Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen levekårsutvalg. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Torsdag Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen levekårsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Torsdag Tidspunkt: 09:00 Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den Lill Tove Bergmo leder Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen Ordfører Økonomisjefen Sendes på til: Kontrollutvalget Råd for folkehelse v/harald Haugen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord Kommunekassereren NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4).

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 26/13 DS 4/13 Delegert sak Dispensasjon fra utdanningskravet- Malin Jenssen X 2012/2485 PS 27/13 Skolemåltid og fysisk aktivitet i Lyngenskolen 2012/4371 PS 28/13 PS 29/13 Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen kommune 2012* Kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Lyngen kommune PS 30/13 KOMMUNALE KULTURMIDLER - FORSLAG TIL NYE RETNINGSLINJER OG FORDELINGSNØKKEL PS 31/13 Linda Møller - fritak fra div verv i Lyngen kommune *Pga tekniske problemer må tilstandsrapporten ettersendes fredag. 2013/ / / /1335 Leder for teknisk sektor Viggo Jørn Dale vil orientere/legge frem ett notat om hvordan han vil arbeide med saken om evt ny helikopterlandingsplass.

4 PS 26/13 Delegert sak

5 Lyngen kommune Rådmannen Solhov Barnehage 9060 LYNGSEIDET Delegert vedtak Delegert utvalg levekår - nr. 6/13 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2012/ / Dispensasjon fra utdanningskravet - Malin Jenssen Saksopplysninger: Barnehagelovens 18 krever at pedagogisk ledere må ha førskoleutdanning. Imidlertid er kommunen gitt adgang til å gi dispensasjon fra dette utdanningskravet. Det kan gis dispensasjon for inntil ett år av gangen etter at stilling har vært lyst ut og det ikke har meldt seg kvalifiserte søkere. Det foretas en samlet vurdering av den reelle kompetansen hos den/de det søkes dispensasjon for. Dispensasjonen er knyttet til person og til en konkret stilling i en konkret barnehage. Dispensasjonsmyndigheten er delegert til rådmannen. Solhov barnehage har søkt dispensasjon i brev av 25.juni Vurderinger: Malin Jenssen har utdanning som barnevernspedagog, og mangler derfor bare videreutdanning i barnehagepedagogikk for å ha en utdanning likeverdig førskolelærer i henhold til Barnehageloven 18. Det meldte seg ingen kvalifiserte søkere ved utlysning. Det har over år vært vanskelig å rekruttere førskolelærere til barnehagene i Lyngen. Malin Jenssen vil ha fullført sin tilleggsutdanning våren Vedtak: Malin Jenssen gis dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogiske ledere. Dispensasjonen gjelder i Solhov barnehage for barnehageåret 2013/2014. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Strandveien 24 Strandveien 24 Telefaks: Lyngseidet Organisasjonsnr: E-post: post@lyngen.kommune.no Internett:

6 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Troms. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Anette Holst Oppvekstsjef Kopi til: Malin Jenssen 9060 LYNGSEIDET Side 2 av 2

7 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: B44 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 27/13 Lyngen levekårsutvalg Skolemåltid og fysisk aktivitet i Lyngenskolen Henvisning til lovverk: Opplæringslova Gratisprinsippet. Opplæringslova Forskrift til Oppll 18-2 Rådmannens innstilling 1. Skolemåltid og fysisk aktivitet innføres i skolene i Lyngen skoleåret 2013/2014 som et forsøksprosjekt. 2. Den enkelte skole legger selv opp til lokale gode løsninger, dog sikres det at alle skolene tilbyr et gratis måltid per dag. 3. Prosjektet evalueres i juni 2014 og resultatet fremlegges Levekårsutvalget. Budsjettdekning: Økonomiplan for Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Rådmannen ble under Levekårsutvalgssak 28/12 bedt om å se på muligheten til å igangsette utredning angående skolemåltid og fysisk aktivitet i skolene i Lyngen. Forslaget ble fra politisk side fulgt opp med budsjettvedtak i sak 73/12, der kommunestyret bevilget til ordningen i 2013 og påfølgende år. En forutsetning i budsjettvedtaket er at kommunens midler som i dag brukes utelukkende på frukt og grønt kan delfinansiere ordningen.

8 Regjeringen vil at det skal skapes gode rammer omkring måltider, og at det skal innføres ordninger for frukt og grønt for alle elever i grunnskolen. For å fremme god helse og motoriske ferdigheter skal skolen legge til rette for daglig fysisk aktivitet. Studier viser at fysisk aktivitet i skoletiden stimulerer til økt aktivitet på fritiden, og at det kan virke stimulerende på læring. Dermed kan tid til fysisk aktivitet på skolen i seg selv virke sosialt utjevnende(st.meld 16 Og ingen stod igjen) Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge bør være i variert fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. I anbefalningene står det videre at aktiviteten må tilpasses alder og være lystbetont lek og trening. Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling. Barn og unge bør være i variert fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten kan deles opp i bolker av ti minutters varighet. Variert lek og trening av ulik intensitet anbefales. Aktiviteten bør være lystbetont, gjerne sammen med andre barn eller voksne. Helsedirektoratet utgir også Retningslinjer for skolemåltidet, som skal fremme helse, trivsel og læring. Disse gjelder også for skolefritidsordningen og videregående opplæring. Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Det har betydning for barn og unges kosthold og helse på kort og lang sikt. Retningslinjene gir følgende rammer for skolemåltidet: Skolene bør tilby elevene Minimum 20 minutter matpause Fullt tilsyn i matpausen i klasse, helst også på høyere klassetrinn Frukt og grønnsaker Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Et trivelig spisemiljø Måltider med maksimalt 3 4 timers mellomrom Kantine eller matbod på ungdomsskole og videregående skole Skolene bør ikke tilby elevene Brus og saft Potetgull, snacks og godteri Kaker, vafler og boller til daglig Skolekantina bør ha et mattilbud basert på: Varierte og grove brødvarer Lettmargarin eller myk margarin Variert pålegg Frukt hele, i stykker eller som pålegg og tilbehør Grønnsaker skåret opp og lagt i vann, som pålegg, salat eller varmrett Skummet melk, ekstra lett lettmelk og lettmelk Juice og kaldt drikkevann

9 Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak St meld. 16 Og ingen sto igjen ( ) Kommuneplanen - satsing på barn- og ungdom Levekårsutvalgsmøte 11/ K-sak 73/12 Økonomiske konsekvenser Kommunen har pr i dag avsatt i 2013 til skolemåltid for elevene i grunnskolen. Kommunen praktiserer dog ordningen med gratis skolefrukt til elever på skoler med ungdomstrinn, dvs. at både Lenangen B/u-skole og Eidebakken skole pr i dag deler ut gratis skolefrukt til elevene. Denne ordningen koster rundt per år. Skolemåltidet kan sees på som en utvidelse av eksisterende tilbud. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Skolemåltidet bør sees på som en del av Lyngen kommunes forebyggende arbeid innenfor kosthold og helse Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser En litteraturgjennomgang av tidligere forskning om skolemåltid (og da primært om frokostservering) som vi finner i Kunnskapsdepartementets rapport Skolemåltidet i grunnskolen (2006), konkluderer med at; Det synes å være en positiv effekt av frokostinntak på elevenes skoleprestasjoner, oppmøte på skolen, trøtthet og humør, samt atmosfæren i klasserommet. Effekten er størst for underernærte og utsatte elever. (Rapport om skolemåltid i grunnskolen, 2006 s.81) I tillegg til dette, viser Mjaavatn og Skisland (2004) at gjennom nasjonal og internasjonal forskning og forsøk med utvidet timetall i kroppsøving, er det mye god dokumentasjon som viser at flere timer i gym forbedrer barns fysiske form. De hevder at fokus på økt fysisk aktivitet i skoletiden, sannsynligvis fører til mer fysisk aktivitet i fritiden. Også elevenes psykiske selvbilde kan muligens forbedres ved å være i organisert fysisk aktivitet. Poenget med dette er å fremheve at det er ikke kun gjennom overdreven og ensidig tro på pedagogiske tiltak som kun bidrar til å løse eller redusere en rekke ulike ufordringer og problemstillinger i skolen (Halpern 2002). Stortingsmelding 16 Og ingen stod igjen la vekt på utvidelse av skoledag blant annet for å utjevne sosiale forskjeller, og initierte til sentrale forsøk som gikk på organisering av fysisk aktivitet og skolemåltid. I en prosjektperiode ble skoler som søkte trukket ut til å delta i disse sentrale forsøkene. Fra Lyngen søkte Lenangen B/u-skole om forsøk, men ble ikke trukket ut. I og under forsøksperioden, som gjerne gikk over tre år, var forskere tilknyttet prosjektene, noe som gjør at vi i dag har noe forskning på området. Forsinkelsen Evalueringen av fysisk aktivitet og måltid viste at skolene så positive resultater gjennom satsing på mat, men utfordringen lå imidlertid på organisering og tidsbruk (Samdal, 2006). Kostholdet varierer systematisk med familiebakgrunn, samtidig som forskningen har avdekket enkelte sammenhenger mellom kosthold og læring. Internasjonal forskning har blant annet

10 kommet frem til lovende resultater når det gjelder effekt av fettsyrer på læring og atferd. Det er påvist positiv effekt på enkelte symptomer som er assosiert med AD/HD (lese- og skrivevansker, atferdsproblemer). Sosial- og helsedirektoratet skriver i «Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD» at det er behov for flere kontrollerte studier. (og ingen stod igjen. St.meld nr 16. ( ) Lyngen kommune sendte i april 2013 en søknad om forsøk til Fylkesmannens utdanningsavdeling der kommunen ber om å avvike fra Opplæringslovens lovhjemmel om frukt på kombinerte skoler. Denne søknaden er per i dag til behandling hos Fylkesmannen. Innføringen av skolemåltidet i Lyngen kommune har vært igjennom en prosess i alle skolens organer der de involverte er enige om å prøve ut skolemåltid kommende skoleår. Tiltaket med skolemåltid vil kreve en del personalressurser, men vil ikke føre til utvidelse av antall årsverk i skolene i forhold dagens nivå. Tiltaket vil også kreve enkelte mindre innkjøp. Dette vil være engangsinvesteringer.

11 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: A20 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 28/13 Lyngen levekårsutvalg Lyngen kommunestyre Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen kommune 2012 Henvisning til lovverk: Opplæringsloven Vedlegg 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen kommune 2012 Rådmannens innstilling 1.Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen kommune tas til orientering. 2. Lokal mål fra K-sak 69/12 videreføres for skoleåret 2013/2014 Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken I følge Opplæringsloven andre ledd plikter offentlige skoleeiere og private skoler å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Rådmannen i Lyngen kommune finner det formålstjenlig at tilstandsrapporten også drøftes i Levekårsutvalget. Det er et mål at tilstandsrapporten skal gi kommunen et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler. Verktøy for måling av tilstanden Utdanningsdirektoratet tilbyr et verktøy i sin nettportal som heter Skoleporten. Verktøyet består av en ferdig mal for rapporten, og dataene som inngår i rapporten hentes fra Skoleporten. Data

12 fra andre kilder kan også flettes inn hvis ønskelig. Verktøyet inneholder felter for å fylle inn blant annet: 1. lokale mål 2. vurderinger av tilstanden 3. beskrivelse av system for oppfølging (internkontroll) 4. sammendrag og konklusjon av rapporten Lokale mål (pkt.1) er hentet fra vedtaket i K-styret i desember 2012 der skoleeier satte seg mål som en oppfølging av tilstandsrapporten for Vurderinger (pkt. 2) finnes også både i sammendraget og under hver indikator i rapporten. Resultater inngår i vurderingen, og det nevnes noen steder kort om mulige årsaker til resultatene. Når det gjelder pkt. 3, beskrivelse av system for oppfølging (internkontroll) etter opplæringsloven andre ledd, som nevnes i rapportens tredje kapittel, vises det til vedtak i K-sak 47/2010 om nytt arbeids- og delegeringsreglement for Lyngen kommune og til kommunens dokument System for kvalitetsvurdering. Opplæringsloven andre ledd. Skoleåret Lyngen kommunes rapport har beskrevet alle obligatoriske og anbefalte indikatorer. Tilstandsrapporten for grunnskolen 2012 er godt egnet for politisk drøfting. Den gir i hovedsak et bilde av tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater og læringsmiljø. Det vises for øvrig til lokale mål og vurderinger som er gjort inne i rapporten i tilknytning til hvert hovedpunkt. Det vises også til konklusjoner som kommer fram i kapittel 4 i rapporten. Verktøyet for tilstandsrapporten gir muligheter for innhold under publiseringsgrensen. Arbeidsmåte ved utarbeiding av rapporten Rapporten er utformet og gjennomgått i samarbeid mellom skolefaglig ansvarlig og rektorer i offentlige grunnskoler i Lyngen kommune. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplan K-sak 69/12 Økonomiske konsekvenser Ingen Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen

13 Vurdering av alternativer og konsekvenser Tilstandsrapporten for grunnskolen 2012 er egnet for politisk drøfting. Den gir i hovedsak et bilde av tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater og læringsmiljø. Det vises for øvrig til lokale mål og vurderinger som er gjort inne i rapporten i tilknytning til hvert hovedpunkt. Det vises også til konklusjoner som kommer fram i kapittel 4 i rapporten. Kommunestyret i Lyngen satte som en oppfølging av tilstandsrapporten 2011 følgende lokale mål for grunnskolen i Lyngen: 1. Grunnskolen skal i samarbeid med hjemmet gi elevene et best mulig faglig og sosialt grunnlag til å begynne på og fullføre videregående opplæring 2. Undersøke nærmere årsakene til høy lærertetthet, herunder omfanget av spesialundervisning. 3. Få flere elever opp på et høyere mestringsnivå i nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk, med særlig fokus på å heve elever fra mestringsnivå 1 (laveste nivå) 4. Skåre bedre(lavere) enn nasjonalt nivå på faktoren mobbing 5. Heve grunnskolepoengene opp mot nasjonalt nivå De samme målene finner vi igjen i tilstandsrapporten for Tilstandsrapporten 2012 skal behandles i rektormøte 13.august Eventuelle endringer i mål/vurderinger/konklusjoner legges fra i Levekårsmøtet 15.august Rådmannen tilrår at de lokale målene fra K-sak 69/12 videreføres for skoleåret 2013/2014 da disse målene bare har vært gjeldende 6 måneder per i dag. Grunnskolene trenger mer tid på å forsøke å nå de lokale målene.

14 Fredag 9. august, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp.

15 Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

16 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...32 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

17 1. Sammendrag Fra og ned ble det innført et krav om at det skal utarbeides en årlig tilstandsrapport for skoleområdet. Årets rapport baserer seg på tall fra: - Elevundersøkelsen i 7. og 10. klasse. Kartlegger elevenes læringsmiljø - Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for 5., 8. og 9. - Eksamen- og standpunktkarakterer for avgangselevene Staten oppforderer til at alle skoleeiere og skoler fører opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Lyngen kommunestyre vedtok i desember 2012 lokale mål for grunnskolen i Lyngen. I rapporten er resulatene evaluert opp mot disse lokale målene. Videre i sammendraget finner dere mål og vurderinger for samtlige områder rapporten omhandler. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lokale mål Fra K-styrevedtak 6.desember 2012: Undersøke nærmere årsakene til høy lærertetthet, herunder omfanget av spesialundervisning Vurdering: Tallet på elever i Lyngen er foreløpig stabilt, med en nedgang på 2 elever. Antall årsverk i undervisningsstillinger er synkende. Dette skyldes først og fremst omstrukturering i grunnskolene. Det vises en markant nedgang i undervisningspersonale etter Skolene har også de seneste årene hatt fokus på organisering av spesialundervisninga. Et prosjekt som igangsettes høsten 2013 forventes å vri noe av speisalundervisninga over på tilpasset opplæring. Dette gir ikke nødvendigvis en økonomisk innsparing, men en bedre skole Lærertetthet Lokale mål: Fra K-styremøte 6.desember 2012: Undersøke nærmere årsakene til høy lærertetthet, herunder omfanget avspesialundervisning Lyngen kommune deltar også i et utviklingsprosjekt i regionen som heter: Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Vurdering Lærertettheten i Lyngen er fortsatt forholdsvis høy sammenlignet med nasjonalt nivå. I sammenligning med kostragruppe 5 kommer vi godt ut på barnetrinnet, mens vi har utfordringer på ungdomstrinnet. Lærertettheten i Lyngen har vært stigende de siste årene, selv om antall årsverk er gått ned. Dette skyldes nedgang i elevtallet som vi ikke fullt ut klarer å ta ut på små skoler. Læringsmiljø Trivsel med lærerne Lokale mål: Opprettholde den gode utviklingen på området. Vurdering: Godt resultat både på 7. og 10.trinn for Lyngen. Mobbing på skolen Lokale mål Fra Kommunestyret 6/12-12: Skåre bedre(lavere) enn nasjonalt nivå på faktoren mobbing Side 4 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

18 Vurdering: Skolene arbeider forebyggende med elevens skolemiljø kontinuerlig. På 10.trinn har vi nådd vårt lokale mål om å skåre lavere enn nasjonalt snitt på faktoren mobbing, mens vi fortsatt har utfordringer på 7.trinn. På 7.trinn skårer vi i 2012 på gjennomsnittet for Troms Fylke. Faglig veiledning Lokale mål: Grunnskolen skal i samarbeid med hjemmet gi elevene et best mulig faglig og sosialtgrunnlag til å begynne på og fullføre videregående opplæring Vurdering: Diagrammene viser stor fremgang på 7.trinn. På 10.trinn ser vi en nedgang. Dette er noe vi må undersøke bakgrunnen for i skolene. Prosjektet Vurdering for læring er implementert i skolene, og det antas å være en av grunnene til det gode resultatet på 7.trinn. Mestring Lokale mål: Grunnskolen skal i samarbeid med hjemmet gi elevene et best mulig faglig og sosialtgrunnlag til å begynne på og fullføre videregående opplæring Vurdering: Lyngen kommune viser gode resultat både på 7. og 10.trinn innenfor indikatoren mestring. Faglig utfordring Lokale mål Grunnskolen skal i samarbeid med hjemmet gi elevene et best mulig faglig og sosialt grunnlag for å begynne på og fullføre videregående skole Vurdering Faglig utfordring har vært et fokus område i Lyngenskolene det siste året. Vi ser av resultatet at elevene nå rapporterer om større faglige utfordringer. Her ligger vi godt an i forhold til fylket og nasjonalt. Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Lokale mål Fra K-styret 6/12-12: Få flere elever opp på et høyere mestringsnivå i nasjonale prøver i lesing, regning ogengelsk, med særlig fokus på å heve elever fra mestringsnivå 1 (laveste nivå) Vurdering Diagrammet viser en liten økning i elever som skårer på mestringsnivå 1. Skolene har etter resultatene fra NP hatt fokus på årsaker og satt inn tiltak. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Lokale mål Få flere elever opp på et høyere mestringsnivå i nasjonale prøver i lesing, regning ogengelsk, med særlig fokus på å heve elever fra mestringsnivå 1 (laveste nivå) Vurdering Diagrammet viser en liten økning i elever som skårer på mestringsnivå 1. Skolene har etter resultatene fra NP hatt fokus på årsaker og satt inn tiltak. Nasjonale prøver regning 5. trinn Lokale mål Side 5 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

19 Fra K-styret 6/12-12: Få flere elever opp på et høyere mestringsnivå i nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk, med særlig fokus på å heve elever fra mestringsnivå 1 (laveste nivå) Vurdering Diagrammet viser at Lyngen kommune har altfor mange elever som skårer på mestringsnivå 1 i regning. I etterkant har prøvene har resultatene vært analysert på skolene. Skolene har fokus på å sette inn tiltak for å bedre regneferdighetene til denne gruppen. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Lokale mål Fra K-styret 6/12-12: Få flere elever opp på et høyere mestringsnivå i nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk, med særlig fokus på å heve elever fra mestringsnivå 1 (laveste nivå) Vurdering Lyngen kommune hadde i 2012 ingen elever på mestringsnivå 1 i regning på ungdomstrinnet. Svært godt resultat Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Lokale mål Fra K-styret 6/12-12: Få flere elever opp på et høyere mestringsnivå i nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk, med særlig fokus på å heve elever fra mestringsnivå 1 (laveste nivå) Vurdering Diagrammet viser en noe negativ utvikling de siste to årene i engelsk for 8.trinn. Resultatene ligger dog på nasjonalt nivå. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Lokale mål Fra K-styret 6/12-12: Få flere elever opp på et høyere mestringsnivå i nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk, med særlig fokus på å heve elever fra mestringsnivå 1 (laveste nivå) Vurdering: Også her ser vi en noe negativ utvikling de to siste årene. Resulatene er også her på nasjonalt nivå. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Lokale mål Fra lokale mål. vedtatt i K-styret: Heve grunnskolepoengene opp mot nasjonalt nivå Vurdering Lyngen kommune ligger nært landsgjennomsnittet alt etter fag. Noe alarmerende resultat i norsk hovedmål i 2011, som en må undersøke bakgrunnen for. Gledelig resultat i matematikk. Grunnskolepoeng Lokale mål Fra lokale mål vedtatt i K-styret i Lyngen i 2012:Heve grunnskolepoengene opp mot nasjonalt nivå Vurdering: Lyngen kommune hadde i 2012 høyere grunnskolepoeng enn landsgjennomsnittet. Godt resultat. Gjennomføring Lokale mål Grunnskolen skal i samarbeid med hjemmet gi elevene et best mulig faglig og sosialtgrunnlag til å begynne på og fullføre videregående opplæring Side 6 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

20 Vurdering Lyngen kommune ligger fortsatt noe under landsgjennomsnittet på dette området. Forholdsvis mange av elevene som går ut av grunnskolen velger å ikke fortsette i videregående opplæring den kommende høsten. Dette kan ha mange forklaringer, blant annet: -Lang avstand til vidergående skole -Store kostnader ved å bo borte -Lav motivasjon Side 7 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

21 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Fra K-styrevedtak 6.desember 2012: Undersøke nærmere årsakene til høy lærertetthet, herunder omfanget av spesialundervisning. Side 8 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

22 Lyngen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar » Årsverk for undervisningspersonale 50,8 52,1 50,0 48,2 44,5 Lyngen kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Tallet på elever i Lyngen er foreløpig stabilt, med en nedgang på 2 elever. Antall årsverk i undervisningsstillinger er synkende. Dette skyldes først og fremst omstrukturering i grunnskolene. Det vises en markant nedgang i undervisningspersonale etter Skolene har også de seneste årene hatt fokus på organisering av spesialundervisninga. Et prosjekt som igangsettes høsten 2013 forventes å vri noe av speisalundervisninga over på tilpasset opplæring. Dette gir ikke nødvendigvis en økonomisk innsparing, men en bedre skole Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Fra K-styremøte 6.desember 2012: Undersøke nærmere årsakene til høy lærertetthet, herunder omfanget av spesialundervisning Lyngen kommune deltar også i et utviklingsprosjekt i regionen som heter: Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Side 9 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

23 Lyngen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Lyngen kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Side 10 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

24 Lærertettheten i Lyngen er fortsatt forholdsvis høy sammenlignet med nasjonalt nivå. I sammenligning med kostragruppe 5 kommer vi godt ut på barnetrinnet, mens vi har utfordringer på ungdomstrinnet. Lærertettheten i Lyngen har vært stigende de siste årene, selv om antall årsverk er gått ned. Dette skyldes nedgang i elevtallet som vi ikke fullt ut klarer å ta ut på små skoler Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Opprettholde den gode utviklingen på området. Side 11 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

25 Lyngen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Lyngen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Godt resultat både på 7. og 10.trinn for Lyngen. Side 12 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

26 Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Fra Kommunestyret 6/12-12: Skåre bedre(lavere) enn nasjonalt nivå på faktoren mobbing Lyngen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

27 Lyngen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Skolene arbeider forebyggende med elevens skolemiljø kontinuerlig. På 10.trinn har vi nådd vårt lokale mål om å skåre lavere enn nasjonalt snitt på faktoren mobbing, mens vi fortsatt har utfordringer på 7.trinn. På 7.trinn skårer vi i 2012 på gjennomsnittet for Troms Fylke Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Grunnskolen skal i samarbeid med hjemmet gi elevene et best mulig faglig og sosialt grunnlag til å begynne på og fullføre videregående opplæring Side 14 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

28 Lyngen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Lyngen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Side 15 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

29 Diagrammene viser stor fremgang på 7.trinn. På 10.trinn ser vi en nedgang. Dette er noe vi må undersøke bakgrunnen for i skolene. Prosjektet Vurdering for læring er implementert i skolene, og det antas å være en av grunnene til det gode resultatet på 7.trinn Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Grunnskolen skal i samarbeid med hjemmet gi elevene et best mulig faglig og sosialt grunnlag til å begynne på og fullføre videregående opplæring Lyngen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 16 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

30 Lyngen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Lyngen kommune viser gode resultat både på 7. og 10.trinn innenfor indikatoren mestring Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Grunnskolen skal i samarbeid med hjemmet gi elevene et best mulig faglig og sosialt grunnlag til å begynne på og fullføre videregående opplæring Side 17 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

31 Lyngen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Lyngen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Faglig utfordring har vært et fokus område i Lyngenskolene det siste året. Vi ser av resultatet at elevene nå rapporterer om større faglige utfordringer. Her ligger vi godt an i forhold til fylket og nasjonalt Resultater Om Resultater Side 18 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

32 Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Fra K-styret 6/12-12: Få flere elever opp på et høyere mestringsnivå i nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk, med særlig fokus på å heve elever fra mestringsnivå 1 (laveste nivå) Side 19 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

33 Lyngen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Diagrammet viser en liten økning i elever som skårer på mestringsnivå 1. Skolene har etter resultatene fra NP hatt fokus på årsaker og satt inn tiltak Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Få flere elever opp på et høyere mestringsnivå i nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk, med særlig fokus på å heve elever fra mestringsnivå 1 (laveste nivå) Side 20 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

34 Lyngen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Diagrammet viser en liten økning i elever som skårer på mestringsnivå 1. Skolene har etter resultatene fra NP hatt fokus på årsaker og satt inn tiltak Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Side 21 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

35 Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Fra K-styret 6/12-12: Få flere elever opp på et høyere mestringsnivå i nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk, med særlig fokus på å heve elever fra mestringsnivå 1 (laveste nivå) Lyngen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Diagrammet viser at Lyngen kommune har altfor mange elever som skårer på mestringsnivå 1 i regning. I etterkant har prøvene har resultatene vært analysert på skolene. Skolene har fokus på å sette inn tiltak for å bedre regneferdighetene til denne gruppen. Side 22 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

36 Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Fra K-styret 6/12-12: Få flere elever opp på et høyere mestringsnivå i nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk, med særlig fokus på å heve elever fra mestringsnivå 1 (laveste nivå) Side 23 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

37 Lyngen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Lyngen kommune hadde i 2012 ingen elever på mestringsnivå 1 i regning på ungdomstrinnet. Svært godt resultat Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 24 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

38 Lokale mål Fra K-styret 6/12-12: Få flere elever opp på et høyere mestringsnivå i nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk, med særlig fokus på å heve elever fra mestringsnivå 1 (laveste nivå) Lyngen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Diagrammet viser en noe negativ utvikling de siste to årene i engelsk for 8.trinn. Resultatene ligger dog på nasjonalt nivå Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid Side 25 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

39 forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Fra K-styret 6/12-12: Få flere elever opp på et høyere mestringsnivå i nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk, med særlig fokus på å heve elever fra mestringsnivå 1 (laveste nivå) Lyngen kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 26 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

40 Lyngen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Også her ser vi en noe negativ utvikling de to siste årene. Resulatene er også her på nasjonalt nivå Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Fra lokale mål. vedtatt i K-styret: Heve grunnskolepoengene opp mot nasjonalt nivå Side 27 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013

41 Lyngen kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Lyngen kommune ligger litt over og litt under landsgjennomsnittet alt etter fag. Noe alarmerende resultat i norsk hovedmål som en må undersøke bakgrunnen for. Gledelig resultat i matematikk Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Side 28 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Lyngen Kommune august 2013