/ansvarlig leder Rektor/ansvarlig leder 2.1 Organisering av moduler og praksis Fagskoleutdanningene innen helse- og sosialfag er delt inn i moduler (grunnlagsmodul, fordypningsmodul og hovedprosjekt). Modulene består av emner. Det er modulene som er gjenstand for vurdering. Grunnlagsmoduler og fordypningsmoduler I de nasjonale planene er det en felles grunnlagsmodul. Denne er felles for alle fordypninger innen helse- og sosialfagene. Fordypningsmodulene er spesifikke for den enkelte fordypning. Hovedprosjekt Alle fordypninger (for eksempel eldreomsorg, psykisk helsearbeid, osv) består også av et hovedprosjekt (egen modul) med ulikt omfang, og også egen modulkarakter. Dette gjennomføres når alle andre moduler og praksis er bestått. For flere detaljer vedrørende gjennomføring av hovedprosjekt. Se vedlegg 3. Veiledet praksis Praksis er en obligatorisk del av studiet og en viktig metode for å oppnå fagskoleutdanningenes målsetting. Praksis skal utgjøre minimum ti uker (tilsvarende fulltid). Praksis skal være relevant, den som er i praksis skal ha studentstatus (dvs. være i relevant veiledet praksis). Innholdet i praksistiden skal være relatert til innholdet i grunnlags- og fordypningsmodulene. Studenten skal ha faglig veiledning i praksistiden og oppfølging av en fagperson/instruktør med tilsvarende eller høyere utdanning. 6

7 2.2 Poengfordeling Den enkelte moduls omfang synliggjøres i fagskolepoeng for hver fordypning. Se vedlegg 2. 3 Arbeidsformer Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk yrkesutøvelse. Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø. 3.1 Læringsformer Tilbyder må legge til rette for læringsformer der studentene kan bruke tilegnet kompetanse. Konkret vil dette blant annet si at man bør anvende: gruppearbeid prosjektarbeid med tverrfaglig fokus lærerstyrt undervisning 1 praksisorientert undervisning veiledning individuelle arbeidsoppgaver presentasjoner nettstøttet læring praksisopplæring (veiledet praksis) Til hver modul skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid i forhold til disse kravene kan samles i en mappe for hver modul (se kapittel 3.2). Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen. Arbeid med slike problemstillinger skal derfor inngå i studiet. Praksis i arbeidslivet skal være en obligatorisk del av utdanningen. Dette skal da være relevant i forhold til studentens fordypning. Det skal utarbeides en plan for praksisopplæringen der mål, innhold og arbeidsoppgaver fremkommer. Logg og refleksjon skal ha en sentral plass i opplæringen. 1 Med undervisning menes tilrettelagte aktiviteter med læringsformål (NOKUTs definisjon). 7

8 3.2 Mappemetodikk Det anbefales bruk av mappemetodikk. Mappemetodikk kan benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at arbeidsoppdrag ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de benyttes som ledd i læringsprosessen og som grunnlag for veiledning til studenten. Arbeidsoppdragene legges inn i en arbeidsmappe som seinere danner grunnlag for en vurderingsmappe. Målet er en tettere dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læreprosessen, ved at lærer og student går gjennom innholdet i arbeidsmappen minst to ganger i løpet av modulen. Studenten bør jevnlig føre logg over det som plasseres i arbeidsmappen. Loggen bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, beskrivelse og egen vurdering av arbeid som er gjort. Studenten bør også lage et eget, avsluttende refleksjonsnotat om progresjon og læringsprosess og dokumentasjonen som er lagt i arbeidsmappen. Se også kapittel 4.3 om mappevurdering. Det skilles mellom arbeidsmappen og vurderingsmappen: Arbeidsmappen skal minimum inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i modulene (jfr. arbeidskrav). Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer som gir tilbakemelding til studenten. Vurderingsmappen skal inneholde et utvalg av arbeidsoppdragene fra arbeidsmappen, herunder det avsluttende refleksjonsnotatet for modulen. 4 Vurdering Vurderingen skal fremme kontinuerlig læring og utvikling hos studentene, og med felles retningslinjer for vurdering sikres en nasjonal standard som gir studenten likeverdig og god behandling i vurderingsprosessen. Vurderingsformene skal være i samsvar med utdanningens mål og innhold, samt arbeids- og læringsformer. Vurderingen foretas på en slik måte at utdanningstilbyder på et sikkert grunnlag kan vurdere om studentene har tilegnet seg den kompetanse (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) som er skissert i målene for utdanningen. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg i løpet av studiet og derved erfare at kompetanse i én modul kan suppleres av kompetanse i en annen modul. Studentene skal også kunne reflektere over egen innsats og framgang i modulene og gjennom det oppnå en mer helhetlig forståelse. 4.1 Vurderingsgrunnlag Det skal foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) som studentene har tilegnet seg gjennom hele studiet. Det skal forestas en vurdering av de enkelte modulene i henhold til oppsatte rammer for studiekrav og ut fra fastsatte kriterier. Det settes dermed en modulkarakter for hver modul som avsluttes. Det skal foretas en egen vurdering av praksisperioden innenfor de rammer som gjelder for den Det skal også foretas en egen modulvurdering av avsluttende fordypningsmodul, selv om denne i hovedsak vil utgjøre den skriftlige delen av eksamen. 8

9 4.2 Hvordan gjennomføres vurderingsprosessen Det skal foretas både underveisvurdering og sluttvurdering, være både muntlig og skriftlig, samt være dokumentert. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærerne og studentene informasjon om studentens kompetanse slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen. Sluttvurdering brukes både om vurdering av den enkelte modul og den endelige vurderingen av studiet som helhet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte/kompetanse etter endt opplæring. Ved vurdering benyttes: Karakterskalaen A-F Bestått eller ikke bestått (gjelder praksisperioden). Mappevurdering som metode anbefales brukt. Hovedprosjektet/fordypningsoppgaven danner grunnlag for eksamen. 4.3 Mappevurdering Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av studenten. I tillegg til vurderingsmappen vil da momenter som faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene og samarbeid med medstudenter og lærere bli vurdert. Alle arbeidene i arbeidsmappen er blitt evaluert tidligere. Det er derfor ikke gitt at det er de beste arbeidene som bør velges ut, men heller de som studenten kan dokumentere å ha lært mye av, vist stor framgang gjennom og synes det har vært mest interessant å arbeide med. 4.4 Annen modulvurdering Dersom mappevurdering ikke benyttes, kan sluttkarakteren i modulen fastsettes på grunnlag av annet faglig arbeid i tillegg til momenter som faglig interesse, deltakelse og aktivitet i timene (for de som tar nettstudier: aktivitet på samlinger og aktivitet ift veileder/lærer via nett) og samarbeid med medstudenter og lærere bli vurdert. 4.5 Særskilt om praksisperioden Vurdering av studentens innsats i praksisperioden foregår kontinuerlig. Den fortløpende vurderingen skal ta hensyn til studentenes forkunnskaper, rammefaktorer for praksis, studiets mål, studentenes planlagte læringsmål, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Praksisperioden gjennomføres over minimum 10 uker med veiledning på egen yrkesutøvelse, av kvalifiserte helsearbeidere, og av lærer. Veiledningen skjer i forhold til studieplanens og studentens planlagte mål og faglig og personlig utgangspunkt. Halvveis i praksisperioden gjennomføres en underveisvurdering. Både underveisvurdering og sluttvurdering forholder seg til bestemte arbeidskrav knyttet til praksis, og oppsatte kriterier for bestått praksis. Målene for praksisperioden skal være nådd ved fullført periode, og de danner grunnlag for vurdering av bestått / ikke bestått praksisperiode. 9

10 4.6 Særskilt om hovedprosjektet/fordypningsoppgaven: Fordypningsoppgaven utgjør i hovedsak den skriftlige delen av utdanningens avsluttende eksamen, og skal vurderes i forhold til følgende kriterier: Faglig rettet Oppgaven skal gjenspeile problemområder innen fordypningsområdet (for eksempel eldreomsorg). Kompetanse fra studentenes basisfag skal komme til uttrykk. Metodisk redegjøringskrav Det skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å finne fram kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens/tilbyders retningslinjer for oppgaveskriving. Selvstendighet Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Oppgavelikhet Besvarelsen må ikke ha påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale. Karakterer Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. 4.7 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn NUFHS har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting: Nivå Symbol Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. A Over middels grad av Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. måloppnåelse Meget god prestasjon. B Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. C Middels grad av Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. måloppnåelse En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. D Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. E Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, Under middels grad av ferdigheter og holdninger. måloppnåelse Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. F Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller holdninger. 10

11 5 Eksamensordning Hovedprosjektet/fordypningsoppgaven utgjør i hovedsak den skriftlige delen av eksamen. I tillegg kommer en individuell muntlig høring, med utgangspunkt i hovedprosjektet/ fordypningsoppgaven. Studentene har i forkant blitt gjort kjent med sensuren av skriftlig del og får kun gjennomføre muntlig del dersom skriftlig del er bestått. Det settes en samlet eksamenskarakter for muntlig og skriftlig del. 6 Dokumentasjon 6.1 Vitnemål Etter fullført og bestått fagskoleutdanning i helse- og sosialfag utstedes det vitnemål. På vitnemålet skal fagfelt og fordypning framgå. Vitnemålet skal omfatte de moduler, med tilhørende emner, som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de karakterene som er oppnådd. Beskrivelse av hovedprosjektet skal framgå. 6.2 Karakterutskrift For deltidsstudenter utstedes det kompetansebevis etter hver fullført modul. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også kompetansebevis. 7 Alternativ organisering til fagskolens ettårige heltidsutdanning Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag kan også tilbys som deltidsstudier. Det er også mulig å tilby gjennomføring av enkeltmoduler etter studentens ønske. Den enkelte tilbyder må i slike tilfeller avgjøre om enkeltmoduler må tas i en bestemt rekkefølge. Gjennomførte moduler vil da ved en senere anledning kunne fylles på med nye moduler til et fullstendig vitnemål. For helhetlig vurdering vises det til nasjonal plan kapittel Dokumentasjon For studenter som kun tar deler av fagskolen vil det utstedes et kompetansebevis med modulkarakterer. 7.2 Opptak For opptak av studenter som kun tar deler av fagskolen vil kravene være de samme som for ordinært opptak. Det er skolen som avgjør hvilken rekkefølge de ulike modulene kan tas, og det vil derfor kunne være krav til at enkelte moduler skal være gjennomført før andre kan påbegynnes. Se vedlegg 1, og se også pkt 2.1 Organisering av moduler og praksis. 11

12 8 Regler for eksamensgjennomføring 8.1 Krav for å kunne gå opp til eksamen For at studenten skal kunne avlegge obligatorisk eksamen må normalt modulkarakterer i alle moduler være fastsatt. I tillegg må praksis være gjennomført og bestått. Dersom modulkarakterer er vurdert til stryk (F), vil studenten ikke bli gitt mulighet til å gå opp til eksamen. Grunnen til dette er at modulkarakteren skal ivareta kriterier ut over det rent faglige og kan dermed ikke bli overprøvd av en eksamenskarakter. Modulen må da gjennomføres og vurderes på nytt. 8.2 Ny oppmelding ved ikke bestått eksamen Dersom en student stryker til eksamen, er det mulig, så snart eksamenskarakteren er blitt offentliggjort og klagefristen er utløpt, å melde seg opp til neste ordinære eksamen. Tilbyder vil normalt i løpet av ½ år kunne tilby en slik eksamen uten ekstra kostnad. Dette er kun mulig en gang. Utover dette må modulen tas på ny. 8.3 Oppmelding til forbedringseksamen Det vil også være mulig, innen tidsfrist som nevnt over, å melde seg opp til forbedringseksamen (gjelder kun for studenter som har bestått eksamen). Slik oppmelding vil måtte betales av den enkelte. Eksamensavgiften fastsettes årlig av tilbyder. Det forutsettes at ordinær eksamen er avlagt før en kan melde seg opp til forbedringseksamen. Forbedringseksamen kan maksimalt avlegges tre ganger. 8.4 Sykdom ved eksamen Fravær ved eksamen må dokumenteres med sykemelding samme dag. Dette vil gi grunnlag for utsatt eksamen uten ekstra kostnad for studenten. Skolen vil normalt i løpet av ½ år kunne tilby ny eksamen. 8.5 Klageadgang Vedtak i forbindelse med vurdering, eksamen osv. etter dette kapittel 8 er enkeltvedtak, og kan påklages etter Forvaltningsloven. Utdanningstilbyder skal ha retningslinjer for dette. 12

13 Vedlegg 1 Regler om opptak Anbefalte regler om opptak til ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosiafag vedtatt av NUFHS (Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag) vedtok 8. juni Dette erstatter opptaksreglement vedtatt av NUFHS 7. juni 2007 Kapittel 1 - virkeområde 1 Virkeområde Anbefalte regler gjelder opptak til ett-årig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag etter Lov nr 56 (revidert i 2007): Lov om fagskoleutdanning, og anbefaling gjelder for alle tilbydere, fylkeskommunale som private. Ett-årig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag er en yrkesrettet tertiærutdanning som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Med yrkesrettet utdanning menes utdanning som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Kapittel generelle bestemmelser 2 Informasjon Den enkelte utdanningstilbyder skal sørge for nødvendig skriftlig informasjon om utdanningstilbud, søknadsfrister, opptakskrav, realkompetansevurdering, skolepenger, klagerett m.m. til søkerne. 3 Søknadsfrist og kunngjøring Den enkelte utdanningstilbyder fastsetter søknadsfrister for ett-årige fulltidsstudier, deltidsstudier og tilsvarende fjernstudier. Den enkelte utdanningstilbyder fastsetter søknadsskjema og informerer om søknadsfrister på forhånd. 4 Opptak Søknader sendes til den enkelte utdanningstilbyder, som foretar ev. poengberegning og rangering av søkerne, samt det endelige opptaket. 5 Realkompetansevurdering Den enkelte utdanningstilbyder som foretar opptaket er ansvarlig for realkompetansevurdering av søknader, jfr 7c. 6 Klage på opptak Vedtak om opptak til fagskolen er enkeltvedtak og gjenstand for klage i samsvar med Lov om fagskoleutdanning 7 og forvaltningsloven. Kapittel 3 opptakskrav 7 Grunnlag for opptak til ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag: a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev /vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole b) søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. 13

14 c) det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. 8 Søkere med utenlandsk utdanning Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk ett-årig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige studieretninger i Kunnskapsløftet Poengberegning og rangering For tilbydere som praktiserer poengberegning gjelder følgende: Det generelle grunnlag for opptak 7, a-c, 100 poeng Det gis gjennomsnittlig karakterpoeng av karakterene i alle fag på videregående kurs I og tverrfaglig eksamen (reform 94) eller Vg2 (Kunnskapsløftet) Relevant praksis utover det generelle grunnlag for opptak, 1 poeng pr md Fagprøve med bestått meget godt, 25 poeng Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskrav, inklusive praksistid, 50 poeng Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres. 14

15 Vedlegg 2 fagskolepoeng i de ulike helsetilbudene: Psykisk helsearbeid: Kode FHH01 Modul 2 8 Modul 3 14 Modul 4 11 Modul 5 13 Eldreomsorg: Kode FHH02 (Vil bli erstattet av plan for helse, aldring og aktiv omsorg 2011) Modul 2 13 Modul 3 13 Modul 4 7 Modul 5 13 Helseadministrasjon: Kode FHH03 Modul 2 Modul 3 33 Modul 4 Modul 5 13 Skolen må selv fordele omfanget innen modulene. Rehabilitering: Kode FHH04 Modul 2 6 Modul 3 10 Modul 4 17 Modul

16 Kreftomsorg og lindrende pleie: Kode FHH05 Modul 2 11 Modul 3 11 Modul 4 11 Modul 5 13 Veiledning: Kode FHH06 Modul 2 9 Modul 3 8 Modul 4 8 Modul 5 8 Modul 6 13 Barsel og barnepleie: Kode FHH07 Modul 2 3 Modul Skolen tilpasser selv i forhold til modul 6. Summen skal bli 60. Modul 4 3 Modul 5 11 Modul Skolen tilpasser selv i forhold til modul 3. Summen skal bli 60. Miljøarbeid innen rus: Kode FHH08 Modul 2 10 Modul 3 10 Modul 4 11 Modul

17 Tverrfaglig miljøarbeid: Kode FHH09 Modul 2 10 Modul 3 10 Modul 4 11 Modul 5 15 Spesialrenhold i helsetjenesten: Kode FHH10 Modul 2 19 Modul 3 13 Modul 4 9 Modul 5 5 Miljøarbeid for mennesker med funksjonsnedsettelse Kode FHH11 Modul 2 11 Modul 3 14 Modul 4 8 Modul

18 Vedlegg 3 - hovedprosjektet Informasjon om Hovedprosjektet Hovedprosjektet/fordypningsoppgaven er en egen modul som gjennomføres mot slutten av studiet. Prosjektet/oppgaven skal være praksisrettet og konkret være knyttet til gjennomgått praksis samt ett eller flere temaer i utdanningens fordypningsmoduler. Studentene skal gjennom hovedprosjektet vise refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. Prosjektgjennomføringen omfatter: Forberedelse og planlegging Gjennomføring Presentasjon Hovedprosjektets omfang (fagskolepoeng) er regulert av planen for aktuell fordypning. Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen modulkarakter på grunnlag av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Underveisvurderingen omfatter: faglig innhold kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering prosjektarbeidet som prosess og den helhetlige kompetansen Sluttvurderingen skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og eventuelt andre involverte i prosjektet). Om eksamen se kapittel 8. Gjennomføring av hovedprosjektet Arbeidsform Studentene skal samarbeide (danne prosjektgruppe) under hele eller deler av prosjektgjennomføringen. Studentene, lærerne og tilbyder bør sammen finne fram til en hensiktsmessig arbeidsform og gruppesammensetning. Tidspunkt Prosjektgjennomføringen skal gjennomføres i siste delen av studiet. Tidsrammer Tilbyder skal avsette tid i årsplanleggingen til prosjektgjennomføringen. Tema Tema for hovedprosjektet skal bestemmes i fellesskap mellom studentene og de involverte lærerne. Det vil også være naturlig å samarbeide med praksisplass/relevant arbeidssted under valg av tema. Temaet skal være så vidt at det åpner for ulike problemstillinger. Hensikten er at alle studentene får utfordringer. Problemstillingene og arbeidet må forholde seg til de mål fra utdanningsplanene som studentene i samarbeid med de involverte lærerne velger inn i prosjektet. 18

19 Veiledning Under hele hovedprosjektet skal studentene ha minst én veileder (hovedveileder). Veilederen skal normalt være faglærer i ett eller flere av fordypningsfagene. Hvis en prosjektgruppe har flere veiledere, skal veilederne avklare ansvarsforhold og veiledningsfunksjon. Det kan også være naturlig å benytte faglige veiledere fra eksternt fagmiljø. Studentenes veileder har faglærers rolle ved skriftlig og muntlig eksamen. Produkt og presentasjon Studentene bestemmer i samråd med veileder hvordan rapporten skal utformes. Det skal også lages en presentasjon. Studentene skal presentere prosjektarbeidet for medstudenter, andre grupper i fagmiljøet eller eventuelt andre involverte i prosjektet. Denne presentasjonen er en del av modulvurderingen. 19

20 20